5.1 Merverdiavgiften

Sammendrag

Merverdiavgiften beregnes etter en avgiftssats på 23 pst. Den foreslås ikke endret for 1999.

Komiteens merknader

Komiteen viser til at avgiftsforslag under avsnitt 5 er framsatt samlet under avsnitt 5.7.

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag til videreføring av gjeldende merverdiavgiftssats, jf. Stortingets vedtak av 17.juni 1998 om merverdiavgift og avgift på investeringer m.v. for 1999 §1.

Komiteen sin medlem frå Tverrpolitisk Folkevalde bed Regjeringa koma attende med ei utgreiing om verknadene av handelslekkasjen til nabolanda og eventuelle rådgjerder som kan setjast i verk for å minka handelslekkasjen. Denne medlemen bed Regjeringa serskilt vurdera å minka meirverdiavgifta på matvarer.

5.2 Utvidelse av merverdiavgiftsgrunnlaget

Sammendrag

Regjeringen arbeider videre med å vurdere en utvidelse av merverdiavgiftsgrunnlaget til å gjelde flere tjenester. Samtidig vil en reduksjon i satsen for matvarer bli vurdert. Eventuelle forslag om endringer vil tidligst kunne bli lagt fram etter at 1999-budsjettet har vært behandlet i Stortinget.

Komiteens merknader

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til Storvik-utvalgets innstilling og arbeidet med omlegging av merverdiavgiftsgrunnlaget til også å omfatte tjenester. I gjeldende merverdiavgiftsgrunnlag inngår visse tjenester, bl.a. rengjøringstjenester. Disse medlemmer mener at en allerede nå kan inkludere enkelte andre tjenester i grunnlaget for merverdiavgift. Disse medlemmer foreslår at økonomiske og juridiske rådgivningstjenester inngår i merverdiavgiftsgrunnlaget fra 1.juli 1999. Disse medlemmer mener også at økonomiske, sosiale og geografiske forskjeller ikke bør være avgjørende for enkeltmenneskers muligheter for å få juridisk bistand. For å nå fram til de personer som har størst behov for fri rettshjelp, mener disse medlemmer det må foretas en gjennomgang av dagens ordning med sikte på en styrking av denne.

Disse medlemmer viser til forslag fremmet i Innst. O. nr. 11 (1998-99), avsnitt 26.15.

Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre viser til at Regjeringen arbeider med en utvidelse av merverdiavgiftsgrunnlaget og vurderer en reduksjon i merverdiavgiften på matvarer. Disse medlemmer tar for øvrig orienteringen til etterretning og vil komme tilbake til spørsmålet om utvidelse av merverdiavgiftsgrunnlaget.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at Regjeringen arbeider med en utvidelse av merverdiavgiftsgrunnlaget. Disse medlemmer vil vise til at de prinsipielt er for å fjerne inntektsskatten og i størst mulig grad basere statens inntekter på skatt ved forbruk. Disse medlemmer vil med bakgrunn i dette hevde at en reduksjon i satsen for matvarer vil være feil.

Disse medlemmer tar for øvrig Regjeringens orientering til etterretning og vil komme tilbake til dette ved fremleggelse fra Regjeringen.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til merknad i Budsjett-innst. S. II (1997-98), der disse medlemmer peker på at redusert merverdiavgift på matvarer er et dårlig tiltak, enten målet er å redusere grensehandelen, å støtte barnefamiliene eller å støtte landbruket. Disse medlemmer ønsker et generelt lavere skatte- og avgiftsnivå, men mener det er mange andre og bedre måter å oppnå en slik reduksjon på enn ved å redusere merverdiavgiften på matvarer.

Disse medlemmer mener enkelte områder som f.eks. overnattingstjenester må unntas ved en eventuell utvidelse av merverdiavgiftsområdet. På flere av de aktuelle områdene for en slik utvidelse er det foretatt betydelige investeringer på grunnlag av dagens merverdiavgiftregime. Disse medlemmer mener samfunnet har et ansvar for å sikre de næringsdrivende stabile rammebetingelser over tid, og mener dette må tillegges stor vekt ved den vurdering Regjeringen varsler den arbeider med.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Tverrpolitisk Folkevalgte tar ikke standpunkt til en eventuell utvidelse av merverdiavgiftsgrunnlaget til å omfatte flere tjenester nå. Disse medlemmer avventer framlegget fra Regjeringen.

5.3 Merverdiavgiftsloven - avgiftsfritaket for trykt skrift - Det rådgivende utvalget for trykt skrift

Sammendrag

Det skal ikke betales merverdiavgift på omsetning av bøker i siste omsetningsledd, tidsskrifter som omsettes til faste abonnenter eller hovedsakelig deles ut til foreningsmedlemmer og tidsskrifter med overveiende politisk, litterært eller religiøst innhold, jf. merverdiavgiftsloven §16 første ledd nr. 7. Det samme gjelder aviser som utkommer regelmessig med minst ett nummer ukentlig, jf. §16 første ledd nr. 6. Virksomheter som omsetter slike produkter skal ikke beregne utgående avgift ved sine salg, men har full fradragsrett for anskaffelser til virksomheten (såkalt null-sats).

Merverdiavgiftsloven §16 annet ledd bokstav b fastsetter videre at departementet etter å ha innhentet uttalelse fra et rådgivende utvalg, kan avgjøre om en publikasjon skal anses unntatt fra avgiftsplikt. Ved kongelig resolusjon av 5.desember 1969 ble Finansdepartementet gitt fullmakt til å oppnevne et utvalg for trykt skrift.

Perioden for det sist oppnevnte utvalg gikk ut 31.desember 1997 og det er ikke oppnevnt et nytt utvalg. Bakgrunnen for dette har vært at det har vist seg vanskelig å etablere et godt fungerende utvalg, samt at restansesituasjonen var problematisk. Selv om nåværende fritaksordning for trykt skrift bidrar til å komplisere merverdiavgiftssystemet, er dette rettsområdet etter Finansdepartementets oppfatning langt på vei blitt fastlagt både ved de foreliggende forskrifter samt gjennom lang forvaltningspraksis. Behovet for en ordning med et særskilt utvalg for trykt skrift anses derfor fra forvaltningens side ikke lenger å være til stede.

Finansdepartementet har i flere saker den senere tid avgitt fortolkningsuttalelser på området uten at det er kommet innvendinger på denne framgangsmåten fra de avgiftspliktige, men departementet har ikke fattet noen avgjørelser. Departementet vil inntil videre fortsette med å gi fortolkningsuttalelser basert på gjeldende forskrifter og tidligere praksis på trykt skrift området uten å benytte seg av et rådgivende utvalg. Slike fortolkningsuttalelser anses forenlig med merverdiavgiftsloven §16 annet ledd da en fortolkningsuttalelse ikke er en avgjørelse i lovens forstand. Finansdepartementet har valgt den ovennevnte løsningen også av hensyn til de avgiftspliktige for å unngå at disse sakene får en uforholdsmessig lang saksbehandlingstid.

Departementet vil fortsette arbeidet med å gå gjennom regelverket på dette området og behandlingsmåten.

Komiteens merknader

Komiteen tar Regjeringens redegjørelse til orientering.

5.4 Investeringsavgiften

Sammendrag

Investeringsavgiften beregnes etter en sats på 7 pst. Satsen foreslås holdt uendret for 1999.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til at satsen holdes uendret for 1999.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til sine merknader under avsnitt 6.6.2.1, og går inn for at avgift ikke skal betales av varebiler klasse 2. Disse medlemmer viser til forslag fremmet under avsnitt 5.7 nedenfor.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til sitt forslag og sine merknader i Budsjett-innst. S. nr. 1. (1997-98) avsnitt 6.2.1 og 10, der disse medlemmer foreslo en reduksjon i investeringsavgiften på 1 prosentpoeng.

Disse medlemmer vil vise til at situasjonen i arbeidsmarkedet og behovet for å stimulere til investeringer for 1999 er et helt annet enn for 1998. På denne bakgrunn foreslår ikke disse medlemmer en reduksjon i investeringsavgiften for 1999.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til sine merknader i Budsjett-innst. S. nr. 1 (1997-98) avsnitt 6.2.1.

5.5 Fritak for investeringer i jordbruk og skogbruk

Sammendrag

Regjeringen foreslår at det med virkning fra 1.januar 1999 ikke skal betales investeringsavgift ved anskaffelser som hovedsakelig er til bruk i jordbruk og skogbruk. Fritaket foreslås i likhet med det någjeldende fritaket for oppregnede anskaffelser også å omfatte investeringer hovedsakelig til bruk i husdyrhold og hagebruk/gartneri. Av hensyn til avgrensningen for jordbrukere med gårdsskog og som kan ha kombinerte anskaffelser innen jord- og skogbruk, er det hensiktsmessig med lik investeringsavgiftsberegning innen disse næringene.

Fritaket foreslås tatt inn som ny §4 i avsnitt II i vedtak om merverdiavgift og avgift på investeringer m.v. for budsjetterminen 1999. Nærmere avgrensning, utfylling og gjennomføring av fritaket vil bli fastsatt i egen forskrift med hjemmel i avgiftsvedtaket.

Fjerning av investeringsavgiften for jord- og skogbruket er anslått å gi et inntektstap for staten på om lag 400 mill. kroner på årsbasis. Fritaket får ingen budsjettvirkning i 1999.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet og Høyre og Sosialistisk Venstreparti, går i mot Regjeringens forslag om at det ikke skal betales avgift ved anskaffelser som hovedsakelig er til bruk i jordbruk, husdyrhold, hagebruk, gartneri og skogbruk. Flertallet viser til sine respektive forslag under avsnitt 5.7 nedenfor.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til sine merknader i årets jordbruksoppgjør, Innst. S. nr. 235 (1998-99). Disse medlemmer viser videre til at Arbeiderpartiets alternative budsjett inneholder flere forslag som vil bedre næringens økonomi i forhold til sentrumsregjeringens forslag. Dette gjelder bl.a. forslag om å la være å innføre konjunkturavgift, ikke øke el-avgiften, ikke innføre grunnavgiften på fyringsolje, redusert arbeidsgiveravgift og lavere pris- og kostnadsvekst enn i Regjeringens forslag. Videre vil Arbeiderpartiets skatteopplegg innebære at næringsdrivende som har sin hovedinntekt fra primærnæringene får en samlet skattelette i forhold til Regjeringens skatteforslag. Det vises forøvrig til merknader under avsnitt 3.2.11 rammeområde 11 Landbruk i Budsjett-innst. S.I (1998-99). Disse medlemmer ber Regjeringen komme tilbake i Revidert nasjonalbudsjett 1999 med en vurdering av hvordan investeringsavgiften for skogbruk kan avvikles.

Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet, Venstre og Tverrpolitisk Folkevalgte viser til den fremforhandlede jordbruksavtalen slik den går frem av St.prp. nr. 67 (1997-98) og Innst. S. nr. 235 (1997-98), og hvor opphevingen av investeringsavgiften for jord- og skogbruk var en del av forhandlingsresultatet. Disse medlemmer slutter seg til Regjeringens omtale og forslag.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at disse medlemmer er imot en selektiv støtte til deler av næringslivet. Disse medlemmer vil vise til St.meld. nr. 1 (1998-99) avsnitt 4.6 Skatteutgifter og vil hevde at et fritak for investeringsavgift for denne delen av næringslivet vil føre til at andre må betale kostnaden for fritaket. Disse medlemmer ønsker en sunn konkurranse slik at markedet fungere best mulig, og frita deler av dette markedet for denne avgiften vil virke negativt. Disse medlemmer vil på denne bakgrunn gå imot fritak for investeringsavgift i jordbruk og skogbruk.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til sine merknader til årets jordbruksoppgjør, jf. Innst. S. nr. 235 (1997-98).

Disse medlemmer går imot forslaget om at det ikke skal betales investeringsavgift i jord- og skogbruk i budsjettet for 1999. Disse medlemmer viser til at investeringsavgiften er en særnorsk avgift. Disse medlemmer har som mål at all investeringsavgift bør fjernes. Disse medlemmer kan ikke slutte seg til at det blir en ensidig fjerning av avgiften for en enkelt næring. Alle områder som fortsatt må betale investeringsavgift må likebehandles. Disse medlemmer ber departementet vurdere å fremme en nedtrappingsplan for fjerning av investeringsavgiften.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti går imot forslaget om at det ikke skal betales investeringsavgift i jord- og skogbruk i budsjettet for 1999. Landbruket har utviklet seg til en av landets mest kapitalintensive næringer. Forslaget vil isolert sett fremme enda mer kapitalintensiv landbruk, og vil først og fremst være til fordel for de største brukene. Dette medlem vil neste år komme tilbake til forslag om å bruke 400 millioner til andre tiltak innenfor landbruket, særlig en sterkere opptrapping av satsing på økologisk landbruk.

Komiteen sin medlem frå Tverrpolitisk Folkevalde seier seg samd med merknaden frå medlemene av Kristeleg Folkeparti, Senterpartiet og Venstre, men bed dessutan Regjeringa vurdera om den same ordninga òg skal innførast i fiskerinæringa.

5.6 Fritak for nærmere angitte investeringer m.v. i nye fornybare energikilder

Sammendrag

I St.prp. nr. 54 (1997-98) Grønne skatter ble det fremmet forslag om investeringsavgiftsfritak for nærmere angitte investeringer m.v. i vindkraftanlegg, bioenergianlegg og varmepumper. Ved Stortingets behandling av proposisjonen, jf. Innst. S. nr. 247 (1997-98) ble det vedtatt at fritaket også skal omfatte fjernvarmeanlegg, tidevannsanlegg samt mikro- og minivannkraftverk.

Investeringsavgiftsfritaket for nevnte anlegg vil bli tatt inn som ny §12 i Stortingets plenarvedtak om merverdiavgift og avgift på investeringer avsnitt II for budsjetterminen 1999. Avgrensningsforskrifter er under utarbeidelse i samarbeid med Olje- og energidepartementet. Det tas sikte på å sende et utkast til forskrift på høring i løpet av høsten 1998. Avgrensningsforskriftene vil tre i kraft 1.januar 1999.

Fritakene for investeringsavgift er på usikkert grunnlag anslått å gi et samlet årlig inntektstap for staten på kort sikt på om lag 25 mill. kroner. Inntektstapet kan imidlertid bli større på sikt hvis omfanget av slike investeringer øker. I anslaget er det forutsatt at det gis fritak for investeringsavgift i jordbrukssektoren som bl.a. står for det meste av investeringene i mini- og mikrovannkraftverk.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til at i Innst. S. nr. 233 gikk hele komiteen, unntatt Fremskrittspartiet, inn for at investeringer i solenergianlegg må ha de samme betingelser som investeringer i vindkraftanlegg, bioenergianlegg og varmepumper.

Flertallet fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om investeringsavgiftsfritak for nærmere angitte investeringer m.v. i solenergianlegg i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett.»

Flertallet viser videre til den miljøgevinst gass kan representere industrielt og i transportsektoren.

Flertallet viser til sine respektive merknader under avsnitt 5.7 hvor flertallet går inn for at det ikke skal betales avgift av nærmere angitte investeringer i distribusjonsnett for naturgass.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti og Tverrpolitisk Folkevalgte, viser i denne sammenheng til sine merknader i Innst. S. nr. 247 (1997-98) kap. 3.6.2, hvor en ber om å få vurdert fritak for investeringsavgift for distribusjonsnettet for naturgass.

Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre viser til disse partiers respektive merknader i St.prp. nr. 54 (1997-98) og til Innst. S. nr. 247 (1997-98) og slutter seg for øvrig til Regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til sine merknader i Innst. S. nr. 247 (1997-98) Grønne skatter. Disse medlemmer ønsker en sunn konkurranse på like vilkår mellom de ulike energikilder. Disse medlemmer vil på denne bakgrunn gå imot fritak for investeringsavgift til disse gruppene.

• 1. Disse medlemmer viser til sitt forslag under avsnitt 5.7 nedenfor.

Dette er i samsvar med disse medlemmers forslag til bevilgning under kap. 5521 post 70 på kr 115190000000, som er kr2000000 lavere enn det Regjeringen foreslår i St.prp. nr. 1 (1998-99), jf. avsnitt 8 nedenfor.

5.7 Forslag til merverdiavgiftsvedtaket for 1999

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet fremmer følgende forslag:

«I Stortingets vedtak av 17.juni 1998 om merverdiavgift og avgift på investeringer m.v. for 1999 gjøres følgende endringer:

A.

Vedtakets kapittel I §2 skal lyde:

Unntaket i merverdiavgiftsloven §5 første ledd nr. 2 gjelder ikke for omsetning av statens postselskaps bilbudtjenester. Departementet kan gi nærmere bestemmelser om avgrensning av avgiftsplikten.

B.

Vedtakets kapittel II §9 annet og tredje ledd skal lyde:

Avgift skal heller ikke betales av varebiler klasse 2.

Fritaket i første og annet ledd gjelder ikke for kjøretøyer som ikke er registrert for bruk på offentlig veg.

C.

Vedtakets kapittel II ny §12 skal lyde:

Det skal ikke betales avgift av nærmere angitte investeringer i distribusjonsnett for naturgass.

D.

Nåværende §12 i vedtakets kapittel II blir ny §13 og skal lyde:

Departementet kan

• 1. gi nærmere forskrifter om avgrensning, utfylling og gjennomføring av bestemmelsene i §§1-12 og kan herunder bestemme at visse driftsmidler skal avgiftsberegnes etter den sats som er nevnt i §1, selv om driftsmidlet er til bruk som nevnt i §2,

• 2. når særlige forhold foreligger bestemme at visse driftsmidler skal være fritatt for avgiftsberegning, selv om driftsmidlet ikke er til bruk som nevnt i §2.»

Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet, Venstre og Tverrpolitisk Folkevalgte fremmer følgende forslag:

«I Stortingets vedtak av 17.juni 1998 om merverdiavgift og avgift på investeringer m.v. for 1999 gjøres følgende endringer:

A.

Vedtakets kapittel I §2 skal lyde:

Unntaket i merverdiavgiftsloven §5 første ledd nr. 2 gjelder ikke for omsetning av statens postselskaps bilbudtjenester. Departementet kan gi nærmere bestemmelser om avgrensning av avgiftsplikten.

B.

Vedtakets kapittel II ny §12 skal lyde:

Det skal ikke betales avgift ved anskaffelser som hovedsakelig er til bruk i jordbruk, husdyrhold, hagebruk, gartneri og skogbruk.

C.

Nåværende §§ 4 - 11 i vedtakets kapittel II blir nye §§5 - 12.

D.

Vedtakets kapittel II ny §13 skal lyde:

Det skal ikke betales avgift av nærmere angitte investeringer i distribusjonsnett for naturgass.

E.

Nåværende §12 i vedtakets kapittel II blir ny §14 og skal lyde:

Departementet kan

• 1. gi nærmere forskrifter om avgrensning, utfylling og gjennomføring av bestemmelsene i §§1 - 13 og kan herunder bestemme at visse driftsmidler skal avgiftsberegnes etter den sats som er nevnt i §1, selv om driftsmidlet er til bruk som nevnt i §2,

• 2. når særlige forhold foreligger bestemme at visse driftsmidler skal være fritatt for avgiftsberegning, selv om driftsmidlet ikke er til bruk som nevnt i §2.»

Komiteens medlemmer fra Høyre og Sosialistisk Venstreparti fremmer følgende forslag:

«I Stortingets vedtak av 17.juni 1998 om merverdiavgift og avgift på investeringer m.v. for 1999 gjøres følgende endringer:

A.

Vedtakets kapittel I §2 skal lyde:

Unntaket i merverdiavgiftsloven §5 første ledd nr. 2 gjelder ikke for omsetning av statens postselskaps bilbudtjenester. Departementet kan gi nærmere bestemmelser om avgrensning av avgiftsplikten.

B.

Vedtakets kapittel II ny §12 skal lyde:

Det skal ikke betales avgift av nærmere angitte investeringer i distribusjonsnett for naturgass.

C.

Nåværende §12 i vedtakets kapittel II blir ny §13 og skal lyde:

Departementet kan

• 1. gi nærmere forskrifter om avgrensning, utfylling og gjennomføring av bestemmelsene i §§1 - 12 og kan herunder bestemme at visse driftsmidler skal avgiftsberegnes etter den sats som er nevnt i §1, selv om driftsmidlet er til bruk som nevnt i §2,

• 2. når særlige forhold foreligger bestemme at visse driftsmidler skal være fritatt for avgiftsberegning, selv om driftsmidlet ikke er til bruk som nevnt i §2.»

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet fremmer følgende forslag:

«I Stortingets vedtak av 17.juni 1998 om merverdiavgift og avgift på investeringer m.v. for 1999 gjøres følgende endringer:

A.

Vedtakets kapittel I §2 skal lyde:

Unntaket i merverdiavgiftsloven §5 første ledd nr. 2 gjelder ikke for omsetning av statens postselskaps bilbudtjenester. Departementet kan gi nærmere bestemmelser om avgrensning av avgiftsplikten.

B.

Vedtakets kapittel II §11 oppheves.

C.

Nåværende §12 i vedtakets kapittel II blir ny §11 og skal lyde:

Departementet kan

• 1. gi nærmere forskrifter om avgrensning, utfylling og gjennomføring av bestemmelsene i §§1 - 10 og kan herunder bestemme at visse driftsmidler skal avgiftsberegnes etter den sats som er nevnt i §1, selv om driftsmidlet er til bruk som nevnt i §2,

• 2. når særlige forhold foreligger bestemme at visse driftsmidler skal være fritatt for avgiftsberegning, selv om driftsmidlet ikke er til bruk som nevnt i §2.»