Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Tone E. Berge Hansen, Tom Einar Karlsen og Marte Mjøs Persen, fra Høyre, Liv Kari Eskeland, Trond Helleland og Erlend Larsen, fra Senterpartiet, lederen Sigbjørn Gjelsvik, Geir Adelsten Iversen og Geir Inge Lien, fra Fremskrittspartiet, Morten Stordalen og Frank Edvard Sve, fra Sosialistisk Venstreparti, Mona Fagerås, og fra Venstre, André N. Skjelstad, viser til Representantforslag 8:93 S (2023–2024) fra stortingsrepresentantene Abid Raja, Ane Breivik, Guri Melby, André N. Skjelstad og Alfred Jens Bjørlo om en langtidsplan for Norges digitale infrastruktur. Videre viser komiteen til statsråden sitt svarbrev, datert 18. mars 2024. Brevet følger som vedlegg til denne innstillingen.

Komiteen merker seg at det er kommet inn åtte høringsinnspill. Samtlige høringsinnspill er fra markedsaktører innen digitale bransjer eller interesseorganisasjoner for disse. Innspillene er faglig relevante og peker på en rekke interessante problemstillinger, muligheter, synergier og sammenhenger mellom digital infrastruktur og øvrig samfunnsutvikling på bred front.

Komiteen viser til statsrådens brev av 18. mars og merker seg at det synes å være bred enighet om den digitale infrastrukturens avgjørende betydning for flere politikkområder.

Videre synes både forslagsstillerne, statsråden og flere av høringspartene å være enige både om virkelighetsbeskrivelse, hovedlinjene for IT- og ekompolitikken og at sektoren skal utvikles videre med en markedsbasert og teknologinøytral tilnærming.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre og Senterpartiet, er i likhet med forslagsstillerne av den oppfatning at den digitale infrastrukturen er samfunnskritisk infrastruktur som må utvikles i et tempo og omfang som møter samfunnets behov, samt at det må tas nødvendig hensyn til sikkerhet og beredskap både for den enkelte bruker og for samfunnet som helhet.

Flertallet viser til statsrådens beskrivelser og vurderinger av tidligere forsøk på å tallfeste behov og hastighetsmål for bredbånd i et lengre tidsperspektiv, og hvordan den faktiske utviklingen senere har løpt fra målene.

Videre vises til at det allerede i løpet av de nærmeste årene ligger an til at man når målbildet i en av rapportene som forslaget bygger på.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet merker seg at regjeringen har startet arbeidet med en ny nasjonal digitaliseringsstrategi, samt at det er fremmet et omfattende lovforslag i Prop. 93 LS (2023–2024) som er tenkt å erstatte gjeldende lov om elektronisk kommunikasjon.

Disse medlemmer mener at det vil være mer naturlig å komme tilbake til spørsmålet om en eventuell langtidsplan for digital infrastruktur etter at regjeringen har behandlet ny nasjonal digitaliseringsstrategi, og etter at Stortinget har behandlet forslag til ny ekomlov.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet støtter forslagsstillernes intensjon om å sikre hele befolkningen tilgang til høyhastighetsbredbånd. Det offentliges rolle er imidlertid langt mer beskjeden for digital infrastruktur enn i forsvars- og veisektoren. Utbygging gjøres i første rekke av privat sektor på kommersielt grunnlag. Det offentliges rolle er i større grad å sørge for infrastruktur der det ikke er kommersielt grunnlag for utbygging. Disse medlemmer mener at en slik langtidsplan kan virke byråkratiserende i en sektor som skal baseres på markedsbasert utbygging og konkurranse.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Venstre fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen snarest starte arbeidet med en langtidsplan for den digitale infrastrukturen, etter modell fra tilsvarende planer fra f.eks. samferdsel, forsvar eller forskning. Planen bør inneholde langsiktige mål for utbygging og utvikling av den digitale infrastrukturen, tydelige politiske prioriteringer og målrettede offentlige virkemidler for å sikre at langsiktige mål og delmål/milepæler nås.»

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti støtter Venstres forslag om en langtidsplan for digital infrastruktur. Dette medlem mener en slik plan kan være et godt verktøy for å legge rammer for det digitale markedet, som ikke kun bør utvikle seg på markedets premisser. Til tross for at feltet er i konstant utvikling, er klare rammer viktige.

Dette medlem mener Venstres forslag i hovedsak tar for seg telekommunikasjon, radionett og kabler, og ikke digital infrastruktur som helhet. En plan for å nå tidligere satte mål for telekommunikasjon kan være hensiktsmessig. Men dette medlem mener en langtidsplan må ta for seg alle deler av den digitale infrastrukturen, også programvarer (innhenting av data) og datalagring (datasentre, skyer osv.). En plan som tar for seg utviklingen av den digitale infrastrukturen i sin helhet, må først definere klare mål som skal ligge til grunn i alle digitaliseringsprosesser.

Dette medlem mener viktige mål i digitaliseringspolitikken er å sikre Norges digitale selvstendighet, bidra til å skape kontroll og regulering i landets digitale marked, og å opprettholde våre demokratiske verdier og befolkningsrettigheter. Dette bør være grunnlaget for en slik langtidsplan.

Komiteens medlem fra Venstre viser til argumentasjon for og forslag om å starte arbeidet med en langtidsplan for den digitale infrastrukturen slik det framgår i Representantforslag 93 S (2023–2024) fra representanter fra Venstre.

Dette medlem viser til at Norge har en digital grunnmur av høy kvalitet, og at politikken basert på en markedsmessig utbygging, med en begrenset offentlig støtte, så langt har fungert godt. Det bør imidlertid ikke være en sovepute for at en slik politikk uten videre er riktig for framtiden. Politikken bør fortsatt være basert på en markedsmessig utbygging, men det er behov for at det offentliges rolle tydeliggjøres og at Stortinget legger overordnede målsettinger og planer for den videre utbygging og drift av vår felles digitale infrastruktur. Dette gjelder ikke minst knyttet til telesikkerhet og beredskap, som etter dette medlems syn ikke er et markedsmessig forhold, men et politisk ansvar.

Dette medlem vil understreke at behovet for offentlige midler for å sikre at landets digitale grunnmur er god og framtidsrettet, ikke er en konstant størrelse. Det er ingen målstrek for infrastrukturinvesteringer i ekom-nett. Bevilgningen til telesikkerhet og beredskap er f.eks. på samme nivå i 2023 som den var i 2018, på tross av både økte politiske ambisjoner og mål og et langt større risikobilde både som følge av den geopolitiske situasjonen og klimaendringer.

Slik blant annet Fiberforeningen påpeker i sitt høringssvar, må den geopolitiske situasjonen, samt vedvarende, ekspanderende og uforutsigbar trusseldynamikk i cyberspace, ses opp mot den gjennomgripende digitaliseringen samfunnet gjennomgår, og de tallrike avhengighetene og sårbarhetene dette skaper. I tillegg kommer nye utfordringer som følge av klimaendringer og mer ekstremvær. Dette alene understreker behovet for en overordnet og strategisk plan.

Dette medlem vil peke på at behovet for en langtidsplan for den digitale infrastrukturen ikke handler om «mer marked» eller «mer statlig styring» i ekom-politikken. Formålet med en langtidsplan er heller ikke å endre på grunnprinsippene og hovedlinjene i norsk ekom-politikk, som ulike regjeringskonstellasjoner og stortingsflertall har stilt seg bak siden liberaliseringen av telemarkedet på slutten av 1990-tallet, og som har bidratt til at Norge i dag har en digital grunnmur i verdensklasse. Det handler om at det i årene fremover blir nødvendig med tydeligere politiske prioriteringer og en mer forutsigbar og koordinert offentlig virkemiddelbruk for å sikre at den digitale grunnmuren i Norge videreutvikles og forsterkes på en måte som reflekterer denne infrastrukturens samfunnskritiske rolle og betydning i et helhetlig og langsiktig perspektiv.

Dette medlem viser videre til at det i det siste året også er publisert to viktige og faglig sterke rapporter som sterkt anbefaler at det utarbeides en slik langtidsplan som forslagsstillerne tar til orde for: Nasjonal sikkerhetsmyndighet (NSM) sin rappport Sikkerhetsfaglig råd – Et motstandsdyktig Norge, som ble lagt fram i mai 2023, anbefaler at det etableres en langtidsplan for digital infrastruktur. Totalberedskapskommisjonens rapport, NOU 2023:17 Nå er det alvor – Rustet for en usikker fremtid, som ble lagt fram i juni 2023, anbefaler at det «utarbeides en langtidsplan for nasjonale digitale infrastrukturer med et 10–20 års perspektiv».

Dette medlem finner det påfallende at regjeringen i bl.a. Meld. St. 11 (2023–2024) Strategi for auka sjølvforsyning så sterkt legger Totalberedskapskommisjonens anbefalinger til grunn for sine forslag og politikk, mens dette åpenbart ikke vektlegges noen betydning når det gjelder den digitale infrastrukturen.

Dette medlem er enig med statsråden i at politikken knyttet til digital infrastruktur bør være fleksibel og holdes på et overordnet nivå. Dette er imidlertid ikke i strid med å starte arbeidet med en langtidsplan for den digitale infrastrukturen som inneholder noen overordnede målsettinger, og en plan for å nå disse målene, i tillegg til å avklare rollefordelingen mellom det offentlige og private utbyggere og tilbydere.

Dette medlem viser i den sammenheng til at det nettopp er de private tilbyderne og utbyggerne av digital infrastruktur som støtter opp om en slik plan, jf. den skriftlige høringen som er gjennomført i forbindelse med komiteens behandling.

Dette medlem mener at det er utmerket at regjeringen arbeider med en digitaliseringsstrategi, men at det på ingen måte kan sidestilles med eller dekke behovet for en langtidsplan. For det første er en strategi ikke et dokument som behandles eller forankres i Stortinget, det er regjeringens interne arbeidsdokument. For det andre er en strategi lite forpliktende når det gjelder politiske og økonomiske prioriteringer.