Stortinget - Møte tirsdag den 30. mai 2023

Dato: 30.05.2023
President: Masud Gharahkhani
Dokumenter: (Innst. 455 S (2022–2023), jf. Dokument 8:184 S (2022–2023))

Søk

Innhold

Sak nr. 7 [11:06:47]

Innstilling fra kommunal- og forvaltningskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Sofie Marhaug, Ola Elvestuen, Kristoffer Robin Haug, Birgit Oline Kjerstad og Kjell Ingolf Ropstad om å bryte båndene mellom utbygger og utreder i konsekvensutredninger om natur og klima (Innst. 455 S (2022–2023), jf. Dokument 8:184 S (2022–2023))

Talere

Presidenten []: Etter ønske fra kommunal- og forvaltningskomiteen vil presidenten ordne debatten slik: 3 minutter til hver partigruppe og 3 minutter til medlemmer av regjeringen.

Videre vil det – innenfor den fordelte taletid – bli gitt anledning til sju replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen, og de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får også en taletid på inntil 3 minutter.

Siri Gåsemyr Staalesen (A) [] (ordfører for saken): I denne saken behandler vi et forslag om å bryte båndene mellom utbygger og utreder i konsekvensutredninger om natur og klima.

For planer saksbehandlet etter plan- og bygningsloven er det kommunen som er ansvarlig myndighet, mens det for planer og tiltak etter annet lovverk er sektormyndighetene som er ansvarlig myndighet. Ansvarlig myndighet skal ved behandling av saker etter forskrift opptre objektivt og ha tilstrekkelig fagkunnskap.

Forskriftens regler om høring og offentlig ettersyn av forslag til plan- eller utredningsprogram og av konsekvensutredninger legger til rette for en åpen prosess, hvor berørte offentlige myndigheter og andre blir hørt og kan gi innspill i en tidlig fase. Dette gjør at berørte private og offentlige myndigheter deltar i utformingen av konsekvensutredningen, og slik sett gir andre vinklinger enn utbyggerens syn, samt at det gir anledning til å kritisere utredningen.

Klima- og miljødepartementet og Kommunal- og distriktsdepartementet arbeider løpende med å oppdatere veiledningen til konsekvensutredningsforskriften samt at de løpende vurderer behovet for endringer i forskriften. Regjeringen er nå i startfasen av et arbeid med å vurdere slike endringer videre.

Utredere må kunne jobbe uavhengig av påvirkning fra forslagsstiller eller utbygger når de utreder konsekvensene av en plan eller et prosjekt. Det er derfor grunn til å se nærmere på problemstillingen. I det kommende arbeidet med revisjon av KU-forskriften vil regjeringen utrede hvordan en best mulig kan ivareta kravet om objektive konsekvensutredninger, herunder hvordan en best kan sikre at utredningene ikke påvirkes av forslagsstiller i vurderingene av konsekvenser for miljøet.

Anne Kristine Linnestad (H) []: Høyre forutsetter at de som utfører konsekvensutredninger, har høy faglig kompetanse på sitt fagområde, og det er i dag formalkrav til kompetanse hos dem som gjennomfører denne typen kartlegging. Vi mener at det er viktig at utrederne både må, bør og skal kunne jobbe uavhengig av påvirkning fra utbyggerne når de utreder konsekvensene av en plan eller et prosjekt.

I sitt svar til komiteen viser regjeringen til at de er i startfasen av en gjennomgang av konsekvensutredningsforskriften, og at regjeringen vil se på denne problemstillingen.

Høyre forventer at problemstillingen tas med i det videre arbeidet, og håper samtidig at arbeidet blir ferdigstilt om ikke så altfor lenge.

Birgit Oline Kjerstad (SV) []: Tilliten til forvaltninga og tilliten til dei grundige og gode prosessane som skal skje i samband med store naturinngrep og store prosjekt, er kjempeviktig i eit demokrati. Vi har prosessar som skal vere opne, og der sivilsamfunnet og andre kan kome med høyringsinnspel og påverke kva som skal utgreiast, og korleis det skal skje. Vi har krava i plan- og bygningslova om konsekvensutgreiing og konsekvensutgreiingsforskrifta, og vi har veldig mykje godt lovverk.

Samtidig ser ein stadig vekk saker i media om at ein sviktar på nettopp det; kvaliteten på konsekvensutgreiingane er for dårleg. Sjølv har eg den sjeldne erfaringa med å ha gått til sak mot staten for å prøve å fjerne ein konsesjon for vindkraft, fordi eg meinte at miljøkonsekvensane var for dårleg utgreidde. I det arbeidet dukka eg og veldig mange andre ned i mange konsekvensutgreiingar, og vi oppdaga at det var veldig mykje rart der. Det var botanikarar som lagde fuglerapportar, og det var selskap som hadde store interesser i å ha prosjektansvar og gjennomføringsansvar, som også laga konsekvensutgreiingane. Banda mellom dei som laga rapportane, og dei som hadde dei økonomiske interessene, var altfor sterke.

I 2011 kom Multiconsult med ein rapport som var bestilt av Miljødirektoratet og Miljøverndepartementet, der ein gjekk igjennom konsekvensutgreiingar og såg på kvaliteten på desse og korleis saksdokumenta såg ut. Der kom det ei rekkje forslag til ting som må forbetrast. For eksempel var sumverknaden av tiltak ofte veldig dårleg handtert. Klimaeffekten av tiltak var dårleg handtert. Det var ei rekkje punkt som gjer at ein må stille spørsmål ved om desse konsekvensutgreiingane eigentleg var eit godt nok saksgrunnlag for å gjere store forvaltningsvedtak, og om dei blei laga på eit fagleg godt nok grunnlag.

Ei av dei store sakene var saka om vindkraftverket på Stadt. Der hadde ein ein rapport som var laga av godt fagleg skolerte folk. Så bestilte ein plutseleg ein ny rapport, laga av nye folk, som ikkje hadde den same faglege bakgrunnen, men som blei brukt som saksgrunnlag.

Vi fremjar dette forslaget fordi vi meiner det er kjempeviktig å få meir tillit til systemet og å få rydda opp i dei sakene kor det er for sterke band mellom utgreiar og utbyggjar i saksprosessen.

Presidenten []: Representanten Birgit Oline Kjerstad har tatt opp det forslaget hun refererte til.

Sofie Marhaug (R) []: Jeg slutter meg til argumentene til forrige taler, representanten fra SV. Slik sett er det kanskje unødvendig å ta ordet.

Jeg merket meg at Høyres representant sa at partiet forutsetter at disse utredningene foregår riktig og korrekt i dag, men slik er det jo ikke. Allerede i 2007 kom Riksrevisjonen med en ganske drepende rapport som sa at de verdiene og prinsippene som vi i utgangspunktet legger til grunn for arealstatus og utvikling, ikke overholdes. Representanten Birgit Oline Kjerstad refererte til andre rapporter, og et av de veldig mange eksemplene på at utreder har følt seg presset, er eksemplet fra Stadt. Der ble det fra utbyggers side bedt om en ny utredning fordi det var rapportert om for mye sårbar natur i den første utredningen, så vi vet at det systemet vi har i dag, ikke fungerer godt nok. Mange utredere har stått fram i mediesaker og fortalt om det presset de blir påført. Det handler også om at utbygger får sette premissene for hva det er som skal utredes. Da har vi ikke en uavhengig arealforvaltning.

De som blir taperne i et slikt system, er kanskje særlig to aktører, hvis vi skal kalle dem det. Den ene er lokalbefolkningen – innbyggerne – som ikke nødvendigvis tjener penger på at natur bygges ned. Den andre er naturen, som ikke er en like aktiv aktør, men som blir bygget ned bit for bit.

Jeg tror ikke at det å få mer uavhengige konsekvensutredninger løser alle problemer knyttet til naturnedbygging, men det er et skritt i riktig retning. Vi har forpliktet oss til å verne mer av naturen, og vi vet at bit-for-bit-nedbygging er en stor trussel mot naturen. Da er vi nødt til å ha mekanismer og styringssystemer som virker mot naturnedbygging.

Det er flott og bra at regjeringen sier at de vil se på konsekvensutredningsforskriften, men jeg skulle ønske de hadde tatt med seg forslaget vi, SV og Rødt, fremmer i dag, og som støttes av Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti. Vi fremmet det i forrige stortingssesjon også. Da var vi litt færre, så vi blir flere og flere for hver sesjon som fremmer dette forslaget. Det er et utrolig viktig forslag som mange forskere og jurister mener bør vedtas. Jeg håper at det får gjennomslag.

Statsråd Sigbjørn Gjelsvik []: Som forslagsstillarane peikar på, er tap av leveområde den største trusselen for naturmangfaldet i Noreg. Vi må difor ta gode avgjerder om korleis vi skal bruke areala våre for å nå nasjonale og internasjonale miljømål. Konsekvensutgreiingar er eit avgjerande verktøy for å ta gode avgjerder for ei berekraftig arealforvaltning.

Konsekvensutgreiingar har i internasjonal samanheng vore eit sentralt verktøy i miljøforvaltninga i lang tid. Dei norske reglane om konsekvensutgreiing gjennomfører EU-direktiv om dette, bl.a. i systemet for konsekvensutgreiing, som har vorte utvikla internasjonalt gjennom dei siste tiåra, er det utbyggjar som har ansvaret for at ei konsekvensutgreiing vert laga. Det er følgeleg òg utbyggjar som bestiller dei utgreiingane ein treng i konsekvensutgreiinga.

Konsekvensutgreiinga skal sikre at dei som tek avgjerdene, har eit godt og dekkjande grunnlag for avgjerder når planar og tiltak vert vedtekne. Det er òg viktig at folk har tillit til at konsekvensutgreiingane viser dei faktiske konsekvensane av ein plan eller eit tiltak. Ein skal kunne stole på at dei som tek avgjerdene, vert gjevne eit dekkjande og objektivt bilde av dei samla konsekvensane av ei avgjerd.

Det har i utgreiingar og i medieoppslag vorte peikt på at det kan vere uheldige band mellom utbyggjarar og utgreiarar som påverkar innhaldet i konsekvensutgreiingar. Klima- og miljødepartementet deler synet til representantane om at dette i så tilfelle er uheldig. I tillegg til å kunne gje eit skeivt bilde av konsekvensane til dei som tek avgjerder, kan det òg undergrave tilliten til dei avgjerdene som vert tekne.

Som det allereie er vist til i debatten, vil Klima- og miljødepartementet – i samarbeid med Kommunal- og distriktsdepartementet – i det komande arbeidet med revisjon av konsekvensutgreiingsforskrifta utgreie korleis vi best mogleg kan sørgje for gode og objektive konsekvensutgreiingar. I det arbeidet vil vi bl.a. vurdere forholdet mellom utgreiingskonsulentar og utbyggjarar.

Presidenten []: Det blir replikkordskifte.

Birgit Oline Kjerstad (SV) []: Eg takkar for statsråden sitt innlegg, og at han signaliserer at dei er klare over problemstillinga knytt til at det er for tette band på dette området, og at det er veldig øydeleggjande for tilliten til prosessane. Det er også øydeleggjande for Noreg si evne til å bevare naturen etter dei internasjonale pliktene vi har. Spørsmåla mine er:

Når det blir avdekt at eit firma har store økonomiske interesser i å tilby prosjekttenester, samtidig som det same firmaet skal lage naturutgreiingane, meiner statsråden det er greitt at det skal vere slik i Noreg? Og kva slags krav vil ein stille til dei som skal utgreie, når det gjeld kva slags kompetanse dei skal ha? Er det aktuelt f.eks. å gje Miljødirektoratet ei rolle i samband med å godkjenne dei rapportane som er lagde om natur og miljø, før dei blir sende til saksbehandling i f.eks. Olje- og energidepartementet?

Statsråd Sigbjørn Gjelsvik []: Eg takkar for spørsmåla. Det er viktige problemstillingar som vert reiste, og som eg òg viste til i hovudinnlegget mitt. Samtidig er det viktig å ha med seg at det er tydelege regler og rammer ein har å halde seg til. Det er utbyggjar som har ansvaret for at det vert laga ei konsekvensutgreiing, men det er ansvarleg myndigheit som skal vurdere og gå god for innhaldet i konsekvensutgreiinga. Utgreiinga skal gjerast i tråd med anerkjent metodikk, og ho skal på høyring og leggjast fram for fagmyndigheita. Dersom det er ei anten manglande eller mangelfull konsekvensutgreiing, kan det føre til at vedtak vert ugyldige. Så dei som er ansvarleg myndigheit, har i dag eit definert ansvar òg for å vurdere innhaldet i den konsekvensutgreiinga som har vorte gjort, i tillegg til det ansvaret som den enkelte utbyggjar har. Vi er opptekne av å ha gode vurderingar av korleis systemet fungerer.

Birgit Oline Kjerstad (SV) []: Takk for svaret. Igjen er det tydeleg at statsråden deler bekymringa mi om at det ikkje berre handlar om utgreiingar, men òg om kompetansen i forvaltninga, som skal vere med og vurdere om ein har halde seg til § 17 i forvaltningslova, om å ha ei god nok saksbehandling og utgreiing av ei sak.

Det neste spørsmålet mitt blir: Kva vil statsråden gjere med det problemet at kompetansen i kommunane og statsforvaltninga kanskje er for dårleg til å handtere dette? Bør ein bruke meir resursar på det?

Statsråd Sigbjørn Gjelsvik []: Når det gjeld plankompetanse i kommunane, er det noko vi er veldig opptekne av å vareta. Gjennom ulike utgreiingar – seinast i samband med generalistkommuneutvalet sitt arbeid – har ein òg sett at det er ulike situasjonar i ulike kommunar i Noreg. Det handlar til dels om at ein kan ha eit potensial når det gjeld å organisere ting betre, men av og til handlar det òg rett og slett om at det gjerne skulle vore endå fleire som var utdanna med den typen fagkompetanse, og som jobbar i kommunar, fylker og offentleg forvaltning elles. Det vert òg gjort eit viktig arbeid frå f.eks. statsforvaltarane si side, med å styrkje kommunar som har behov for det, når det gjeld deira ansvar på området.

Presidenten []: Replikkordskiftet er omme.

De talere som heretter får ordet, har også en taletid på inntil 3 minutter.

Anne Kristine Linnestad (H) []: Representanten Marhaug refererte til mitt innlegg i sitt innlegg, men jeg tror kanskje hun misforsto litt. Jeg sa ingenting om at det ikke har vært uønsket press på noen som helst måte mot dem som utreder, mot måten man legger fram utredninger på, eller mot resultatene av dem. Det jeg derimot sa, var at Høyre forutsetter at de som utfører konsekvensutredninger, har høy fagkompetanse på sitt fagområde, og at det i dag er formalkrav om kompetanse hos dem som gjennomfører denne typen kartlegging. Jeg fulgte opp med å si at vi mener det er viktig at utrederne både må, bør og skal kunne jobbe uavhengig av påvirkning fra utbyggerne når de utreder konsekvensene av en plan eller et prosjekt.

Presidenten []: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 7.

Votering, se voteringskapittel