Søk

2. Komiteens merknader

Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Jone Blikra, Kirsti Leirtrø og Nils Kristen Sandtrøen, fra Høyre, Liv Kari Eskeland, Trond Helleland og Erlend Larsen, fra Senterpartiet, Geir Adelsten Iversen, Geir Inge Lien og lederen Erling Sande, fra Fremskrittspartiet, Morten Stordalen og Frank Edvard Sve, fra Sosialistisk Venstreparti, Mona Fagerås, og fra Venstre, André N. Skjelstad, viser til Prop. 59 L (2022–2023) om endringer i vegtrafikkloven.

Komiteen merker seg at de foreslåtte endringene i vegtrafikkloven § 22 a og ny § 22 c skal være med på å utnytte Tolletatens operative tilstedeværelse for å styrke og effektivisere samfunnets innsats mot kjøring i ruspåvirket tilstand.

Komiteen er opptatt av at det gjennomføres tiltak som gir best mulig effekt for trafikksikkerheten. En tilrettelegging for at kontroll- og tilsynsressursene blir utnyttet mest mulig hensiktsmessig, vil bidra til dette. Her merker komiteen seg at det er gode erfaringer med lignende tiltak i Sverige og Finland gjennom at tiltaket blant annet styrker kontrollvolumet. En annen positiv erfaring er at den allmenne kjennskapen til at det er en reell mulighet for å bli kontrollert av Tolletaten, vil kunne ha en forebyggende effekt.

Komiteen anser forslaget om en mindre justering av vegtrafikkloven § 17 knyttet til hensetting av kjøretøy som en hensiktsmessig og nødvendig endring som er en konsekvens av endrede og forenklede regler for innlevering av kjennemerke.

Komiteen merker seg at med unntak av en anonym enkeltperson er det ingen høringsinstanser som stiller seg negative til forslagene.

Komiteen vil presisere, på lik linje med flere høringsinstanser, at Tolletatens myndighet til å gjennomføre rustesting avgrenses til tilfeller der motorvogn stanses for ordinær tollkontroll. Dette vil være tilfeller der Tolletaten i dag må tilkalle politiet for å gjennomføre rustesting. Det må unngås at Tolletatens nye myndighet får negative konsekvenser for etatens øvrige kontrollvirksomhet. Tolletaten skal derfor ikke gjennomføre egne kontroller kun rettet mot testing av ruspåvirket kjøring, dette er politiets oppgave. Tolletatens virksomhet skal her være et supplement til politiets kontrollvirksomhet.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Venstre, er opptatt av trafikksikkerhet og det viktige arbeidet med å redusere faren for å møte ruspåvirkede sjåfører på veiene.

Flertallet vil påpeke at forslaget om å etablere et hjemmelsgrunnlag for at Tolletaten ved tollkontroll kan foreta foreløpig test av om fører av motorvogn er ruspåvirket, har to åpenbare positive effekter. For det første vil kunnskapen om at en slik mulighet for kontroll foreligger, ha en forebyggende effekt når slik kontroll bli allment kjent. For det andre vil lovforslaget øke kontrollvolumet, noe som igjen kan redusere omfanget av ruspåvirket kjøring.

Flertallet merker seg det grundige utredningsarbeidet det vises til i proposisjonen, og registrerer at ingen høringsinstanser, ut over en anonym enkeltperson, har stilt seg negative til forslaget.

Flertallet vil understreke at forslaget til lovtekst gjør det enkelt å vite når Tolletaten kan teste om fører av motorvogn er ruspåvirket. Dette sikres ved at vilkåret for å kunne ta en foreløpig test er at motorvognen er stanset i kontroll etter vareførselsloven.

Flertallet viser til forslaget om endring i vegtrafikkloven knyttet til forbudet mot hensetting av avregistrert kjøretøy. Endringsforslaget ansees som en nødvendig og riktig justering for å få et oppdatert regelverk.