8.1 Rammene i statsbankane

8.1.1 Samandrag

       Tabell 28 nedenfor viser statsbankenes faktiske innvilgninger av lån i 1996 (Kommunalbankens utbetalinger), rammene for 1997 og forslag til rammer for 1998 fra regjeringen Jagland, forslag til endringer fra regjeringen Bondevik, og forslaget fra regjeringen Bondevik.

Tabell 28    Statsbankenes innvilgninger 1996 (Kommunalbankens utbetalinger). Rammer for 1997. Forslag til rammer for 1998. Mill. kroner.

Kilde: Finansdepartementet

       I forhold til Gul bok for 1998 foreslås det i St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 3(1997-1998) at rammen for grunnfinansieringslån til fiskeflåten under SND økes med 100 mill. kroner. Det er behov for økt fornyelse av fiskeflåten, særlig innenfor den mellomstore kyst- og bankfiskeflåten. Rammen for fiskerilån bør ta hensyn til dette behov. Regjeringen foreslår derfor at innvilgningsrammen for lån til fiskeflåten økes fra 400 til 500 mill. kroner i 1998.

       Videre foreslås det at stipendandelen i Lånekassen for utdanning økes fra 28 % til 30 % fra utdanningsåret 1998-1999, jf. omtale under kap. 2410 post 70. Den økte stipendandelen i Lånekassen for utdanning medfører at anslaget på innvilgninger av lån i 1998 reduseres med 138 mill. kroner, fra 6.272 mill. kroner til 6.134 mill. kroner.

       Det legges opp til at Husbanken samlet har en utlånsramme på 8.000 mill. kroner. Ved behov, vil 60-70 % av utlånsrammen kunne disponeres i første halvår. Den store satsingen på omsorgsboliger og sykehjem vil kunne fortrenge den ordinære boligfinansieringen i Husbanken. Kommunaldepartementet vil presisere at oppstartingstilskudd til omsorgsboliger og sykehjem ikke forutsetter lånefinansiering i Husbanken. Kommunaldepartementet vil særlig peke på at Kommunalbanken tilbyr gunstig lånefinansiering av kommunale investeringer som sykehjem og omsorgsboliger. Kommunalbankens rente er for tiden 4,05 %

       Regjeringen Bondevik legger fram forslag om en total ramme for statsbankene på 18.451 mill. kroner for 1998.

       Regjeringen vil gjennomgå SND og SIVA for å sikre at de kan bli bedre egnet som virkemidler i distriktspolitikken.

       Regjeringen vil vurdere eventuelle endringer i statsbankenes utlånsrammer i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett for 1998.

8.1.2 Merknader frå komiteen

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til regjeringen Jaglands statsbankopplegg for 1998 og fremmer følgende forslag:

       « Stortinget slutter seg til regjeringen Jaglands opplegg til innvilgningsrammer for statsbankene i 1998, jf. St.prp. nr. 1(1997-1998). »

       Medlemene i komiteen frå Kristeleg Folkeparti, Senterpartiet, Venstre og Tverrpolitisk Folkevalde syner til framlegga frå regjeringa Bondevik om løyvingsrammer for statsbankane. Desse medlemene vil støtta framlegget om ein 2 % auka stipendandel for studentar frå 1. januar 1998. Regjeringa har rekna med at innvilga lån i Statens Lånekasse går ned med 100 mill. kroner som fylgje av auka stipendandel. Desse medlemene tek dette til etterretning.

       Desse medlemene syner vidare til ynskjet om å fornya fiskeflåten. Dette er spesielt viktig for sysselsettinga i Kyst-Noreg. Desse medlemene vil difor støtta framlegget om å auka utlånsramme for fiskebåtfinansiering i SND med 100 mill. kroner utover framlegget i Gul Bok ( St.prp. nr. 1(1997-1998)). Desse medlemene ser på framlegget om en ny lavrisikoordning i SND som ei oppfylgjing av tidlegare vedtak i Stortinget om å tilby finansieringsordningar i SND som ikkje var parallelle med kva private kredittinstitusjonar tilbyr. (Jf. Innst.S.nr.283(1996-1997)).

       Desse medlemene støttar framlegga i St.prp. nr. 1(1997-1998) som gjeld utlånsrammer for Husbanken, Landbruksbanken, Fiskarbanken og Kommunalbanken.

       Desse medlemene vil difor stø regjeringa Bondevik sitt framlegg nr. XIII i St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 3(1997-1998).

       Desse medlemene gjer følgjande framlegg:

       « Stortinget slutter seg til regjeringen Bondeviks opplegg til bevilgningsrammer for statsbankene i 1998, jf. St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 3(1997-1998). »

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet slutter seg subsidiært til Regjeringens opplegg til innvilgningsrammene for statsbankene for 1998, idet det vises til disse medlemmers forslag vedrørende SND.

       Disse medlemmer mener at næringslivets behov for kreditt må løses innenfor et fritt, privat kapitalmarked. Videre må distriktspolitikken ikke være selektiv i den forstand at det gis støtte til enkeltbedrifter og spesielle næringer.

       Disse medlemmer vil derfor avvikle SND - deler av virksomheten kan evt. overtas av private banker. Grunnfinansieringsordningen, risikolåneordningen og lavrisikolåneordningen tilføres derfor ikke midler over Statsbudsjettet i Fremskrittspartiets budsjettalternativ.

       Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at det er ønskelig at en større del av finansieringsbehovet for bedrifter og private dekkes gjennom det ordinære kredittmarked, fremfor gjennom statlige særordninger. Offentlige finansieringsordninger bør ikke være en generell finansieringskilde for store deler av samfunnet, men være rettet mot konkrete områder der samfunnet er tjent med at det ytes finansieringsbistand til formål som ikke blir dekket gjennom det ordinære kredittmarkedet. Høyre foreslår derfor en reduksjon i rammen for SNDs grunnfinansieringsordning på 10,1 mrd. kroner, og en reduksjon på 3 mrd. kroner i risikolåneordningen, jf. regjeringen Bondeviks forslag. Videre foreslår Høyre en reduksjon i Husbankens lånerammer på 1 mrd. kroner. Samtidig bør Husbankens virksomhet i større grad rettes mot blant annet førstegangsetablerere.

       Disse medlemmer viser videre til at Høyre foreslår å heve stipendandelen til 30 %, noe som gir et redusert utlånsbehov på 138 mill. kroner i Lånekassen. Høyre foreslår også inn for at rammen for lavrisikolån trekkes inn, og nyttes til å gjenopprette såkornkapitalordningen. Til sammen innebærer Høyres alternative budsjettopplegg en reduksjon i innvilgningsrammene for statsbankene på 14,238 mrd. kroner.

       Disse medlemmer vil subsidiært støtte regjeringen Bondeviks opplegg til statsbankrammer.

       Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til at Sosialistisk Venstreparti går inn for å oppfylle Stortingets løfte til studentene om en økt stipendandel. I dette budsjettet går Sosialistisk Venstreparti inn for å øke stipendandelen til 31 %. Dette medlem går også inn for å redusere renta på studielån til 4 %. Dette medlem går inn for en politisk fastsatt rente, men kan ikke forstå at et markedsbasert system må holde en rentemargin på hele 1 %.

       Dette medlem går videre inn for å øke utlånsrammene til Husbanken med 500 mill. kroner.

       Dette medlem foreslår å opprette et kystfiskeflåtefond for å fornye kystfiskeflåten og å øke bevilgningene over SND på enkelte områder. Totalt medfører Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjettopplegg 1.335 mill. kroner ut over forslaget fra regjeringen Jagland til statsbankene.

8.2 Utlånsrentene i statsbankene

8.2.1 Rentesystemet i Lånekassen for utdanning

8.2.1.1 Samandrag

       Regjeringa Jagland foreslo i St.prp. nr. 1 Gul bok, avsnitt 5.1.2, at rentesystemet i Lånekassen for utdanning skal leggjast om etter mønster frå systemet i Husbanken, men slik at lån i lånekassa skal ha ein rentemargin på 1 %poeng. Dei budsjettmessige konsekvensane av det nye systemet er behandla under kap. 2410 i St.prp. nr. 1(1997-1998).

       Komiteen har 17. oktober 1997 motteke brev frå finansminister Jens Stoltenberg der det er vist til at omtalen i Gul bok, avsnitt 5.1.2 om omlegginga av rentesystemet i Husbanken er noko misvisande. Brevet følgjer som trykt vedlegg 5 til denne innstillinga.

8.2.1.2 Merknader frå komiteen

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til regjeringen Jaglands statsbankopplegg for 1998.

       Medlemene i komiteen frå Kristeleg Folkeparti, Senterpartiet, Venstre og Tverrpolitisk Folkevalde syner til handsaminga av spørsmålet om marknadsstyrt rente i Statens lånekasse for utdanning i Innst.S.nr.295(1996-1997). Sentrumspartia røysta her samla mot ei marknadsstyrt rente på utdanningslån. Desse medlemene konstaterer at eit fleirtal på Stortinget har vedtatt eit slikt system og ynskjer å iverksette vedtaket, og finn det difor ikkje formålstenleg å leggja fram eit alternativt framlegg.

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre er enig i omlegging til nytt rentesystem i Lånekassen, men vil be Regjeringen på nytt gjennomgå beregningene som leder til at Lånekassen skal ha en rentemargin på 1 prosentpoeng. Disse medlemmer mener denne marginen bør kunne reduseres til om lag samme nivå som i Husbanken.

       Disse medlemmer vil be Regjeringen legge frem sine vurderinger av dette spørsmålet i Revidert Nasjonalbudsjett våren 1998.

       Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti er imot et markedsstyrt system for renta i Lånekassen for utdanning. Dette kan fungere godt i perioder med lave renter, men vil medføre en « dobbeltsmell » for unge mennesker i etableringsfasen i en periode med renteoppgang i markedet. Dette medlem finner det underlig at regjeringen foreslår en risikopremie på 1 prosentpoeng for personer med lån i Lånekassen. Det betyr at det markedsbaserte systemet heller ikke vil medføre at personer med lån i Lånekassen for utdanning får høste gevinsten av en rentenedgang fullt ut. Dette medlem viser til at Sosialistisk Venstreparti foreslår en politisk styrt rente på 4 % i 1998.

8.3 Om Postbanken og Kommunalbanken

8.3.1 Samandrag

8.3.1.1 Samandrag frå Gul bok, avsnitt 5.1.3

       Stortinget fattet ved sin behandling av St.prp. nr. 2/Innst.S.nr.31 (1996-1997) og Ot.prp. nr. 2/Innst.O.nr.10 (1996-1997) følgende vedtak:

       Regjeringen har med utgangspunkt i de rammebetingelser Stortinget har trukket opp for Postbankens virksomhet vurdert mulighetene for å samordne statens eierinteresser i Postbanken og statsbankene. En har i denne sammenheng lagt særlig vekt på å utrede mulige samordningsgevinster ved en sammenslåing av Postbanken og Kommunalbanken.

       De øvrige statsbankenes virksomhet inngår i dag som en integrert del av det statlige virkemiddelapparatet på ulike sektorer. Regjeringen har ikke funnet det aktuelt å utrede en sammenslåing av Postbanken og de øvrige statsbankene.

       Det er i Gul bok gjort nærmere rede for de to bankenes rammevilkår og finansielle struktur.

       Etter Regjeringens vurdering bør Postbanken og Kommunalbanken samordnes i ett konsern ved at Kommunalbanken etableres som et heleid datterselskap under Postbanken. En sammenslåing vil styrke begge institusjoner samtidig som institusjonenes egenart og formål vil kunne ivaretas på en god måte. En samordning vil ikke tilsi nedbemanning i noen av institusjonene.

       Kommunalbanken bør opprettes som eget selskap i et nytt konsern, bl.a. for å ivareta det fagmiljøet som er bygget opp og for å videreføre de relasjoner banken har etablert mot kommunesektoren. Med Kommunalbanken som et eget selskap vil konsernet få en enhet som kan yte langsiktige lån på en kostnadseffektiv måte og med høy fagkompetanse.

       Kommunalbankens virksomhet skal fortsatt være særskilt innrettet mot kommunesektorens behov. Kommunalbankens primære mål må være å sikre videreføring av en effektiv og billig kredittgivning til kommunene. Dagens særordninger, som f.eks. skattefritak og statlig garanti for nye lån bør avvikles. Det legges til grunn at kommunesektoren bør være representert i Kommunalbankens styre.

       Gjennom en samordning av statens eierinteresser i Kommunalbanken og Postbanken vil det nye finanskonsernet framstå med en annen kapitalstruktur enn de to selskapene hver for seg.

       Postbanken bør overta Kommunalbanken til en verdi som fastsettes på grunnlag av en uavhengig verdivurdering av Kommunalbanken. Postbanken bør ikke få tilført ny egenkapital i forbindelse med kjøpet. Som ansvarlig eier må imidlertid Samferdselsdepartementet til enhver tid måtte vurdere om Postbanken har en hensiktsmessig sammensetning av gjeld og egenkapital. Etter regjeringens vurdering bør Postbanken få adgang til å benytte samme instrumenter for ansvarlig kapital som andre banker.

       De ansatte i Kommunalbanken er statstjenestemenn. Antall årsverk i banken ved utgangen av 1996 var 35. De ansatte bør beholde fortrinnsretten til statlige stillinger og ventelønnsrettigheter i en overgangsperiode på tre år.

8.3.1.2 Samandrag frå St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 3 (1997-1998)

       Stortinget vedtok i forbindelse med behandlingen av St.prp. nr. 2/Innst.S.nr.31 (1996-1997) Om endret tilknytningsform for Postverket og NSBs trafikkdel m.m., bl.a. følgende:

       Regjeringen Jagland har i sitt fremlegg til statsbudsjettet for 1998 vurdert mulighetene for å samordne statens eierinteresser i Postbanken og Kommunalbanken. Det ble i denne sammenheng lagt særlig vekt på å utrede mulige samordningsgevinster ved en sammenslåing av Postbanken og Kommunalbanken. Den avgåtte regjeringen går i statsbudsjettet inn for at:

       Regjeringen er i utgangspunktet enig i at det ikke bør legges særlige restriksjoner på Postbanken, og finner det riktig at restriksjonen på bankens adgang til å oppta ansvarlig lån fjernes. Det vises til utkast til romertallsvedtak.

       I samsvar med Stortingets ønske vil Regjeringen foreta en bred vurdering av Postbankens forhold til andre statsbanker, herunder spørsmålet om å vurdere etablering av Kommunalbanken som et heleid datterselskap under Postbanken. Spørsmålet om banken skal gis adgang til å kjøpe opp låneporteføljer og finansinstitusjoner vil bli vurdert i denne sammenheng og som ledd i en bredere vurdering av bankens situasjon og rammebetingelser. Regjeringen vil komme tilbake til disse spørsmålene i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett 1998.

8.3.2 Merknader frå komiteen

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til regjeringen Jaglands omtale av mulighetene for å samordne statens eierinteresser i Postbanken og Kommunalbanken i statsbudsjettet for 1998. Disse medlemmer går inn for at:

       Disse medlemmer viser for øvrig til omtalen i Gul bok.

       Eit fleirtal i komiteen, alle unnateke medlemen frå Sosialistisk Venstreparti, syner til at både den avgåtte regjeringa Jagland og regjeringa Bondevik ynskjer å fjerna restriksjonane på Postbanken sin adgang til å ta opp ansvarlege lån. Fleirtalet sluttar seg til framlegget, jf. framlegg III i denne innstillinga.

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre viser til Stortingets vedtak i Innst.S.nr.31(1996-1997) m.v. der det bl.a. bes om en bred vurdering av Postbankens forretningsstrategi i forhold til Stortingets forutsetninger. Disse medlemmer kan ikke se at regjeringen Jagland har gjennomført en slik bred vurdering i Nasjonalbudsjettet eller i Statsbudsjettet for 1998. Forslaget om å legge Kommunalbanken inn som et datterselskap under Postbanken synes ikke å ha kommet frem som resultat av en åpen vurdering hverken av statens samlede bankvirksomhet eller i forhold til hva som tjener de to bankene vurdert separat.

       Disse medlemmer tar til etterretning at regjeringen Bondevik ønsker å utsette saken og legge frem en ny vurdering i Revidert Nasjonalbudsjett 1998.

       Disse medlemmer mener likevel at Kommunalbanken uavhengig av en slik utredning bør kunne omdannes til et aksjeselskap. Dette spørsmålet er tidligere grundig utredet. I en slik selskapsstruktur kan Kommunalbanken også lettere på fritt grunnlag vurdere sin fremtidige struktur og rolle i kredittmarkedet.

       Disse medlemmer fremmer derfor følgende forslag:

       « Stortinget ber Regjeringen i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett 1998 fremme forslag til vedtak om omdanning av Kommunalbanken til et aksjeselskap og foreta en vurdering av en avhendelse av statens eierandeler. »

       Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti tar til etterretning at regjeringen Bondevik vil komme tilbake til en ny vurdering av forholdet mellom Post- og kommunalbanken i Revidert nasjonalbudsjett. Dette medlem vil komme tilbake til denne saken i den forbindelse.