Stortinget - Møte tirsdag den 30. mai 2023

Dato: 30.05.2023
President: Masud Gharahkhani
Dokumenter: (Innst. 430 S (2022–2023), jf. Dokument 8:124 S (2022–2023))

Søk

Innhold

Sak nr. 9 [12:02:56]

Innstilling fra kommunal- og forvaltningskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Ingvild Wetrhus Thorsvik, Grunde Almeland, Guri Melby og Ane Breivik om å bedre livs- og boforholdene for enslige mindreårige asylsøkere (Innst. 430 S (2022–2023), jf. Dokument 8:124 S (2022–2023))

Talere

Presidenten []: Etter ønske fra kommunal- og forvaltningskomiteen vil presidenten ordne debatten slik: 3 minutter til hver partigruppe og 3 minutter til medlemmer av regjeringen.

Videre vil det – innenfor den fordelte taletid – bli gitt anledning til inntil syv replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen, og de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får også en taletid på inntil 3 minutter.

Birgit Oline Kjerstad (SV) [] (ordførar for saka): Bakgrunnen for dette forslaget, om å betre livs- og buforholda for mindreårige asylsøkjarar, er det rettslege grunnlaget for dagens praksis med ulikt tilbod til asylbarn og til andre barn som får omsorg av det offentlege barnevernet, det faktum at mange barn forsvinn frå asylmottak og omsorgsinstitusjonar, og at Statsforvaltaren i Viken har varsla alvorlege funn frå asylmottak for mindreårige etter tilsyn i desember 2022.

Forslagsstillarane viser til det rettslege grunnlaget for barn i Grunnlova, i kapittel E om menneskerettar. Paragraf 104 første og tredje ledd slår fast at barn har rett på respekt for menneskeverdet sitt, og at staten har plikt til å leggje til rette for den økonomiske, sosiale og helsemessige tryggleiken som barn treng, og helst i deira eigen familie.

Forslagsstillarane viser også til barnekonvensjonen, som er innlemma i norsk rett gjennom menneskerettslova. Artikkel 20 i barnekonvensjonen slår fast at staten har ansvar for å yte «særlig beskyttelse og bistand» til barn som mellombels eller varig er fråtekne sitt familiemiljø, og artikkel 22 slår fast at einslege mindreårige asylsøkjarar skal gjevast «samme beskyttelse som ethvert annet barn som av en eller annen grunn permanent eller midlertidig er berøvet sitt familiemiljø».

Forslagsstillarane viser vidare til Noregs institusjon for menneskerettar sin temarapport frå 2016, om omsorg for mindreårige asylsøkjarar, som konkluderer med at den handsaminga mindreårige asylsøkjarar over 15 år blir gjeve i Noreg, er i strid med barnekonvensjonen sine vedtak om ikkje å diskriminere barn, då tilbodet skil seg markant ut frå det som blir gjeve til andre barnevernsbarn over 15 år i Noreg.

Det er lagt fram seks framlegg til vedtak som Stortinget skal debattere:

  • Forslag nr. 1 handlar om å leggje ansvaret for mindreårige asylsøkjarar inn under barnevernet til dei er 18 år, og med påfølgjande ettervern til 25 år, slik som for andre barnevernsbarn i Noreg.

  • Forslag nr. 2 handlar om rask busetting uavhengig av status på asylsøknaden.

  • Forslag nr. 3 handlar om alltid å prioritere barnets beste når det gjeld busetjingsform, og å prioritere fosterheim, familieheimar eller mindre bufellesskap for asylbarn.

  • Forslag nr. 4 handlar om betre helsekartlegging og helsehjelp og særleg psykisk helsehjelp.

  • Forslagene nr. 5 og 6 handlar om å endre påtaleinstruksen § 7-4, slik at alle saker der barn forsvinn frå asylmottak eller omsorgssenter, skal etterforskast.

Med det har eg presentert saka, og eg ser fram til ein god debatt.

Eg tek opp forslaga som SV er med på i saka.

Presidenten []: Da har representanten Birgit Oline Kjerstad tatt opp de forslagene hun refererte til.

Siri Gåsemyr Staalesen (A) []: Barn som kommer alene, prioriteres i alle ledd i utlendingsforvaltningen. Enslige mindreårige som søker beskyttelse i Norge, er en sammensatt gruppe med ulike behov, men felles for de fleste barna er at de befinner seg i en sårbar og vanskelig situasjon. Derfor er det viktig at denne gruppen får et forsvarlig bo- og omsorgstilbud, og at det legges til rette for at den enkelte får en mest mulig meningsfull tilværelse, tilpasset den enkeltes behov.

Utlendingsmyndighetene har over mange år utviklet et mottaksapparat med detaljerte krav til asylmottakene knyttet til bemanning, kompetanse og omsorgsarbeid, tilpasset behovene til de enslige mindreårige som bor i asylmottak. UDI har de siste årene fått tilført flere profesjonelle omsorgsarbeidere med barnefaglig kompetanse som arbeider med enslige mindreårige som bor i asylmottak. Asylmottakene har en særskilt aktivitetsplikt for å sikre at den mindreårige får nødvendige tjenester fra andre sektormyndigheter i henhold til sektoransvarsprinsippet, herunder også fra barnevernsmyndighetene.

Regjeringen innførte i fjor et statlig tilsyn med omsorgen for enslige mindreårige som bor i asylmottak, der statsforvalteren er tilsynsmyndighet og Statens helsetilsyn har det overordnede faglige ansvaret. Formålet med tilsynet er å avdekke at enslige mindreårige asylsøkere får forsvarlig oppfølging under mottaksoppholdet, og at rettssikkerheten deres ivaretas.

Mari Holm Lønseth (H) []: Som nevnt i forrige debatt er enslige mindreårige asylsøkere en sårbar gruppe som trenger og får et eget tilpasset tilbud. Enslige mindreårige skal f.eks. prioriteres i bosettingsarbeidet. Det er nødvendig for at de raskt skal kunne komme i gang med livet og f.eks. få muligheten til å knytte seg til et lokalmiljø. Det er også særskilte tilsyn for mottak med enslige mindreårige asylsøkere.

Mottakene er tilpasset at de skal ha omsorg for nettopp barn. For barn over 15 år har UDI ansvaret for omsorgen, men det betyr ikke at mottaket er likt som for voksne. Det skal gjøres særlige tilpasninger for at barn skal få et godt tilbud. Også i mottak i regi av UDI skal barn få en individuell kartlegging og en tiltaksplan for å få god omsorg. For barn under 15 år har barnevernet ansvaret for omsorgen, og det er et særskilt tilpasset tilbud for den gruppen. Disse barna får en kartlegging og en oppfølgingsplan som også resulterer i en arbeidsplan som oppdateres ved behov.

Flere av forslagene Venstre fremmer i dag, har en god intensjon, men vi i Høyre mener mange av forslagene følges opp allerede i dag. For eksempel skal det som tidligere nevnt gjennomføres kartlegginger, også helsekartlegging, og det er selvfølgelig veldig viktig at det også gis et godt psykisk helsetilbud. Vi mener det er viktig at de som leverer mottakene i dag, fortsetter å legge vekt på det, i samarbeid med helsetjenesten. At barnets beste skal legges til grunn i valg av bosettingsform, mener vi er grunnleggende. Jeg har tillit til at de som sørger for bosetting gjennom både IMDi og kommunene, bidrar til dette på en god måte.

Når det gjelder spørsmålet om bosetting før oppholdsstatus er avklart, er Høyre negativ til det. Barna må selvfølgelig få særskilt oppfølging i mottak og tilgang på f.eks. norskopplæring, slik man allerede gjør i mottak, men løsningen må være å få en rask avklaring på søknaden heller enn å bosette før oppholdsstatus er avklart.

Når det gjelder instrukser som er foreslått endret, viser jeg til innlegget i forrige sak.

Avslutningsvis vil jeg kommentere at vi den siste tiden har sett en vekst i antallet mindreårige asylsøkere som kommer til Norge. Det er i utgangspunktet bekymringsfullt at barn legger ut på en lang og farefull ferd, ofte i hendene på menneskesmuglere. Det er behov for å begrense behovet de har for å legge ut på flukt, f.eks. gjennom å sikre god hjelp i nærområdene.

Erlend Wiborg (FrP) []: Gjennom flere representantforslag, både det vi behandler nå, og flere vi har sett den senere tiden, skapes det et inntrykk av at Norge ikke tar godt imot asylsøkere som kommer. Det er noe jeg er sterkt uenig i. Jeg mener at i all hovedsak tar Norge imot dem som kommer, med god anstendighet og behandler dem på en rett og fair måte. Sannsynligvis er vi et av de landene i verden som behandler personer som søker om asyl, best i påvente av behandlingen av deres søknad.

Så må man alltid stille seg spørsmålet om hvorvidt de forslagene som fremmes, faktisk ivaretar intensjonen. Forslagene vi har på bordet i dag, vil presse allerede belastede instanser som helsevesen, barnevern, politi og påtalemyndighet. Dette er områder som allerede er under sterkt press. Det Fremskrittspartiet heller har tro på, er å sørge for at man får en vesentlig raskere behandling av asylsøknadene til mindreårige og for øvrig alle asylsøkere. Ved at søknaden blir behandlet så raskt som mulig, kan man få den forutsigbarheten man trenger i livet – enten det er at man får innvilget søknaden og får opphold i Norge, eller at man sendes tilbake til opprinnelseslandet. Det er det som er det viktige for å unngå at personer blir boende år ut og år inn på mottak, for det er ikke til beste for samfunnet, og det er ikke til beste for den enkelte.

Tobias Drevland Lund (R) []: Alle barn har rett på nødvendig omsorg, og hvert år kommer det barn hit som asylsøkere, alene, uten sine viktigste omsorgspersoner eller andre som kan ta vare på dem i nær relasjon. Da er det vår oppgave som samfunn å sørge for at disse barna møtes med god omsorg og varme, og at vi gir dem tryggheten de trenger her i Norge. De trenger å bli tatt vare på, ha forutsigbare og trygge rammer og gode steder å bo.

Vi har allerede nylig debattert et felles forslag fra Rødt, SV, Kristelig Folkeparti, Miljøpartiet De Grønne og Venstre om å granske alle forsvinningssaker som dreier seg om mindreårige enslige asylsøkere. I det forslaget vi nå debatterer, trekkes det videre fram at statsforvalteren i Oslo og Viken har varslet om alvorlige funn og mangler på mottak for enslige, mindreårige asylsøkere. Under et annet tilsyn ble det avdekket såpass alvorlige funn at statsforvalteren ikke så noen annen løsning enn å varsle UDI og driftsoperatøren for mottaket før selve tilsynsrapporten var ferdigskrevet. Jeg er helt enig med forslagsstillerne og initiativtakerne her i dag om at det ikke holder bare å stille seg spørsmål om hvorfor mindreårige enslige asylsøkere som forsvinner, ikke letes godt nok etter. Man må også stille seg spørsmålet: Hvorfor forsvinner de?

Rødt støtter derfor alle forslagene fra Venstre her i dag, og vi fremmer dem i saken og skulle gjerne sett at et stort flertall i denne salen gjorde det samme, for vi snakker igjen her om barn – svært sårbare barn – som trenger omsorg, barn som er sårbare og utsatte. Særlig glad er Rødt for at det bes om en endring av påtaleinstruksen § 7 fjerde ledd, slik at det uttrykkelig framgår at etterforskning av saker om savnede barn fra asylmottak eller omsorgssentre alltid skal iverksettes. Dette hadde vært en veldig god endring, i tråd med stortingsvedtaket fra 2015, men ser dessverre ut til å bli nedstemt her i dag.

Jeg tror, i likhet med representanten Wiborg, at de aller fleste av dem som er enslige mindreårige asylsøkere i Norge, opplever at de får en god omsorg, og godt er det. Rødt vil også uttrykke stor støtte til at man endelig har fått på plass en egen tilsynsordning under statsforvalteren som skal se til at boforholdene holdes gode, og at det er høye standarder. Vi mener likevel at det er en lang vei å gå med å forbedre livs- og boforholdene for denne gruppen. Derfor er det trist at forslagene ikke får flertall her i dag.

Med det viser jeg til de forslagene Rødt er med på.

Ingvild Wetrhus Thorsvik (V) []: Enslige asylsøkende barn er ekstra sårbare, og de er i en ekstra sårbar situasjon. De har derfor et særlig behov for stabil og god omsorg, og vi har en plikt til å legge forholdene til rette for disse barnas utvikling. I forrige sak snakket vi om de 432 barna som har forsvunnet fra asylmottak, og det er på høy tid å sette spørsmålstegn ved ikke bare hvorfor disse barna ikke letes etter, men også hvorfor de forsvinner.

Det er en menneskerett for barn å få nødvendig omsorg, og denne rettigheten må oppfylles uten diskriminering av noe slag. Barn er barn, også barn som er over 15 år. Likevel er det sånn i dag at barn og ungdom som er mellom 15 år og 18 år når de ankommer Norge og søker beskyttelse, får tilbud om å bo på asylmottak for enslige mindreårige i regi av UDI, til forskjell fra barn som er under 15 år, som får tilbud om plass på omsorgssenter for mindreårige i regi av Bufetat. FN har flere ganger kritisert Norge for dette skillet, som i praksis innebærer store forskjeller i bemanning og barnefaglig kompetanse. Norges institusjon for menneskerettigheter har ved flere anledninger pekt på at barn som bor på asylmottak, får et mer begrenset omsorgstilbud enn barn som barnevernsmyndighetene har omsorg for, og at barnekonvensjonen forplikter staten til å sørge for at enslige mindreårige asylsøkere får et omsorgstilbud som er likeverdig med den øvrige befolkningen av barn som er under statens omsorg.

NIM viser til at det alternative omsorgstilbudet som gis til enslige mindreårige asylsøkere på mottak, ikke er likeverdig med det alternative omsorgstilbudet som tilbys enslige mindreårige under 15 år. Det skiller seg markant fra det tilbudet som gis til øvrige barn under barnevernets omsorg. NIM skriver videre i sin rapport at det er vanskelig å se noen legitim begrunnelse for dette utover økonomiske hensyn. Retten til nødvendig omsorg er så grunnleggende at økonomiske hensyn vanskelig kan begrunne en sånn forskjellsbehandling. Venstre vil ha slutt på denne forskjellsbehandlingen, og derfor mener vi at ansvaret for å ta vare på alle barn burde ligge hos barnevernet, for som representanter for NIM tidligere har uttalt: Dette er et av de mest eksplisitte og tydelige menneskerettighetsbruddene vi har i Norge i dag.

Forslaget vårt støttes av NIM, NOAS, SOS-barnebyer, Barneombudet og Redd Barna, og jeg synes det er fryktelig synd at ikke flere partier på Stortinget støtter det. Denne forskjellsbehandlingen kan ikke fortsette, og jeg synes det er fryktelig trist at Stortingets flertall ikke ønsker å være med og bedre livs- og boforholdene for enslige mindreårige asylsøkere. Barn er barn, også etter at de har fylt 15 år, og det burde omsorgstilbudet deres gjenspeile og ikke gi rom for forskjellsbehandling sånn som det gjør i dag.

Jeg vil også takke SV og Rødt, som har fremmet forslagene våre i komiteen.

Lan Marie Nguyen Berg (MDG) []: Jeg vil først takke Venstre for å ha fremmet dette forslaget.

Det siste halvåret har vi kunnet lese en rekke avsløringer fra NRK om at forholdene for enslige mindreårige asylsøkere ikke er gode nok. Dette er dessverre ikke noe nytt. Press – Redd Barna Ungdom, Norges institusjon for menneskerettigheter og FN har over mange år kritisert hvordan Norge bryter rettighetene til barn som søker asyl alene i Norge.

Alle barn er barn. Dette er ikke bare fine ord. Barnekonvensjonen gjelder for alle barn i Norge, også de som kommer hit alene, uten voksne, for å søke asyl. Disse sårbare barna har krav på «særlig beskyttelse og bistand fra staten» og skal gis «samme beskyttelse som ethvert annet barn» som står uten omsorgspersoner. Det slår konvensjonen fast.

Såkalte innvandringspolitiske hensyn, i realiteten avskrekkingspolitikk for å motvirke at mennesker søker asyl i Norge, har blitt for dominerende. De partiene som har utgjort et flertall på Stortinget i årevis, har skjøvet menneskers skjebne foran seg for å oppnå et politisk mål. I en del tilfeller har det skjedd gjennom mer restriktive tiltak for barn som søker asyl alene. Her har vi et eksempel på det: Skillet mellom asylbarn over og under 15 år er politisk innført. Det har ingen basis i barnefaglige vurderinger eller hensynet til barnets beste. En Fafo-rapport fra 2018 slo fast at barnevernet er en bedre instans for å ta vare på enslige asylbarn. Det er barnevernet som har best kompetanse på hva barn i vanskelige livssituasjoner trenger. Å flytte ansvaret for alle asylbarn til barnevernet ville også svart ut deler av den gjentatte kritikken fra FN når det gjelder omsorgstilbudet disse barna får.

Jeg vil særlig rette oppmerksomheten mot de to forslagene angående å presisere påtaleinstruksen. Juristforbundet støtter dette i sitt høringsinnspill i saken. Det er et minimum av tiltak for å sikre at asylbarn blir lett etter på lik linje med alle andre hvis de forsvinner, i tråd med det enstemmige stortingsvedtaket fra 2015.

La meg minne om at Norge er bindende forpliktet gjennom barnekonvensjonen til å ta hensyn til barnets beste. Den har forrang foran annen, norsk lovgivning.

Vi som sitter i denne sal, har et særlig ansvar for å sørge for at disse barnas rettigheter blir respektert og overholdt. Det krever endringer i dagens omsorgstilbud til asylbarn som skissert i forslaget. Jeg vil sterkt oppfordre regjeringen, Høyre og Fremskrittspartiet til å snu i denne saken.

Statsråd Emilie Mehl []: Innledningsvis vil jeg vise til at forslagene berører ansvarsområdene til arbeids- og inkluderingsministeren, barne- og familieministeren og helse- og omsorgsministeren, og derfor har jeg forelagt forslagene for dem.

Forslag nr. 1 gjelder overføring av omsorgsansvaret for enslige mindreårige asylsøkere i alderen 15 til 18 år til barnevernstjenesten. Omsorgen som tilbys, er tilpasset for å møte behovene for denne gruppen. Jeg mener behovene er ivaretatt i asylmottak for dem over 15 år, og støtter ikke forslaget om at omsorgsansvaret legges under barnevernstjenestens ansvar.

I forslag nr. 2 stilles det krav om rask bosetting av enslige mindreårige uavhengig av status på asylsøknaden. Ressursene må brukes på dem som får oppholdstillatelse og skal integreres i Norge. Bosetting kan derfor ikke skje før den mindreårige har fått oppholdstillatelse. De enslige mindreårige er prioritert i alle ledd i saksbehandlingen og prioriteres også for rask bosetting etter at de har fått oppholdstillatelse.

Forslag nr. 3 handler om at barnets beste alltid skal ligge til grunn for bosettingsform for enslige mindreårige asylsøkere. Kommunen skal foreta en vurdering av den enkeltes behov og tilby egnet botiltak ved bosetting av enslige mindreårige. Alder vil være utslagsgivende for kommunens organisering, botilbud og oppfølging. Hensynet til barnets beste skal alltid legges til grunn i kommunens vurdering av egnet botiltak for den enkelte.

Forslag nr. 4 gjelder krav om oppfølging etter helsekartlegging. Asylsøkere har fulle rettigheter til helsetjenester, og enslige mindreårige asylsøkere har i likhet med alle barn under 18 år som oppholder seg i Norge, rett til nødvendige helse- og omsorgstjenester. Kommunen skal sørge for at personer som oppholder seg i kommunen, tilbys nødvendige helse- og omsorgstjenester og skal henvise til spesialisthelsetjenesten ved behov. Helse- og omsorgsministeren legger til grunn at dette følges.

Forslagene nr. 5 og 6 handler om å endre påtaleinstruksen slik at det alltid skal iverksettes etterforskning av saker om savnede barn fra asylmottak og omsorgssentre. Riksadvokaten har ulike innvendinger mot forslagene, og jeg deler det syn at man bør være varsom med å innføre en absolutt etterforskningsplikt for enkelte sakstyper. Det vil kunne få uheldige konsekvenser for bruk av politiets samlede etterforskningskapasitet. Det er uheldig om politiet er forpliktet til å iverksette etterforskning i en mengde saker hvor det er lite sannsynlig at det foreligger straffbare forhold.

Presidenten []: Det blir replikkordskifte.

Tobias Drevland Lund (R) []: Både i svarbrevet til komiteen og nå fra talerstolen forteller statsråden at hun er imot forslag nr. 1, om å overføre de enslige mindreårige asylsøkerne i aldersgruppen 15–18 år til barnevernet. Likevel hører jeg lite argumentasjon – lite om hva det er begrunnet i, så jeg lurer på om statsråden kunne redegjøre litt mer for det.

Statsråd Emilie Mehl []: Barn som kommer til Norge, er en særlig sårbar gruppe, og derfor prioriteres de også høyt i alle ledd i utlendingsforvaltningen. I Norge har vi et alderstilpasset omsorgstilbud for enslige mindreårige som har søkt om beskyttelse, og dagens ordning innebærer at enslige mindreårige som bor i asylmottak, får en mer begrenset oppfølging og omsorg enn enslige mindreårige på omsorgssentre underlagt Bufetats ansvar og barnevernsinstitusjoner for andre barn. Omsorgen som tilbys enslige mindreårige over 15 år, er tilpasset for å møte behovene til den gruppen, og utlendingsmyndighetene har gjennom mange år utviklet et mottaksapparat som har detaljerte krav til asylmottakene, bl.a. knyttet til bemanning, kompetanse og omsorgsarbeid, som er tilpasset behovene til de enslige mindreårige som bor i asylmottak.

Tobias Drevland Lund (R) []: Jeg takker for svaret. I 2016, som henvist til tidligere fra andre her, kom NIM med en rapport som konkluderte med at forskjellene mellom omsorgstilbudet som blir gitt til de enslige mindreårige asylsøkerne i aldersgruppen 15–18 år og øvrige, baserer seg på usaklig og uforholdsmessig forskjellsbehandling, og at det utgjør diskriminering i strid med barnekonvensjonen. Derfor er det også vel verdt å merke seg at av dem som i denne saken har kommet med skriftlige høringsinnspill – NOAS, Barneombudet, Norsk institusjon for menneskerettigheter, Redd Barna og SOS-barnebyer – har alle støttet forslaget, som nettopp går ut på å overføre ansvaret for de enslige mindreårige asylsøkerne i aldersgruppen 15–18 år til barnevernet. Dette er alle veldig respekterte instanser som også har god barnefaglig kompetanse. Jeg lurer litt på: Hva skal til for at statsråden lytter til disse høringsinstansene, som det er vel verdt å lytte til?

Statsråd Emilie Mehl []: Det er et viktig utgangspunkt at alle barn har rett på likeverdig omsorg, uavhengig av barnets alder og status – det følger bl.a. av barnekonvensjonen, som representanten nevner – men det er også slik at det ikke utgjør diskriminering etter barnekonvensjonen hvis en slik forskjellsbehandling kan begrunnes i at man har ulike omsorgsbehov, eller at det er andre legitime forhold. Som jeg var inne på i mitt forrige svar, er den omsorgen som tilbys enslige mindreårige over 15 år og fram til 18 år, tilpasset for å møte behovene til nettopp denne gruppen. Yngre barn trenger normalt mer oppfølging enn eldre barn, og det gjelder også enslige mindreårige som har søkt om beskyttelse, mens de eldste barna, altså de over 15 år, bl.a. har behov for f.eks. mer selvstendighetstrening enn yngre barn – som normalt bor i omsorgssenter – slik at de i større grad kan forberedes på å leve et liv som voksen.

Tobias Drevland Lund (R) []: Jeg takker igjen for svaret. Da registrerer jeg at statsråden er på kollisjonskurs med Norges institusjon for menneskerettigheter, som mener dette bryter med barnekonvensjonen. Jeg merker meg at statsråden sier at det også er «andre legitime» hensyn knyttet til å forskjellsbehandle disse gruppene. Da lurer jeg på om statsråden kan bekrefte at det da er innvandringsregulerende hensyn som en først og fremst legger i det en kaller «andre legitime» hensyn.

Statsråd Emilie Mehl []: Nå gjorde jeg generelt rede for dette med likeverdig omsorg og mulig grunnlag for forskjellsbehandling, som da er ulike omsorgsbehov eller andre legitime formål. Som jeg sa, kan det være ulike forhold ved barna, f.eks. at de eldre rett og slett er eldre. De trenger i større grad å forberedes på et liv som voksen og får f.eks. mer selvstendighetstrening enn de yngre. Utlendingsdirektoratet har de siste årene blitt tilført flere profesjonelle omsorgsarbeidere med barnehagefaglig kompetanse knyttet opp mot de barna som bor i asylmottak. Asylmottakene har også en spesiell aktivitetsplikt for å sikre at de mindreårige får nødvendige tjenester fra andre sektormyndigheter. Alt dette er viktig for at vi skal kunne ivareta de barna som bor i asylmottak, på en god måte.

Ingvild Wetrhus Thorsvik (V) []: I sitt svarbrev i forrige sak skriver statsråden:

«Det er likevel kjent at forsvinninger har sammenheng med omsorgssituasjonen på mottaket.»

Denne setningen utdypes ikke videre, men antyder at statsråden er kjent med at omsorgssituasjonen for enslige mindreårige asylsøkere kan være så mangelfull at det i seg selv er grunn nok til at barn forlater mottaket. Kan statsråden utdype hva hun mener med at forsvinninger kan ha sammenheng med omsorgssituasjonen på mottaket?

Statsråd Emilie Mehl []: Jeg ønsker ikke å forskuttere det arbeidet som pågår bl.a. i Nasjonal faggruppe for etterforskningsledelse, mellom Politidirektoratet og Riksadvokaten, som jeg var innom flere ganger i forrige debatt, hvor de bl.a. har gjort et arbeid for å gå mer inn i årsakene til forsvinninger. Jeg ser fram til at vi får en endelig rapport derfra.

Ingvild Wetrhus Thorsvik (V) []: Statsråden viser i sitt svarbrev og i debatten i salen til at det er behov for mer selvstendighetstrening for barna over 15 år enn yngre barn, slik at de i større grad kan forberedes på et liv som voksen. I rapporten som jeg har vist til flere ganger her, viser NIM til forskning som viser at også barn over 15 år har store omsorgsbehov. Disse omsorgsbehovene må møtes for at barna skal bli klare for livet som voksen. Mener statsråden at et ordinært asylmottak er bedre enn et omsorgssenter til å forberede enslige mindreårige asylsøkere mellom 15 år og 18 år på et liv som voksen?

Statsråd Emilie Mehl []: Jeg mener det er viktig og riktig at vi har et alderstilpasset omsorgstilbud for de enslige mindreårige asylsøkerne, og at vi følger opp den delen av dem som er over 15 år, og som bor i asylmottak, på en forsvarlig måte. Derfor er det bl.a. viktig med styrket barnefaglig kompetanse, at man ser den gruppen for den aldersgruppen den er og for den bakgrunnen de har, både når det gjelder hvordan asylmottaket er innrettet, og ikke minst for at asylmottaket skal følge opp sitt ansvar for å sikre at de får god oppfølging fra andre berørte etater.

Lan Marie Nguyen Berg (MDG) []: Barnekonvensjonen gjelder for alle barn i Norge, og den gjelder særlig for barn som kommer alene for å søke asyl. Disse barna har, ifølge konvensjonen, krav på særlig beskyttelse og bistand fra staten. De skal gis samme beskyttelse som ethvert annet barn som står uten omsorgspersoner. I Norge er enslige mindreårige asylsøkere under 15 år ivaretatt av barnevernet, mens dem over 15 år bor i mottak. Flere rapporter har vist at barna på mottak blir forskjellsbehandlet. Hvorfor mener justisministeren at det er riktig å skille mellom barn over og under 15 år, og gis disse barna den samme beskyttelsen som ethvert annet barn som står uten omsorgspersoner?

Statsråd Emilie Mehl []: Jeg kan gjenta en del av det jeg svarte på et spørsmål fra representanten Drevland Lund: I utgangspunktet har alle barn rett på likeverdig omsorg, jf. barnekonvensjonen, som representanten Berg viser til. Men det er heller ikke slik at det nødvendigvis er diskriminering dersom man har en forskjellsbehandling som kan begrunnes i f.eks. ulike omsorgsbehov eller andre formål som er legitime. Den omsorgen som tilbys enslige mindreårige over 15 år, er tilpasset for å møte behovene til den gruppen. Yngre barn trenger normalt sett mer oppfølging og en annen oppfølging enn eldre barn. Det også slik at blant de enslige mindreårige som har søkt om beskyttelse, har kanskje de eldste barna, som normalt sett bor i et asylmottak, et annet behov for f.eks. selvstendighetstrening enn de yngre barna, bl.a. for i større grad å forberedes på et liv som voksen.

Lan Marie Nguyen Berg (MDG) []: Nå har flere rapporter vist at barna over 15 år ikke får den omsorgen de trenger, og at dette er grunnløs forskjellsbehandling av barn over og under 15 år. Innvandringspolitiske hensyn har i en årrekke blitt brukt som grunn for innstramninger i asylpolitikken, og jeg mener det er grunnleggende uetisk å bruke menneskers skjebne for å oppnå et politisk mål. Ekstra alvorlig er det at denne politikken i mange tilfeller har rammet barn, f.eks. afghanske enslige mindreårige asylsøkere som man på et tidspunkt mente det var trygt å sende tilbake igjen til Kabul den dagen de fylte 18 år, selv om de ikke kjente noen der og det var for utrygt for dem å returnere til hjemstedet sitt, eller enslige mindreårige over 15 år som i dag blir fratatt retten til å behandles på lik linje med andre barn, og som må sitte i mottak med et vesentlig dårligere tilbud enn det som gis gjennom barnevernet.

Norge er bindende forpliktet gjennom barnekonvensjonen til å ta hensyn til barnets beste. Dette har forrang foran annen lovgivning. Er justisministeren enig i det?

Statsråd Emilie Mehl []: Barnets beste skal være et grunnleggende hensyn, også når det gjelder asylsaker. Jeg kan ikke gå inn i enkeltsaker, og det er heller ikke jeg som gjør vurderinger av om det f.eks. er trygt å returnere til Afghanistan, som representanten tar opp i sin replikk. Vi har en utlendingsforvaltning som behandler de enkelte sakene, og de som har rett til asyl, f.eks. fordi de er forfulgt, får det. Personer som får avslag, har plikt til å forlate Norge og må rette seg etter det.

Presidenten []: Replikkordskiftet er omme.

De talere som heretter får ordet, har også en taletid på inntil 3 minutter.

Birgit Oline Kjerstad (SV) []: Eg vil først, som saksordførar, takke Venstre som har løfta denne viktige saka. Eg vil også takke alle som har delteke i debatten, som har fått fram dei ulike syna og kva som er bakgrunnen for dei vedtaka som er føreslått.

Som representant frå SV vil eg tilrå dei mindretalsforslaga som Raudt og SV har fremja i saka, som er identiske med dei forslaga Venstre har fremja for Stortinget i representantforslaget. Det er viktig å ha ei behandling av mindreårige asylsøkjarar som er rettferdig, og som varetek barns behov.

Denne saka vil nok også få eit etterspel framover med det arbeidet som skal gjerast for å betre forholda for dei mindreårige asylsøkjarane, som det er blitt fleire av. Til no i år har staten bedt kommunane om å busetje over 400 mindreårige asylsøkjarar, men berre 110 er busette til no.

Dette er eit spørsmål som blir viktig framover, og behandlinga av mindreårige asylsøkjarar er ei viktig sak for oss å ta godt hand om.

Presidenten []: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 9.

Votering, se voteringskapittel