10.1 Samandrag frå St.prp. nr. 1 (1997-1998)

Nytt økonomireglement for staten

       I Gul bok for 1997, kap. 7.1 ble det orientert om arbeidet med nytt økonomiregelverk for staten. « Økonomireglementet for staten » ble fastsatt ved kongelig resolusjon 26. januar 1996, men ikke satt i kraft på det tidspunkt. I medhold av reglementets § 2.1 fastsatte Finansdepartementet den 24. oktober 1996 mer detaljerte bestemmelser i form av « Funksjonelle krav til økonomiforvaltningen i staten ».

       Ved kongelig resolusjon 10. januar 1997 ble både reglementet og de funksjonelle krav satt i kraft med virkning fra samme dag. Det tidligere « Reglement for økonomiforvaltningen i departementene », fastsatt ved kongelig resolusjon 9. oktober 1970, med tilhørende normalinstrukser ble samtidig opphevet.

       Den økte innsatsen i økonomiforvaltningen må lagt på vei dekkes ved omdisponering av administrative ressurser. I statsbudsjettet for 1996 ble det våren 1996 opprettet et nytt kapittel 1630 Tiltak for å styrke den statlige økonomiforvaltning. Dette ble fulgt opp med helårsbevilgning under samme kapittel i 1997. Siden departementene og virksomhetene fortsatt vil befinne seg i en innførings- og tilpasningsfase i 1998 er kapitlet opprettholdt også i budsjettforslaget for 1998. Det vises til omtale av kap. 1630 i Finansdepartementets fagproposisjon. Det er i proposisjonen redegjort nærmere for iverksettelsen av økonomireglementet.

       Det ble i kommentarene til økonomireglementet sagt fra om at Finansdepartementet ville ta initiativ til en nærmere vurdering av de ulike statlige fond etter at reglementet er fastsatt. En slik vurdering er nå i gang, i samråd med de enkelte departementer. Det vil ta noen tid før en fullstendig gjennomgang er fullført.

       Det er videre redegjort nærmere om likvidforvaltning, regnskapsføring og rapportering, og om evaluering av overføringsordninger og departementenes ressurser.

Oppfølging av Stortingets budsjettreformkomité

Generelt

       Stortinget vedtok den 19. juni 1997 forslagene i Innst.S.nr.243(1996-1997) fra Stortingets presidentskap om reformer av Stortingets behandling av stats- og nasjonalbudsjettet. Forslaget bygget på forslag i Innstilling fra Stortingets budsjettreformutvalg, som fulgte som trykt vedlegg til Innst.S.nr.243(1996-1997). De fleste endringer gjelder Stortingets egne rutiner for budsjettbehandlingen.

       Regjeringens syn på de forslag som har betydning for fremleggelse og utarbeidelse av budsjettproposisjoner og nasjonalbudsjettmeldingene er meddelt i et brev av 25. april 1997 fra statsministeren til Stortingets presidentskap. Dette er tatt inn i Innst.S.nr.243(1996-1997), og Finansdepartementet viser til dette brev.

       Forbedring av presentasjonen i budsjettdokumentene er en kontinuerlig prosess, hvor Finansdepartementet har tatt nye initiativ som ledd i iverksettelsen av økonomireglementet. Allerede for 1997 har Finansdepartementet foretatt en vesentlig omlegging av innholdet i Gul bok. Dette er ført videre i årets proposisjon. For så vidt gjelder presentasjonsmåten i de enkelte fagproposisjoner vil det ikke være mulig å få innarbeidet store endringer i 1998-proposisjonene, men det er satt i gang arbeid med sikte på større forbedringer neste år.

       Budsjettreformutvalgets innstilling inneholder et særskilt avsnitt om spesifikasjon av statsbudsjettet i kapitler og poster. Her tilrår utvalget at Regjeringen legger fram forslag om en systematisk sammenslåing av kapitler og tilskuddsposter. Et slikt forslag forutsettes å bli lagt fram i en særskilt proposisjon, uavhengig av den årlige budsjettproposisjonen. Da kan Stortinget uttrykke sin oppfatning om den nye strukturen uavhengig av prioriteringene i budsjettet. Finansdepartementet vil ta opp arbeidet med en slik gjennomgang.

       To av punktene om utforming av statsbudsjettforslaget er tatt til følge allerede ved utarbeidelse av St.prp. nr. 1(1997-1998). Det gjelder forenkling av postspesifikasjonen for statens egne drifts- og investeringsutgifter og sløyfing av stillingshjemmelsystemet.

Forenkling av postspesifikasjonen for statens egne drifts- og investeringsutgifter

       For statens egne drifts- og investeringsutgifter foreslo utvalget en forenkling av postspesifikasjonen. Statens egne lønnsutgifter (nåværende post 01) og kjøp av varer og tjenester (nåværende post 11) skulle føres opp med én driftspost. Investeringspostene 45 og 46 skulle slås sammen.

       Dette er fulgt opp ved utarbeidelsen av St.prp. nr. 1(1997-1998). Driftsutgifter er ført opp under post 01 med standardbetegnelse « Driftsutgifter ». Investeringsutgifter er ført opp under post 45 med standardbetegnelse « Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold », fortsatt med stikkordet « kan overføres ». Post 21 Særskilte driftsutgifter er opprettholdt når det er nødvendig for å markere sammenheng mellom oppdragsutgifter og motsvarende inntekter, eller skille ut særskilte utgifter til prosjekter o.l. som det er uhensiktsmessig å innarbeide i den nye post 01. Bevilgninger til nybygg og anlegg, som nå finnes bare under noen få kapitler, er som tidligere ført opp under postene 30-44, eventuelt 46-48, med kjøp av eiendom under post 49.

Opphevelse av stillingshjemmelsystemet - bemanningsoversikt i staten

       Et av Stortingets vedtak den 19. juni 1997 var å oppheve bevilgningsreglementets § 10 om stillinger. Stillinger er fra og med 1998-budsjettet ikke lenger et budsjettstyringsmiddel som Stortinget skal ta standpunkt til. Begrepet « stilling » vil imidlertid fortsatt være i praktisk bruk, som betegnelse på et arbeids- eller tilsettingsforhold. Nærmere regler om de arbeidsrettslige forhold vil bli fastsatt av Planleggings- og samordningsdepartementet.

       Stortingets styring av bemanningen i statlige virksomheter vil heretter bare skje i form av de årlige vedtak om bevilgning til drift av disse. Dermed har Stortinget tatt konsekvensen av at bevilgningen for den enkelte virksomhet siden 1986 har vært det klart overordnede direktiv for hvilken bemanning statlige virksomheter har kunnet ha. Det har ført til at mange virksomheter ikke har kunnet besette alle stillinger og at det ikke lenger har vært samsvar mellom de to sett av styringsdirektiver.

       I St.prp. nr. 1(1997-1998) er det derfor ikke invitert til stortingsvedtak om eventuell opprettelse av nye stillinger. Siden opphevelsen av bevilgningsreglementets § 10 trer i kraft fra 1. oktober 1997 er det heller ikke tatt inn oversikt over opprettede stillinger ved utgangen av året.

       Som påpekt fra Stortingets budsjettreformutvalg er det oversikter over den faktiske bemanning, målt i årsverk, som heretter er av interesse. Det bør hvert år gis en ajourført oversikt over dette. Hittil har detaljerte rapporter bl.a. om faktisk bemanning i alle virksomheter blitt innhentet av Planleggings- og samordningsdepartementet (PSD) til det sentrale tjenestemannsregister pr. 1. oktober året før den løpende termin. Nå foreligger opplysninger pr. 1  oktober 1996 om antall tjenestemenn i hel stilling eller deltidsstilling, og omregning til årsverk. Disse opplysninger er som tidligere presentert i vedlegg 3 i Gul bok. I fagproposisjonen for hvert departement er tatt inn opplysninger fra dette register om bemanningen i de statlige virksomheter under vedkommende departement, dersom ikke det enkelte departement selv har mer ajourførte data.

       En rekke data i det sentrale tjenestemannsregisteret innhentes til bruk under lønnsforhandlingene, og det er ikke aktuelt å endre tellingstidspunktet. For å kunne gi mer ajourførte opplysninger om bemanningen når budsjettproposisjonen utarbeides, vil PSD for framtiden, i samråd med de enkelte departementer, etablere en egen tellingsrunde for slike data i vårhalvåret. I budsjettproposisjonen for 1999 vil det bli gitt opplysning om bemanningen våren 1998.

       Siden det ikke lenger er noen stillingsramme som angir maksimumsramme for antall tjenestemenn vil det være en klar forutsetning at det enkelte departement påser at bemanningen, og dermed lønnsutgiftene, holdes innenfor det beløp som Stortinget har bevilget til driftsutgifter (den nye fellespost 01) under hvert enkelt kapittel. Det er det enkelte departement som er ansvarlig overfor Stortinget for disponering av bevilgningen under hver enkelt post og at den ikke blir overskredet.

       Finansdepartementet vil i rundskriv i tilknytning til økonomireglementet påpeke at det enkelte departement i sine tildelingsbrev til den enkelte virksomhet om bevilgningsramme med tilhørende resultatkrav også må omtale størrelsen av bemanningen for kommende år. Utgangspunktet til være den bemanning som virksomheten faktisk har i løpende termin, og som blir rapportert i budsjettproposisjonen.

       Statlige forvaltningsbedrifter og virksomheter som får nettobevilgning under post 50 har hittil hatt fullmakt til selv å opprette og inndra stillinger. De forutsettes fortsatt å kunne fastsette bemanningen selv, uten direktiver av ovennevnte karakter fra det overordnede departementet. Ordinære forvaltningsorganer som t.o.m. 1997 har særlig fullmakt til å opprette og inndra stillinger i henhold til en forsøksordning må for framtiden behandles som øvrige virksomheter.

10.2 Merknader frå komiteen

       Komiteen sluttar seg til omtalen i proposisjonen i kapitlet om statleg økonomistyring.

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet er i all hovedsak enige i de prinsipper som omtales i kapittelet om statlig økonomistyring. Disse medlemmer imøteser Finansdepartementets vurdering av de ulike statlige fond etter at økonomireglementet nå er vedtatt.

       Disse medlemmer vil bemerke at Fremskrittspartiet var imot den reform som ble vedtatt 19. juni 1997 om behandling av stats- og nasjonalbudsjettet. Disse medlemmer mener den behandling som tidligere ble fulgt var tilfredsstillende og beklager at en ny behandlingsform ble innført uten at alle forhold var nødvendig avklart.

       Disse medlemmer er enig med Regjeringen at en systematisk sammenslåing av kapitler og tilskuddsposter bør behandles i en særskilt proposisjon.

       Disse medlemmer har ingen bemerkninger til at stillinger ikke lenger er et budsjettstyringsmiddel. Antall stillinger er ikke nødvendigvis godt egnet som styringsmiddel for hvor mye eller lite aktivitet man forventer eller ønsker fra et departement eller avdeling. Disse medlemmer forutsetter at Regjeringen følger opp denne reformen og påser at hvert enkelt departement følger opp det ansvar som påligger dem og ikke overskrider tildelte rammer.