Innstilling fra utenriks- og forsvarskomiteen om representantforslag om å styrke Norges forsvarsevne

Dette dokument

Søk
Til Stortinget

Bakgrunn

I dokumentet fremmes følgende forslag:

  1. Stortinget ber regjeringen sikre at det i arbeidet med ny langtidsplan for Forsvaret (LTP) vurderes hvordan Forsvarets beredskap, operative evne, utholdenhet og volum kan økes gjennom økt bruk av reservister.

  2. Stortinget ber regjeringen sikre at det i arbeidet med ny langtidsplan for Forsvaret vurderes å fremskynde utvidelsen og oppgraderingen av eksisterende luftvernsystemer samt anskaffelse av langtrekkende luftvern i forhold til gjeldende anskaffelsesplan (FAF) 2022–2029.

  3. Stortinget ber regjeringen legge frem strakstiltak for å oppgradere Norges luftvern.

  4. Stortinget ber regjeringen sikre at det i arbeidet med ny langtidsplan for Forsvaret gjøres en helhetlig vurdering av hvordan forsvarsevnen i Norges kystdomene kan styrkes på tvers av forsvarsgrenene.

  5. Stortinget ber regjeringen fremme forslag om å reetablere Sjøheimevernet.

  6. Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med ytterligere tiltak for å bedre ståtiden til ansatte og rekruttering i Forsvaret.

  7. Stortinget ber regjeringen vurdere å reetablere ettårig befalsskole i forsvarsgrenene og å lokalisere noe av denne befalsutdanningen i Nord-Norge.

  8. Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med en samlet tiltaksplan mot mobbing og seksuell trakassering i Forsvaret.»

Det vises til dokumentet for nærmere redegjørelse for forslagene.

Komiteens merknader

Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Åsmund Aukrust, Nils-Ole Foshaug, Eva Kristin Hansen og Rigmor Aasrud, fra Høyre, Hårek Elvenes, Ingjerd Schou, Erna Solberg og lederen Ine Eriksen Søreide, fra Senterpartiet, Marit Arnstad og Bengt Fasteraune, fra Fremskrittspartiet, Sylvi Listhaug og Christian Tybring-Gjedde, fra Sosialistisk Venstreparti, Ingrid Fiskaa, fra Rødt, Bjørnar Moxnes, fra Venstre, Guri Melby, og fra Kristelig Folkeparti, Dag-Inge Ulstein, viser til representantforslaget fra stortingsrepresentantene Bjørnar Moxnes og Seher Aydar om å styrke Norges nasjonale forsvarsevne på land, til sjøs og i luften. Komiteen merker seg at representantforslaget omfatter totalt åtte ulike forslag.

Det foreslås at regjeringen i arbeidet med ny langtidsplan vurderer bruken av reservister; at regjeringen fremskynder utvidelsen og oppgraderingen av eksisterende luftvernsystemer, samt legger frem strakstiltak for oppgradering av Norges luftvern; at regjeringen vurderer hvordan forsvarsevnen i Norges kystdomene kan styrkes; at regjeringen vurderer å reetablere Sjøheimevernet; at regjeringen vurderer tiltak for å bedre ståtiden til ansatte i Forsvaret; at regjeringen vurderer befalsskoleordningen; og til sist at regjeringen legger frem en samlet tiltaksplan mot mobbing og seksuell trakassering i Forsvaret.

Komiteen registrerer at hensikten ifølge forslagsstillerne er å styrke Forsvarets operative evne, utholdenhet og volum. Komiteen merker seg at regjeringen etter krigsutbruddet i Ukraina har styrket Forsvaret med ekstraordinære bevilgninger ut over forutsetningene i gjeldende langtidsplan for forsvarssektoren, jf. Innst. 87 S (2020–2021) og Prop. 14 S (2020–2021). Komiteen merker seg at forsvarsministeren i brev til komiteen datert 19. april 2023 i hovedtrekk viser til innværende langtidsplan i sin overordnede vurdering av de ulike forslagene, samt vurderinger som gjøres i det pågående arbeidet med en ny helhetlig langtidsplan for Forsvarssektoren.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Sosialistisk Venstreparti og Rødt, understreker at det norske forsvarskonseptet både bygger på et sterkt nasjonalt forsvar, det kollektive forsvaret i NATO og tett samarbeid med allierte. Flertallet viser til forsvarsministerens svarbrev som understreker at alle disse dimensjonene er viktige for regjeringen, og at et prioritert område knyttet til styrking av forsvarsevnen også er å tilrettelegge for alliert mottak og forsterkning, samt alliert trening og øving i Norge.

Komiteen viser til det pågående arbeidet med en ny helhetlig langtidsplan for forsvarssektoren og merker seg at forsvarsministeren skriver at videre innretning i forsvarssektoren vil bli vurdert helhetlig.

Komiteens medlem fra Rødt mener det haster å ta grep for å styrke Norges nasjonale forsvarsevne på land, til sjøs og i luften på kort og lang sikt. Dette medlem viser til begrunnelsen for de åtte forslagene i representantforslagets bakgrunn, men vil spesielt trekke frem at Forsvaret i dag verken har tilfredsstillende operativ evne, utholdenhet eller volum som følge av nedbyggingen av invasjonsforsvaret etter den kalde krigen. Denne nedbyggingen innebar eksempelvis at Hæren redusert fra 13 brigader som kunne mobilisere 160 000 soldater, til rundt 12 000 soldater; at Heimevernet ble redusert fra 83 000 til under 40 000 soldater; at luftvern ble redusert fra 32 batterier til fire batterier, mens all dedikert luftvernbeskyttelse av sivilbefolkningen og alt langtrekkende luftvern ble nedlagt og at Sjøheimevernet og Kystartilleriet ble nedlagt uten at dette på langt nær ble kompensert med nye kapasiteter og kapabiliteter.

Dette medlem viser videre til forsvarskommisjonens anbefaling om å styrke Forsvarets egenevne og ytterligere anbefalinger av konkrete tiltak for å oppnå dette i forsvarskommisjonens utredning NOU 2023:14 Forsvarskommisjonen av 2021 Forsvar for fred og frihet, som er relevante for behandlingen av dette representantforslaget. I NOU 2023:14 fastslås det blant annet at

«[f]orsvarskommisjonen mener at økt bruk av reservister er nødvendig for å øke Forsvarets volum og utholdenhet, samt utnytte nødvendig kompetanse i samfunnet i forsvaret av Norge.»

I tillegg anbefales det at

«for å sikre optimal bruk av reservister i alle deler av Forsvaret, bør det fastsettes et overordnet fagansvar for alle reservistspørsmål.»

Dette medlem deler denne vurderinger og mener dette taler for å sikre at det i arbeidet med ny langtidsplan for Forsvaret (LTP) vurderes hvordan Forsvarets beredskap, operative evne, utholdenhet og volum kan økes gjennom økt bruk av reservister.

Dette medlem viser videre til forsvarskommisjonens anbefalinger om å styrke Norges luftvern på kort og lang sikt:

«Under kritiske tiltak bør en som et minimum fullfinansiere og fremskynde den planlagte oppgraderingen av den eksisterende NASAMS-luftvernkapasiteten.»

Videre anbefaler kommisjonen å anskaffe langtrekkende luftvern og fastslår i NOU 2023:14 at:

«En satsing på langtrekkende luftvern vil imøtekomme de alvorlige lufttruslene Norge står overfor, spesielt fra taktiske ballistiske missiler, og sikre nødvendig nasjonal handlefrihet.»

Dette medlem viser videre til skriftlig innspill til komiteen fra Luftmilitært Samfund som gir en god beskrivelse av nedbyggingen av Norges luftvern og de alvorlige svakhetene det har medført for Norges forsvarsevne. Luftmilitært Samfund fastslår at befolkningssentra, sentrale samfunnsfunksjoner, infrastruktur og områder for mottak av allierte forsterkninger ikke har noen dedikert luftverndekning og anbefaler at Stortinget må sikre

«at det tas grep nå for å sikre at beskyttelsestiltak som helt nødvendig anskaffelse av luftvern ikke lenger utsettes».

Dette medlem mener Luftmilitært Samfund og forsvarskommisjonens anbefalinger om luftvern taler for å sikre at det i arbeidet med ny langtidsplan for Forsvaret vurderes å fremskynde utvidelsen og oppgraderingen av eksisterende luftvernsystemer samt anskaffelse av langtrekkende luftvern i forhold til gjeldende anskaffelsesplan, Framtidige anskaffelser til forsvarssektoren (FAF) 2022–2029, og at det legges frem strakstiltak for å oppgradere Norges luftvern.

Dette medlem viser til forsvarskommisjonens vurderinger om å styrke forsvarsevnen i kystsonen:

«Store deler av våre verdier, interesser og sårbarheter ligger i kystsonen og i havet. Forsvaret bør derfor i enda større grad innrettes mot økt evne til fellesoperasjoner i det maritime og kystnære. Det er behov for en maritim satsing som omfatter relevante kapasiteter fra hele Forsvaret. Kommisjonen tar til orde for en fellesoperativ satsing, og ikke styrking av Sjøforsvaret alene.»

Dette medlem mener dette understreker behovet for at det i arbeidet med ny langtidsplan for Forsvaret gjøres en helhetlig vurdering av hvordan forsvarsevnen i Norges kystdomene kan styrkes på tvers av forsvarsgrenene og at det vurderes å reetablere Sjøheimevernet.

Dette medlem viser til at Norges offisers- og spesialistforbund (NOF) og Befalets Fellesorganisasjon har vært kritiske til utdanningsreformen i Forsvaret (URE) fra 2018, som begge mener har gått på bekostning av forsvarsgrenenes behov for personell med tilstrekkelig utdanning. Dette medlem mener hullene og manglene i Forsvarets utdanning vil stå i veien for nødvendig oppbemanning, om det ikke raskt tas grep for å styrke Forsvarets utdanning. Dette medlem viser videre til at forsvarskommisjonen i NOU 2023:14 påpeker at både URE og ordningen for militært tilsatte (OMT) fra 2020 har hatt uheldige effekter, og at forsvarskommisjonen

«anbefaler at man forserer en evaluering av OMT og URE».

Videre viser dette medlem til en tilsynsrapport fra Stortingets ombudsnemnd for Forsvaret der det ifølge omtale i Forsvarets Forum 6. februar 2022 advares om at utdanningsreformen, som innebar at utdanning skal skje mens eleven har en stilling i den operative strukturen, fører til såkalt funksjonelt fravær og at dette går ut over sikkerheten til personellet og at det sammen med andre faktorer kan føre til en dødsulykke.

Etter dette medlems mening finnes det allerede godt nok informasjonsgrunnlag til å be regjeringen vurdere å reetablere ettårig befalsutdanning i forsvarsgrenene, samtidig som det også er god grunn til å forsere en evaluering av URE og OMT, slik forsvarskommisjonen anbefaler.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Rødt fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen sikre at det i arbeidet med ny langtidsplan for Forsvaret (LTP) vurderes hvordan Forsvarets beredskap, operative evne, utholdenhet og volum kan økes gjennom økt bruk av reservister.»

«Stortinget ber regjeringen sikre at det i arbeidet med ny langtidsplan for Forsvaret vurderes å fremskynde utvidelsen og oppgraderingen av eksisterende luftvernsystemer samt anskaffelse av langtrekkende luftvern i forhold til gjeldende anskaffelsesplan (FAF) 2022–2029.»

«Stortinget ber regjeringen sikre at det i arbeidet med ny langtidsplan for Forsvaret gjøres en helhetlig vurdering av hvordan forsvarsevnen i Norges kystdomene kan styrkes på tvers av forsvarsgrenene.»

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med ytterligere tiltak for å bedre ståtiden til ansatte og rekruttering i Forsvaret.»

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med en samlet tiltaksplan mot mobbing og seksuell trakassering i Forsvaret.»

«Stortinget ber regjeringen forsere en evaluering av utdanningsreformen i Forsvaret og ordningen for militært tilsatte.»

Komiteens medlem fra Rødt fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen legge frem strakstiltak for å oppgradere Norges luftvern.»

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om å reetablere Sjøheimevernet.»

«Stortinget ber regjeringen vurdere å reetablere ettårig befalsskole i forsvarsgrenene og å lokalisere noe av denne befalsutdanningen i Nord-Norge.»

Forslag fra mindretall

Forslag fra Sosialistisk Venstreparti og Rødt:
Forslag 1

Stortinget ber regjeringen sikre at det i arbeidet med ny langtidsplan for Forsvaret (LTP) vurderes hvordan Forsvarets beredskap, operative evne, utholdenhet og volum kan økes gjennom økt bruk av reservister.

Forslag 2

Stortinget ber regjeringen sikre at det i arbeidet med ny langtidsplan for Forsvaret vurderes å fremskynde utvidelsen og oppgraderingen av eksisterende luftvernsystemer samt anskaffelse av langtrekkende luftvern i forhold til gjeldende anskaffelsesplan (FAF) 2022–2029.

Forslag 3

Stortinget ber regjeringen sikre at det i arbeidet med ny langtidsplan for Forsvaret gjøres en helhetlig vurdering av hvordan forsvarsevnen i Norges kystdomene kan styrkes på tvers av forsvarsgrenene.

Forslag 4

Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med ytterligere tiltak for å bedre ståtiden til ansatte og rekruttering i Forsvaret.

Forslag 5

Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med en samlet tiltaksplan mot mobbing og seksuell trakassering i Forsvaret.

Forslag 6

Stortinget ber regjeringen forsere en evaluering av utdanningsreformen i Forsvaret og ordningen for militært tilsatte.

Forslag fra Rødt:
Forslag 7

Stortinget ber regjeringen legge frem strakstiltak for å oppgradere Norges luftvern.

Forslag 8

Stortinget ber regjeringen fremme forslag om å reetablere Sjøheimevernet.

Forslag 9

Stortinget ber regjeringen vurdere å reetablere ettårig befalsskole i forsvarsgrenene og å lokalisere noe av denne befalsutdanningen i Nord-Norge.

Komiteens tilråding

Komiteens tilråding fremmes av medlemmene i komiteen fra Arbeiderpartiet, Høyre, Senterpartiet, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti.

Komiteen har for øvrig ingen merknader, viser til representantforslaget og rår Stortinget til å gjøre følgende

vedtak:

Dokument 8:207 S (2022–2023) – Representantforslag fra stortingsrepresentantene Bjørnar Moxnes og Seher Aydar om å styrke Norges forsvarsevne – vedtas ikke.

Vedlegg

Vedlegg finnes kun i PDF, se merknadsfelt.

Oslo, i utenriks- og forsvarskomiteen, den 23. mai 2023

Ine Eriksen Søreide

Bengt Fasteraune

leder

ordfører