Gunnar Gundersen (H) [12:21:21]: Jeg tillater meg å stille følgende spørsmål til kunnskapsministeren:

«Legeforeningen har igjen understreket betydningen av fysisk aktivitet i skolen for å motvirke fedme og andre helseproblemer som følge av inaktivitet. Prosjektet Fysisk aktivitet og måltider i skolen fra 2004 har tilrettelagt for mer daglig fysisk aktivitet i skolen, og Kunnskapsløftet åpner for mer bevisst satsing på fysisk aktivitet også utenom kroppsøvingsfaget.

Hva vil statsråden gjøre for å sikre at dette viktige arbeidet følges opp ved den enkelte skole?»

Statsråd Øystein Djupedal [12:21:54]: Fysisk aktivitet er en forutsetning for god læring og velvære, og motvirker også fedme og andre helseproblemer, som representanten Gundersen sier.

Forskning viser at økt fokusering på fysisk aktivitet i skoletiden sannsynligvis også fører til mer fysisk aktivitet i fritiden. Denne effekten ser ut til å være størst for elever fra lavere sosiale lag. Fysisk aktivitet i skolen kan dermed også ha en sosialt utjevnende effekt. I forskningsrapporten fra NOVA av Mjaavatn og Skisland i 2004 sies det også at elevens psykiske helse muligens kan forbedres ved hjelp av mer fysisk aktivitet.

I Kunnskapsløftet, som innføres fra høsten, er kroppsøving et prioritert fag. Det er kun norsk og matematikk som har flere timer i fag- og timefordelingen. Kunnskapsløftets nye læreplaner i kroppsøving, med klare kompetansemål, stiller tydelige krav til skolen om elevens utbytte av opplæringen. Læreplanene vil dermed sørge for at fysisk aktivitet styrkes ved den enkelte skole, og det vil øke kvaliteten innenfor kroppsøvingsfaget.

I departementets strategi «Kompetanse for utvikling – Strategi for kompetanseutvikling i grunnopplæringen 2005–2008» brukes det 375 mill. kr i 2006 til kompetanseutvikling på prioriterte områder. Fysisk aktivitet er ett av satsingsområdene innenfor strategien. Utdanningsdirektoratet har etablert et nettverk for kompetanseutvikling i fysisk aktivitet som koordineres av Høgskolen i Telemark og Norges Idrettshøgskole. De har fått i oppdrag å utvikle et tilbud om kompetanseheving på dette området. Tilbudet skal utvikles i samarbeid med praksisfeltet og gjøres tilgjengelig over hele landet fra høsten 2006. Nettverket skal også samarbeide med nettverk for andre fag, med fokusering på hvordan opplæring i enkelte fag kan kombineres med fysisk aktivitet, f.eks. i naturfag og i matematikk. Det er viktig her å understreke at fysisk aktivitet i skolen er mer enn timene som er satt til faget kroppsøving.

Prosjektet «Fysisk aktivitet og måltider i skolen» er igangsatt av Kunnskapsdepartementet og Helse- og omsorgsdepartementet. Begge har bevilget 3 mill. kr hver i tre år, til sammen 18 mill. kr i perioden 2004–2006. For perioden 2004–2005 deltok 200 grunnskoler i alle fylker. I 2005–2006 deltar ca. 300 grunnskoler og 18 videregående skoler. Målsettingen med prosjektet er å stimulere så mange skoler som mulig til å legge til rette for økt fysisk aktivitet og måltider i skolen etter lokale behov, og å komme fram til enkelte prosjekter som har vist gode resultater, og spre informasjon om disse.

For skoleåret 2006–2007 vil det bli satset mer på de skolene som utmerker seg som modellskoler, samt på spredning av de gode modellene til inspirasjon og etterfølgelse for alle skoler.

Videre har Utdanningsdirektoratet utarbeidet en strategi for læringsmiljøet i grunnopplæringen for 2005–2008. Strategien skal bidra til en helhetlig tilnærming som sikrer alle sider ved elevenes læringsmiljø. Ett tiltaksområde omfatter bl.a. fysisk aktivitet. Det skal utarbeides årlige tiltaksoversikter på de enkelte tiltaksområdene.

Fysisk aktivitet er en forutsetning for utvikling av motoriske ferdigheter og skal være tilpasset alle elever i skolen alle dager i uka. I Soria Moria-erklæringen legger Regjeringen opp til en ytterligere økning av timetallet i grunnskolen hvor styrking av norsk, matematikk og engelsk, leksehjelp og fysisk aktivitet hver dag er en hovedprioritet. Dette vil da være en ytterligere styrking av fysisk aktivitet på barnetrinnet i tillegg til de tiltakene som allerede er satt i gang.

Gunnar Gundersen (H) [12:25:27]: Jeg takker for svaret, og jeg skjønner at man har fokusert på området.

Jeg spør om dette fordi det kommer til å bli et område som det er uhyre viktig å holde i fokus, og det er kanskje et spørsmål som burde rettes til flere ministere. Barn og ungdom leker seg ikke lenger til den fysiske formen som man var vant til at man hadde. Jeg har litt erfaring fra både trenervirksomhet og ledervirksomhet i idretten, og det er uhyre stor spredning på barn og unge i dag i forhold til tidligere. Risikoen er stor for at man mister den gruppen som allerede nå defineres som inaktiv, nemlig opptil 15–20 pst. av ungdommene. Faktisk er det så mange, så det er dramatisk. Dette går på de allmenne folkesykdommene, som dårlig psykisk helse, hjerte- og karsykdommer, diabetes og hele spekteret. Det viktigste når en forebygger, er kanskje å innøve gode fysiske aktiviteter i skolen og lære folk til å bli glad i aktivitet.

Jeg vil spørre kunnskapsministeren om han har tanker rundt nye, alternative modeller, f.eks. samarbeid med frivillig sektor. Her tror jeg man trenger ganske mye nytenkning for å nå fram med budskapet.

Statsråd Øystein Djupedal [12:26:42]: Jeg er enig i den tilnærming som representanten Gundersen har, og som mitt omfattende svar viste, er det mange ulike prosjekter i gang i skolen.

Jeg er positiv til at skoler lokalt – f.eks. sammen med lokale lag og foreninger – finner måter å aktivisere seg mer på i skoletiden. Det er ingenting til hinder for det, hvis en skole ønsker det. Men det viktigste er kanskje at man passer på at man har mange anledninger i ulike fag også til fysisk aktivitet. Jeg har her spesielt nevnt matematikk og naturfag, men det kan også være andre fag som ligger til rette for at man ikke er i klasserommet, men er ute og har en praktisk tilnærming til faget. Dette vil også gjøre fagene mer spennende og motivere til mer læring. Så det er litt opp til den lokale kreativitet i skolen, i klasserommet og hos skoleledelsen å legge til rette for dette.

Men, som jeg også sa i mitt hovedsvar, er det mange ulike prosjekter initiert av staten ved ulike aktører som også legger til rette for dette. Mer fysisk aktivitet i skolen er positivt.

Gunnar Gundersen (H) [12:27:41]: Jeg registrerte i det første svaret at det var mange prosjekter i gang ved de lokale skolene, og det er veldig bra at man bruker kreativiteten ute.

Jeg kunne tenke meg at kunnskapsministeren på et eller annet tidspunkt finner det riktig å komme tilbake og vise oss en oversikt over hva kreativiteten har brakt fram av mulige ideer, og også hvordan responsen er ute blant elevene. Som jeg sa i min første replikk, tror jeg det blir en uhyre viktig oppgave framover å lære en del mennesker til å ha glede av fysisk aktivitet og til å holde et visst aktivitetsnivå oppe. Og det er ikke bare skolens oppgave. Det er faktisk en oppgave å finne riktige samspillsformer, slik at man fremmer det på en best mulig måte.

Statsråd Øystein Djupedal [12:28:34]: Jeg vil enda en gang si at jeg selvfølgelig er fullt ut enig med representanten Gundersen. Det at barn er i aktivitet, er viktig, både for læring, for å unngå fedme og for at man selv skal kjenne større velvære. Det er selvfølgelig familiens oppgave i tillegg til skolens, men skolen skal legge til rette for at dette også skjer i skolens timer.

Det prosjektet som jeg refererte til, som vi har i samarbeid med Helse- og omsorgsdepartementet, og som har en ramme på 18 mill. kr fram til 2006, har bare for 2005–2006 aktivisert hele 300 grunnskoler og 18 videregående skoler. En del av poenget er jo fysisk aktivitet i skolen og å legge til rette for det. Det betyr at også vi har vært i kontakt med Legeforeningen og andre gode krefter som er opptatt av dette. Også vi er opptatt av å styrke dette. Soria Moria-erklæringen er veldig tydelig på at fysisk aktivitet skal være en del av utvidelsen av skoledagen.