1.1 Proposisjonens hovedinnhold

I proposisjonen fremmes forslag om å øke den øvre rammen for overtredelsesgebyr etter arbeidsmiljøloven.

Det foreslås å endre den øvre rammen for overtredelsesgebyr i arbeidsmiljøloven § 18-10 fra dagens 15 ganger grunnbeløpet i folketrygden (G) til 50 G eller inntil fire pst. av virksomhetens årlige omsetning. Det høyeste beløpet skal utgjøre den øvre rammen i det enkelte tilfellet.

Bakgrunnen for lovforslaget er at Stortinget i forbindelse med behandlingen av Representantforslag 278 S (2021–2022) fra stortingsrepresentantene Emma Watne, Marie Sneve Martinussen, Bjørnar Moxnes og Tobias Drevland Lund om å oppheve Arbeidstilsynets øvre gebyrgrense, jf. Innst. 51 S (2022–2023), vedtok følgende anmodningsvedtak 61 av 24. november 2022:

«Stortinget ber regjeringen betydelig heve den øvre grensen for ileggelse av overtredelsesgebyr samt sørge for at arbeidslivskriminalitet av grov karakter skal rutinemessig politianmeldes.»

Forslag til endringer i arbeidsmiljøloven § 18-10 ble 21. oktober 2023 sendt på høring, med frist 22. desember 2023.

Det vises til proposisjonens kapittel 3, der gjeldende rett er detaljert redegjort for, herunder om:

• Arbeidsmiljøloven § 18-10

• Forvaltningslovens regler om overtredelsesgebyr

• Arbeidstilsynets praksis

• Andre kontrolletaters rammer for overtredelsesgebyr.

I tillegg foreslås det oppdateringer av lovhenvisning i arbeidsmarkedsloven, jf. §25 andre ledd.

1.2 Forslag om å heve den øvre rammen for overtredelsesgebyr

1.2.1 Innledning

Det vises til proposisjonens kapittel 4, der høringsforslaget samt høringsinstansens syn er detaljert redegjort for, herunder:

• Særlig om forslaget for virksomheter som er del av et konsern.

1.3 Departementets vurderinger og forslag

Det er behov for å heve gebyrtaket i arbeidsmiljøloven § 18-10. Det er situasjoner hvor gevinsten ved brudd på arbeidsmiljøloven vil kunne overstige 1 779 300 kroner (15 G), og hvor det samtidig vil være hensiktsmessig å sanksjonere bruddet med bruk av overtredelsesgebyr fremfor å følge saken opp i det formelle straffesporet.

En høyere gebyrramme vil generelt styrke gebyrbestemmelsens avskrekkende effekt og gi Arbeidstilsynet et mer effektivt og fleksibelt verktøy i saker hvor det avdekkes grove eller gjentatte overtredelser.

Brudd på arbeidsmiljøregelverket kan medføre alvorlig fare for arbeidstakeres liv og helse og utgjøre grov arbeidslivskriminalitet. Arbeidslivskriminalitet har store negative konsekvenser, både for den som rammes, og for samfunnet, noe som tilsier at maksimumsgrensen bør settes høyt.

Arbeidsmiljølovens gebyrramme bør stå i et rimelig forhold til rammene i sammenlignbar lovgivning. De øvre rammene for overtredelsesgebyr i norske lover har gjennomgående økt de senere år.

Det er behov for å heve dagens beløpsbegrensning på 15 G, uten at den settes urealistisk høyt.

En øvre ramme på 50 G (5 931 000 kroner etter dagens sats) vil gi Arbeidstilsynet tilstrekkelig handlingsrom til å avpasse størrelsen på gebyret etter overtredelsens art og omfang i de sakene som følges opp i det administrative sporet.

Det foreslås derfor at 50 G bør være den alminnelige øvre rammen for overtredelsesgebyr etter arbeidsmiljøloven § 18-10. En slik ramme vil normalt være høy nok til å være tilstrekkelig avskrekkende, samtidig som den ikke er urealistisk høy.

Det er ikke hensiktsmessig å forskriftsfeste nærmere retningslinjer for gebyrutmålingen. De viktigste føringene for utmåling av overtredelsesgebyr følger allerede av de lovfastsatte momentene i § 18-10 andre ledd. Arbeidstilsynet har imidlertid utarbeidet interne retningslinjer for etatens bruk av overtredelsesgebyr.

Det vil være hensiktsmessig at Arbeidstilsynet gjennomgår og oppdaterer sine retningslinjer i lys av de foreslåtte lovendringene i arbeidsmiljøloven § 18-10.

Bestemmelsen om overtredelsesgebyr i arbeidsmiljøloven § 18-10 er gitt tilsvarende anvendelse for allmenngjøringsloven, utlendingsloven og anskaffelsesloven. Det følger av universitets- og høyskoleloven, folkehøyskoleloven og fagskoleloven at arbeidsmiljøloven kapittel 18 (herunder § 18-10) gjelder «så langt det passer». Det er ikke foreslått endringer i dette systemet, noe som innebærer at en heving av gebyrtaket også vil gjelde ved ileggelse av overtredelsesgebyr etter disse lovene.

Enkelte høringsinstanser har pekt på at bestemmelsen i arbeidsmiljøloven § 18-10 første ledd har et tilnærmet objektivt skyldansvar, som ikke nødvendigvis er i samsvar med nyere rettspraksis fra EMD og Høyesterett. Det vises her til at Arbeidstilsynet og Havindustritilsynet har fått uttrykkelig instruks om å anvende skyldkravet i tråd med den nye rettspraksisen. En bredere gjennomgang av Arbeidstilsynets virkemidler er igangsatt, og det vil i den forbindelse bli foretatt en vurdering av skyldkravet i § 18-10 første ledd.

1.4 Økonomiske og administrative konsekvenser

Forslaget gjelder kun øvre rammer for størrelsen på overtredelsesgebyr, og det har derfor i seg selv ikke administrative eller økonomiske konsekvenser. Det forventes imidlertid at en økning av rammene i praksis også vil føre til et noe høyere gebyrnivå generelt, særlig for omfattende og grove overtredelser. En økning i størrelsen på ilagte overtredelsesgebyr vil ha økonomiske konsekvenser for de virksomhetene som ilegges overtredelsesgebyrene, og en motsvarende inntektsside for staten.

Høyere øvre rammer for overtredelsesgebyr vil kunne bidra til en mer effektiv håndheving av arbeidsmiljøregelverket. Dette vil kunne være med på å redusere de uheldige konsekvensene av brudd på arbeidsmiljøregelverket, både for arbeidstakere som rammes, og for virksomheter som utsettes for skjev konkurranse fordi andre virksomheter driver ulovlig.

I den utstrekning forslaget fører til en strengere praksis fra Arbeidstilsynets side, vil det kunne medføre noe mer administrativt arbeid for Arbeidstilsynet ved at det ikke kan utelukkes at høyere overtredelsesgebyrer vil kunne føre til flere klagesaker og eventuelt hyppigere domstolsprøving av vedtakene. For domstolene kan det dermed komme noen flere saker, men neppe i et slikt omfang at det påvirker deres ressurssituasjon vesentlig.