Til Stortinget
Valglovutvalget ble oppnevnt av regjeringen ved kongelig resolusjon
3. oktober 1997 og fikk som mandat å utrede valgloven og valgordningen.
I sin utredning fra 2001 (NOU 2001:3) foreslo utvalget en rekke
endringer i valgloven. Blant annet ble det foreslått at det skulle
velges 169 representanter, at 150 skulle velges direkte i tillegg
til 19 utjevningsmandater. For utjevningsmandatene innebar dette
en økning fra 8 til 19. De 19 utjevningsmandatene korresponderte
med antallet fylker på det angjeldende tidspunkt.
Forslaget ble fulgt opp gjennom grunnlovsforslag og ble deretter
vedtatt i 2003. Etter dette har Grunnloven § 57 tredje ledd altså
slått fast at hvert valgdistrikt skal ha ett utjevningsmandat. Antallet
valgdistrikt har korrespondert med antallet fylker.
De to fylkene Nord- og Sør-Trøndelag vedtok våren 2016 å slå
seg sammen til ett fylke. Vedtaket ble bekreftet av Stortinget gjennom
vedtak til lov om endring i lov om forandring av rikets inndelingsnavn (sammenslåing
av Nord-Trøndelag og Sør-Trøndelag fylker), Lovvedtak 89 (2015–2016),
jf. Innst. 361 L (2015–2016) og Prop. 130 LS (2015–2016). Forslagsstillerne
mener at dette bør følges opp med en justering av § 57 slik at valgdistriktene
fortsatt korresponderer med antallet fylker – dvs. fra 19 til 18.
Det foreslås videre at antallet utjevningsmandater fremdeles
følger antallet valgdistrikt, slik at også dette antallet reduseres
fra 19 til 18. For å beholde det samme antallet stortingsrepresentanter,
økes i stedet antallet distriktsrepresentanter fra 150 til 151.
På denne bakgrunn fremmes følgende
forslag:
Grunnloven § 57 annet og tredje ledd skal lyde:
Riket inndeles i 18 valgdistrikter.
151 av stortingsrepresentantene skal velges som distriktsrepresentanter
og 18 som utjevningsrepresentanter.
–
Riket blir inndelt i 18 valdistrikt.
151 av stortingsrepresentantane skal veljast som distriktsrepresentantar
og 18 som utjamningsrepresentantar.
Martin Kolberg | Trond Giske | Ingvild Kjerkol |
Referert i Stortingets møte 30. september 2016.
«Forslaget blir under presidentens ansvar å bekjentgjøre ved
trykken for å komme til avgjørelse på første, annet eller tredje
storting etter neste valg.»
Olemic Thommessen |
president |
30. september 2016