EØS EFTA-landenes innspill om endring av postdirektivet

Siden postdirektivet ble revidert i 2008, har postsektoren gjennomgått store forandringer på grunn av digitalisering og e-handel. Kommisjonen vurderer for tiden om det er behov for å endre direktivet. EØS EFTA-landene, Norge, Island og Liechtenstein, har sendt et felles innspill, hvor de støtter behovet for en evaluering. De legger vekt på at ny lovgivning må være fleksibel og at det må sikres en felles forståelse av rekkevidden til direktivet. Behovet for fleksibilitet framheves spesielt for plikten til å levere posttjenester av tilfredsstillende kvalitet for brukerne (universelle tjenester).

Den felles EØS EFTA-kommentaren ble sendt 5. januar, og er et innspill til Kommisjonens arbeidet med å evaluere det tredje postdirektivet. I innspillet vise Norge, Island og Liechtenstein til store endringer i markedet for posttjenester. Blant annet at færre brev gjør det stadig mer ulønnsomt å levere brevpost, e-handel og pakkepost fortsetter å øke, og at utviklingen er preget av nye leveringsmetoder og -kanaler. «These substantial changes in the postal market, brought about by digitisation and ecommerce, create a complicated regulatory situation and show a clear need for flexibility in the regulatory response», står det i innspillet.

Fleksibilitet er spesielt viktig for universelle tjenester knyttet til leveringsplikt, understreker de tre landene, og framhever:

  • Omdelingsfrekvens. Den bør tilpasse seg den endrede etterspørselen etter posttjenester, basert på blant annet forbrukernes behov og geografiske kostnader.
  • Sårbare grupper. Følgende grupper med spesielle brukerbehov framheves: personer som bor i landlige og avsidesliggende områder, eldre, personer med nedsatt funksjonsevne, blinde og svaksynte, personer med lave digitale ferdigheter og personer uten tilgang til internett.
  • Nasjonale tilpasninger. Landene bør ha nødvendig fleksibilitet uten at det skal gå ut over en bærekraftig universell tjeneste. Det er store forskjeller mellom medlemslandene og dette bør gjenspeiles i graden av harmonisering.

EØS EFTA-landene mener at ny lovgivning bør sette klare rammer for hvilke tjenester, markeder og produkter som faller innenfor direktivet. Det bør også være klare definisjoner, blant annet av hva som menes med en postforsendelse. Leveringsplikten i dagens direktiv gjelder brevpost, adressert reklame, kataloger, aviser, bøker, tidsskrifter og pakker opp til 20 kg. Imidlertid er det kun brevpost som er klart definert, og definisjon av vekt og størrelse er kun gitt for universelle tjenester, står det i EØS EFTA-kommentaren.

Videre mener EØS EFTA-landene at det er viktig at deltakelse fra disse tre landene i European Regulators Group for Postal Services (ERGP) ikke bør reguleres i selve direktivet, men heller i en felles beslutning i EØS-komiteen.

EUs tredje postdirektiv ble vedtatt av EU i 2008. Direktivet etablerer et minimumsnivå av universelle tjenester for alle, såkalte leveringspliktige tjenester. Det ble gjennomført i norsk rett, ved en ny postlov i 2015, men på grunn av forsinkelser på Island, ble den først tatt inn i EØS-avtalen i september 2020. På møtet i Stortingets Europautvalg 23. september 2020, sa utenriksminister Ine Eriksen Søreide at den største endringen for Norge var opphevelsen av Postens monopol på brevsendinger under 50 gram, noe som førte til full liberalisering av det norske postmarkedet. 

Kommisjonen gjennomførte i høst en høring om evalueringen av postdirektivet. Høringsfristen gikk ut 9. november, og det er publisert en rapport som sammenfatter høringssvarene. Formålet med høringen var å få synspunkter på om direktivet har oppfylt målsetningene og fortsatt er relevant. Det er forventet at Kommisjonen vil legge fram evalueringsrapporten i midten av 2021. I rapporten vil Kommisjonen også se på behovet for nye politiske mål.

Kontaktinfo

Stortingsbiblioteket: bibl@stortinget.no
Ansvarlig: Jeannette Berseth


Sist oppdatert: 13.01.2021 10:19