Stortinget - Møte tirsdag den 5. desember 2023

Dato: 05.12.2023
President: Masud Gharahkhani
Dokumenter: (Innst. 56 S (2023–2024), jf. Dokument 8:230 S (2022–2023))

Søk

Innhold

Sak nr. 16 [17:00:50]

Innstilling fra justiskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Kathy Lie og Cato Brunvand Ellingsen om utviklingshemmedes møte med strafferettspleien (Innst. 56 S (2023–2024), jf. Dokument 8:230 S (2022–2023))

Talere

Presidenten []: Etter ønske fra justiskomiteen vil presidenten ordne debatten slik: 3 minutter til hver partigruppe og 3 minutter til medlemmer av regjeringen.

Videre vil det – innenfor den fordelte taletid – bli gitt anledning til inntil fem replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen, og de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får også en taletid på inntil 3 minutter.

Ivar B. Prestbakmo (Sp) [] (ordfører for saken): Vi behandler her et representantforslag fra representantene Lie og Brunvand Ellingsen, begge fra Sosialistisk Venstreparti, om utviklingshemmedes møte med strafferettspleien.

Forslagsstillerne viser til at personer med utviklingshemming møter strafferettspleien både som mulige lovbrytere, som lovbrytere og som skadelidende av andres lovbrudd, og at det kan by på særskilte utfordringer både for personer med utviklingshemming og for de ulike aktørene i strafferettskjeden.

Representantforslaget fokuserer på forhold knyttet til personer med utviklingshemming som er mistenkt for lovbrudd og/eller dømt for lovbrudd, og representantene fremmer tre forslag i saken som jeg viser til.

I anledning saken er det viktig å vise til statsrådens svar i forbindelse med behandlingen som vi nå har, der det vises til at departementet våren 2023 sendte forslag som skal forebygge isolasjon og sikre innsatte fellesskap i norske fengsler, på høring. Statsråden formidler også et sterkt engasjement for at rettigheter til mennesker med funksjonsnedsettelse skal ivaretas godt i alle deler av samfunnet. Videre vises det til lovendringene knyttet til tilsynsråd for kriminalomsorgen.

Samtlige medlemmer av komiteen, med unntak av representanter fra Fremskrittspartiet, støttet de lovendringene, jf. Innst. 319 L for 2022–2023. Lovendringene styrker det eksterne, uavhengige tilsynet med kriminalomsorgen og tydeliggjør at tilsynsrådet skal føre tilsyn med institusjoner hvor forvaringsdømte med bl.a. utviklingshemming er prøveløslatt. Det er også viktig og riktig å si at hele komiteen er enig i intensjonen bak representantforslaget om behovet for å fange opp personer med kognitive funksjonsnedsettelser, sikre tilrettelegging og ivareta deres rettigheter og behov gjennom hele strafferettspleien.

Senterpartiet og Arbeiderpartiet og den øvrige delen av flertallet i komiteen, også bestående av Høyre og Fremskrittspartiet, viser til at regjeringen har oppnevnt et utvalg med mandat til nettopp å utrede ivaretakelsen av siktede, domfelte og innsatte med alvorlige psykiske lidelser eller utviklingshemming. Det nevnte utvalget skal også evaluere ordningen med forvaring, dom til tvungent psykisk helsevern og tvungen omsorg. Utvalget vil således belyse flere av de temaene som tas opp i representantforslaget. Som opplyst i statsrådens svarbrev til komiteen skal utvalget levere sin utredning høsten 2024, og Senterpartiet, sammen med det øvrige flertallet, mener derfor det er mest hensiktsmessig å avvente utvalgets anbefalinger og den videre oppfølging av disse.

Hadia Tajik (A) []: Me deler syn i intensjonane bak dei forslaga som vert behandla her no. Det er viktig i ei sak som dette, som jo handlar om grunnleggjande rettsprinsipp for alle, at det er eit breitt fleirtal som stiller seg bak ideane og arbeidet, sjølv om me ikkje nødvendigvis stemmer for forslaga. Det er spesielt viktig fordi mange av dei som denne saka vedkjem direkte, ikkje alltid kan kjempa for si eiga sak.

Både nasjonale og internasjonale undersøkingar viser at vaksne med utviklingshemming har ein vesentleg risiko for å verta utsette for vald og overgrep. Det er all grunn til å tru at mørketala her er ganske høge. Det er ein viss mangel på kunnskap i ein del offentlege etatar, inkludert politi og rettsvesen, og nokre gonger kan også personane det gjeld, skjula utviklingshemminga si. Det er noko som i sum kan bidra til å utgjera ein fare for rettssikkerheita, fordi dei då ikkje vert varetekne på ein god nok måte.

Det handlar bl.a. om at personar som har kognitive funksjonsnedsetjingar og er mistenkte for lovbrot, risikerer å ikkje verta identifiserte og dermed heller ikkje få betre tilrettelagde politiavhøyr. Det vert for tilfeldig om og eventuelt korleis dei vert kartlagde, i tillegg til at ein treng tydelegare føringar for tilrettelagd soning. Noko av dette er avklart i straffeprosesslova, med avhøyr ved Statens barnehus og eigen avhøyrsmetodikk, men likevel er det behov for forbetringar.

Den erkjenninga er òg bakgrunnen for at regjeringa har sett ned eit utval som skal greia ut korleis personar med alvorlege psykiske lidingar eller utviklingshemming best kan verta varetekne under varetekt, straffegjennomføring og ved tilbakeføring til samfunnet. Dei leverer si utgreiing hausten 2024. Det er naturleg at ideane som dette representantforslaget òg representerer, vert følgde opp på ein meir heilskapleg måte når anbefalingane frå utvalet ligg føre.

Samtidig er det sjølvsagt viktig å setja i verk tiltak på kort sikt. Både i fjor og i år vart det sett av midlar til auka bemanning og innhald i kriminalomsorga. Det vert òg gjort bygningsmessige tiltak i kriminalomsorga for å leggja betre til rette for helse- og omsorgstenester, og for å sikra fellesskapsareala i fengsla. Ikkje minst har ein pågåande lovendringar knytte til forslaget om eksternt, uavhengig tilsyn med kriminalomsorga og tydeleggjering av at tilsynsrådet skal føra tilsyn med institusjonar der forvaringsdømde med bl.a. utviklingshemming er prøvelauslatne.

Saman med oppfølging av utvalet som er nedsett, vil dette kunna bidra til å ta oss nokre viktige skritt i riktig retning.

Per-Willy Amundsen (FrP) [] (komiteens leder): Fremskrittspartiet står sammen med det som er et veldig bredt flertall i komiteen, og stemmer ned forslagene i representantforslaget fra SV. Regjeringspartiene, Høyre og Fremskrittspartiet stemmer imot.

Når jeg likevel tegner meg, er det fordi jeg ønsker å komme med kommentarer av det mer generelle slaget med hensyn til den type saker som vi behandler i komiteen. Jeg har tatt det opp tidligere. Det er veldig mange saker denne komiteen behandler, altså som Stortinget får til behandling, som handler om rettigheter for innsatte, det som kan defineres som en eller annen svak gruppe, og da tilretteleggelse gjennom systemer, nye ordninger, soningsforhold, osv. Der er det stor oppmerksomhet blant komiteens medlemmer og i Stortinget. Men i de store, tunge sakene, hvor samfunnet virkelig svikter, som handler om bl.a. å verne samfunnet fra disse psykisk syke og farlige personene, der er det ikke like mye engasjement. Derfor vil jeg bare komme med denne litt generelle kommentaren, for hadde man vist like mye interesse for å ivareta ofrene og forhindre drap og vold, bl.a. ved å sørge for at personer som er farlige og psykisk syke, er sperret inne – det være seg i fengsel eller i helseomsorg, det er egentlig revnende likegyldig – ville en verne samfunnet.

Menneskeliv går tapt, vold utføres, mennesker blir ofre for farlige psykisk syke personer. Det diskuteres ikke i Stortinget. Det kommer det ingen forslag om. Grunnen til at vi har havnet i den situasjonen, at vi har fått den problemstillingen, er jo nettopp at man ukritisk og over tid har vært opptatt av å innføre rettigheter for farlige kriminelle, i mange tilfeller psykisk syke, noe som har fått som konsekvens at samfunnet er dårligere utrustet hva gjelder å verne borgerne.

Jeg bare nevner det som en generell kommentar, for disse tingene henger sammen. Hver gang man innfører flere rettigheter for kriminelle, har det noen konsekvenser i andre enden. Dette er i så måte bare ett eksempel av en lang rekke av eksempler hvor Stortinget har vært litt for opptatt av – og det er en underdrivelse – stadig å innføre nye rettigheter og nye ordninger for innsatte i fengsel. Det får også konsekvenser for samfunnet rundt.

Andreas Sjalg Unneland (SV) []: Når vi diskuterer kriminalomsorgen, kan man merke i disse debattene at Fremskrittspartiets innlegg er like forutsigbare som en Melodi Grand Prix-låt. Hver eneste gang vi diskuterer dette, skal de prøve å lage et narrativ om at det er det eneste Stortinget eller justiskomiteen er opptatt av. Det kan være greit å minne representanten fra Fremskrittspartiet om at for ca. 10 minutter siden diskuterte vi regler for villmannskjøring og hvordan vi skulle bruke inndragningsreglene for nettopp å få bukt med en type kriminalitet som tar flere liv hvert eneste år. Så man er litt selektiv i hukommelsen sin, og jeg går ikke med på at man prøver å lage dette bildet.

Grunnen til at vi er opptatt av kriminalomsorgen i SV, er at vi vil unngå at kriminalitet skjer på ny. Oppgaven til kriminalomsorgen er nettopp å rehabilitere mennesker. Det er en av grunnene til at vi har fremmet dette forslaget, for vi trenger god kompetanse for å kartlegge, vite om, kjenne til de menneskene som er i kriminalomsorgen, sånn at de kan få best mulig rehabilitering og komme ut igjen som gode naboer og gode borgere i samfunnet.

Det kom en ny bok nylig, en tverrfaglig bok som heter «Skyldig? Funksjonshemmedes møte med strafferettspleien», med Nina Christine Dahl som redaktør. Den beskriver utfordringene som folk med funksjonsnedsettelse har når de møter strafferettspleien. I boken blir det pekt på at så mye som 10,8 pst. av innsatte i norske fengsler skårer så lavt på kognitive tester at de oppfyller kriteriene for funksjonsnedsettelse. Det er et ganske høyt tall, og jeg tror vi må være så ærlige og si at vi ikke er gode nok i dag til å møte de menneskene og gi dem tilpassede soningsforhold og den behandlingen de trenger.

Det er positivt at regjeringen har besluttet å sette ned et utvalg som skal utrede hvordan personer med alvorlige psykiske lidelser eller funksjonsnedsettelse best kan bli ivaretatt, men vi mener at man burde gått lenger, og det er derfor vi har fremmet tre forslag i denne saken, som jeg hadde håpet Stortinget kom til å stemme for.

Jeg tar med det opp de forslag SV står bak.

Presidenten []: Representanten Andreas Sjalg Unneland har tatt opp de forslagene han refererte til.

Ingvild Wetrhus Thorsvik (V) []: Tusen takk til SV, som løfter en svært viktig sak.

Personer med kognitiv funksjonsnedsettelse har rett til tilrettelegging i møte med rettsapparatet vårt, men det er det dessverre i dag mange som ikke får. Venstre mener at personer med funksjonsnedsettelse må få den tilretteleggingen de har krav på, også om de er mistenkt, siktet eller domfelt i en sak. Mennesker med kognitiv funksjonsnedsettelse har ofte utfordringer knyttet til språk, hukommelse, problemløsning og det å bearbeide informasjon eller ta til seg ny kunnskap. Det gjør at man rett og slett ikke stiller på lik linje med andre i møte med rettsapparatet. Derfor er vi nødt til, også fordi vi er forpliktet til det, å tilrettelegge bedre for disse menneskene, sånn at de kan få en rettferdig behandling.

CRPD artikkel 13 sier at mennesker med nedsatt funksjonsevne skal ha en effektiv tilgang til rettssystemet, på lik linje med alle andre. Det innebærer bl.a. at vi må tilrettelegge prosedyrer i alle ledd av saksgangen. Det betyr at vi må gi tilstrekkelig opplæring til dem som jobber innenfor rettspleien, til både politiet, påtalemakten, domstolene og fengselsansatte, sånn at de har en kompetanse som gjør at de er i stand til å oppdage at en person har en kognitiv funksjonsnedsettelse, for deretter å kunne tilrettelegge for denne personens særskilte behov. I dag er det både juridiske og praktiske skjær i sjøen for å få til tilrettelegging for alle i møte med rettsapparatet.

En av utfordringene går på at man rett og slett ikke klarer å identifisere personer med en kognitiv funksjonsnedsettelse. Allerede i 2018 kom det en rapport fra Nordlandsforskning som sa at mennesker med kognitiv funksjonsnedsettelse bare i begrenset grad blir systematisk fulgt opp i møte med politi og rettsvesen. I dag vil det typisk avhenge av om personene man møter i de forskjellige instansene, har kompetanse på området eller ikke, og om de dermed kan plukke opp de personene som har behov for å bli fanget opp. Det fører til en svært risikabel og uverdig behandling, noe som i verste tilfelle kan føre til uriktige dommer. Sånn kan det ikke være, og det er et presserende behov for å styrke rettssikkerheten til mennesker med funksjonsnedsettelse.

Det er positivt at regjeringen har besluttet å sette ned et utvalg som skal utrede hvordan personer med funksjonsnedsettelse best kan ivaretas. Dette er temaer som berører rettssikkerheten til mennesker sterkt. I tillegg mener Venstre at det er behov for systematisk arbeid og konkrete tiltak allerede nå, og jeg viser derfor til de forslagene som Venstre er en del av.

Jeg må også få knytte en kort kommentar til Per-Willy Amundsens innlegg her, for det er litt oppsiktsvekkende at lederen for justiskomiteen benevner de personene som vi snakker om i denne saken, som kriminelle. Det vi snakker om, er jo personer som er mistenkt, siktet eller tiltalt i en sak. Det er et grunnleggende rettsstatsprinsipp at man er uskyldig til det motsatte er bevist, akkurat som det er et grunnleggende prinsipp at mennesker med funksjonsnedsettelse skal ivaretas i rettspleien.

Statsråd Emilie Mehl []: Personer med utviklingshemming kan være ekstra sårbare, både når de utsettes for og når de begår straffbare handlinger. Det er en sårbarhet regjeringen tar på alvor.

En mistenkt eller siktet person med utviklingshemming vil på etterforskningsstadiet kunne trenge tilrettelegging for å formidle nødvendige opplysninger og for å ivareta sin egen rettssikkerhet. Mangelfull kunnskap og kartlegging av forutsetninger og behov kan gi negative konsekvenser for varetekt og straffegjennomføring, f.eks. redusert mulighet til å delta i fellesskapet, i aktivitetstilbud eller i tilbud om helse- og omsorgstjenester.

Regjeringen ønsker å tilrettelegge straffeprosessen for det mangfoldet vi har. For personer med utviklingshemming har vi regler om at avhør av fornærmede og vitner som hovedregel skal skje ved Statens barnehus. I praksis kan også mistenkte barn avhøres i barnehus og i noen tilfeller der påtalejuristen finner det hensiktsmessig.

Politidirektoratets handlingsplan for mangfold, dialog og tillit, 2022–2025, omfatter personer med utviklingshemming. Videre har Politihøgskolen et studietilbud som inkluderer opplæring i avhørsmetodikk som er tilpasset personer med utviklingshemming. I Helsedirektoratets høringsutkast til nasjonale faglige råd for kommunale helse- og omsorgstjenester til innsatte presiseres kommunenes ansvar for å tilby nødvendig utredning og oppfølging ved behov for sosial, psykososial eller medisinsk habilitering og rehabilitering, diagnostisering og behandling. Personer med antatt utviklingshemming kan ha rett på utredning i spesialisthelsetjenesten. Kartlegging av kognitiv funksjon krever imidlertid samtykke fra innsatte.

Kriminalomsorgen kartlegger domfeltes behov og ressurser for å tilrettelegge straffegjennomføringen og forberede løslatelse. Hvis kriminalomsorgens kartlegging gir indikasjoner på utviklingshemming, må de ta kontakt med helse- og omsorgstjenesten. Kriminalomsorgsdirektoratet skriver i disponeringsskriv til regionene at personer med utviklingshemming skal prioriteres og aktiviseres, og aktiviseringsteamene i fengsler har innsatte med utviklingshemming som målgruppe.

Før sommeren satte regjeringen ned et utvalg som skal utrede hvordan personer med alvorlige psykiske lidelser eller utviklingshemming best kan ivaretas under varetekt, straffegjennomføring og tilbakeføring til samfunnet. Regjeringen har også styrket rettssikkerheten til innsatte generelt. Det gjelder også personer med utviklingshemming, bl.a. gjennom nytt tilsynsråd for kriminalomsorgen.

Jeg vil også si at jeg kjenner på et ubehag når jeg hører hvordan lederen for justiskomiteen, representanten Amundsen, omtaler personer med psykiske lidelser. Han setter et likhetstegn mellom psykisk syke generelt og kriminelle. Det er for det første ikke det samme. I tillegg har vi regler i strafferetten om utilregnelighet, som gjør at personer i noen tilfeller ikke kan ha skyldevne, hvis de har et psykisk helseproblem eller er utviklingshemmet.

Presidenten []: De talere som heretter får ordet, har også en taletid på inntil 3 minutter.

Per-Willy Amundsen (FrP) []: Dersom man vil misforstå og virkelig går inn for det, klarer man det jammen også. Det gjør både representanten Thorsvik fra Venstre seg skyldig i og endog også statsråden – og det er imponerende.

To av tre forslag som er fremsatt av Sosialistisk Venstreparti og Venstre, og som er til behandling i dag, handler om soningsforhold og personer innsatt i norske fengsel, slik det er formulert i forslagene. Så ja, det handler om kriminelle – det er en forutsetning når man er dømt – og om personer med bl.a. psykisk utviklingshemming og psykisk syke personer.

Statsråden burde ha registrert at det var det jeg snakket om. Jeg snakket selvfølgelig ikke om psykisk syke som om de alle er kriminelle, det tror jeg også statsråden var utmerket godt klar over. Da jeg tok ordet, var det for å understreke at det er dette vi gjerne diskuterer i denne komiteen. Det er det vi gjerne får forslag om, særlig fra Venstre og SV. Man er i altfor liten grad opptatt av ofrene til dem som statsråden er inne på – de som ikke kan plasseres i fengsel, som er for syke til å sitte i fengsel, men som heller ikke helsevesenet tar imot, og som, etter å ha blitt tvangsinnlagt, som vi har eksempel på i media de siste dagene, slippes ut, og som da, når vedkommende slippes ut, begår drap. Det er virkelig et samfunnsproblem. Det er virkelig noe Stortinget burde tatt tak i. Det har vært et problem siden 1990-tallet, da vi avviklet alle de institusjonene som slike mennesker var plassert i tidligere.

Det er faktisk et reelt problem som man burde ta tak i, men jeg registrerer at det gang på gang handler om nye rettigheter, nye ordninger – fordyrende ordninger – som skal ivareta de kriminelle som sitter i fengsel fordi de har gjort noe kriminelt. Det er altfor lite oppmerksomhet rundt ofrene. Faktisk går i mange tilfeller liv tapt fordi samfunnet ikke har klart å verne borgerne fra farlige psykisk syke personer. Det er bare en konstatering fra min side. Jeg håper vi etter hvert også kan fokusere oppmerksomheten mot den problematikken at vi har farlige psykisk syke som går fritt i samfunnet, som ikke kan straffes, og som heller ikke er under forsorg av helsevesenet.

Statsråd Emilie Mehl []: Hvis justiskomiteens leder føler seg misforstått, var ikke det min intensjon. Jeg vil oppfordre til å lese referatet etter debatten og vurdere litt hvordan man ordlegger seg neste gang. Jeg synes det er veldig urovekkende å høre den måten Amundsen omtalte psykiatri på knyttet til voldshandlinger, kriminalitet og personer med psykiske lidelser som sitter i fengsel, som om dette er et veldig enkelt problem ingen bryr seg om. Det er veldig komplekst, og regjeringen gjør også mange tiltak, både for å redusere antall voldshandlinger, for å følge opp dem som sitter i fengsel, bedre, og for å tette det gapet som er mellom psykiatrien og kriminalomsorgen.

Det gjør vi bl.a. ved å styrke psykisk helsevern. Vi må ha mer behandling. Hvis vi skal lykkes, må vi komme inn tidligere, forebygge at folk blir syke i det hele tatt. Vi har sett på endringer i bestemmelsene knyttet til samtykkekompetanse for å kunne behandle folk i psykiatrien. Det har bl.a. en side med hensyn til når det er mulig å gi folk behandling. Som representanten sikkert kjenner til, bruker også politiet mye ressurser på personer med psykiske lidelser. Alt dette henger sammen, og det er noe regjeringen tar på største alvor. Det er jeg sikker på at kollegaene fra samtlige partier i Stortinget også gjør. Jeg er veldig glad for at vi i dag behandler et forslag om hvordan vi kan styrke rettighetene for personer med utviklingshemming, for det er også en viktig gruppe, uten at det betyr at det andre ikke tas alvorlig.

Andreas Sjalg Unneland (SV) []: Det er urovekkende å høre på justiskomiteens leder og Fremskrittspartiet når de diskuterer disse sakene. Jeg sa i sted at i disse debattene er Fremskrittspartiet like forutsigbart som en Melodi Grand Prix-låt, for det er det samme narrativet man hele tiden prøver å lage, og det høres ut som det er hakk i platen. Nå ble igjen påstanden om at Fremskrittspartiet er de eneste som er opptatt av ofre for kriminalitet, hevdet i denne salen. Da er det greit å bemerke, som vi har gjort veldig mange ganger tidligere, at det Fremskrittspartiet ønsket da vi f.eks. behandlet voldsoffererstatningsloven, var å kutte i erstatning og oppreisning til dem som faktisk er ofre for vold og overgrep. Hvis Fremskrittspartiet prøver å si at det er de som står og forsvarer ordningene til dem som blir utsatt for kriminalitet, synes jeg at man gjerne kan endre standpunkt i den saken.

Vi er når som helst klar til å diskutere hvordan vi kan bedre ordningene for voldsofre, men så vidt jeg kan se, har ikke Fremskrittspartiet fremmet noen forslag i Stortinget som faktisk bedrer voldsofres situasjon. Når vi har behandlet saker som omhandler ofres rettigheter, har Fremskrittspartiet lagt på bordet kutt for å spare penger. Det vil jeg si er ganske smålige kutt, og jeg er veldig glad for at det ble gjort endringer i det lovforslaget da vi behandlet voldsoffererstatningsloven, selv om det ikke ble det resultatet SV ønsket i den saken.

Presidenten []: Representanten Per-Willy Amundsen har hatt ordet to ganger tidligere og får ordet til en kort merknad, begrenset til 1 minutt.

Per-Willy Amundsen (FrP) []: Når man får så mange sterke reaksjoner, har man som regel truffet et ømt punkt. Jeg registrerer at jeg åpenbart har gjort det i dag.

Fremskrittspartiet har fremmet forslag om å gjøre noe med dem som faller mellom disse såkalte to stolene, noe vi har diskutert i over 20 år i norsk politikk. Vi har fremmet forslag om å plassere disse personene i større grad i institusjoner. Det har vært til behandling, men gikk riktignok i helsekomiteen. Fremskrittspartiet har fremmet forslag, SV stemte imot. Det var kun Fremskrittspartiet som stemte for de forslagene.

Så ja, Fremskrittspartiet har tatt det opp, men jeg har ennå til gode å registrere et tilsvarende forslag som prøver å løse denne problematikken, fra SVs eller regjeringens side. Det er der problemet ligger. Man kommer ikke videre.

Det er åpenbart at man bare kan gjøre så og så mye fra justissektorens side. Problemet ligger hos helsevesenet, som ikke har disse personene i sin forsorg, og at de da går løs i samfunnet.

Ivar B. Prestbakmo (Sp) []: Det er en velkjent øvelse å mene seg misforstått. Det er likevel slik at hvis man skal unngå å føle seg misforstått, bør man kanskje ikke ta stekepannen når man skal bruke pinsett. Når man beskriver dette som en situasjon, og jeg refererer til representanten Amundsen, fra 1990-tallet og fram til i dag, er det en referanse som handler om HVPU-reformen. Hvis man på en måte definerer samfunnsproblemene i dag med bruk av en så stor stekepanne, er det med all respekt å melde en lite presis tilnærming.

Det er faktisk slik, og det er jeg glad for at representantforslaget egentlig tar opp i seg, at vi alle har rettigheter. Hver eneste en av oss har noen rettigheter som skal ivaretas av samfunnet og i samfunnet, uavhengig av hvilken livssituasjon man er i. Det er det legitimt å diskutere. Det kan ikke bli tolket som at man ikke er opptatt av å straffe dem som skal straffes. Det handler tvert imot om rettsstaten Norge, enkeltmenneskets verdi og hvordan vi bygger gode samfunn. Det håper jeg at vi i større grad kan være i en god diskusjon om – framfor litt for mye forenkling av en ganske krevende, men allikevel viktig diskusjon om hvordan vi som et mangfoldig samfunn skal ivareta alle på best mulig måte.

Votering, se torsdag 7. desember

Presidenten []: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 16.

Sakene nr. 17 og 18 vil bli behandlet under ett.