Hallgeir H. Langeland (SV): Eg vil gjerne stilla følgjande
spørsmål til nærings- og handelsministeren:
«Norsk Hydro ASA blir igjen kritisert
for sitt prosjekt i delstaten Orissa i India. Nå vil Amnesty
International etterforske selskapet og delstatsmyndighetenes behandling
av kritikere av prosjektet, ifølge Dagens Næringsliv 9.
februar 1999. Blant annet beskyldes politiet for å ha tvunget
flere til å selge jorda si så prosjektet kunne
komme i gang.
Hva vil statsråden som representant
for Norsk Hydro ASAs majoritetseier gjøre med disse alvorlige
anklagene?»
Statsråd Lars Sponheim: Jeg har tidligere gitt uttrykk for Regjeringens
syn på Hydros prosjekt i Orissa gjennom svar i spørretimen,
i St.meld. nr. 18 – Bedrifter hvor staten v/ Nærings-
og handelsdepartementet har eierinteresser- og gjennom
skriftlig redegjørelse direkte til representanten Langeland.
Norsk Hydros prosjekt i Orissa er kontroversielt,
og fra Regjeringens side har vi uttrykt uro over flere sider ved
prosjektet. Disse bekymringene har representanter for Regjeringen
gitt uttrykk for i møter med Hydros ledelse. Norsk Hydro
mener på sin side at man har analysert miljøkonsekvensene
og gjort mye for å komme lokalbefolkningen i møte.
Prosjektet er også godkjent av sentrale og lokale politiske
myndigheter i India.
Representanten Langeland hevder i sitt spørsmål
at Amnesty International nå vil etterforske Norsk Hydros behandling
av kritikere av prosjektet. Jeg vil i den sammenhengen tillate meg å påpeke
at Amnesty i sin henvendelse til delstatsmyndighetene i Orissa understreker at
de ikke ønsker å ta
stilling til aktuelle industriprosjekter i området. Amnestys
anliggende synes med andre ord ikke å være Hydros
prosjekt, slik representanten antyder, men derimot indiske myndigheters
tiltak mot frivillige organisasjoner i området. Amnesty
oppfordrer i denne sammenheng delstatsmyndighetene til å vise
respekt for organisasjons- og ytringsfriheten. Norsk Hydro har uttalt at
de slutter seg til disse synspunktene, og at de har forfektet de
samme synspunkter i kontakt med lokale myndigheter.
I forvaltningen av statens eierinteresser legger
Regjeringen vekt på å følge aksjelovens
krav om forholdet og kompetansedelingen mellom aksjonærene,
dvs. generalforsamlingen, styret og bedriftsforsamlingen. Dette
innebærer at beslutninger vedrørende Norsk Hydros
engasjement i det prosjekt representanten refererer til i delstaten Orissa
i India, ikke er en sak for generalforsamlingen, men for Hydros
styre og eventuelt bedriftsforsamling. Norsk Hydro har opplyst at
en investeringsbeslutning i det aktuelle prosjektet fortsatt ligger
noe fram i tid.
Regjeringen legger til grunn at Norsk Hydro
veier alle de etiske aspektene rundt sitt bauxittprosjekt i India,
og at selskapet legger de samme etiske standarder til grunn i India
som hjemme. Regjeringen vil fortsatt følge utviklingen
i Utkal-prosjektet, og vi vil som før holde kontakt med
Norsk Hydro om prosjektet.
Hallgeir H. Langeland (SV): Eg takkar statsråden for svaret. Som
han heilt riktig peikar på, er dette ei sak som eg har
tatt opp før.
Det er urovekkande når halvstatlege
selskap opererer i utlandet på ein måte som eg
synest er lite tilfredsstillande, og som ein kan stilla spørsmål
ved. Eg hadde forventa at den norske regjeringa ville ha ei meir
aktiv haldning enn berre å høyra på korleis
styret i Hydro vurderer situasjonen, og at den faktisk sjølv
ville gjera vurderingar, eventuelt ha ei gransking i forhold til
den aktuelle situasjonen.
Eg vil rett og slett spørja statsråden:
Er det aktuelt for Regjeringa sjølv å gå inn
i materien i form av å senda representantar ned eller gjera
ei vurdering, utan at Hydro er engasjert i saka?
Statsråd Lars Sponheim: Jeg vil understreke det som jeg sa i mitt svar,
at innenfor de styringssystemer vi har for et børsnotert
aksjeselskap, har Regjeringen en aktiv holdning. Vi er opptatt av
dette. Vi ser alle de problemstillinger som reises, og vi utøver
en aktiv holdning overfor Hydro på den måten det
er naturlig å gjøre det, ikke gjennom å bruke
eiermakt i en generalforsamling – dette er ikke en sak
hvor det er mulig å gjøre det – men gjennom
de møter og den løpende dialog som en så stor eier
som staten er, har med Hydros ledelse.
Jeg vil understreke at Regjeringen har sitt
apparat som følger med på hva som foregår,
gjennom vår ordinære utenrikstjeneste. Den sørger
selvsagt for at Regjeringen hele tiden er oppdatert om forhold rundt
dette prosjektet som rundt all annen aktivitet, ikke minst kontroversiell aktivitet,
som norske personer eller selskaper er involvert i i utlandet.
Jeg vil få understreke, som jeg også sa
i mitt svar, at Norsk Hydro ennå ikke har tatt en beslutning
om de faktisk skal gjennomføre dette prosjektet.