Du bruker en gammel nettleser. For å kunne bruke all funksjonalitet i nettsidene må du bytte til en nyere og oppdatert nettleser. Se oversikt over støttede nettlesere.

Stortinget.no

logo
Hopp til innholdet
Til forsiden

Arbeidsrett: Forslag fra Kommisjonen om oppdatering av direktivet om europeiske samarbeidsutvalg

EU-kommisjonen har fremlagt forslag til endringer i direktivet om europeiske samarbeidsutvalg. Et direktiv om slike utvalg ble først vedtatt i 1994, for å sikre arbeidstakere innflytelse i selskaper og konserner med grensekryssende virksomhet. Direktivet ble oppdatert i 2009. Det någjeldende og tidligere direktivet ble i Norge gjennomført ved allmenngjøring av tariffavtaler om europeiske samarbeidsutvalg mellom LO og NHO. Kommisjonens evaluering av regelverket i 2018 viste imidlertid blant annet at bruken av slike samarbeidsutvalg var fallende, at det var uklart hva som skulle anses som grensekryssende og dermed hvilke tilfeller som falt inn under direktivet, og at bruk av konfidensialitetsklausuler ofte hindret effektiv informasjonsdeling. Forslagene som er fremlagt nå tar sikte på å klargjøre når direktivet gjelder, fjerne unntak, sikre begrunnelse der selskapene viser konfidensialitetsklausuler, bedre kjønnsbalansen i samarbeidsutvalg og styrke håndhevingen på nasjonalt nivå. Forslaget er i likhet med de tidligere direktivene merket som EØS-relevant.  

EU-kommisjonen fremla 24. januar i år et forslag til revisjon av direktiv 2009/38/EF om europeiske samarbeidsutvalg. Europeiske samarbeidsutvalg er utvalg i europeiske konserner med grensekryssende virksomhet, som skal sikre skal sikre informasjon og konsultasjon/drøfting med arbeidstakerne i grensekryssende foretak og konsern som har virksomhet innenfor to eller flere medlemsstater og som har flere enn 1000 arbeidstakere. Det første direktivet kom i 1994, men ble erstattet av någjeldende direktiv i 2009.

Bakgrunnen for at det i sin tid ble innført regler som skulle sikre informasjon og konsultasjon med arbeidstakerne i grensekryssende foretak og konserner, var en erkjennelse av at «det indre markeds funktion vil nødvendigvis indebære en proces med virksomhedssammenslutninger, grænseoverskridende fusioner, overtagelser og andre former for sammenslutninger, og der vil dermed opstå virksomheder og koncerner, som omfatter bedrifter og virksomheder i flere medlemsstater; for at sikre en harmonisk udvikling på det økonomiske område bør virksomheder og koncerner, som opererer i flere medlemsstater, informere og høre repræsentanter for de arbejdstagere, som berøres af deres afgørelser», og at den enkelte medlemstat ikke nødvendigvis hadde lovgivning tilpasset slike virksomheters grensekryssende struktur (se fortalen til direktiv 94/45/EF). Direktivet åpnet for at det kunne gjennomføres ved avtale mellom arbeidslivets parter, noe arbeidslivets parter i Norge var positive til. For å sikre at alle berørte arbeidstakere ble omfattet, valgte man i norsk rett å vedta lov om allmenngjøring av bestemmelser i tariffavtaler om europeiske samarbeidsutvalg og den tilhørende forskrift om europeiske samarbeidsutvalg, som allmenngjør en tariffavtale mellom LO og NHO og en tilleggsavtale av 2011.

Da direktivet ble oppdatert i 2009, var siktemålet ifølge EØS-notatet «å gjøre de eksisterende reglene mer effektive, avklare rettslig usikkerhet og problemer med anvendelsen av reglene, samt å harmonisere reglene bedre med andre direktiver om ansattes medbestemmelse». I 2018 gjennomførte Kommisjonen en evaluering av reglene, som blant annet konkluderte med at «the quality and scope of information supplied to workers had improved, but that effective consultation was still lacking». Videre hadde oppdateringen i 2009 «failed to halt the declining trend in the establishment of EWCs, the concept of transnationality remained difficult to apply, and confidentiality clauses were often cited as preventing employers from sharing specific information.» I februar 2023 vedtok Europaparlamentet en resolusjon som oppfordret Kommisjonen til å «to carry out the long-awaited revision of Directive 2009/38/EC».

Forslaget som ble lagt frem 24. januar, foreslår blant annet følgende endringer:

  • Å fjerne eksisterende unntak, noe som er anslått gi 5,4 millioner arbeidere i 320 selskap med eksisterende avtaler mulighet til å kreve opprettelse av et samarbeidsutvalg;
  • Klargjøre definisjonen av hva som er grensekryssende, og unngå overlapp med nasjonale informasjons- og drøftelsesprosedyrer;
  • Å sikre at konsultasjoner skjer i tide og på en meningsfull måte, blant annet ved at samarbeidsutvalget må få et begrunnet svar på sine innspill før selskapet tar avgjørelse i grenseoverskridende forhold, og stille krav om begrunnelse når selskapene viser til konfidensialitetsklausuler som begrunnelse for å unnlate å dele informasjon;
  • Sikre at samarbeidsutvalg har tilstrekkelige ressurser til å utføre oppgavene sine;
  • Styrke kjønnsbalansen: Ved reforhandling av en avtale om samarbeidsutvalg, skal det så langt som mulig tas inn bestemmelser for å sikre kjønnsbalanse i sammensetningen;
  • Styrke håndhevingsadgangen, blant annet slik at medlemsstatene må informere Kommisjonen om hvordan samarbeidsutvalg kan ta saker til retten og/eller ansvarlige forvaltningsorganer. Medlemsstatene må også sikre effektive og forholdsmessige sanksjoner for å håndheve direktivet.

Forslaget må nå behandles i Europaparlamentet og medlemsstatene. Forslaget er, i likhet med de tidligere direktivene, merket som EØS-relevant fra Kommisjonens side.

Kontaktinfo

Stortingsbiblioteket: bibl@stortinget.no
Ansvarlig: Vilde Høvik Røberg

Sist oppdatert: 06.02.2024 10:01
: