Torstein Rudihagen (A): Eg vil stille finansministeren følgjande
spørsmål:
«Regelverket for bustadregistrering
av pendlarar fører i mange høve til at einslege
og sambuande pendlarar blir bustadregistrerte og skattepliktige
i arbeidsstadkommunen sjølv om dei har bustad i heimkommunen
sin og pendlar dit i helgene. I svar til underteikna 24. september 1998
skriv finansministeren at han vil ta initiativ til ei utgreiing
av ulike justeringar av regelverket.
Kva er statusen for dette arbeidet, og når
vil Stortinget bli meddelt resultatet?»
Statsråd Gudmund Restad: Spørsmålet har sitt utgangspunkt
i mitt brev av 24. september 1998 til representanten Torstein Rudihagen.
I brevet gikk jeg gjennom reglene om bostedsregistrering
av enslige pendlere, både i forhold til folkeregistrering
og i forhold til skattlegging. Denne gjennomgangen viste bl.a. at
enslige over 22 år som pendler fra en bolig til en annen
bolig på arbeidsstedet, kan miste pendlerfradraget fordi
vanlig matlaging er mulig på egen plass i arbeidsboligen
hans. Dette gjelder den som ikke pendler fra et hjem han har felles
med ektefelle eller egne barn.
I denne sammenhengen uttalte jeg at det ikke
alltid er rimelig at en enslig pendler mister pendlerfradraget fordi vanlig
matlaging er mulig på egen plass i arbeidsboligen hans.
På denne bakgrunn uttalte jeg at jeg
ser grunn til å få en utredning om mulige justeringer
i begrepet «selvstendig bolig» på dette
regelområdet. Jeg nevnte at mulige endringer må utredes
i nær kontakt med Skattedirektoratet, uten at jeg kunne
si noe om utfallet av utredningen. Jeg uttalte at jeg ville ta initiativ
til en slik utredning av ulike justeringer i regelverket, og meddele
Stortinget resultatet.
Utredningen av de nevnte spørsmålene
er under arbeid i Finansdepartementet. For helhetens skyld blir
disse sett i sammenheng med problemstillinger knyttet til arbeidsgivers
dekning av slike utgifter for arbeidstakere. En slik felles behandling
sikrer sammenhengen i reglene. Saken er såpass omfattende
at den bør ut på høring. Jeg tar sikte
på å gi Stortinget en orientering om saken i statsbudsjettet
til høsten.
Torstein Rudihagen (A): Eg takkar finansministeren for svaret. Eg
er òg glad for at utgreiinga og arbeidet rundt desse spørsmåla
nå er sett i gang, og at ein vil kome attende til det i
statsbudsjettet.
Nå vil eg vel likevel seie at det
tek noko lang tid. Svaret som finansministeren refererte frå,
var frå 24. september i 1998. Det finst mange eksempel
nå på at einslege pendlarar strir nettopp med
dette regelverket. På mange måtar vil dei få ei
form for «tvangsflytting» frå heimkommunen
sin til arbeidskommunen.
Eg trur finansministeren var innom det som
er kjernen i dette, nemleg definisjonen på ein sjølvstendig
bustad. Slik samfunnet har utvikla seg, må ein på ein
måte etter kvart tåle at ein pendlar får
lov til å ha det litt meir komfortabelt på arbeidsplassen
sin enn å bu i ei stussleg anleggsbrakke, utan moglegheit
til å kunne ha såpass som ei kokeplate. Det er
på ein måte det som er problemet nå, at
dersom ein har litt betre standard, så blir det definert som
sjølvstendig bustad, og det er der ein er flest døgn. Så dette
må finansministeren prøve så fort som
råd er å gripe fatt i, og gjere ei endring.
Statsråd Gudmund Restad: Jeg tror ikke det er noen uenighet mellom
representanten Rudihagen og meg om at det regelverket vi har i dag,
kan virke urimelig i mange tilfeller, derfor foretas det en seriøs
vurdering med sikte på å få endret regelverket.
Men når man begynner en slik utredning og vurdering, oppdager
man nok ganske fort at det ikke er så enkelt som man gjerne
skulle ønske, å få til en endring som
er tilfredsstillende. Man må ikke risikere å gå nær
sagt fra den ene grøfta og over i den andre, og det kan
man nok risikere hvis man er for romslig i å akseptere
at en bolig i hjemkommunen, uansett standard også der,
skal bli ansett som ens egentlige bolig. Men dette er nå under
vurdering, og jeg håper vi vil komme fram til en grensedragning
som kan oppfattes som rimelig. Jeg legger som sagt opp til at saken
skal presenteres for Stortinget til høsten. At det har
tatt tid, må jeg innrømme, men det skyldes altså at
dette er mer komplisert enn man skulle ønske seg.
Torstein Rudihagen (A): Eg takkar for svaret. Eg òg ser at
det er komplisert. Ein må ikkje kome fram til eit regelverk
her som gir rom for misbruk, slik at ein som eigentleg ikkje skal
ha pendlarfrådrag, får det. Eg ser godt at den
moglegheita fort kan ligge der.
Problemet nå er at ein del likningskontor
rundt omkring praktiserer dette ulikt. Det er der ein kanskje må gjere
noko på stutt sikt og kanskje opne for ei litt meir einsarta
fortolking av regelverket rundt om i kommunane, og i alle fall slik
at dei pendlarane som nå tilfeldigvis er i ein kommune
som har ei veldig streng fortolking av dette, ikkje blir straffa
meir enn andre. I påvente av ei endeleg opprydding i regelverket
om dette kunne eg godt tenkt meg at Finansdepartementet såg
litt på korleis dette nå blir praktisert rundt
om i landet, og la nokre føringar for det.
Statsråd Gudmund Restad: Som jeg sa i den forrige spørsmålsrunden
i et svar til representanten Hedstrøm, så er mitt
utgangspunkt at det bør være likhet for loven,
og at det bør være en lik praktisering, og det
gjelder i like stor grad her. Jeg ser det problemet som ligger i
at man har et regelverk som ikke er presist nok, og at det da gir rom
for forskjellig skjønn og forskjellig tolkning ved de forskjellige
ligningskontor.
Vi får håpe at det jeg regner
med å få presentert for Stortinget, blir såpass
mye mer presist at det problemet i hvert fall blir redusert. At
det forsvinner, tror jeg kanskje ikke, for det er ofte slik at ligningsmyndigheter
også på mange andre områder har litt
forskjellig tolkning og dermed forskjellig praksis, men det bør
bli minst mulig forskjell, det bør være vårt
utgangspunkt. Så håper jeg som sagt at det som
nå fremlegges til høstsen, kan bli så tilfredsstillende
at både Rudihagen og ikke minst de pendlere som utsettes
for dette regelverket, kan si seg fornøyd.