Tabell 7.1
Oversikt over overføringer
til og fra Statens Petroleumsfond
Kap. | Post | Formål | St.prp.
nr. 1 med Tillegg nr. 12 |
Utgifter i kroner |
Statens petroleumsfond |
| | | |
2800 | | Statens
petroleumsfond (jf. kap. 5800) | 56 383
000 000 |
| 50 | Overføring til
fondet | 56 383 000
000 |
| | Sum
utgifter | 56
383 000 000 |
Inntekter i kroner |
Statens petroleumsfond |
| | | |
5800 | | Statens
petroleumsfond (jf. kap. 2800) | 4 506
000 000 |
| 50 | Overføring fra
fondet | 4 506 000
000 |
| | Sum inntekter | 4
506 000 000 |
| | Netto
overføring til Statens Petroleumsfond | 51 877
000 000 |
Komiteen viser til
oversikt i tabell 7.1 over inntekter og utgifter i petroleumsvirksomheten,
brutto og netto overføring til Petroleumsfondet og overføring
fra Petroleumsfondet til Statskassen (kap. 5800).
Tabell 7.1
Oversikt over utgifter
og inntekter i petroleumsvirksomheten, brutto og netto overføring
til Statens petroleumsfond og overføring fra fondet til
statskassen.
| | | St.prp.
nr. 1
(1998-99)
med Tillegg nr. 12 | Vedtatt
budsjett og tilrådning i
denne innstillingen |
| Kap. | Formål | | |
- | 2440 | Statens direkte økonomiske
engasjement i
petroleumsvirksomheten (jf. kap. 5440) | 25 508 000 000 | 25 508 000 000 |
- | 2442 | Disponering av innretninger
på kontinentalsokkelen | 9 000 000 | 9 000 000 |
+ | 5440 | Statens direkte økonomiske
engasjement i
petroleumsvirksomheten (jf. kap. 2440) | 56 200 000 000 | 56 289 000 000 |
+ | 5507 | Skatt og avgift på utvinning
av petroleum | 20 700 000 000 | 20 725 000 000 |
+ | 5508 | Avgift på utslipp
av CO2 i petroleumsvirksomhet
på kontinentalsokkelen | 4 000 000 000 | 3 645 000 000 |
+ | 5685 | Aksjer i Den norske stats
oljeselskap a.s | 1 000 000 000 | 1 000 000 000 |
= | | Netto kontantstrøm
fra petroleumsvirksomheten | 56 383 000 000 | 56 142 000 000 |
= | 2800 | Brutto overføring
til Statens petroleumsfond | 56 383 000 000 | 56 142 000 000 |
- | 5800 | Overføring fra
Statens petroleumsfond til statsbudsjettet | 4 506 000 000 | 5 483 358 000 |
= | | Netto overføring
til Statens petroleumsfond | 51 877 000 000 | 50 658 642 000 |
Komiteen viser til
de respektive fraksjoners merknader i Budsjett-innst. S. I. Tillegg
nr. 1 (1998-99), Budsjett-innst. S. nr. 1. Tillegg nr. 1 (1998-99)
og Budsjett-innst. S. nr. 9 (1998-99) og tar til etterretning at
det bevilges kr 56 142 000 000 under kap. 2800 post 50 for 1999.
Komiteen sine medlemer frå Kristeleg Folkeparti,
Høyre, Senterpartiet og Venstre viser til at oljeprisen
har gått ned etter at budsjettet vart lagt fram.
Desse medlemene viser til at
det sjølv med ein redusert oljepris i høve til
det som var ein føresetnad i Nasjonalbudsjettet 1999, framleis
vil vere overskot i statsbudsjettet for 1999. Desse medlemene viser til
at det har vore store svingingar i oljeprisen det siste året.
Desse medlemene meiner at det
no ikkje er grunnlag for å endre føresetnadene
for statsbudsjettet for 1999, men at ein nøye må følgje
oljeprisutviklinga og kome tilbake til dette i revidert nasjonalbudsjett, dersom
det viser seg naudsynt.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser
til den store usikkerheten som er knyttet til oljeprisen framover. Disse
medlemmer mener det er viktig å innrette den økonomiske
politikken slik at vi gjør oss mindre avhengig av oljeinntektene. Disse medlemmer viser
i den forbindelse til sine merknader i finansinnstillingen.
Disse medlemmer viser at sentrumspartiene,
i samarbeid med Fremskrittspartiet og Høyre, både
for statsbudsjettet for inneværende år og budsjettet
for 1999 har måttet ty til betydelig større overføring
fra Petroleumsfondet for å finansiere økte utgifter
over statsbudsjettet. Som en følge av dette har avsetningene til
Petroleumsfondet blitt flere milliarder kroner mindre de siste to årene.
Disse medlemmer registrerer at
de fem borgerlige partiene og regjeringen Bondevik på denne
måten prioriterer forbruk for dagens generasjoner framfor velferd
for fremtidens generasjoner.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet konstaterer,
på samme måte som en rekke uavhengige eksperter
på oljemarkedet, at det er svært lite som tyder
på at regjeringens anslag for oljeprisnivået i
1999 oppfylles. Norge kan stå foran en periode med vedvarende
lavere oljepris, og disse medlemmer mener det er
lite tilfredsstillende å nøye seg med å konstatere
at det fortsatt likevel vil være overskudd i statsbudsjettet
for 1999. Den lave oljeprisen har opplagte virkninger også for
innenlandsøkonomien. Aktiviteten i Fastlands-Norge kan
forventes å bli vesentlig redusert for alle oljerelaterte
virksomheter, og aktivitetsnedgang for direkte oljerelatert virksomhet
skaper selvsagt også direkte ringvirkninger for den øvrige
fastlandsøkonomi. Det er dermed slik at oljeprisfallet
har helt vesentlig innvirkning på avgjørelsen
av hvorvidt finanspolitikken bør virke innstrammende eller
ikke.
Disse medlemmer viser for øvrig
til sine merknader i Budsjett-innst. S. I (1998-99) når
gjelder utfyllende redegjørelse for oljeprisens betydning
for valg av valutakursregime og rentenivå.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser
til Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjettopplegg i Budsjett-innst.
S. nr. I (1998-99), der et foreslås en endring i kursen
i petroleumspolitikken for å få en mer økologisk
utvikling og kunne vri økonomiske ressurser til andre sektorer
i økonomien. Et høyt investeringsnivå i
oljevirksomheten har ført til mindre rom til å foreta
investeringer der behovet er størst og til en dårligere økonomisk
kontroll med investeringene. De høye overskridelsene og feilinvesteringene
i petroleumssektoren er en konsekvens av at investeringsnivået
er høyere enn det som er forsvarlig for å kunne
oppnå en optimal ressursutnyttelse og tilstrekkelige kontrolltiltak.
Som en konsekvens av dette har Sosialistisk Venstreparti gått
inn for å redusere investeringene og lete- og feltutviklingsutgiftene
i petroleumssektoren, samt økt CO2-avgift og
forlenget avskrivningstid. På den annen side foreslår
Sosialistisk Venstreparti økte investeringer i utdanning,
helse, alternativ energi, miljøtiltak og økt generell
næringsstøtte, bl.a. i form av lavere arbeidsgiveravgift
og verftsstøtte. Dette gir økt brutto overføring
til Statens petroleumsfond med nesten 3 mrd. kroner, og en økt
overføring fra Statens petroleumsfond på om lag
5,5 mrd. kroner i forhold til St.prp. nr. 1 (1998-99).
Komiteen viser til
at det ved behandlingen av Budsjett-innst. S. I. Tillegg nr. 1 (1998-99)
ble fattet rammevedtak på 24 rammeområder. Summen
av disse vedtakene innebar at statsbudsjettets overskudd før lånetransaksjoner
og overføring til Statens petroleumsfond ble kr 50 658
642 000 for 1999.
Som det framgår foran er det under
poster som motsvares av kap. 2800 post 50 Overføring til
Statens petroleumsfond i løpet av budsjettbehandlingen
bevilget kr 56 142 000 000, jf. pkt. 7.2 foran. Av dette følger
at statsbudsjettets underskudd før lånetransaksjoner
og overføring fra Statens petroleumsfond etter de vedtak som
er fattet under budsjettbehandlingen er kr 5 483 358 000. Dette
beløpet foreslås bevilget under kap. 5800 post
50 for 1999.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser
til sine merknader under pkt. 7.2 kap. 2800.
Disse medlemmer viser til at
sentrumspartiene med støtte av Fremskrittspartiet og Høyre
brukte 5 milliarder flere oljekroner for å dekke økte
utgifter over statsbudsjettet for 1998.
Disse medlemmer viser videre
til at de samme partiene i budsjettinnstillingen for 1999 øker
bruken av oljepenger med 1 mrd. kroner i forhold til regjeringen Bondeviks
forslag. Arbeiderpartiets budsjettforslag innebærer lavere
overføringer fra fondet enn Regjeringens forslag, slik
at avstanden mellom budsjettforliket mellom de fem borgerlige partiene
og Arbeiderpartiets forslag er 1,4 mrd. kroner.
Medlemene i komiteen frå Kristeleg Folkeparti,
Senterpartiet og Venstre syner til merknadene sine under
pkt. 7.2 kap. 2800. Desse medlemene har merka seg
at det i statsbudsjettet for 1999 vert nytta mindre av inntektene
frå petroleumssektoren enn på fleire år.