Utvalget har senere ved mer detaljerte undersøkelser kunnet fastslå at spørsmålet om opplysninger fra "STASI-arkivene" første gang ble reist på rent generelt grunnlag av daværende overvåkingssjef under et møte med tyske samarbeidende tjenester i 1992. Senere skjedde øyensynlig intet før Overvåkingstjenesten tok saken opp igjen 21. januar 1994 - også denne gang på generelt grunnlag uten tilknytning til bestemte personer. Fra tysk side ble det fremholdt at behandlingen av "STASI-dokumentene" er lovregulert og at det i tilfelle måtte gis opplysning om konkrete saker som er under arbeid før man kunne ta standpunkt til hvorvidt informasjoner fra arkivene kunne gis.
Etter disse - rent generelle - henvendelser har Utvalget ikke kunnet påvise noe ytterligere skritt fra Overvåkingstjenestens side før det i et brev av 30. juni 1995 rettes en konkret forespørsel om opplysninger vedrørende Berge Furre, som i brevets overskrift uttrykkelig presenteres som medlem av den parlamentariske granskingskommisjon for de hemmelige tjenester ( "Lund- kommisjonen"). Med referanse til "norske massemedier" viser Overvåkingstjenesten til at "ovennevnte kommisjon" hadde vært i Berlin og foretatt undersøkelser i arkivet for utenriksministeriet i tidligere DDR. I samme henvendelse ber tjenesten meddelt hvilke dokumenter Lund-kommisjonen hadde fått tilgang til under sine undersøkelser i Tyskland. I en senere henvendelse av 17. august 1995 ble dette gjentatt, og det ble gitt uttrykk for at Overvåkingstjenesten vil sette pris på selv å få se de dokumenter "Lund-kommisjonen" hadde fått tilgang til.
Senere ble undersøkelsene utvidet, idet Overvåkingstjenesten 28. november 1995 oversendte tysk etterretningstjeneste personopplysninger for ialt 9 personer som Overvåkingstjenesten gav "høyest prioritet" når det gjaldt behovet for opplysninger fra DDR-arkivene. Disse 9 personer var tidligere registrert av Overvåkingstjenesten.
På grunnlag av foranstående opplysninger fant Utvalget å burde innhente Overvåkingssjefens uttalelse om lovhjemmelen for å innhente opplysninger om disse personer. Det ble 12. august 1996 i brev til Sjefen for overvåkingspolitiet anmodet om en skriftlig redegjørelse idet man henviste til overvåkingsinstruksens § 4 jf. § 1. I sitt svar i brev av 2. september 1996 uttalte Overvåkingssjefen bl.a. at "hjemmelen for Overvåkingssentralens innhenting av personopplysninger i saken er Overvåkingsinstruksens § 4 jf. § 1, der det fremgår at POT har som oppgave å forebygge, motvirke og etterforske bl.a. ulovlig etterretningsvirksomhet".