Presidenten
[11:22:15 ]: Det blir noen endringer i den oppsatte spørsmålslisten,
og presidenten viser i den sammenhengen til den elektroniske spørsmålslisten
i salappen.
Endringene
var som følger:
Spørsmål 2, fra
representanten Silje Hjemdal til klima- og miljøministeren, vil
bli tatt opp av representanten Stig Atle Abrahamsen.
Spørsmål 7, fra
representanten Geir Jørgensen til næringsministeren, er trukket
tilbake.
Spørsmål
1
Ingjerd Schou (H) [11:22:40 ] : «FN advarte sent i 2022 om
en kommende hungersnød i Somalia i løpet av 2023. Nå anslår FN at
nærmere en halv million somaliske barn vil bli alvorlig underernærte
i år.
Kan statsråden
redegjøre for hva som er Norges bidrag for å avhjelpe situasjonen
i Somalia i 2023?»
Statsråd Anne Beathe Kristiansen Tvinnereim [11:23:12 ] : Jeg
vil takke representanten Schou for å rette oppmerksomheten mot den
pågående krisen i Somalia. Det er viktig i en tid der den dramatiske
situasjonen i våre nærområder lett kan føre til at andre kriser havner
i skyggen.
Norge var tidlig
ute i 2022 med å prioritere Somalia i vår humanitære innsats. Til
sammen ga Norge 380 mill. kr til Røde Kors-bevegelsen, FN og norske
humanitære organisasjoner. Av dette gikk rundt 200 mill. kr til
Somalia. Redd Barna og UNICEF er viktige partnere for å sikre at
innsatsen også når fram til barn utsatt for underernæring.
FN anslår at over
8 millioner mennesker, altså om lag halvparten av Somalias befolkning,
vil ha behov for humanitær assistanse og beskyttelse i 2023.
Norge har bidratt
med 450 mill. kr til FNs nødhjelpsfond i år. Allerede i februar
kunne fondet bidra med en ekstraordinær støtte på 2,5 mrd. kr til
åtte land rammet av sult, bl.a. Somalia. Støtten skal styrke FNs
arbeid med klimatilpasning og befolkningens motstandskraft. I tillegg
har vi inngått en avtale med Verdensbanken på 300 mill. kr. Dette
er den største enkeltavtalen Norge har skrevet under for Somalia
noen gang.
Regjeringen legger
vekt på en helhetlig tilnærming til matsikkerhet og klimatilpassing.
Her er økt tilgang til vann og fornybar energi viktige tiltak, sammen
med avbøtende håndtering av effektene av klimaendringene. Privat
sektor kan være gode partnere i arbeidet med å utvikle og få på
plass løsninger. FN, Verdensbanken og frivillige organisasjoner
er sentrale samarbeidspartnere i denne innsatsen for langsiktig
styrking av matsikkerheten.
Regjeringen fortsetter
det langvarige arbeidet for humanitær hjelp og utvikling i Somalia,
sammen med innsats for stabilisering og forsoning. Gjennom Norges tilstedeværelse
i Somalia kan vi sikre enda bedre at innsatsen vår er i tråd med
våre egne mål og somaliske prioriteringer.
Dette var et hovedtema
under mitt besøk til Somalia i desember i fjor. Jeg besøkte da Baidoa,
som er blitt senter for den humanitære krisen som rammer store deler
av befolkningen i Somalia. Folketallet der er nær fordoblet av internflyktninger
som er fordrevet av tørke, sult og konflikt.
La meg legge til
at gjennom sør-pakken, som denne sal behandlet i går, styrker vi
innsatsen i Somalia ytterligere.
Ingjerd Schou (H) [11:26:02 ] : Takk til statsråden for et
grundig og opplysende svar. Jeg vil følge det opp med at Senterpartiets
politikk på området matsikkerhet er best omtalt som matsuverenitet
– dette etter utviklingsministerens tidligere svar på mine spørsmål. Mitt
oppfølgingsspørsmål til ministeren er om hun mener en slik ambisjon
rimer godt med hvilke nødvendige tiltak som i år kreves for å avhjelpe
land som Somalia i sin akutte situasjon med matmangel.
Statsråd Anne Beathe Kristiansen Tvinnereim [11:26:41 ] : Svaret
på det er at i den akutte fasen som Somalia befinner seg i nå –
med den verste tørkekatastrofen på flere tiår og halvparten av befolkningen
med behov for akutt humanitær støtte – handler dette om humanitær
innsats for matsikkerhet, altså å sikre nok kalorier til befolkningen
til å klare seg gjennom de neste månedene. På sikt derimot er det
somaliske myndigheters eget ønske å bygge opp egen matproduksjon
for i større grad å skape ikke bare matsikkerhet og matsuverenitet
for egen befolkning, men også arbeidsplasser på egne ressurser.
Dette todelte målet, kortsiktig og langsiktig, ble tydelig uttrykt
i et møte jeg hadde med den somaliske landbruksministeren for få
uker siden.
Ingjerd Schou (H) [11:27:44 ] : Jeg er godt fornøyd med at
svaret om på sikt nå er lagt litt til side, siden det er så tørt
at intet kan dyrkes. Da er den humanitære støtten, altså å sikre
kalorier og mattilgang, den aller viktigste. Jeg kunne tenke meg
å be statsråden utdype – før dette handler om på lengre sikt – om
den akutte delen og hvordan regjeringen samarbeider med andre organisasjoner
og andre land for å sikre at man faktisk får fram tilstrekkelig
med mat og det nødvendige, både vann, væske og mat med tilstrekkelig
kalorier, i den situasjonen som er svært dramatisk i Somalia.
Statsråd Anne Beathe Kristiansen Tvinnereim [11:28:33 ] : Jeg
vil understreke at målet om å understøtte Somalias eget ønske om
økt matsuverenitet ikke er lagt til side. Jeg har hele tiden understreket
at vi må snakke om kortsiktige og langsiktige løsninger. Jeg har lyst
til å understreke at i min samtale med den somaliske landbruksministeren
var det stor begeistring knyttet til norsk støtte, bl.a. for å få
tilgang til vannressurser – underjordiske vannressurser – i Somalia
og de enorme mulighetene det kan gi for matproduksjon på sikt.
På kort sikt er
utfordringene i Somalia ganske overveldende også når det gjelder
humanitær tilgang. I mitt innlegg refererte jeg til den norske støtten,
som er massiv. Utfordringene med tilgang handler jo bl.a. om Al Shabaabs
tilstedeværelse i Somalia, som vanskeliggjør dette. Men med nært
samarbeid med multilaterale partnere ... (Presidenten avbryter.)
Presidenten
[11:29:41 ]: Taletiden er ute.
Spørsmål
2
Presidenten
[11:29:46 ]: Dette spørsmålet, fra representanten Silje Hjemdal
til klima- og miljøministeren, vil bli tatt opp av representanten
Stig Atle Abrahamsen.
Stig Atle Abrahamsen (FrP) [11:30:04 ] : «Strengere statlige
krav til rensing av avløp krever enorme investeringer i nye renseanlegg.
Dette finansieres ute i kommunene med gebyrer etter selvkostprinsippet.
Resultatet blir at vann- og avløpsgebyrene stiger sterkt ute i norske
kommuner.
Vil statsråden
foreta seg noe for å lette den økonomiske byrden som legges på norske
husstander som følge av strengere statlige krav?»
Statsråd Espen Barth Eide [11:30:38 ] : Som representanten
Abrahamsen helt riktig viser til, krever rensing av avløpsvann ofte
større investeringer. Jeg vil først si noen ord om behovet for rensing.
Rensing av avløpsvann
er nødvendig for å beskytte helse og miljø. Avløpsvann inneholder
en rekke stoffer som vi ikke ønsker i miljøet, som f.eks. fosfor,
nitrogen, bakterier, virus og miljøgifter. Uten god rensing vil
alt dette slippes rett ut i naturen, til skade for mennesker, miljø
og verdiskaping. Et godt eksempel på at vi ligger langt bak på dette
feltet, ser vi i Oslofjorden, hvor flertallet av kommunene ligger
langt bak, også i forhold til dagens rensekrav. Man har ikke renset
spesielt for nitrogen og er slik sett ikke innenfor det regelverket
vi har i dag når det gjelder rensing, som i Norge skal stå i forhold til
det vi kaller resipientens tilstand. Resipienten i tilfellet Oslofjorden
er selve fjorden. I Norge har vi hatt et litt differensiert rensekrav,
som er knyttet til statusen på hva man slipper avløpsvannet ut i.
Det er derfor forskjell på mer lukkede områder som Oslofjorden og
der man slipper rett ut i storhavet.
Så til selve spørsmålet
om finansiering. I Norge er det kommunen som er ansvarlig for bygging,
drift og vedlikehold av kommunale avløpsanlegg. Dette tilligger kommunen.
Det er en av kommunens oppgaver. Som representanten er inne på,
kan kommunen – og de fleste kommuner gjør det – kreve dekning av
kostnadene etter selvkost gjennom vann- og avløpsgebyret. Dette
er helt i tråd med det grunnleggende prinsippet i Norge om at forurenser
skal betale. Jeg mener det er en god ordning, som vi i regjeringen
definitivt tenker å videreføre, slik vi har hatt det i mange, mange
år. Kommunen kan, hvis den vil, i tillegg velge å finansiere deler
av utbyggingen gjennom ordinære budsjettmidler.
Dersom staten
skal gå inn og dekke kostnadene ved enkelte anlegg, vil det bryte
med forurenser-betaler-prinsippet og bety en ganske grunnleggende
omorganisering av forholdet mellom stat og kommune. Det staten likevel
både kan gjøre og gjør, er i tillegg til krav å gi råd, bidra med
veiledning og f.eks. legge til rette for bedre interkommunalt samarbeid.
Mange kommuner vil finne at de rimeligste løsningene finner man
gjennom samarbeid med tilstøtende kommuner, og det er ofte det som fører
til at man relativt sett får prisene ned, i forhold til om hver
kommune skulle renset alt hos seg selv.
Morten Wold hadde
her overtatt presidentplassen.
Stig Atle Abrahamsen (FrP) [11:33:26 ] : Jeg takker for at
statsråden gir et svar, men vi ser nå at vann- og avløpsgebyrene
går opp med 30–40 pst. på ett år i en rekke kommuner, og det gjelder
mange. Vi vet at det ikke er noe alternativ for de aller fleste
kommuner å ta det på egne budsjett. Dette stilles som statlige krav,
som kommunene ikke har noen påvirkning på. Er det ikke da hensiktsmessig
at statlige myndigheter, før man bestemmer seg for å innføre krav,
som et minimum synliggjør hva som vil være avgiftsøkningen, ut til
den norske befolkning? Jeg er helt enig i at vi skal rense – det
er viktig – men man må ha alle fakta på bordet. Vil statsråden bidra
til det?
Statsråd Espen Barth Eide [11:34:27 ] : Hvor mye det vil koste
i hver enkelt kommune, er avhengig av hvordan kommunen løser sitt
oppdrag. For eksempel gjennom å søke interkommunalt samarbeid kan
man i mange tilfeller få prisen ned i forhold til hvis man skulle løse
det hver for seg. Derfor er det ikke ett svar på hva avgiftsøkningen
vil være. I mange kommuners tilfelle er det dessverre slik – her
tror jeg mange partier skal ta kollektivt ansvar – at man har ligget
langt bak den standarden som nå forventes, både i Norge og i våre
naboland. Norge er på mange måter en sinke når det gjelder avløpsrensing,
sammenlignet med landene i vårt nærområde. De har vært mye flinkere
til å gjennomføre de kravene de har, som stort sett er de samme
kravene, for dette kom gjennom avløpsdirektivet som Norge i mange
år har hatt som en del av sin egen lovgivning. Det er ingen hemmelighet
at strengere rensekrav vil føre til økte kostnader, men det er altså
en del av arbeidsdelingen mellom stat og kommune. Jeg mener det
er en god arbeidsdeling, og konsekvensene av å endre på den er ganske
dramatiske.
Stig Atle Abrahamsen (FrP) [11:35:35 ] : Jeg etterlyser ikke
at det skal være en total oppgaveflytting, men det Fremskrittspartiet
ser som et viktig prinsipp, er at når det skal fattes en avgjørelse
som påvirker innbyggerne, må statlige myndigheter vise fram hva
som vil være konsekvensene. Når det gjelder f.eks. de rensekravene
som har kommet til etter forrige EU-direktiv, vet man at det betyr
at det må investeres i en rekke renseanlegg ute i kommunene. Dette
er store investeringer – om man gjør det interkommunalt eller for
seg selv. På Askøy ser vi at det er flere hundre millioner som skal
investeres. Det bør i hvert fall være muligheter for å gi Stortinget
noen anslag før man skal ta en avgjørelse på om de kravene man tenker
på å stille, faktisk gir kost–nytte-verdi – om det er verdt det.
Statsråd Espen Barth Eide [11:36:40 ] : Jeg kan være veldig
tydelig på at rensing koster penger. Der det finansieres med kommunale
avgifter, som det stort sett gjøres, vil det selvfølgelig gi høyere
kommunale avgifter når man skal rense mer. Det er imidlertid ikke
slik at vi sitter med en løpende vurdering av dette i en avveining mellom
kostnad og rensing. Vi skal rense tilstrekkelig i forhold til de
krav som gjelder etter norsk lov, også etter avløpsdirektivet i
EU, som er en del av norsk lov, og har vært det i mange år. Hva
som er tilstrekkelig, er egentlig et faglig spørsmål som i det nåværende
regelverket er knyttet til resipientens tilstand. Der hvor tilstanden
er svært dårlig, som f.eks. i Oslofjorden, må man rense mer fordi
det er et overordnet poeng å redde fjorden. Ansvaret ligger hos
den enkelte som bruker avløpstjenester. Vi – representanten, jeg
selv og alle andre som av og til går på toalettet – er da en bruker
av en tjeneste og slik sett å regne som forurenser i denne sammenhengen. Forurenser
skal betale etter norsk lov.
Spørsmål
3
Hårek Elvenes (H) [11:37:59 ] : «I fjor valgte regjeringen
å la Forsvarets logistikkavtale med Wilhelmsen-rederiet, WilNor-avtalen,
utløpe uten å ha noen erstatning på plass. WilNor-avtalen bedret
vesentlig Norges evne til alliert mottak da den ble innført. Forsvarssjefens
kommunikasjonssjef uttalte i fjor at «Når avtalen faller bort, kan
det få den kortsiktige virkning at evnen til alliert mottak blir
lavere».
Hva er status
for Norges evne til mottak av allierte styrker nå, sammenlignet
med hva den var da WilNor-avtalen fortsatt var gjeldende?»
Statsråd Bjørn Arild Gram [11:38:44 ] : Først til premisset
for spørsmålet. Det er Forsvaret som har ansvaret for forvaltning
av avtaler. Avtalen med WilNor gikk ut i mars 2022, og Forsvaret
valgte ikke å videreføre avtalen. Bakgrunnen var at Forsvarsdepartementet
i sin internrevisjon hadde gjort undersøkelser om Forsvarets/FLOs
håndtering av WilNor-avtalen. Undersøkelsen ble etterfulgt av en
ekstern vurdering av KPMG. Det ble avdekket avtalerettslige svakheter
og kritikkverdige forhold knyttet til inngåelse og forvaltning av
avtalen. Departementet formidlet dette til Forsvaret for oppfølging,
og Forsvaret valgte etter en vurdering av funnene ikke å videreføre
avtalen.
Evnen til alliert
mottak var ikke – og er ikke – bundet opp i en enkelt avtale med
en enkelt leverandør. Evnen til å ivareta alliert mottak må vurderes
i et større bilde, der både forsvarssektorens egenevne og avtaler
med flere beredskapsaktører er relevant. Til sammen gir dette tilgang
på en betydelig skalerbar kapasitet. Avtalen med WilNor innebar
i hovedsak at WilNor hadde en koordinerende rolle mot øvrige leverandører.
Dette gjorde at Forsvaret kunne henvende seg direkte til WilNor,
som deretter koordinerte leverandører av ulike tjenester.
Den praktiske
konsekvensen av at avtalen ikke ble forlenget, er at Forsvaret nå
forholder seg til flere leverandører direkte for å få dekket opp
egne og alliertes behov. Mer å gjøre internt i Forsvaret for å støtte
alliert mottak kan i enkelte tilfeller bety at Forsvaret må prioritere
gjennomføring av alliert mottak framfor annen aktivitet. Det kan
også oppstå samtidighetsutfordringer knyttet til logistikkunderstøttelse.
Forsvaret vurderer at konsekvensene av bortfallet av avtalen med
WilNor har vært og er håndterbare, noe øvelsen Joint Viking 2023
så langt har underbygget. Det er ikke rapportert om at bortfallet
av avtalen har fått negative konsekvenser for alliert mottak.
La meg understreke
at regjeringen legger vekt på å styrke Forsvarets evne til mottak
av allierte. Mottak av allierte styrker er avgjørende for norsk
sikkerhet. Den nasjonale evnen til alliert mottak er en kjent risiko
i vedtatt langtidsplan, og den forverrede sikkerhetspolitiske situasjonen
har forsterket dette ytterligere. Regjeringen har fulgt dette opp
i Prop. 78 S for 2021–2022 og i statsbudsjettet for 2023 gjennom
å styrke den nasjonale evnen til alliert mottak utover det som framgår
av langtidsplanen. Parallelt med dette arbeider Forsvaret med å inngå
nye avtaler for logistikkunderstøttelse.
Hårek Elvenes (H) [11:41:07 ] : Før denne avtalen utløp, har
Forsvaret ved flere anledninger påpekt betydningen denne avtalen
hadde, så det kom nok som en overraskelse både på mange i Forsvaret
og på visse stortingsrepresentanter at denne avtalen ble sagt opp.
En av erfaringene fra Trident Juncture var at vår evne til alliert
mottak må styrkes. Derfor ligger det i gjeldende langtidsplan inne
opprettelse av flere kadreavdelinger, der avtaler med sivile partnere
er helt sentralt. Sentralt i WilNor-avtalen var nettopp transport
og lagring av materiell, som er helt avgjørende for at de allierte
skal kunne ivareta sitt oppdrag.
Spørsmålet er:
Kan ministeren garantere at vår evne til alliert mottak er like
bra – og helst bedre – enn den var med WilNor-avtalen?
Statsråd Bjørn Arild Gram [11:42:06 ] : Først må jeg få understreke
at avtalen ble sagt opp – eller ikke forlenget – av Forsvaret på
bakgrunn av en del funn med den avtalen. Det må være en problemstilling
og relevant også for representanten Elvenes, som sikkert var en
av dem som ble overrasket da avtalen ikke ble forlenget, at det
ble gjort funn i den avtaleinngåelsen som var uheldig, og som gjorde
det – etter Forsvarets vurdering – naturlig ikke å videreføre avtalen.
Det er rett at
betydningen av alliert mottak er veldig viktig. Som jeg har sagt,
styrker regjeringen satsingen på det utover langtidsplanen. Når
det gjaldt alliert mottak, hadde WilNor først og fremst en koordinerende
rolle. WilNor framforhandlet avtaler med underleverandører for å
dekke Forsvarets behov for varer som transport, telt, mat og tilrettelegging
for midlertidige leirer for allierte tropper.
Hårek Elvenes (H) [11:43:10 ] : Spørsmålet mitt er ganske kort
og konkret: Hvilke nye avtaler er kommet inn som erstatning for
denne avtalen?
Hvis man går inn
i langtidsplanen for Forsvaret, ser man at det nesten er en rød
tråd i den langtidsplanen at man skal styrke og utvide denne type
avtaler, nettopp fordi de har en positiv effekt knyttet til både
vedlikehold, forsyning og transport etc. Nå snakker vi om alliert mottak.
Hvilke nye avtaler er kommet på plass som en erstatning for WilNor-avtalen?
Er vår evne til alliert mottak blitt svekket etter at avtalen er
sagt opp?
Statsråd Bjørn Arild Gram [11:43:55 ] : Først: Når det gjelder
direkte vurdering av status på evne til alliert mottak, er det gradert
informasjon jeg ikke kan gå spesifikt inn på, men jeg understreket
i svaret mitt at regjeringen satser mer på alliert mottak enn det
som ligger i den vedtatte langtidsplanen som Solberg-regjeringen fremmet.
Det er ikke inngått
noen nye avtaler til erstatning for WilNor-avtalen foreløpig. Mange
av de underliggende kundeforholdene er videreført, det var jo den
koordineringsrollen som forsvant med WilNor-avtalen. Forsvaret vil
også lyse ut nye avtaler knyttet til understøttelse av logistikk
knyttet til de behovene Forsvaret har framover.
Spørsmål
4
Morten Stordalen (FrP) [11:44:57 ] : «Jernbanedirektoratet
har tildelt hele togtrafikken på Østlandet til Vy-gruppen etter
en uheldig prosess. Utgangspunktet til Samferdselsdepartementet
i mars 2022 var at Vy-gruppen og Flytoget var likeverdige aktører
som kunne gi tilbud på to trafikkavtaler for persontogtilbudet på Østlandet.
Statsråden velger så plutselig å gi Vy-gruppen en eksklusiv rett
til å gi et tilbud på hele togtilbudet, som innebærer en diskriminering
av Flytoget.
Hvordan vet Arbeiderparti–Senterparti-regjeringen at
man med dette har fått det beste og rimeligste tilbudet?»
Statsråd Jon-Ivar Nygård [11:45:33 ] : Direktetildelingen av
togtilbudet på Østlandet skal gi flere og mer fornøyde reisende,
det skal gi bedre kapasitetsutnyttelse, det skal gi effektiv drift
og en lavere pris for staten, og jeg er glad for at vi nå har landet
hvem som skal drifte togtilbudet for Østlandet fram til 2033. Jernbanedirektoratet
mener dette best oppnås ved en samlet tildeling til Vy, og jeg tar
det til etterretning.
Kvaliteten i tilbudet
fra Vy er vurdert av direktoratet som svært god. Vy har vist at
de kan drifte et samlet togtilbud rimeligere enn ved en delt tildeling.
Vy er et selskap bygget opp og forvaltet av fellesskapet over lang tid.
Det er store forventninger til at Vy skal levere på det tilbudet
som de nå har gitt, og yte et enda bedre tilbud til alle de reisende.
Det er Vy som
i dag har erfaring med å tilby lokaltog- og regiontogtrafikk på
Østlandet. Lokaltog- og regiontogtrafikken er betydelig større og
mer komplisert enn tilbringertransporten til Oslo Lufthavn Gardermoen.
Det er eksempelvis om lag 1 800 ansatte i Vy som står for denne
trafikken, mens Flytoget til sammenligning har om lag 350 ansatte.
Det er ikke realistisk eller politisk ønskelig å la Vy, som har
vært et viktig statlig selskap siden 1880-tallet, potensielt kunne
sitte igjen med bare togtrafikken på Bergensbanen. Vi må heller
ikke glemme at det er Vy som er skaperen av det suksessrike rutetilbudet
som ble innført i 2014, og at selskapet har en helt unik kompetanse
knyttet til ruteplanlegging og kapasitetsutnyttelse.
I forhandlingene
om Østlandet 2 mellom Jernbanedirektoratet og Flytoget er det lagt
stor vekt på kvaliteten på risikoreduserende tiltak knyttet til
at Flytoget da ville overtatt et rutetilbud med over fire ganger
flere reisende enn det de betjener i dag. Samlet har hele Østlandet,
altså Ø1 pluss Ø2, nesten ni ganger flere reisende enn det Flytoget
hadde før pandemien. Det er som kjent kort tid igjen til avtalene
skal tre i kraft, og det gjelder selv om det skulle være rom for
en noe forlenget oppstartsperiode.
Jeg føler meg
trygg på at vi framover vil ha et godt grunnlag for å gi et enda
bedre togtilbud til de reisende, til en god pris for staten.
Morten Stordalen (FrP) [11:48:03 ] : Nå er det jo godt kjent
gjennom media, og spesielt gjennom Aftenposten, at det foregikk
ting etter at denne prosessen ble startet. Tidligere i denne salen
har samferdselsministeren vært klar på at det var viktig med to
sterke statlige selskaper og å bevare de to gode miljøene for å
utnytte kapasiteten i Oslotunnelen for å få det til å virke.
Så vet vi at det
var et famøst møte den 5. september, der statsministeren innkalte
samferdselsministeren, Norsk Jernbaneforbund og LO-lederen. Ergo
endrer man fullstendig spillereglene for den direktetildelingen som
samferdselsministeren har stått og bedyret gjennom sommeren. Det
er med respekt å melde litt spesielt at samferdselsministeren ikke
forteller hele sannheten. Samferdselsministeren har uttalt i media
at Vy leverte 1 mrd. kr billigere – uten å si at Vy deretter økte
prisen på pakke 1 med 5,5 mrd. kr fra 2021, og som var 2 mrd. kr
dyrere enn Flytoget. Samlet sett ville Flytoget levert 4 mrd. kr
billigere med opsjon.
Statsråd Jon-Ivar Nygård [11:49:07 ] : Jeg svarte ganske grundig
på det i mitt hovedsvar. Det er slik at det vi har gjort underveis,
er å presisere mandatet og si at minst én av avtalene skulle gå
til Vy, og det er begrunnet ganske godt hvorfor det er riktig. Det
er riktig fordi vi ikke ønsker å sette det selskapet fullstendig
ut av spill, dvs. at det skulle bli desimert til bare å ha Bergensbanen.
Det ville dessuten ikke vært særlig realistisk at Flytoget skulle
drifte begge de to avtalene.
Dette er ikke
noe vi har forsøkt å holde hemmelig. Det er slik overskrifter ofte
blir i aviser, men i et mandat vil det jo selvfølgelig ikke være
offentlig tilgjengelig informasjon. Denne saken og denne informasjonen
er ikke mer hemmelig enn at jeg sa det i debatten med representanten
Stordalen i Dagsnytt 18, lenge før det ble avslørt av Aftenposten,
så hvor stort hemmelighetskremmeri det er, kan selvfølgelig diskuteres.
Jeg er veldig
trygg på at vi nå har fått en god prosess. Jeg har vært åpen for
at begge selskapene kunne være aktuelle, men nå har direktoratet
gjort sine vurderinger og kommet fram til at det beste er å tildele
til Vy.
Morten Stordalen (FrP) [11:50:09 ] : Det er jo spesielt at
man sier at det har vært en åpen prosess. Det skjedde tydeligvis
noe etter 5. september, etter sterkt press fra Norsk Jernbaneforbund
og LO.
Det er veldig
spesielt at man endrer spillereglene underveis, hvor man påstår
at man samlet har fått det beste tilbudet. Man skulle ha en forutsigbar
prosess, hvor man skulle gå i forhandlinger med direktetildeling, som
jeg i utgangspunktet sa var nest best, her i denne salen. Samferdselsministeren
forteller det norske folk at man nå får dette 1 mrd. kr billigere
– uten å fortelle sannheten. Det er veldig spesielt å unnlate og
hoppe bukk over at pakke 1 økte med 5,5 mrd. kr, som lå langt over
Flytoget i første tilbud, for deretter å unnlate å gi Flytoget svar
på sin henvendelse og gi dem muligheten til å regne på en samlet
pakke, slik man har gjort med Vy – uten å fortelle at det var 4 mrd. kr.
billigere.
Hva mener samferdselsministeren
er en rimelig løsning og fornuftig overfor sine innbyggere?
Statsråd Jon-Ivar Nygård [11:51:16 ] : Nå sauser representanten
Stordalen sammen tall fra den prosessen som var en konkurranse,
med en annen forhistorie, en annen historikk. Jeg tror representanten
Stordalen har fått med seg at det har skjedd noe med kostnadsbildet
i norsk økonomi siden den prosessen forløp, slik at når han nå sammenligner
tall, er det epler og bananer, ikke epler og epler. Så det blir
et fullstendig feilaktig premiss.
Det jeg har redegjort
for her, og også i det offentlige ordskiftet, er at vi gjennom denne
avtalen får til en avtale som er billigere, samlet sett, sammenlignet
med det som Vy i dag får for å drifte togtilbudet på Østlandet 1
og Østlandet 2, og vi har også fått igjennom at det nå er valgt
å bruke Vy istedenfor Vy og Flytoget, en avtale som er 1 mrd. kr
billigere over de ti årene. Så dette er en god situasjon for staten,
og vi utnytter kapasitet og ressurser på en god måte og får et godt
togtilbud til de reisende.
Spørsmål
5
Trond Helleland (H) [11:52:21 ] : «Etter en prosess som ikke
kan sies å ha gått på skinner, fikk Vy 3. mars tildelt persontogtrafikken
på hele Østlandet. Fra å ha reell konkurranse, med flere leverte
tilbud på Trafikkpakke 4 i 2021, er vi nå tilbake til monopol for
Vy på hele Østlandet. Det betyr slutten for Flytoget. Ny kontrakt
med Vy skal gjelde fra desember i år. I sitt tilbud for samlet drift
tar Vy også over Flytogets ruteleier.
Når og hvordan
ser statsråden for seg at dette skal gjøres, med tanke på at Flytoget
har kontrakt fram til 2028?»
Statsråd Jon-Ivar Nygård [11:52:59 ] : Først vil jeg si at
direktetildelingen som Jernbanedirektoratet har gjennomført, vil
gi de reisende et bedre togtilbud, med en lavere pris for staten
sammenlignet med i dag. Det er selvfølgelig veldig viktig. Ved å
tildele hele Østlandet samlet vil Vy spare staten 1 mrd. kr, målt
mot å dele Østlandet mellom to. Det viser at direktetildelingen
har hatt noe for seg.
Videre vil jeg
si at det naturligvis er forståelse for at Flytoget er skuffet over
det utfallet, og at dette gir usikkerhet for de ansatte. Både jeg
og næringsministeren er selvfølgelig opptatt av hvordan vi skal
ivareta dette selskapet, og vil fokusere på det i tiden framover
når vi skal ta vare på de ansatte i Flytoget og de verdiene de har bygget
opp i selskapet.
Det vil ikke være
et premiss for direktetildeling av Østlandet at Vy skal benytte
Flytogets ruteleie før 2028. Kapasiteten som Flytoget i dag disponerer,
skal frigis til offentlig kjøp av transport etter utløp av konsesjonsavtalen
i 2028. Dette skal gi tilstrekkelig transportkapasitet til pendlere
og øvrige kunder i Østlands-området samt en høy frekvens for reisende
til Oslo Lufthavn. Selv om Vy fortsatt skal drifte togtilbud for
hele Østlandet fram til 2033, vil det fremdeles bli inngått to avtaler,
i tråd med publisering i TED. De ulike tilbudsforbedringene som
Vy foreslår, er tilbudt av operatør som opsjoner til respektive
avtaler. Om disse vil utløses, vil bli vurdert på et senere tidspunkt.
Det er altså ikke en forutsetning for rutetilbudet som vi starter
opp nå i desember.
Nå som resultatet
av direktetildelingsprosessen er klart, vil det være naturlig å
gjøre grundigere vurderinger av hvordan statens verdier kan ivaretas.
I dette ligger det også en vurdering om at en gjennomgang av selskapsstruktur
selvfølgelig vil måtte gjøres i lys av at vi har tatt en beslutning
om at tilbringertjenesten skal inngå i det ordinære persontogtilbudet
senest fra februar 2028.
Jeg ønsker ikke
å spekulere i utfallet av denne gjennomgangen av selskapsstruktur
som Samferdselsdepartementet og Nærings- og fiskeridepartementet
nå skal gjennomføre. Men både Flytoget og Vy besitter unik kompetanse
som staten er helt avhengig av, og det vil være svært viktig for
meg at de ansatte føler seg ivaretatt, og at de har en trygg arbeidsplass
også i framtiden.
Trond Helleland (H) [11:55:21 ] : Mens statsråden var på Gardermoen
og senket flypriser, hadde jeg en runde med næringsministeren her
i salen. Han var veldig opptatt av at han overhodet ikke hadde noen
synspunkter på samferdselspolitikk. Han bekreftet vel også at han
som eier overhodet heller ikke hadde hatt noe møte med Flytoget.
Dette var opp til statsråd Nygård og Samferdselsdepartementet å
avgjøre. Så da står jeg med riktig mann her nå.
Jeg er glad for
å høre at Flytoget på en eller annen måte skal få lov til å drive
videre fram til 2028, i hvert fall at det skal være et flytogtilbud.
Men hva er det som får statsråden til å tro at den samme operatøren
som har drevet på Østlandet i alle år, nå plutselig skal gi et mye bedre
tilbud, når prisen i tillegg, som Morten Stordalen påpekte, er 4–5 mrd. kr
høyere enn det som var inne i den konkurransen som var for Trafikkpakke 4?
Statsråd Jon-Ivar Nygård [11:56:19 ] : Da vil jeg vise til
det mandatet som Samferdselsdepartementet har gitt, hvor vi har
lagt til grunn et bedre togtilbud for passasjerene på Østlandet
til en god pris for staten, for å bruke en litt forenklet overskrift
på det. Så har Jernbanedirektoratet gjort en grundig faglig vurdering
av det og kommet fram til at Vy vil levere på et togtilbud som er
til beste for passasjerene på Østlandet. Så det føler jeg meg trygg
på.
Jeg føler meg
også trygg på at vi i prosessen mellom mitt departement og Jan Christian
Vestres departement selvfølgelig skal finne gode løsninger på Flytogets
framtid. Men fra 2028 er det i hvert fall uomtvistelig slik at disse
rutene vil gå inn i totaliteten. Det er fordi vi skal utnytte kapasiteten
på en bedre måte. Som representanten Trond Helleland er godt kjent
med, er det store kapasitetsutfordringer på jernbanen på tross av
at det bygges rundt omkring. Det betyr at når vi kommer til 2028, vil
den kapasiteten tas ut for pendlere i hele regionen. Det er selvfølgelig
viktig. Hvis ikke vil vi ikke kunne øke jernbanetilbudet til daglig
reisende og pendlere i distriktet her.
Trond Helleland (H) [11:57:19 ] : Flytoget er naturlig nok
skuffet over utfallet av denne prosessen, som har blitt «derailed»,
for å bruke et jernbaneuttrykk – den er tatt av sporet. Det skjedde
antakelig etter kartellkonferansen på Gol den 23. november. Det
gikk da bare en ukes tid før statsråden hev seg rundt og sørget
for at Vy egentlig skulle få hele kaken.
Statsråden framstiller
det som at Jernbanedirektoratet har gjort den og den vurderingen,
men dette er jo en LO-styrt farse, der Jernbanedirektoratet har
sittet med begge hendene bakbundet og ikke hatt mulighet til å påvirke
denne prosessen.
Vil statsråden
være ærlig på at dette er en prosess som er styrt på en helt annen
måte enn en jernbanefaglig måte?
Statsråd Jon-Ivar Nygård [11:58:11 ] : Jeg skjønner at representanten
Trond Helleland synes det er opportunt å framstille denne prosessen
på den måten, men det er nok ikke sånn den prosessen har foregått.
Det har vært en prosess med direktetildeling, hvor vi har gitt et mandat
fra Samferdselsdepartementets side. Vi har fått et godt resultat
av den prosessen ut i den andre enden.
At det har vært
ulike syn i denne saken, har ikke vært noe nytt. Det har vært ulike
diskusjoner fra starten av. Noen har vært veldig uenig i at to operatører
kunne være aktuelle. Men representanten Trond Helleland må merke
seg det poenget at jeg har ikke på noen som helst måte direkte bedt
Jernbanedirektoratet om å tildele Vy dette. Jeg har sagt at man
bør sjekke ut det tilbudet som kom fra Vy, for da Vy gikk ut og
sa at de kunne levere dette billigere, med et bedre tilbud, er jeg
sikker på at representanten Trond Helleland er enig med meg i at
samferdselsministeren faktisk måtte sjekke det ut.
Spørsmål
6
Bård Hoksrud (FrP) [11:59:18 ] : «I statsbudsjettet flyttet
regjeringen viktige krisetjenester som Kirkens SOS og Mental Helse
over på en søknadsordning. Disse er lavterskeltilbud som hver dag
hjelper folk i store kriser og reduserer trykket på helsevesenet.
Regjeringen lovet at søknadene skulle behandles raskt for å sikre forutsigbarhet,
men i midten av mars er det fortsatt ikke kommet noen avklaring.
Kirkens SOS og Mental Helse er bekymret for at de må kutte i tjenestene,
samtidig som henvendelsene bare øker.
Synes statsråden
dette er godt nok?»
Statsråd Ingvild Kjerkol [11:59:51 ] : Psykisk helse er høyt
prioritert av denne regjeringen. I statsbudsjettet har vi satt av
150 mill. kr til å styrke og utvikle nye tiltak for lavterskeltilbud
innen psykisk helse og rus i kommunene.
De frivillige
organisasjonene med hjelpetelefoner gjør en stor innsats, og de
er et viktig supplement til de offentlige hjelpetelefonene. Jeg
forstår at Kirkens SOS og Mental Helse ønsker et snarlig svar, og
at de er opptatt av å gi et godt tilbud til brukerne og samtidig
sørge for forutsigbarhet for sine frivillige. De har jobbet lenge
med å bygge opp sine tilbud, og de har lagt ned et stort arbeid for
at de frivillige skal få god opplæring og være trygge medmennesker.
I statsbudsjettet
for i år har vi gått bort fra en ordning der mange enkeltmottakere
fikk øremerkede tilskudd. Vi har valgt å flytte pengene inn i tilskuddsordninger
som det kan søkes på. Bakgrunnen er at vi mener at alle bør ha lik
mulighet til å søke om tilskuddsmidler, og at tildelingen skal være
rettferdig og sikre større likebehandling. Det må være kvaliteten
på tilbudet som avgjør hvor mye midler man får.
Det er Helsedirektoratet
som forvalter denne tilskuddsordningen, og de lyser ut tilskudd
med de rammer som Stortinget har sluttet seg til. Vi er kjent med
at Helsedirektoratet for tiden mottar et stort antall søknader om
tilskudd fra frivillige organisasjoner og andre. Helsedirektoratet
planla for at søknadene på ordningen for hjelpetelefoner skulle
være behandlet innen 1. mars. Søknadene er gjennomgått, den siste
informasjonen hentes inn, og det jobbes nå raskt med å ferdigstille
og sende ut svarbrev.
Bård Hoksrud (FrP) [12:01:46 ] : «Me skal jo hjelpa folk som
er i krise. Då bør me unngå at det er krisestemning blant oss tilsette
og frivillige i Kirkens SOS.» Dette sa generalsekretæren i Kirkens
SOS.
Situasjonen som
Kirkens SOS og Mental Helse står i, er svært alvorlig, for nå står
dette viktige tilbudet i fare for å måtte reduseres eller legges
ned. I dag fikk jeg en melding fra en person som tidligere jobbet
i hjelpetelefonen hos Mental Helse. Han skriver:
Jeg vil at Norge
skal vite at det bare tok sekunder mellom hver telefonsamtale jeg
hadde da jeg var på jobb, og da var det ikke krig, ikke høye strømpriser,
ikke økt rente og dårlig privatøkonomi, da var det bare psykisk
helse og selvmordstanker.
Dette er virkeligheten
der ute. Trykket har ikke blitt mindre, men mye større. Derfor lurer
jeg på om statsråden er villig til å se på muligheten for å reversere
dette vedtaket og sikre at disse organisasjonene får øremerkede
midler til lavterskeltilbud, som f.eks. Mental Helses svartjeneste
og hjelpetelefonen til Kirkens SOS. Dette er utrolig viktige tjenester
for mange mennesker hver eneste dag.
Statsråd Ingvild Kjerkol [12:02:49 ] : Mental Helses hjelpetelefon
og Kirkens SOS’ krisetjeneste er veldig viktige tjenester som betyr
en umiddelbar forskjell for mennesker som opplever krise. Disse
tjenestene er innlemmet i en søknadsbasert ordning som har en ramme på
72 mill. kr., så det er jo penger dedikert til dette formålet de
søker på.
Vi kommer til
å invitere hjelpetelefonene til et møte i departementet for å snakke
om hvordan disse ordningene kan bli bedre og sikre nødvendig forutsigbarhet
for de mange frivillige som gjør en betydelig innsats. Det er også
interessant for oss å høre hvordan disse hjelpetelefonene og organisasjonene
kan bidra i den opptrappingsplanen vi holder på å lage for psykisk
helse-feltet, og et av innsatsområdene gjelder både helsefremmende tiltak,
bistandstiltak og gode lavterskeltjenester.
Bård Hoksrud (FrP) [12:03:52 ] : Statsråden prater om at dette
er viktige tjenester. Ja, det er det. Den 1. september 2021 lanserte
Mental Helse den eneste døgnåpne hjelpechatten i Norge. Den døgnåpne
chatten har ca. 12 000 henvendelser hver eneste måned. Dette viser
hvor viktig tilbudet er for dem som trenger det aller mest. Nå står
tilbudet i stor fare for å måtte legges ned fordi det kan komme
kraftige reduksjoner, og det er økonomisk usikkerhet. Ansatte har
fått permitteringsvarsel. Det er veldig frustrerende når antall
henvendelser øker og de ikke vet om tilbudet har en framtid.
Denne typen lavterskeltilbud
avlaster helsevesenet og forebygger psykisk uhelse i landets befolkning.
Vi snakker høyt om viktigheten av å se hverandre, om å være rause
og om åpenhet rundt psykiske utfordringer. Hva tenker statsråden
om at et slikt tilbud nå står i fare for helt eller delvis å forsvinne,
fordi hun altså ikke velger å sørge for at disse organisasjonene
får midler til å kunne opprettholde dette utrolig viktige tilbudet
for mange mennesker hver eneste dag?
Statsråd Ingvild Kjerkol [12:04:57 ] : Stortinget har jo satt
av penger til en ordning med dette formålet. Det er en søknadsbasert
ordning som har en ramme på 72 mill. kr., så dette har Stortinget
prioritert penger til.
Vi ønsker en tett
og god dialog med disse viktige organisasjonene, og det er også
bakgrunnen for at vi kommer til å invitere dem til et møte i departementet
hvor vi får en god dialog om hvordan vi kan utvikle ordningene som
treffer dem, og også om hvordan de kan bidra i arbeidet med opptrappingsplanen
for psykisk helse.
Spørsmål
7
Fra representanten
Geir Jørgensen til næringsministeren:
«I Chile profitterer
Statkraft på energipolitikken innført under militærregimet til Augusto
Pinochet. Pinochets diktatur var preget av aggressiv privatisering
og liberalisering, deriblant av kraftressursene. Private selskap
tok over utbygging, drift og eierskap, og det er disse Statkraft
har kjøpt seg inn i. Konsesjonene gitt av militærregimet kan i seg
selv være tvilsomme, og det kan stilles spørsmål ved deres legitimitet.
Kan statsråden
forsikre at Statkrafts engasjement i Chile ikke bryter grunnleggende
menneskerettigheter?»
Presidenten
[12:05:33 ]: Dette spørsmålet er trukket.
Spørsmål
8
Alfred Jens Bjørlo (V) [12:05:49 ] : «Har Arbeidarpartiet sin
fylkesordførarkandidat i Vestland rett når han seier til Bergens
Tidende at det er kommunal- og distriktsministeren og Senterpartiet
som har hovudansvaret for at statlege toppstillingar i Fiskeridirektoratet no
blir flytta vekk frå Bergen og Vestlandet grunna endringar i statleg
lokaliseringspolitikk, eller har Senterpartiet sin fylkesordførar
i Vestland rett når han seier at dette er eit ansvar fiskeri- og
havministeren og Arbeidarpartiet må svare for, jamfør eit intervju
i Bergens Tidende 8. mars?»
Statsråd Sigbjørn Gjelsvik [12:06:26 ] : Retningslinjer for
lokalisering av statlege arbeidsplassar og statleg tenesteproduksjon
er eit sentralt verktøy for å vareta statlege lokaliseringspolitiske
mål. Om lag 30 pst. av statlege arbeidsplassar er omfatta av retningslinjene. Ved
strukturendringar i ein statleg etat, som Fiskeridirektoratet, skal
spørsmålet om lokalisering av verksemda og dei statlege arbeidsplassane
greiast ut i tråd med retningslinjene. Retningslinjene skal syte
for at det vert utarbeidt eit godt fagleg grunnlag for å sjå sektoromsyn og
lokaliseringspolitiske omsyn i samanheng som grunnlag for avgjerd
i saka.
Retningslinjene
skal slik òg leggje grunnlag for at den endelege løysinga i kvar
enkelt sak støttar godt opp om både lokaliseringspolitiske og sektorpolitiske
mål.
Det er fagstatsråden
sitt ansvar å sjå til at saka vert greidd ut i tråd med retningslinjene,
og det er fagstatsråden som tek den endelege avgjerda om lokalisering
av den statlege verksemda. Slik har det òg vore i saka om Fiskeridirektoratet,
og det er då fiskeri- og havministeren som er fagstatsråden.
Det er mitt ansvar
som kommunal og distriktsminister å vurdere om fagdepartementa har
greidd ut saka om strukturendringar i tråd med dei lokaliseringspolitiske
retningslinjene. Det har eg òg gjort i denne saka.
Eg registrerer
at endringane i Fiskeridirektoratet har skapt diskusjon om statleg
lokaliseringspolitikk. Utviklinga dei siste åra viser ei tydeleg
sentralisering av staten. Denne regjeringa meiner at statlege arbeidsplassar bør
vere spreidde ut geografisk og kome heile landet til gode. Statlege
arbeidsplassar er ettertrakta i alle arbeidsmarknader fordi dei
bidreg til mangfald og tilgang på kompetansearbeidsplassar. Det
gjev attraktive arbeidsmarknader og påverkar til flytting og busetjing
rundt om i landet. Eit formål med ein aktiv statleg lokaliseringspolitikk
er å gje ei betre fordeling av statlege arbeidsplassar, som medverkar
til å styrke lokale fagmiljø i ulike delar av landet. Difor reviderte
vi òg retningslinjene i fjor haust.
Samstundes vil
eg understreke at endringane i Fiskeridirektoratet òg kunne vore
gjennomførte utan den siste revisjonen av retningslinjene.
Alfred Jens Bjørlo (V) [12:08:49 ] : Eg takkar for svaret.
Det er rett at
statlege arbeidsplassar er ein viktig del av regionalpolitikken
i Noreg. Å ha gode statlege kompetansemiljø i alle delar av landet
er sentralt, òg for busetjing, utvikling av næringsliv, osv.
Men eg må jo seie
at eg stussar når det har gått frå å handle om at dette skal sørgje
for spreiing vekk frå den ekstreme konsentrasjonen av statlege arbeidsplassar som
finst i Oslo, til at ein no plutseleg har sett byar som eksempelvis
Bergen og Stavanger på same fy-liste som Oslo. Bergen har, så vidt
eg veit, om lag 14 pst. statlege arbeidsplassar, som er betydeleg
mykje mindre enn Oslo og betydeleg mindre enn Tromsø.
Meiner statsråden
at det som no skjer i Fiskeridirektoratet – der det blei sett ein
stopp for nyetableringar i Bergen av nye leiarstillingar og nye
avdelingar – er ei riktig tolking av dei nye retningslinjene, og
at dersom fiskeriministeren hadde sagt at ein kan tilsetje og leie
nye avdelingar i Bergen, hadde det vore eit brot på dei nye statlege
retningslinjene?
Statsråd Sigbjørn Gjelsvik [12:09:57 ] : Når det gjeld dei
konkrete endringane i Fiskeridirektoratet, er det fiskeri- og havministeren
som står ansvarleg for det og dei, men eg kan likevel seie litt
rundt prosessen knytt til omorganisering i Fiskeridirektoratet.
Det er ikkje noko som starta under denne regjeringa. Det var ein
prosess som starta under den førre regjeringa, som òg følgde eit tildelingsbrev.
Det vart òg lagt fram ein rapport som vart betydeleg diskutert,
der det òg vart skapt uklarheit om hovudkontoret framleis skulle
vere i Bergen. Det har den regjeringa som sit no, slått fast – at
hovudkontoret skal vere i Bergen. Det ligg òg fast i strukturen
at dei fleste toppleiarstillingane – fem av sju, så vidt eg veit –
framleis er i Bergen. Over halvparten av dei tilsette er i Bergen.
Det er viktig
å vareta arbeidsplassar ulike plassar, og eg skulle ønskje at representanten
Bjørlo i denne samanhengen òg vektla betydninga av regionkontora, bl.a.
i hans eige nærområde, Måløy, som er viktige innanfor den totale
strukturen i Fiskeridirektoratet, og som vi har sørgt for å bevare
i den nye strukturen.
Alfred Jens Bjørlo (V) [12:11:07 ] : Dei regionkontora er viktige,
og dei er ikkje tema for dette spørsmålet. Det eg reagerer på her,
er det same som Gjelsvik sin partikollega, fylkesordføraren i Vestland,
Jon Askeland, med fleire frå Senterpartiet og Arbeidarpartiet i
Vestland har reagert sterkt på, nemleg at ein her faktisk aktivt
har sendt ut eit skriv frå Fiskeridepartementet om at nye stillingar
i Fiskeridirektoratet i hovudsak ikkje skal tilsetjast ved hovudkontoret
i Bergen, og at nyoppretta divisjonar skal leiast frå Bodø og Tromsø.
Det er dette som blir veldig merkeleg, når vi veit at ein i Bergen
– til glede for heile Vestlandet – har bygd opp eit av verdas kanskje
fremste og mest komplette fiskerifaglege miljø. Der får ein beskjed
om at det frå no av ikkje skal tilsetjast nye stillingar.
Difor spør eg
kommunalministeren igjen: Dersom fiskeriministeren no sender ut
eit nytt brev og seier at dette var ei misforståing – det skal framleis
kunne tilsetjast nye leiarstillingar og nye stillingar i Fiskeridirektoratet
i Bergen, og det er mogleg å gjere det utan å bryte med dei overordna
retningslinjene – vil fiskeriministeren då ha sitt på det tørre
frå kommunalministeren?
Statsråd Sigbjørn Gjelsvik [12:12:14 ] : For det fyrste: Når
det gjeld den konkrete oppfølginga av saka om innrettinga på Fiskeridirektoratet,
må spørsmålet rettast til fiskeri- og havministeren.
Eg må seie eg
er litt overraska over at representanten Bjørlo seier at regionstrukturen
ikkje vedkjem det dette spørsmålet handlar om. Dette handlar om
den totale organiseringa av Fiskeridirektoratet, fordeling av arbeidsplassane
innanfor strukturen. Eg reknar med at representanten Bjørlo er veldig
godt kjend med at framtida til regionkontoret i Måløy har vore eit
stort tema over tid i fleire prosessar. Det er særdeles viktig at
ein tek vare på regionkontora og òg sørgjer for at det vert tilstrekkeleg med
arbeidsplassar der. Difor er det òg viktig korleis ein fordeler
arbeidsplassane innanfor den totale strukturen til Fiskeridirektoratet.
Når det gjeld
statlege arbeidsplassar i Bergen, er det siste talet eg har på det,
16,7 pst. Det har vore ein betydeleg vekst over dei seinare åra,
og det ligg òg godt over landssnittet – og betydeleg over det som
f.eks. er tilfellet i Kinn kommune, som Måløy er ein del av.
Presidenten
[12:13:22 ]: Med det er den ordinære spørretimen, sak nr.
2, over.