Du bruker en gammel nettleser. For å kunne bruke all funksjonalitet i nettsidene må du bytte til en nyere og oppdatert nettleser. Se oversikt over støttede nettlesere.

Stortinget.no

logo
Hopp til innholdet
Til forsiden

EUs program for sikker satellittbasert kommunikasjon 2023-2027

I et oppdatert EØS-notat om opprettelse av EU-programmet for sikker satellittbasert kommunikasjon for perioden 2023-2027 fremkommer det at «EU har gjort det klart at tilknytning ikke kan skje gjennom EØS-avtalen. Å presse på for å sikre tilknytning gjennom EØS-avtalen anses som lite hensiktsmessig. Likevel, siden det er en motsetning mellom Norge og EU og fordi det opprettes en EFTA Task Force er vurderingen av EØS-relevans satt til "til vurdering" i samråd med Utenriksdepartementet.» Det har vært ønskelig fra norsk side å benytte EØS-avtalen som tilknytningsform.

Europaparlament- og rådsforordning (EU) 2023/588 av 15. mars 2023 etablerer EUs program for sikker satellittbasert kommunikasjon for perioden 2023-2027. Programmet skal tilby satellittbasert sikker bredbåndskommunikasjon globalt. Arktis, Afrika, Svartehavet, Middelhavet, Atlanterhavet og Baltikum er fokusområder for systemet. Systemet skal være under sivil kontroll. Det skal kunne brukes av offentlige myndigheter, inkludert forsvar, men er også åpen for annen bruk. Programmet skal bidra til strategisk autonomi og motstandsdyktighet for EU. Secure Connectivity har tett tilknytning til GOVSATCOM som er en underkomponent til EUs romprogram. Forordningen er nærmere omtalt i EU/EØS-nytt fra 24. februar 2022.

I næringsminister Jan Christian Vestres svar på skriftlig spørsmål fra Alfred Jens Bjørlo (V) om hva regjeringen vil gjøre for å sikre full norsk deltakelse i programmet fremhever Vestre at «EU har førebels ikkje avklart alle premiss for deltaking for EØS/EFTA-landa og tredjeland. Dette gjeld mellom anna forhold som tryggingsreglar, finansiering, tilknytingsform og moglegheita til å delta i styrande organ som komitear. Desse forholda utforskar vi no i dialog med EU. Det finst førebels ikkje noko forhandlingsmandat på EU-sida, som vil vere ein føresetnad for formelle forhandlingar. Likevel er signala frå EU positive med omsyn til norsk deltaking. Det er òg signalisert at forhandlingar med Noreg skal prioriterast.» Også utenriksminister Anniken Huitfeldt understreket i EU/EØS-redegjørelsen 2. mai at «Regjeringen har satt i gang en prosess for å få på plass en avtale med EU som kan ivareta våre nasjonale interesser og norsk romindustri.»

Ifølge departementets EØS-notatet ble det 20. april sendt en anmodning til DG DEFIS om forhandlinger om norsk deltakelse. Det er ønskelig å forhandle deltakelse i Secure Connectivity og GOVSATCOM samlet. Det pågår utforskende samtaler med Kommisjonen med mål om norsk deltakelse fra 2024, ifølge EØS-notatet, som også anfører at «EU har gjort det klart at tilknytning ikke kan skje gjennom EØS-avtalen. Å presse på for å sikre tilknytning gjennom EØS-avtalen anses som lite hensiktsmessig. Likevel, siden det er en motsetning mellom Norge og EU og fordi det opprettes en EFTA Task Force er vurderingen av EØS-relevans satt til "til vurdering" i samråd med Utenriksdepartementet.» Det har vært ønskelig fra norsk side å benytte EØS-avtalen som tilknytningsform.

Spørsmålet om norsk tilknytningsform ble tatt opp av norske stortingsreprepresentanter på møtet i Den felles EØS-parlamentarikerkomiteen i Strasbourg i november 2022 der Europaparlamentets saksordfører deltok. En representant frå Norsk Romsenter orienterte også om norske interesser knyttet til satelittprogrammet på dette møtet.

Kontaktinfo

Stortingsbiblioteket: bibl@stortinget.no
Ansvarlig: Vilde Høvik Røberg

Sist oppdatert: 25.05.2023 13:07
: