Komiteen, medlemmene fra
Arbeiderpartiet, Åsmund Aukrust, Nils-Ole Foshaug, Eva Kristin Hansen
og Rigmor Aasrud, fra Høyre, Hårek Elvenes, Ingjerd Schou, Erna
Solberg og lederen Ine Eriksen Søreide, fra Senterpartiet, Marit
Arnstad og Bengt Fasteraune, fra Fremskrittspartiet, Sylvi Listhaug
og Christian Tybring-Gjedde, fra Sosialistisk Venstreparti, Ingrid
Fiskaa, fra Rødt, Bjørnar Moxnes, fra Venstre, Guri Melby, og fra
Kristelig Folkeparti, Dag-Inge Ulstein, viser til representantforslaget
fra stortingsrepresentantene Bjørnar Moxnes og Seher Aydar om å
styrke Norges nasjonale forsvarsevne på land, til sjøs og i luften. Komiteen merker seg at representantforslaget
omfatter totalt åtte ulike forslag.
Det foreslås at regjeringen i arbeidet med ny
langtidsplan vurderer bruken av reservister; at regjeringen fremskynder
utvidelsen og oppgraderingen av eksisterende luftvernsystemer, samt
legger frem strakstiltak for oppgradering av Norges luftvern; at
regjeringen vurderer hvordan forsvarsevnen i Norges kystdomene kan styrkes;
at regjeringen vurderer å reetablere Sjøheimevernet; at regjeringen
vurderer tiltak for å bedre ståtiden til ansatte i Forsvaret; at
regjeringen vurderer befalsskoleordningen; og til sist at regjeringen
legger frem en samlet tiltaksplan mot mobbing og seksuell trakassering
i Forsvaret.
Komiteen registrerer
at hensikten ifølge forslagsstillerne er å styrke Forsvarets operative
evne, utholdenhet og volum. Komiteen merker
seg at regjeringen etter krigsutbruddet i Ukraina har styrket Forsvaret
med ekstraordinære bevilgninger ut over forutsetningene i gjeldende
langtidsplan for forsvarssektoren, jf. Innst. 87 S (2020–2021)
og Prop. 14 S (2020–2021). Komiteen merker
seg at forsvarsministeren i brev til komiteen datert 19. april 2023
i hovedtrekk viser til innværende langtidsplan i sin overordnede
vurdering av de ulike forslagene, samt vurderinger som gjøres i
det pågående arbeidet med en ny helhetlig langtidsplan for Forsvarssektoren.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Sosialistisk Venstreparti og Rødt, understreker
at det norske forsvarskonseptet både bygger på et sterkt nasjonalt
forsvar, det kollektive forsvaret i NATO og tett samarbeid med allierte. Flertallet viser til forsvarsministerens
svarbrev som understreker at alle disse dimensjonene er viktige
for regjeringen, og at et prioritert område knyttet til styrking
av forsvarsevnen også er å tilrettelegge for alliert mottak og forsterkning,
samt alliert trening og øving i Norge.
Komiteen viser
til det pågående arbeidet med en ny helhetlig langtidsplan for forsvarssektoren
og merker seg at forsvarsministeren skriver at videre innretning
i forsvarssektoren vil bli vurdert helhetlig.
Komiteens medlem
fra Rødt mener det haster å ta grep for å styrke Norges nasjonale
forsvarsevne på land, til sjøs og i luften på kort og lang sikt. Dette medlem viser til begrunnelsen for
de åtte forslagene i representantforslagets bakgrunn, men vil spesielt
trekke frem at Forsvaret i dag verken har tilfredsstillende operativ
evne, utholdenhet eller volum som følge av nedbyggingen av invasjonsforsvaret
etter den kalde krigen. Denne nedbyggingen innebar eksempelvis at
Hæren redusert fra 13 brigader som kunne mobilisere 160 000 soldater,
til rundt 12 000 soldater; at Heimevernet ble redusert fra 83 000
til under 40 000 soldater; at luftvern ble redusert fra 32 batterier
til fire batterier, mens all dedikert luftvernbeskyttelse av sivilbefolkningen
og alt langtrekkende luftvern ble nedlagt og at Sjøheimevernet og
Kystartilleriet ble nedlagt uten at dette på langt nær ble kompensert
med nye kapasiteter og kapabiliteter.
Dette medlem viser
videre til forsvarskommisjonens anbefaling om å styrke Forsvarets
egenevne og ytterligere anbefalinger av konkrete tiltak for å oppnå dette
i forsvarskommisjonens utredning NOU 2023:14 Forsvarskommisjonen
av 2021 Forsvar for fred og frihet, som er relevante for behandlingen
av dette representantforslaget. I NOU 2023:14 fastslås det blant
annet at
«[f]orsvarskommisjonen mener at økt bruk
av reservister er nødvendig for å øke Forsvarets volum og utholdenhet,
samt utnytte nødvendig kompetanse i samfunnet i forsvaret av Norge.»
I tillegg anbefales det at
«for å sikre optimal bruk av reservister
i alle deler av Forsvaret, bør det fastsettes et overordnet fagansvar
for alle reservistspørsmål.»
Dette medlem deler
denne vurderinger og mener dette taler for å sikre at det i arbeidet
med ny langtidsplan for Forsvaret (LTP) vurderes hvordan Forsvarets beredskap,
operative evne, utholdenhet og volum kan økes gjennom økt bruk av
reservister.
Dette medlem viser
videre til forsvarskommisjonens anbefalinger om å styrke Norges
luftvern på kort og lang sikt:
«Under kritiske tiltak bør en som et
minimum fullfinansiere og fremskynde den planlagte oppgraderingen
av den eksisterende NASAMS-luftvernkapasiteten.»
Videre anbefaler kommisjonen å anskaffe langtrekkende
luftvern og fastslår i NOU 2023:14 at:
«En satsing på langtrekkende luftvern
vil imøtekomme de alvorlige lufttruslene Norge står overfor, spesielt
fra taktiske ballistiske missiler, og sikre nødvendig nasjonal handlefrihet.»
Dette medlem viser
videre til skriftlig innspill til komiteen fra Luftmilitært Samfund
som gir en god beskrivelse av nedbyggingen av Norges luftvern og
de alvorlige svakhetene det har medført for Norges forsvarsevne.
Luftmilitært Samfund fastslår at befolkningssentra, sentrale samfunnsfunksjoner,
infrastruktur og områder for mottak av allierte forsterkninger ikke
har noen dedikert luftverndekning og anbefaler at Stortinget må sikre
«at det tas grep nå for å sikre at beskyttelsestiltak som
helt nødvendig anskaffelse av luftvern ikke lenger utsettes».
Dette medlem mener
Luftmilitært Samfund og forsvarskommisjonens anbefalinger om luftvern
taler for å sikre at det i arbeidet med ny langtidsplan for Forsvaret
vurderes å fremskynde utvidelsen og oppgraderingen av eksisterende
luftvernsystemer samt anskaffelse av langtrekkende luftvern i forhold
til gjeldende anskaffelsesplan, Framtidige anskaffelser til forsvarssektoren
(FAF) 2022–2029, og at det legges frem strakstiltak for å oppgradere
Norges luftvern.
Dette medlem viser
til forsvarskommisjonens vurderinger om å styrke forsvarsevnen i
kystsonen:
«Store deler av våre verdier, interesser
og sårbarheter ligger i kystsonen og i havet. Forsvaret bør derfor
i enda større grad innrettes mot økt evne til fellesoperasjoner
i det maritime og kystnære. Det er behov for en maritim satsing
som omfatter relevante kapasiteter fra hele Forsvaret. Kommisjonen
tar til orde for en fellesoperativ satsing, og ikke styrking av
Sjøforsvaret alene.»
Dette medlem mener
dette understreker behovet for at det i arbeidet med ny langtidsplan
for Forsvaret gjøres en helhetlig vurdering av hvordan forsvarsevnen
i Norges kystdomene kan styrkes på tvers av forsvarsgrenene og at
det vurderes å reetablere Sjøheimevernet.
Dette medlem viser
til at Norges offisers- og spesialistforbund (NOF) og Befalets Fellesorganisasjon
har vært kritiske til utdanningsreformen i Forsvaret (URE) fra 2018,
som begge mener har gått på bekostning av forsvarsgrenenes behov
for personell med tilstrekkelig utdanning. Dette
medlem mener hullene og manglene i Forsvarets utdanning vil
stå i veien for nødvendig oppbemanning, om det ikke raskt tas grep
for å styrke Forsvarets utdanning. Dette medlem viser
videre til at forsvarskommisjonen i NOU 2023:14 påpeker at både
URE og ordningen for militært tilsatte (OMT) fra 2020 har hatt uheldige
effekter, og at forsvarskommisjonen
«anbefaler at man forserer en evaluering
av OMT og URE».
Videre viser dette medlem til en tilsynsrapport
fra Stortingets ombudsnemnd for Forsvaret der det ifølge omtale
i Forsvarets Forum 6. februar 2022 advares om at utdanningsreformen,
som innebar at utdanning skal skje mens eleven har en stilling i
den operative strukturen, fører til såkalt funksjonelt fravær og
at dette går ut over sikkerheten til personellet og at det sammen
med andre faktorer kan føre til en dødsulykke.
Etter dette medlems mening
finnes det allerede godt nok informasjonsgrunnlag til å be regjeringen
vurdere å reetablere ettårig befalsutdanning i forsvarsgrenene,
samtidig som det også er god grunn til å forsere en evaluering av
URE og OMT, slik forsvarskommisjonen anbefaler.
Komiteens medlemmer
fra Sosialistisk Venstreparti og Rødt fremmer følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen sikre
at det i arbeidet med ny langtidsplan for Forsvaret (LTP) vurderes
hvordan Forsvarets beredskap, operative evne, utholdenhet og volum
kan økes gjennom økt bruk av reservister.»
«Stortinget ber regjeringen sikre
at det i arbeidet med ny langtidsplan for Forsvaret vurderes å fremskynde
utvidelsen og oppgraderingen av eksisterende luftvernsystemer samt
anskaffelse av langtrekkende luftvern i forhold til gjeldende anskaffelsesplan
(FAF) 2022–2029.»
«Stortinget ber regjeringen sikre
at det i arbeidet med ny langtidsplan for Forsvaret gjøres en helhetlig vurdering
av hvordan forsvarsevnen i Norges kystdomene kan styrkes på tvers
av forsvarsgrenene.»
«Stortinget ber regjeringen komme
tilbake til Stortinget med ytterligere tiltak for å bedre ståtiden
til ansatte og rekruttering i Forsvaret.»
«Stortinget ber regjeringen komme
tilbake til Stortinget med en samlet tiltaksplan mot mobbing og
seksuell trakassering i Forsvaret.»
«Stortinget ber regjeringen forsere
en evaluering av utdanningsreformen i Forsvaret og ordningen for
militært tilsatte.»
Komiteens medlem
fra Rødt fremmer følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen legge
frem strakstiltak for å oppgradere Norges luftvern.»
«Stortinget ber regjeringen fremme
forslag om å reetablere Sjøheimevernet.»
«Stortinget ber regjeringen vurdere
å reetablere ettårig befalsskole i forsvarsgrenene og å lokalisere
noe av denne befalsutdanningen i Nord-Norge.»