EU/EØS-nytt

Stortingsbibliotekets nyhetsbrev til stortingsrepresentanter og ansatte i Stortinget.

Nyhetsbrevet inneholder et utvalg EU- og EØS-nyheter som kan være relevante for arbeidet i Stortinget. Eksterne kan også abonnere på nyhetsbrevet.

Avgrens utvalget

Viser 10 treff

2021 - November

  • Sveits og EU starter politisk dialog

    Denne uken reiste den sveitsiske utenriksministeren til Brussel for å møte Europakommisjonens visepresident. Det er det første møte etter at Sveits for et halvt år siden trakk seg fra forhandlingene med EU om en ny rammeavtale. Det er ikke snakk om nye forhandlinger, men om å åpne for en politisk dialog om status og veien videre. Tema som sveitsiske utbetalinger («EØS-midler») og deltakelse i forskningsprogrammet Horisont ble diskutert. Det neste møtet finner sted i januar neste år. Selv om EU ønsker betydelige framskritt allerede neste år, så vil en avklaring etter valget i Sveits høsten 2023 kanskje være mer sannsynlig.
    Artikkelen inngår i: EU/EØS-nytt - 18. november 2021
    (18.11.2021)

2021 - Oktober

  • Riksdagen diskuterer «falsk majoritet» i EU-nämnden

    Foran forrige ukes toppmøte i EU påla et flertall i Riksdagens EU-nämnd statsminister Stefan Löfven (S) å framføre at kjernekraft bør listes i EUs taksonomi som en bærekraftig investering. Löfven fulgte ikke pålegget og viste til at det ikke er flertall for dette synet i Riksdagen, og at taksonomien heller ikke var tema på toppmøtet. Opposisjonen tar nå saken til Riksdagens konstitusjonsutskott.
    Artikkelen inngår i: EU/EØS-nytt - 28. oktober 2021
    (28.10.2021)
  • Ber Parlamentet gå til sak mot Kommisjonen over Polen-håndtering

    Rettskomiteen i Europaparlamentet, JURI, stemte forrige uke for å be Parlamentets president saksøke Europakommisjonen på grunn av det de mener er manglende handling i håndteringen av rettsstatssituasjonen i Polen. Komiteen ber Parlamentet ta saken til EU-domstolen dersom Kommisjonen ikke tar i bruk rettsstatsmekanismen under EU-budsjettet innen 2. november. Bruk av mekanismen innebærer at Kommisjonen kan tilbakeholde eller begrense tildelinger fra EUs langtidsbudsjett for 2021-2027, som også omfatter EUs gjenoppbyggingsfond. Tirsdag var det debatt i Parlamentet om Polen og rettsstatsprinsippene, hvor Kommisjonens president og Polens statsminister deltok. Det er ventet at Kommisjonen vil fatte en beslutning om videre tiltak i etterkant av EU-toppmøtet senere denne uken.
    Artikkelen inngår i: EU/EØS-nytt - 20. oktober 2021
    (20.10.2021)
  • Forslag til reform av Folketingets EU-arbeid

    EUs lovgivning setter i stor grad rammene for, og flettes inn i, dansk innerikspolitikk, og det er derfor et demokratisk tap hvis ikke Folketinget tidlig og aktivt søker å påvirke kommende EU-lovgivning, står det i rapporten fra EU-reformgruppen nedsatt av Folketinget. Rapporten ble lagt fram forrige uke. Den kommer med en rekke forslag til hvordan Folketinget kan få økt innflytelse og styrke den parlamentariske kontrollen med regjeringen. Det kan skje blant annet ved å engasjere seg på et mye tidliger tidspunkt, prioritering av de viktigste sakene, involvere fagkomiteer og partigrupper mer, og styrke kunnskapen om EU hos de folkevalgte.
    Artikkelen inngår i: EU/EØS-nytt - 20. oktober 2021
    (20.10.2021)
  • Utfordringer og muligheter for de nasjonale parlamentene

    Finanskrisen, og andre kriser i EU de siste ti årene, har ført til økt direkte samarbeid mellom EU-landenes regjeringer. Dette skaper utfordringer for de nasjonale parlamentenes rolle i EU. Dette er utgangspunktet for en ny rapport skrevet på oppdrag fra Europaparlamentets konstitusjonskomite (AFCO). I rapporten foreslås det en rekke tiltak for å møte utfordringene, blant annet økt involvering før møtene i Det europeiske råd, mulighet for å komme med innspill også på senere stadier i EUs beslutningsprosess («late card»), og at fagkomiteene og de politiske partiene får en større rolle i det interparlamentariske samarbeidet. Også en ny rapport fra svenske Sieps ser på hvordan de nasjonale parlamentene er påvirket av at noen beslutninger i EU tas gjennom mellomstatlige forhandlinger.
    Artikkelen inngår i: EU/EØS-nytt - 13. oktober 2021
    (13.10.2021)
  • Traktatbruddsaker i EU om gjennomføring av jernbanedirektiver

    I juni åpnet Europakommisjonen to traktatbruddsaker mot Danmark, om henholdsvis gjennomføringen av direktivet om opprettelse av et felles europeisk jernbaneområde (2012/34) og om direktivet om liberalisering av innenlands persontrafikk (2016/2370). Den danske regjeringen har svart Kommisjonen og omtaler svaret i et brev til Folketingets Europaudvalg. Europaudvalget stilte 17. september tre spørsmål til regjeringen om hvilke jernbanestrekninger som faller innenfor anvendelsesområdet til direktivet om et felles europeiske jernbaneområde. I juni åpnet Kommisjonen også en traktatbruddsak mot Nederland og sendte en siste advarsel til Luxembourg om direktiv 2016/2370.
    Artikkelen inngår i: EU/EØS-nytt - 6. oktober 2021
    (06.10.2021)

2021 - September

  • Hva har skjedd i sommer: ESA og domstolene

    Vi omtaler et utvalg saker knyttet til EFTAs overvåkingsorgan ESA (innreiserestriksjoner, pasientrettigheter, sivilprosess), EFTA-domstolen (bosteds- og nasjonalitetskrav) og EU-domstolen (yrkeskvalifikasjoner, prinsippet om rettskraft, etterretningstjenesteloven). Saker som har fått bred omtale i norske media er ikke med i utvalget. Sakene i EU-domstolen er valgt ut fra at det er saker hvor Norge har hatt innlegg i domstolen. Sakene omtales kort, med lenker til videre lesing.
    Artikkelen inngår i: EU/EØS-nytt - 1. september 2021
    (01.09.2021)
  • Hva har skjedd i sommer: nye forslag

    Vi omtaler et utvalg sentrale nye forslag som er lagt fram i EU i sommer, og som kan være relevant for arbeidet i Stortinget: EUs klimapakke, nye kriterier i EUs taksonomi, bærekraftig finansiering, hvitvaskingspakken og EUs rettsstatsrapport. Sakene omtales kort, med lenker til videre lesing.
    Artikkelen inngår i: EU/EØS-nytt - 1. september 2021
    (01.09.2021)

2021 - Mai

  • Hvitvaskingspakken – og mulig nytt byrå – utsatt

    Europakommisjonen skulle etter planen legge fram ny lovgivning om hvitvasking 12. mai. Lovgivningspakken er nå utsatt, og vil trolig bli lagt fram 6. juli. Finansmarkedsmeldingen, som for tiden er til behandling i Stortinget, omtaler den kommende lovgivningen. Det vises til at forslag om styrket felles lovgivning og felleseuropeisk tilsyn vil være vesentlige for norske interesser. Hvitvaskingsskandalene i Europa er noe av bakgrunnen for at Kommisjonen vil styrke tilsynet på EU-nivå, mest sannsynlig gjennom et nytt byrå. Denne uken åpnet EUs ombudsmann en undersøkelse av EUs banktilsyns håndtering av hvitvaskingsskandalene i Danske bank og Pilatus Bank (Malta).
    Artikkelen inngår i: EU/EØS-nytt - 6. mai 2021
    (06.05.2021)

2021 - April

  • Status for forhandlingene mellom EU og Sveits

    Skal man fortsette forhandlinger for å få på plass en ny rammeavtale mellom EU og Sveits? Etter møtet fredag i forrige uke mellom presidenten i Europakommisjonen Ursula von der Leyen og den sveitsiske presidenten Guy Parmelin var svaret «ja, men …». EU understreker behovet for fleksibilitet fra begge sider, og at ballen nå ligger hos Sveits. Sveits ønsker å reforhandle tre områder: statsstøtte, lønninger og trygderettigheter. I tillegg har begrepet «brexit-envy» kommet opp i den offentlige debatten i Sveits, hvor man mener britenes avtale er bedre på viktige områder for Sveits: tvisteløsning og grad av dynamikk i avtalen.
    Artikkelen inngår i: EU/EØS-nytt - 29. april 2021
    (29.04.2021)