Møtelederen: Da gir jeg ordet til statsråd Aasland.

Statsråd Terje Aasland: Det er hyggelig og nyttig, tror jeg, å komme hit og redegjøre litt for aktuelle EU-saker på Olje- og energidepartementets område samt litt om den energisituasjonen vi befinner oss i. Jeg vil redegjøre for den pågående energikrisen i Europa og Norges rolle i dette og om samarbeidet med EU om nye næringer. Deretter vil jeg komme litt inn på aktuelle EU/EØS-rettsakter.

Hvis vi starter litt med den pågående energikrisen i Europa og Norges rolle i det, er det, som dere er godt kjent med, store utfordringer i energimarkedene i Europa. Det er to utfordringer som utpeker seg, og det er bortfall av betydelige gassvolumer fra Russland, og det er en kraftsektor nå med knapphet på grunnlastkapasitet.

Knapphet på energi og infrastruktur slår ut i høye og ustabile priser som skaper økonomisk og sosial usikkerhet og en vanskelig situasjon for europeisk industri og ikke minst for husholdninger. De høye kraftprisene gjør seg også gjeldende i Norge, og det er derfor i vår interesse at vi klarer å finne felles løsninger i den energikrisen vi er inne i.

For å løse energiutfordringene må Europa adressere hovedproblemet, nemlig energimangel. Det vil være sentralt å øke produksjonen av energi, sikre tilstrekkelig import, fjerne flaskehalser i infrastrukturen og å redusere forbruket.

I fjor høst sto russisk rørgass for over 40 pst. av EUs gassimport. I dag er andelen under 10 pst. Bortfall av den russiske gassen dekkes av økt import av LNG og økt rørgassimport fra land som Norge. I sum gir dette viktige bidrag. Norge er på kort tid blitt den største tilbyderen av gass til Europa. Vi spiller nå en enda mer sentral rolle for Europas energiforsyningssikkerhet, og uten våre økte gassleveranser ville situasjonen i EU vært langt mer krevende enn det den faktisk er akkurat nå.

Vårt viktigste bidrag framover er å fortsette å være en stabil og pålitelig leverandør av gass til det europeiske markedet. I år så er dere sikkert kjent med at vi leverer 122 mrd. m³ gass – omgjort i energi er det 100 TwH og understreker også energiintensiteten og betydningen av gass i det europeiske markedet.

Denne gassen kommer fra hele norsk sokkel, fra Nordsjøen til Barentshavet, hvor mesteparten går som rørledningsgass, men også LNG fra Hammerfest har spilt en viktig rolle. Våre økte gassleveranser skyldes en rekke tiltak fra selskapene for maksimal utnyttelse av kapasiteten på norsk sokkel. Vi arbeider nå med et oppdatert anslag for gasseksporten, men jeg understreker at det ikke er realistisk å forvente en ny sterk økning i eksporten. Men vi forventer å kunne levere på samme nivå også neste år.

EU og Norge har felles interesse av velfungerende og stabile energimarkeder, og vi har en god og nær dialog med EU. I juni i år signerte visepresident Frans Timmermans, energikommissær, Kadri Simson og jeg en felleserklæring om å forsterke energisamarbeidet mellom EU og Norge. Det økte energisamarbeidet omfatter bl.a. norsk gassforsyning til Europa både på kortere og lengre sikt. EU støtter den norske innsatsen for å sikre forsyningene.

Vi har også etablert en arbeidsgruppe, en task force, mellom Norge og Kommisjonen for å styrke dialogen om hvordan dagens ustabilitet i det europeiske energimarkedet kan reduseres.

EU har på svært kort tid vedtatt kriseforordninger om lagerfylling, om å redusere etterspørselen etter gass og elektrisitet og om å inndra ekstraordinær inntjening hos energiprodusenter og solidaritetsmekanismer mellom land. Det har også blitt lagt fram en forordning knyttet til raskere utbygging av fornybar energi.

EU-landene er også enige om frivillig felles innkjøp av gass, tiltak for å redusere volatilitet i gassprisene og etablering av en alternativ prisreferanse for LNG. Kommisjonen har også lagt fram et forslag om en markedskorreksjonsmekanisme.

Vi følger prosessen i EU tett for å kunne ivareta norske hensyn og norske interesser. Både medlemsland i EU og Kommisjonen har vektlagt at det ikke bør innføres tiltak som truer gassforsyningssikkerheten til EU, gassflyten internt i EU og finansiell stabilitet. Fra norsk side har vi i dialogen med EU anbefalt at man bør være svært forsiktig med offentlig inngrep i markedene som kan medføre økt etterspørsel eller redusert tilbud av gass. Dette vil kunne forverre situasjonen da gass allerede er en mangelvare, og da blir etter vår vurdering ikke situasjonen bedre.

Vi har kommunisert at det mest effektive og den beste måten å balansere tilbudet og etterspørselen og fordele knappe ressurser på, er gjennom markedsbaserte prisdannelser. Høye priser bidrar til effektiv bruk av knappe ressurser, tiltrekker seg forsyning, fjerner flaskehalser i infrastruktur, og allokerer til der det er størst behov. Vi har også pekt på at energimarkedene er kompliserte markeder, der en gjennom inngrep kan utløse ikke-tilsiktede konsekvenser som en ikke overskuer på vedtakelsestidspunktet. Hastverk i prosessene øker faren for slike utfall. Det tror jeg er noe som kommer til uttrykk sånn som situasjonen og behandlingsframgangen nå er fra både Kommisjonen og de ulike EU-landenes side. Fra norsk side jobber vi videre med å fremme stabile markedsbetingelser og velfungerende markeder.

Går vi over til ny energi og nye næringer, vil jeg orientere litt om samarbeidet med EU om nye næringer. Norge har en avtale med EU og Island om å samarbeide for å nå utslippsforpliktelsene under Parisavtalen. Regjeringen viderefører dette samarbeidet.

I forkant av klimaforhandlingene i Sharm el-Sheikh spilte Norge inn et forsterket mål på minst 55 pst. sammenliknet med 1990 innen 2030. Europas grønne giv har et overordnet mål om å øke tempoet på omstillingen til en lavkarbonøkonomi, og Norge støtter denne målsettingen og ønsker å bidra til grønn industriutvikling. Sammen med andre departementer ser Olje- og energidepartementet på mulighetene nå for å etablere en grønn allianse med EU. På energiområdet er det naturlig å videreføre den gode energipolitiske dialogen.

For å løse energiutfordringene foran oss trenger vi mer energi – inkludert mer fornybar energi. I felleserklæringen fra juni 2022 om et forsterket energisamarbeid, viser vi til et forsterket samarbeid på bl.a. CO₂-håndtering, hydrogen, havvind og forskning og utvikling på energiområdet. Norge kan bidra med teknologi og ekspertise på disse og på andre områder som batterier og grønn shipping. CO₂-håndtering kan bidra til å avkarbonisere Europas energiintensive industrier.

Karbonfangst og -lagring gir også muligheter for å produsere hydrogen med lave utslipp, CO₂-fangst på avfallsforbrenning med et stort innhold av biogent materiale, kan gi negative utslipp. Og Norge kan spille en nøkkelrolle i å utvikle et europeisk marked for lagring av CO₂.

Vi jobber videre med en rekke land for å få på plass bilaterale avtaler nå og for å muliggjøre lagring av CO₂ fra andre land på norsk sokkel. Vi har høye ambisjoner på utbygging av havvind, og deltar aktivt i Nordsjøsamarbeidet. Hydrogen har høy politisk oppmerksomhet i EU. Norge ønsker å bidra til å utvikle et hydrogenmarked i Europa, deltar i europeisk hydrogensamarbeid og støtter utviklingen innenlands gjennom ulike virkemidler.

En rekke av regelverksforslagene som nå er til behandling i EU, tar sikte på å legge til rette for utbygging av infrastruktur og produksjon av både fornybar og lavkarbon hydrogen, CO₂-håndtering og tilhørende markeder. Norge og EU har gjensidig interesse av et forsterket industrisamarbeid. Målet er at samarbeidet skal bidra til grønn verdiskaping og økte eksportmuligheter, arbeidsplasser og større klimagevinster. Vi er klare for å gjøre investeringer i energiproduksjon i CO₂-håndtering og i energiinfrastruktur.

EU arbeider nå for å oppnå sine politiske målsettinger og legger til rette for samarbeid mellom land gjennom felles regelverk. Det følger av dette at den viktigste arenaen for samarbeid med EU, også på energiområdet, er EØS-avtalen. Totalt har vi tatt inn 80 rettsakter i EØS-avtalen. I tillegg har EU vedtatt en lang rekke rettsakter, som vi jobber med i EFTA sammen med Island og Liechtenstein. Gjennom EØS-avtalen og fortløpende innlemmelse av EØS-relevant regelverk i EØS-avtalen, deltar vi fullt ut i EUs indre energimarked. EØS-avtalen gir norske myndigheter og aktører muligheten til å delta i ulike fora, og vi har også en rett til å ha innflytelse på regelverk under utvikling.

EØS-avtalen gir bl.a. muligheter for deltakelse i det europeiske samarbeidet på elektrisitetsområdet mellom systemoperatører og samarbeidet mellom energireguleringsmyndigheter. Det arbeidet anses som veldig viktig.

Like vilkår i det nordiske elmarkedet er helt sentralt for effektive markeder og forsyningssikkerheten. Derfor er det viktig med framdrift i EØS-prosessene. I snart 20 år har vi hatt en jevnlig energipolitisk dialog med Kommisjonen. Det har fungert godt som en arena for å diskutere sentrale energipolitiske saker og fremme norske interesser og synspunkter. I tillegg har vi utstrakt bilateral kontakt med sentrale EU-medlemsland om aktuelle saker hvor vi har norske interesser.

Det er ikke til å legge skjul på at vi har et betydelig etterslep når det gjelder gjennomføringen av energirettsakter i EØS-avtalen. Det er flere årsaker til dette. Forsterket energisamarbeid i EU og økte ambisjoner innebærer et større volum av rettsakter med hyppigere revisjoner enn det vi har sett tidligere. I tillegg til at mengden rettsakter fra EU øker, er det også andre elementer som spiller inn. Det er omfattende regelverk, og departementet må foreta grundige gjennomganger, som er tidkrevende. Vi arbeider for norske interesser og at særegenhetene i det norske energisystemet blir tatt hensyn til.

Jeg vil nå kort orientere om noen av de viktigste prosessene som pågår. Ren energi-pakken omfatter flere rettsakter, som ble vedtatt i EU i 2018 og 2019, og som står sentralt for å nå EUs energi- og klimamål for 2030. Vi støtter EUs ambisjon om å utvikle en ren og konkurransedyktig energisektor til lavest mulig kostnad. Ren energi-pakken består av to hoveddeler, en del som er knyttet opp til EUs energi- og klimamål og en del som justerer markedsregelverket.

Norge har allerede ambisiøse mål når det gjelder fornybar energi. Vår fornybarandel er i dag 77 pst., og her ligger vi, sammen med Island, helt på topp i Europa. Når vi nå vurderer det vedtatte regelverket i Ren energi-pakken, ser vi på virkningene for den norske energisektoren og behovet for EØS-tilpasninger.

Når det gjelder markedsregelverket, er det naturlig å ta utgangspunkt i EØS-tilpasningene vi oppnådde i den tredje energimarkedspakken og å bygge videre på disse. Vi har nå uformelle sonderinger med våre EFTA-partnere og Kommisjonen om mulige løsninger. Ren energi-pakken inneholder også andre rettsakter som forordning om styringssystemet for energiunionen, fornybardirektivet, energieffektiviseringsdirektivet, bygningsdirektivet og forordningen om beredskap. Som sagt arbeider vi med å gjennomgå dette regelverket nå.

Når det gjelder energieffektivisering, er dette en viktig del av EUs energipolitikk og regelverk. Gjennom energikrisen har energieffektivisering fått forsterket aktualitet. Det ble i april i år fattet EØS-komitébeslutning om å innlemme bygningsdirektivet fra 2010 i EØS-avtalen med forbehold om Stortingets samtykke. Jeg tar sikte på å fremme en lov og samtykkeproposisjon til Stortinget i begynnelsen av kommende år for å innlemme bygningsdirektivet i norsk rett. Bestemmelser om produkters energieffektivitet er også en stor del av det energirelaterte regelverket i EØS-avtalen.

De sentrale regelverkene er rammeforordningene for energimerking og økodesigndirektivet. Kravene i rettsakten om økodesign er mer omfattende enn tidligere ved at det i tillegg til energieffektivitet også bl.a. stilles krav til materialer, funksjoner og informasjon. Vi trenger derfor en ny lovhjemmel for å gjennomføre regelverket i norsk rett. Klima- og miljødepartementet har ansvaret for dette arbeidet.

Som en del av EUs forsterkede klimamål, kom det i 2021 forslag til revisjon av energiregelverket i EU på flere områder, denne såkalte Klar for 55-pakken. Dette er forslag til regelverksendringer i noen av de samme rettsaktene som omfattes av Ren energi-pakken og gjelder fornybar energi, energieffektivisering og bygningsenergi. I tillegg er det foreslått markedsregelverk for hydrogen og naturgass. I EU pågår det nå forhandlinger mellom EU-parlamentet og Rådet. Når regelverket er endelig vedtatt i EU, vil den formelle EØS-prosessen settes i gang ved at vi ferdigstiller vurderinger av EØS-relevans og konsekvenser for norske forhold.

Så til energiinfrastrukturforordningen. I juni i år trådte den nye energiinfrastrukturforordningen, eller TEN-E-forordningen i kraft i EU. Forordningen tar særlig sikte på å identifisere infrastrukturprosjekter av felles interesse knyttet til elektrisitet, smarte gassnett, hydrogen, analyser og karbonfangst og -lagring. Arbeidet med forordningene er allerede i gang. Det omfatter bl.a. prosesser knyttet til samarbeid om fornybar energi til havs i Nordsjøen og arbeidet med den sjette PCI og PMI-listen. PCI, for dem som ikke er kjent med det, står for Projects of Common Interest og PMI, Projects of Mutual Interest. Vi arbeider med å vurdere innholdet i og virkningene av forordningen på norsk side.

Den siste pakken jeg vil nevne, er REPowerEU, som har kommet etter Russland invasjon av Ukraina. Europakommisjonen la i vår fram en plan kalt REPowerEU med mål om å gjøre EU uavhengig av russisk gass. Planen går ut på å spare energi, produsere mer fornybar energi og å importere energi fra flere leverandørland.

Ambisjonsnivået innenfor energieffektivisering og fornybar energi heves ytterligere. Og Kommisjonen har, som tidligere nevnt, lagt fram flere kriseregelverk knyttet til dette. Vi følger prosessen i REPowerEU tett fra norsk side.

– Dette var litt omfattende, men jeg tror det er nødvendig. Det er et stort og omfattende arbeid i EU på energirelaterte spørsmål, og jeg syntes det var greit å gå gjennom det.

Møtelederen: Takk til olje- og energiministeren for en grundig og god redegjørelse.

Da åpnes det på vanlig måte opp for spørsmål og kommentarer. Jeg gir ordet til Terje Halleland først – vær så god.

Terje Halleland (FrP): Takk for informasjonen.

Statsråden var inne på at det var nedsatt en gruppe, en task force. Kan en si litt mer om hva det innebærer, og mandatet for det den jobber med?

Når det gjelder nye næringer og samarbeid med EU, nevnte statsråden batterier. I den avtalen mellom Storbritannia og EU i brexit har de lagt på en toll på batterier til elbiler produsert i Norge. Er det en avtale en jobber med å få revidert og eventuelt få vekk?

Når det gjelder den hydrogenavtalen med EU, er det uklarheter når EU snakker om hydrogen. Er det blått hydrogen, eller er det grønt hydrogen, eller er det åpent for begge deler?

Marianne Sivertsen Næss (A): Takk til olje- og energiministeren for en veldig god redegjørelse.

Jeg er veldig glad for det som sies om at man holder fast på trykket om at vi skal være en stabil og pålitelig leverandør av energi, og at man har klart å øke produksjonen av norsk gass på sokkelen med 8 pst. i 2022, og at man ser for seg at det skal kunne vedvare i 2023. Det er av stor betydning.

Så er jeg glad for det statsråden sier om at man skal både sikre, videreutvikle og styrke samarbeidet om energi med EU. Jeg har et spørsmål til statsråden som går på at tidvis kan man oppleve at EU dobbeltkommuniserer litt. For på den ene siden ønsker man å sikre langsiktige avtaler om gass og energi og stabile leveranser. På den andre siden ser vi nå at diskusjonen på nytt rører seg om det som går på aktivitet i Arktis, og at definisjonen fra EU går på at alt nord for Polarsirkelen, som jeg har forstått, er det ikke helt ok å drive med leting etter olje og gass. Da er mitt spørsmål – i og med at de største uoppdagete ressursene vi har på norsk sokkel, er i Barentshavet, og da nord for Polarsirkelen – hvordan vi i dialogen og i det videre arbeidet sikrer at EU ikke går så langt, som de har antydet tidligere, som å sette begrensninger på aktiviteten i Barentshavet?

Nikolai Astrup (H): Takk for redegjørelsen.

Det er mange saker man kunne grepet fatt i. Jeg skal fokusere på Nordsjønett. Det kunne vært interessant å høre litt mer om hvorvidt det er noe regulatorisk arbeid som gjenstår for å få på plass et nordsjønett, og hvordan samarbeidet med både EU og også Storbritannia, som står utenfor sammen med oss, om dette nå er. Det henger også sammen med at EU har støttet det danske energisamarbeidet, som heller ikke Norge og Storbritannia er med i, men som i utviklingen av et nordsjønett må ses i sammenheng likevel. Hvis man kunne si litt mer om det, hadde det vært fint.

Det er tilsvarende om distribusjon av hydrogen og rørledninger. Når det gjelder hydrogen, er det der det er regulatoriske ting som gjenstår for å få det på plass.

Avslutningsvis: Kan statsråden si noe om hvordan man tenker å hente inn etterslepet av rettsakter på dette området, også i lys av at det kommer nye rettsakter på løpende bånd, og at Norge risikerer å bli hengende etter i implementeringen av rettsakter, som er vesentlig for norske aktører og norsk næringsliv på energiområdet? Hvis statsråden kunne kommentere det, hadde det vært fint.

Ingjerd Schou (H): Takk til Aasland for en god og fyldig redegjørelse.

Jeg hører at EØS-avtalen gjør oss godt, og at vi har nytte av den, men EU har også nytte av det samarbeidet som vi har mot EU, tuftet på EØS-avtalen.

Når utenrikskomiteen er ute og reiser, møter vi det veldig ofte, og har gjort nå – det sies ikke akkurat med disse ordene, men det ligger tett innpå, og det er at Norge opptrer som krigsprofitører. Det er litt dempet. Vi «tjener» på det, men samtidig vet vi hvilke omkostninger det har med å øke produksjonen, og vi har ikke samme produksjonen innenfor andre områder når det er gass som leveres. Men vi tjener på det, vi produserer, og vi eksporterer. Jeg vil gjerne høre om Aasland møter den samme argumentasjonen, eller om det er i ferd med å avta som følge av at vi nå i større grad involveres og inkluderes i det arbeidet som EU gjør, bl.a. i denne task force-gruppen.

Mani Hussaini (A): Jeg vil også takke olje- og energiministeren for en veldig god og grundig redegjørelse.

Jeg har to spørsmål. Det ene er hvilke tiltak energiministeren har igangsatt eller tenker å igangsette for å hindre ytterligere prissmitte fra EU til det norske strømmarkedet. Det andre er: Når EU nå diskuterer eller iallfall tenker å ha et pristak på gass, hvilke konsekvenser vil det ha for Norges del som gasseksportør?

Ola Elvestuen (V): Takk for redegjørelsen.

Jeg har to spørsmål. Det første kan statsråden svare på hvis han kan, ellers må jeg spørre klima- og miljøministeren. Det er at da vi hadde klimamål på 50–55 pst., var det ut fra at vi ville nå det gjennom klimaavtalen med EU, men fordi vi regner litt forskjellig, ville vi kommet på en reduksjon på litt over 52 pst. Når vi nå har økt vårt mål til 55 pst., regner vi da med at det når vi gjennom klimaavtalen med EU, eller kreves det noen tilpasninger, at vi må forsterke, eller tenker man at vi skal regne annerledes? Hvis statsråden kan svare på det, er det bra.

Som statsråden beskriver, er det veldig mange prosesser som pågår nå, med Klar for 55 og REPowerEU, og vi jobber fortsatt med Ren energi-pakke. En ser også at mens vi jobber med pakker som kom i 2018 eller 2010, vedtar allerede EU forsterket forordning på det samme temaene. Kan statsråden si noe om i hvor stort tempo vi kan forvente at det skal vedtas og tas inn i EØS-avtalen, og også vedtas i Stortinget? I hvor stor grad jobber man inn mot EU før de tar sine beslutninger? Hvis vi fortsetter som tidligere, at vi etter at de har tatt beslutninger, gjør en vurdering av om det er EØS-relevant, og så vurderer vi om vi skal ha egne norske tilpasninger, er risikoen for at vi blir hengende for langt etter, veldig stor.

Bård Ludvig Thorheim (H): Takk for redegjørelsen.

I likhet med representanten Sivertsen Næss vil jeg også ta opp det med de store gassressursene som er nord for Polarsirkelen, i Barentshavet og også felt som ligger nord for Polarsirkelen, 300 km vest for Bodø, og jeg lurer på om statsråden kan si litt om det. Vi leser i Dagens Næringsliv at EU fortsatt holder på at norsk olje og gass skal bli liggende i bakken i Arktis. Hvor er det kommunikasjonsutfordringen ligger, siden vi vet at norsk gassproduksjon kommer til å være 61 pst. lavere i 2035 enn i dag, mens etterspørselen er forventet å øke? Man har nå inngått en langsiktig gassavtale med Qatar som neppe kan ses på som et land som er mer å stole på enn Norge som er et alliert land. Så jeg vil gjerne høre litt om det.

Kan statsråden avkrefte at budsjettenigheten med SV om å utsette 26. konsesjonsrunde ut stortingsperioden ikke er en del av forhandlingene om grønn industriavtale med EU?

Lars Haltbrekken (SV): Det er litt det samme tema som Sivertsen Næss og Thorheim tok opp, men vinklingen er litt annerledes. Hvilke konsekvenser vil det ha for annen norsk industri dersom man ikke inngår avtalen om grønn allianse mellom Norge og EU, og Norge står hardt på kravet om oljeboring i arktiske strøk? Kan statsråden bekrefte det som Dagens Næringsliv skrev, at det var bl.a. på grunn av uenigheter om oljeboring i arktiske strøk at det ikke ble en enighet for litt over en uke siden?

Kan statsråden også si litt om tidsplanen for behandlingen av Ren energi-pakken i Stortinget?

Birgit Oline Kjerstad (SV): Takk for utgreiinga. Er det mogleg å få ho skriftleg. Det er ganske mykje informasjon på ein gong, så eg vil gjerne ha det skriftleg, så eg kan gå tilbake.

Eg har berre eit lite spørsmål om det med effektreservar og balansering av kraft i kraftsystemet i framtida. Er det eit tema i EU, reint praktisk, eller er det berre overlate, at dette skal marknaden ordne på ein eller annan måte? Det er klart at effektreservane går ned, og ukontrollert utkoplingar vil vi ikkje ha. Difor må ein ha ei veldig praktisk tilnærming, tenkjer eg. Eg vil vite om EU tenkjer praktisk, eller om det berre er at marknaden som ordnar det.

Møtelederen: Hele redegjørelsen ligger skriftlig ved referatet. Det er mulig å lese den der. Det er mulig for statsråden å supplere med skriftlige svar på det han ønsker.

Da gir jeg ordet til statsråd Terje Aasland for å svare på mange spørsmål.

Statsråd Terje Aasland: Takk for veldig mange viktige spørsmål. Jeg prøver å svare ut alle, men det kan hende jeg må komme tilbake til noe av det.

Halleland tok opp det med task force-arbeidet. Formålet med det har vært å gi uttrykk for hva vi mener om energimarkedene, energiknappheten, hva som er formålstjenlig og ikke, for å finne løsninger som gjør at man kan stabilisere prisene. Det mener jeg har hatt frukter. Jeg mener det har vært lyttet til hvordan en fra norsk side har kommunisert problemstillingen knyttet til f.eks. pristak på gass og innvirkninger på markedet. Man har også snakket om annen type industrielle muligheter som ligger i energiomstillingen, som følge av dette. Men som sagt, dette har vært og er en task force som jobber med det som formål, og den har selvfølgelig ingen besluttende myndighet. Men det er viktig i dialogen med EU at vi har hatt og har denne gruppa.

Når det gjelder toll på batterier fra EU, Storbritannia og norske batterier, har vi tatt dette opp både med EU og Storbritannia senest for to dager siden. Da hadde næringsministeren et møte med Sefcovic. De møttes 6. desember, og regjeringen mener, som den forrige regjeringen gjorde, at både EU, Storbritannia og Norge er tjent med at batteri produseres i Europa, og at det ikke bør være tollbarrierer i Europa for batterier. Det er vår klare posisjon på det.

Så spurte Halleland om hvordan EU ser på det med hydrogen, blått og grønt. Min opplevelse er at det diskuteres veldig mye rundt dette med grønt hydrogen, men f.eks. i vår samtale med Tyskland opplever vi også at blått hydrogen har en stor interesse, og mange peker på blått hydrogen som en stor mulighet for å sette i gang hydrogenmarkedet. Så vil grønt hydrogen etter hvert som en bygger ut mer uregulerbar fornybar energiproduksjon, bli mer og mer relevant som et lagringsmedium for den uregulerbare kraften. Jeg mener at det er en god dialog om behovet for blått hydrogen i en tidlig fase, hvor en også får muligheten til å utvikle elektrolysører og systemer som gjør at en kan lagre den fornybare uregulerbare kraften.

Representanten Sivertsen Næss var innom EUs dobbeltkommunikasjon. Jeg velger å forholde meg til den siste kommunikasjonen jeg hadde med Frans Timmermans og Kadri Simons, hvor vi fikk en felles «statement», hvor en var veldig tydelig på at EU hadde behov for og understreket behovet for at Norge utviklet olje- og gassnæringen i fortsettelsen, også i et perspektiv etter 2030. Det gjaldt også i områdene i nord. Jeg tror det er viktig at vi bygger på det, og også realitetsorienterer. Hvis norsk olje og gass og norsk sokkel skal være en stabiliserende faktor og en trygghetsfaktor i fortsettelsen, er det viktig at en poengterer hvilke framtidige ressurser som ligger i Barentshavet som en mulighet. Det er det vi i utgangspunktet forholder oss til.

Når det gjelder spørsmålet fra Astrup om Nordsjønett, om det er regulatorisk arbeid som gjenstår, klarer jeg ikke å svare helt direkte på, men siste opplysning er at det er regulatorisk arbeid som gjenstår. Men regulatoriske myndigheter og TSO-ene jobber godt sammen. Det er viktig, som det vel ble sagt, å koble på Storbritannia og få dette inn. I det siste møtet i Nordsjøsamarbeidet i NSEC-gruppen var det enighet blant deltakerne, og vi fra norsk side pushet også det, om at det var viktig at Storbritannia ble med igjen i NSEC-samarbeidet. De var utestengt etter at de gikk ut av EU. Vi er nå enige om at de skal involveres i dette arbeidet igjen. Et nordsjøsamarbeid uten Storbritannia er vel egentlig ikke et nordsjøsamarbeid. Så det tror jeg det er viktig at vi felles understreker i fortsettelsen.

Når det gjelder de danske energiøyene, er dette selvfølgelig inkludert i tankene og arbeidet som går på de regulatoriske forholdene. Så har jeg lyst til å understreke her at det er noe ulik oppfatning av hvordan Norge bør tilnærme seg dette, f.eks. gjennom vår havvindutbygging. Noen mener at direkte bilaterale avtaler er en fordel, og at en ikke linker seg for mye til de danske energiøyene. Jeg mener at skal vi kunne utnytte havvind, som et eksempel, er det viktig at vi får en infrastruktur som godt supplerer havvindutbyggingen og utnytter det potensialet som er der.

Når det gjelder distribusjon av hydrogen og spørsmålet om det er regulatoriske barrierer, er det det, men jeg vil gjerne komme tilbake i skriftlig form for å utdype det eventuelt. Jeg er ikke helt oppdatert på det, men det er regulatoriske barrierer. Det jobbes godt med å se på distribusjon av hydrogen. Gassco har et ansvar for å følge opp dette arbeidet og se på om en kan bruke eksisterende infrastruktur osv. – spennende ting der. Det jobbes også fra norsk side og norske aktørers side om avtaler som gjør at en kan etablere nye rørløsninger i utgangspunktet med gass, men senere konvertering til hydrogen. Det er viktig at vi får regulatoriske forhold som legger til rette for dette. Den energiinfrastrukturforordningen er viktig i denne sammenhengen.

Så er det flere som spør om hvordan vi skal tatt igjen etterslepet på en del av de sakene som nå fortløpende går i EU. Først har jeg lyst til å si at jeg arvet en stor portefølje, egentlig. Det var allerede mye arbeid godt i gang i EU om dette, men det jeg har vektlagt, og som er viktig, er at vi får gode gjennomganger av de pakkene som EU har, og at vi ser konsekvensene for Norge av det, både positivt og negativt, kanskje ut fra det, men at vi jobber nå godt med disse pakkene for å vurdere hvordan vi skal møte dette. Det kommer jeg tilbake til igjen og orienterer om på et senere tidspunkt.

Så til Schou som spurte om jeg opplever å høre i mine samtaler at Norge er en krigsprofitør. Jeg har hørt det svært lite. Det har vært veldig nedtonet og egentlig ikke framme i det hele tatt. Tvert om har de landene og de energiministrene, og ikke minst Kommisjonen, som jeg har vært i kontakt med, satt veldig stor pris på det bidraget som ligger i de 122 bcm-ene, 8 pst. økning av eksporten inneværende år. Det blir anerkjent og er selvfølgelig en veldig viktig del. Så hører vi jo alle sammen de stemmene som mener at Norge kanskje opptrer som det. Men i den formelle og ryddige dialogen som jeg har med mine kollegaer, og som jeg har inn mot Kommisjonen, opplever jeg ikke at den argumentasjonen er framme.

Så var representanten Mani Hussaini inne på tiltak for å hindre prissmitte. Det viktigste denne regjeringen har gjort så langt, er å være veldig tydelig på at utvekslingskapasitet med landene rundt oss har en viss konsekvens, men ikke avgjørende konsekvens. Vi ser nå på hele prisbildet, dannelsen av systemet, og vi har også en enighet i Stortinget med vår samarbeidspartner om at etter at energikommisjonen har lagt fram sitt forslag, skal vi ha et arbeid som skal gå gjennom dette.

Når det gjelder pristak på gass og hvordan det kan påvirke Norge, er det selvfølgelig de kommersielle aktørene på norsk sokkel som må vurdere dette. Vi har vært veldig tydelig på i vår kommunikasjon at setter en et pristak, kan det få innvirkninger i forhold til markedet, og at EU kan få vansker med å få tak i gass, og at det også kan påvirke strømmene. Selv om vi er knyttet veldig opp mot rørgass, kan det være sånn at mer gass går til Storbritannia i fortsettelsen, og vi har kommunisert det veldig tydelig hele veien.

Representanten Elvestuen var innom det at når vi nå har økt klimamålet, forsterket det, må det regnes på samme måten. Jeg mener at vårt viktigste verktøy nå for å nå dette målet er at vi bruker grønn bok, de tiltakene som ligger der, og bruker det som et dynamisk verktøy for nettopp å iverksette tilstrekkelig tiltak, slik at vi til slutt klarer å nå de klimamålene som er satt. Elvestuen var også innom det med mange pakker og tempo osv. Det har jeg svart ut i forbindelse med svaret til Astrup.

Så til representanten Thorheim som for så vidt var inne på det samme som Sivertsen Næss var innom, de nordlige områdene våre. Der er det framtidige ressurser. Vi skal forvalte norsk sokkel på en god og bærekraftig måte. Vi står veldig tydelig fast på klimamålene som er satt for aktiviteten på norsk sokkel, men jeg mener bestemt at det er i Norges interesse å utforske de ressursene som er der, og se om det er mulig å hente dem, på en bærekraftig måte.

26. runde og det vi gjør på norsk sokkel, er ikke en del av diskusjonene med EU. Det er vårt ansvar å forvalte det ut fra det vi mener er riktig til enhver tid.

Lars Haltbrekken spurte om når Ren energi-pakke kommer til Stortinget. Det kan jeg dessverre ikke svare direkte på, men vi jobber godt med å ta de ulike vurderingene av de ulike pakkene som ligger til vurdering.

Birgit Kjerstad var inne på om effektbalansen var godt nok forstått i EU. Det er egentlig det som blir spurt om. Det er jeg usikker på. Når vi diskuterer energiforsyning og energisikkerhet i tiden framover, er det veldig mye fokus på å få tak i nok kraft i form av mer vindkraft, mer solkraft. Effektbalansen, grunnlasten mener jeg er en diskusjon som ikke har vært godt nok framme. Det er viktig at Norge har et veldig sterkt fokus på det, og at vi er tydelig på at vi må få en trygghet i bunnen for at når det ikke blåser og ikke er sol, er det kapasitet til å dekke opp og opprettholde forsyningssikkerheten.

Møtelederen: Takk til olje- og energiministeren for grundige og gode svar.

Da er det ikke flere som har tegnet seg, så vi går videre til sak nr. 2.