Komiteens generelle merknader

Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Arnesen, Gravdahl, Hildeng, Kristoffersen, Skogholt og Øyangen, medlemmene fra Fremskrittspartiet, lederen Alvheim og Nesvik, medlemmene fra Kristelig Folkeparti, Næss og Woie Duesund, medlemmene fra Høyre, Høegh og Sjøli, medlemmet fra Senterpartiet, Gløtvold, og medlemmet fra Sosialistisk Venstreparti, Ballo, minner om at det var Stortingets vedtak i forbindelse med Trontaledebatten 1996 om å be Regjeringen legge frem en stortingsmelding med en plan for full sykehjemsdekning basert på enerom for dem som ønsker det, som førte til at regjeringen Jagland la frem Handlingsplan for eldreomsorgen (St.meld. nr. 50 (1996-1997)). Stortingets behandling av Eldremeldingen medførte blant annet at Regjeringens forslag til investeringstilskudd til sykehjem og omsorgsboliger ble økt fra 250 000 til 375 000 kroner for sykehjem og fra 125 000 til 175 000 kroner for omsorgsboliger.

Komiteen minner også om at det er stortingsvedtak som ligger til grunn for at ulike regjeringer har lagt frem viktige reformforslag på helseområdet – blant annet innsatsstyrt finansiering og en nasjonal kreftplan.

Generelle merknader fra Arbeiderpartiet

Rammeområde 15

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet understreker målet om at alle innbyggere skal sikres et godt og likeverdig tilbud om behandling og pleie- og omsorgstjenester, uavhengig av alder, bosted, inntekt og sosial bakgrunn. Disse medlemmer mener målsettingene om effektivitet og likeverdighet best sikres gjennom et sterkt offentlig helsevesen. Disse medlemmer vil særlig trekke fram nødvendigheten av å utvikle bedre samarbeid og funksjonsfordeling i helseregionene og bedre organisering av sykehusene.

Disse medlemmer legger vekt på en velfungerende og solid primærhelsetjeneste, og ser fram til innføring av fastlegeordningen. Disse medlemmer ser med bekymring på det store gjennomtrekk av leger i utkantkommuner og ber Regjeringen prioritere arbeidet med å sikre en mer stabil legedekning i distriktene.

Disse medlemmer følger også i budsjettet for 2000 opp den satsningen på eldreomsorg og helse som regjeringen Jagland la opp til, og som Arbeiderpartiet gikk til valg på i 1997. Disse medlemmer vil understreke sin støtte til den foreslåtte gjennomføring av reformer og handlingsplaner innenfor bl.a. kreft, psykiatri, sykehusutstyr, fastelegeordning og rekruttering av pleie- og omsorgspersonell.

Disse medlemmer vil videre vise til at forliket mellom Arbeiderpartiet og Regjeringen innebærer et kommuneøkonomisk opplegg som setter kommunene og fylkeskommunene i bedre stand til å forbedre tjenestetilbudet innen eldreomsorg og helsevesen. Disse medlemmer vil særlig understreke viktigheten av årlig pris- og kostnadsjustering av funksjonstilskuddet til regionsykehusene. Dette er nødvendig for å sette institusjonene i bedre stand til å oppfylle oppgavene når det gjelder behandling av særlig tunge pasienter og utdannings- og forskningsvirksomheten.

Disse medlemmer viser til at bevilgningene til de somatiske sykehusene har økt hvert eneste år på 90-tallet, og at driftsutgiftene nå utgjør om lag 27 mrd. kroner på årsbasis. Disse medlemmer mener dette har vært en helt nødvendig prioritering, og viser til at behandlingskapasiteten har økt betydelig. Disse medlemmer vil likevel vise til "SAMDATA sykehus 3/99" som viser at produktiviteten, målt som behandlede pasienter pr. legeårsverk, stadig har blitt forverret på 90-tallet, og mener Regjeringen må fokusere sterkere på omorganisering, effektiviseringstiltak og samarbeidstiltak som kan bidra til å øke produktiviteten til beste for norske pasienter.

Disse medlemmer vil vise til at det etter budsjettforliket har blitt kjent at regionsykehusene opplever en ytterst vanskelig økonomisk situasjon. Etter henvendelser fra fylkeskommunene i den senere tid synes det som den økonomiske situasjonen også for de øvrige sykehusene er svært vanskelig, bl.a. som følge av Regjeringens forslag om redusert enhetspris på DRG. Disse medlemmer vil be Regjeringen følge situasjonen nøye, og hvis situasjonen krever det, komme tilbake til Stortinget med forslag til tiltak i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett 2000 eller tidligere for å forhindre reduksjon i aktiviteten som kan ramme pasientene. Disse medlemmer vil også be Helseministeren redegjøre for Stortinget om sykehusenes økonomiske situasjon og nødvendige tiltak.

Disse medlemmer viser til at norsk helsevesen har vært gjenstand for en rekke reformer på 90-tallet, som innføring av innsatsstyrt finansiering, behandlingsgaranti, helseregioner og fritt sykehusvalg. Fokuseringen på fristilling og fritt sykehusvalg og en økt innsatsstyrt finansiering av sykehusene innebærer et behov for en helhetlig vurdering av hvordan de ulike reformene virker i samspill, og hvordan nasjonale helsemålsettinger som likeverdig helsetilbud for geografiske regioner og forskjellige pasientgrupper blir ivaretatt. Disse medlemmer vil i den forbindelse advare mot konsekvensene av å innføre A/S-formen ved sykehus under dagens helsesystem.

Disse medlemmer er bekymret for situasjonen innen medisinsk forskning i Norge. Norge ligger lavt i forhold til resten av OECD når det gjelder forskningsmidler pr. capita, og våre naboland bruker eksempelvis to til tre ganger så mye på medisinsk forskning som Norge. Disse medlemmer vil vise til flertallsvedtaket fra finanskomiteen i 1998 om å etablere et statlig forskningsfond, og mener dette kan legge grunnlaget for en opptrappingsplan for medisinsk forskning i Norge. Disse medlemmer vil derfor be Regjeringen følge opp dette viktige arbeidet som vil være av meget stor betydning for norske pasienter og helsevesen.

Rammeområde 16

Disse medlemmer vil understreke målet om rettferdig fordeling av godene og utjevning av levekår. Disse medlemmer vil bruke både sosialpolitiske og økonomiske virkemidler for å nå målsettingen. Disse medlemmer mener kombinasjonen av generell offentlig tjenestebygging, et utjevnende skattesystem og målrettede tiltak i forhold til de som har dårligst levekår, er best egnet til å oppnå rettferdig fordeling. Disse medlemmer viser til at budsjettforliket mellom Arbeiderpartiet og Regjeringen gjennom en betydelig skattemessig omfordeling legger grunnlaget for et videre arbeid for utjevning av levekår.

Disse medlemmer viser til at folketrygden er en grunnstein i det norske velferdssamfunnet. Disse medlemmer vil understreke betydningen av at folketrygden er slik innrettet at den sikrer alle økonomisk grunntrygghet, samtidig som den skal sikre arbeidstakere en framtidig pensjon som gjør det mulig å opprettholde tidligere levestandard. Disse medlemmer mener det er viktig at begge målsettingene også for framtiden ivaretas gjennom folketrygden, da dette er en vesentlig forutsetning for folks oppslutning og tillit. Disse medlemmer vil derfor advare mot tiltak som reduserer verdien av tilleggspensjoner opparbeidet gjennom yrkesaktivitet, og som innebærer utvikling i retning av et flatt pensjonssystem.

Disse medlemmer viser til at organisasjonene hevder at det de siste årene har oppstått et etterslep i reguleringen av grunnbeløpet, og vil understreke viktigheten av at Regjeringen kommer fram til retningslinjer for regulering av grunnbeløpet som sikrer at pensjonister og trygdede for framtiden får en inntektsutvikling om lag på linje med de lønnstakere det er naturlig å sammenlikne seg med.

Disse medlemmer viser til at inntektsgrensen for rett til sykepenger fra folketrygden i det borgerlige budsjettforliket for 1999 ble økt fra 22 685 kroner til 56 700 kroner. Vedtaket medførte at 200 000 arbeidstakere mistet retten til sykepenger fra folketrygden, hvorav et stort flertall er deltidsarbeidende kvinner. Disse medlemmer er fornøyd med at forliket mellom Arbeiderpartiet og Regjeringen innebærer at det usosiale vedtaket gjøres om med virkning fra 1. januar 2000.

Generelle merknader fra Kristelig Folkeparti og Senterpartiet

Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti og Senterpartiet viser til at det er Regjeringens mål å sette mennesket i sentrum og ta utgangspunkt i respekten for den enkeltes menneskeverd, omsorg for alle og en ansvarlig ressursforvaltning. Helse- og sosialpolitikken skal ha som mål å trygge et menneskeverdig liv uavhengig av livsfase og den enkeltes forutsetninger. Disse medlemmer viser videre til at Regjeringen vil motvirke forhold som gir ulikhet i levekår og legge forholdene til rette for at den enkelte skal ha mulighet til å ta ansvar for seg selv og andre.

Disse medlemmer slutter seg til Regjeringens mål om at det norske velferdssamfunnet skal gi likeverdige helse- og sosialtjenester for alle uansett bosted og økonomiske forutsetninger. Disse medlemmer er enig med Regjeringen i at helse- og sosialpolitikken skal baseres på grunnleggende verdier som økonomisk og sosial trygghet, felles finansiering og rettferdig fordeling av rettigheter og plikter.

Disse medlemmer er fornøyd med at Regjeringen innenfor den nøytrale budsjettpolitikken som det legges opp til i 2000, prioriterer opptrapping av helsetilbud på de mest forsømte områder: psykiatri, kreft , utstyr til sykehusene og en videreutbygging av eldreomsorgen.

Disse medlemmer vil peke på at behovet for helsetjenester vil øke i årene framover etter hvert som det blir stadig flere i de eldste aldersgruppene. Disse medlemmer vil understreke at det er viktig at man gjennom satsningen innen helse og eldreomsorg ikke bare sikrer økte ressurser, men at det også satses på at eksisterende ressurser brukes på en effektiv måte.

Disse medlemmer vil understreke at det er et viktig å satse på å styrke den lindrende behandlingen og gi aktiv livshjelp til uhelbredelig syke og døende.

Disse medlemmer vil peke på at som en forberedelse til gjennomføringen av fastlegeordningen fra 1. januar 2001 forsterkes innsatsen for en bedre legedekning i distriktskommunene. Disse medlemmer har merket seg at Regjeringens langsiktige strategi for å sikre stabilitet i legedekningen er å øke tilgangen på leger og stramt fordele legestillingene.

Disse medlemmer slutter seg til at gjennomføringen at Stortingets vedtatte handlingsplan for eldreomsorg er et viktig satsningsområde. Disse medlemmer har merket seg at satsningen er i rute når det gjelder økning i antall årsverk og nye sykehjemsplasser og omsorgsboliger. Disse medlemmer er kjent med at enkelte kommuner har hatt problemer med å øke eldresatsingen slik at de kunne få tildelt de øremerkede midlene. Disse medlemmer er derfor glad for at det på nåværende tidspunkt kun er 6 kommuner som ikke har mottatt de øremerkede driftsmidlene fra staten.

Disse medlemmer vil vise til at i 1999 mottok vel 1,4 millioner mennesker stønader fra folketrygden. Vel 600 000 av disse var alderspensjonister. Disse medlemmer ser det som viktig at Regjeringen holder fast på at folketrygden skal være det bærende element i vårt samlede sosiale sikringssystem. Disse medlemmer vil peke på at folketrygden gir økonomisk trygghet og bidrar til både sosial omfordeling og omfordeling innenfor den enkeltes livsløp. Disse medlemmer vil understreke at det er viktig at trygdeordningene vurderes i forhold til formålene, behovene og samfunnsutviklingen.

Disse medlemmer vil vise til at Regjeringen i juni i 1999 la fram Utjamningsmeldingen som gir en bred gjennomgang av forskjell i levekår. Meldingen viser at enkelte grupper kan ha dårlig økonomi over lengre tid som en følge av at de faller utenfor arbeidsliv og trygdeordninger. Disse medlemmer ser det som positivt at Regjeringen er opptatt med å gjøre det sosiale sikkerhetsnettet mer finmasket.

Disse medlemmer vil peke på at rekruttering av tilstrekkelig og riktig kvalifisert arbeidskraft er helt nødvendig dersom helsereformene og eldresatsingen skal kunne gjennomføres. Disse medlemmer ser det derfor som viktig at bevilgningen til handlingsplanen for helse- og sosialpersonell øker med 42 mill. kroner til 402 mill. kroner

Disse medlemmer mener at psykisk helsevern gjennom mange år har vært et forsømt område og at der derfor er viktig at det tas et krafttak for psykiatrien. Disse medlemmer vil vise til at 2000 er det andre året i den åtteårige opptrappingsplanen for psykiatrien som innebærer at det i løpet av disse 8 årene skal bruke 24 mrd. kroner mer til psykisk helsevern. Disse medlemmer ser det som viktig at alle kommunene og fylkeskommunene utarbeider planer for psykiatrisatsingen. Disse medlemmer vil vise til at det i 2000 bevilges 408 mill. kroner mer til psykisk helsevern enn i 1999 og at dette innebærer at de øremerkede bevilgningene til psykiatri er på 1 342 mill. kroner.

Disse medlemmer vil vise til at nasjonal kreftplan har tre hovedmål: å redusere antall krefttilfeller, øke muligheten for helbredelse ved tidlig diagnose og øke behandlingskapasiteten. Disse medlemmer vil vise til at mammografiscreening er planlagt utvidet til landsdekkende tilbud for kvinner i alderen 50 – 69 år. Innen 2003 skal tidlig diagnose ved masseundersøkelser og utbygging av tiltak for påvisning av arvelig kreft gi et bedre system for tidlig diagnose og derved redusere dødeligheten ved kreft. Disse medlemmer ser det som viktig at den nasjonale strålekapasiteten bygges opp tilstrekkelig kapasitet. Disse medlemmer vil vise til at det satses på utdanning og videreutdanning, og har merket seg at man satser på i 2003 å ha utdannet tilstrekkelig helsepersonell innenfor kreftbehandlingen. Disse medlemmer vil vise til at det i 200 bevilges 346 mill. kroner til nasjonal kreftplan. Dette er 150 mill. kroner mer enn i 1999.

Disse medlemmer vil vise til at det er vedtatt en 5-årig plan for å bedre utstyrssituasjonen i norske sykehus. Disse medlemmer vil peke på at denne satsningen skal gjøres felles av fylkeskommunene og staten. For 2000 er det bevilget 795 mill. kroner som er 500 mill. kroner mer enn i 1999.

Disse medlemmer ser det som meget positivt at innsatsstyrt finansiering av somatiske sykehus er omgjort til overslagsbevilgning, og at Regjeringen også tar sikte på at poliklinikktilskuddet blir en overslagsbevilgning. Disse medlemmer slutter seg til Regjeringens endringer i beregninger av krypgrensen ved at 1998 benyttes som basisår og at taket fastsette til 2 pst. av det nye grunnlaget.

Disse medlemmer er bekymret over utviklingen som fortsatt viser økt misbruk av rusmidler. Disse medlemmer ser det derfor som positivt at Regjeringen forslår å øke bevilgningene med 33 mill. kroner i forhold til 1999. Disse medlemmer har merket seg at det blant annet legges økt vekt på å utvikle etterverntiltak, helsetilbud til de mest utsatte misbrukerne og metadonassistert rehabilitering.

Disse medlemmer ser det som meget positivt at bevilgningene til brukerstyrt personlig assistanse øker med 10 mill. kroner til 45 mill. kroner. Disse medlemmer mener at brukerstyrt personlig assistanse er et meget godt hjelpetiltak for personer med omfattende hjelpebehov ved at den funksjonshemmede selv kan får definere sine egne behov for hjelp. Disse medlemmer vil peke på at dette gir rom for at ca. 200 nye brukere i 2000. Disse medlemmer vil vise til at Regjeringen i egen lovproposisjon har fremmet forslag om å endre sosialtjenesteloven slik at kommunene får plikt til å etablere ordningen med brukerstyrt personlig assistent på linje med andre sosiale tjenester.

Generelle merknader fra Fremskrittspartiet

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser innledningsvis til at Fremskrittspartiet fortsatt mener at det er behovet for prioriterte helse- og omsorgstjenester som skal styre ressurstilgangen til dette samfunnsområdet. Fremskrittspartiet betrakter helse og omsorg som de viktigste offentlige oppgaver som må prioriteres foran andre samfunnsoppgaver.

Problemene i norsk helsevesen med manglende behandlingskapasitet og voksende helsekøer samt store forskjeller i eldreomsorgen, mener disse medlemmer i hovedsak skyldes følgende forhold:

• – desentralisert sykehusdrift og avleggs finansie-ringsform

• – for knappe ressurser til helse og omsorg

• – manglende fristilling av offentlige sykehus, som gir som resultat dårlig intern organisering og ineffektiv drift

• – kobling mellom bestiller av helsetjenester og produsent av helsetjenester

De vesentligste endringer som bør skje i henhold til Fremskrittspartiets helse- og omsorgspolitikk er som følger:

• – Det må etableres et statlig, enhetlig ansvar for helse og omsorg inkludert enhetlig finansieringsform.

• – Folketrygden må endres slik at den får en lovpålagt plikt til å betale for legekonsultasjoner, sykehusbehandling og omsorgstjenester.

• – Betalingen fra folketrygden skal følge pasienten til lege, sykehus og omsorg etter en på forhånd fastsatt stykkpris/kurpris.

• – Det stedlige kommunale trygdekontor får ansvaret for kjøp av helsetjenester og omsorgstjenester, og administrerer og foretar utbetalinger til sykehusene og omsorgsinstitusjonene.

• – Andelen av BNP til helse og omsorg bør økes betydelig i årene framover.

• – De offentlige sykehus fristilles og drives som stiftelser eller aksjeselskap, fri for politisk styring.

• – Private sykehus og klinikker skal godkjennes på linje med offentlige institusjoner.

• – Fastlegeordningen iverksettes ikke.

• – Pasientrettighetsloven må endres slik at alle norske borgere får en juridisk rett til behandling innen fastsatt tid bestemt av fagekspertisen.

Disse medlemmer finner det beklagelig at Norge med sin gode stabile økonomi går inn i et nytt tusenår med tett oppunder 300 000 pasienter i helsekø. Så langt disse medlemmer har kunnet registrere, finnes det ikke noe annet land i Vest-Europa med tilsvarende helsekøer. De lange helsekøene betyr imidlertid ikke, etter disse medlemmers mening, at folkehelsen i Norge generelt er dårlig, snarere tvert om. Helsekøene vitner imidlertid om manglende prioritering av vårt helsevesen med knapp ressurstilgang, i tillegg til en foreldet organisering og strukturering av våre offentlige sykehus. Med tanke på en stadig eldre befolkning og et økende behov for sykehusbehandling, mener disse medlemmer det må gjøres noe radikalt i forhold til ressurstilgang og omstrukturering av våre sykehus, da i form av sterkere fristilling, omgjøring av offentlige sykehus til stiftelser eller aksjeselskap og en sikker, forutsigbar finansiering i form av en 80 pst. stykkprisfinansiering.

Disse medlemmer viser til at endringen i regelverket for den innsatsbaserte finansieringen med en økning av krypgrensen til 2 pst., kutt i enhetsprisene med 3,1 pst. og kutt i kostnadsvektene med hele 3 pst., samt en forutsatt effektivisering på 0,6 pst. til sammen en forutsatt total effektivisering på hele 7 pst., etter disse medlemmers mening ikke vil være realistisk for mer enn et fåtall av de offentlige sykehus. Dette opplegget kan etter disse medlemmers mening føre til at sykehusene legger om sin praksis, bort fra de tunge alvorlig syke pasientene og over til behandling av lettere pasienter som gir større økonomisk effekt for sykehusene. Resultatet av denne praktiseringen av den innsatsbaserte finansieringen setter finansieringsordningen i vanry både blant fagfolk, sykehus og arbeidsgivere og blant den allmenne mann og kvinne. Disse medlemmer stiller seg derfor uforstående til at departementet for 2000 har gjort de endringer som ovenfor er nevnt. Disse medlemmer vil at det skal åpnes muligheter for forhandlinger mellom den enkelte fylkeskommune/sykehus og departementet i driftsterminen 2000 som sikrer at sykehusene får betalt for den pasientbehandling som gis.

Disse medlemmer er sterkt bekymret for den utviklingen en nå ser i eldreomsorgen hvor kommunene av økonomiske grunner velger å bygge omsorgsboliger istedenfor sykehjem, noe som vil ramme de mest pleietrengende på en uakseptabel måte. Disse medlemmer viser i denne sammenheng til at sykehjemsdekningen pr. dags dato er lavere enn den var i 1996. Dette til tross for en betydelig økning av antall eldre over 80 år. Disse medlemmer viser videre til Statens helsetilsyns årsrapport for 1998 som påviste store forskjeller i eldreomsorgen i landet og avdekket betydelige brudd på lovverk og pleieforskrifter. Disse medlemmer vil under behandlingen av det foreliggende statsbudsjett på vegne av Fremskrittspartiet fremme forslag om en statlig finansiering av eldreomsorgen i offentlige sykehjem, samt fremme forslag om fritt sykehjemsvalg i alle kommuner.

Fremskrittspartiet er fortsatt av den formening at den vedtatte fastlegeordning vil frata pasientene det frie legevalg og frata pasientene deres rett til refusjon fra folketrygden. Disse medlemmer viser i denne sammenheng også til at Sosial- og helsedepartementet i sin lovproposisjon om fastlegeordningen erkjenner at allmennlegemangelen, særlig i distriktskommunene, er betydelig, og at det allerede fra starten av ordningen i 2001 må forutsettes at flere kommuner vil bli suspendert fra fastlegeordningen. Slik disse medlemmer ser det, vil også fastlegeordningen bli meget kostbar, særlig for kommunene. Disse medlemmer har også registrert de omfattende økonomiske krav som Legeforeningens landsstyremøte har vedtatt for å gå inn i fastlegeordningen.

Disse medlemmer viser til at Stortinget i år 2000 vil få seg forelagt en melding fra Regjeringen som behandler tilknytningsformer for offentlige sykehus basert på Sørensen-innstillingen, NOU 199:15. Videre viser disse medlemmer til at en forventer til Stortinget en melding om lokalsykehusene og akuttsykehusproblematikken, basert på Haga-innstillingen. Disse medlemmer vil allerede på dette tidspunkt signalisere at Fremskrittspartiet i utgangspunktet vil opprettholde akuttfunksjonene ved de aller fleste lokalsykehus, og partiet vil også gå inn for en tilknytningsform for offentlige sykehus i form av aksjeselskap. Disse medlemmer mener også at en i forbindelse med behandlingen av tilknytningsform og fristilling av sykehus må ta opp problematikken rundt bestillerrollen for helsetjenester atskilt fra produsent av helsetjenester. Disse medlemmer er kjent med at tilsvarende skille mellom bestillerfunksjon og produsentfunksjon har virket positivt bl.a. i Sverige.

Et annet økende problem, særlig for brukerne av helse- og omsorgstjenester, er de etter hvert skyhøye egenandelene som i dag presenteres brukerne. Disse medlemmer viser i den sammenheng til at egenandelen i løpet av en treårsperiode er øket med over 30 pst., og må nå betraktes som skatt på sykdom. I inneværende budsjettbehandling sier Fremskrittspartiet nei til enhver økning av egenandelene, og viser til at Regjeringen har lovet å komme tilbake med en utredning vedrørende egenandeler generelt og skjerming av kronikere og storforbrukere av helsetjenester spesielt.

Disse medlemmer viser til at Fremskrittspartiets prinsipale budsjettforslag for helse og omsorg viser en netto økning i bevilgningene på statsbudsjettet på 3 209 mill. kroner. Det vises for øvrig til Fremskrittspartiets prinsipale forslag til sosial-og trygdebudsjettet som følger nedenfor med korte kommentarer.

Disse medlemmer viser videre til at Fremskrittspartiets prinsipale forslag ble nedstemt i Stortinget 26. november 1999. Etter disse medlemmers mening gir de vedtatte rammene for rammeområdene 15 og 16 ikke mulighet for en forsvarlig helse- og sosialpolitikk, og disse medlemmer vil derfor ikke fremme budsjettforslag som er bundet av disse rammene.

Slik budsjettbehandlingen nå er lagt opp i Stortinget, mener disse medlemmer at fagkomiteene ikke lenger har noen reell innflytelse på fagbudsjettene.

Generelle merknader fra Høyre

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til Høyres alternative budsjettforslag og merknader i Budsjett-innst. S. I (1999-2000).

Høyres alternative budsjett innebærer for rammeområde 15 en netto bevilgning på 29 955 674 000 kroner. Det gir økning på 2 099 500 000 kroner i forhold til Regjeringens forslag, en økning på 2 114 500 000 kroner i forhold til forliket mellom regjeringspartiene og Arbeiderpartiet og en økning på 4 058 936 000 kroner i forhold til vedtatt budsjett for 1999.

For rammeområde 16 innebærer Høyres alternative opplegg en netto bevilgning på 143 963 450 000 kroner. Det gir en reduksjon på 4 081 000 000 kroner i forhold til Regjeringens forslag, en reduksjon på 3 937 000 000 kr i forhold til forliket mellom regjeringspartiene og Arbeiderpartiet og en økning på 4 841 950 000 kr i forhold til vedtatt budsjett for 1999.

Høyres alternative budsjett inneholder følgende satsinger:

• – 2,2 mrd. kroner til innsatsstyrt finansiering av sykehusene. Dette er midler som overføres fra rammebevilgningen til fylkene. Høyre foreslår å øke satsen for innsatsstyrt finansiering fra 50 til 60 pst, samt at denne skal gå direkte til sykehusene. Høyre foreslår også å utarbeide et system med differensierte enhetspriser, slik at sykehus som har en overvekt av tyngre pasienter blir kompensert for det.

• – 90 mill. kroner til økt tilskudd til regionsykehusene. Dette tilskuddet har ikke blitt prisjustert på fire år.

• – 100 mill. kroner til økt satsing på kjøp av helsetjenester til sykemeldte, slik at pasienter får raskere behandling og kan vende tidligere tilbake til arbeidslivet.

• – 23 mill. kroner mer til kreftforskning for å raskere oppfylle målet om en samlet satsing på 100 mill. kroner i løpet av gjennomføringsperioden for Nasjonal kreftplan.

• – 5 mill. kroner til et nasjonalt forskningsprogram mot benskjørhet.

• – 5 mill. kroner til økt utredningskapasitet ved Statens senter for epilepsi.

• – 110 mill. kroner for å oppheve referanseprissystemet for parallellimporterte legemidler.

• – 20 mill. kroner til økt kurpris til opptreningsinstitusjonene.

• – 15 mill. kroner til Landsbystiftelsens institusjoner for psykisk utviklingshemmede.

• – 5 mill. kroner til brukerstyrte personlige assistenter for funksjonshemmede.

• – 8 mill. kroner til frivillig innsats rettet mot rusmisbrukere.

• – 2 mill. kroner til styrket satsing på behandlingsreiser til utlandet.

• – 2 mill. kroner ekstra til tolketjenesten for døve.

De omdisponeringer som er gjort i Høyres alternative budsjett, innebærer en prioritering av behandling og forskning på bekostning av byråkrati og administrasjon. De viktigste kutt i Høyres forslag er sammenlignet med Regjeringens forslag:

• – 396,5 mill. kroner kuttes i utgifter til drift og administrasjon under ulike kapitler.

• – 86 mill. kroner kuttes ved å utsette gjennomføringen av fastlegeordningen (70 mill. kroner på kap. 2660 Trygdeetaten, 6 mill. kroner på kap. 701 Forskning- og forsøksvirksomhet og 10 mill. kroner over kommunenes frie inntekter).

• – 3,326 mrd. kroner kuttes ved innføring av egenandel i sykelønnsordningen.

• – 73 mill. kroner kuttes ved at ordningen med utdanningsstønad til enslige forsørgere fjernes med virkning fra 1. juli 2000.

Disse medlemmer mener det er en offentlige kjerneoppgave å sikre folk trygghet for behandling ved sykdom og ytelser ved alderdom og bortfall av inntekt. Innbyggerne skal ha trygghet for at helse- og omsorgstjenester av høy kvalitet er tilgjengelige når de trenger det. Det forutsetter et godt offentlig tilbud hvor pasienter og pleietrengende kan komme til uten vesentlig venting.

Disse medlemmer viser til at Høyre i forbindelse med behandlingen av ny lov om pasientrettigheter sammen med Fremskrittspartiet fremmet forslag om lovfestet rett til helsehjelp innen en individuell frist som skal fastsettes på medisinsk grunnlag. Dersom fristen ikke overholdes, skal pasienten ha rett til helsehjelp ved privat institusjon eller i utlandet for det offentliges regning. Etter Høyres oppfatning er den rettighetsbestemmelsen som flertallet bestående av regjeringspartiene, Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti vedtok, så uklar og full av forbehold at den ikke vil bidra til å sikre pasientenes rettigheter. Retten til helsehjelp skal ifølge flertallet bare gjelde innenfor de grenser kapasiteten setter, og departementet skal gjennom forskrifter bestemme hvilken helsehjelp pasienten skal ha rett til, og om det skal være tidsfrister for å oppfylle denne. Disse medlemmer vil advare mot at politiske og ikke medisinskfaglige vurderinger legges til grunn for retten til helsehjelp og fastsettelse av frister for å gi behandling.

Disse medlemmer vil understreke at offentlig ansvar for å tilby helse- og omsorgstjenester ikke nødvendigvis betyr at det offentlige også må stå for driften av disse. Innenfor rammen av et offentlig finansiert helsevesen bør det være rom for å la private aktører konkurrere om å få bygge ut og drive f. eks. sykehus på vegne av det offentlige. Det vil kunne gi bedre helsetjenester for pasientene og mer effektiv ressursutnyttelse for det offentlige.

Disse medlemmer viser til at Høyre i forbindelse med behandlingen av ny lov om spesialisthelsetjenesten fremmet forslag om en ny organisering av sykehussektoren. Høyre vil overføre ansvaret for sykehusene til staten. Dagens modell, hvor ansvaret er delt mellom ulike forvaltningsnivåer, åpner for spill og ansvarsfraskrivelse og bidrar til å svekke pasientenes rettigheter. Høyre vil samle ansvaret for sykehusene hos regjering og storting. Stortinget skal vedta en nasjonal sykehusplan og vedta en årlig sykehusbevilgning som fordeles lokalt av statlige regionkontor. Statlig ansvar kombineres med lokal frihet gjennom fristilte sykehus.

Disse medlemmer viser til Høyres merknader i Innst. O. nr. 65 (1998-99) for en bred gjennomgang av Høyres alternative modell for organisering av sykehussektoren.

Disse medlemmer viser til at fritt sykehusvalg i hele landet blir en realitet når den nye pasientrettighetsloven trer i kraft. Sammen med innsatsstyrt finansiering gir dette sykehusene nye utfordringer. Pasientene blir i større grad enn tidligere kunder som kan velge mellom ulike alternativ. Sykehusene må gis større frihet til å drive profesjonelt uten unødvendig politisk overstyring, slik at de bedre kan møte disse nye utfordringene.

Disse medlemmer viser til Sørensen-utvalgets innstilling om tilknytningsformer for de offentlige sykehusene. Høyre støtter utvalgets syn på at sykehuseierne bør få stå fritt til å velge mellom aktuelle tilknytningsformer, som kommunalt selskap, statsforetak, aksjeselskap og stiftelse. Sørensen-utvalgets flertall legger "avgjørende vekt på sykehuseiernes organisasjonsfrihet som et grunnleggende demokratisk og forvaltningsmessig hensyn".

Sørensen-utvalgets innstilling viser at dagens styring av sykehusene ikke fungerer tilfredsstillende. Sykehusdirektørene opplever at de har et uklart mandat til å styre sykehusene. Tilgangen på investeringsmidler er ofte tilfeldig. Ledelsen mangler normal myndighet i personalspørsmål, og utsettes ofte for inngrep i den daglige driften. Hovedproblemet er uklarhet rundt statens og fylkeskommunens rolle som overordnet styringsorgan.

Disse medlemmer viser til at Høyre i sitt alternative budsjett foreslår å forbedre ordningen med innsatsstyrt finansiering slik at den i større grad vil virke etter hensikten og belønne sykehusene for økt aktivitet. Høyre foreslår å øke stykkprisandelen fra 50 til 60 pst, og at den innsatsstyrt finansieringen skal gå direkte til sykehusene.

Høyre foreslår at det utarbeides et system med differensierte enhetspriser, som tar hensyn til at regionsykehusene behandler mer kompliserte tilfeller enn de øvrige sykehusene. I dagens system, hvor sykehusene får betalt for en "gjennomsnittspasient" innenfor de ulike diagnoserelaterte gruppene, kommer de sykehusene som har en overvekt av "tyngre" pasienter, relativt dårlig ut sammenlignet med sykehus som i større grad behandlere "lettere" pasienter. Når refusjonen etter DRG-systemet ikke står i forhold til de reelle kostnadene ved behandling av en pasient, bidrar det til å svekke incentivene i ordningen.

Disse medlemmer støtter Regjeringens forslag til forbedringer av DRG-systemet gjennom økt krypgrense og endret basisår for beregning av DRG-kryp. Disse medlemmer vil imidlertid advare mot at man gir med den ene hånden og tar med den andre slik at virkningen av det som skulle være forbedringer, nulles ut.

Disse medlemmer viser til at regionsykehustilskuddet ikke har blitt prisjustert på fire år. Høyre foreslår i sitt alternative budsjett å øke dette med 90 mill. kroner.

Disse medlemmer mener det ikke vil være forsvarlig å gjennomføre fastlegeordningen før legedekningen i distriktene har nådd et nivå som gjør at intensjonene i ordningen kan oppfylles. Det mangler ifølge Nasjonalt råd for legefordeling 650 legeårsverk i i distriktene før fastlegeordningen kan gjennomføres på en forsvarlig måte. Antall ubesatte legehjemler i kommunene har økt fra 200 til 325 i løpet av det siste året. Disse medlemmer frykter at gjennomføring fra 2001 vil medføre ytterligere legeflukt fra distriktene.

Disse medlemmer mener referanseprissystemet for legemidler påfører pasientene urimelig høye egenandeler, som ikke dekkes under egenandelstaket. Høyre foreslår i sitt alternative opplegg å avskaffe referanseprissystemet for parallellimporterte legemidler. Rikstrygdeverkets evaluering av utvidelsen av referanseprissystemet til også å omfatte parallellimporterte legemidler viser at systemet ikke har fungert slik som forutsatt. Det er pasientene som har sørget for reduserte utgifter for folketrygden gjennom referansepristillegget, ikke legemiddelindustrien gjennom lavere priser.

Disse medlemmer forutsetter at Norges deltagelse i EUs legemiddelsamarbeid EMEA fører til raskere saksbehandling når det gjelder godkjennelse av nye legemidler i Norge. For å effektivisere legemiddelforvaltningen mener Høyre at de oppgaver Statens legemiddelkontroll, Rikstrygdeverket og andre offentlige aktører har på dette området, bør samles i en egen etat, Statens legemiddelverk. Disse medlemmer vil komme tilbake til dette i forbindelse med behandlingen av forslaget til ny apoteklov.

Disse medlemmer viser til at en rapport fra Statens helsetilsyn som ble offentliggjort i mai 1999, avdekket alvorlig kvalitetssvikt i deler av pleie- og omsorgstjenestene. Det kom frem at kommunene i langt mindre grad enn forventet tar ansvar for å koordinere og innføre internkontroll i institusjonene. Kravene i forskrift om kvalitet i pleie- og omsorgstjenesten blir ikke ivaretatt på en tilfredsstillende måte. 90 pst. av eldreomsorgen drives uten systematisk kontroll med tjenestene.

Disse medlemmer mener et viktig bidrag til å bedre kvaliteten i eldreomsorgen vil være å skille bestiller- og produsentrollen. I dag står de fleste kommuner som både bestiller og produsent av omsorgstjenester. Det vil bli lettere for kommunene å stille krav til kvalitet på disse tjenestene dersom man skiller bestiller- og produsentansvaret. Konkurranseutsetting av pleie- og omsorgstjenester gir bedre utnyttelse av kommunenes økonomiske ressurser og kvalitativt bedre tjenester for brukerne. FAFO har i en rapport om konkurranseutsetting av pleie- og omsorgstjenester pekt på at konkurranseutsetting fører til at kommunene blir mer opptatt av å dokumentere kvaliteten på tjenestene innenfor dette området, både i kommunenes egne og i privat drevne institusjoner.

Disse medlemmer ser med bekymring på den sterke veksten i sykefraværet og antallet uføre. Sykelønnsordningen er den eneste sosiale ytelse uten noen form for egenandel. Norge vil være bedre tjent med å ha verdens beste helsevesen enn verdens beste sykelønnsordning. Erfaringer fra Sverige viser at innføring av en egenandel gir redusert sykefravær og lavere offentlige utgifter. Disse medlemmer foreslår at det innføres en ordning der man får 50 pst. lønn de tre første dagene av fraværet, og at det deretter ytes 90 pst. av full lønn. Det bør ikke innføres egenandel for fravær under barns sykdom.

Disse medlemmer mener det vil være riktig med en nærmere vurdering av opptjeningskriteriene for uførepensjon. Med dagens regler er nivået på tilleggsdelen i uførepensjonen avhengig av inntektsnivået på uføretidspunkt, men langt på vei uavhengig av innbetaling og alder ved uførepensjonering. Disse medlemmer mener det bør vurderes en omlegging av uførepensjonen, slik at opptjente rettigheter og alder i større grad blir vektlagt ved beregning av uførepensjon, slik det gjøres i Sverige og Nederland.

Generelle merknader fra Sosialistisk Venstreparti.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til partiets alternative forslag til statsbudsjett for år 2000 (Barn og unge først- på vei mot kunnskapssamfunnet). Sosialistisk Venstrepartis forslag til statsbudsjett innebærer en generell styrking av kommune- og fylkeskommuneøkonomien, som vil gi større handlingsrom for lokal og fylkeskommunal planlegging og satsing også innenfor helse- og sosialsektoren.

I det følgende vil dette medlem omtale forhold som har betydning for tilbudet av helse- og sosialtjenester til befolkningen. Fordi den generelle kommune- og fylkeskommuneøkonomien også i så sterk grad påvirker hvilket tilbud befolkningen kan gis, er Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjettforslag også omtalt på dette området, selv om dette også berører andre budsjettområder enn de som sosialkomiteen steller med.

Økonomien i kommune-Norge i 2000.

I løpet av 1998 fikk kommunene dramatisk forverret sin økonomi. Det ser ut som om Regjeringen vil møte det nye tusenåret med dårligere skoletilbud, dyrere barnehage og en fraværende strategi for å rekruttere og holde på kvalifisert personell i skole, helsevesen og sosialomsorg. Flere og flere kommuner vurderer å måtte si opp ansatte, noe som fører til reduserte tjenester til befolkningen. Gjennom flere år har det private konsumet vokst sterkere enn det offentlige. Denne utviklingen må stoppes fordi den fører til at folk mister tillit til fellesskapsløsningene. Vi må ikke sette oss i en situasjon med offentlig fattigdom og en stadig voksende privat overflod.

Kommunene og fylkeskommunene har fått en forverret situasjon blant annet fordi:

• – Lønnsøkningen i kommunal sektor i 1999 var svært viktig for at ikke arbeidstakere i kommunesektoren skulle sakke ytterligere akterut lønnsmessig. Regjeringa la imidlertid ikke opp til å kompensere de økte utgiftene til lønn fullt ut.

• – Økt lønnsnivå fører til at pensjonsutgiftene øker.

• – Manglende prisjustering av øremerka tilskudd i 1999, og en del av disse blir heller ikke prisjustert i Regjeringa sitt forslag for 2000.

Det samlede opplegget i Sosialistisk Venstrepartis budsjettforslag vil gi kommunesektoren en vesentlig økning i de frie inntektene, slik at kommunene gis utvidet rom til å ta i bruk øremerkede tilskudd. Dette medfører også større handlingsrom for å utvikle et helse- og sosialtilbud tilpasset de lokale behovene i hver kommune. Lokaldemokratiet må taes på alvor, og lokalpolitikerne våre vet best hvor skoen trykker.

Sosialistisk Venstreparti vil ha kommuner med økonomi som sikrer likeverdige velferdstilbud uavhengig av folks betalingsevne og bosted. Kommunale tjenester skal omstilles og utvikles, ikke avvikles og privatiseres.

Sosialistisk Venstrepartis opplegg for kommuneøkonomien i 2000 skal sikre

• – En framtidsretta satsing på barn- og unge gjennom skole, barnehage og kultur

• – Tilrettelegging for lønns- og arbeidsgiverpolitikk i kommunesektoren som gjør at kommunene kan rekruttere og beholde nok kvalifiserte fagfolk (herunder egenandel til å gjennomføre etter- og videreutdanningsreformen i kommunal sektor)

• – Reduksjon av skatt på sjukdom og behov, lavere egenandel i helsevesenet og på foreldrebetalingen i barnehager og skolefritidsordninger

• – Bedre inntektsfordelingen og minske forskjellene mellom folk ved å tilby bedre kvalitet og økt tilgang på kommunale tjenester

• – Økte frie inntekter til kommunesektoren, slik at kommunene kan innrette sine tjenester mer i tråd med lokale behov og tilpasninger

• – At kommunene settes i stand til å bidra til økt boligbygging for unge og vanskeligstilte

Sosialistisk Venstreparti har funnet rom for å bedre kommunesektorens økonomi med 5,7 mrd. kroner for å hindre nedskjæringer i tjenestetilbudet i kommunene. Økningene fordeler seg på følgende områder:

• – Rammetilskuddet øker med 3,6 mrd. kroner, hvorav 1 mrd. kroner er tenkt brukt som lønnsmidler for å kunne trappe opp lønna til lærere og helse- og omsorgsarbeidere.

• – Andre tilskudd øker med 2,1 mrd. kroner, hvorav 1,55 mrd. kroner til ungdomsskolen.

• – Reduksjon av arbeidsgiveravgiften med G prosentpoeng vil gi kommunene en påløpt innsparing på 245 mill. kroner.

Innsatsstyrt finansiering

I Kommunal Rapport 3. november 1999 påpeker KS at innsatsstyrt finansiering av sykehusene fungerer dårlig, og at de ressurskrevende pasientene skyves ut av sykehusene. Et konkret eksempel fra Fylkessykehuset i Kristiansund viser at de medisinske vurderingene må vike når sykehusene skal forholde seg til innsatsstyrt finansiering. Sjefslegen ved sykehuset sier til Kommunal Rapport at sykehuset får like mye betalt enten det dreier seg om en bagatell eller et tungt inngrep. Dette fører til at blant annet hofte- og ryggpasienter, som er ressurskrevende, blir skjøvet bak i køen.

Sosialistisk Venstreparti ønsker å bruke penger til helse på en bedre måte, som gir midler direkte hvor de trenges, ikke minst ut til primærhelsetjenesten. Dette gjøres ved å, i første omgang, endre andel midler fordelt ved innsatsstyring fra 50 pst. til 45 pst., og dermed øke rammebevilgningene til 55 pst. I dette budsjettet fordeles overskytende ved bl.a. å gi økte midler direkte til regionsykehusene med en økning i bevilgning på 400 mill, kroner utover Regjeringas forslag.

De underskuddene som regionsykehusene oppviser, kan over tid virke lammende for driften, og nødvendiggjør aktive tiltak som ledd i å få sykehusene i økonomisk balanse. Samtidig framstår underskuddene som årvisse foreteelser, på tross av til dels betydelig tilvekst av så vel økonomiske som personellmessige ressurser til sykehussektoren. Det er viktig å få kartlagt alternative tilnærminger til en stadig økt ressursbruk innen sykehussektoren. Ulike undersøkelser har vist at en rekke inneliggende pasienter ikke kan utskrives fordi det mangler et oppfølgende behandlings- eller omsorgstilbud på hjemstedet. Likeledes blir mange pasienter, særlig eldre og pleietrengende, innlagt i sykehusavdelinger når tilstanden forverres, i mangel av ressurser i hjemkommunen.

Dersom hele behandlingskjeden ikke sees under ett, og ressursene ensidig rettes inn mot toppen av behandlingskjeden, vil stadig flere pasienter gis et tilbud som ikke er tilpasset deres medisinske behov, med en mer og mer uhensiktsmessig ressursbruk som konsekvens. Dersom flere pasienter skal kunne tilbys en rask og effektiv behandling, er det etter Sosialistisk Venstrepartis syn viktig at midlene brukes slik at man oppnår mer helse for hver krone, i stedet for en ensidig tilførsel av flere kroner for hver krise.

Psykisk helse

Opptrappingsplan for psykisk helse styrker satsingen i forhold til dette området, og det skjer bedringer både når det gjelder drift og personell.

Samtidig viser tall fra Norsk pasientregister at det pr. 30. april 1999 sto 1 249 barn og unge i kø for behandling i barne- og ungdomspsykiatrien. Det er spesielt viktig å få gjort noe for å få antallet av barn og unge på ventelistene ned, slik at de det gjelder, ikke får ødelagt hele barndom/ungdomsår på grunn av hjelp som tar for lang tid eller kommer for sent. Sosialistisk Venstreparti vil øremerke 75 mill. kroner til barne og ungdomspsykiatrien og 50 mill. kroner til psykisk helsevern i kommuner og fylkeskommuner.

Rusmiddelmisbruk

I forbindelse med oppfølgingen av behandlingen av St.meld. nr.16 (1996-1997) om narkotikapolitikken i Norge har mye vært konsentrert rundt metadonprosjektet og utvidelse av dette til å gjelde hele landet og flere brukere.

Det har i altfor liten grad vært satt fokus på viktigheten av ettervern, og at dette for tidligere rusmisbrukere er et være eller ikke være for et videre rusfritt liv. Denne delen av rusmiddelpolitikken og narkotikapolitikken har behov for en ytterligere styrking og evaluering av hva som er godt ettervern.

Egenandelene

Gjennom hele 1990-tallet er skatten på sykdom - de såkalte egenandelene - økt, og grunnlaget er utvidet. Egenbetalingssystemet og sykdomsskatten rammer hardest de som har størst behov for å bli skjermet fra denne økonomiske byrden. I sentrumsregjeringens budsjett legges det nok en gang opp til å øke egenbetalingene. Sosialistisk Venstreparti går mot økt utgiftstak på egenandeler, og finner det underlig at man i budsjettet øker utgiftstaket samtidig som sosialkomiteen ved behandlingen av budsjettet for 1999 ba om at det skulle foretas en gjennomgang av de samlede utgifter til egenandeler for brukere som pga. sin helsesituasjon har stort behov for varer og tjenester som er belagt med egenandeler. Det gjelder blant annet økt egenbetaling ved bruk av lege- og fysioterapitjenester, økte egenandeler ved opphold i institusjon og økte egenandeler til legemidler.

Sosialistisk Venstreparti ønsker en samlet vurdering av dagens politikk når Statistisk sentralbyrås undersøkelse foreligger i forbindelse med neste års statsbudsjett. I budsjettet for 2000 nuller Sosialistisk Venstreparti ut alle Regjeringens forslag til økt skatt på sykdom.

Sosialistisk Venstreparti setter også av midler til "å rette opp" en av de mest usosiale innstrammingene som ble innført i fjor overfor pasienter. Egenandel på blå resept ble i budsjettet for 1999 økt fra 12 pst. til 36 pst. for barn mellom 7 år og 16 år og for trygdede. Denne skatten på sykdom rammer spesielt hardt de som har minst, og de som har minst mulighet til å si fra, og Sosialistisk Venstreparti ønsker å redusere egenandelen til 12 pst. for barn mellom 7 år og 16 år.