Ti viktige saker i EU i 2018

Europaparlamentets utredningsavdeling gir årlig ut en oversikt over ti politiske områder som mest sannsynlig kommer høyt på den politiske dagsorden i EU det kommende året.

Det er andre gang European Parliament Research Service (EPRS) utgir denne årlige oversikten Ten issues to watch. I 2018 framhever EPRS følgende ti saker:

  • Terrorisme
  • Desinformasjon og cybersikkerhet
  • Brexit
  • Økte ulikheter
  • Migrasjon
  • Ungdomsledighet
  • Valg til nytt Europaparlament i 2019
  • Framtidig eurosamarbeid
  • Nord-Korea
  • Framtidig finansiering av EU

Hvert tema omtales kort (ca. to sider). Man får et innblikk i problemstillinger og konkrete EU-initiativ som skal behandles i 2018, samt lenker til videre informasjon. Flere av sakene finner man igjen i den felles erklæringen om prioriterte lovsaker i 2018-19, som lederne av Europakommisjonen, Rådet og Parlamentet underskrev like før jul. 

I 2017-oversikten var også brexit, økt ulikhet, migrasjon, eurosamarbeidet og EUs budsjett med i topp-ti-listen. I tillegg var disse temaene med i 2017: indre og ytre sikkerhet, ny president i USA, transport/lavutslippsmobilitet, modernisering av landbrukspolitikken og Ukraina.  

 

EØS-prioriteringer første halvår 2018

Island har formannskapet i EFTAs faste komité det kommende halvåret. Formannskapsprogrammet gir en oversikt over hvilke EØS-saker som Island, Norge og Liechtenstein vil prioritere i denne perioden.

Programmet omtaler overordnede saker, viktige enkeltsaker, samt fire viktige områder.

Overordnede saker
Brexit-forhandlingene er sentral. I dialogen med EU og Storbritannia, ønsker EØS EFTA-landene å legge vekt på at integriteten i det indre marked må bevares i en overgangsfase. Et viktig mål er at relevante deler av «skilsmisseavtalen» blir utvidet til EØS EFTA-landene, og trer i kraft på samme tid.

I tillegg arbeides det med å redusere etterslepet av rettsakter som ikke er tatt inn i EØS-avtalen. Rettsaktene på finansområdet vil bli prioritert. Disse utgjør nå halvparten av det totale etterslepet. EØS EFTA-landene vil jobbe videre med å påvirke EØS-relevant lovgivning, og å styrke kunnskapen om EØS-avtalen og EØS-midlene.

Viktige enkeltsaker
EØS EFTA-landene vil rette oppmerksomhet på disse sakene det kommende halvåret:

Viktige områder
Klima, energi og miljø:
I tillegg til EUs arbeid med en felles oppfyllelse av klimaforpliktelsen for 2030, vil EØS EFTA-landene også følge opp EUs strategi for en sirkulær økonomi, hvor forslagene om et avfallsregelverk og en plaststrategi er sentrale. Det samme gjelder «ren energipakken». EØS EFTA-landene vil ha spesiell oppmerksomhet på tre konkrete saker: fluorgassforordningen, energieffektiviseringsdirektivet fra 2012, og bygningsenergidirektivet fra 2010.

Digitalt indre marked:
EØS EFTA-landene legger vekt på å finne en løsning slik at personvernforordningen og NIS-direktivet (om tiltak for nettverks- og informasjonssikkerhet) kan tas inn i EØS-avtalen. EUs arbeid med et digitalt indre marked skal følges tett, med vekt på et nytt EU-byrå for cybersikkerhet (ENISA), e-kombyrået BEREC, revisjon av regelverket for elektronisk kommunikasjon, og forslaget om fri flyt av ikke-personlige data.

Den sosiale dimensjonen:
EØS EFTA-landene vil følge EUs arbeid knyttet til den sosiale pilaren. I tillegg vil man aktivt jobbe for at innspillene til forslaget om tilgjengelighet av varer og tjenester for funksjonshemmede tas hensyn til i EUs behandling av saken.

Forskning og innovasjon, utdanning og kultur:
Forberedelse for å sikre EØS EFTA-landene tidlig deltakelse i oppfølgingsprogrammene til Horisont 2020, Erasmus+ og Kreativt Europa er avgjørende. Både meddelelsen om det nye forskningsprogrammet og en midtveisevaluering av utdanning- og kultursamarbeidet vil bli lagt fram dette halvåret.

 

Sveits irritert på EU over tidsbegrenset finansavtale

Europakommisjonen vil kun gi sveitsiske børser ett års tilgang til EUs finansmarked. Den begrensede adgangen skal være et resultat av fastlåste forhandlinger om en overordnet EU/Sveits-avtale.

Kommisjonen kunngjorde 21. desember at sveitsiske børser vil få en tidsbegrenset adgang til EUs finansmarked. Samtlige EU-land, med unntak av Storbritannia, støttet avgjørelsen. Saken gjelder markedsadgang for verdipapirsektoren, og forordningen om markeder for finansielle tjenester (MiFIR) og verdipapirmarkedsdirektivet (MiFId II), som begge trådte i kraft i EU 3. januar. I Norge ble lovforslagene kunngjort i forskrifter 5. desember, men de er foreløpig ikke tatt inn i EØS-avtalen.

Fornyelse av avtalen neste år vil avhenge av fremgang i forhandlingene om en rammeavtale om det langsiktige forholdet mellom EU og Sveits. Siden 2014 har det vært forhandlet om et juridisk rammeverk. EU ønsker en mer dynamisk avtale som også skal inneholde uavhengig tilsyn og domstolskontroll. Det har vært framgang i forhandlingene, men det er fortsatt uenighet om en tvisteløsningsmekanisme og om eksportsubsidier.

Den sveitsiske regjeringen mener de fortjener en ubegrenset avtale etter at det i november ble enighet med EU om å betale over 1 milliard euro over de neste 10 årene. Midlene skal, som EØS-midlene, gå til økonomisk utjevning i EU. Sveits peker også på at Kommisjonen nylig innvilget børser i USA, Hong Kong og Australia tilgang til EUs finansmarkeder uten noen tidsbegrensning. Den sveitsiske regjeringen har truet med å holde tilbake EU-midlene. Sveits utgående president, Doris Leuthard, varslet i desember at det kan bli aktuelt med en folkeavstemning for å klargjøre landets fremtidige forhold til EU.

Forhandlingene mellom EU og Sveits har blitt tett fulgt av Storbritannia. Financial Times skriver at avgjørelse om en tidsbegrenset avtale viser at EU er villig til å ta et kompromissløst standpunkt mot å gi ikke-medlemsland lukrativ adgang til sine markeder, dersom de ikke overholder unionens regler og anerkjenner EU-domstolen.

Sveits er også irritert over at EU nylig plasserte landet på grålisten over land som foreløpig ikke oppfyller EUs skattestandarder. Sveits skal ha havnet på grålisten i siste øyeblikk, etter at EFTA-kollega Liechtenstein forsøkte å bli fjernet fra listen ved å påpeke at de hadde samme regler som Sveits, noe som angivelig førte til at også Sveits ble ført opp på listen. En svart og en grå list over skatteparadiser ble vedtatt av medlemslandene 5. desember; den svarte listen består av 17 land som ikke overholder god forvaltningspraksis på skatteområdet, mens den grå listen består av 47 land som bør oppfylle EUs kriterier innen 2018 eller 2019 for ikke å havne på den svarte listen.

 

EU-domstolen om eksport av dagpenger

Den 29. november kom Generaladvokaten med sin uttalelse i en sak som inneholder noen interessante standpunkter vedrørende medlemslandenes adgang til å utøve skjønn innenfor EU-rettens rammer. Norge har gitt innlegg i saken.

Generaladvokatens uttalelse i denne prejudisielle saken gjelder en tvist mellom en nederlandsk statsborger og det nederlandske forvaltningsrådet for instituttet for forsikringsordninger for arbeidstakere,«Uwv». Nederlenderen ønsket å forlenge eksportperioden for dagpenger til seks måneder for å søke jobb i Sveits. Uwv nektet imidlertid å innvilge nederlenderens søknad om forlengelse av eksportperioden for arbeidsløshetsytelser ut over forordningen for koordinering av trygdeordningers hovedregel på tre måneder.

Forordningens artikkel 64 gir arbeidsløse mulighet til å bevare retten til arbeidsledighetstrygd under jobbsøking i et annet EU/EØS-land eller Sveits i 3 måneder. De 3 månedene kan imidlertid etter samme bestemmelse forlenges til høyst 6 måneder. Kravet om at trygdemottakeren skal ha sin bopel i det medlemslandet som yter stønaden, er suspendert i denne perioden.  

Den nederlandske domstolen forela derfor for EU-domstolen spørsmål om forordningen krever at en mottaker av dagpenger i visse tilfeller har rett til å motta slik stønad i et annet EØS-land i inntil 6 måneder.

Generaladvokaten lot seg ikke overbevise av EU-kommisjonens argumentasjon om at dersom forordningen overlater til de nasjonale myndigheter skjønnsmessig å vurdere hvorvidt det skal tillates eksport av dagpenger, skal utgangspunktet være «ja, med mindre». Generaladvokaten inntok motsatt utgangspunkt, nemlig «nei, med mindre».

Etter å ha utelukket at forordningens artikkel 7, som forbyr regler om krav til bosted, fikk anvendelse, bemerket han at medlemslandene er gitt følgende alternativer:

  • ikke å benytte seg av den mulighet EU-retten gir til å eksportere ytelsene i inntil seks måneder.
  • å gjøre bruk av denne muligheten, og vedta generelle, objektive og ikke-diskriminerende kriterier for myndighetenes skjønnsutøvelse. 
  • å gjøre bruk av muligheten, uten å oppstille vilkår for skjønnsutøvelsen. Generaladvokaten fremhevet at medlemslandene prinsipielt kan avvise enhver forlengelse av eksportperioden for arbeidsløshetsytelsene ut over tre måneder, med mindre de særlige omstendighetene i saken ikke med rimelighet gjør det mulig å avslå en forlengelse av eksportperioden.

I den norske forskriften om dagpenger under arbeidsløshet, følger av § 13-9 at helt arbeidsløse dagpengemottakere som søker arbeid i andre EØS-land eller Sveits, kan beholde norske dagpenger i inntil tre måneder. Bestemmelsen er et unntak fra hovedregelen i folketrygdloven om at mottakeren av dagpenger må være bosatt i Norge.

Norge har inngitt både skriftlig og muntlig innlegg i saken, sammen med blant andre den svenske og danske regjeringen. Det kommer også fram av den oppdaterte oversikten fra utenriksdepartementet over pågående rettssaker i EU- og EFTA-domstolen hvor Norge er involvert.

Det blir interessant å se om EU-domstolen innrømmer medlemslandene like stor skjønnsmargin i slike saker som Generaladvokaten. 

 

Sverige kritisk til forslag om kombinert transport

Europakommisjonen foreslår at det ikke skal være mer enn 150 km til en omlastingsterminal for kombinert godstransport. For et langstrakt land som Sverige vil kostnadene ikke stå i forhold til miljøgevinsten, mener både regjeringen og Riksdagen.

Kombinert transport betyr at mesteparten av godstransporten skjer på jernbane eller på skip, mens kjøretøy frakter godset en kort strekning ved start og/eller slutt. I november 2017 foreslo Kommisjonen, som en del av «Mobilitetspakke 2», å revidere regelverket, slik at kombinert transport blir mer konkurransedyktig sammenlignet med godstransport på vei. Det foreslås blant annet at direktivet utvides til også å omfatte nasjonal kombinert transport, og at strekningen på vei settes til maksimalt 150 kilometer eller 20 prosent av den totale distansen.

Det forslaget som har vakt reaksjoner i Sverige er kravet om at medlemslandene skal sikre en tilstrekkelig geografisk spredning av terminaler for omlasting fra vei til jernbane/skip. Det kreves at ingen avsending- eller mottaksplass i EU skal være lengre enn 150 km fra en terminal for kombinert transport. Medlemslandene skal foreta nødvendige tiltak for å støtte investeringer i slik infrastruktur.

Trafikutskottet i Sveriges riksdag, mener kravet om maks avstand mellom terminalene griper inn i nasjonal planlegging av infrastruktur. Det bør være opp til hvert enkelt medlemsland å vurdere dette ut fra spesielle geografiske og økonomiske forutsetninger. Trafikutskottet mener også at forslaget heller ikke er forenelig med proporsjonalitetsprinsippet. For Sverige vil kravet om terminaltetthet medføre store investeringer, og det vil ikke stå i forhold til miljøgevinsten. Trafikutskottets rapport, som anbefaler at Riksdagen sender en grunngitt uttalelse til EU, skal behandles i plenum 17. januar.

Den svenske regjeringen er også kritisk til om de foreslåtte kravene om maks avstand til omlastingsterminalene er forenelig med EUs nærhets- og proporsjonalitetsprinsipper. Den danske regjeringen skriver i sitt notat til Folketinget at Danmark allerede oppfyller tettheten av terminaler, og at forslaget derfor ikke vil ha statsfinansielle konsekvenser.

Både den svenske og danske regjeringen omtaler kabotasjereglene. Under behandlingen vil begge arbeide for at man ser forslaget i sammenheng med de nye regler om kabotasje og om utstasjonering. Den danske regjeringen mener at veidelen av en kombinert transport, når den utføres av en transportør fra et annet medlemsland, må sees på som kabotasje. 

 

Vil ha økt åpenhet om EUs lovarbeid

Nasjonale parlament foreslår fire konkrete tiltak som skal gi økt åpenhet om den politiske beslutningsprosessen i EU, spesielt i Rådet. De ønsker å bedre den offentlige politiske debatten, og gi borgerne kunnskap om hvordan deres regjeringer har stemt.

Åpenhet kan skape større eierskap til de politiske beslutningene, og gjøre beslutningsprosessen i seg selv mer legitim, ved at man åpner for innspill fra borgere, media og nasjonale parlament, står det i brevet. Det er undertegnet av 26 nasjonale parlament/kamre, noe som tilsvarer 37 av 56 stemmer. Folketinget og Sveriges riksdag har signert brevet, men ikke store land som Tyskland og Frankrike.

Det foreslås fire tiltak:

  • Lovgivningsdokumenter må systematisk bli offentliggjort uten forsinkelse. Nye rutiner og arbeidsmetoder må på plass i Rådet, og definisjonen av «lovdokument» må utvides.
  • Rådet må vedta regler for hvordan man rapporterer om drøftelsene knyttet til ny lovgivning. Utfyllende informasjon om dagsorden må publiseres, og referatene fra møtet må omtale diskusjonene, innspill fra medlemsland og eventuelle avstemningsresultater.
  • Uformelle, men innflytelsesrike organer, som «EU-27 Brexit» og Euro-gruppen, må formaliseres, og begynne å bruke forordningen om innsyn i EUs dokumenter (Forordning 1049/2001).
  • Rådet og Kommisjonen oppfordres til å gjenoppta forhandlingene om endringer i innsynsforordningen, blant annet for at dagens regler skal utvides til også å gjelde EU-byråer og andre EU-organer. Forslaget ble lagt fram i 2008, men Rådet har blokkert forhandlingene.

Brevet er rettet til lederne i Det Europeiske Råd, Rådet og Euro-gruppen. De nasjonale parlamentene ber om en tilbakemelding på hvilke tiltak som er gjort. Det skal skje innen møtet i COSAC i juni 2018. COSAC er et forum for ledere og medlemmer i europautvalgene i nasjonale parlament, hvor også Stortinget blir invitert til å delta som observatør.

Det er det nederlandske parlamentet som har tatt initiativ til brevet. De la fram notatet Opening up closed doors på COSAC-møtet i november i fjor. Her omtales ulike saker og tiltak den siste tiden, som har virket inn på muligheten de nasjonale parlamentene har til å utføre kontroll med sine regjeringer. Brexit-forhandlingene er ett eksempel. I tillegg omtales «Ledernes agenda», som nylig ble vedtatt, hvor det blant annet legges opp til flere uformelle toppmøter. Formålet er å skape en ny dynamikk i beslutningsprosessen, og få en raskere behandling av politisk vanskelige saker. 

 

Rapporter, artikler, nettsider og andre tips

Europalov 10 år – Europalov ble etablert 20. desember 2007, og har blitt den mest sentrale kilden for informasjon om saker som angår EØS- og Schengenavtalen. Nettsiden samler og systematiserer informasjon fra over 30 forskjellige offentlige nettsider i inn- og utland.

Adgangen til å reservere konkurranser om anskaffelser av helse- og sosialtjenester for ideelle leverandører – ny veileder fra Nærings- og fiskeridepartementet.

Grunnlovens grenseland – kronikk av Eirik Holmøyvik og Halvard Haukeland Fredriksen, professorer i juss, Universitetet i Bergen, Klassekampen 5. januar: «Spørsmålet om norsk tilknytning til EUs indre marked for energi har lenge vært en konstitusjonell hodepine for regjeringen. Når Stortinget behandler saken i februar bør våre folkevalgte se særlig nøye på regjeringens vurdering av de konstitusjonelle spørsmålene».

Samferdseslnytt 8/2017 – fra Norges delegasjon til EU. Omtaler blant annet: framdriften i forhandlingene om kabotasje, veiprising og konkurranse i luftfarten, EU-dommer om Uber og om sjåførers krav om hvilepauser utenfor kjøretøyet, enighet i EU om regelverk for yrkessjåførers kvalifikasjoner, regler for ladepunkter i bygninger, og regler om åpenhet om priser for grensekryssende pakkelevering.

Økonominytt 12/17 – fra Norges delegasjon til EU. Omtaler blant annet: EUs liste over ikke samarbeidende skattejurisdiksjoner, skattemessige utfordringer for digital økonomi, flere merverdiavgiftssaker, blant annet forslaget om forbedret administrativt samarbeid, Juncker-kommisjonens investeringsplan til ut 2020, og Kommisjonens forslag om tettere eurosamarbeid.

EU & arbetsrätt nr 4/17 – nyhetsbrev utgitt i fellesskap av nordiske forskningsmiljøer og universiteter.

EU-Domstolens store domme i 2017 – EU-note fra Folketinget, som omtaler kort ti sentrale avgjørelser i EU-domstolen i 2017.

Glyfosat? GMO? Avgasregler? : en studie om kommittologin i EU – rapport skrevet på oppdrag fra EU-parlamentariker Max Andersson (Sverige, De Grønne): «I en demokrati bör makten ligga på den nivå där folkstyret är som starkast. Men i EU har många beslut förlagts till obskyra arbetsgrupper och kommittéer där insynen är svag, och möjligheten för folkliga opinioner att utkräva ansvar eller ens få reda på vem som röstade på vad i vissa fall är helt obefintlig ».

EU Refugee Policies and Politics in Times of Crisis – temanummer, Journal of Common Market Studies, 1/2018.

EEA Introductory Seminar – arrangert av EFTA-sekretariatet 6. februar 2018.

 

Brexit - et utvalg artikler og rapporter

Brexit – what will be the likely effects on the EEA? – seminar 23. januar kl. 18, Litteraturhuset: «We have invited UK experts to discuss the situation and the status of the negotiations. In addition we have brought together experts from the three EEA countries, Iceland, Lichtenstein and Norway to discuss the likely effects on the EEA countries».

Brexit reading list : general coverage – oversikt fra House of Commons Library: «This paper provides links to a selection of analysis and comment on general ‘Brexit’ coverage».

Trade after Brexit : options for the UK’s relationship with the EU – rapport fra Institute for Government: «This paper sets out the options and trade-offs for the UK Government in negotiating its  future trade relationship with the EU».

The legal and political process for agreeing the future relationship between the EU and the UK and any transitional agreement – rapport skrevet på oppdrag fra det skotske parlamentet, av Tobias Lock, Edinburgh Law School.

Brexit and fishing : how can the UK deliver a ‘successful’ fisheries policy after Brexit? – innlegg på LSE-bloggen: «Richard Barnes, Chris Williams, Bryce Stewart, Bethan O’Leary, Thomas Appleby, and Griffin Carpenter write that ‘success’ for the UK will only be possible by working with its EU neighbours, and listening to both stakeholder groups and the diverse actors within them».

Eurotrack- opinionsundersøkelse fra YouGov – med spørsmål om blant annet brexit. Norge er med i undersøkelsen, sammen med de andre nordiske landene, Tyskland og Storbritannia. 


Stortingsbiblioteket overvåker norske og internasjonale nyhetskilder, tidsskrifter og nettsider. Formålet er å fange opp nye politiske initiativ, behandlingen av sentrale saker i de nordiske landene, bakgrunn om saker i media og annen relevant informasjon for EU/EØS-arbeidet i Stortinget. Nyhetsbrevet er rettet mot stortingsrepresentanter og ansatte, men eksterne kan også abonnere.

Følgende har bidratt i denne utgaven: Jeannette Berseth og Erik Eriksen (stortingsbiblioteket), og Tone Kristin Aursland (utredningsseksjonen).

Kontaktinfo

Stortingsbiblioteket: bibl@stortinget.no
Ansvarlig: Jeannette Berseth


Sist oppdatert: 11.01.2018 07:39 


Motta EU/EØS-nytt

Skriv inn din e-postadresse for å motta nyhetsbrevet fra Stortinget


Om nyhetsbrevet