Ingjerd Schou (H) var utenriks- og forsvarskomiteens
saksordfører for stortingsmeldingen om nordisk samarbeid. Schou
viste til at den internasjonale situasjonen og et Europa i endring
tilsier et tett nordisk samarbeid. Etterspørselen etter nordiske
løsninger, f.eks. innen likestilling og klima, er større og bredere enn
noen gang. Schou var opptatt av at arbeidet i Nordisk råd må være
praktisk og oppleves som nyttig for folk, og at løsninger på grensehindre
og styrking av mobiliteten fortsatt må være en viktig del av samarbeidet.
Martin Kolberg (A) mente at stortingsmeldingen viste
bredden av et samarbeid som er unikt i internasjonal sammenheng,
og at oppslutningen om det nordiske samarbeidet er økende. Kolberg
understreket viktigheten av den folkelige støtten til nordisk samarbeid
og arbeidet for å verne om den nordiske modellen, herunder den nordiske
arbeidslivsmodellen. Kolberg oppfordret til et tettere nordisk forsvars-
og sikkerhetspolitisk samarbeid og mente dette blir et av de viktige
områdene som kan videreutvikle den nordiske modellen og det nordiske
samarbeidet.
Ketil Kjenseth (V) trakk frem behovet
for å sette det nordiske samarbeidet inn i et større europeisk samarbeid
og se på hva vi skal gjøre de neste årene for å beholde kontinuiteten
og velferdsutviklingen vi har i våre nordiske land. I sitt innlegg
viste Kjenseth til et vellykket nordisk energisamarbeid og mente
det var potensial for enda tettere forsknings- og utviklingssamarbeid.
Kjenseth tok til orde for en nordisk trontaledebatt med alle de
nordiske partilederne til stede, og debatter med et årlig nordisk
tema.
Statsråd Jan Tore Sanner ga utrykk for
et godt samarbeid med representantene i Nordisk råd og anså det nordiske
samarbeidet som mer aktuelt enn noensinne. Sanner viste til hovedpilarene
i det nordiske regjeringssamarbeidet, Norden i omstilling, Norden
i Europa og Norden i verden, og prioriteringene under det norske formannskapet.
Sanner viste til viktigheten av å sikre Norden en sentral plass
i det globale grønne skiftet og til behovet for omstilling. Samarbeid
om digitalisering, herunder e-ID, 5G og kunstig intelligens, ble
trukket frem som eksempler.
Nina Sandberg (A) mente at den norske
regjeringen så langt har satset for lite på digitalisering, både
i utdanning, i forskning og i arbeidslivet nasjonalt, og at det derfor
blir viktig at den nordisk-baltiske erklæringen om digitalt samarbeid
følges opp på konkrete områder. Sandberg nevnte også i sitt innlegg
en rapport om det fremtidige utdanningssamarbeidet i Norden og støttet Ministerrådets
eksterne ekspertgruppe, som påpekte behovet for mer engasjement
og forankring hos politisk ledelse.
Bente Stein Mathisen (H) var tilfreds
med at den nordisk-baltiske erklæringen om digitalt samarbeid er undertegnet,
og viste til Nordisk råds engasjement og arbeid for å få til felles
e-ID i Norden. Stein Mathisen tok også opp viktigheten av å arbeide
videre med oppfølgingen av Bo Könberg-rapportens anbefalinger, herunder
nordisk samarbeid for å motvirke antibiotikaresistens og arbeidet
med å legge til rette for nordisk helseforskning, spesielt på små
pasientgrupper.
Stein Erik Lauvås (A) viste til at selv
om de nordiske statsministrene har sagt at Norden skal være verdens mest
integrerte region, har transportområdet i Norden fremdeles utfordringer.
Lauvås la til at det er et problem at samferdselssektoren ikke er
med i det formaliserte nordiske samarbeidet. Lauvås henviste til
Nordisk råds enstemmige vedtak med 15 tiltak på transportområdet, der
opprettelse av et ministerråd for transportspørsmål var et av vedtakene.
Ingalill Olsen (A) tok i sitt innlegg
innledningsvis til orde for å bevare den nordiske språkforståelsen.
Olsen mente at det nordiske samarbeidet var viktig og nødvendig
i arbeidet med å bevare verdens hav, både når det gjelder forurensning
og forvaltning av fiskebestander. Olsen trakk frem at Norge og Norden
har høy kompetanse som kan overføres til andre land. Olsen trakk frem
det finske initiativet med å bygge en jernbane mellom Rovaniemi
og Kirkenes og mente det ville styrke Nordkalotten og den nordlige
regionen.
Michael Tetzschner (H) sa det bevilges
årlig omlag en milliard kroner til nordiske institusjoner og prosjekter.
Han sa det er viktig Nordisk råds medlemmer ser kritisk på tids-
og ressursbruk, og påser at det alltid kommer nordisk fellesnytte
ut av samarbeidet. Tetszchner stilte spørsmål om hvorvidt Helsingforsavtalen
kan forsterkes, slik at man kan tilføre Nordisk råds organer mer overnasjonalitet.
Tetszchner nevnte i sitt innlegg Nordisk råds oppfølging av Inge
Lorange Backers rapport bestilt av Ministerrådet – som ser på muligheten
for å samordne mer av lovgivningsarbeidet i de nordiske lovgivende
forsamlingene som gjør at vi ikke skaper nye grensehindringer. I
innlegget tok Tetszchner til orde for at Nordisk råd i tiden som
kommer, utvikler mer systematiske samarbeidsordninger med nye demokratiske land,
slik at Norden-begrepet kan utvides å gjelde alle Østersjøstater.
Tetszchner stilte spørsmål om man på et tidspunkt burde vurdere
de baltiske lands medvirkning i NORDEFCO.