Presidenten
[11:37:12 ]: Etter ønske fra kommunal- og forvaltningskomiteen
vil presidenten ordne debatten slik: 3 minutter til hver partigruppe
og 3 minutter til medlemmer av regjeringa.
Videre vil det
– innenfor den fordelte taletid – bli gitt anledning til inntil
fem replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringa,
og de som måtte tegne seg på talerlista utover den fordelte taletid,
får en taletid på inntil 3 minutter.
Kathrine Kleveland (Sp) [11:37:51 ] (ordfører for saken):
Jeg var 13 år da jeg hørte Tor Stokke lese boka «Det angår også
deg», om jøden Herman Sachnowitz, som opplesningsserie på NRK i
1979. Jeg glemmer det aldri. Nå har jeg hørt lydboka på nytt. Det
har vært tøft.
Herman Sachnowitz
overlevde de mest grusomme opplevelser i konsentrasjonsleirer under
annen verdenskrig. Sachnowitz vokste opp i Larvik og ble den eneste
av familien på far og åtte søsken som overlevde. Målet hans var
å overleve for å fortelle verden hva som hadde skjedd, selv om han
var klar over at han ikke ville kunne formidle hvor ille det var.
Det som skjedde
i Holocaust da 6 millioner jøder ble drept på grusomt vis, kan ikke
unnskyldes, det kan ikke bortforklares, og det må ikke glemmes.
Som saksordfører
vil jeg takke komiteen og komiteråd for samarbeidet. En samlet komité
mener at antisemittisme må bekjempes, og at alle elever i grunnskolen
og videregående skole får god kunnskap og kompetanse om antisemittisme
og hvilke konsekvenser det kan ha for samfunnet vårt om disse holdningene
ikke bekjempes i størst mulig grad. De andre partiene vil redegjøre
for sine forslag.
For Senterpartiet
og Arbeiderpartiet vil jeg trekke fram at regjeringen har lagt fram
handlingsplan mot rasisme og diskriminering, og at det arbeides
med ny handlingsplan mot antisemittisme og muslimfiendlighet.
Når det gjelder
forslaget om at samtlige norske elever skal få mulighet til å besøke
tidligere konsentrasjonsleirer, har vi i statsbudsjettet for i år
bevilget 17 mill. kr til skoleturer for elever i hele landet. Kunnskapsministeren
har varslet at det skal ses på regelverket for tilskuddsordningen.
Det er viktig for regjeringspartiene at aktiviteter i skolen ikke
går på tvers av gratisprinsippet.
Avslutningsvis
vil jeg trekke fram noe Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunn
skrev i innspillet til komiteen:
«Det har noe å si hvordan politikere
og ledere uttrykker seg. Jødehat og antisemittisme angår alle og
kan dukke opp i mange miljøer. Arbeid mot dette krever kunnskap
og at vi som samfunn er bevisste på hva som kan bidra til hat og
antisemittisme. Politikere og ledere, ikke minst ledere i tros-
og livssynsmiljøene, har et særlig ansvar for å gå frem som gode
eksempler på hvordan man omtaler andre, og hvordan man håndterer
uoverensstemmelser på en konstruktiv og respektfull måte.»
Vi i denne sal,
som representanter fra hele Norge, har med andre ord et særlig ansvar.
Anne Kristine Linnestad (H) [11:41:11 ] : «Du må ikke tåle
så inderlig vel den urett som ikke rammer deg selv.» – Dette er
ikke mine, men Arnulf Øverlands ord fra 1936, men de er dessverre
like aktuelle i dag. Vi har alle vært vitne til den alarmerende
økningen av antisemittiske hendelser og ytringer i Norge, særlig
etter Hamas' angrep på Israel 7. oktober i fjor og Israels pågående
krigføring i Gaza.
Høyre er enig
med Fremskrittspartiet i at for å bekjempe rasisme og hatefulle
ytringer, herunder antisemittisme, må vi tilføre barn og unge kunnskap
og kompetanse, og vi støtter derfor intensjonen i forslaget fra
Fremskrittspartiet om at samtlige norske skoleelever i løpet av
skolegangen får muligheten til å besøke tidligere konsentrasjonsleirer,
som Auswitch og Sachsenhausen, f.eks. gjennom Hvite Busser, Aktive
Fredsreiser og andre organisasjoner. Men Høyre mener dette forslaget
slik det ligger, blir en økonomisk detaljstyring av kommunene som
vi ikke kan støtte. Vi foreslår derfor at regjeringen skal komme
tilbake til Stortinget med forslag til hvordan man kan sørge for
at flere skoleelever fra hele landet får mulighet til å besøke tidligere
fange- og konsentrasjonsleirer, både i og utenfor Norge, innenfor hvert
års vedtatte budsjettrammer og i forbindelse med framleggelsen av
ny handlingsplan mot antisemittisme. Vi fremmer forslaget sammen
med SV og Rødt.
Når det gjelder
forslag nr. 3, fra Fremskrittspartiet, er vi enig med regjeringen
i at det åpnes for at aktører som sprer antisemittiske holdninger,
fratas statsstøtten slik loven er utformet i dag, og vi støtter
derfor ikke forslaget slik det ligger.
Kunnskap og kompetanse
om antisemittisme skal ha en naturlig plass i undervisningen, og
vi er derfor enig i at så mange elever som mulig bør få mulighet
til å besøke tidligere fange- og konsentrasjonsleirer, både i inn- og
utland. Det vil også gi våre elever en unik mulighet til å lære
om vår egen norske krigshistorie dersom man kan benytte konsentrasjonsleirer
eller fangeleirer som Stiklestad og Falstad leir i Trøndelag eller
Grini, for den saks skyld,
Med dette tar
jeg opp de forslagene som Høyre er en del av.
Presidenten
[15:13:36 ]: Representanten Anne Kristine Linnestad har tatt
opp de forslagene Høyre er en del av.
Per-Willy Amundsen (FrP) [11:43:58 ] : Europa har en mørk og
æreløs historie når det gjelder behandling av jødene. Gjennom århundrer
har antisemittismen blomstret i Europa. Jødeforfølgelsen har vært
en realitet. Det var først etter 1945, da man så Nazi-Tysklands grusomme
forfølgelse av jødene, holocaust, Europa forsto at man måtte ta
ansvar.
Norge har også
den samme dårlige historien, til og med gjennom vår egen grunnlov,
og det var heller ikke imponerende, den innsatsen vi gjorde i Norge
for å beskytte våre egne jøder mot deportasjon til konsentrasjonsleirene.
Heldigvis har
De hvite bussene bidratt til å vaksinere generasjoner av nordmenn
mot antisemittisme og jødehat. Det har vært en øyeåpner og en helt
riktig og viktig opplevelse for mange unge å få delta i det. Det
har bidratt til å vaksinere disse generasjonene mot antisemittisme.
Men vi står i en ny situasjon. Kanskje mer enn etter andre verdenskrig
trenger vi en ny innsats for å bekjempe jødehatet. Det er et selvfølgelig
resultat av den masseinnvandringen av personer fra muslimske land
som har skjedd til Europa og til Norge. Vi ser det i alle vestlige
land hvor man har muslimske minoriteter: Det er et hat som mange
tar med seg fra sine opprinnelsesland, og som vi må vaksinere nye
generasjoner mot i Norge. Det gjør vi bl.a. gjennom Fremskrittspartiets
forslag om at også elever med innvandrerbakgrunn, særlig fra muslimske
land, bør delta på De hvite bussene. Det er særdeles viktig for
å vaksinere de neste generasjonene.
Jeg vil også benytte
muligheten fra denne talerstolen til å peke litt på venstresiden
i norsk politikk. For det som skjer nå, det jødehatet som florerer
på sosiale medier, i demonstrasjoner, med kamprop utenfor Stortinget, har
venstresiden et medansvar for. De har et ansvar for å bekjempe jødehat
i egne rekker. Dessverre registrer jeg at det gjøres altfor lite
for å bekjempe det jødehatet. Jeg etterlyser for øvrig også at Arbeiderpartiet
deltar i denne debatten.
Jeg tar opp Fremskrittspartiets
forslag. Vi kommer subsidiært til å støtte Høyres forslag, og da
forhåpentligvis danne flertall i denne sal.
Presidenten
[11:47:12 ]: Da har representanten Per-Willy Amundsen tatt
opp de forslagene han refererte til.
Birgit Oline Kjerstad (SV) [11:47:30 ] : Kampen mot diskriminering
og rasisme blir vi dessverre aldri kvitt, og i ei uroleg tid – med
store, opprivande konfliktar, ein pågåande krig og folkerettsbrot
i Gaza – er det ekstra viktig å vere årvakne mot strøymingar i samfunnet
som kan føre til rasistisk motiverte truslar og vald, også mot jødar
i Noreg.
Det må vere klinkande
klart at ingen som høyrer til eit trussamfunn eller ei folkegruppe
i Noreg, er kollektivt ansvarlege for det statar og land i andre
delar av verda utfører av krigshandlingar. Det er ikkje greitt om
jødar i Noreg opplever truslar og trakassering på grunn av staten
Israels pågåande krig mot befolkninga i Gaza. Å vere kritisk til
denne brutale krigen i Gaza må heller ikkje forvekslast med antisemittisme.
Det er to heilt forskjellige ting.
Semittar, det
er folkeslag som snakkar språk som høyrer til den semittiske språkgruppa
som vi finn i Midtausten, Nord-Afrika og Afrikas Horn. Arabisk,
hebraisk og amharisk er alle semittiske språk. Både jødar, kristne og
muslimar har sine religiøse røter i Midtaustens rike kulturar. Det
kan vere noko som er verd å tenkje på i desse tider.
Når forslagsstillarane
snakkar om kampen mot antisemittisme, er det sjølvsagt jødeforfølginga
og antisemittismen slik vi kjenner han i europeisk historie det er
snakk om – ei jødeforfølging som kulminerte i folkemordet mot jødane
under den andre verdskrigen, men som enno dessverre finst ulmande
i samfunnet.
SV er einig med
forslagsstillarane i at det er viktig at nye generasjonar får god
kjennskap til historia, slik at dei kan avvise konspirasjonsteoriar
og rasistisk, diskriminerande tankegods, og slik at vi unngår at
historia gjentek seg mot jødar og andre.
SV meiner at rasisme,
diskriminering og konspirasjonsteoriar må kjempast mot på brei front,
gjennom god undervisning og historieforteljing. Vi trur at meldinga
som er lagt fram, «Felles innsats mot ekstremisme: Bedre vilkår
for det forebyggende arbeidet», saman med eksisterande lovverk er
eit godt grunnlag for å ta tak i framvekst av fanatisk ekstremisme,
uansett forteikn. Vi støttar ikkje Framstegspartiets forslag i denne
saka.
Gratisprinsippet
gjeld i norsk skule, og det er ikkje alle som har råd til å dra
på studietur med dei kvite bussane til konsentrasjonsleirane. Vi
har også vår eiga historie med menneske som blei tekne til fange
fordi dei stod opp mot nazismen. Historia til dei norske jødane kan
også forteljast med tanke på å førebyggje ekstremisme. Difor støttar
vi Høgres alternative forslag i denne saka.
Tobias Drevland Lund (R) [11:50:43 ] : Kampen mot antisemittisme
er en kontinuerlig kamp som fortsatt må tas igjen og igjen. I Holocaustsenterets
befolkningsundersøkelse kommer det fram at det i befolkningen er
4,7 pst. i 2022. som viser motvilje mot jøder. Videre var det i
Holocaustsenterets befolkningsundersøkelse i 2022 9,3 pst. av den
norske befolkningen som har det som kan betegnes som utpregede fordommer mot
jøder. Derfor må vi hele tiden bekjempe og på det sterkeste ta avstand
fra all antisemittisme. Alle mennesker skal kunne leve fritt og
trygt i Norge, helt uavhengig av hvem man er.
Rødt støtter i
dag forslaget fra Fremskrittspartiet om at alle skoleelever skal
få muligheten til å besøke konsentrasjonsleirer i løpet av skolegangen.
Å dra på slike studieturer er lærerikt og viktig for å opplyse dagens unge
om de grusomhetene som jøder og andre minoritetsgrupper ble utsatt
for under holocaust. Dette er en del av vår felles historie. Det
er ikke en historie vi er stolt av, men som vi derimot skammer oss
over, og som vi aldri må glemme. Og det er en del av hva vi som
storsamfunn bør gjøre for å lære barna som vokser opp, om historien
og gjøre dem i stand til aktivt å bekjempe antisemittisme, antisemittiske
holdninger og alle former for rasisme.
Vi støtter derimot
ikke de andre forslagene fra Fremskrittspartiet, for samfunnets
felles kamp mot antisemittisme skal ikke, og kan ikke, føre til
økt stigmatisering eller diskriminering av andre tros- og livssynssamfunn.
Åpenhet og toleranse må bygges på tvers av ulike tros- og livssynssamfunn
da det er dette som bekjemper mistenkeliggjøring og eventuelle hatefulle,
fiendtlige holdninger.
I det skriftlige
høringsinnspillet fra Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunn,
STL, vises det til at det er mange tiltak for å bekjempe antisemittiske
holdninger i muslimske trossamfunn, og slike tiltak må det støttes
opp om. Det er ekstremt urovekkende at omfanget av negative holdninger
mot jøder og jødiske trossamfunn er så stort som det er i den norske
befolkningen. Nylig så vi en situasjon hvor bl.a. en jødisk gravplass
i Trondheim hadde blitt ramponert og synagogen hadde blitt kastet
en fakkel mot, og det viser at antisemittismen dessverre lever i
beste velgående. Den må bekjempes gjennom økt kunnskap, bevissthet
og å lære av historien.
I en tidligere
sak i vår fikk Rødt og Høyre flertall for å trappe opp satsingen
på Dembra, herunder Dembra i lærerutdanningene. Det er veldig bra.
I dag er Rødt med på et forslag sammen med Høyre og SV der vi ber
regjeringen i forbindelse med handlingsplanen mot antisemittisme
se på hvordan det kan sørges for at flere skoleelever, fra hele
landet, får mulighet til å besøke tidligere fange- og konsentrasjonsleirer,
som f.eks. de som er i Norge, Falstadsenteret, Falstad, fangeleir
og Grini fangeleir.
Vi skal aldri
gi oss i kampen mot antisemittismen. Det er en kamp som er kontinuerlig,
og som vi hele tiden må ta. Med det viser jeg til de forslagene
Rødt er med på.
Kjell Ingolf Ropstad (KrF) [11:53:55 ] : I dag er det fortsatt
kontinuerlig politibeskyttelse utenfor synagogen, og hele sju av
ti norske jøder oppgir at de holder sin religiøse tilhørighet skjult
av frykt for negative reaksjoner. Det er ingen tvil, som flere har
vært inne på, at situasjonen på Gaza er med på å medføre et økt konfliktnivå
og mer hatefulle ytringer.
I løpet av kort
tid har både Kristelig Folkeparti og Fremskrittspartiet fremmet
ulike forslag som går på antisemittisme, og vi er begge enige –
og det tror jeg salen også er – om at det foregår en undertrykkelse
av jøder i Norge, og at den typen og den økningen av jødehat vi
ser i landet vårt nå, er vi nødt til å ta på alvor og bekjempe.
For Kristelig Folkepartis del mener vi at løsningen må favne bredt.
Jødehat er en så dyptgående trussel mot demokratiet at det kreves
grunnleggende, dype tiltak som jobber holdningsforebyggende, for
å unngå at sånne holdninger får lov til både å feste seg og spre
seg.
Derfor var vi
veldig glade for at statsråden varslet at handlingsplanen mot antisemittisme
skal forlenges, eller at det skal lages en ny, fordi tiltakene i
den skal være brede. Vi har også foreslått noen tiltak tidligere,
som ikke kan fremmes igjen. Men vi presiserer også i dag gjennom
forslag at vi ønsker mer tiltak som går inn i grunnskolen, for å
sikre at det er et godt nok undervisningsopplegg om antisemittisme
og holdninger, og at vi sikrer økt kompetanse i politiet til å håndtere
dette som hatkriminalitet.
Fremskrittspartiet
har rett i at i en del muslimske miljøer er det dessverre mer jødehat
enn i befolkningen ellers. Det er dessverre holdninger, og også
talere, i de miljøene som må tas sterk avstand fra, og i noen tilfeller mener
jeg politiet bør undersøke de uttalelsene og talerne. Men en systematisk
kontroll i moskeene er vi imot. I tillegg mener vi at Fremskrittspartiets
forslag om å ta statsstøtten fra muslimske miljøer som fremmer antisemittiske
holdninger, er ivaretatt gjennom dagens trossamfunnslov. Der er
det sånn at en både kan få redusert eller fjernet støtten dersom
en bryter ulike vilkår.
Vi vil heller
fremme et forslag om å øke støtten til Jødiske veivisere, og det
håper jeg statsråden også jobber videre med. De gjør en fantastisk
jobb med informasjonstiltak. De reiser rundt på de ulike skolene,
og jeg håper virkelig de får lov til å fortsette å reise rundt,
for det er menneskemøtene som er med på å bygge ned fordommer og
hat. De har fått heder – Sønstebyprisen, som det var utrolig flott
at de fikk i år.
Fortellinger vi
har hørt fra jøder som opplever hatefulle handlinger mot seg, illustrerer
også at forfølgelsen av den lille mellom minoriteten som jødene
er, den må vi gjøre enda mer med.
Med det tar jeg
opp Kristelig Folkepartis forslag.
Presidenten
[11:56:55 ]: Da har representanten Kjell Ingolf Ropstad tatt
opp de forslagene han refererte til.
Statsråd Erling Sande [11:57:12 ] : Etter angrepet til Hamas
på Israel 7. oktober 2023 og den etterfølgjande krigen har omfanget
av antisemittisme ytringar og handlingar auka, også her i landet.
I april blei den jødiske gravlunden i Trondheim utsett for hærverk,
og nokre dagar seinare blei det kasta ein fakkel mot synagogen der.
Det er opprørande. Vi kan ikkje akseptere at norske jødar blir utsett
for sånne handlingar.
Regjeringa jobbar
aktivt med å motverke antisemittisme. Vi er i gang med ein ny handlingsplan
– i kontakt med dei jødiske samfunna i Noreg. I tillegg fører vi
vidare og styrkjer fleire av dei løpande tiltaka mot antisemittisme.
Mellom anna har vi auka tilskota til dei jødiske samfunna i Oslo
og Trondheim med til saman om lag 4 mill. kr i 2024. Det er viktig
at jødane, som er ein liten minoritet i Noreg, får støtte når dei
opplever hets og skremmande åtferd.
Vidare er regjeringa
oppteken av at dialog og møteplassar er viktig for å førebyggje
og motverke antisemittisme og andre fordomar. Gjennom Samarbeidsrådet
for trus- og livssynssamfunn, STL, møter representantar og leiarar
for ulike trus- og livssynssamfunn kvarandre – også muslimar og
jødar – til dialog.
For å målrette
innsatsen mot antisemittisme framover er det òg viktig å følgje
med på utviklinga av haldningar til jødar og andre minoritetar.
Å gjennomføre haldningsundersøkingar er eitt tiltak i handlingsplanen mot
rasisme og diskriminering som vi la fram i november 2023.
Jødiske vegvisarar,
som representanten Ropstad òg nemner, er eit viktig tiltak der to
unge norske jødar besøkjer vidaregåande skular rundt om i landet.
Det er med på å auke kunnskapen om jødar hjå elevane og bryte ned
fordommar.
Eg vil samtidig
understreke at det ikkje er jødane sitt ansvar å kjempe mot antisemittisme,
det er vårt felles ansvar.
Norske skuleelevar
skal lære om holocaust og antisemittisme. Vi har ei ordning med
tilskot til skuleturar til tidlegare konsentrasjonsleirar og minnestader
for den andre verdskrigen. Kunnskapsministeren vil sjå på regelverket
for denne ordninga og vurdere om ho fungerer etter hensikta.
Eg vil avslutte
med å understreke at regjeringa legg opp til ein brei innsats mot
antisemittisme som når ulike målgrupper. Tiltak på fleire område
samtidig er naudsynt – både sett opp mot den nåverande situasjonen
og på lang sikt.
Presidenten
[11:59:49 ]: Det blir replikkordskifte.
Anne Kristine Linnestad (H) [12:00:02 ] : Takk til statsråden
for en gjennomgang, men jeg må spørre. Beklager hvis det virker
som tværing, det er det ikke, men jeg lurer på: Når kommer den handlingsplanen?
Vi har hørt det
er tverrpolitisk enighet her om at dette er et veldig viktig tema
å ta opp. Jeg tror at det at vi debatterer antisemittisme og tiltak
mot antisemittisme i denne salen, kan bidra til kunnskap og kompetanse utenfor
salen og bidra til å gjøre folk mer oppmerksomme og kanskje unngå
en del situasjoner. Derfor synes jeg at når statsråden nevner både
handlingsplanen, som vi ikke har sett, og også at den – sannsynligvis
– vil medføre mange gode og konkrete tiltak, skulle jeg gjerne visst
mer om hvilke tiltak det dreier seg om, og hvorfor vi ikke kan få
en sak om det allerede nå, og så kan vi vente på handlingsplanen,
hvis den tar så lang tid.
Statsråd Erling Sande [12:01:04 ] : Eg trur det er tenleg å
få denne debatten samla, altså når ein ser den ferdige handlingsplanen
og dermed kan sjå tiltaka i samanheng.
Det som har vore
viktig for meg å understreke, er at mens regjeringa no jobbar med
den handlingsplanen, går tiltaka i den eksisterande handlingsplanen
vidare. Vi byggjer vidare på den handlingsplanen vi har, men vi har
sjølvsagt også ein gjennomgang. Den har vi i lag med dei jødiske
miljøa, for å sjå på eventuelle nye tiltak eller justerte tiltak
for å for å nå måla våre.
Det er ikkje noko
arbeid som stoppar opp her, men eg trur det er ein meir tenleg debatt
når representantane vil sjå heilskapen i det vi forhåpentlegvis
kan leggje fram til hausten.
Anne Kristine Linnestad (H) [12:01:58 ] : Jeg forstår at vi
skal se helhetlig på ting og bruke helikopterperspektiv og det hele,
men det som bekymrer meg nå, er at vi går veldig raskt inn i en
sommer hvor det ikke er mye debatt i denne salen. Da hadde det vært
fint om vi som ikke er en del av regjeringsapparatet, også kunne bidra
til å fremme noen av de tankene regjeringen har gjort seg, uten
at vi behøver å ha en helhetlig plan for det.
Jeg er veldig
glad for at de tiltakene Solberg-regjeringen satte i verk, blir
videreført, og veldig glad for at det gjøres i samarbeid med det
jødiske miljøet. Det er tross alt sånn at det er de som har skoene
på, som vet best hvor de trykker.
Statsråd Erling Sande [12:02:42 ] : Heldigvis er det i stor
grad samling kring tiltaka også i eksisterande handlingsplan. Eg
er sikker på at det var det representanten meinte, sjølv om ho refererte
til Solberg.
Mange av desse
tiltaka er effektive, som dei som er retta mot utdanning og skule.
Vi ser at mykje av det arbeidet som skjer no, verkar. Vi skal ikkje
endre det som verkar, men det kan vere aktuelt å sjå på nye og supplerande
tiltak. Her er regjeringa lyttande. Når det kjem innspel i samfunnsdebatten
eller her i denne sal, er vi sjølvsagt lyttande til det. Så må vi
få moglegheita til å utforme den planen og presentere den når den
er klar.
Per-Willy Amundsen (FrP) [12:03:45 ] : Jeg opplever at kommunalministeren
– i likhet med samtlige på denne talerstolen – er ganske tydelig
på at antisemittisme og jødehat skal bekjempes. Det jeg kanskje ikke
opplever at er like tydelig, er viljen til å sette inn de virkemidlene
som skal til for å bekjempe jødehatet. Da viser jeg til Fremskrittspartiets
forslag. Når en møter argumentasjon av typen at det utfordrer gratisprinsippet –
vel, så kan man gjøre noe med det hvis man vil. Man møter også argumenter
som at det er detaljstyring av kommunene – ja, det må man gjerne
hevde, og selvfølgelig er det det, men det er jo sånn at vi detaljstyrer kommunene
på områder der vi mener det er nødvendig.
Kanskje er det
behov for å bekjempe jødehatet nå mer enn noen gang etter 1945.
Jeg vil utfordre statsråden: Mener ikke han, i likhet med meg, at
da er det faktisk viktigere å bekjempe jødehatet enn det er å unngå
å overstyre kommunene?
Statsråd Erling Sande [12:04:51 ] : La meg fyrst understreke
at jødiske nordmenn no opplever hets og trakassering fordi dei er
jødar – på gata, ved heimane sine, på internett, i sosiale medium.
Det vi har sett den siste tida med hærverk mot graver og jødiske
institusjonar, er heilt uakseptabelt, og det tek eg sterk avstand
frå. Så er det korleis vi motverkar dette effektivt framover. Desse
reisene kan vere eitt slikt grep. Der har fleire representantar
også vist til ordninga som er i dag, altså ei støtte til slike reiser.
Så får vi sjå om ho er treffsikker nok. Akkurat den vurderinga er
det kunnskapsministeren som no gjer, og ho vil nok kome tilbake
når ho har fått vurdert det.
Per-Willy Amundsen (FrP) [12:05:45 ] : Det er vel og bra, det
som sies fra kommunalministeren. Samtidig opplever jeg at det er
et ganske sterkt behov for å gjøre konkrete grep her og nå. Vi har
opplevd demonstrasjoner utenfor Stortinget hvor det ropes ren jødehets fra
demonstranter uten at det gjøres noe eller prates så mye om det.
Det er nå nødvendig å sette inn konkrete tiltak. Det å utrede ting
må man gjerne gjøre, men man kunne jo ha tatt et standpunkt her
og nå og sagt at vi skal sørge for at kommunene har de midlene de
trenger for å gjennomføre de reisene vi vet har fungert, som har vaksinert
generasjoner.
Jeg utfordrer
egentlig statsråden: Ser han ikke at det er viktigere å bekjempe
jødehatet enn å drive utredninger og fortsette med den typen argumentasjon
om detaljstyring og lignende?
Statsråd Erling Sande [12:06:49 ] : Det er ikkje slik at den
ordninga vi har, er fjerna mens vi går gjennom regelverket. Det
er framleis mogleg å arrangere den typen turar.
Eg trur vi må
jobbe i eit breitt format for også å byggje bru mellom ulike grupper
og løfte tilliten. Hos alle i det norske samfunnet er tillit vår
sterkaste valuta, og det førebyggjer også fordommar og hatytringar.
Så må vi vidareføre og jobbe for tiltaka i den eksisterande planen
– mange av dei fungerer bra – samtidig som vi vurderer om dei kan
forsterkast, eller om det er andre tiltak vi kan setje i verk.
Kjell Ingolf Ropstad (KrF) [12:07:47 ] : I samfunnsdebatten
tenker jeg det av og til er verdt å minne om at jødehat ikke er
noe som kom med nazismen, andre verdenskrig eller, som noen føler,
at det er de siste rundene som har medført hat mot jødene. Det har
vært der i århundrer, og det er meget spesielt. Derfor tenker jeg
vi har et ekstra stort ansvar for å bekjempe det. Jeg er glad kommunalministeren
har varslet en handlingsplan. Jeg tror det er viktig at det jobbes
bredt med det. Det er ingen kvikkfiks her; det må jobbes grunnleggende
med det hele tiden. Vi tror jo på skolen som en viktig arena der
vi møtes på tvers og kan få inn kunnskap og skape holdninger.
Det kom nettopp
tall om hatkriminalitet, som økte med 18 pst. i fjor. I evalueringa
og handlingsplanen er en positive til mange av tiltakene, men peker
på at akkurat når det gjelder hatkriminalitet, er det enten kunnskapsmangel
hos politiet, en henlegger det, eller en får i alle fall ikke behandlet
det på en god nok måte. Vil kommunalministeren ta noen spesielle
initiativer for å sikre at de hatefulle ytringene faktisk blir forfulgt,
og at mennesker som blir utsatt for hatkriminalitet i mange former, får
bedre hjelp enn de gjør i dag?
Statsråd Erling Sande [12:08:52 ] : No er vi kanskje litt på
sida av det som er mitt hovudområde når det gjeld oppfølginga av
kriminelle handlingar. Men eg er heilt klar på og heilt einig med
representanten i at det for det fyrste er uakseptabelt, og at det
er urovekkjande at det har auka i omfang. Vi må både følgje opp
og gripe inn i det som skjer av kriminalitet knytt til det, og vi
må også jobbe førebyggjande. Der er planen viktig for korleis vi
styrkjer det førebyggjande arbeidet på mange område.
Presidenten
[12:09:33 ]: Replikkordskiftet er over.
Tobias Drevland Lund (R) [12:09:51 ] : La meg bare komme med
en kort stemmeforklaring, for jeg rakk ikke å komme innom de løse
forslagene fra Kristelig Folkeparti. Rødt støtter både forslagene
nr. 5 og 6, nemlig om å be regjeringen sikre oppdatert undervisningsopplegg
for elever i grunnskolen og sikre økt kompetanse i politiet for
å bekjempe hatkriminalitet, herunder antisemittisme, og synes det
er gode forslag. Det er gode tiltak som Rødt støtter.
Per-Willy Amundsen (FrP) [12:10:39 ] : Jeg vil for øvrig bare
klargjøre, som jeg sa i mitt hovedinnlegg, at Fremskrittspartiet
subsidiært støtter forslaget fra Høyre, slik at det dermed får flertall
– hvis noen var i tvil om det. Dernest kommer Fremskrittspartiet
til å støtte samtlige forslag fra Kristelig Folkeparti, forslagene
nr. 5, 6 og 7. Det er gode forslag, i tråd med Fremskrittspartiets
syn. Jeg håper enda flere støtter de forslagene.
Så synes jeg det
er noe som er svært spesielt når vi har en debatt om en så viktig
sak som dette. Det mange jøder opplever i Norge i dag, er egentlig
ganske ekstremt. Jeg oppfatter at det er ganske underkommunisert,
også i media. Omtalen av disse sakene er dessverre altfor liten.
Jeg oppfatter på mange måter at det ties litt i hjel. Samtidig har
jeg vel opplevd at når det gjelder andre grupper, minoriteter, i
samfunnet, er viljen til politiske støtteerklæringer og engasjement
fra offentligheten langt større enn det jødene opplever i dag. Jeg
synes det er spesielt, jeg må si det, at det er først nå Arbeiderpartiet
har meldt seg på i denne debatten. Det sier litt når landets største
parti er såpass stille om en sak som dette, mens de har vist et
veldig engasjement når det handler om det som er hevdet å være diskriminering
av muslimer o.l. Da har man et stort engasjement fra venstresiden.
Jeg synes det
er bra at Rødt er såpass tydelig som de er. Jeg oppfordrer også
Rødt til å ta et oppgjør internt, for det er ingen tvil om at det
er personer på venstresiden som går langt utover det å kritisere
Israel, og langt inn i det som handler om å fronte jødehat. Det
er en realitet. Selv om det via media er veldig populært å være
imot og kritisere Israel, er det viktig at man aldri slår Israel
i hartkorn med norske jøder. De har ikke noe ansvar, de kan ikke
angripes for det som skjer. Nå har jo jeg et annet standpunkt når
det gjelder Israel, men dette er så viktig, og det må tas tak i.
Jeg hadde forventet at Stortinget viste større vilje til handling
enn det jeg registrerer i dag. Det er trist.
Lene Vågslid (A) [12:13:41 ] (leiar i komiteen): Dette er ei viktig sak
og ein viktig debatt.
Framstegspartiet
har begynt med det eg vil kalle ein uvane i veldig mange av debattane
me har i kommunalkomiteen, og det er å konsekvent overhøyre eller
ikkje høyre når Arbeidarpartiet og Senterpartiet har innlegg i lag.
Kanskje i motsetning til den førre regjeringa er dagens regjeringsparti
samstemte om veldig mykje, òg i denne saka. Eg vil òg seie at det
at me alle har eit ansvar, både som politikarar og som foreldre
og naboar, til å ta kampen mot antisemittisme, mot rasisme og mot
hets, er enormt viktig. Me som har ungar i skulen i dag, kanskje
i klasser der det er elevar frå både Israel og Palestina, frå Ukraina
og frå andre land, har eit stort ansvar for å byggje bru og få eit
samfunn som er mest mogleg inkluderande. Dessverre ser me mange
plassar dagleg eksempel på at me er langt unna det.
Eg har òg lyst
til å kommentere forslag 1, frå Høgre, SV og Raudt, som Framstegspartiet
no varslar at dei støttar. Arbeidarpartiet og Senterpartiet har
i innstillinga vist til at kunnskapsministeren arbeider med å sjå
på regelverket knytt til skuleturar. Me viser òg til løyvinga me har
auka for inneverande år. Det har vore grunngjevinga vår for ikkje
å stå i forslaget, som statsråden òg sa i replikkordskiftet. Me
kan likevel gå inn i forslaget med den forklaringa at dette er eit
regelverk me ynskjer å sjå på, og som me vil kome tilbake til.
Presidenten
[12:15:26 ]: Representanten Tobias Drevland Lund har hatt
ordet to ganger tidligere og får ordet til en kort merknad, begrenset
til 1 minutt.
Tobias Drevland Lund (R) [12:15:43 ] : I Rødt er vi krystallklare
i kampen mot antisemittisme. Det slår vi hardt ned på hvis det skjer
i egne rekker, og det håper jeg de andre partiene gjør når det skjer
i deres rekker, for kampen mot antisemittisme går på tvers av partier. I
Holocaustsenterets befolkningsundersøkelse om holdninger til jøder
og muslimer i Norge kommer det fram at Fremskrittspartiet skårer
klart høyest både på antisemittisme og på muslimfiendtlighet. Jeg
tror derfor at før man begynner å bruke pekefinger, er det viktig at
vi alle gjør den jobben på tvers av skillelinjer på venstre- og
høyresiden, at man går i seg selv og tar et oppgjør når det oppstår
antisemittiske holdninger, rasistiske holdninger, og at man bekjemper
det innad i partiene. Det er en felles oppgave, uavhengig av hvilket
parti man representerer i denne salen.
Birgit Oline Kjerstad (SV) [12:16:50 ] : Eg tek ordet no for
å gje ei stemmeforklaring til dei lause forslaga. Eg signaliserer
at SV vil støtte forslaga nr. 5 og 6. Vi tok initiativ til å auke
løyvingane til det mosaiske trussamfunnet i budsjettforhandlingane
i fjor, og vi meiner det er handtert.
Vi tenkjer at
ein må ha ei brei tilnærming til dette, for det er ikkje berre antisemittisme
som er på framvekst, sjølv om det er diskutert i dag, men også generell rasisme
og muslimhat breier seg i det norske samfunnet som ei følgje av
konfliktar rundt om.
Vi blei utfordra
av representanten Amundsen til å ta ansvar for det som skjer – at
venstresida må ta ansvar for det som skjer. Mi haldning til desse
krevjande spørsmåla er at det vi først og fremst må ta ansvar for,
er korleis vi i offentlegheita omtalar andre som ikkje høyrer til
i same gruppe som oss sjølve. Det trur eg er noko av det viktigaste
vi som stortingsrepresentantar gjer: at vi har respekt for alle
trussamfunn og alle personar som bur i Noreg, og deira rett til
å tru og meine det dei vil, og så kan vi ikkje blande korta. Det
er dei konkrete handlingane kvar enkelt står til ansvar for.
SV har stått på
barrikadane i mange år for å kjempe mot rasisme og diskriminering,
og det gjeld all rasisme og diskriminering. Vi kan på ein måte ikkje
late igjen auga fordi det berre rammar ei gruppe, sjølv om gruppa som
er diskutert i denne saka i dag, er ei viktig gruppe å ta godt vare
på, som vi skal slå ring om i tida no. Eg gjentek det som eg sa
i stad: ikkje noko trussamfunn, ikkje noko gruppe i Noreg, skal
stå til ansvar for det som ein stat påfører av lidingar på eit folk.
Eg var på IPU-møte
i påska og fekk oppleve at FN og Røde Kors snakka om krigføringa
i Gaza som ein ny type krig som bryt med folkeretten, som ein ikkje
har sett før. Sorg gjev ofte sinne, og når vi møter folk som er
opprørte, som har slektningar som har blitt drepne i Gaza no, som
svelt, som lir, og som ikkje kan flytte nokon plass, må vi forstå
at det rører ved og skapar mykje følelsar i folk. Vi må nærme oss
dette med respekt for andre.
Presidenten
[12:19:46 ]: Representanten Per-Willy Amundsen har hatt ordet
to ganger tidligere og får ordet til en kort merknad, begrenset
til 1 minutt.
Per-Willy Amundsen (FrP) [12:20:11 ] : Jeg følte vel egentlig
litt behov for å være tydelig etter at både Rødt og SV har hatt
ordet. Vi har alle, i alle partier, et ansvar for å bekjempe jødehat.
Det opplever jeg som positivt at det er samstemt enighet om.
Jeg vil også advare
litt mot å plassere det jødehatet vi ser blomstre nå – det mest
avskyelige – med andre typer rasisme, for det som skjer nå, er eksepsjonelt.
Vi kan godt diskutere andre etniske grupper og utfordringer de står
i, på et senere tidspunkt. Nå handler det om jødene, og det er helt
eksepsjonelt, det som skjer nå. Det gjør at vi for første gang etter
annen verdenskrig opplever ekstremt jødehat. Det fordrer igjen ting,
det fordrer mye av oss, og det fordrer at vi handler.
Presidenten
[12:21:13 ]: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 4.
Votering, se voteringskapittel