Komiteen, medlemmene frå
Arbeidarpartiet, Jone Blikra, Kirsti Leirtrø og Nils Kristen Sandtrøen,
frå Høgre, Liv Kari Eskeland, Trond Helleland og Erlend Larsen,
frå Senterpartiet, Geir Adelsten Iversen, Geir Inge Lien og leiaren
Erling Sande, frå Framstegspartiet, Morten Stordalen og Frank Edvard
Sve, frå Sosialistisk Venstreparti, Mona Fagerås, og frå Venstre, André
N. Skjelstad, viser til Prop. 74 L (2022–2023) om endringar
i taubanelova og tivolilova (undersøking av ulykker og hendingar).
Komiteen viser til
at proposisjonen vil gi et lovgrunnlag for Statens havarikommisjon
til å undersøke hendelser og ulykker innenfor lovens virkeområde. Endringene
vil sørge for at undersøkelser av hendelser og ulykker på taubane-
og tivoliområdet forankres i lov tilsvarende som for transportgrenene
og Forsvaret.
Komiteen merker
seg at bakgrunnen for forslaget er et ønske fra tilsyns- og undersøkelsesmyndigheten om
å systematisere arbeidet med undersøkelser av hendelser og ulykker
på taubane- og tivoliområdet. Det er videre slik at flere andre
europeiske land har tilsvarende institusjoner som Statens havarikommisjon
som gransker ulykker på taubaner og kabelbaner.
Komiteen vil bemerke
at virksomhetene på området allerede har en varslings- og rapporteringsplikt
til politiet og Statens jernbanetilsyn for ulykker, samt plikt til
å etablere et sikkerhetssystem etter gjeldene bestemmelser. Dagens
regelverk har imidlertid ikke en egen bestemmelse om undersøkelser
av alvorlige hendelser og ulykker.
Komiteen viser til
at det i proposisjonen omtales at lovforslaget reiser få prinsipielle
spørsmål.
Komiteens flertall,
medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Senterpartiet, Sosialistisk
Venstreparti og Venstre, vil understreke at det er mange barn
og voksne som bruker de innretningene og tjenestene som er regulert
i taubaneloven og tivoliloven. Mye av bruken er sesongbetont og
intensiv, noe som kan øke risikoen for uønskede hendelser.
Flertallet er av
den oppfatning at det er uheldig at verken taubaneloven eller tivoliloven
inneholder bestemmelser om undersøkelse av ulykker og alvorlige hendelser.
Flertallet vil spesielt
fremheve styrkingen av det forebyggende elementet ved den foreslåtte
lovendringen. Undersøkelsesmyndigheten skal ha fokus på å finne
årsaker til ulykker og hendelser og gjennom det legge til rette
for å kunne rette opp og korrigere eventuelle feil, og ikke minst
gjennom det arbeidet øke bevisstheten om forebyggende sikkerhetsarbeid.
Flertallet er positive
til at det er Statens havarikommisjon som etter lovforslaget skal
være undersøkelsesmyndighet. Statens havarikommisjon har allerede
lang erfaring med å jobbe sammen med Statens jernbanetilsyn, politiet
og Arbeidstilsynet.
Komiteens medlemmer
fra Fremskrittspartiet viser til at virksomhetene som omfattes
av regelendringen, i høringen er kritiske til å endre et godt innarbeidet
system som fungerer. Det kan fremstå som en unødvendig belastning
å måtte forholde seg til enda en ny myndighet på området. Disse medlemmer har videre merket seg
synspunkter fra bedriftene som omfattes av endringene, vedrørende
ny undersøkelsesmyndighet og forholdet til tredjepartskontrollører
og bransjestandarder samt uklarhet om hva som skal være å regne
som en «alvorlig hendelse».
Disse medlemmer legger
til grunn at undersøkelsesmyndigheten skal finansieres innenfor
gjeldene budsjettrammer.
Disse medlemmer viser
til at det gjeldende kontrollregelverket er velfungerende og godt
innarbeidet. Disse medlemmer viser også
til at i høringsrunden er virksomhetene som rammes av lovendringene, kritiske
til endringer som savner en praktisk begrunnelse, mens forvaltningen
selv mener at undersøkelsesmyndigheten skal utvides. Disse medlemmer mener at proposisjonen
fremstår som en byråkratisering med uklare avgrensninger i regelverk
og med en manglende avklaring av forholdet til allerede etablert
praksis. Det er videre slik at Statens havarikommisjon uansett kobles
på større hendelser eller ulykker uavhengig av regelendringene som
nå er foreslått. Disse medlemmer mener
på denne bakgrunn at proposisjonen skal avvises.