EØS-rådet er det øverste politiske organet i EØS-samarbeidet, og møtes to ganger i året. På møtet 24. mai deltok utenriksministrene fra Norge, Island og Liechtenstein. Fra EU-siden deltok Sveriges europaminister Jessika Roswall som representant for EU-formannskapet, samt Europakommisjonens visepresident Maroš Šefčovič og representanter fra EUs utenrikstjeneste (EEAS).

EØS-rådet diskuterte EØS-avtalens generelle virkemåte og holdt en orienteringsdebatt med tittelen «Building long-term competitiveness in the internal market in the face of global challenges.» Forut for møtet ble det avholdt en uformell politisk dialog med fokus på Ukraina og Kina. Agenda for møtet fremgår her. I pressemeldingen fra møtet fremheves: «During the meeting, the EEA EFTA States emphasised the need to ensure the EEA’s continued success in a rapidly changing world. They also highlighted their determination to collaborate with the EU to further facilitate the green transition and speed up the digitalisation of industry and public services.»

På EØS-rådsmøtet gjøres ingen formelle vedtak, men det pleier å bli vedtatt felles konklusjoner. Disse, sammen med referatet fra forrige møte i EØS-rådet og fremdriftsrapporten gir informasjon om hvordan samarbeidet fungerer og status på ulike områder. 

På møtet 24. mai ble det for fjerde gang på rad ikke vedtatt felles konklusjoner, kun en ensidig uttalelse fra EØS EFTA-landene. Forrige gangen dette skjedde sa utenriksminister Huitfeldt at dette skyldtes Ungarn, og at bakgrunnen trolig er konflikten om EØS-midlene, ref. omtale i EU/EØS-nytt 16. desember 2022 og informasjonspakken til Europautvalget 8. desember 2022. I den ensidige uttalelsen fra møtet 24. mai står det at «While formal EEA Council conclusions were regrettably not adopted at today’s Council meeting, we underline the good functioning of the EEA Agreement, which was the subject of an in-depth assessment and confirmation at our meeting.»

Ensidig EØS/EFTA-uttalelse
Uttalelsen fremhever et sterkt engasjement for et Europa bygget på fred, demokrati og rettssikkerhet, og at «The EEA EFTA States remain the closest of partners of the EU and are aligned with the EU’s sanctions against Russia.» EØS-avtalen gjør EØS EFTA-landene til like partnere i det indre markedet. Når det gjelder Inflation Reduction Act ønsker man at «Any solution that is found between the EU and the US in the context of the US Inflation Reduction Act should also take into account the whole of the Internal Market. It is in our common interest that we do not risk breaking up European value chains.»

EØS EFTA-landene vil samarbeide med EU for å legge til rette for grønn omstilling og fremskynde digitalisering av industri og offentlige tjenester. Uttalelsen avslutter med: «The EEA EFTA States underline the need to further strengthen communication efforts about the EEA Agreement and its benefits for citizens and businesses. Next year’s 30th anniversary of the EEA Agreement provides an excellent opportunity to work towards these goals. The EEA EFTA States will look forward to celebrating this milestone in cooperation with our EU partners.»

Framdriftsrapport om status for EØS-samarbeidet
I forkant av de halvårlige møtene i EØS-rådet publiseres det en framdriftsrapport om status for EØS-samarbeidet: Progress report of the EEA Joint Committee. Siden forrige møte i EØS-rådet i november i fjor har EØS-komiteen vedtatt 207 EØS-komitebeslutninger som innlemmer 384 rettsakter i EØS-avtalen. Rapporten informerer om det såkalte etterslepet (antall rettsakter som ikke er tatt inn i EØS-avtalen, men som er trådt i kraft i EU). Målt fra 5. april 2023 var etterslepet 612 rettsakter sammenliknet med 574 rettsakter 12. oktober 2022. Siden oktober har dermed etterslepet økt noe. Av de 612 rettsaktene er 216 av disse tidlig i innlemmelsesprosessen, og der ikrafttredelsesdatoen i EU har passert for mindre enn seks måneder siden.

Per 5. mai 2023 var antallet beslutninger som venter på oppfyllelse av konstitusjonelle krav (og der seksmånedersfristen var utløpt) 31, sammenlignet med 32, per 12. oktober 2022. Rapporten angir også viktige EØS-komitebeslutninger som er vedtatt innlemmet i EØS-avtalen siden det forrige rådsmøtet i november, herunder AMT-direktivet om audiovisuelle mediatjenester, NIS-direktivet om tiltak for nettverks- og informasjonssikkerhet og EASA-forordningen 2018.

I rapporten fremgår det at siden forrige EØS-rådsmøte har EØS-komiteen tatt to EØS EFTA-kommentarer til etterretning: Commission proposal for a front-of-pack nutrition label og Proposal for a Regulation establishing a Single Single Market Emergency Instrument.

Framdriftsrapporten gir en oversikt over viktige utestående rettsakter som man ønsker en rask løsning på. Henvisningen under viser gjennomgående til Europalov og rettsaktens forkortelse for bedre lesbarhet, i tillegg til at Europalov gir informasjon om hvor rettsakten er i EØS-prosessen:

• Godkjenning og merking av genmodifiserte (GM) næringsmidler og fôrvarer
• Energieffektiviseringsdirektivet 2012
• Bygningsenergidirektivet: endringsbestemmelser
• Adgang til naturgasstransmisjonsnett: gjennomføringsbestemmelser om harmoniserte tariffstrukturer, nettverkskode for interoperabilitet og datautveksling for gasstransmisjonsnettet, adgang til naturgasstransmisjonsnett: gjennomføringsbestemmelser om mekanismer for kapasitetstildeling og kapasitetstildeling i naturgasstransmisjonsnett
• Nettkode om nettilknytning av generatorer
• REMIT-forordningen om integritet og gjennomsiktighet i energimarkedet
• Kostnadsoptimalitetsforordningen om bygningers energiytelse
• Grensekryssende elkrafthandel: nettkode om nødsituasjoner og gjenoppretting
• Prosedyreforordningen 1999 om statsstøtte: endringsbestemmelser 2013
• Nett- og videresendingsdirektivet: opphavsrett for overføringer og videresendinger av radio og tv-programmer
• Digitalmarkedsdirektivet: opphavsrett i det digitale indre marked
• Felles regler for sivil luftfart: endringer inkludert bestemmelser om offshore helikopteroperasjoner
• Regler og standarder for klasseselskap og inspeksjon av skip (forordning)
• Det europeiske sjøsikkerhetsbyrå (EMSA): endringsbestemmelser
• Styrking av nasjonale myndigheters rolle i håndheving av konkurranseregelverket for det indre marked
• Søksmål og erstatning ved overtredelse av konkurransereglene
• Innskuddsgarantidirektivet 2014 om garanti for innskudd i banker og kredittinstitusjoner (recast DGS III)
• CBE-direktivet om trafikkbøter over landegrensene
• Kontrollforordningen: utfyllende bestemmelser om unntak for kontroll av visse kategorier av dyr og varer i passasjerbagasje og forsendelse av varer til personlig bruk
• Det europeiske arbeidsmarkedsbyrå
• Takdirektivet 2016 om reduserte utslipp av visse forurensende stoffer til luft

Utover dette viser fremdriftsrapporten til finansieringsmekanismene og oppstart av forhandlinger om nye finansielle bidrag. Forhandlingene startet 16. juni 2022.

Offentlig referat fra møtet i EØS-rådet 23. november 2022
Referatet fra høstens EØS-rådsmøte ble offentliggjort i tilknytning til møtet 24. mai. Utenriksminister Huitfeldt redegjorde for EØS-rådsmøtet 23. november i Europautvalget 8. desember 2022. Noen flere hovedpunkt fra det nylig offentliggjorte møtereferatet fra 23. november følger nedenfor.

Islands utenriksminister, Thórdís Kolbrún Reykfjörð, holdt åpningsinnlegget på vegne av EØS EFTA-landene. Hun beklaget at det ikke var mulig å komme til enighet om felles konklusjoner: «Let me conclude by expressing our regret that it was not possible to adopt formal EEA Council conclusions today. Despite great dedication on both sides and the Czech Presidency’s tremendous efforts, we were not able to find a mutually satisfactory solution. As underlined in a fuller statement that has been made available, this does in no way reflect our commitment to the good functioning of the EEA Agreement.» EU-siden kommenterte forholdet slik i sitt innlegg: «Lastly, the Presidency notes with regret that the EEA Council is not in a position to adopt conclusions this semester. While unfortunate, it in no way detracts from our excellent relations and close cooperation under the EEA Agreement. We remain closer partners than ever.»

Innledningsvis vektlegges at EØS EFTA-landene står solidarisk med Ukraina: «With the Russian state’s weaponisation of energy and food supplies, our Internal market has also become deeply affected by the war. Only a fully functioning Internal market will ensure long-term recovery and growth.» REPowerEU nevnes særskilt, i tillegg til grønn og digital omstilling for å fremme langsiktig konkurransekraft. Cybersikkerhet og kritisk infrastruktur er viktig, og utenriksminsteren takker EU «for the invitation to participate for the first time in the Network and Information Systems Cooperation Group (NIS).» Hun nevner også særskilt at EØS EFTA-landene legger stor vekt på «timely participation in the Union Secure Connectivity Programme. Broad cooperation in the field of space is key to strengthening Europe´s industrial base in the entire EEA.»

Når det gjelder det indre marked og etterslepet så fremhever ministeren fremgang siden forrige møte, og at «We continue to concentrate our efforts on the fields of energy, financial services and statistics and are hopeful that in the short term the backlog may be reduced in the transport area by 50%.» Videre omtales forhandlingene som startet 16. juni 2022 om finansielle bidrag til EU gjennom finansieringsmekanismene. Her står det «We also attach great importance to the parallel negotiations on market access for fish and marine products with a view to promoting a continuous and balanced strengthening of trade and economic relations.»

Det tsjekkiske formannskapet, ved Jan Lipavský, innledet med å vektlegge EØS-avtalens betydning som «a fundamental basis for relations between the EU and the EEA EFTA States. In the current geopolitical context created by Russia’s war against Ukraine, the special partnership between the EU and the EEA EFTA States has been more important than ever.» Han håpet på økt innsats for å redusere etterslepet og nevnte særskilt «Ship Inspection Package, legislations in the area of Aviation Safety, as well as in the area of energy and cybersecurity.» Når det gjelde bilaterale forhold, særlig handel med jordbruksprodukter, gjentok han betydningen av fortsatt innsats for å oppnå «the progressive liberalisation in processed agricultural products with Iceland and Norway, as foreseen in the EEA Agreement.»

Visepresident Maroš Šefčovič viste til at de siste to årene har vist behovet for en koordinert tilnærming på områder av felles interesse – «also in the context of a more volatile geopolitical situation in Europe and the world.» Han nevner særskilt vaksineinnkjøp og digitalt Covid-sertifikat, i tillegg til at han takker for EØS EFTA-landenes tilslutning til sanksjonene mot Russland. Han fremhever antallet EØS-komitebeslutninger som er vedtatt innlemmet i EØS-avtalen, og at antallet representerte en økning sammenliknet med samme periode i fjor. Videre understreket han «the continued need to keep pace with the development of EU legislation and ensure its timely incorporation into the EEA Agreement (…) and to clear the backlog as much as possible, including the substantial backlog in the area of energy acquis.»

Videre holdt Island, Norge og Liechtenstein hvert sitt innlegg. Island fokuserte her på effekten av ETS innen flyfart på Island. Norges innlegg omtalte blant annet støtten til Ukraina og forhandlinger om finansieringsmidlene, der «Parallel negotiations are under way on market access for fish and seafood. The EU is dependent on imports of seafood from Norway. (…) Today’s tariff regime imposes substantial burdens on importers and exporters. We expect the negotiations to lead to substantial improvements in the trade regime for seafood.» Når det gjelder IRA fremhever utenriksministeren at det er viktig at «we are included in any potential solutions reached by the EU and the US.»

Orienteringsdebatten omhandlet Energy transition and Energy Security, der Kommisjonen la vekt på at «We need to jointly reflect on how the EEA Agreement can help us weather the current storm, which lessons we can draw from it for security of supply; and how the EEA Agreement should help us in delivering a decarbonised Europe that is independent of Russian fossil fuels before the end of this decade. The REPowerEU framework sets the objective of ending the dependence on Russian fossil fuels well before 2030 and accelerating decarbonisation.»

I fortsettelsen påpekes forbedringspotensialet når det gjelder etterslepet: «We need to ensure that rules on security of supply in the electricity sector are fully updated under the EEA. We should also reflect critically on the current non-application of rules on security of gas supply. These questions are a sign of a wider challenge we face: how to deal with the backlog of energy acquis that still needs to be incorporated? Today, less than half of the energy acquis we adopted since 2009 has been transposed within the EEA.» Han avslutter med: «I am convinced that the EEA Agreement provides the robust framework we need to tackle it head on, by ensuring we can incorporate the new legislative frameworks quickly. It therefore becomes evident that we need to identify how to handle the outstanding energy acquis swiftly, so that the basis is provided for the decarbonisation. Electricity and renewables must be given priority treatment, to pave the way for the decarbonisation package.» Island, Norge og Liechtenstein holdt sine respektive innlegg etter dette.

Da olje- og energiminister Aasland holdt innlegg i europautvalgsmøtet 8. desember kommenterte han etterslepet som EU-siden påpekte i EØS-rådsmøtet 23. november: «Det er ikke til å legge skjul på at vi har et betydelig etterslep når det gjelder gjennomføringen av energirettsakter i EØS-avtalen. Det er flere årsaker til dette. Forsterket energisamarbeid i EU og økte ambisjoner innebærer et større volum av rettsakter med hyppigere revisjoner enn det vi har sett tidligere. I tillegg til at mengden rettsakter fra EU øker, er det også andre elementer som spiller inn. Det er omfattende regelverk, og departementet må foreta grundige gjennomganger, som er tidkrevende. Vi arbeider for norske interesser og at særegenhetene i det norske energisystemet blir tatt hensyn til.»