Stortinget - Møte tirsdag den 18. januar 2022

Dato: 18.01.2022
President: Masud Gharahkhani
Dokumenter: (Innst. 92 S (2021–2022), jf. Dokument 8:17 S (2021–2022))

Søk

Innhold

Sak nr. 3 [12:23:02]

Innstilling fra helse- og omsorgskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Kristoffer Robin Haug og Irene Ojala om å sikre et godt sykehustilbud til pasienter innen psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling (Innst. 92 S (2021–2022), jf. Dokument 8:17 S (2021–2022))

Talere

Presidenten: Etter ønske fra helse- og omsorgskomiteen vil presidenten ordne debatten slik: 3 minutter til hver partigruppe og 3 minutter til medlemmer av regjeringen.

Videre vil det – innenfor den fordelte taletid – bli gitt anledning til inntil seks replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen, og de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får også en taletid på inntil 3 minutter.

Lisa Marie Ness Klungland (Sp) [] (ordførar for saka): Fyrst av alt vil eg takke forslagsstillarane for å fokusere på ei viktig sak og takke komiteen for eit godt arbeid i samband med representantforslaget.

Saka handlar om å sikre eit godt sjukehustilbod til pasientar innan psykisk helsevern og tverrfagleg spesialisert rusbehandling. I dette forslaget har ein spesielt fokusert på lokalisering av spesialsjukehus for psykiatrisk behandling og samlokalisering med somatiske sjukehus.

Gjennom fleire tiår har det vore ei gradvis omstrukturering av psykiske helsetenester. Opptrappingsplanen for psykisk helse 1998–2008 gav ei auka kraft til denne utviklinga. Nedbygging av store døgninstitusjonar er ein konsekvens av denne omstruktureringa til eit meir ambulant, desentralisert og lokalt/kommunalt tenestetilbod.

Eit endra samfunnssyn på kva psykiske lidingar er, fører til endra behandlingsmetodar. Komiteen deler engasjementet til representantane for gode behandlingstilbod innan psykisk helsevern og at oppdatert kunnskap og gode planar gjev god kvalitet og ein kapasitet som samsvarar med behova.

Komiteen meiner at psykisk helse er like viktig som fysisk helse, og at for menneske med psykiske helseplager er det heilt avgjerande å få hjelp der dei er. Synet til dei ulike partia vil kome til kjenne i løpet av debatten.

Komiteen har gjennomført skriftleg høyring og motteke fleire innspel, frå Sykepleierforbundet, Psykologforeningen, Actis, Pårørendesenteret, Legeforeningen ved OUS, Redd Rikshospitalet, Rikshospitalets Venner, Uavhengig gruppe sykehusaksjonister i Oslo og Folket for Ahus.

Statsråden har uttalt seg på vegner av Senterpartiet og Arbeidarpartiet om forslaga i brev til komiteen av 23. november 2021. Statsråden poengterer at tiltak i Hurdalsplattforma vil fange opp intensjonen i representantforslaget. Vidare poengterer statsråden at mange med behov for tenester innan psykisk helsevern òg vil ha behov for tenester innan somatisk helse. For å kunne gje eit heilskapleg tilbod vil det vere viktig å ha gode rutinar for samhandling mellom somatiske avdelingar, psykisk helsevern og TSB. Vidare påpeiker statsråden at Stortinget vil få moglegheit til å drøfte ein overordna plan for dei psykiske helsetenestene når regjeringa legg fram den varsla opptrappingsplanen.

Hurdalsplattforma slår fast at regjeringa vil sørgje for ei finansiering som legg til rette for samanhengande pasientforløp og auka pasientsamarbeid mellom kommunehelsetenesta og spesialisthelsetenesta, gje meir midlar til sjukehusa gjennom auka grunnfinansiering og greie ut endringar i styringa av sjukehusa og helseføretaksmodellen. Meir midlar er allereie gjevne, og delar av arbeidet er sett i gang. Regjeringa vil kome tilbake til Stortinget på eigna måte med omsyn til oppfølging av nemnde tiltak. Me ser fram til ein god debatt i stortingssalen når det kjem.

Cecilie Myrseth (A) []: Satsing på psykisk helse er en prioritet for denne regjeringen. Det å sørge for at man har bygg som både er helsefremmende og kan gi god kvalitet til pasientene, er utrolig viktig.

Denne regjeringen er tydelig på at vi skal ha et tilbud innen psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling som er preget av både økt kapasitet og styrket kvalitet. Riksrevisjonen har påpekt at det er store mangler innenfor begge disse områdene, både i spesialisthelsetjenesten og i kommunene. Det er noe vi tar på aller største alvor.

Døgntilbudene skal være tilstrekkelige sammenlignet med behovet. Det er for noen pasienter livsnødvendig, men det er det også for samfunnet. Men det gjelder å finne den riktige balansen. Det er også slik at for noen kan for lange sykehusopphold være feil medisin i lengden. Pasienter er forskjellige og skal få tilbud og behandling deretter.

Vi må ha med oss at mer poliklinisk aktivitet også har vært en ønsket utvikling, og det henger sammen med flere faktorer som også har vært utviklingen i andre land vi kan sammenligne oss med. En åpen og brukervennlig tjeneste er positivt, sammen med en økt satsing på kommunale tiltak, utadretting og tettere samarbeid med andre samfunnsområder. Der har denne regjeringen allerede vist evne til å satse.

Ting skal fungere i et godt samspill, og vi har et veldig viktig arbeid framfor oss for å sørge for at tjenestene for våre aller mest sårbare pasienter blir bedre. Vi vet at det er mange pasienter innenfor psykisk helsevern og rus som også har store somatiske helseproblemer og en forventet kortere levealder. Da er det positivt å tenke på mer samlokalisering hvor man får integrerte tjenester. Det er noe man har mulighet til å ta mer hensyn til når man tenker å planlegge nybygg.

I Hurdalsplattformen er vi tydelige på at vi skal lage en opptrappingsplan for psykisk helse, med øremerkede midler. Det arbeidet er allerede i gang. Vi må trappe opp kapasiteten, og vi må sørge for at sykehusene og foretakene i hele landet er i stand til å gi de tjenestene som pasientene har behov for. Det har vi allerede vist evne til å satse på, og det kommer mer. Jeg ser fram til det videre samarbeidet i denne komiteen når vi skal få på plass en opptrappingsplan for psykisk helse.

Tone Wilhelmsen Trøen (H) [] (komiteens leder): Gode tjenester for psykisk syke og for dem som er rusavhengige, er viktig. Det er det viktig å kjempe for, det er det viktig å jobbe for, og det tror jeg går helt tverrpolitisk gjennom denne komiteen.

Det har over lengre tid vært en omlegging fra døgnplasser til mer utadrettede, åpne og brukervennlige tjenester i helsetjenesten, og det er i takt med at vi har fått ny kunnskap, mer kunnskap om hva psykiske lidelser er, og hvordan de bør behandles. I perioder er døgnopphold riktig og viktig, men vi vet også at det etter lange sykehusopphold er vanskeligere å komme tilbake til en normal hverdag.

Når gamle psykiatribygg byttes ut med nye lokaler med både somatiske tjenester og psykisk helsevern i sykehusene, blir det enklere å gi pasientene helhetlige tjenester. I tillegg vil det for mange være mindre stigma knyttet til å være innlagt på et sykehus enn på en psykiatrisk institusjon. Spesielt innenfor psykiatri er det mange gamle og lite hensiktsmessige bygg, og en samlokalisering i nye, moderne bygg vil være bedre for både pasienter og ansatte. Dagens Medisin hadde en artikkel om dette 10. januar, at vi har mange gamle, utdaterte bygg innenfor psykisk helsevern. Jeg er veldig glad for at det ved mitt eget sykehus, Akershus universitetssykehus, nå endelig skal bygges et psykiatribygg for å samle det fra mange lokasjoner.

Omleggelsen fra døgnplasser til flere ambulerende, åpne tilbud har vært viktig for pasientene, med tanke på både rus og psykiske lidelser. Det handler om at vi vet mer om måten vi behandler psykiske lidelser på. Høyre mener at vi fortsatt trenger døgnplasser fordi det vil være en viktig og riktig del av behandlingen for noen pasienter i perioder – selv om det har vært tverrpolitisk enighet om et skifte bort fra at døgnplasser skal være hovedregelen. Framskrivinger i psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling viser at vi i det store og hele har nok døgnplasser i dag, men at det er forskjeller mellom regionene, og de må selvfølgelig rettes opp. Det kan også være at det er ulikheter innenfor tilbudene i hver region, og det må også rettes opp.

Så er det for Høyre viktig å jobbe for gode tjenester for pasienter som trenger psykisk helsehjelp eller tverrfaglig spesialisert rusbehandling. Gode tjenester innebærer også at pasienter må ha reell medbestemmelse og valgfrihet. Derfor er vi svært skuffet over at denne regjeringen har varslet at de vil skrote reformen fritt behandlingsvalg, som faktisk gir mange av disse pasientene reell valgfrihet til å velge hvor de vil ha sin behandling. Det gir ofte gode resultater.

Bård Hoksrud (FrP) []: For Fremskrittspartiet har satsing på god psykisk helse og god og sterk rusomsorg stått høyt på prioriteringslisten i mange år. Bare i fjor fikk vi økt satsingen med flere hundre millioner kroner gjennom forhandlinger med den avgåtte regjeringen. Det skal derfor ikke herske noen tvil om at Fremskrittspartiet mener at nordmenns psykiske helse skal prioriteres, og at vi er nødt til å få på plass nok midler.

Selv om Fremskrittspartiet har vært med og styrket satsingen på psykisk helse, er vi fremdeles langt fra å være i mål. Institusjonstilbudet til psykisk syke har blitt bygget kraftig ned de siste 20 årene. Dette er det de aller sykeste som betaler prisen for. De får verken den hjelpen eller den tryggheten de fortjener, og de ender opp som svingdørspasienter uten å få behandling som gjør dem friske. Vi har derfor satt av store midler til flere døgnplasser i offentlig og privat helsevesen i vårt alternative statsbudsjett, 900 mill. kr, og at det kommer på plass en egen tilskuddsordning for å motvirke langtidseffekten av pandemi for helse, psykisk helse og rus. Dette er viktig.

Fritt behandlingsvalg, som regjeringen og statsråden nå har vært ute og sagt at man ønsker å skrote, betyr altså at folk har mulighet til å være med og påvirke hvilket tilbud de skal få, og være sikker på at man får det beste tilbudet, som nettopp hjelper folk tilbake, enten ut av rusen eller til at man skal få en bedre hverdag. Det er det det handler om.

Fremskrittspartiet mener også at intensjonen i forslaget er veldig bra, for det er viktig å sikre at pasientene får et skikkelig behandlingstilbud. Men vi bør ikke nødvendigvis prøve ut noe nytt før vi har fått på plass et tilstrekkelig tilbud av det vi vet faktisk virker, nemlig flere døgnplasser. Kapasiteten må bygges opp før man prøver seg på nye løsninger. Det ville være en katastrofe om man fortsetter å legge ned sårt tiltrengte plasser i psykiatrien uten at man vet om man får et bedre alternativ gjennom samlokalisering.

Det er der vi er veldig enig i mye av det som forslagsstillerne kommer med, og vi mener at man må se på den bygningsmassen som er der. Men vi er litt bekymret hvis man nå stopper opp på en del områder hvor det er bestemt at det skal bygges ut nytt, og hvor en del av finansieringen ligger gjennom bygninger som er der allerede i dag. Det er derfor vi er litt kritisk til bare å hoppe på alt som ligger her. Men vi ser definitivt at man må ha en ordentlig gjennomgang, og vi forutsetter at det gjør man også, for å sikre at man ikke avhender bygningsmasse som man egentlig burde bruke.

Så vil jeg vise til at Fremskrittspartiet har fremmet et eget forslag, Representantforslag 19 S for 2021–2022, om bedre ivaretagelse av samfunnets behov for vern mot og behandling av alvorlig syke pasienter, som vi kommer til å komme tilbake til, hvor vi også vil ha med flere av de viktige tingene som gjelder dette området.

Presidenten: Representanten vil kanskje også ta opp forslag i denne saken?

Bård Hoksrud (FrP) []: Veldig gjerne.

Presidenten: Fint! Da har representanten Bård Hoksrud tatt opp de forslagene Fremskrittspartiet er med på.

Marian Hussein (SV) []: To nøkkeltall i denne debatten er at i 1990 var antallet døgnplasser for voksne i psykisk helsevern 7 745 plasser, og 20 år senere er antallet mer enn halvert, til 3 200 plasser. Det har vært en del av en villet og ønsket utvikling: normalisering av psykiske lidelser, nedbygging av store døgninstitusjoner, samlokalisering og integrering med somatikken, og – det aller, aller viktigste – satsing på førstelinja, på poliklinisk behandling, på DPS-er, på ambulante team og tilbud i kommunene. Det heier vi i SV veldig sterkt på. Men retningen har også vært mangelfull, for det er viktig å stille de grunnleggende spørsmålene: Har det gått for langt? Har vi vært mye flinkere til å bygge ned enn til å bygge opp? Er de desentraliserte og lokale tilbudene i nærheten av å dekke behovene?

Vi har hatt opptrappingsplaner for psykisk helse, og det gjøres et formidabelt arbeid av dyktige fagfolk. Men psykiatriens førstelinje er opplagt for svakt dimensjonert og ressursene utilstrekkelige. Et annet tall som kan illustrere dette, er at 32 000 barn og unge voksne som i 2020 ble henvist til behandling for psykiske problemer, ble avvist av spesialisthelsetjenesten – altså 25 pst. av henvisningene. Det er sterkt hjelpetrengende som ber om kvalifisert hjelp, men som får nei fra storsamfunnet. Det gir mange lidelser for de direkte berørte og deres familier. Men det kan også starte som lette lidelser og utvikle seg til mer alvorlige lidelser – et av resultatene av økt press på døgnplasser. Utilstrekkelig dimensjonering av hjelpetilbud og utilstrekkelig bemanning og kompetanse kompenseres med mer tvang i institusjonene og mer politi. De siste fire årene har Oslo-politiet hatt 18 000 oppdrag som omhandler psykisk helse. Den siste tiden har vi hatt mye fokus på psykisk helse. La oss følge det opp ved ikke å bygge ned psykisk helse.

For SV er ikke tillitsreform et hult begrep som vi kun kan bruke i festtaler. Vi viser tillit til fagfolk, tillitsvalgte og pårørende ved å lytte til deres advarsler. Derfor kommer vi til å kjempe for å styrke psykisk helsevern, ikke bygge ned og selge.

Med det tar jeg opp vårt forslag i denne saken.

Presidenten: Da har representanten Marian Hussein tatt opp det forslaget hun refererte til.

Seher Aydar (R) []: Folk venter for lenge, for mange blir avvist, tjenestetilbudet har store regionale og kommunale variasjoner, og der regjeringer har bedt om vekst, har de fått det motsatte. Det er tilstanden i helsetjenestene innen psykisk helse.

I fjor fikk helseforetakene sterk kritikk i den knusende rapporten fra Riksrevisjonen for manglende prioritering av psykisk helsevern. Helseforetakene evner ikke å prioritere psykisk helse. De jobber etter bedriftsøkonomiske modeller og har mer å tjene på å hente DRG-poeng i somatikken enn å bygge ut tjenester innen psykisk helse.

Tomtene institusjonene innen psykisk helse har sittet på, ser helseforetakene derimot store inntjeningsmuligheter i. Rødt er bekymret for at helseforetakenes iver etter nedbygging av senger i psykisk helse og samlokalisering med somatikk og psykisk helsevern ikke er drevet fram av faglige vurderinger og hensynet til pasientene, men bl.a. av økonomiske hensyn.

Helhetlige tjenester er vi alle for. Men som fagmiljøene påpeker, er ikke samlokalisering en nødvendighet for å få til faglig samhandling. Innen psykisk helse er miljøterapi ofte en stor del av behandlingen. Det fordrer rekreasjonsarealer og andre typer lokaler enn det vi ser i de store sykehusbyggene som nå blir bygd. Det må utredes ordentlig før ytterligere samlokalisering gjennomføres. Å selge ut disse tomtene er ikke reversibelt. Det må ligge gode faglige vurderinger til grunn for disse beslutningene. Dette er fellesskapets verdier. Befolkningen skal kunne føle seg trygg på at verdifulle og uerstattelige tomter ikke selges ut for kortsiktig økonomisk vinning.

Riksrevisjonens dystre rapport forteller oss at de psykiske helsetjenestene våre er preget av at økonomi og innsparing har trumfet faglige hensyn og pasientrettigheter over lang tid. Det må stoppe nå. Vi trenger en stans i salg av sykehuseiendommer, vi må ha utredning av behovet for langtidsplasser innen psykisk helse, og vi må ha en ordentlig utredning av fordeler og ulemper ved samlokalisering.

I denne saken er det egentlig ganske enkelt: Det bes om mer kunnskapsgrunnlag før man gjør noe som det er vanskelig å reversere.

Rauand Ismail (MDG) []: Vi kan ikke forandre, samlokalisere og bygge ned et så viktig helsetilbud for pasienter i psykiatri og rus uten en stortingsmelding, uten en faglig utredning for hvordan dette vil gå ut over tilbudet til alle pasientene innen psykisk helsevern og rus, og uten å vite konsekvensene av det. Det er derfor Miljøpartiet De Grønne sammen med Pasientfokus i dag foreslår fire ting.

For det første foreslår vi at vi umiddelbart stanser salget av sykehuseiendommer som i dag benyttes til psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling. For det andre foreslår vi å sette ned et offentlig utvalg for å utrede om samlokaliseringen som har satt oss i denne situasjonen, med salg av sykehuseiendommer og nedleggelse av plasser, er den beste løsningen for det psykiske helsevernet og for ruspasienter. For det tredje foreslår vi å utrede behovet for langtidsplasser innen psykisk helsevern, og til slutt foreslår vi å evaluere finansieringsmodellen for disse sykehustilbudene og sykehuseiendommene, en modell som gjør det attraktivt for foretakene å selge tomtene som i dag benyttes i psykisk helsevern, for å finansiere nye sykehusbygg.

Målet vårt er gode nok og mange nok plasser i det psykiske helsevernet og i den tverrfaglige, spesialiserte rusbehandlingen og et godt sykehustilbud for dem som trenger dette tilbudet. Hvis samlokaliseringen ikke tar oss dit, ja, da må vi finne en bedre løsning. Derfor trenger vi mer kunnskap, og det er det Miljøpartiet De Grønne foreslår i dag.

Olaug Vervik Bollestad (KrF) []: God psykisk helse sitter ikke i bygg, men moderne bygg kan gi god psykisk helse. God kunnskap, god kapasitet og god og rett kompetanse kan hjelpe folk.

Å anerkjenne at psykisk helse er på lik linje med somatisk helse er som å sammenligne at tennene henger sammen med kroppen. Den psykiske helsen henger sammen med den somatiske helsen. Men det er dessverre ikke alltid slik at de som har en psykisk utfordring, opplever å bli anerkjent på samme måte som dem med somatiske lidelser. Blålysmedisinen har ofte fått forrang, og psykisk helse har ofte blitt prioritert lengst ned.

Mímir Kristjánsson fortalte om sin mor som mistet tennene etter strålebehandling. Min mor var psykisk syk. Hennes alternativ var et gammelt sykehus langt fra allfarvei. Det var stigma, og folk lagde sanger om hull i gjerdet på den institusjonen. Det var ikke verdig, verken for min mor eller for oss som familie, og det ble ikke et alternativ for henne å være der. Hun fikk ikke ta imot den hjelpen hun trengte.

Kristelig Folkeparti er opptatt av psykisk helse. Vi er opptatt av kapasitet, vi er opptatt av tjenlige bygg, og vi er opptatt av en anerkjennelse av psykisk helse på lik linje med fysisk helse. Noen ganger henger dette også sammen, og derfor er jeg opptatt av ikke bare å beholde de gamle byggene for de gamle byggenes del. Det mener jeg er feil prioritering. Jeg mener vi hele veien må lete etter både å løfte psykisk helse som en del av kroppen, anerkjenne behovet for moderne tjenester og ha nok kapasitet. Det fortjener denne pasientgruppen, som dessverre fortsatt er stigmatisert i vårt samfunn.

Så er jeg opptatt av mange av de forslagene som ligger her, men jeg er også opptatt av at dette må komme i en helhet. Derfor er jeg opptatt av at vi ikke tar det stykkevis og delt og holder på noe, men at vi løfter psykisk helse som sådan bredt innen dette fagfeltet.

Irene Ojala (PF) []: Vi i Pasientfokus har snakket med pasientene og deres familie, og det er det viktigste. Samlokaliserte sykehus med somatisk syke pasienter og pasienter med rus- eller psykisk helseproblemer fører ofte til utrygghet for noen pasienter og deres familier. Det er viktig å ha i bakhodet.

Helsepersonell ved psykiatriske sykehus har taushetsplikt, men ved samlokaliserte sykehus kan de psykisk syke eller rusavhengige dele rom og korridor med kroppslig syke Ola eller Kari Nordmann, og det er viktig å huske på at Kari og Ola Nordmann ikke har taushetsplikt.

I vårt representantforslag ber vi om at Stortinget skal være med på å sikre et godt sykehustilbud til pasienter innen psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling. Til det trengs en utredning. I det flerkulturelle nord trenger vi også en utredning om hvordan vi ivaretar samiskspråklige og kvenske pasienters behov.

Helseministeren sier i en kommentar til vårt forslag at for mange vil det være vesentlig mindre stigma knyttet til det å bli innlagt på et alminnelig sykehus framfor et psykiatrisk sykehus eller en rusinstitusjon. Til det er å si: Er det ikke bedre at vi bygger ned stigmaet, slik at det å være psykisk syk eller innlagt på en institusjon grunnet rusavhengighet er like naturlig som at kroppslig syke er innlagt på somatiske sykehus? Hvilket stigma blir det hvis naboen forteller bygdefolket at han Sverre er ruspasient eller psykiatrisk pasient – og han vet det fordi de var innlagt på samme sted?

Jeg tillater meg å spørre: Hva er et alminnelig sykehus? Er det ikke på tide at rus og psykiatri også alminneliggjøres? Ordene «vanlige folk» er blitt moteord i denne salen de siste månedene, og vi i Pasientfokus har, som sagt, snakket med vanlige pasienter og deres pårørende. Pasienten Sverre, som er bipolar, sa det slik: Jeg er tryggere når jeg er på et sykehus med andre med psykiske utfordringer. Hva har naboene med at jeg, når jeg er psykisk syk, ikke sover, kler meg naken, oppfører meg seksualisert, ukritisk mot alle kvinner jeg møter? Nå kler jeg meg naken i parken rundt mitt psykiatriske sykehus. Hva om jeg gjør det utenfor universitetssykehuset, der jeg i framtiden kan bli innlagt?

Samtalene med pasienter og pårørende gjør listen vår lang. Den korte og enkle konklusjonen beskrives av Kari, som har diagnosen schizofreni: Jeg trenger å være et sted hvor min sykdom skjermes fra andres innsyn, fordi jeg kan blamere meg selv og krenke min egen integritet når sykdommen står i full blomst og jeg gjør ting jeg aldri ville gjort når jeg er frisk og ved mine fulle fem. Vi mener det må en skikkelig utredning til, og vi håper at denne salen tar hensyn til det.

Statsråd Ingvild Kjerkol []: Jeg deler forslagsstillernes engasjement for at vi skal ha et godt behandlingstilbud innen psykisk helsevern basert på oppdatert kunnskap om hva som gir god kvalitet. Innstillingen tyder på at vi har en overordnet enighet i Stortinget om forståelsen av psykisk helse og et felles engasjement for å utvikle feltet. Innenfor rammen av denne enigheten ligger det en rekke spørsmål som trenger nærmere drøfting, og dem vil jeg gjerne komme tilbake til i den varslede opptrappingsplanen for psykisk helse.

Vi må huske at forventet levealder for personer med psykiske lidelser er opp til 15 år kortere enn hos den generelle befolkningen. Derfor vil jeg understreke at denne regjeringen mener at samlokalisering og integrering av somatiske tjenester og psykisk helsevern legger til rette for å kunne gi pasientene helhetlige tjenester når de trenger det.

Vi venter ikke på opptrappingsplanen, men har allerede startet arbeidet. I budsjettet for 2022 økte vi bevilgningene til sykehusene med 700 mill. kr utover Solberg-regjeringens opplegg, bl.a. begrunnet med behovet innenfor psykisk helsevern. I oppdragsdokumentene for de regionale helseforetakene har jeg tydeliggjort at psykisk helsevern og rus skal være ett av tre hovedmål. Vi har satt som mål en aktivitetsvekst i 2022 sett opp mot 2021 innenfor både døgnbehandling og poliklinisk behandling. Sist, men ikke minst, har vi startet arbeidet med å tilby en vurderingssamtale når folk henvises til psykisk helsevern. Nå begynner sykehusene jobben med å tilby dette i psykisk helsevern for barn og ungdom.

Til mindretallets forslag om å nedsette et offentlig utvalg vil jeg vise til ny opptrappingsplan for psykisk helse. Flere av forslagene, bl.a. langtidstilbud til personer som er dømt til psykisk helsevern, er blant spørsmålene vi skal se på der.

Jeg ser fram til å legge fram en ny opptrappingsplan for psykisk helse og til debatten i offentligheten og i Stortinget. I regjeringsplattformen har vi også varslet en ny forebyggings- og behandlingsreform på rusfeltet. Jeg vil komme tilbake til hvordan regjeringen vil følge opp denne.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Tone Wilhelmsen Trøen (H) []: I sin sykehustale sa statsråden at den nåværende regjeringen ville gå bort fra det som kalles den gylne regel, nemlig at man i de regionale helseforetakene hvert år skal prioritere vekst i psykisk helse og rus, hver for seg, høyere enn somatikken. Under vår regjering oppfylte vi den gylne regel når det gjelder rus, mens vi ikke nådde det helt innenfor psykisk helsevern. Men hva er det da som skal være ambisjonen å strekke seg etter i de offentlige helseforetakene dersom de ikke har en målsetting om å prioritere rus og psykisk helse høyere med denne regjeringen?

Statsråd Ingvild Kjerkol []: Vi har endret på målet for psykisk helsevern og rus. Bakgrunnen for det er at den gylne regel, mener vi, ikke ga et riktig bilde på resultater oppnådd i tjenesten. Det var også vanskelig å måle opp mot somatikken. Særlig er det tilfellet nå etter to år med pandemi, hvor sykehusene ikke kan sies å ha drevet normalt, og det sånn sett ikke gir mening å sammenligne de to størrelsene. Vi har satt et resultatmål som handler om en aktivitetsvekst i 2022, sett opp imot 2021, både innenfor døgnbehandling og poliklinisk behandling. Det betyr at vi ønsker en satsing på kapasitet, kvalitet og aktivitet, og at feltet blir målt fra et år til neste på egen vekst,

Bård Hoksrud (FrP) []: Det er bra at statsråden er enig i at dette er et viktig område og et viktig felt – innenfor psykiatri. Men på 20 år er antall plasser nesten halvert. Det betyr at det er litt for enkelt å bare skylde på den forrige regjeringen, hvis statsråden hadde tenkt å gjøre det. Dette er en utfordring, man mener at det har vært en villet politikk, og det har også andre representanter sagt. Men jeg er bekymret. Jeg mener at vi nå faktisk må løfte døgnbehandlingskapasiteten igjen, og derfor har Fremskrittspartiet også foreslått flere hundre millioner kroner, 900 mill. kr, til rus og psykiatri i årets budsjett. Men jeg opplever at regjeringen ikke har kommet med noe, bortsett fra at jeg hører at statsråden sier at det er 700 mill. kr mer til sykehusene, men de skal fordeles både på somatikk, eller vanlig sykehusbehandling, og på rus og psykiatri, og da blir det plutselig mye mindre.

Jeg møter mange pårørende. Jeg møter mange som er rusavhengige, eller som har store psykiske utfordringer, som opplever at man ikke kommer inn og får behandling. Det er altså fordi det ikke er kapasitet, og det er ikke plasser. Hva vil statsråden nå gjøre for å følge opp det?

Statsråd Ingvild Kjerkol []: Det følger vi opp gjennom at vi øker kapasiteten. Vi ser også på hvordan kvaliteten skal bli bedre, og summen av de to størrelsene er at sykehusene må øke aktiviteten, og det betyr at de må hjelpe flere pasienter.

Så er det denne regjeringen som i sin regjeringsplattform sier at nå stopper nedbyggingen av døgnplasser. Det sa ikke den forrige. Vi kan gjerne ta diskusjonen om det har vært en faglig ønsket utvikling eller ikke. Faren min var ferdigutdannet psykolog i 1974. Den gangen lå arbeidsplassene for hans profesjon øde til på landet, i stille omgivelser og med høye gjerder. Det har vært en faglig utvikling, hvor de fleste også får nytte av dagbehandling og det å kunne bo og fungere hjemme, men vi er bekymret for dem som trenger langvarig døgnbehandling, og derfor har vi sagt hit, men ikke lenger.

Bård Hoksrud (FrP) []: Ja, vi er enige, og jeg tror alle er enige om at det er bra. For mange er dagbehandling positivt og fungerer godt, men det kan ikke gå på bekostning av at man faktisk reduserer antall plasser.

Så hørte jeg at statsråden i sykehustalen sin var veldig tydelig på at fritt behandlingsvalg skal bort. Det betyr altså, når man prater om det faglige og viktigheten av det faglige, at for statsråden og denne regjeringen er pasientene eller de som trenger et tilbud – og det de er opptatt av å få – tydeligvis ikke like viktige, for man ønsker ikke at man fortsatt skal kunne ha den muligheten. Jeg tenker at det viktige her er at folk faktisk får behandling, og at flest mulig får behandling. Hvis man skal kutte ut dette tilbudet, betyr det fort at det blir færre plasser, fordi det ofte koster mer i det offentlige enn i de private. Da opplever man at man fort vil få svingdørpasienter istedenfor at man faktisk hjelper folk, og det har jeg lyst til å utfordre statsråden på, hvordan hun mener at det er fornuftig.

Statsråd Ingvild Kjerkol []: Jeg vil presisere at målet om aktivitetsvekst, som jeg svarte på til en tidligere replikant, handler også om å måle kapasitetsvekst både for døgnbehandling og poliklinisk behandling.

Norske pasienter vil ha stor valgfrihet med denne regjeringen. Situasjonen i dag er at en rekke behandlingsplasser i ideelle og private institusjoner er tilgjengelige for norske pasienter gjennom at de har avtale med det regionale helseforetaket. Så er det en mindre andel som benytter seg av behandlingsplasser gjennom godkjenningsordningen fritt behandlingsvalg. Den er evaluert. Den synes vi ikke er hensiktsmessig, så den har vi tenkt å avvikle, men det vil først være aktuelt fra 2023.

Olaug Vervik Bollestad (KrF) []: Jeg takker statsråden for at hun sier vi skal få en opptrappingsplan. Det trenger vi, og det kommer Kristelig Folkeparti til å være med og støtte. Men nå har vi hatt en pandemi, og mankoen på fagfolk har vært veldig stor. Vi vet også at mankoen på fagfolk innenfor psykiatrien til tider kan være stor. Det tar lang tid, like lang tid som å utdanne intensivsykepleiere, å utdanne en psykiatrisk sykepleier, en spesialist som har sosionombakgrunn eller vernepleierbakgrunn – eller en psykiater og en psykolog. Hvilke tanker har statsråden om å legge dette parallelt, slik at vi ikke øker en kapasitet uten å ha kompetansen – for å få maks ut av den opptrappingsplanen?

Morten Wold hadde her overtatt presidentplassen.

Statsråd Ingvild Kjerkol []: Her er representanten Bollestad inne på det helt sentrale. Vi har behov for fagfolk for å kunne gi både bedre kvalitet og raskere tilgjengelighet til den psykiske helsetjenesten vår. Vi starter også med en mer offensiv rekruttering. Sykehusene har fått et økt antall utdanningsstillinger, det gjelder både for leger og for spesialsykepleiere, som det er stor mangel på. Og så er det også andre personellgrupper som er viktige. Psykologer trenger vi flere av. Vi har i det hele tatt et stort behov for fagfolk for å løfte dette feltet.

Og så begynner vi nå å innføre en vurderingssamtale for barn og unge. Det mener vi er veldig viktig. En av fem som henvises til barne- og ungdomspsykiatrien, får avslag uten å ha møtt helsetjenesten. Ofte kan det være et hjelpetilbud i kommunen som er riktig for deg. Gjennom en vurderingssamtale kan man også få til en bedre samhandling med kommunen, for der ønsker vi også å styrke den psykiske helsetjenesten.

Olaug Vervik Bollestad (KrF) []: Jeg la merke til at det lå utdanningsstillinger i budsjettet. Hvis en skal spre det fra jordmor til psykiatrisk sykepleier, til helsesykepleier, til psykiatrisk sykepleier, er jo ikke det nok. Mitt spørsmål er om statsråden ser for seg å legge en opptrappingsplan, sånn at vi faktisk også har en oversikt over hvem som går ut i pensjon snart, slik at det er større økning enn avgang, naturlig avgang, nettopp for at vi ikke skal komme i den situasjonen som vi opplever nå, at mange av de spesialitetene vi trenger, enten er i pensjonsalder eller har gått av av andre grunner, og slik at vi sikrer en habil tjeneste som kommer pasientene til gode.

Statsråd Ingvild Kjerkol []: Her har regjeringen satt ned en egen helsepersonellkommisjon. De begynte å jobbe i forrige uke, og de skal hjelpe oss med en bedre analyse og et bedre kunnskapsgrunnlag for hvordan vi skal klare å utdanne, rekruttere og beholde helsepersonell til de behovene vi har i framtiden. Befolkningssammensetningen endrer seg, og vi har behov for å likestille den delen av helsetjenesten som vi debatterer i dag, som vi også vet fører til høyt sykefravær og en betydelig uføreandel. Vi har forventninger til det arbeidet, det vil bli en del av det vi også tar med oss inn i neste nye helse- og sykehusplan, som vi har gitt arbeidstittelen helse- og samhandlingsplan. Tilgangen på personell og riktig kompetanse er en hovedoppgave framover, og her håper vi at en kommisjon tenker utenfor boksen og gir oss gode data.

Presidenten: Replikkordskiftet er omme.

De talere som heretter får ordet, har også en taletid på 3 minutter. Grete Wold er foreløpig sist inntegnede taler i sak nr. 3.

Grete Wold (SV) []: Det var hyggelig at jeg skulle få lov til å få siste ordet i denne saken, fra en komité jeg heller ikke er medlem av.

Vi har alle en psykisk helse, og den kan, som den somatiske helsen, være god, eller den kan i perioder av livet være dårlig. Noen har behov for spesialisthjelp i kortere eller lengre perioder, og da er det selvfølgelig helt avgjørende at den er god nok. Jo bedre hjelp man får, jo dyktigere fagfolk man møter, og jo mer tilrettelagt lokalene er, jo større er sjansen for å bli bra og kunne komme hjem igjen til sitt eget liv.

Psykisk helsebehandling og rusbehandling er jo ikke helt det samme, men det er én ting som er felles for begge grupper, og det er at det er behov for et differensiert og godt behandlingstilbud. Etter å ha jobbet mange år på dette feltet kan jeg med hånden på hjertet si at alle jeg har møtt, har en helt unik historie, fordi lidelsen er ulik, livssituasjonen er ulik, og evnen til å håndtere begge deler er forskjellig. Det betyr at vi trenger et mangfold av behandlingstilbud, det betyr at vi må være varsomme med å ha et for stort tyngdepunkt på enten for sentraliserte tjenester eller for mye lokale og desentraliserte tilbud. Historien viser at denne pendelen svinger. Nå svinger den mot det WHO også anbefaler, nemlig lokale og hos oss da mer desentraliserte, kommunale tjenestetilbud. Det er viktig – helt avgjørende viktig.

Så er det i denne saken en klar bekymring for at vi nå bygger ned døgnplassene, og at vi ikke sørger for den satsingen som de faktisk trenger for å få faglig gode, kvalitative behandlingstilbud.

Dette feltet er et fagområde som vi ikke har tilstrekkelig erfaring og kunnskap om, og nettopp derfor er det lurt å stoppe opp oftere og vurdere hva som er den riktige balansen mellom spesialiserte døgnbehandlinger, tilbud i det kommunale og ikke minst polikliniske tilbud og samhandlingen mellom spesialisthelsetjenesten og det kommunale tilbudet.

Vi står nå i en situasjon hvor det er ganske mange som får psykiske vansker. Kommunesektoren har store forventninger knyttet til seg, og det står ofte heller ikke i stil med de overføringene de får. Ressurskrevende tjenester spiser stadig mer av det kommunale helsebudsjettet, og derfor er nok også i mange kommuner muligheten til å gi et forsvarlig og godt tilbud til alle begrenset. Det er derfor fortsatt behov for gode spesialiserte sykehus, spesialiserte sykehustjenester som kan gi helhetlige tjenester.

Det er derfor en stor bekymring om, også fra flere fagmiljøer, at vi nå bygger ned plasser uten at vi har bygget opp tilsvarende gode tjenester i kommunene. Derfor er det en god idé å nedsette et utvalg, sette en fot i bakken, lytte til fagmiljøene, lytte til brukerorganisasjonene og utrede fordelene og ulempene og finne en nyansert og god balanse mellom desentraliserte og spesialiserte tjenester. Vi må lytte til fagfolkene, vi må lytte til brukerne, og vi må ta med oss den erfaringen vi har fått så langt.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 3.

Votering, se voteringskapittel