Endringer i Grunnloven og kirkeloven

21. mai vedtok Stortinget endringer i Grunnloven som innebærer en ny organisering av forholdet mellom Den norske kirke og staten.

Kirken får økt indre selvstyre og skal blant annet heretter stå for utnevning av biskoper og proster. Syv grunnlovsparagrafer er blitt endret eller opphevet, og endringene trådte i kraft umiddelbart. 161 representanter stemte for forslaget, 3 stemte imot.

Endringene innebærer at den evangelisk- lutherske religion ikke lenger skal være statens offisielle religion. Men Den norske kirke skal fortsatt ha en særskilt forankring i Grunnloven, og staten skal bygge på «vor kristne og humanistiske Arv» (Grunnloven § 2). Den norske kirke vil bli omtalt som «Norges Folkekirke» og vil få statlig støtte på linje med andre tros- og livssynssamfunn (§16).

Staten skal fortsatt lønne og ivareta arbeidsgiveransvaret for biskoper, proster og prester og andre kirkelig ansatte som ikke lønnes av kommunene. Ordningen med kirkelig statsråd blir avviklet. 

Les hele innstillingen, referat fra debatten og finn voteringsresultatene på sakssiden om grunnlovsendringene.

Som en konsekvens av grunnlovsendringene vedtok Stortinget samme dag endringer i kirkeloven, blant annet at kirkelige organer selv ansetter proster og biskoper. Samtidig vedtok Stortinget å be regjeringen, på bakgrunn av forslag til valgordning, komme tilbake til Stortinget med egen sak om ny valgordning for Den norske kirke i løpet av våren 2013.

Lovvedtaket går til 2. gangs behandling 24. mai, før loven sanksjoneres i statsråd.

Endringene i forholdet mellom stat og kirke bygger på et bredt forlik – det såkalte kirkeforliket – som samtlige partier på Stortinget inngikk i april 2008.

Les hele innstillingen, referat fra debatten og finn voteringsresultatene på sakssiden om endringer i kirkeloven.


Sist oppdatert: 22.05.2012 10:53