Kommisjonen la frem forslaget til mikrochipsforordning 8. februar 2022 sammen med flere andre initiativ for å øke EUs produksjon av halvledere. Målet er å minske EUs sårbarhet og avhengighet av utenlandske aktører, blant annet ved å innføre en mekanisme for å forutse og håndtere forsyningskriser. Kommisjonens ambisjon er å doble EUs globale markedsandel til 20 prosent innen 2030, og det skal mobilisere 43 milliarder euro i offentlige og private investeringer. I forslaget ligger etableringen av et rettslig rammeverk for investeringer i avanserte produksjonsanlegg for å sikre forsyningssikkerheten. Kommisjonen åpner her for at medlemslandene kan gi offentlig støtte, dersom den positive virkningen av statsstøtten oppveier den mulige negative virkningen på samhandel og konkurranse. Forslaget er merket EØS-relevant.

Rådet ga 1. desember sin tilslutning til det tsjekkiske formannskapets kompromissforslag. Medlemslandene støtter Kommisjonens overordnede forslag om å øremerke 3,3 milliarder euro av EU-budsjettet til initiativet, hvorav  1,6 milliarder skal hentes fra forskningsprogrammet Horisont Europa til bruk for forskning og innovasjon, og 1,25 milliarder fra programmet Digitalt Europa skal brukes til kapasitetsbygging. Et flertall av medlemslandene avviste derimot Kommisjonens forslag om å øremerke 400 millioner euro fra Horisont Europa-midlene til kapasitetsbygging. Det ble derfor vedtatt en uttalelse i et vedlegg til den generelle innstillingen, hvor Kommisjonen sammen med medlemslandene og Europaparlamentet blir anmodet om å finne alternativ finansiering.

Kommissær for det indre marked, Thierry Breton, deltok i en debatt på industrirådsmøtet hvor Rådets posisjon ble vedtatt, og skal ifølge Agence Europe ha uttrykt bekymring over medlemslandenes budsjettvedtak: «We also note that the Council does not wish to reduce the overall budget of the Chips Act, but the reality is that we find ourselves with a €400 million hole in the budget initially planned, which de facto reduces the level of ambition of our European industrial policy».

Rådets vedtak åpner for trilogforhandlinger med Kommisjonen og Europaparlamentet. Industrikomiteen (ITRE) har ansvaret for behandlingen av forslaget i Parlamentet, og presenterte sitt utkast til rapport 21. september. Ifølge en ny briefing fra Parlamentets utredningstjeneste (EPRS) er det ventet at Parlamentets foreløpige holdning blir klar tidlig neste år.