2.1 Sammendrag

Stortingets administrasjon har som hovedoppgave å bistå Stortinget i dets konstitusjonelle og administrative gjøremål slik disse er nedfelt i Grunnloven, lov, stortingsvedtak og gjennom konstitusjonell praksis, samt ellers på best mulig måte å legge forholdene til rette for stortingsrepresentantenes utøvelse av sine oppgaver.

Budsjettet omfatter den parlamentariske virksomheten i vid forstand, medregnet Stortingets deltakelse i internasjonale parlamentarikerforsamlinger, øvrige reiser og stortingsrepresentantenes godtgjørelser. Budsjettet omfatter også den administrative drift av Stortinget, herunder lønn til Stortingets ansatte, drift og vedlikehold av bygninger og Stortingets leiligheter, reise- og opplæringsutgifter m.v.

Stortingets direktør er Stortingets øverste administrative leder og direkte underlagt Stortingets presidentskap. Administrasjonen er organisert i et konstitusjonelt kontor og følgende fire avdelinger: Drifts- og serviceavdelingen, Forvaltningsavdelingen, Informasjons- og dokumentasjonsavdelingen og Internasjonal avdeling.

Det er i 1998 gjennomført store bygningsmessige arbeider i Stortingsbygningen, med oppussing av kontorer, fornyelse av ventilasjonsanlegget, forbedring av internkommunikasjon og reparasjon av alunskader.

Det ble prosjektert og igangsatt et omfattende rehabiliteringsarbeid av Nedre Vollgt. 18, som Stortinget kjøpte i 1997. Bygget er tatt i bruk i 1999.

I 1998 startet arbeidet med å kartlegge eventuelle konsekvenser i forbindelse med overgangen til år 2000. I 1997 startet arbeidet med klargjøring av Stortingets systemer for overgang til nytt årtusen. Planen for arbeidet er fulgt opp av en egen gruppe som har stått for renovering av aktuelle systemer, kartlegging av risiko i forhold til mulige uheldige konsekvenser for gjennomføringen av den parlamentariske prosess og utarbeidelse av ekstra beredskapsmessige tiltak i forbindelse med selve overgangen. Arbeidet er utført i henhold til foreliggende planer og målsettinger.

Det ble innført en ny rekrutteringsordning for stortingsreferenter. Arbeidet med å gjøre dokumenter og referater tilgjengelig på elektroniske media ble videreført.

Post 01 Driftsutgifter omfatter lønnsutgifter og utgifter til Stortingets kjøp av varer og tjenester, samt utgifter til reiser for stortingsrepresentanter og ansatte, og de faste stortingsdelegasjoners deltakelse i internasjonale parlamentarikerforsamlinger (Nordisk Råd, Europarådet, Vesteuropeisk union, Den nordatlantiske forsamling, Interparlamentarisk union (IPU), EFTA/EØS-parlamentarikerkomiteen, OSSE m.fl.). Utgifter til trykking av Stortingets publikasjoner, drift av Stortingets bibliotek, samt vedlikehold og drift av bygninger inngår i denne posten.

Det er foreslått midler til kjøp av tre mindre og to større leiligheter, jf. post 32. Man tar sikte på å selge tilsvarende antall leiligheter, jf. kap. 3041 post 40.

Under post 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold budsjetteres kjøp av teknisk utstyr, fornyelse og videreutbygging av Stortingets EDB-anlegg, kjøp av kunst, ombyggingsarbeider og større vedlikeholdsarbeider m.v. i stortingsbygningene.

Under post 70 Tilskudd til partigruppene budsjetteres Stortingets tilskudd til partienes gruppesekretariater. Tilskuddet til hver stortingsgruppe avhenger av partiets representasjon på Stortinget. Det gis et fast, felles grunntilskudd til hver partigruppe som blir representert. I tillegg gis et tilskudd pr. stortingsrepresentant.

Posten inneholder også 1,5 mill. kroner til EØS-relatert virksomhet, og 1,5 mill. kroner til kompetanseutvikling innen budsjettarbeid.

Under kap. 3041 budsjetteres bl.a. salgsinntekter og leieinntekter.

2.2 Komiteens merknader

Komiteen har merket seg at Regjeringens budsjettforslag for Stortinget er i samsvar med forslag oversendt fra Stortingets administrasjon.

Komiteen har videre merket seg at budsjettet under kap. 41 Stortinget er foreslått øket med kr 21 460 000 til kr 510 942 000 og at økningen hovedsakelig går til en generell økning av driftskostnadene samt til kjøp av tre mindre og to større leiligheter. Komiteen har registrert at man tar sikte på å selge tilsvarende antall leiligheter og at det derfor er budsjettert med en inntektsøkning under kap. 3041.

Komiteen har merket seg at det under kap. 41 post 1 Driftsutgifter er budsjettert med en bevilgning på 1 000 000 kroner til Nobelinstituttets bibliotek som er en økning på 250 000 kroner. Komiteen viser til at denne støtten til instituttets bibliotek er en videreføring av lang praksis. Dette biblioteket inngår i det norske biblioteksystem og er et depotbibliotek for FN og EU og har stor betydning for publikums tilgjengelighet til EU-direktiver og FN-publikasjoner. Komiteen slutter seg til denne økningen i bevilgningen og understreker at bevilgningen ikke legger noen politiske føringer på Nobelinstituttets virksomhet.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til brev fra Det Norske Stortings Nobelkomité til Stortingets presidentskap referert i Budsjett-innst. S. nr. 142 (1964-1965) der det kommer frem at Nobelkomiteen hadde funnet det nødvendig å henvende seg til Presidentskapet, med anmodning om at Stortinget for fremtiden påtar seg å dekke den del av Nobelinstituttets budsjett som gjelder komiteens utgifter. Disse medlemmer viser til at det for statsbudsjettet 1965 ble bevilget under kap. 41 Stortinget ny post 70 Tilskott til Nobelkomiteen kr 48 650.

Disse medlemmer vil peke på at dette tilskuddet fortsatt er en realitet uten at Stortinget har tatt stilling til Nobelinstituttets økonomi og uavhengighet av Stortinget.

Disse medlemmer viser til at det for 2000 skal bevilges 1 000 000 kroner.

Disse medlemmer mener det er uheldig at det gis økonomisk tilskudd over Stortingets budsjett til Nobelinstituttet som innbefatter Nobelkomiteen som er en private stiftelse. Disse medlemmer mener at slike tilskudd eventuelt må gis over de ordinære budsjettposter som bibliotektjenesten.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, understreker at de særskilte bevilgninger til EØS og budsjettreformarbeid utgår, og at disse bevilgningene for ettertiden legges inn i det generelle grunntilskudd til partigruppene og representanttilskuddet. Utover dette viser flertallet til at forslaget innebærer en økning av støtten til partigruppene på 10 pst. utover Regjeringens forslag.

Flertallet viser til at utgiftene til investeringer og drift av Stortinget har hatt en betydelig økning i løpet av 1990-årene. Etter flertallets mening har dette vært nødvendige utgiftsøkninger for å tilpasse Stortingets virksomhet til den teknologiske utvikling, krav til sikkerhet og stortingsrepresentantenes mulighet til å utføre sitt tillitsverv. Flertallet understreker at behovet for åpenhet om Stortingets virksomhet, mediautviklingen og publikums kontakt med Stortinget som institusjon har nødvendiggjort til dels betydelige utgiftsøkninger.

Det blir en utfordring å rette søkelyset på hvordan Stortingets plass i det fremtidige norske demokrati skal utvikles og sikres. I denne sammenheng vil representantenes arbeidssituasjon og mulighet til å fungere praktisk og politisk ut fra egne forutsetninger stå helt sentralt.

De store forandringene vi ser i samfunnet preger også det daglige arbeidet i Stortinget. Den offentlige sektor forandres, og det er en betydelig grad av internasjonalisering av politikken og økonomien. Samtidig er det en sterk underliggende tendens som stiller krav til den enkelte representants evne til å stå fram, ta opp egne saker og holde kontakten med eget fylke, eget parti og egne velgere på alle samfunnssektorer. Flertallet finner derfor grunn til å undersøke om den enkelte stortingsrepresentant har arbeidsvilkår som muliggjør den åpne holdning og kontakt med velgerne som Stortinget som helhet har som ambisjon. Bare et fåtall av velgerene er medlemmer av partier og kan gjennom partienes organer ta opp saker og/eller påvirke politikken. Dette er ikke nødvendigvis tegn på liten politisk interesse blant velgerene. Det kan tvert imot være slik at direkte kontakt til stortingsrepresentanter og andre folkevalgte er sterkt økende. Det er en styrke i det norske demokrati at avstanden mellom valgte og velgere er kortere enn i de fleste andre land. Flertallet mener derfor at det er viktig å sikre at avstanden ikke øker, men tvert imot at den enkelte stortingsrepresentant blir bedre satt i stand til å være tilgjengelig for velgerne. Dette vil bli en utfordring for den enkelte representant og Stortinget som helhet. Behovet for å beholde Stortinget som et folkevalgt organ som kan fatte overordnede og langsiktige flertallsbeslutninger vil forsterkes i årene som kommer og avgjøre om folkevalgte organer skal ha avgjørende betydning.

For å møte denne utfordringen er det flertallets oppfatning at Stortingets presidentskap bør nedsette et bredt sammensatt utvalg som får i oppdrag å vurdere disse utfordringene og fremme forslag som kan behandles innen utgangen av denne stortingsperiode om fremtidige tiltak knyttet til stortingsrepresentantenes arbeidsvilkår som kan møte denne utvikling. Utvalget bør gis anledning til å undersøke hvordan andre sammenlignbare parlamenter møter denne utvikling.

Flertallet viser for øvrig til Stortingets vedtak av 26. november 1999, jf. Budsjett-innst. S. I (1999-2000) om å øke rammeområde 14 utover proposisjonen. Flertallet har videre merket seg at mesteparten av denne økningen, kr 2 277 000, foreslås som tilskudd til partigruppene.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener at den offentlige støtten til politiske partier gradvis bør avskaffes. Disse medlemmer vil redusere budsjettet til dette formålet med kr 2 277 000.