Omstilling av transportsektoren: grønn og smart mobilitet

Den nye mobilitetsstrategien ses på som EUs viktigste transportpolitiske dokument de neste årene. I tillegg til langsiktige milepæler, presenter Europakommisjonen også en fireårig handlingsplan med i alt 82 initiativ. Viktige tema for Norge er blant annet tiltak i maritim sektor, alternativt drivstoff, konkurranseforhold i luftfarten, biltrafikk i storbyer, deling av data, trafikksikkerhet og sosiale forhold i transportsektoren.

En strategi for bærekraftig og smart mobilitet ble lagt fram av Kommisjonen 9. desember. I strategien settes det langsiktige EU-milepæler. I tillegg ble det også lagt fram en handlingsplan hvor konkret lovgivning og andre tiltak de nærmeste fire årene presenteres. Nedenfor er et utvalg milepæler og tiltak fordelt på de ulike transportområdene.

Veitransport:

  • Innen 2030 skal det være minst 30 millioner nullutslippsbiler på europeiske veier.
  • Innen 2050 skal nesten alle biler, varebiler, busser og nye lastebiler være nullutslippskjøretøy.

Kommisjonen vil foreslå revisjon av utslippsstandarder for kjøretøy, men mener dette må ledsages av tiltak for å øke etterspørselen etter nullutslippskjøretøy, som for eksempel å inkludere veitransport i EUs kvotesystem ETS, skatter og veiavgifter. I 2021 skal direktivet om etablering av en infrastruktur for alternative drivstoff revideres, og Kommisjonen vurdere å sette forpliktende mål for utbygging av infrastruktur. Samtidig skal det legges fram en strategisk utbyggingsplan for å støtte en rask utplassering. Kommisjonen skriver i strategien at: «Fuel suppliers and operators should now have a clear signal that transport fuels must become carbon-neutral, and that sustainable renewable and low-carbon fuels must be deployed on a large scale without delay. The Commission will consider additional measures to support these fuels, possibly through minimum share or quotas through the revision of the recast Renewable Energy Directive».

Jernbane:

  • Jernbanetrafikk med høyhastighetstog skal dobles innen 2030.
  • Godstrafikk med jernbane skal dobles innen 2050.
  • Innen 2030 skal jernbane- og vannbasert intermodal transport kunne konkurrere på lik linje med veitransport i EU.

I 2021 skal Kommisjonen legge fram en handlingsplan for persontrafikk med tog, hvor målet er å bedre tjenestene for langdistansetog på tvers av grensene. Det europeiske jernbaneområdet må forbedres, skriver Kommisjonen, og varsler flere lovendringer. I 2021 skal det også legges fram lovforslag knyttet til innovative og fleksible billetter, som kombinerer ulike transportmåter og gir passasjerer mulighet for dør-til-dør-reiser.

Skipsfart og luftfart:

  • Utslippsfrie løsninger for havgående skipsfart skal være markedsklare i 2030.
  • Utslippsfrie løsninger for luftfart skal være markedsklare i 2035.

Kommisjonen vil foreslå å utvide EUs kvotehandelssystem ETS til også å omfatte maritim transportsektor, og at antall gratiskvoter til luftfarten skal reduseres.

Kommisjonen understreker at både skipsfart og luftfart har større utfordringer enn de andre transportområdene, blant annet på grunn av internasjonal konkurranse og manglende nullutslippsteknologier på markedet. I tillegg pekes det på at skip og fly har lange utviklings- og livssykluser, og det er behov for betydelig investeringer. Kommisjonen mener det er behov for en «kurv av tiltak» for skips- og luftfart, og at globale handlinger fortsatt vil være avgjørende for å oppnå betydelige reduksjoner. Samtidig mener Kommisjonen det er behov for raske tiltak, ikke minst for å gjenreise sektorene etter pandemien.

Skips- og luftfart må ha prioritet når det gjelder tilgang til alternativt drivstoff, for eksempel hydrogen, mener Kommisjonen. Det vises til at initiativene FuelEU Maritime og ReFuelEU Aviation vil øke produksjonen av bærekraftig drivstoff. Kommisjonen vil også vurdere å etablere Fuels Value Chain Alliance, der offentlige myndigheter, industri og sivilsamfunn skal samarbeide for å øke tilgangen til og distribusjonen av de mest lovende drivstoffene. Alliansen skal utfylle European Clean Hydrogen Alliance.

Andre tiltak:

  • 100 europeiske byer skal være klimanøytrale innen 2030
  • Reiser med rutegående offentlig transkport på under 500 km bør være karbonnøytrale innen 2030
  • Automatisert mobilitet skal være innført i stor skala innen 2030

Prinsippene «forurenser betaler» og «bruker betaler» må bli innført uten forsinkelse, påpeker kommisjonen. EUs kommende taksonomi og nye statsstøtteregler omtales kun generelt. Kommisjonen skriver følgende om revisjon av statsstøttereglene: «must also be used to drive the sector’s transition to sustainability, giving all modes an increasing opportunity to compete on equal terms for a subsidy».

Kommisjonen legger vekt på at det er behov for tilgang til og deling av data, og vil foreslå et europeisk dataområde, Mobility Data Space. Det skal fungere sammen med systemer for energi, satellittnavigasjon og telekommunikasjon, samtidig som cybersikkerhet og personvern ivaretas. I 2021 vil Kommisjonen foreslå et rammeverk for rettferdig og effektiv tilgang til kjøretøydata. Datadeling omtales også knyttet til reiser og billettsalg.

Når det gjelder arbeidstakere, skriver kommisjonen at den vil vurdere å styrke lovgivningen, og sikre riktig gjennomføring og klarhet om gjeldende sosiale rettigheter. Kommisjonen vil fremme høye sosiale standarder, inkludert i luftfartssektoren som står overfor spesifikke utfordringer, og vil her blant annet jobbe sammen med det nye arbeidsbyrået ELA. I tilknytning til det uformelle møtet mellom EUs transportministre 8. desember la åtte land, blant andre Danmark, fram en felles erklæring om luftfartsektoren: COVID-19 Recovery: Towards Socially Responsible Connectivity.

Reaksjoner på strategien:
«Many ambitious promises, too few concrete announcements», slik oppsummerer Agence Europe reaksjonene på strategien og handlingsplanen. Leder av Europaparlamentets transportkomite, Karima Delli (De Grønne, Frankrike), ønsker mer bindende og tydeligere mål, og etterlyser blant annet en sluttdato for «fossile» biler, innføring av en avgift på kerosen (flydrivstoff) og finansiering av nattog. Det etterlyses også konkrete forslag angående arbeidstakere i transportsektoren. Se også uttalelser fra tre svenske EU-parlamentarikere til Dagens industri.

Innspillene fra norske myndigheter:
Regjeringen sendte 4. november et brev til EUs transportkommissær og en felles EØS EFTA-kommentar ble sendt EUs institusjoner 2. desember. Innholdet i de to innspillene er nokså like.

I pressemeldingen fra Samferdselsdepartementet og Nærings- og fiskeridepartementet om brevet framheves følgende:

  • Norge foreslår et nullvekstmål for private bilreiser i europeiske byområder
  • Norge framheves som en viktig samarbeidspartner knyttet til grønne og smarte transportløsninger på det maritime området
  • Norge er opptatt av å styrke trafikksikkerhetsarbeidet for å nå målet om null drepte og hardt skadde
  • Det er viktig med europeisk samarbeid for å gjenoppbygge transportsektoren etter covid-19-krisen

Kontaktinfo

Stortingsbiblioteket: bibl@stortinget.no
Ansvarlig: Jeannette Berseth


Sist oppdatert: 16.12.2020 11:26