Spørretime

Onsdag 15. mai 2019kl. 10.00

Muntlig spørretime

Følgende regjeringsmedlemmer vil være til stede:
Bilde av Torbjørn Røe Isaksen
Torbjørn Røe Isaksen (H)
Næringsminister
Bilde av Ola Elvestuen
Ola Elvestuen (V)
Klima- og miljøminister
Bilde av Iselin Nybø
Iselin Nybø (V)
Forsknings- og høyere utdanningsminister

Ordinær spørretime

Ordinær spørretime holdes umiddelbart etter muntlig del
Innleverte spørsmål:
  • 1. Fra Sigbjørn Gjelsvik (Sp) til finansministeren

    Besvart av finansministeren Siv Jensen (FrP)

    Folk i Norge har i vinter opplevd rekordhøye strømpriser, 21 prosent høyere i årets tre første måneder enn i samme periode i fjor. Samtidig har avgiften på strøm aldri vært høyere enn under dagens regjering, og for mange folk har strømregningen blitt krevende å betale. Mens Siv Jensen har vært finansminister, har avgiften på strøm økt med over 36 pst. Hvorfor mener statsråden det har vært riktig å håve inn stadig mer penger fra vanlige folk i avgifter, mens landets rikeste har fått store skattekutt?
  • 2. Fra Kjersti Toppe (Sp) til eldre- og folkehelseministeren

    Besvart av eldre- og folkehelseministeren Sylvi Listhaug (FrP)

    Regjeringa har bedt Mattilsynet greie ut tiltak for betre å kunne verne barn og unge mot helseskadar som følgje av høgt konsum av energidrikkar. Mattilsynet foreslår fleire tiltak – til dømes ei forskriftsfesta grense for koffeininnhaldet i energidrikkar og meir forpliktande retningslinjer for sjølvregulering av marknaden. Kva gjer regjeringa for å verne barn og unge under 18 år mot helseskadeleg bruk av energidrikk, og kva tiltak vil statsråden setje i verk?
  • 3. Fra Masud Gharahkhani (A) til kommunal- og moderniseringsministeren

    Merknad: Utsatt til neste spørretime

    Hallingdal er Norges viktigste turistregion med enormt utviklingspotensial – en distriktsregion som er avhengig av aktiv statlig politikk for å bevare og skape nye kompetansemiljøer. Vil regjeringen bidra aktivt til å beholde og etablere nye statlige arbeidsplasser i Hallingdalsregionen?
  • 4. Fra Ruth Grung (A) til næringsministeren

    Besvart av klima- og miljøministeren Ola Elvestuen (V)

    Besvart på vegne av næringsministeren

    I Hordaland er det tre områder som vurderes som marine verneområder. Lokalpolitikerne er positiv til Lurefjorden, men er kritisk til prosessen for vern av bruksfjordene Krossfjorden og Ytre Hardangerfjorden, som vil gi store begrensninger på det vi lever av i dag og i fremtiden. Lokalpolitikerne opplever at Fylkesmannen ikke tar i bruk tilgjengelig kunnskap og veier ulike samfunnsinteresser opp mot verneinteresser. Hvordan sikrer statsråden at bærekraftig bruk og verdiskaping blir vektet i verneprosessene?
  • 5. Fra Rigmor Aasrud (A) til arbeids- og sosialministeren

    Besvart av arbeids- og sosialministeren Anniken Hauglie (H)

    Personer som har fått utbetalt for mye penger fra Nav, til tross for at Nav er varslet om feilen, må tilbakebetale bruttobeløpet med kort forfall. Av bruttobeløpet er det foretatt skattetrekk, mens mottakeren bare har fått utbetalt nettobeløpet. Det kan gå opptil ett og et halvt år før personen får avregning fra skattemyndighetene. Dette skaper for mange et stort likviditetsproblem. Mener statsråden at dette er en hensiktsmessig måte å rette opp i feil gjort av Nav?
  • 6. Fra Martin Kolberg (A) til samferdselsministeren

    Merknad: Utsatt til neste spørretime

    Statens vegvesen har nå sendt Lier kommune sitt forslag til planprogram for E134 Dagslett – E18 for politisk behandling og høring. Planprogrammet foreslår kun å utrede Jensvoll-, Vitbank- og Husebykorridoren – dette med betydelige konsekvenser for nasjonal og lokal kultur, jordbruk og næringsverdier. Vikerkorridoren som Lier kommunestyre har vedtatt, er ikke med. Statens vegvesen truer med å gå direkte til departementet for en avgjørelse om Lier kommune ikke legger ut Statens vegvesen sitt planprogram. Kan statsråden akseptere Statens vegvesen sin holdning til lokale beslutningsprosesser?
  • 7. Fra Martin Henriksen (A) til samferdselsministeren

    Merknad: Utsatt til neste spørretime

    Bygginga av ny E8 til Tromsø er enda ikke i gang, flere år etter lovnaden fra daværende Høyre-leder Erna Solberg i 2013. Til iTromsø 6. mai sier samferdselsministeren at uenighet med Tromsø kommune om trasévalg er årsaken. Flertallet i Tromsø kommunestyre, unntatt Fremskrittspartiet, har imidlertid vedtatt at de ønsker å få bygd veien uavhengig av trasé, så lenge standarden ikke senkes. Når vedtaket i Tromsø er så tydelig, hva er grunnen til at reguleringsplanen for ny E8 ikke er oversendt Tromsø kommune for endelig behandling?
  • 8. Fra Lise Christoffersen (A) til samferdselsministeren

    Merknad: Utsatt til neste spørretime

    I Drammensregionen er Buskerudbypakke 2 framforhandlet som en avtale mellom kommuner, fylke og statlige etater om helt nødvendige kollektiv- og veisatsinger, klare for vedtak i Stortinget om den delen som av staten er forutsatt finansiert av bompenger. Drammen Høyre har nå trukket seg fra avtalen, bygd på forsikringer fra Høyres parlamentariske leder om at pakka kan gjennomføres uten bompenger. Statsråden har uttalt seg i samme retning. Kan statsråden bekrefte at dette nå er regjeringens politikk?
  • 9. Fra Cecilie Myrseth (A) til samferdselsministeren

    Merknad: Utsatt til neste spørretime

    Tromsø kommune og Troms fylkeskommune har gjort alle nødvendige vedtak for å starte forhandlinger med staten om en byvekstavtale for Tromsø. Dette ble gjort i desember 2017 og januar 2018. Det har ved gjentatte anledninger vært etterlyst igangsettelse av forhandlingene, og i påvente av oppstart av forhandlingene har også Tromsø kommune måttet søke om en forlengelse av å fortsatt få kreve inn lokal drivstoffavgift. Hva er begrunnelsen for at forhandlingene enda ikke er igang, og når kan man forvente en oppstart?
  • 10. Fra Liv Signe Navarsete (Sp) til forsvarsministeren

    Merknad: Spørsmålet er trukket tilbake

    Kan statsråden gjere greie for kvifor usikkerheitsramma for oppbygging av maritime patruljefly (MPA) på Evenes vert nytta før arbeidet i det heile tatt er sett i gong, og kan statsråden garantera at usikkerheitsramma ikkje blir overskriden?
  • 11. Fra Sandra Borch (Sp) til forsvarsministeren

    Merknad: Spørsmålet er trukket tilbake

    Hvorfor har Forsvarsdepartementet gått tilbake til å ansette vaskere selv, når resten av Forsvaret må benytte en aktør Forsvarsdepartementet mener ikke tilbyr god nok tjeneste?
  • 12. Fra Audun Lysbakken (SV) til forsvarsministeren

    Besvart av forsvarsministeren Frank Bakke-Jensen (H)

    I Dagens Næringsliv den siste uken har Forsvarsdepartementet blitt utfordret på metoden for fastsettelse av valutakurs i kampflyprogrammet. Statistisk sentralbyrå brukte tidligere kompliserte metoder for valutaprognoser, men er gått over til å benytte dagens kurs, som gir like gode prognoser. I spørretimen forrige uke sa statsminister Solberg at metoden som brukes, er den som er brukt hele veien. Hva slags metode bruker Forsvarsdepartementet for å sette valutakurs, og er det gjort en vurdering av hvorvidt denne metoden er den som gir best prognose?
  • 13. Fra Kari Elisabeth Kaski (SV) til forsvarsministeren

    Besvart av forsvarsministeren Frank Bakke-Jensen (H)

    Ifølge Forsvarsdepartementet er 37 pst. av kampflykjøpet betalt ved utgangen av 2018. Prognosene for framtidig valutakurs vil variere, men vi vet kursen på allerede betalte regninger. Hvor mye har vi betalt i norske kroner for de betalingene som er gjort så langt i kampflyprogrammet, og hvor mye estimerer Forsvarsdepartementet at de resterende betalingene vil komme på, i den valutaen de skal betales i – som i hovedsak vil være amerikanske dollar – og basert på hvilken vekslingskurs?
  • 14. Fra Freddy André Øvstegård (SV) til forsvarsministeren

    Besvart av forsvarsministeren Frank Bakke-Jensen (H)

    Stortinget har vedtatt en usikkerhetsavsetning for kampflykjøpet. Beregningene for totalkostnadene ligger nå over styringsmålet, men innenfor kostnadsrammen, ifølge Forsvarsdepartementet. Statsråden sier i svar på skriftlig spørsmål fra SV at "Så langt har vi ikke måttet skyve på andre prosjekter for å finansiere kampflyanskaffelsen". Samtidig er det ikke vedtatt hvor pengene skal tas fra. Hvilke investeringer i Forsvaret vil måtte vike når en må begynne å bruke av usikkerhetsavsetningen?
  • 15. Fra Katrine Boel Gregussen (SV) til forsvarsministeren

    Besvart av forsvarsministeren Frank Bakke-Jensen (H)

    I forbindelse med vedtaket om å kjøpe 52 F-35 kampfly ble det vedtatt et styringsmål for kjøpet og en kostnadsramme. Differensen mellom de to er usikkerhetsavsetningen. I en rekke artikler i Bergens Tidende den siste tiden har det blitt lagt fram tall som tilsier at denne usikkerhetsavsetningen er i ferd med å bli brukt opp på grunn av økte utgifter til kampflykjøpet. Hva er den prisjusterte usikkerhetsavsetningen på i dag, og når ligger det an til at Forsvarsdepartementet må bruke denne?
  • 16. Fra Mona Fagerås (SV) til forsknings- og høyere utdanningsministeren

    Besvart av forsknings- og høyere utdanningsministeren Iselin Nybø (V)

    Hvordan mener statsråden ledelsen ved Nord universitet har fulgt opp kongelig resolusjon og fusjonsplattformen mellom Høgskolen i Nesna, Høgskolen i Nord-Trøndelag og Universitetet i Nordland, og mener statsråden oppfølgingen er i tråd med de styringssignaler som er gitt i denne saken?
  • 17. Fra Åsunn Lyngedal (A) til samfunnssikkerhetsministeren

    Merknad: Utsatt til neste spørretime

    I 2015 ble det bestemt at det skal etableres en fagskole ved Norges brannskole i Tjeldsund kommune. Mer enn fire år etter løftet om etablering vet vi ikke når skolen kan ta imot elever, undervisningsbygg mangler, og hybler er umulig for kommune og lokalt næringsliv å planlegge. Frustrasjonen blant Norges mange brannmannskaper over at fagskoleutdanningen ikke kommer i gang, er stor, og kom nylig til uttrykk i TV2. Hva skyldes manglende framdrift, og hvem er ansvarlig for at oppstart er i det blå?
  • 18. Fra Jan Bøhler (A) til justis- og innvandringsministeren

    Besvart av justis- og innvandringsministeren Jøran Kallmyr (FrP)

    Vi har i de senere år sett en stor økning i saker som angår familievold og vold i nære relasjoner. Gjennom prosjekt November og andre tiltak har det framkommet at i noen miljøer og i noen områder vil denne typen fysisk og psykisk vold ofte kunne henge sammen med æreskultur, sosial kontroll, planer om arrangerte ekteskap med press m.m. I dag fins det ingen registrering i straffesakssystemet som gjør at det kan lages statistikk over antall slike saker. Er statsråden enig i at det er viktig å vite hvor mye av økningen i vold i nære relasjoner som henger sammen med æreskultur og sosial kontroll, og vil han gå inn for at det innføres en egen koding og registrering av slike saker i straffesakssystemet?
  • 19. Fra Sigbjørn Gjelsvik (Sp) til justis- og innvandringsministeren

    Besvart av justis- og innvandringsministeren Jøran Kallmyr (FrP)

    Stadig flere nordmenn opplever å bli avvist når de ønsker å betale med kontanter bl.a. i butikker, i helsevesenet og når de ønsker å gjøre innskudd og uttak i banker. Til tross for tydelige råd fra Norges Bank om å stramme inn regelverket og at Stortinget har gjort det klart at retten til å betale kontant må sikres, varsles ingen juridiske grep fra regjeringen i årets finansmarkedsmelding. Hvorfor trenerer statsråden arbeidet med å sikre kontantbrukernes interesser?