Du bruker en gammel nettleser. For å kunne bruke all funksjonalitet i nettsidene må du bytte til en nyere og oppdatert nettleser. Se oversikt over støttede nettlesere.

Stortinget.no

logo
Hopp til innholdet
Til forsiden
Eleanor Roosevelt med en engelsk utgave av Menneskerettighetserklæringen i 1949.

Eleanor Roosevelt med en engelsk utgave av Menneskerettighetserklæringen i 1949. Foto: FDR Presidential Library & Museum.

Verdenserklæringen om menneskerettigheter fyller 75 år

10. desember fylte FNs Verdenserklæring om menneskerettigheter 75 år. Dette lille dokumentet på knappe 30 bestemmelser har spilt en avgjørende rolle i utviklingen av de mange og forpliktende menneskerettighetstraktatene.

Verdenserklæringen ble skapt med grusomhetene før og under annen verdenskrig som bakteppe. Massive krenkelser av individers verdighet og fysiske integritet, gjennom konsentrasjonsleire, medisinske eksperimenter, vilkårlige henrettelser og rettsfornektelse, fikk verdenssamfunnet til å stå opp for grunnleggende rettigheter for alle mennesker, uansett status og i hvilket land de bodde. 
 

Fremforhandlet etter 2. verdenskrig

Verdenserklæringen ble forfattet og fremforhandlet i perioden fra krigsslutt til den kalde krigen slo inn. Rettighetene speiler samfunnsstrukturene både den tidens øst og vest: økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter og sivile og politiske går hånd i hånd. Den drivende politiske kraften var «presidentfruen» Eleanor Roosevelt, som bygget videre på president Roosevelts tale fra 1941 om de fire friheter. Den franske juristen og krigsveteranen René Cassin har fått mye av æren for det juridiske håndverket, og han mottok Nobels fredspris i 1968 for denne innsatsen.
 
Norge var ett av FNs 48 medlemsland i 1948, og stemte for Verdenserklæringen da den ble fremlagt for FNs generalforsamling. Ingen land stemte mot, men flere avsto. Vanskeligere skulle det bli i årene fremover: det tok nesten 20 år med intense forhandlinger før rettslig bindende traktater ble ferdige.
 

Europarådets menneskerettighetskonvensjon

I Europa gikk det adskillig raskere: Europarådets menneskerettighetskonvensjon ble vedtatt i 1950, om enn med et smalere virkefelt enn Verdenserklæringen. Siden har det kommet til adskillig nye konvensjoner, som Barnekonvensjonen, Torturkonvensjonen og Rasediskrimineringskonvensjonen. Den globale støtten til menneskerettighetene var størst på 1990-tallet, men har avtatt de senere årene, også i Europa.
 
Norge har spilt en svært aktiv rolle i utviklingen av traktatene og de mange overvåkningsmekanismene som er etablert under disse. Stortinget har gitt sin tilslutning til menneskerettighetsarbeidet gjennom lovvedtak og behandling av stortingsmeldinger. Endringene i Grunnloven i forbindelse med jubileet i 2014 og vedtakelsen av menneskerettighetsloven i 1999, har vært viktige milepæler. 
Sist oppdatert: 11.12.2023 09:14
: