Stortinget - Møte tirsdag den 30. mai 2023

Dato: 30.05.2023
President: Masud Gharahkhani
Dokumenter: (Innst. 421 L (2022–2023), jf. Prop. 103 L (2022–2023))

Søk

Innhold

Sak nr. 11 [13:12:52]

Innstilling fra kommunal- og forvaltningskomiteen om Endringer i utlendingsloven (utvisning av hensyn til grunnleggende nasjonale interesser og frister ved frihetsberøvelse av mindreårige) (Innst. 421 L (2022–2023), jf. Prop. 103 L (2022–2023))

Talere

Presidenten []: Etter ønske frå kommunal- og forvaltningskomiteen vil presidenten ordna debatten slik: 3 minutt til kvar partigruppe og 3 minutt til medlemer av regjeringa.

Vidare vil det – innanfor den fordelte taletida – bli gjeve høve til inntil 3 replikkar med svar etter innlegg frå medlemer av regjeringa, og dei som måtte teikna seg på talarlista utover den fordelte taletida, får òg ei taletid på inntil 3 minutt.

Erlend Wiborg (FrP) [] (ordfører for saken): Lovproposisjonen og innstillingen vi behandler i dag, innebærer ikke spesielt store endringer, men mer presiseringer og tydeliggjøring av gjeldende rett. Den inneholder forslag til presiseringer i regelverket knyttet til utvisning av flyktninger som utgjør en trussel mot grunnleggende nasjonale interesser. Det at det er tydelige lover og regler knyttet til dette, er i høy grad i både samfunnets og den enkeltes interesse, for vi må ha et effektivt system for å utvise personer som utgjør en trussel mot nasjonen og våre grunnleggende interesser.

En annen del av forslaget, som det er større politisk uenighet om, er knyttet til å endre reglene om frihetsberøvelse av mindreårige. Forslaget handler ikke om vesentlige endringer, men er etter flertallets syn mer en justering av fristberegningen ved pågripelse av barn og en beskjeden utvidelse av tidsperioden mindreårige kan holdes frihetsberøvet i påvente av uttransportering. I stedet for dagens 24-timersregel foreslås det at endringen blir at hovedregelen skal være til dagen etter pågripelse. Denne justeringen kan etter flertallets syn føre til bedre prosesser knyttet til uttransportering, men den kan også være et gode for de involverte, deriblant barna. En kan da få bedre tid til å forberede barna på konsekvensene uttransporteringen vil medføre, og på hva de vil møte på.

Dette forslaget vil etter flertallets syn være til det beste for både de involverte, myndighetene og samfunnet som helhet. Mindretallet, bestående av Sosialistisk Venstreparti og Rødt, har en annen tilnærming her, og den regner jeg med de selv vil redegjøre for.

Lene Vågslid (A) [] (leiar i komiteen): Tusen takk til saksordføraren. Eg har ikkje mykje å leggje til, men når det gjeld merknaden frå Arbeidarpartiet og Senterpartiet, viser me òg til erfaringane med at dagens 24-timarsregel i nokon saker fører til hastverksprosessar som gjer det vanskeleg å vareta omsynet til barnets beste. Me er einige med regjeringa i at det kan, som saksordføraren òg nemnde, verke roande og viktig for ungane dersom det blir betre tid til samtalar og førebuing rundt det som skal skje med uttransportering. Det å gje noko meir tid, kan òg gje foreldre moglegheita til å reorientere seg og sjølv bli betre i stand til å vareta ungane i det som er ein belastande situasjon.

Ein vesentleg føresetnad for å utøve godt barnefagleg arbeid i forbindelse med uttransportering, er òg å redusere risiko for skadeleg stress og traume. Difor meiner me det vil vere ein fordel at ein kan bruke noko meir tid, og at det er ei klok endring regjeringa legg opp til her.

Mari Holm Lønseth (H) []: Når noen utgjør en trussel mot våre grunnleggende nasjonale interesser, er det viktig at man har mulighet til å utvise dem hvis det er nødvendig. Derfor er det bra at regjeringen fremmer dette lovforslaget, som vi også kommer til å støtte i dag.

Jeg tok ordet primært for å knytte noen kommentarer til det med uttransportering av barn. La meg starte med å si at det viktigste målet bør være å redusere bruken av tvangsretur gjennom at vi legger til rette for frivillig retur. På den måten er det mindre inngripende for den enkelte og dens familie. Det at man fortsetter å drive et aktivt frivillig returarbeid overfor dem som har fått avslag på sine søknader, er viktig. At man gir god realitetsorientering på hvorfor man har fått avslag, er også viktig.

Det finnes imidlertid eksempler på at personer motsetter seg å etterleve det som er lovlig fattede vedtak om å forlate landet og returnere frivillig. Da kan det også være nødvendig i enkelte tilfeller å benytte seg av tvangsretur. Skal det gjennomføres med barn, må det gjennomføres på en måte som tar hensyn til at det er barn som skal returneres. Dagens regelverk, hvor det løper en frist på 24 timer fra pågripelse til uttransport, kan sånn sett være krevende. Det kan føre til at den enkelte familie som f.eks. er pågrepet tidlig på morgenen dag én, må i et svært stort hastverk tidlig på morgenen dag to bli uttransportert, framfor at man har muligheten til å ha bedre tid til f.eks. samtaler og realitetsorientering, som også i praksis vil være til barnets beste. Vi ser at regjeringen har gjort vurderinger knyttet til nettopp barnets beste i proposisjonen.

Tobias Drevland Lund (R) []: Rødt og SV er i mindretall i komiteen i denne saken, og vi kan ikke støtte forslaget om endring i utlendingsloven slik det foreligger nå. Rødt kommer heller aldri til å gi sin støtte til et forslag som vil gjøre det lovlig å internere barn.

Flertallet i komiteen skriver i sine merknader at forslaget inneholder en endring i fristberegningen ved pågripelse av barn, og at «dette vil innebære en beskjeden utvidelse av tidsperioden en mindreårig kan holdes frihetsberøvet etter pågripelse i forbindelse med gjennomføring av uttransportering». Det er veldig interessant å høre at flertallet mener at det er til barnets beste å tillate at man skal internere barn lenger.

Slik det er i dag, kan en mindreårig holdes frihetsberøvet etter pågripelse i forbindelse med gjennomføring av uttransportering i inntil 24 timer. Den endrede ordlyden som er foreslått som erstatning, er at barn som hovedregel «ikke skal holdes lenger enn til dagen etter pågripelsen». Flertallet må gjerne kalle dette «en beskjeden utvidelse av tidsperioden en mindreårig kan holdes frihetsberøvet», men vær nå i det minste ærlig om hva det er vi snakker om her. Vi snakker fremdeles om å internere barn.

FNs høykommissær for flyktninger er klinkende klar i sin beskjed: Barn bør ikke holdes i varetekt for innvandringsrelaterte formål, uavhengig av deres juridiske status, migrasjonsstatus eller foreldrenes status. Internering er aldri til barnets beste.

Selv om regjeringen legger barnefaglig kompetanse og barnas beste til grunn i sitt forslag, vil jeg også bemerke at det i høringsinnspillene til forslaget ikke er barnefaglig enighet om internering i mer enn 24 timer faktisk er til barnas beste.

Når Barneombudet, NOAS, Norges institutt for menneskerettigheter og Redd Barna peker på at det trengs grundigere og bredere vurderinger av hva som er til barnas beste, mener jeg det er verdt å lytte til det. Derfor stemmer Rødt i dag mot forslaget fra regjeringen om endringer i utlendingsloven, og jeg skulle ønske at flere gjorde det samme.

Ingvild Wetrhus Thorsvik (V) []: For Venstre er det viktig at barnets beste ligger til grunn for vurderinger som gjøres av utlendingsmyndighetene når det gjelder behandling av familier der barn er involvert.

Barn er ikke ansvarlig for sine foreldres handlinger og skal derfor ikke stå til ansvar for dem. Derfor deler Venstre FNs høykommissær for flyktningers vurdering om at ingen barn skal berøves sin frihet av innvandringsregulerende hensyn, fordi varetekt aldri er til barnets beste.

Regjeringen begrunner sitt forslag med at det skal legges til rette for at utvisning av utlendinger uten oppholdstillatelse kan gjennomføres på en bedre måte enn i dag. Forslaget innebærer likevel at familier kan bli satt i varetekt lenger enn 24 timer, som er dagens minstegrense.

Venstre støtter intensjonen om å gi barn og familiene deres lenger tid til å prosessere utvisningen, og at utvisningene blir gjennomført på en bedre måte enn i dag, men vi kan ikke støtte regjeringens forslag om å utvide tiden barna kan være i varetekt.

Regjeringen burde heller ha igangsatt et arbeid med å finne ut hvordan utvisninger kan gjennomføres på en måte som bedre ivaretar hensynet til barnets beste, og samtidig ivaretar grunnleggende rettigheter og hindrer bruk av frihetsberøvelse av barn.

Forslaget til regjeringen fikk ikke bred støtte i høringen, og flere organisasjoner – bl.a. Barneombudet og NOAS – tok til orde mot løsningen. Også Norges institusjon for menneskerettigheter og Redd Barna har pekt på at regjeringen her burde ha sett på andre løsninger. Venstre deler disse synene.

Venstre slutter seg til de øvrige forslagene i proposisjonen, som i hovedsak er presiseringer av gjeldende rett, og som knytter seg til personer som utgjør en trussel mot grunnleggende nasjonale interesser. Venstre stemmer altså for proposisjonens forslag til endringer, med unntak av endringene som er foreslått i § 106 c tredje ledd.

Statsråd Emilie Mehl []: Jeg er glad for at et flertall har gitt støtte til forslagene om klargjøring av reglene om utvisning av hensyn til grunnleggende nasjonale interesser.

Når det gjelder forslaget om endring i fristene ved frihetsberøvelse av mindreårige, legger dagens regler føringer om at politiet skal følge stramme klokkeslettfrister i forbindelse med uttransportering. Det er uheldig at dette kan føre til en hastverkspreget prosess som kan skape unødvendige belastninger for barna, som ofte er i en sårbar situasjon. For barna kan det både virke beroligende og ha stor verdi at det blir gitt tid til samtaler og forberedelse på hva som skal skje i tilknytning til uttransporteringen. Det betyr at noe mer tidsbruk også kan gi foreldrene mulighet til å reorientere seg. Slik sett kan de også bli bedre i stand til å ivareta barna på en god måte under prosessen.

Det må tas høyde for at i noen tilfeller kan den beste løsningen være at familien holdes lenger enn til dagen etter pågripelsen. I de tilfellene må det i så fall innhentes en kjennelse fra retten, som vil vurdere politiets oppfatning av hva som er barnas beste.

Jeg vil understreke at det i praksis er svært sjelden det faktisk er aktuelt å holde en barnefamilie lenger enn til dagen etter pågripelsen. I 2022 var det ingen barn som ble holdt lenger enn et døgn på Haraldvangen.

Jeg vil også gjøre oppmerksom på at det 16. mai i år ble publisert en rapport fra Europakommisjonen om status for Schengen, og at familieenheten på Haraldvangen gledelig nok i den forbindelse ble trukket fram som et eksempel på beste praksis. I vedlegg til rapporten pekes det på at prosedyrene, opplæring av personell samt utformingen og regimet på Haraldvangen bidrar til å dempe stress og traumer for mindreårige i returprosessen – helt i samsvar med det departementet har lagt til grunn for sine vurderinger og lovendringsforslaget.

Formålet med det forslaget som er framsatt om endring i regler om frihetsberøvelse, er at vi i enda større grad enn i dag skal kunne ta hensyn til barnets beste i den vanskelige prosessen som en tvangsretur innebærer. Jeg er glad for at det ligger an til at et flertall i komiteen vil støtte forslaget.

Presidenten []: Fleire har ikkje bedt om ordet til sak nr. 11.

Votering, se voteringskapittel