EU/EØS-nytt

Stortingsbibliotekets nyhetsbrev til stortingsrepresentanter og ansatte i Stortinget.

Nyhetsbrevet inneholder et utvalg EU- og EØS-nyheter som kan være relevante for arbeidet i Stortinget. Eksterne kan også abonnere på nyhetsbrevet.

Avgrens utvalget

Viser 10 treff

2022 - Januar

  • Kritikk av Irlands kontroll med Big Tech

    De fleste store teknologiselskapene har sine europeiske hovedkvarter i Irland, og Irish Data Protection Commissioner (DPC) er dermed den ledende tilsynsmyndigheten i EU. Europaparlamentarikere anklager DPC for ikke å overholde sine tilsynsforpliktelser, og har bedt Kommisjonen om å gå til rettslige skritt mot landet. Kommisjonens justiskommissær Didier Reynders svarer i et brev at det ikke finnes bevis for dette, og at anklagene mot DPC ikke oppfyller betingelsene for en traktatbruddsprosedyre. Det norske datatilsynet har protestert mot DPCs utkast til vedtak i en sak mot Facebook, hvor DPC mente at selskapet i prinsippet kan påberope seg et kontraktsforhold for å prosessere personlige data til reklameformål, fremfor å innhente eksplisitt samtykke.
    Artikkelen inngår i: EU/EØS-nytt - 12. januar 2022
    (12.01.2022)

2021 - Desember

  • Nye krav til politisk reklame

    Europakommisjonen har lagt frem et forslag til nytt regelverk for politisk reklame. I forslaget ligger nye krav til åpenhetsmerking, som blant annet skal vise hvem som har betalt, hvor pengene kommer fra og hva som er formålet med reklamen. Det foreslås strenge begrensninger for bruk av sensitive personopplysninger til målrettet reklame, og for første gang vil det være åpenhetskrav om hvorfor man mottar reklamen og hvilke forsterkningsverktøy eller -metoder som har vært benyttet. Lovforslaget komplementerer reklamebestemmelsene i den foreslåtte reguleringen av plattformøkonomien, Digital Services Act (DSA). Parlamentet er ventet å vedta sin foreløpig posisjon om DSA 13. desember, hvor det kan bli vedtatt å forby målrettet reklame mot mindreårige. Kommisjonen presenterte 25. november også forslag til revisjon av forordningen som regulerer finansiering av politiske partier og stiftelser, hvor det settes en grense for utenlandske donasjoner, og forslag for å revidere de to direktivforslagene som regulerer mobile EU-borgeres stemme- og kandidatrett ved europaparlamentsvalg og lokalvalg. Kun forordningsforslaget om politisk reklame er merket som EØS-relevant.
    Artikkelen inngår i: EU/EØS-nytt - 2. desember 2021
    (02.12.2021)

2021 - November

  • Foreløpig enighet i Rådet om DMA og DSA

    EU-landenes ambassadører har oppnådd en foreløpig enighet om forordningsforslagene for å regulere plattformøkonomien, Digital Markets Act (DMA) og Digital Services Act (DSA). Den felles posisjonen på DMA ble vedtatt 10. november, og støtter Kommisjonens forslag til kriterier for hvilke selskaper som er «portvoktere». Et sentralt tema i DMA-diskusjonene har vært forholdet mellom Kommisjonen og nasjonale myndigheter, og EU-landene fastholder i vedtaket at Kommisjonen skal ha hovedansvaret for å håndheve det nye regelverket. I Europaparlamentet er det også enighet om en felles posisjon om DMA, melder Financial Times 18. november. EØS EFTA-landene har nylig kommentert DMA-forslaget. De mener nasjonale myndigheter bør involveres mer effektivt i overvåkingen og håndhevingen av DMA, og foreslår at det opprettes et rådgivende styre (Advisory Board) med deltakelse fra medlemslandene. Rådets foreløpige posisjon på DSA ble vedtatt 17. november, og gir blant annet plattformene en 24-timers frist for å fjerne ulovlig innhold, og en sentralisert håndheving av svært store plattformer. Rådet er ventet å formelt vedta posisjoner på både DMA og DSA på konkurranserådsmøtet 25. november.
    Artikkelen inngår i: EU/EØS-nytt - 18. november 2021
    (18.11.2021)

2021 - Oktober

  • Europakommisjonens arbeidsprogram for 2022

    «Making Europe stronger together» er tittelen på Europakommisjonens arbeidsprogram for neste år. Programmet er viktig fordi det informerer om lovforslag og andre tiltak som skal legges fram neste år. Vi omtaler et utvalg av de nye sakene, med vekt på utenriks- og sikkerhetspolitiske initiativ, samt noen av lovforslagene som kan være av interesse for Norge. Flere av de nasjonale parlamentene bruker arbeidsprogrammet for å prioriter hvilke saker de skal følge spesielt nøye.
    Artikkelen inngår i: EU/EØS-nytt - 28. oktober 2021
    (28.10.2021)
  • Plenumsmøte til Europaparlamentet 18. – 21. oktober

    Europaparlamentet møttes til plenumsmøte i Strasbourg 18. – 21. oktober. Her er omtale av nokre av dei sakene som var drøfta og handsama under sesjonen: debatt om Kommisjonens arbeidsprogram og om toppmøtet, Covid-vaksiner, Polen og abortforbod, COP26, Kommisjonens jordbruksstrategi, Frontex, Europol, Pandora-papira, sosial agenda, mediafond, Sakharov-prisen til Aleksej Navalnyj, styrka tilhøve til Taiwan og i konferansen om EUs framtid
    Artikkelen inngår i: EU/EØS-nytt - 28. oktober 2021
    (28.10.2021)
  • EU-lovgivning om pressefrihet og beskyttelse av journalister

    Journalister har blitt drept i flere EU-land de siste årene, og det har vært et angrep på uavhengige medier i land som Ungarn og Polen. Hva kan gjøres på EU-nivå? EUs «verktøykasse» er begrenset, sier Europakommisjonen, men mener EU må gjøre mer. Et forslag til ny EU-lovgivning om pressefrihet (Media Freedom Act) skal etter planen legges fram i 2022. I september i år la Kommisjonen fram en ikke-bindende rekommandasjon om bedre beskyttelse av journalister. Forrige uke åpnet Kommisjonen en høring om et forslag til direktiv mot urettmessige rettssaker (SLAPP) rettet mot journalister og menneskerettighetsforkjempere.
    Artikkelen inngår i: EU/EØS-nytt - 13. oktober 2021
    (13.10.2021)

2021 - Mai

  • Strategiske rettssaker mot offentlig engasjement (SLAPP)

    Europakommisjonen skal på slutten av året legge fram forslag til et initiativ som skal beskytte journalister og sivilsamfunn mot såkalt SLAPP (Strategic lawsuits against public participation). SLAPP omtales som «rettslig trakassering», og er grunnløse rettssaker for å stoppe journalister eller organisasjoner gjennom å innlede tidkrevende og kostbare rettsprosesser. Foreløpig er det uklart om Kommisjonens «initiativ» vil komme i form av lovgivning (direktiv eller forordning) eller et ikke-bindende forslag. Europaparlamentet arbeider for tiden med en egen rapport. I et første utkast, som ble lagt fram forrige uke, foreslås det et direktiv som etablerer minimumsstandarder. Parlamentets rapport er ment som et innspill til Kommisjonens kommende forslag.
    Artikkelen inngår i: EU/EØS-nytt - 21. mai 2021
    (21.05.2021)
  • Framdriftsrapport om status for EØS-arbeidet

    EØS-komiteens halvårlige møte finner sted 28. mai. I forkant av møtet publiseres det alltid en framdriftsrapport som kort oppsummerer status for samarbeidet. Hvor mange og hva er de viktigste rettsakter som er tatt inn i EØS-avtalen siden sist møte? Hvor stort er det såkalte etterslepet og hva er de viktigste utestående rettsaktene? To nye rettsakter er denne gangen føyd til listen over viktige utestående sakter: fjerde jernbanepakke og endringen av AMT-direktivet om audiovisuelle mediatjenester.
    Artikkelen inngår i: EU/EØS-nytt - 21. mai 2021
    (21.05.2021)

2020 - Desember

  • Ett steg nærmere forbud mot mikroplast

    Det er snart to år siden EUs kjemikaliebyrå ECHA la fram et utkast til regelverk om forbud mot produkter hvor mikroplast bevisst er tilsatt og som kommer til å havne i miljøet. To ekspertgrupper under ECHA har vurdert utkastet og nylig ble den siste vurderingen lagt fram. I Norge har det vært mest oppmerksomhet om konsekvensene for kunstgressbaner. I dette spørsmålet har de to ekspertgruppene ulike vurderinger. Det samme gjelder definisjonen av mikroplast. Europakommisjonen skal nå utarbeidet et forslag, som er ventet vedtatt i løpet av 2021.
    Artikkelen inngår i: EU/EØS-nytt - 16. desember 2020
    (16.12.2020)
  • Geoblokkering: ingen utvidelse for AV-innhold

    Europakommisjonen har foretatt sin første gjennomgang av regelverket mot geografisk blokkering ved e-handel, og mener det er for tidlig å utvide virkeområdet til å omfatte opphavsrettbeskyttet innhold, som filmer, e-bøker, online spill og musikk. En ny vurdering skal tas i 2022. Kommisjonen varsler dialog med bransjen om en mulig utvidelse av regelverket til å inkludere AV-innhold, som en del av tiltakene i handlingsplanen for media og audiovisuelle tjenester som legges frem i dag.
    Artikkelen inngår i: EU/EØS-nytt - 3. desember 2020
    (03.12.2020)