Du bruker en gammel nettleser. For å kunne bruke all funksjonalitet i nettsidene må du bytte til en nyere og oppdatert nettleser. Se oversikt over støttede nettlesere.

Stortinget.no

logo
Hopp til innholdet
Til forsiden

Nytt forsøk på en videre regulering av lufttrafikken (SES II+)

Single European Sky (SES) regulerer lufttrafikken og lufttrafikktjenestene i Europa. Forslaget i 2013 om ytterligere å styrke dette samarbeidet (SES II+) ble lagt på is, siden medlemslandene ikke kom til enighet. Nylig la Europakommisjonen fram et revidert forslag, hvor man delvis går bort fra ett av de mest kontroversielle punktene fra 2013: et vertikalt skille (unbundling) av leverandører av flysikringstjenester. Obligatorisk konkurranseutsetting er erstattet med «frivillig frakobling». EUs Green Deal og den teknologiske utviklingen medfører også endringer, ved at det legges større vekt på tiltak som skal redusere CO2-utslipp fra flytrafikken og at droner skal få tilgang til felles informasjonstjenester. Samtidig ble det lagt fram et forslag om endring av forordningen om Det europeiske flysikkerhetsbyrå (EASA).

Europakommisjonens forslag til endringer av 2013-forslaget har vært på trappene en stund. Det ble satt på dagsorden igjen høsten 2019, etter at en øking i flytrafikken førte til stadig større kapasitetsproblemer. Det rammet passasjerer og flyselskaper, og ga økte klimautslipp. Selv om Covid-19 har ført til kollaps i flytrafikken, mener Kommisjonen at det er nødvendig å styrke motstandskraften i flytrafikkstyringen ved å gjøre det lettere å tilpasse trafikkapasiteten til etterspørselen. Kommisjonen ønsker å garantere sikre og kostnadseffektive tjenester for flytrafikkstyring, og foreslår blant annet å styrke det europeiske nettverket og styringen av det. På den måten skal man unngå overbelastning og at man flyr i sik-sak mellom ulike luftromsblokker (noe som gir økt utslipp).

Hva er nytt siden 2013? Kommisjonen framhever blant annet følgende endringer:

  • Felles informasjonstjenester skal støtte sikker håndtering av droner ved at de kan bruke samme data som bemannet flytrafikk.
  • Navigasjonsavgifter vil bli modulert ut fra miljøavtrykket til brukerne av luftrommet.
  • 2013-forslagets krav om vertikalt skille (unbundling) av leverandører av flysikringstjenester er endret. I det nye forslaget vil det ikke lenger være obligatorisk å konkurranseutsette støttefunksjoner, men det skal være en «frivillig frakobling». Leverandører av flytrafikktjenester kan velge om de vil anskaffe tjenestene under markedsbetingelser. Dersom de gjør det vil de ikke bli gjenstand for økonomisk regulering. Når det gjelder tjenester på flyplassen, ligger valget hos flyplassoperatørene, med forbehold om at medlemslandene må forhåndsgodkjenne anskaffelse av tjenester for innflyvningskontroll. «Providers can therefore decide to continue providing all the services in an integrated manner, but cannot prevent other providers from offering competing services». Det skal opprettes et felles europeisk marked for datatjenester.
  • Den obligatoriske bruken av funksjonelle luftromsblokker (FAB) blir avsluttet og det regionale samarbeidet mellom leverandører av flysikringstjenester vil bli styrt sentralt.
  • Det vil ikke lenger være Europakommisjonen, men en profesjonell «European economic regulator» som skal evaluere ytelsene til underveistjenester. For å redusere den administrative byrden, skal det nye organet integreres i EUs flysikkerhetsbyrå (EASA). Nasjonale tilsynsmyndigheter skal ta over Kommisjonens oppgaver med å evaluere flyplasstjenestene.

For å gjennomføre den siste endringen er det behov for å endre forordning 2018/1139 om EUs flysikkerhetsbyrå. Det nye organet, Performance Review Body (PRB), skal være klart avgrenset fra EASAs andre oppgaver. Det skal være uavhengig og skal ikke søke eller følge instruksjoner eller godta anbefalinger fra medlemslandenes regjeringer, fra Kommisjonen eller andre offentlige eller private enheter.

Norge har til nå kun overført myndighet til EASA på et begrenset teknisk område. Om forslaget som nå er lagt fram innebærer myndighetsoverføring er foreløpig ikke kjent (det foreligger ikke et EØS-notat fra regjeringen). Myndighetsoverføring som er mer enn «teknisk» diskuteres imidlertid i tilknytning til forordningen som dette forslaget endrer: forordning 2018/1139, omtalt som EASA-basisforordning. I regjeringens EØS-notat om forordning 2018/1139 står det at forordningen «anses i hovedsak å være akseptabelt, men det er enkeltelementer som må vurderes nærmere særlig forslag til bestemmelser om myndighetsoverføring til EASA». Dette omtales mer detaljert i et eget EØS-notat om tilsynsoppgaver. Forordning 2018/1139 er ennå ikke tatt inn i EØS-avtalen. Norge mener det er behov for en tilpasningstekst til forordningen, blant annet knyttet til bøtelegging og topilar-spørsmål, og et utkast til EØS-komitebeslutning ble sendt til EUs utenrikstjeneste (EEAS) i juli i år.

Kontaktinfo

Stortingsbiblioteket: bibl@stortinget.no
Ansvarlig: Vilde Høvik Røberg

Sist oppdatert: 22.10.2020 10:05
: