7.1 Sammendrag

Tabell 7.1

Oversikt over overføringer til og fra Statens Petroleumsfond

Kap.

Post

Formål

St.prp. nr. 1 med Tillegg nr. 12

Utgifter i kroner

Statens petroleumsfond

2800

Statens petroleumsfond (jf. kap. 5800)

56 383 000 000

50

Overføring til fondet

56 383 000 000

Sum utgifter

56 383 000 000

Inntekter i kroner

Statens petroleumsfond

5800

Statens petroleumsfond (jf. kap. 2800)

4 506 000 000

50

Overføring fra fondet

4 506 000 000

Sum inntekter

4 506 000 000

Netto overføring til Statens Petroleumsfond

51 877 000 000

7.2 Kap. 2800 Statens petroleumsfond

Post 50 Overføring til fondet

Komiteen viser til oversikt i tabell 7.1 over inntekter og utgifter i petroleumsvirksomheten, brutto og netto overføring til Petroleumsfondet og overføring fra Petroleumsfondet til Statskassen (kap. 5800).

Tabell 7.1

Oversikt over utgifter og inntekter i petroleumsvirksomheten, brutto og netto overføring til Statens petroleumsfond og overføring fra fondet til statskassen.

St.prp. nr. 1 (1998-99) med Tillegg nr. 12

Vedtatt budsjett

og tilrådning i denne innstillingen

Kap.

Formål

-

2440

Statens direkte økonomiske engasjement i petroleumsvirksomheten (jf. kap. 5440)

25 508 000 000

25 508 000 000

-

2442

Disponering av innretninger på kontinentalsokkelen

9 000 000

9 000 000

+

5440

Statens direkte økonomiske engasjement i petroleumsvirksomheten (jf. kap. 2440)

56 200 000 000

56 289 000 000

+

5507

Skatt og avgift på utvinning av petroleum

20 700 000 000

20 725 000 000

+

5508

Avgift på utslipp av CO2 i petroleumsvirksomhet på kontinentalsokkelen

4 000 000 000

3 645 000 000

+

5685

Aksjer i Den norske stats oljeselskap a.s

1 000 000 000

1 000 000 000

=

Netto kontantstrøm fra petroleumsvirksomheten

56 383 000 000

56 142 000 000

=

2800

Brutto overføring til Statens petroleumsfond

56 383 000 000

56 142 000 000

-

5800

Overføring fra Statens petroleumsfond til statsbudsjettet

4 506 000 000

5 483 358 000

=

Netto overføring til Statens petroleumsfond

51 877 000 000

50 658 642 000

Komiteen viser til de respektive fraksjoners merknader i Budsjett-innst. S. I. Tillegg nr. 1 (1998-99), Budsjett-innst. S. nr. 1. Tillegg nr. 1 (1998-99) og Budsjett-innst. S. nr. 9 (1998-99) og tar til etterretning at det bevilges kr 56 142 000 000 under kap. 2800 post 50 for 1999.

Komiteen sine medlemer frå Kristeleg Folkeparti, Høyre, Senterpartiet og Venstre viser til at oljeprisen har gått ned etter at budsjettet vart lagt fram.

Desse medlemene viser til at det sjølv med ein redusert oljepris i høve til det som var ein føresetnad i Nasjonalbudsjettet 1999, framleis vil vere overskot i statsbudsjettet for 1999. Desse medlemene viser til at det har vore store svingingar i oljeprisen det siste året.

Desse medlemene meiner at det no ikkje er grunnlag for å endre føresetnadene for statsbudsjettet for 1999, men at ein nøye må følgje oljeprisutviklinga og kome tilbake til dette i revidert nasjonalbudsjett, dersom det viser seg naudsynt.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til den store usikkerheten som er knyttet til oljeprisen framover. Disse medlemmer mener det er viktig å innrette den økonomiske politikken slik at vi gjør oss mindre avhengig av oljeinntektene. Disse medlemmer viser i den forbindelse til sine merknader i finansinnstillingen.

Disse medlemmer viser at sentrumspartiene, i samarbeid med Fremskrittspartiet og Høyre, både for statsbudsjettet for inneværende år og budsjettet for 1999 har måttet ty til betydelig større overføring fra Petroleumsfondet for å finansiere økte utgifter over statsbudsjettet. Som en følge av dette har avsetningene til Petroleumsfondet blitt flere milliarder kroner mindre de siste to årene.

Disse medlemmer registrerer at de fem borgerlige partiene og regjeringen Bondevik på denne måten prioriterer forbruk for dagens generasjoner framfor velferd for fremtidens generasjoner.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet konstaterer, på samme måte som en rekke uavhengige eksperter på oljemarkedet, at det er svært lite som tyder på at regjeringens anslag for oljeprisnivået i 1999 oppfylles. Norge kan stå foran en periode med vedvarende lavere oljepris, og disse medlemmer mener det er lite tilfredsstillende å nøye seg med å konstatere at det fortsatt likevel vil være overskudd i statsbudsjettet for 1999. Den lave oljeprisen har opplagte virkninger også for innenlandsøkonomien. Aktiviteten i Fastlands-Norge kan forventes å bli vesentlig redusert for alle oljerelaterte virksomheter, og aktivitetsnedgang for direkte oljerelatert virksomhet skaper selvsagt også direkte ringvirkninger for den øvrige fastlandsøkonomi. Det er dermed slik at oljeprisfallet har helt vesentlig innvirkning på avgjørelsen av hvorvidt finanspolitikken bør virke innstrammende eller ikke.

Disse medlemmer viser for øvrig til sine merknader i Budsjett-innst. S. I (1998-99) når gjelder utfyllende redegjørelse for oljeprisens betydning for valg av valutakursregime og rentenivå.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjettopplegg i Budsjett-innst. S. nr. I (1998-99), der et foreslås en endring i kursen i petroleumspolitikken for å få en mer økologisk utvikling og kunne vri økonomiske ressurser til andre sektorer i økonomien. Et høyt investeringsnivå i oljevirksomheten har ført til mindre rom til å foreta investeringer der behovet er størst og til en dårligere økonomisk kontroll med investeringene. De høye overskridelsene og feilinvesteringene i petroleumssektoren er en konsekvens av at investeringsnivået er høyere enn det som er forsvarlig for å kunne oppnå en optimal ressursutnyttelse og tilstrekkelige kontrolltiltak. Som en konsekvens av dette har Sosialistisk Venstreparti gått inn for å redusere investeringene og lete- og feltutviklingsutgiftene i petroleumssektoren, samt økt CO2-avgift og forlenget avskrivningstid. På den annen side foreslår Sosialistisk Venstreparti økte investeringer i utdanning, helse, alternativ energi, miljøtiltak og økt generell næringsstøtte, bl.a. i form av lavere arbeidsgiveravgift og verftsstøtte. Dette gir økt brutto overføring til Statens petroleumsfond med nesten 3 mrd. kroner, og en økt overføring fra Statens petroleumsfond på om lag 5,5 mrd. kroner i forhold til St.prp. nr. 1 (1998-99).

7.3 Kap. 5800 Statens petroleumsfond

Post 50 Overføring fra fondet

Komiteen viser til at det ved behandlingen av Budsjett-innst. S. I. Tillegg nr. 1 (1998-99) ble fattet rammevedtak på 24 rammeområder. Summen av disse vedtakene innebar at statsbudsjettets overskudd før lånetransaksjoner og overføring til Statens petroleumsfond ble kr 50 658 642 000 for 1999.

Som det framgår foran er det under poster som motsvares av kap. 2800 post 50 Overføring til Statens petroleumsfond i løpet av budsjettbehandlingen bevilget kr 56 142 000 000, jf. pkt. 7.2 foran. Av dette følger at statsbudsjettets underskudd før lånetransaksjoner og overføring fra Statens petroleumsfond etter de vedtak som er fattet under budsjettbehandlingen er kr 5 483 358 000. Dette beløpet foreslås bevilget under kap. 5800 post 50 for 1999.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til sine merknader under pkt. 7.2 kap. 2800.

Disse medlemmer viser til at sentrumspartiene med støtte av Fremskrittspartiet og Høyre brukte 5 milliarder flere oljekroner for å dekke økte utgifter over statsbudsjettet for 1998.

Disse medlemmer viser videre til at de samme partiene i budsjettinnstillingen for 1999 øker bruken av oljepenger med 1 mrd. kroner i forhold til regjeringen Bondeviks forslag. Arbeiderpartiets budsjettforslag innebærer lavere overføringer fra fondet enn Regjeringens forslag, slik at avstanden mellom budsjettforliket mellom de fem borgerlige partiene og Arbeiderpartiets forslag er 1,4 mrd. kroner.

Medlemene i komiteen frå Kristeleg Folkeparti, Senterpartiet og Venstre syner til merknadene sine under pkt. 7.2 kap. 2800. Desse medlemene har merka seg at det i statsbudsjettet for 1999 vert nytta mindre av inntektene frå petroleumssektoren enn på fleire år.