Kap. 61 Høyesterett

Komiteen viser til at Høyesteretts hovedmål er å arbeide for rettsenhet, rettsavklaring og rettsutvikling der prinsipielle rettsspørsmål og retningsgivende avgjørelser blir det viktigste. Høyesterett dømmer i siste instans og er ankeinstans for avgjørelser truffet i lavere instanser. Komiteen har merket seg at Høyesterett arbeider for å bli en mer utadrettet institusjon i samfunnet.

Komiteen har merket seg at virkningen av to-instansereformen har medført en kraftig reduksjon i antall straffesaker i Høyesterett, men at straffesakene krever en bredere behandling enn tidligere fordi de i større grad vil gjelde prinsipielle spørsmål. Komiteen har videre merket seg at Høyesterett nå har anledning til å behandle flere sivile saker.

Kap. 400 Justisdepartementet

Komiteen sluttar seg til dei hovudmåla som vert trekte fram for justissektoren i 1999; redusert kriminalitet, tryggleik og rettstryggleik, openheit og demokrati og human asyl- og flyktningpolitikk.

Komiteen ser det som spesielt viktig at ressursane som blir sette inn vert strengt prioritert mellom desse hovudmåla og at det blir utarbeidd resultatkrav, som det igjen kan bli ført ein rimeleg kontroll med. Berre slik kan politiske mål synast, og også bli vurdert.

Komiteen meiner at det førebyggjande arbeidet blant unge bør prioriterast. Når det gjeld problema med gatevald i Oslo er det viktig at dei frivillige organisasjonane som arbeider blant gjengane og på gata i Oslo blir sikra støtte. Komiteen foreslår derfor å løyve 1 mill. kroner på kap. 400 post 70 til organisasjonen Ungdom mot Vold slik at desse kan realisere sine prosjekt om eit eige informasjonskontor, samt ein ungdomsstasjon i sentrum som har nattåpent og kan hjelpe ungdom med akutte problem.

Komiteen viser elles til handsaminga av budsjettet for Barne- og familiedepartementet når det gjeld satsing på valdsførebyggjande tiltak, også støtte til organisasjonane.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at departementets administrasjonsutgifter foreslås øket med 30 mill. kroner. Disse medlemmer synes de totale driftsutgifter på ca. 240 mill. kroner er for høyt, og foreslo i sitt alternative budsjettforslag en reduksjon på området med 23 mill. kroner for 1999.

Disse medlemmer merker seg at tilskuddsordninger til organisasjoner ikke innbefatter Norsk Narkotikapolitiforening som bl.a. retter seg mot bekjempelse av narkotikaondet. Disse medlemmer viser til at Fremskrittspartiet i sitt alternative budsjettforslag, som et ledd i det forebyggende arbeid mot bruk av narkotika og omsetning av narkotiske stoffer, foreslo en bevilgning til formålet med 500000 kroner.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til merknader i Budsjett-innst. S. I (1998-99) der det fremgår at Høyre i sitt alternative budsjettforslag primært gikk inn for en reduksjon på driftsposten på kap. 400 Justisdepartementet (10 mill. kroner).

Disse medlemmer viser også til at Høyre i sitt alternative budsjett foreslo å støtte Ungdom mot vold med 1 mill. kroner, slik komiteen nå også foreslår.

Kap. 405 Lagmannsrettene

Komiteen har merket seg at lagmannsrettene har hatt en svak nedgang i gjennomsnittlig saksavviklingstid de siste årene, men at den gjennomsnittlige saksavviklingstiden samlet sett ligger langt over de mål departementet har satt. Komiteen vil understreke viktigheten av at den tiden som går med til behandling av sakene blir redusert, slik at flere saker kan behandles pr. år, og ventetiden fra en sak er ferdigbehandlet i herreds- og byretten til den kan behandles i lagmannsretten kan reduseres. Det vil blant annet bidra vesentlig til å redusere omfanget av varetektsfengsling.

Komiteen ønsker å styrke budsjettet for lagmannsrettene for å oppfylle målsettingene om kortere saksbehandlingstid, og foreslår å øke kap. 405 post 01 med 6mill. kroner. Komiteen forutsetter at økningen i midlene i særlig grad benyttes til å fjerne flaskehalsene for straffesaksbehandling i Borgarting og Gulating lagmannsrett.

Komiteen har merket seg at departementet i 1999 vil arbeide for å sikre et godt rekrutteringsgrunnlag til ledige dommerembeter og at oppjustering av dommernes lønn vil være et viktig bidrag til å løse rekrutteringsproblemet. Komiteen vil understreke viktigheten av at det nå iverksettes tiltak for bedret dommerrekruttering. Flere av landets domstoler har problemer med å få kvalifiserte søkere til ledige embeter. Komiteen har merket seg departementets påpekning av at rekrutteringsproblemene vil bli ytterligere forsterket ved reduksjon i bruk av tilkalte og ekstraordinære dommere i lagmannsrettene. Komiteen vil understreke viktigheten av at domstolene i fremtiden må kunne rekruttere dommere med bred og allsidig erfaring i tillegg til god juridisk utdannelse. Sviktende dommerrekruttering kan gå ut over domstolenes saksavvikling og kan true rettssikkerheten og tilliten til våre domstoler.

Komiteen viser til opplysningene i proposisjonen om at departementet i samarbeid med Finansdepartementet og Arbeids- og administrasjonsdepartementet har foretatt en kartlegging av tiltak som kan bedre dommerrekrutteringen. Kartleggingen har vist at rekrutteringssituasjonen er vanskelig og at en oppjustering av dommernes lønn vil kunne være et viktig bidrag til å løse problemet. Komiteen har merket seg at de nevnte departementer vil arbeide videre med hvordan spørsmålet kan løses. Komiteen vil understreke at det videre arbeidet må gis høy prioritet, og forutsetter at Regjeringen på bakgrunn av kartleggingen snarest følger opp med konkrete tiltak.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet og Høyre, legger til grunn at Regjeringens forslag til budsjett for 1999 er utarbeidet med sikte på en snarlig iverksettelse av slike tiltak.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre er i tvil om det i budsjettforslaget er satt av tilstrekkelig med midler til oppjustering av dommernes lønn til et nivå som kan sikre bedret rekruttering. Disse medlemmer forutsetter at departementet etter forhandlinger med de berørte organisasjoner kommer tilbake til dette i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett, dersom det er behov for større bevilgninger for å realisere målsettingen.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at Fremskrittspartiet i sitt alternative budsjett, jf. Budsjett-innst. S. I (1998-99), foreslo en økning på kap. 405 med 5mill. kroner.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til merknader i Budsjett-innst. S. I (1998-99). Disse medlemmer viser til at Høyre i sitt alternative budsjett ønsket å styrke bevilgningene til lagmannsrettene med 10 mill. kroner for å korte ned på saksbehandlingstiden.

Kap. 410 Herreds- og byrettene

Komiteen har merket seg at den gjennomsnittlige saksavviklingstiden i herreds- og byrettene har vært jevnt fallende fra 1990 til 1996, men at det ble registrert en svak oppgang i 1997, og at det spesielt er enkelte av de største byrettene som har problemer med å nå målene for gjennomsnittlig saksavviklingstid. Komiteen mener at dette må få konsekvenser når departementet fordeler midlene mellom de ulike herreds- og byrettene.

Komiteen foreslår å styrke kap. 410 post 01 Driftsutgifter med 14 mill. kroner. Muligheten for raskere domstolsbehandling for ungdomskriminelle og gjengangere må gis hovedprioritet.

Komiteen viser til merknadene under kap. 405 Lagmannsrettene vedrørende problemet med dommerrekrutteringen, og vil påpeke at dette problemet også gjelder herreds- og byrettene, og at det er nødvendig med de samme virkemidlene for å løse problemet i herreds- og byrettene som for lagmannsrettene.

Komiteen ser med uro på at kriminelle gjengangere og voldelige kriminelle begår ny kriminalitet i påvente av at sakene kommer opp for retten. Videre er det helt sentralt at tiden som går mellom pågripelse og dom kortes ned, ved at ulike tiltak for hurtigere domstolsbehandling søkes gjennomført.

Komiteen fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber Regjeringen utrede økt bruk av varetekt overfor gjengangerforbrytere, og effektivisering av prosessen med de som blir tatt på fersk gjerning.»

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at Fremskrittspartiet i sitt alternative budsjettforslag, jf. Budsjett-innst. S. I (1998-99), foreslo å øke kap. 410 med 38mill. kroner.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til merknader i Budsjett-innst. S. I (1998-99). Disse medlemmer viser til at det fortsatt er en for lav oppklaringsandel i forhold til anmeldte lovbrudd. Høyre ønsker i sitt alternative budsjett å bedre bevilgningene til politi- og lensmannsetaten betraktelig. Dette ville medføre flere oppklaringer og behov for større kapasitet ved domstolene. Disse medlemmer viser til at Høyre i sitt alternative budsjett ønsket å styrke bevilgningene til herreds- og byrettene med 20 mill. kroner for å sikre rask saksbehandling.

Kap. 3410 Rettsgebyr

Komiteen merker seg at grunnsatsen for rettsgebyret foreslås økt fra 515 kroner til 530 kroner med virkning fra 1.januar 1999.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, er enig i økningen, men vil be Justisdepartementet undersøke i hvilken grad størrelsen på rettsgebyret kan virke ekskluderende for enkelte menneskers mulighet til å benytte seg av rettssystemet.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener at rettsgebyrene er så høye at enkelte mennesker ikke kan benytte seg av rettsinstansene. I en rettsstat bør ikke gebyrene virke avskrekkende på borgere som ønsker å ta i bruk rettsvesenet. Fremskrittspartiet foreslo derfor sitt alternative budsjett i Budsjett-innst. S. I (1998-99) en reduksjon av rettsgebyret til kr505. Innenfor den rammen som Stortinget nå har vedtatt er det imidlertid ikke mulig for disse medlemmer å foreslå en reduksjon av gebyrsatsen.

Kap. 414 Domsutgifter

Komiteen viser til at utgiftene i stor grad er påvirket av saksmengden i domstolene, og av hvor omfattende sakene er. Regnskapstallene for 1997 omfatter nåværende kap. 414 Domsutgifter og kap. 466 Advokatutgifter m.m. Kap. 414 ble imidlertid i 1998 delt i to. Domsutgiftene dekker i hovedsak kostnader for meddommere, lagrettemedlemmer, vitner og rettsvitner.

Komiteen slutter seg til bevilgningsforslaget.

Kap. 430 Kriminalomsorg i anstalt

Komiteen viser til at St.meld. nr. 27 (1997-98) Om kriminalomsorgen og de signaler som behandlingen av denne ga, jf. Innst. S. nr. 6 (1998-99), gir en viktig og prinsipiell drøfting av innhold og form på bl.a. kriminalomsorg i anstalt. Komiteen viser til ovennevnte innstilling, og vil i tilknytning til budsjettbehandlingen begrense seg til å framheve noen synspunkter på enkelte sentrale spørsmål.

Kriminalomsorgens hovedmål er å gjennomføre de straffereaksjoner som besluttes av påtalemyndighet eller idømmes av domstol, og å legge forholdene til rette for at lovbryteren skal kunne gjøre en egen innsats for å endre sitt kriminelle handlingsmønster. Komiteen forutsetter at den nye tenkningen omkring måloppnåelse, bl.a. gjennom en sterkere og annerledes involvering fra de ansattes side, vil medføre kostnadsstigninger på personalutvikling og etterutdanning. Det er viktig for gjennomføringen av St.meld. nr. 27 (1997-98), at dette kalkuleres inn i en stigende grad etter hvert som de nye tiltak skal realiseres.

Komiteen mener det er riktig at fengselsvesenet samarbeider med frivillige organisasjoner, stiftelser o.l. i forsøket på å resosialisere og skape positive nettverk for den innsatte i anstalt, i den hensikt å redusere tilbakefallsprosenten. Komiteen foreslår å øke kap. 430 post 70 med 1 mill. kroner til tilskudd til Kirkens Bymisjon. Midlene er forutsatt benyttet til ettervernsarbeid, jf. merknadene under kap. 435.

Komiteen konstaterer med tilfredshet at det i budsjettet er lagt opp til en styrking av fengselspresttjenesten. Komiteen mener det vil være viktig at departementet har dialog med fengselsprestenes fagforening før en evt. overfører ansvaret for fengselspresttjenesten fra Justisdepartementet til Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet.

Komiteen konstaterer med tilfredshet at ombygging og utvidelse ved Stavanger kretsfengsel fortsetter med planlagt avslutning i 2002.

Komiteen viser til at Stortinget i forbindelse med behandlingen av kriminalomsorgsmeldingen vedtok at det skal bygges et nytt fengsel i Østfold fylke. Komiteen ber om at forprosjektering av dette starter i 1999.

Komiteen mener at Vik hjelpefengsel fyller en funksjon som sannsynligvis ikke uten videre vil erstattes gjennom overføring til Bergen landsfengsel, og vil derfor gå imot nedleggelse nå.

Komiteen viser til Budsjett-innst. S. nr. 4 (1997-98) der komiteen ba om en grundigere redegjørelse for konsekvensene ved en nedleggelse av Vik og Kongsberg hjelpefengsler. Da slik redegjørelse ikke foreligger, mener komiteen at man på dette tidspunkt ikke har tilstrekkelig grunnlag til eventuelt å kunne gå inn for en nedleggelse. Komiteen peker på at en redegjørelse som nevnt eventuelt kan gis i tilknytning til Revidert nasjonalbudsjett.

Komiteen viser for øvrig til Innst. S. nr. 6 (1998-99) der en samlet komité uttaler:

«Komiteen viser til at fengselsvesenet har mange små anstalter. Når det gjelder vurderingen av om de enkelte anstalter er kostnadseffektive, mener komiteen man må vurdere kostnadene for justissektoren under ett, og ikke isolert for den enkelte anstalt. I dette ligger det at man ved vurdering av kostnadene ved en anstalt, også f.eks. må se på politiets besparelser i forbindelse med framstillinger. Komiteen forutsetter at forslag om opprettelser eller nedleggelser av anstalter blir fremmet for Stortinget i de årlige budsjetter, og i de rullerende planer for fengselskapasiteten.»

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, slutter seg til det syn Regjeringen uttrykker omkring intensivert likestillingsarbeid for å sikre flere kvinner i ledende stillinger i etaten. Det er nødvendig at forholdene legges bedre til rette slik at kvinner i større grad søker kompetansegivende opplæring/videreutdanning, og at forholdene på arbeidsplassene ikke favoriserer mannlige ledere. Holdningsskapende arbeid er viktig i denne sammenheng, og er en utfordring til alle på den enkelte arbeidsplass innen etaten.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til sine generelle merknader, og foreslår å øke kap. 430 Kriminalomsorg i anstalt post 01 Driftsutgifter med 30 mill. kroner i forhold til St.prp. nr. 1 (1998-99). Videre foreslår disse medlemmer å øke post 72 Tilskudd til Foreningen for Fangers Pårørende med 0,5 mill. kroner i forhold til St.prp. nr. 1 (1998-99).

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre vil beklage at viljen til en systematisk undersøkelse av effekten av forskjellige kriminalitetsforebyggende tiltak under soning synes å mangle. Sammen med en nesten automatisk prøveløslatelse etter 2/3 soning bidrar dette, etter disse medlemmers mening, til å svekke effekten av tiltakene som iverksettes for å forhindre ny kriminalitet.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at partiet i forbindelse med kriminalomsorgsmeldingen blant annet foreslo at soning skal starte umiddelbart etter at en dom er rettskraftig. Disse medlemmer viser også til at Fremskrittspartiet konsekvent har fremmet forslag med sikte på å få saker raskere gjennom hele strafferettskjeden, samt å oppnå en høyere oppklaringsprosent, i tillegg til at Fremskrittspartiet også konsekvent har foreslått en kraftig økning av straffeutmålingene. Disse forslagene nødvendiggjør en opprustning av fengselsvesenet, i tillegg til at en slik opprustning også er nødvendig for å bedre de ansattes sikkerhet og redusere faren for rømninger.

Disse medlemmer viser til at Kriminalomsorgens Yrkesforbund i brev til justiskomiteen presiserer at det haster med å få bygget ressursavdeling i tilknytning til Trondheim Kretsfengsel for innsatte med alvorlige personlighetsavvik, og disse medlemmer vil i den forbindelse minne om at Fremskrittspartiet i forbindelse med behandlingen av kriminalomsorgsmeldingen foreslo å bygge en statlig behandlingsinstitusjon av fengselsliknende karakter for behandling av personer som på grunn av strafferettslig utilregnelighet i stedet for fengselsstraff blir dømt til psykiatrisk behandling, og for fanger som blir psykotiske mens de soner i fengsel. Disse medlemmer beklager at dette forslaget ble nedstemt.

Disse medlemmer mener at det også er behov for et eget fengsel for utenlandske statsborgere som skal utvises etter endt soning.

Disse medlemmer kan ikke støtte at hjelpefengselet i Kongsberg blir nedlagt. Dersom Fremskrittspartiets kriminalpolitikk får gjennomslag vil det være behov for flere fengselsplasser enn i dag. Også Vik Hjelpefengsel bør opprettholdes .

Disse medlemmer viser for øvrig til Fremskrittspartiets forslag i Budsjett-innst. S. I (1998-99) om en økning på dette budsjettkapitlet på 40mill. kroner i forhold til St.prp. nr. 1 (1998-99), og beklager at dette forslaget ble stemt ned av stortingsflertallet, som åpenbart ikke ser behovet for å styrke fengselskapasiteten.

Tiltak for å bekjempe narkotika i fengslene

Komiteen er bekymret for det som synes å være en tiltagende bruk av ulovlige narkotiske stoffer innenfor fengselsmurene. Derfor har komiteen lagt vekt på i sitt arbeid både i og utenfor landets grenser å skaffe seg oversikt over og kunnskap om problemets omfang og metoder for bekjempelse.

Komiteen viser til at Stortinget flere ganger har tatt opp situasjonen med narkotika i anstaltene og etterlyst mulige tiltak, senest ved interpellasjon fra justiskomiteens leder den 21. januar 1998. I den forbindelsen lovte justisministeren å legge fram en tiltaksplan snarlig og i god tid før påske. Komiteen hilser derfor velkommen en slik plan som nå er lagt fram og oversendt Stortinget som vedlegg til St.prp. nr. 1 (1998-99). Komiteen mener planen gir viktige innspill til hvordan narkotikabruken kan reduseres.

Komiteen mener det er en forutsetning for narkotikabekjempelsen at hovedinnsatsen skjer gjennom den daglige driften av anstaltene. Dette bekreftes av erfaringene fra det arbeid som har vært gjort gjennom mange år.

Komiteen er også klar over de store utfordringene arbeidet med å nå målet om narkotikafrie anstalter medfører. Forholdet og avveiningen mellom på den ene side «hermetisering» av fengslene med liten eller ingen kontakt med utenverdenen, og ideer og verdier knyttet til resosialisering og rehabilitering på den annen side, vil kontinuerlig skape dilemmaer for de ansatte og ledelsen. Men komiteen mener det er nødvendig for fengselsvesenet å leve med denne problematikken i bevissthet om å gjøre det som gagner samfunnet og den enkelte innsatte. Komiteen mener derfor at lovverket i nødvendig grad må endres for å gi rom til de tiltak som anstaltene trenger i sin daglige drift.

Komiteen slutter seg til delplanens beskrivelse av narkotikaproblemet og dets omfang. Det er også komiteens mening at rusmisbruk i fengslet i stor grad virker negativt på fangemiljøet og at det reduserer den generelle sikkerhet for innsatte og ansatte. Aktivitetstiltak og rehabiliterende tiltak får ikke tilsiktet effekt, og kontakten mellom innsatte og ansatte vanskeliggjøres. Dessuten fører bruken til press på medinnsatte til å bringe stoff med inn i anstalten etter permisjon, samt at det lett resulterer i at innsatte pådrar seg gjeld under soning. Men ikke bare medfanger blir brukt for å bringe stoff inn i anstalten; også tjenestemenn, besøkende og andre blir utsatt for press. Trusler og faren for represalier fra personer i narkotikamiljøet vil øke dersom bruken av rusmidler får utvikle seg.

Komiteen er enig med departementet i at det regelverk vi har i dag ikke trenger omfattende endringer for å være tilpasset dagens og morgendagens situasjon. Regelverket gir kontrollmuligheter, og det dreier seg først og fremst om å utnytte de muligheter som eksisterer. Men komiteen understreker samtidig at noen nødvendige kontrolltiltak for å forsterke narkotikabekjempelsen vil trenge hjemmel i regelverket før de kan tas i bruk.

Komiteen er positiv til at det tas i bruk en prøveordning med narkotikahund også i søk på person. Dette vil kunne avsløre narkotika, men også virke preventivt i miljøet. Komiteen ser det kan være behov for å ha mulighet til kroppslig å visitere besøkende - samme adgang som politi og tollvesen har i dag. For rehabilitering av innsatte er det imidlertid også viktig å sørge for at besøkende ikke vegrer seg for å komme. Komiteen støtter derfor at det ikke åpnes for tvangsvisitering, men at vedkommende ved nekting ikke får gjennomføre besøket, eller det må finne sted med glassvegg. Komiteen slutter seg også til at adgangen til å kreve urin- og utåndingsprøve av innsatte må utvides, og det samme for bruk av spesialtoalett. Komiteen kan ikke se at dette er tiltak som er så belastende for den innsatte at det må kreves konkret, begrunnet mistanke. Når det gjelder telefonkontroll ber komiteen om at det vurderes ordninger, f.eks. adgang til å ta opp samtaler på bånd, som sikrer at kontrollen kan være like god uavhengig av hvilket språk som blir brukt.

Komiteen peker som departementet på at et lovforslag som gir forbedrede muligheter til å avsløre narkotikamisbruk, også må omfatte adgang til å avsløre ulovlig bruk av dopingpreparater.

Med bakgrunn i vurderingene i den framlagte «Delplan om forsterket kontrollinnsats», ber komiteen om at departementet så snart som mulig fremmer forslag til lovhjemler som sikrer effektive tiltak for å bekjempe narkotika i fengslene.

Kap. 3430 Kriminalomsorg i anstalt

Komiteen mener inntektsforslaget på kap. 3430 post 02 nå gir et riktigere bilde av forventet inntekt, idet det er brakt så vidt mulig i overensstemmelse med arbeidsdriftens faktiske inntektsnivå.

På post 03 forventes det inntekter ved salg av tjenesteboliger, men det er ikke klarlagt når salget finner sted. Dette, sammen med usikkerheten omkring salgssum på det tidspunkt salget finner sted, gjør at komiteen mener det er riktig ikke å bokføre en nokså usikker sum som inntekt i budsjettet.

Kap. 432 Kriminalomsorgens utdanningssenter (KRUS)

Komiteen har merket seg KRUS’ hovedmål om å tilrettelegge undervisningstilbudet og tilføre kriminalomsorgens tilsatte kunnskaper, ferdigheter og holdninger slik at de får et godt grunnlag til å utføre sine arbeidsoppgaver i tråd med kriminalomsorgens mål og verdier. Komiteen slutter seg til dette hovedmålet, og vil i den forbindelsen peke på de nye utfordringene som blir pålagt kriminalomsorgens ansatte i innstillingen til kriminalomsorgsmeldingen (St.meld. nr. 27 (1997-98) og Innst. S. nr. 6 (1998-99)). Komiteen mener det på den bakgrunnen er naturlig å ha en gjennomgang av utdanningstilbudet, hvor det blir vurdert om det bør være mer omfattende, legges opp bredere og med muligheter til spesialisering. En mulig høgskolemodell bør også vurderes. Arbeidet bør skje i samarbeid med de ansattes organisasjoner.

Komiteen har merket seg at det tas opp 100 nye aspiranter, som skal dekke opp forventet avgang i sikkerhetstjenesten og undertall på tilsatte med etatsutdannelse. Komiteen forventer at man for neste opptak tar høyde for eventuelt behov for flere ansatte som følge av kriminalomsorgsmeldingen.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at det er et behov for å utdanne flere fengselsbetjenter, og at Fremskrittspartiet i sitt alternative budsjett derfor foreslo å øke kapitlet med 10mill. kroner.

Kap. 435 Kriminalomsorg i frihet

Komiteen er fortsatt bekymret over det store antall dømte som begår nye forbrytelser og henviser i denne forbindelse til Innst. S. nr. 6 (1998-99), jf. St.meld. nr. 27 (1997-98) Om kriminalomsorgen. Komiteen understreker at kriminalomsorgen retter søkelyset mot individualpreventive virkninger av straffen og sørger for et innhold i hverdagen under soning og i løslatelses- og tilsynsfasen som gjør risikoen for tilbakefall til ny kriminalitet lavest mulig. Komiteen legger vekt på at oppfølgningen fra KIF i tilsynsperioden skal bygge på individuelle behov og forutsetninger, der viljen til å bryte med kriminaliteten og ta ansvar for eget liv skal understøttes.

Komiteen har merket seg at prøveprosjektet med promilleprogram i fire fylker skal fortsette i 2 år fra 28.juni 1998 og at «erfaringen med ordningene i prøvefylkene Østfold, Buskerud, Rogaland og Sør-Trøndelag er gode». Komiteen ville ønsket en noe mer inngående beskrivelse av resultatene fra promilleprogrammet, og ber om en vurdering av om det er grunnlag for en raskere utvidelse av programmet.

Komiteen mener det er viktig å styrke ettervernet og oppfølgningen av de som slipper ut fra fengsel. Komiteen viser til den gode jobb som flere av de frivillige organisasjonene gjør overfor de som har endt soning. Komiteen har spesielt merket seg det oppofrende og vellykkede arbeide som utføres i regi av Kirkens Bymisjon, og viser til at komiteen går inn for å øke tilskuddet til det ettervernsarbeidet organisasjonen står for med 1 million kroner på kap. 430 post 70.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til sine generelle merknader og foreslår å øke kap. 435 Kriminalomsorg i frihet post 01 driftsutgifter med 6,5 mill. kroner i forhold til St.prp. nr. 1 (1998-99).

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at Fremskrittspartiet i forbindelse med behandlingen av kriminalomsorgsmeldingen (Innst. S. nr. 6 (1998-99) foreslo å innføre en ordning med en fast tilsynsperiode på minst tre måneder for fanger som har sonet mer enn en måneds fengsel, og at Fremskrittspartiet i Budsjett-innst. S. I (1998-99) foreslo å øke budsjettet for Kriminalomsorg i frihet med 10mill. kroner. Dette forslaget, som ville medført en bedre kontroll med fanger som er sluppet ut på prøve og med kriminelle som er dømt til betingede straffer, ble nedstemt av stortingsflertallet.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at Høyre i sitt primære budsjettalternativ foreslo å øke bevilgningen til Kriminalomsorg i frihet med 3 mill. kroner.

I Høyres alternative budsjett ble for øvrig også bevilgningen på kap. 430 post 70 til Kirkens Bymisjon foreslått styrket med 1 mill. kroner til ettervernsarbeid, noe som nå støttes av hele komiteen, jf. merknadene under kap. 430.

Kap. 440 Politi- og lensmannsetaten

Komiteen mener at den styrkede innsatsen for politiet de siste årene må videreføres, slik at etaten kan bli bedre i stand til å forebygge og bekjempe kriminalitet.

Komiteen har merket seg at det er igangsatt et arbeid med gjennomgang av politiets totale ressurser og oppgaveløsning og ber departementet om å bli orientert på en egnet måte. Komiteen er opptatt av at dette arbeidet skal bidra til en riktigere fordeling av ressursene mellom politidistriktene.

Komiteen er enig i de prioriterte hovedområdene for innsats fra politi- og lensmannsetaten i forebygging og kriminalitetsbekjempelse, og at ekstra stor vekt legges på bekjempelse av voldskriminalitet. Det vises i denne sammenheng til Regjeringens tiltaksplan for bekjempelse av vold på offentlig sted og komiteens merknader til denne ovenfor under pkt. 3.3. Komiteen er tilfreds med at Oslo politidistrikt, som har store utfordringer på området, vil få økte midler til denne innsatsen. Komiteen vil i denne sammenheng også påpeke at byer, og bynære områder f.eks. i Oslo-området, i mange tilfeller møter de samme utfordringer i kriminalitetsutviklingen.

Komiteen merker seg for øvrig at departementet legger til grunn at vinningskriminalitet, som rammer folk flest, skal reduseres gjennom forebyggende tiltak og en effektiv pådømmelse og straffegjennomføring. Politiet bør her prioritere etterforskning mot de mest aktive kriminelle og gjengangerne.

For det forebyggende arbeidet generelt vil komiteen understreke og gjenta at politi- og lensmannsetaten skal være synlig og tilgjengelig i nærmiljøet. Omorganiseringer må vurderes nøye opp mot målsettingen om et desentralisert politi, og operative enheter må ikke legges ned slik at tilgjengeligheten for folk flest blir forverret. Det må tas hensyn til lokale forhold og folks trygghet skal stå i sentrum. Komiteen mener at de folkevalgte organer i kommunene må inviteres til å delta i det lokale utviklingsarbeidet når det gjelder omorganisering og grensereguleringer i politidistriktene, og gis mulighet til å uttale seg om de endelige forslag.

I tillegg til det forebyggende arbeidet vil komiteen vektlegge betydningen av en effektiv straffeforfølgning som innebærer økt oppdagelsesrisiko, effektiv etterforskning og rask oppklaring og iretteføring av saker.

Komiteen merker seg det nødvendige arbeidet som pågår for videreutvikling og effektivisering av politi- og lensmannsetaten, og understreker målsettingen om å frigjøre ressurser til å styrke den utadrettede og direkte kriminalitetsbekjempende virksomhet.

Eksisterende ressurser må utnyttes best mulig med en godt planlagt tjeneste, bedret samarbeid innad i, og mellom politidistriktene, og videreutvikling av vaktsamarbeidsordninger.

Komiteen ser at kriminalitetsutviklingen stiller strengere krav til det politioperative materiellet, og legger stor vekt på at den enkelte tjenestemann skal ha tilgang til utstyr som gir nødvendig sikkerhet ved utførelse av tjenesten.

Komiteen merker seg at Regjeringen legger stor vekt på internasjonalt politisamarbeid for å møte trusselen som organisert grenseoverskridende kriminalitet innebærer.

Komiteen er opptatt av å bedre tilgangen på kvalifiserte søkere til tjenestesteder som har hatt vansker med rekrutteringen over mange år og imøteser evalueringen av prøveordningen med stipend til politihøgskolestudentene. Komiteen har for øvrig merket seg at virkemiddelordningen for Nord-Norge, som ifølge evaluering ikke har gitt tilfredsstillende resultat, er avviklet i 1998.

Komiteen ser positivt på at en har en aktiv holdning til likestilling i politi- og lensmannsetaten med bl.a. handlingsplan og etablering av kvinnenettverksgrupper. Komiteen mener det fortsatt kan skje forbedringer, og ber om at dette vurderes i forhold til bl.a. etter- og videreutdanning og karrieremuligheter og utarbeiding av likestillingsplaner for hvert enkelt politidistrikt.

Komiteen vil igjen påpeke utfordringen når det gjelder rekruttering av tjenestemenn med flerkulturell bakgrunn til etaten.

Komiteen vil vise til tidligere uttalelser om at nærpolitiet skal beholdes, og understreker at det ikke er noen endret holdning til dette. Operative tjenestesteder og lokale lensmannskontor integrert i lokalsamfunnet, vil etter komiteens oppfatning gi det beste utgangspunktet for at politiet blir en del av det lokale nettverket gjennom tverretatlige tiltak for å forebygge og bekjempe kriminaliteten. Som følge av dette mener komiteen at lokale myndigheter må trekkes med i arbeidet med utviklingen av politi- og lensmannsetaten.

Komiteen mener de økte bevilgningene som er gitt til politi- og lensmannsetaten de senere årene forplikter etaten til selv å sette fokus på hvordan ressursene fordeles og brukes. Komiteen er kjent med at valg av tjenesteordninger er avgjørende for kostnaden ved å drive polititjenesten, og mener det er behov for en vurdering av hvorvidt helkontinuerlig tjeneste er den riktige løsningen ved alle de mindre tjenestestedene som har dette i dag.

Komiteen er kjent med at Justisdepartementet har som siktemål å fremme forslag om ny politistasjon på Grünerløkka/Carl Berners plass i Oslo i budsjettproposisjonen for år 2000. I den forbindelse arbeides det aktivt med å utarbeidet prosjektgrunnlaget. Departementet er i samarbeid med Oslo politidistrikt i sluttfasen når det gjelder fastsetting av stasjonens arealbehov. Det opplyses at godkjent romprogram vil bli oversendt Statsbygg ca. 1.desember 1998. Komiteen viser til at Statsbygg da vil ha nødvendig tid til å utarbeide byggeprogram, kostnadsoverslag m.m. før fristen for innspill til statsbudsjettet år 2000. Komiteen har fått opplyst at Stortingets bevilgning fra 1997 på 2 mill. kroner vil bli benyttet i forbindelse med Statsbyggs prosjektering i 1999.

Komiteen peker videre på at Oslo Politidistrikt i dag har en rekke hovedstadsoppgaver som trekker ressurser fra det samme budsjett som skal sikre lov og orden overfor Oslos innbyggere. I perioder med mange statsbesøk eller uro ved enkelte ambassader kan dette gi som resultat at Oslo Politidistrikts muligheter til alminnelig kriminalitetsbekjempelse svekkes. Det er derfor mulig at hovedstadsoppgavene bør holdes utenfor Oslo-politiets ordinære budsjett, og at Oslo Politidistrikt bør fremkomme som egen budsjettpost.

Komiteen viser til at Stortinget 30.november 1998 fattet vedtak som ber Regjeringen vurdere å skille ut Oslo politikammer som egen post i Justisdepartementets budsjett, samt at hovedstadsoppgavene identifiseres budsjettmessig.

Komiteen er bekymret for den økende trussel som voldelige kriminelle utgjør mot politifolk og deres familier. Dette vil bl.a. være et sentralt tema i behandlingen av Metodeutvalgets innstilling, og vil også bli behandlet i forbindelse med Dokument nr. 8:8 (1998-99) om en handlingsplan for å øke sikkerheten for polititjenestemenn.

For å bedre situasjonen fremmer komiteen følgende forslag:

«Stortinget ber Regjeringen foreta en gjennomgang av politiets situasjon når det gjelder bekjempelse av voldskriminalitet og vurdere tiltak som ytterligere kan styrke politiets arbeidssituasjon og gi et bedret strafferettslig vern for den enkelte polititjenestemann.

• – Det vurderes i den forbindelse om polititjenestemenn under gitte forutsetninger kan avgi vitneprov for retten uten å måtte oppgi sin fulle identitet.

• – Når det gjelder ytterligere rettslig vern vurderes å innføre høyere strafferammer, eventuelt også minstestraffer.»

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet, viser til at Oslo Politidistrikt ivaretar flere riksdekkende funksjoner, jf. svar fra departementet på spørsmål 20 fra komiteen (vedlegg 1). Det fremgår av departementets svar at ressurstildelingen til Oslo politidistrikt foretas ut fra en helhetsvurdering der distriktets riksdekkende oppgaver er ett av flere momenter som tillegges vekt. Flertallet legger dermed til grunn at man også ved budsjett-tildelingen for 1999 vil ta hensyn til det merarbeid disse oppgavene påfører Oslo politidistrikt.

Et annet flertall, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet, foreslår å øke kap. 440 post 01 Driftsutgifter med 100 mill. kroner til kriminalitetsbekjempelse. Dette flertallet viser i den forbindelse til komiteens merknader ovenfor om behovet for økte driftsmidler til Oslo politidistrikt, byer og bynære områder f.eks. rundt Oslo.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til sine generelle merknader, og foreslår å øke kap. 440 Politi- og lensmannsetaten post 01 Driftsutgifter med 60 mill. kroner i forhold til St.prp. nr. 1 (1998-99).

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre viser til at det fortsatt er en urovekkende økning av flere typer kriminalitet i Norge, spesielt alvorlig vold, narkotika og sedelighetskriminalitet. Samtidig er det en begynnende etablering av organiserte kriminelle miljøer i Norge. Selv om forebygging gjennom satsning på familier og skole er viktig, krever situasjonen også økt satsning på politi- og lensmannsetaten. Disse medlemmer mener at dette er avgjørende for å sikre bedre kontakt mellom politiet og befolkningen, et mer synlig politi og en rask oppklaring av forbrytelser. Disse medlemmer viser også til at de frie driftsmidlene til politiet går ned i 1999 i en situasjon hvor politimesteren i Oslo uttaler at det trengs 400 nye stillinger til Oslo-politiet.

Disse medlemmer vil påpeke at fordelingen av ressursene må vurderes ut fra hvor behovet er størst. Omfanget av kriminaliteten er langt større i hovedstaden enn i resten av landet. Dessuten styres ofte kriminelle miljøer fra Oslo, og det vil derfor være god kriminalpolitikk for hele landet å satse på Oslo-politiet. Disse medlemmer ønsker derfor å gi Oslo en særlig prioritet, og en identifisering av hovedstadsoppgavene, og viser til Stortingets vedtak 30.november 1998.

Disse medlemmer viser videre til forslaget om 20 mill. kroner til rene miljøtiltak innenfor politi- og lensmannsetaten. Disse medlemmer mener at innenfor et trangt budsjett bør ikke disse tiltakene prioriteres, og anbefaler derfor at denne bevilgningen prioriteres til andre formål innenfor kap. 440.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil understreke at det ikke er samsvar mellom Regjeringens uttrykte ønske om å ta et krafttak for å bekjempe kriminaliteten og de midlene som stilles til rådighet til politi- og lensmannsetaten. I samsvar med de prioriterte ønskene fra Politiets Fellesforbund foreslo derfor Fremskrittspartiet i Budsjett-innst. S. I (1998-99) å styrke politiet med 250 nye politi- og lensmannsbetjentstillinger, 50 stillinger med påtalekompetanse og 100 administrative stillinger. I tillegg foreslo Fremskrittspartiet en kraftig oppjustering av bilparken. Til sammen foreslo Fremskrittspartiet å styrke politiet med 280 mill. kroner. Disse medlemmer beklager at ingen andre partier ønsket å styrke politiet tilsvarende.

Disse medlemmer vil innenfor de alt for snevre rammene som Stortinget har vedtatt for justissektoren foreslå å øke kapitlet med 100 mill. kroner, jf. flertallets merknad ovenfor.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at Høyre i sitt alternative budsjett har en økt satsing til politiets frie midler på 170 mill. kroner inkludert omdisponering av 20 mill. kroner innenfor kap. 440.

Disse medlemmer viser til politiforeningenes ønske om 150 mill. kroner til driftsutgifter og 130 til investeringer, bl.a. i bilpark. Disse medlemmer vil for 1999 prioritere midler til drift til bekjempelse av kriminalitet, og viser i den forbindelse til flertallets forslag ovenfor. Disse medlemmer viser for øvrig til merknader i Budsjett-innst. S. I (1998-99).

Kap. 442 Politihøgskolen

Komiteen har merket seg at departementets utredningsarbeid med personalplan for politiet frem mot år 2005 pågår, og at departementet er opptatt av at opptaket av nye studenter må holdes på et moderat nivå inntil konklusjonen på utredningsarbeidet foregår. Komiteen er enig i at en bør unngå å utdanne for mange politikvinner og  menn, men vil peke på at det også er en risiko for å utdanne for få mennesker med politifaglig kompetanse. Komiteen påpekte i forrige budsjettinnstilling (Budsjett-innst. S. nr. 4 (1997-98)) at man ikke kan se bort fra at avgangen fra politiyrket til sivile yrker vil kunne fortsette eller øke, og dermed forsterke behovet for flere høyskoleutdannede politifolk. Komiteen mener at med den høye kvaliteten på denne utdannelsen, er en slik avgang - av en viss størrelse - ikke ønskelig. Komiteen forutsetter at den høye kvaliteten på undervisningen sikres, slik at skolen er i stand til å gi et fullgodt studietilbud til studentene.

Komiteen mener det er viktig at forholdene på skolen fysisk legges til rette for best mulig opplæring, både i teoretiske og praktiske fag. Komiteen er kjent med at lokalene på skolen i Oslo gir begrensede treningsmuligheter, og ber departementet vurdere muligheten for å bedre forholdene.

Komiteen viser til at Stortinget, jf. vedtak 30. november 1998, har bedt Regjeringen i Revidert nasjonalbudsjett for 1999, legge frem forslag som gjør det mulig at ferdigutdannede politihøyskolestudenter kan tilbys stillinger som ledd i arbeidet for å redusere kriminaliteten.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre vil understreke at med disse partiers vilje til å satse på en langt bedre bemannet og mer effektiv politi- og lensmannsetat vil behovet for høyskoleutdannede politifolk øke tilsvarende.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at politihøgskolestudentenes organisasjoner i flere år har påpekt det urimelige i at det ikke gis noen former for kompensasjon i form av stipend eller lønn for det farefulle politiarbeidet som studentene i praksis utøver i praksisåret. Disse medlemmer deler denne vurderingen, og vil be departementet utforme en ordning som gir en fornuftig kompensasjon slik at denne ordningen kan begynne å virke fra høstsemesteret 1999. De nødvendige bevilgningene kan departementet komme tilbake til i det reviderte budsjettet.

Komiteens medlemmer fra Høyre konsentrerer budsjettmidlene innenfor politisektoren om midler til drift, samt å opprette maksimalt antall politistillinger, slik at alle studenter ved Politihøgskolen sikres jobb.

Kap. 445 Den høyere påtalemyndighet

Komiteen er enig i de utfordringer og hovedmål påtalemyndigheten har satt seg for å redusere kriminaliteten i Norge. Komiteen ser klart behovet for et godt samarbeid mellom statsadvokatene og påtalemyndigheten i politiet for at det skal oppnås en høyere kvalitet og effektivitet i politiets straffesaksarbeid. Komiteen har merket seg etatens vektlegging av ledelsesutvikling og opplæringstiltak.

Komiteen er tilfreds med at det settes strenge og realistiske frister for statsadvokatenes og Riksadvokatens saksbehandlingstid.

Komiteen merker seg at det fremdeles er et stort behov for å holde seg à jour med rettsutviklingen i Europa, spesielt i forhold knyttet til Den europeiske menneskerettighetskonvensjonen.

Komiteen vil igjen påpeke at det viktigste med to-instansreformen er rettssikkerheten. Komiteen er imidlertid også oppmerksom på det merarbeid som er påført statsadvokatene i forbindelse med reformen, og er bekymret for den forlengede saksbehandlingstid, spesielt i forhold til de alvorligste sakene. Komiteen vil understreke nødvendigheten av at Justisdepartementet følger situasjonen nøye. I den forbindelse har komiteen merket seg at den bebudede vurderingen av jurisdiksjonsområdet til Hedmark og Oppland og Oslo statsadvokatembeter fremdeles ikke er foretatt. Komiteen forutsetter at dette arbeidet nå gis prioritet.

Ellers er komiteen innforstått med at den økte arbeidsmengde pga. to-instansreformen også i 1999 gjør en styrking av driftsbudsjettet nødvendig.

Kap. 446 Kontrollen med den militære disiplinærmyndighet

Komiteen vil vise til at Regjeringen har som mål å ha en effektiv håndhevelse av disiplinære saker. Komiteen er enig i dette, og vil derfor støtte Regjeringens intensjon om ytterligere å redusere tidsrommet mellom den straffbare handling og pådømmelse.

Kap. 449 Statens innkrevingssentral

Komiteen har merka seg at ein vesentleg større del av krava enn venta må tvangsinndrivast også i 1998.

Komiteen ber om at departementet også i året 1999 følgjer utviklinga og eventuelt kjem attende med forslag til tiltak.

Komiteen foreslår å redusere kap. 449 post 01 med 6 mill. kroner.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at Fremskrittspartiet foreslo i sitt primære budsjettalternativ at driftsutgiftene skulle forbli uendret på 1998-nivå ved å redusere kapittelet post 01 med 6mill. kroner, slik hele komiteen nå går inn for.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at Høyre i sitt alternative budsjett fremmet forslag om å redusere bevilgningen på kap. 449 post 01 med 5 mill. kroner i forhold til forslaget i St.prp. nr. 1 (1998-99).

Kap. 450 Sivile vernepliktige

Komiteen vil i forbindelse med behandlingen av Ot.prp. nr. 83 (1997-98) drøfte endringer i lov av 19.mars 1965 nr. 3 om fritaking for militærtjeneste av overbevisningsgrunner, men konstaterer samtidig at den prosentvise andelen av de som søker fritak har gått noe ned fra 1996 til 1997. Komiteen har videre merket seg at ordningen med sivil verneplikt i utlandet har blitt igangsatt fra 1998.

Komiteen har videre registrert at Regjeringen følger opp St.meld. nr. 22 (1995-96) og Innst. S. nr. 177 (1995-96) ved å foreslå å bruke sivile vernepliktige til samfunnsnyttige oppgaver som blant annet forebygging av vold og mobbing blant ungdom.

Komiteen foreslår å redusere bevilgningen på kap. 450 post 01 med 10 mill. kroner.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet anser dette kapittelet, som omfatter personer som av samvittighetsgrunner ikke kan avtjene militær verneplikt, for kostnadskrevende. Administrasjonen utgjør 70 årsverk og administrerer i overkant av 2000 mannskaper. Antall søknader har gått ned fra 1996 til 1997. Disse medlemmer ønsker å fryse utgiftene på 1998-nivå, og er ikke positive til å være med på en økning på 25 mill. kroner som foreslått i St.prp. nr. 1 (1998-99). Fremskrittspartiet foreslo derfor i sitt alternative budsjettforslag en reduksjon på kr25000000.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til merknader i Budsjett-innst. S. I (1998-99). Disse medlemmer reagerer på at budsjettet til siviltjeneste har fått en kraftig økning samtidig som forsvarsbudsjettet, og derigjennom bevilgningen til militærtjeneste, reduseres kraftig. Disse medlemmer viser videre til at søknadsmengden har gått ned fra 1996 til 1997og den sivile tjenestetiden har blitt kortere. Høyre ønsket derfor i sitt alternativ å redusere bevilgningen til kap. 450 med 25 mill. kroner i forhold til forslaget i St.prp. nr. 1 (1998-99).

Kap. 3450 Sivile vernepliktige, driftsinntekter

Komiteen har merket seg at Regjeringen har hevet godtgjøringssatsen som belastes oppdragsgivere for sivile vernepliktige med 10 kroner pr. dag, fra 120 kroner til 130 kroner. Komiteen har ingen merknader til dette.

Kap. 455 Redningstjenesten

Komiteen viser til det viktige arbeidet redningstjenesten står for når det gjelder å redde liv og helse ved akutte ulykker. Komiteen viser videre til at redningstjenesten, som er organisert som et samvirke mellom en rekke offentlige etater og frivillige organisasjoner, har hatt en sterk økning i antall redningsaksjoner. Komiteen er derfor tilfreds med at departementet prioriterer videreutvikling og effektivisering av tjenesten.

Komiteen har videre merket seg at departementet har stilt i bero samlokaliseringen av Bodø radio og Hovedredningssentralen for Nord-Norge inntil Telenor har lagt fram sitt forslag til hvordan redningstjenesten med ny teknologi kan drives mer rasjonelt i fremtiden. Komiteen har ingen innvendinger til dette.

Komiteen er enig i at det etter enkelte redningsaksjoner kan være aktuelt å reise refusjonskrav hvis redningsaksjonen må iverksettes på grunn av grov uaktsomhet hos dem som blir bistått. Komiteen viser til Budsjett-innst. S. nr. 4 (1997-98) der en innstramming av praksis mht. refusjonskrav ble støttet av en samlet komité og forutsetter at en slik innstramming nå er iverksatt. Komiteen vil likevel understreke at listen for å reise slike refusjonskrav ikke må legges så lavt en kvier seg for å tilkalle hjelp i en nødssituasjon.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet og Fremskrittspartiet, vil peke på at Stortinget i Innst. S. nr. 104 (1997-98) ba om at det ble foretatt en avklaring om etablering av et fond eller annen finansieringsordning for søk etter omkomne på havet i forbindelse med fremleggelsen av St.prp. nr. 1 (1998-99). Flertallet konstaterer at Regjeringen ikke har foretatt de nødvendige avklaringer slik Stortinget ba om i sitt vedtak. I stedet legges det opp til ytterligere utredningsarbeid. Flertallet mener det er meget uheldig at dette arbeidet trekker ut i tid, og forutsetter at Regjeringen nå tar dette på alvor og bestreber seg på å få fortgang i det videre arbeidet slik at en endelig avklaring kan foreligge så tidlig som mulig i 1999.

Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti, Høyre og Senterpartiet er kjent med det arbeidet som departementet har igangsatt på bakgrunn av de vedtak Stortinget fattet i Innst. S. nr. 104 (1997-98). Et endelig utkast til forslag for hvordan det kan etableres en finansieringsordning for søk etter omkomne på havet bør etter disse medlemmers mening legges fram for Stortinget innen utgangen av 1999.

Kap. 462 Registereininga i Brønnøysund

Komiteen har merka seg at Registereininga i Brønnøysund har fornya alle registreringssystema. Komiteen vil like fullt understreke at det er viktig at systema blir vidare utvikla og teknisk betra for å takle utfordringane slike system står overfor ved inngongen til år 2000.

Komiteen foreslår å redusere løyvinga på kap. 462 post 01 med 6 mill. kroner.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at Høyre i sitt primære budsjettalternativ foreslo å redusere bevilgningen på kap. 462 post 01 med 2 mill. kroner i forhold til Regjeringens forslag i St.prp. nr. 1 (1998-99).

Kap. 463 Datatilsynet

Komiteen understreker Datatilsynets hovedmålsetting som er å ivareta og styrke personvernet. Målsettingen kan imidlertid lett få ulikt innhold alt etter hvem som bruker formuleringen. Derfor er det viktig med en presisering som viser hva Datatilsynet mener når begrepet brukes. Personvernet kan defineres som lover, normer og tiltak som ivaretar de interessene enkeltmenneskene har i å kontrollere hvordan opplysninger om dem selv blir innhentet og brukt. Personvern innebærer regler om beskyttelse av det enkelte menneske. Komiteen vil understreke betydningen av personvernet i et nasjonalt og globalt perspektiv der vi i økende grad legger igjen «spor» gjennom bruk av ulike typer kort og registreringer.

Komiteen merker seg spesielt at Datatilsynet har prioritert som ett av sine resultatmål for 1999 at de skal starte forberedende arbeid for innføring av ny personopplysningslov. Med de endringer som skal gjøres i dagens regelverk, vil det nye personvernregelverket være tilpasset det som gjelder i EU. Lovutkastet medfører at hovedtyngden av Datatilsynets arbeid i fremtiden flyttes fra forhåndskontroll i form av konsesjonsbehandling, til etterfølgende kontroll i form av tilsynsarbeid, informasjon og oppfølging av brudd på regelverk. Komiteen understreker viktigheten av at Datatilsynet utnytter ressursene slik at det blir en god balanse mellom arbeid i forhold til dagens regelverk og utviklingsarbeid tilknyttet ny personopplysningslov.

For øvrig mener komiteen at selv om kompleksiteten er økende i sakene Datatilsynet har til behandling, er det viktig at saksbehandlingstiden ikke forlenges ut over målet på 6 uker.

Komiteens medlemmer fra Høyre vil understreke Datatilsynets viktige arbeid for å ivareta og styrke personvernet. Disse medlemmer viser til at Datatilsynet vil få stadig nye oppgaver i forbindelse med forslaget til ny personopplysningslov og i forbindelse med Schengenavtalen. Videre er datateknisk kompetanse etterspurt i arbeidsmarkedet, og Datatilsynet trenger ressurser for å skaffe seg og beholde nødvendig kompetanse. Disse medlemmer viser til Høyres alternative budsjett hvor det ble foreslått å styrke bevilgningen til Datatilsynet med 1 mill. kroner for bedre å ivareta disse oppgavene.

Kap. 465 Regjeringsadvokaten

Komiteen er tilfreds med at Regjeringsadvokaten langt på vei har nådd sitt hovedmål og sine delmål. Det fremgår av proposisjonen at svar på juridiske forespørsler gis innen 3 uker og at embetet arbeider aktivt for å få sakene raskt opp for domstolene.

Komiteen merker seg at flere av rettssakene har stor økonomisk og prinsipiell betydning for staten, og at de øker i omfang og tyngde. Komiteen har forståelse for at størrelsen på sakene, og det store antall rettssaker for advokatene har medført enkelte forsinkelser i domstolenes saksbehandlingstid. Komiteen forutsetter imidlertid at Regjeringsadvokaten gjør sitt for å minske presset på domstolene.

Komiteen registrerer at Regjeringsadvokatens juridiske rådgivning i forvaltningen fremdeles fører til at enkelte egnede rettssaker prosederes av private advokater.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Høyre, mener at det må være et mål å få ned bruken av private advokater.

Kap. 466 Advokatutgifter m.m.

Komiteen viser til at kapitlet ble opprettet i 1998 for å få en mer ryddig og strukturert organisering av det administrative og faglige ansvaret for advokatlovgivningen i Justisdepartementet. Utgiftene dekker i hovedsak salærer og reiseutgifter til advokater og sakkyndige i straffesaker, aktor i militære straffesaker, tolker, rettsmedisinsk kommisjon m.m.

Komiteen slutter seg til bevilgningsforslaget i proposisjonen.

Kap. 467 Norsk Lovtidend

Komiteen viser til at Norsk Lovtidend inneholder kunngjøringer av lover, forskrifter, og en del andre vedtak. Antall hefter som utgis hvert år varierer i mengde. Komiteen her merket seg at bevilgningen foreslås noe styrket i 1999, og støtter dette.

Kap. 470 Fri rettshjelp

Komiteen ser det som positivt at departementet har fått Statskonsult til å foreta en gjennomgang av rettshjelpsordningene med sikte på å evaluere de endringene i inntektsgrensene og egenandelen som Stortinget vedtok i 1997. Komiteen har spesielt merket seg at endringene har medført merarbeid for fylkesmennene, og at flere krav om egenandel enn opprinnelig forutsatt vil gå til tvangsinndriving. Komiteen har også merket seg at Statskonsult mener at endringene i egenandelene bør vurderes grundigere i en mer omfattende evaluering av ordningen/endringene i ordningen, og at Statskonsult anbefaler at departementet foretar en vurdering av enkelte sider ved utformingen av ordningen med fri rettshjelp.

Komiteen minner om at en enstemmig komité i Budsjett-innst. S. nr. 4 ( 1997-98) viste til at regjeringen i St.prp. nr. 1 (1991-92) skrev at det ble arbeidet med en stortingsmelding om bedre rettshjelp i vid forstand. I forbindelse med endringene i rettshjelpsloven våren 1994 vedtok et enstemmig Storting å be regjeringen fremme en helhetlig melding om offentlig rettshjelp. I Budsjett-innst. S. nr. 4 (1996-97) ba flertallet i komiteen om at arbeidet med en slik stortingsmelding måtte fremskyndes slik at Stortinget fikk anledning til å ta stilling til meldingen våren 1997, og i Budsjett-innst. S. nr. 4 (1997-98) ba en enstemmig komité om at det blir fremlagt en stortingsmelding om fri rettshjelp raskest mulig. Til tross for enstemmig vedtak i Stortinget, og gjentatte anbefalinger fra en enstemmig komité, er det fremdeles ikke fremlagt noen melding om rettshjelpsordningene slik at Stortinget kan foreta en helhetlig vurdering av hvordan disse i dag fungerer, og hvordan de bør fungere i fremtiden.

Komiteen mener at det er behov for en fullstendig gjennomgang av hele rettshjelpsordningen, inkludert spørsmålet om hvilke sakstyper ordningen skal gjelde for og hvilke betingelser som skal gjelde for å kunne søke om støtte, og vil be om at det fremmes en stortingsmelding med en totalgjennomgang av ordningen med fri rettshjelp. I arbeidet med denne gjennomgangen kan selvsagt det arbeidet som Statskonsult allerede har utført benyttes som en del av bakgrunnsmaterialet, men gjennomgangen bør ikke begrenses til de begrensede områdene som Statskonsult har vurdert.

Komiteen forventer at departementet vil ta hensyn til klare og enstemmige oppfordringer fra komiteen og Stortinget, og fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber Regjeringen innen utgangen av 1999 legge frem en stortingsmelding om ordningene med fri rettshjelp.»

Komiteen viser til at komiteen tidligere har gitt uttrykk for et klart ønske om å styrke arbeidet med veiledning og informasjon knyttet til funksjonshemmedes rettigheter. I den forbindelse vil komiteen vise til merknad i Budsjett-innst. S. nr. 4 (1997-98) der en enstemmig komité uttalte:

«Komiteen er gjort kjent med at FFO ønsker å innføre en prøveordning med juridisk bistand til funksjonshemmede. Det pekes spesielt på behovet for å informere om rettighetsspørsmål. Komiteen er enig i at en slik veiledning vil være nyttig, og vil be Regjeringen vurdere hvordan dette kan realiseres.»

Komiteen er av den oppfatning at et slikt kontor fortsatt er aktuelt og derfor bør realiseres, og komiteen ser det som positivt at Justisdepartementet vil bistå Sosial- og helsedepartementet ved en nærmere vurdering av særlige spørsmål vedrørende denne ordningen.

Komiteen har merket seg at departementet foreslår en økning av tilskuddet til rettshjelpsvirksomhet i regi av studenter med 0,5 mill. kroner. Komiteen ser svært positivt på det viktige gratisarbeidet som utføres av studentene, og er innforstått med at behovet for denne type hjelp er betydelig.

Komiteen foreslår derfor å øke kap. 470 post 72 med 1 mill. kroner ut over forslaget i St.prp. nr. 1 (1998-99).

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet, foreslår samtidig å redusere post 70 med 1 mill. kroner.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at Fremskrittspartiet i sitt alternative budsjett, jf. Budsjett-innst. S. I (1998-99), foreslo en økning på 5 mill. kroner til studentrettshjelpstiltakene.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at Høyre i sitt alternative budsjettforslag, jf. Budsjett-innst. S. I (1998-99), foreslo å øke bevilgningen til studentrettshjelpstiltak med 1mill. kroner.

Kap. 474 Konfliktråd

Komiteen har merket seg at det for første gang er en liten nedgang i antall oversendte saker til konfliktrådene, uten at det har noen enkel forklaring. I brosjyren «Statistikk for Konfliktrådene 1997» utgitt av Justisdepartementet går det fram at konfliktrådene har et uutnyttet potensiale både når det gjelder antall saker og type saker det kan behandle. Komiteen er tilfreds med at det fortsatt blir inngått avtaler i de fleste sakene, at innfrielsen ligger på 95 pst. og at de fleste involverte parter sier seg godt fornøyd med ordningen. Komiteen mener at dette skulle tilsi at påtalemyndighet bør vurdere om ikke flere saker bør oversendes konfliktrådene, særlig saker knyttet til barn og unge som ellers ikke vil møte noen reaksjon fra samfunnet.

Komiteen ser fram til at arbeidsgruppen som vurderer utprøving av megling som supplerende tiltak overfor straffedømte i voldssaker kommer med sitt resultat.

Komiteen ser også svært positivt på at flere konfliktråd i 1997 og 1998 har fokusert særskilt på arbeid med konflikter som kan oppstå mellom personer med ulik kulturell bakgrunn, og imøteser en ytterligere innsats her.

Komiteen vil understreke at det fortsatt går for lang tid fra en kriminell handling er utført til saken oversendes konfliktråd. Et gjennomsnitt på 3,5 måneder er altfor lenge. I denne type saker er det spesielt viktig for et godt utfall at saken blir raskt oversendt konfliktråd slik at megling kan starte.

Komiteen ser også positivt på videreføringen av skolemeglingsprogrammet, og forutsetter at alle grunnskoler som ønsker å starte en slik ordning vil få tilstrekkelig hjelp til det, og at det samme tilbudet gis uansett hvor i landet skolen ligger.

Komiteen har merket seg at Regjeringen vil sette i gang arbeid for å kunne gi tilbud om skolemekling for videregående opplæring/i videregående skole. Bedret kompetanse i løsning av konkrete konflikter og generell trening i ikke-voldeligeteknikker for løsning av konflikter er viktig også for denne aldersgruppen.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet vil understreke viktigheten av satsing på skolemekling, og at også skoler innen videregående opplæring som ønsker de får tilbud om hjelp til å starte opp med slik mekling. Disse medlemmer foreslår derfor å øke kap. 474 Konfliktråd post 01 Driftsutgifter med 2 mill. kroner ut over forslaget i St.prp. nr. 1 (1998-99).

Kap. 475 Bobehandling

Komiteen registrerer at Konkursrådet i 1998 er oppnevnt på permanent basis.

Komiteen merker seg at den forholdsvis store økningen på post 01 Driftsutgifter hovedsakelig skyldes konsekvenser ved innføringen av den nye aksjeloven. Komiteen forutsetter at utgiftsutviklingen på denne posten følges nøye.

Komiteen godtar at Justisdepartementet på ny gis en fullmakt til å gi et betinget tilsagn på inntil 2,5 mill. kroner til dekning av eventuelle krav etter avviklingen av Advokatenes erstatningsfond.

Komiteen er videre enig i at Justisdepartementet får fullmakt til å gi nye betingede tilsagn om tilskudd for 6,1 mill. kroner til dekning av bobehandling/granskning av bo der det er mistanke om økonomisk kriminalitet.

Når det gjelder Anders Jahres dødsbo godtar komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Høyre, at det på nytt gis et betinget tilsagn om ytterligere tilskudd for inntil 50 mill. kroner.

Flertallet er innforstått med at det kan være nødvendig for gjennomføringen av saken, men forutsetter et fortsatt nøkternt forbruk.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre støtter primært ikke ytterligere tilsagn til Anders Jahres dødsbo. Under henvisning til den vedtatte ramme for justisbudsjettet, vil disse medlemmer likevel ikke nå fremme forslag om ikke å videreføre tilsagnet.

Kap. 476 Et historisk og moralsk oppgjør med behandlingen i Norge av den økonomiske likvidasjon av den jødiske minoritet under den 2. verdenskrigen

Komiteen er tilfreds med at Regjeringen nå har utarbeidet et forslag til et historisk og moralsk oppgjør med behandlingen i Norge av den økonomiske likvidasjon av den jødiske minoritet under 2. verdenskrig, jf. St.prp. nr. 82 (1997-98).

Komiteen viser til at det er foreslått bevilget 61,5 mill. kroner til dette formålet på statsbudsjettet for 1999. Det er også i St.prp. nr. 82 (1997-98) foreslått en tilleggsbevilgning for 1998 på 223 mill. kroner.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, slutter seg til bevilgningsforslaget fra Regjeringen. Når det gjelder bevilgninger ut over det foreslåtte beløp vil flertallet komme tilbake til dette i forbindelse med behandlingen av ovennevnte stortingsproposisjon våren 1999. Flertallet ønsker imidlertid allerede nå å signalisere støtte til at det gis en form for erstatning til jøder som fikk sin eiendom konfiskert under den 2. verdenskrig. Flertallet mener det er særlig viktig at utbetaling av erstatninger til enkeltpersoner kan komme i gang så fort som mulig etter at saken er ferdig behandlet i Stortinget, og flertallet ønsker derfor at det settes av midler under kap. 476 på neste års budsjett.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at Stortinget først vil behandle St.prp. nr. 82 (1997-98) våren 1999. Alle prinsippene rundt denne saken vil da bli drøftet. Disse medlemmer mener derfor at det er en uryddig saksbehandling først å bevilge deler av pengene, for deretter å drøfte innholdet i saken i sin sammenheng. Disse medlemmer mener at det ville vært mer korrekt å bevilge eventuelle nødvendige midler til formålet i forbindelse med budsjettet for år 2000, og foreslo derfor i St.prp. nr. 1 (1998-99) å sløyfe denne bevilgningen på 1999-budsjettet. Disse medlemmer beklager at stortingsflertallet stemte ned Fremskrittspartiets forslag, og i stedet har valgt en høyst useriøs behandlingsmåte av denne saken. Under henvisning til de vedtatte rammer for justisbudsjettet vil disse medlemmer likevel ikke på nytt fremsette forslag om å sløyfe bevilgningen.