Ved Stortingets vedtak 28. november 2000 er
netto utgiftsramme 1 endelig fastsatt til kr 10 185 270 000, jf.
Budsjett-innst. S. I (2000-2001). De fremsatte bevilgningsforslag
nedenfor under rammeområde 1 er i samsvar med denne netto
utgiftsrammen, jf. Stortingets forretningsorden § 19.
Fraksjonenes forslag til
disponering av rammeområde 1 (statsforvaltning), samt forslag
fra Regjeringen. Bare poster med avvik fra Regjeringens forslag
er med. Avvikstall i parantes. 90-poster inngår ikke i
kapitlene.
Tall i 1 000 kroner.
Kap. | Post | Formål | St.prp.
nr. 1 med
Tillegg nr. 4 | Ap,
KrF,
Sp | SV |
11 | | Slottet,
Bygdø kongsgård og Oscarshall
(jf. kap. 3011) | 65 995 | 65 995 (0) | 62 995 (-3 000) |
| 45 | Større utstyrsanskaffelser
og vedlikehold | 27 818 | 27 818 (0) | 24 818 (-3
000) |
1510 | | Fylkesmannsembetene
(jf. kap. 4510) | 762 729 | 762 729 (0) | 765 729 (+3 000) |
| 1 | Driftsutgifter | 732 439 | 732 439 (0) | 735 439 (+3
000) |
1530 | | Tilskudd
til de politiske partier | 230 899 | 242 444 (+11 545) | 242 444 (+11 545) |
| 70 | Tilskudd til de politiske
partiers sentrale
organisasjoner | 131 333 | 137 900 (+6
567) | 137 900 (+6
567) |
| 71 | Tilskudd til kommunepartiene | 22 723 | 23 859 (+1
136) | 23 859 (+1
136) |
| 72 | Tilskudd til kommunestyregruppene | 17 901 | 18 796 (+895) | 18 796 (+895) |
| 73 | Tilskudd til fylkespartiene | 46 722 | 49 058 (+2
336) | 49 058 (+2
336) |
| 74 | Tilskudd til fylkestingsgruppene | 6 949 | 7 296 (+347) | 7 296 (+347) |
| 76 | Tilskudd til de politiske
partiers sentrale
ungdomsorganisasjoner | 5 271 | 5 535 (+264) | 5 535 (+264) |
1580 | | Bygg
utenfor husleieordningen | 734 480 | 717 480 (-17 000) | 717 480 (-17 000) |
| 31 | Videreføring av
byggeprosjekter | 649 800 | 632 800 (-17
000) | 632 800 (-17
000) |
2445 | | Statsbygg
(jf. kap. 5445) | 852 900 | 827 900 (-25 000) | 827 900 (-25 000) |
| 49 | Kjøp
av eiendommer | 125 000 | 100 000 (-25 000) | 100 000 (-25 000) |
| | Sum
utgifter rammeområde 1 | 11
951 554 | 11
921 099 (-30 455) | 11
921 099 (-30 455) |
| | Sum
inntekter rammeområde 1 | 1
735 829 | 1
735 829 (0) | 1
735 829 (0) |
| | Sum
netto rammeområde 1 | 10
215 725 | 10
185 270 (-30 455) | 10
185 270 (-30 455) |
| | Sum rammeområde
1 - rammevedtak | 30 455 | 0 | 0 |
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Oddbjørg Ausdal Starrfelt, Jon Olav Alstad, Frank Willy
Larsen, Liv Marit Moland og Tariq Shahbaz, vil legge vekt
på å videreføre en samordnet, helhetlig
og langsiktig politikk basert på målet om å sikre
en solid og velfungerende økonomi uten at dette går
ut over rammene for en bærekraftig utvikling. Forvaltningen
av våre samlede ressurser skal bidra til at velferdsutviklingen
og en fortsatt sterk offentlig sektor gir fremtidige generasjoner
handlefrihet og valgmuligheter. På terskelen til et nytt årtusen
står landet overfor en rekke utfordringer, bl.a. som følge
av en hurtig teknologisk utvikling, økt internasjonal konkurranse,
endringer i befolkningssammensetningen, befolkningsbosettingen og
en ventet reduksjon i oljeinntektene.
Disse medlemmer mener at hovedutfordringen ligger
i å trygge velferden gjennom en sterk offentlig sektor,
for å virkeliggjøre visjonen om like muligheter for
alle. Disse medlemmer vil peke på at en
sterk offentlig sektor bl.a. kjennetegnes ved at den er i stand til å omstille
seg og fornye seg.
Disse medlemmer støtter
derfor Regjeringens forslag om et program for fornyelse av offentlig
sektor. I dette arbeidet mener disse medlemmer at
man må ta hensyn til befolkningens behov og forventninger. Særlig
i form av krav til flere, bedre og mer individuelt tilpassede offentlige
tjenester. Dette henger sammen med den teknologiske og individualiserende
utviklingen vi opplever. Konsekvensen av dette er et sterkt forventningspress
til de tjenester som det offentlig tilbyr. I tillegg vil det være
viktig å tilpasse de offentlige utgifter i forhold til
det som økonomien og et stramt arbeidsmarked gir rom for. Disse
medlemmer mener derfor at man i lys av dette må overføre
ressurser fra administrasjon til produksjon av tjenester. Men her
fremhever disse medlemmer at det også er viktig
med en mer målrettet og samordnet innsats på tvers
av etater/sektorer for eksempel for å dempe veksten
i antall uføretrygdede.
Disse medlemmer er enig med Regjeringen
i at en fornyelse ikke må gå på bekostning
av rettssikkerheten, likebehandlingen og den demokratiske medvirkningen.
Disse medlemmer er av den oppfatning
at man må sikre en god og individuelt tilpasset velferdsproduksjon
i regi av det offentlige, både sentralt, regionalt og lokalt.
For at vi skal få til demokratiske og gode løsninger
tilpasset lokale behov, må den statlige detaljstyringen
reduseres. Disse medlemmer er enige med Regjeringen
i at man må ha en gjennomgang av oppgavefordelingen mellom
de ulike forvaltningsnivå, med et utgangspunkt der brukeren
står i sentrum, samt å sikre en sterk og fornyet
offentlig sektor.
Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti,
May-Helen Molvær Grimstad, Ola T. Lånke og Senterpartiet
Anne Enger Lahnstein vil understreke at hovedutfordringen
for en offentlig forvaltningspolitikk er en tilgjengelig, helhetlig,
effektiv og styrbar forvaltning, som skal sikre likeverdige tjenestetilbud
over hele landet. Dette vil bl.a. innebære:
– Brukerorientering, åpenhet
og service.
– Omstilling, forenkling og effektivisering
av offentlig sektor.
– Utvikling av kompetanse, omstillingsevne
og serviceholdninger hos medarbeidere i staten.
På denne bakgrunn vil disse
medlemmer spesielt fremheve tre viktige områder
for neste år, nemlig videreføring av prosjektet
"Et enklere Norge", omstillingsprosessen i Statens Pensjonskasse,
samt omorganiseringen av Statsbygg.
Disse medlemmer er opptatt av
fornyelse og effektivisering av forvaltningen. Forenklingsarbeidet må tas
på alvor i hele forvaltningen. Regjeringen Bondevik satte
i gang arbeidet med programmet "Et enklere Norge". Programmet omfattet
både regelendringer og organisatoriske endringer. Disse
medlemmer legger vekt på at arbeidet med et enklere Norge
føres videre. Arbeidet er nødvendig for å sikre at
en større del av de offentlige ressursene brukes til å produsere
best mulig tjenester til folk flest, til næringslivet og
til organisasjonene. Gjennom forenkling kan det frigjøres
mer tid og ressurser til service til beste for innbyggerne. Disse
medlemmer viser til finanskomiteens Budsjett-innst. S. I
(2000-2001), (kap 3.2.1.2.1.) og at man i budsjettavtalen kom til
enighet om å effektivisere og forbedre offentlige innkjøp.
Det vil frigjøre midler til andre viktige oppgaver.
Disse medlemmer ser det som en
hovedutfordring å opprettholde en formålstjenlig
statlig pensjonsordning som er i stand til å ta i mot den
store økningen i antall pensjonister som vil komme. Disse
medlemmer har merket seg den omstillingsprosessen Statens
Pensjonskasse er inne i, og vil understreke betydningen av at pensjoner
må beregnes korrekt og utbetales til rett tid. Det er derfor
viktig at det fortsatt arbeides systematisk for å nå dette
målet.
Disse medlemmer legger vekt på at
Statsbygg skal være en effektiv og framtidsrettet etat,
og disse medlemmer har merket seg at Statsbygg fortsatt
er i en konstruktiv omorganiseringsprosess. Disse medlemmer viser
til at Statsbygg gjennom sin virksomhet skal dekke statens behov
for eide lokaler og sørge for en effektiv utnyttelse av
eiendomsmassen. Statsbygg skal også bistå departementet
ved innleie av lokaler i det private markedet, samt ivareta statlige interesser
i større utviklingsprosesser. Disse medlemmer er
klar over at omstillingen av Statsbygg er omfattende og vil strekke
seg over flere år, men har merket seg at omstillingsarbeidet
er godt i gang.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Per Sandberg og Per Roar Bredvold, mener at det er et sentralt
politisk mål å redusere det offentlige byråkrati
for å gjøre de sentrale myndigheter mer oversiktlige
for den enkelte innbygger, for å øke den enkelte
innbyggers innflytelse, og for å redusere det offentliges
utgifter.
Disse medlemmer er av den oppfatning
at Arbeids- og administrasjonsdepartementets arbeidsoppgaver kan
rasjonaliseres betydelig. Administrasjon av statsapparatet må gjøres
så enkel og så kostnadseffektiv som mulig. Disse
medlemmer ønsker derfor igangsettelse av en slik
rasjonalisering og pålegger alle etater i og under Arbeids-
og administrasjonsdepartementet en generell effektivisering. Departementet må se
på sine kostnader og arbeidsoppgaver, og nøye vurdere
hvor det kan spares inn og kritisk vurdere hvilke arbeidsoppgaver
som skal prioriteres. Disse medlemmer foreslår
kutt i støtten til de politiske partiene. Fremskrittspartiet
ser det som uheldig at partiene gjør seg avhengig av store
inntekter fra det offentlige. Disse medlemmer vil
vise til at Fremskrittspartiet er imot særordninger for
ansatte i offentlig sektor. Innføring av slike særordninger
må finansieres gjennom offentlig midler som igjen er tatt
inn ved skatter og avgifter. Dette betyr indirekte at ordningene finansieres
av arbeidstakere utenfor offentlig sektor som ikke får
tilgang til ordningene. Disse medlemmer er derfor
imot ordningen med boliglån til ansatte i staten og ventelønnsordningen. Disse medlemmer viser
til Fremskrittspartiets alternative budsjettforslag hvor rammen
reduseres med 1 533 mill. kroner. Disse medlemmer mener
det må være et sentralt mål å redusere
offentlig forvaltning der dette ikke er meget godt begrunnet. Disse
medlemmer ser på det voksende byråkratiet
som en fare for det norske demokratiet på grunn av den
uoversiktlighet som eksisterer i forvaltningen. Disse medlemmer mener
at dagens lokalforvaltning med stat, kommuner, fylkeskommuner og
regionale organer innen visse fagområder er preget av en
fullkommen ansvarsfraskrivelse og ansvarsvegring fra politikere
og byråkrater. Disse medlemmer mener derfor
det er på høy tid med en forvaltningsreform basert
på prinsippet om at det organ som bestemmer at noe skal
gjennomføres også må påta seg
ansvaret. Disse medlemmer viser til den siste tids
samfunnsdebatt omkring anbudsprinsippet, privatiseringen og konkurranseutsettingen
og mener dette er positivt. Disse medlemmer mener
det er viktig å presisere at dette ikke diskvalifiserer
offentlig sektor fra å delta i konkurransen.
Disse medlemmer registrerer at
en "forvaltningssammenslåing" av fylkeskommunen og fylkesmannsembetene
er et tema. Disse medlemmer anser dette som et ledd
i å forsvare fylkeskommunenes eksistens, og disse
medlemmer vil her vise til at Fremskrittspartiets primære ønsker
om en fornyelse, forandring og modernisering av helsetjenesten og eldreomsorgen,
vil avlaste fylkeskommunen for ulike arbeidsoppgaver slik at en
oppnår en fornuftig nedleggelse av fylkeskommunen slik
Fremskrittspartiet ønsker.
Disse medlemmer registrerer at
det også innenfor den offentlige forvaltningen er store
budsjettoverskridelser. Dette ser disse medlemmer som
et resultat av ansvarsfraskrivelse hos lederne i den offentlige
forvaltningen. Disse medlemmer ønsker derfor
at det igangsettes en prosess for å fordele ansvar i større
grad innenfor statsforvaltningen.
Oversikt over Fremskrittspartiets
primære forslag til disponering av rammeområde
1 (statsforvaltningen), samt forslag fra Regjeringen. Bare poster
med avvik fra Regjeringens forslag er med. Avvikstall i parentes.
90-poster inngår ikke i kapitlene. Tall i tusen kroner.
Kap. | Post | Formål: | St. prp.
nr. 1
m/Tillegg 4 | FrP |
Utgifter rammeområde 1 |
20 | | Statsministerens
kontor (jf. kap. 3020) | 45 800
000 | 44 300
000 (-1 500 000) |
| 1 | Driftsutgifter | 45 800 000 | 44 300 000 (-1 500 000) |
1500 | | Arbeids-
og administrasjonsdepartementet
(jf. kap. 4500) | 199 782
000 | 189 782
000 (-10 000 000) |
| 1 | Driftsutgifter | 121 996 000 | 115 996 000 (-6 000 000) |
| 21 | Spesielle driftsutgifter
| 77 786 000 | 73 786 000 (-4 000 000) |
1510 | | Fylkesmannsembetene
(jf. kap. 4510) | 762 729
000 | 690 729
000 (-72 000 000) |
| 1 | Driftsutgifter | 732 439 000 | 662 439 000 (-70 000 000) |
| 21 | Spesielle driftsutgifter
| 30 290 000 | 28 290 000 (-2 000 000) |
1520 | | Statskonsult
- Direktoratet for forvaltningsutvikling (jf. kap. 4520) | 79 402
000 | 75 402
000 (-4 000 000) |
| 1 | Driftsutgifter
| 79 402 000 | 75 402 000 (-4 000 000) |
1521 | | Statens
informasjonstjeneste | 40 220
000 | 38 220
000 (-2 000 000) |
| 1 | Driftsutgifter | 20 174 000 | 18 174 000 (-2 000 000) |
1522 | | Statens
forvaltningstjeneste (jf. kap. 4522) | 301 715
000 | 277 715
000 (-24 000 000) |
| 1 | Driftsutgifter | 266 583 000 | 246 583 000 (-20 000 000) |
| 21 | Spesielle driftsutgifter
| 24 885 000 | 21 885 000 (-3 000 000) |
| 45 | Større utstyrsanskaffelser
og vedlikehold | 10 247 000 | 9 247 000 (-1 000 000) |
1530 | | Tilskudd
til de politiske partier | 230 899
000 | 173 899
000 (-57 000 000) |
| 70 | Tilskudd til de politiske
partiers sentrale organisasjoner | 131 333 000 | 96 333 000 (-35 000 000) |
| 71 | Tilskudd til kommunepartiene
| 22 723 000 | 20 723 000 (-2 000 000) |
| 72 | Tilskudd til kommunestyregruppene
| 17 901 000 | 14 901 000 (-3 000 000) |
| 73 | Tilskudd til fylkespartiene
| 46 722 000 | 34 722 000 (-12 000 000) |
| 74 | Tilskudd til fylkestingsgruppene
| 6 949 000 | 4 949 000 (-2 000 000) |
| 76 | Tilskudd til de politiske
partiers sentrale
ungdomsorganisasjoner | 5 271 000 | 2 271 000 (-3 000 000) |
1545 | | Ventelønn
m.v. (jf. kap. 4545) | 246 123
000 | 220 000
000 (-26 123 000) |
| 1 | Driftsutgifter | 246 123 000 | 220 000 000 (-26 123 000) |
1560 | | Pristilskudd | 147 000
000 | 0 (-147 000 000) |
| 70 | Til regulering av forbrukerprisene
| 147 000 000 | 0 (-147
000 000) |
1580 | | Bygg
utenfor husleieordningen | 734 480
000 | 685 780
000 (-48 700 000) |
| 30 | Igangsetting av byggeprosjekter
| 5 000 000 | 25 000 000 (+20 000 000) |
| 31 | Videreføring av
byggeprosjekter | 649 800 000 | 649 800 000 (0) |
| 32 | Prosjektering av bygg | 62 700 000 | 0 (-62
700 000) |
| 36 | Kunstnerisk utsmykking
| 11 690 000 | 5 690 000 (-6 000 000) |
2445 | | Statsbygg
(jf. kap. 5445) | 852 900
000 | 852 900
000 (0) |
| 49 | Kjøp
av eiendommer | 125 000 000 | 125 000 000 (0) |
| | Sum
utgifter rammeområde 1 | 11
951 554 000 | 11
559 231 000 (-392
323 000) |
Inntekter rammeområde 1 |
| | Sum
inntekter rammeområde 1 | 1
735 829 000 | 1
735 829 000 (0) |
| | Sum netto
rammeområde 1 | 10 215
725 000 | 9 823
402 000 (-392 323
000) |
Komiteens medlemmer fra Høyre, Trond
Helleland og Inger Stolt-Nielsen, viser til Høyres
alternative budsjettforslag og merknader i Budsjett-innst. S. I.
(2000-2001).
Høyres alternative budsjett innebærer
for rammeområde 1 en netto bevilgning på 9 857
069 000 kroner. Det gir en reduksjon på 358 656 000 kroner
sammenlignet med Regjeringens budsjettforslag, og en reduksjon på 328
201 kroner i forhold til budsjettforliket mellom Arbeiderpartiet
og Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre.
De viktigste endringene i Høyres alternative
budsjettopplegg er:
– Økt
vekt på effektivisering av offentlig forvaltning. Høyre
foreslår derfor lavere bevilgninger til Arbeids- og administrasjonsdepartementet,
Statskonsult, Statens Informasjonstjeneste, Statens Forvaltningstjeneste,
Statens Pensjonskasse, Konkurransetilsynet og Statsbygg på til
sammen 100 mill. kroner.
– Fylkesmannens oppgaver bør
begrenses til legalitetskontrollen av kommunale vedtak. Høyre
legger til grunn en effektiviseringsgevinst ved fylkesmannsembetet
på 150 mill. kroner neste år.
– Høyre følger
opp de forslag til endringer av AFP-ordningen som regjeringen Bondevik
fremmet i Nasjonalbudsjettet for 2000. Det er anslått at
dette vil halvere veksten i antallet nye AFP-pensjonister neste år,
noe som vil redusere statens utgifter til ordningen med ca. 20 mill.
kroner.
– Høyre foreslår å avvikle
ordningen med fraktutjevningstilskudd for drivstoff, noe som vil
gi en innsparing på 100 mill. kroner neste år.
Disse medlemmer ser det som viktig
at offentlig sektor drives effektivt og tilbyr brukerne kvalitativt gode
tjenester. Utformingen av det offentlige tjenestetilbudet må i
størst mulig grad bestemmes ut fra brukernes behov. Offentlige
etater må tilpasse sine åpningstider til den enkeltes
behov, og gi rask og god service. Høyre vil modernisere
offentlig sektor, og gjennom et slankere og mer effektivt byråkrati
frigjøre ressurser til de offentlige kjerneoppgavene skole,
helse og omsorg, samferdsel, justisvesen og forsvar. Disse medlemmer vil
peke på at man gjennom å bygge ned eller slå sammen
offentlige kontorer og direktorater der det er mulig og hensiktsmessig,
kan frigjøre ressurser og gjøre det enklere for
brukerne å orientere seg.
Disse medlemmer viser til at
Høyre går inn for å legge ansvaret for
sykehusene til staten. Høyre vil legge ned fylkeskommunen.
Ved å redusere antallet forvaltningsnivåer til
to, vil de politiske ansvarsforholdene bli klarere, og økonomiske
ressurser vil bli frigjort som kan brukes til å forbedre
tjenestetilbudet på de offentlige kjerneområdene.
Disse medlemmer peker på behovet
for å skille mellom det offentliges roller som bestiller
og utfører av tjenester. Offentlig ansvar for å finansiere
og sikre befolkningens tilgang til tjenester må ikke også bety
at det er det offentlige som skal utføre disse tjenestene. Høyre
vil slippe private til i konkurranse om å få utføre offentlige
tjenester. Det vil gi bedre og mer kostnadseffektive tjenester.
I dagens situasjon med offentlig monopol på produksjon
av mange tjenester, har man ikke det samme kravet til effektiv drift
og fornyelse som i et marked basert på konkurranse. Et
skille mellom bestiller- og utførerrollene vil legge til
rette for økt oppmerksomhet om tjenestenes kvalitet. Disse medlemmer vil
kombinere markedets fortrinn når det gjelder effektiv produksjon
av varer og tjenester med en offentlig finansiering som sikrer at
alle får tilgang til grunnleggende velferdsgoder uavhengig
av egen økonomi.
Disse medlemmer viser for øvrig
til sine merknader under de enkelte budsjettkapitlene.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti, Ågot
Valle, er opptatt av å forsvare en sterk offentlig
sektor. Bare en sterk offentlig sektor kan sikre lik tilgang til
velferdstjenester ut fra behov, uavhengig av kjønn, alder,
etnisk bakgrunn, økonomiske eller sosiale ressurser og
dermed lik rett til deltakelse i samfunnet. En sterk offentlig sektor
er derfor, etter dette medlems mening, den beste
måten å organisere samfunnet på. For å styrke
tilliten til offentlig sektor må den fornyes og gjøres
bedre. Omstillingen må komme fra venstre og utvikles ut
fra de grunnprinsippene som kjennetegner velferdsstaten. Dette
medlem mener at offentlig sektor må møte folk
med respekt slik at alle kan beholde verdigheten sin. Det skjer
ikke alltid i dag. Det må legges større vekt på helhet,
samarbeid og samordning mellom etater og mellom de ulike forvaltningsnivå.
På flere områder er det viktig å bedre
samordningen mellom departementene. Statlig forvaltning framstår
for mange med for mye sektortenking.
Dette medlem er bekymret for økende
sykefravær og stigende antall uføretrygdede. Det
viktigste og mest effektive virkemidlet for å forebygge
overgang til trygde- og tidligpensjonsordninger, er god personalpolitikk.
Arbeidslivet preges av økende press og stress og manglende
tilpasning til de som har eller får helseplager. Et forsterket
fokus på effektivisering av offentlig sektor- i betydningen
at flere oppgaver skal gjøres på kortere tid,
kan føre til større utstøting og at det
ikke vil være plass for de som ikke kan yte 100 pst. Dette medlem vil
advare mot en slik utvikling.
Dette medlem mener det må føres
en offentlig arbeidsgiverpolitikk som fremmer likestilling. Likelønn,
arbeidstid, karrieremuligheter og muligheter til kompetanseutvikling
er sentrale elementer. Tempoet på arbeidet med likelønn
må økes. Dette medlem vil peke
på at Stortinget har et direkte arbeidsgiveransvar for
statlig sektor, og bør derfor gi et klart signal om at
likelønnsarbeidet må prioriteres. Dette
medlem mener at Staten som arbeidsgiver må tilby
en likelønnspott ved lønnsoppgjøret i år
2001. Disponeringen av likelønnspotten skal avgjøres
i forhandlinger.
Dette medlem vil peke på at
mange kvinner velger å arbeide deltid som overlevelsesstrategi,
for å få hverdagen til å henge sammen.
I undersøkelser referert i NOU 1998:13 kommer det fram
at deltid har negative effekter på så vel lønnsnivå som
opprykk og karriereutvikling. I staten var 35 pst. av kvinnene deltidssysselsatt
i 1997.
Dette medlem mener at daglig
redusert arbeidstid med lønnskompensasjon vil gjøre
det mulig for flere kvinner å ha heltidsstillinger. Dette
medlem mener derfor at det bør settes i gang prøveprosjekt
med 6-timersdag i statlig sektor.
Dette medlem mener ellers at
det er viktig å videreutvikle og utvide de lokale servicekontorene. Slik
gir man gode vilkår for brukere, som slipper å bli sendt
fra en offentlig instans til en annen. En samordning av trygdekontor,
sosialkontor og arbeidsformidling har mange positive effekter, og
de offentlige servicekontorene kan også knytte til seg
eller sam-lokaliseres med andre tjenester, variabelt fra kommune til
kommune. Dette medlem har merket seg at Regjeringa
vil gjennomføre et pilotprosjekt med Akershus fylke og
støtter dette.
Dette medlem fremmer innenfor
den vedtatte ramma følgende forslag:
Kap. | Post | Formål: | |
11 | | Slottet, Bygdø kongsgård
og Oscarshall, jf. kap. 3011 | |
| | reduseres med | 3 mill. kroner |
1510 | | Fylkesmannsembetene, jf.
kap. 4510 | |
| 1 | Driftsutgifter, økes med
| 3 mill. kroner |
Komiteen er tilfreds
med at restaurering og pågående byggeprosjekt
i Slottet følger de vedtatte planer for fremdrift og budsjett,
og at de vedtatte prosjekter i prinsippet vil være ferdige
i juni 2001, selv om dette ikke omfatter innredning av leiligheter
til kronprinsen og prinsessen. Komiteen er innforstått
med at det vil måtte avsettes tilstrekkelige beløp
til forsvarlig vedlikehold i årene som kommer, slik at
ikke verdien av de investeringer som nå er gjort forringes.
Komiteen er enig i at det er
behov for en vurdering av oppgavefordelingen mellom Hofforvaltningen, Slottsforvaltningen
og Statsbygg, og er tilfreds med at dette arbeidet er påbegynt.
Komiteen er bekymret over at
manglende vedlikehold har ført til betydelige skader i
hovedbygningen på Bygdø Kongsgård, og
støtter den prioritering som er gjort i "Utvalget for statens
kongelige eiendommer".
Komiteen har merket seg den interesse
publikum har vist for omvisning i deler av Slottet.
Komiteen har ellers ingen merknader.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti vil
redusere kap. 11 med 3 mill. kroner i forhold til Regjeringas budsjettforslag.
Komiteen har ingen
merknader.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil
vise til Fremskrittspartiets primære budsjett, hvor det
blir kuttet 1,5 mill. kroner i Statsministerens kontor. Disse
medlemmer vil påpeke at dette er kutt i verdikommisjonens
driftsbudsjett.
Komiteen viser til
at AFP er en avtalefestet ordning mellom partene i arbeidslivet.
Dersom det skal foretas endringer i ordningen, må dette
skje i samråd med disse.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre viser til at disse partier har stilt seg
kritisk til AFP-ordningen helt siden den ble innført. Arbeidsmarkedet
er svært stramt, og det er et paradoks at samfunnet gjennom
tidligpensjonsordninger har lagt til rette for at stadig flere arbeidsføre
mennesker forlater arbeidslivet før den ordinære
pensjonsalderen. Antallet AFP-pensjonister øker sterkt,
og har doblet seg de siste årene. Disse medlemmer viser
til at den gjennomsnittlige avgangsalderen i 1999 var nede i 58,9 år. Disse
medlemmer mener det er urimelig at staten bidrar til en
tidligpensjonsordning som bare gjelder enkelte grupper arbeidstakere.
Disse medlemmer viser til at
regjeringen Bondevik la frem en rekke forslag til innstramminger
i AFP-ordningen i Nasjonalbudsjettet for 2000, bl.a. at AFP-pensjonister
ikke skal opptjene pensjonspoeng i folketrygden mens de mottar AFP.
Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti
og Senterpartiet viser til Høyres forslag der Regjeringen
bes fremme forslag til endringer i AFP-ordningen i tråd
med regjeringen Bondeviks forslag i Nasjonalbudsjettet for 2000.
Disse medlemmer viser videre
til at sentrumspartiene som ledd i det inntektspolitiske samarbeid
valgte å avstå fra å gå videre
med nevnte forslag innenfor denne tariffperioden.
Komiteens medlemmer fra Høyre mener det
vil være ønskelig å erstatte AFP-ordningen
med en ordning som gir anledning til fleksibel pensjonering og som
omfatter alle arbeidstakere innenfor rammen av folketrygden, i tråd
med Olsen-utvalgets innstilling. Olsen-utvalget foreslo en modell
hvor man får varig lavere pensjon ved avgang før
67 år, og varig høyere pensjon ved avgang etter
67 år. Den nedre grensen for avgang i en slik ordning bør
ligge høyere enn dagens grense på 62 år
i AFP-ordningen.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
"Stortinget ber Regjeringen fremme
forslag for Stortinget til endringer i AFP-ordningen i tråd
med det regjeringen Bondevik la frem i Nasjonalbudsjettet for 2000."
Disse medlemmer legger til grunn
at en innstramming i AFP-ordningen etter disse retningslinjene vil
kunne halvere veksten i antallet nye AFP-pensjonister neste år,
og at dette vil gi en innsparing over kap. 666 post 70 på 20
mill. kroner.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Høyre,
har ingen merknader.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til sine innledende merknader om effektivisering, rasjonalisering
samt reduksjon av offentlig byråkrati og statlig styring.
Disse medlemmer viser videre
til Fremskrittspartiets primære budsjett hvor kapitlet
reduseres med 10 mill. kroner.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til at Høyre i sitt alternative budsjett foreslår å redusere kap.
1500 post 1 med 10 mill. kroner og kap. 1500 post 21 med 10 mill.
kroner.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, har ingen merknader.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener
at opplæring av tillitsvalgte er prinsipielt organisasjonenes
selvstendige oppgave. Disse medlemmer mener at statens
forhandlere bør sikte mot å avvikle alle avtaleordninger
som ikke direkte angår lønnsfastsettelse eller
tiltrengte rekrutteringstiltak, og foreslår derfor at denne
ordningen avvikles ved tariffperiodens utløp.
Komiteen har merket
seg at Regjeringen har fulgt Statskonsults anbefaling og slått
sammen de tre budsjettkapitler som til nå har finansiert
embetenes virksomhet til ett budsjettkapittel under AAD. Komiteen støtter
dette, og mener det forenkler arbeidet med å rasjonalisere
embetene. Komiteen er også enig i at nye
fylkesmenn skal tilsettes på åremål. Komiteen har
videre merket seg at omstillingsprogrammet for fylkesmannsembetene
er fulgt opp ved gjennomføring av endringer i den interne
organisasjon og tiltak for å effektivisere oppgaveløsningen.
Komiteen har merket seg at oppgaveporteføljen under
fylkesmannsembetene er stor, og viser til tidligere budsjettinnstillinger
der behovet for grenseoppgang mellom de ulike offentlige ansvarsområder
er påpekt. Komiteen er glad for at Oppgavefordelingsutvalget
nå har avgitt sin innstilling, og ser frem til at den nødvendige
opprydning i ansvarsområder kan foretas. Komiteen er
klar over at denne innstilling nå er ute til høring
og vil derfor ikke omtale oppgavefordeling i denne innstillingen. Komiteen finner
det likevel påkrevet å understreke at fylkesmannens ansvar
for legalitetskontroll ikke må nedprioriteres til fordel
for andre oppgaver som er tillagt embetene. Komiteen vil
spesielt understreke fylkesmannens oppgave med å sikre
at enkeltmenneskers rettssikkerhet og krav på likebehandling
ivaretas i forhold til de vedtak som fattes av kommunestyrene og
kommunenes politiske og administrative organer.
Komiteen har med bekymring merket
seg at ikke alle embeter fullt ut gjennomfører den tilsynsplikt
de er pålagt i forhold til barneverninstitusjoner. Komiteen er
bekymret for at dette kan medføre at barnevernklienters
rettssikkerhet ikke i tilstrekkelig grad ivaretas, og vil understreke
at dette området må gis svært høy prioritet.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet har
merket seg at de tre budsjettkapitlene som til nå har dekket
fylkesmannsembetenes virksomhet, slås sammen til ett budsjettkapitel
under Arbeids- og administrasjonsdepartementet.
Disse medlemmer ser dette som
svært positivt da dette er med på å skape
større oversikt i den norske forvaltningen.
Disse medlemmer har merket seg
at Regjeringen vil vurdere fylkesmannens rolle og oppgaver i regional
statsforvaltning som ledd i oppfølging av Oppgavefordelingsutvalgets
anbefalinger. Disse medlemmer ser det i den forbindelse
som positivt at Regjeringen har påpekt at saker hos fylkesmannen
må behandles innen akseptabel tid.
Disse medlemmer er fornøyd
med at Omstillingsprogrammet for fylkesmannsembetene 1998-2000 har
ført til effektivisering av oppgaveløsningen. Disse
medlemmer ser det likevel som mulig med ytterligere effektiviseringstiltak
i denne sektoren.
Disse medlemmer har videre merket
seg at Regjeringen har satt seg som hovedmål at fylkesmannsembetene
viderefører arbeidet med rettssikkerhet, tilsyn, veiledning,
samordning av regional statsforvaltning og forholdet til kommunesektoren.
Disse medlemmer vil ellers vise
til Fremskrittspartiets primære budsjett hvor kapitelet
reduseres med 70 mill. kroner. Disse medlemmer viser
for øvrig til merknader under hovedprioriteringer.
Komiteens medlemmer fra Høyre har
merket seg at Regjeringen har fulgt opp Statskonsults anbefalinger
ved å slå sammen de tre budsjettkapitler som i
dag finansierer Fylkesmannsembetenes virksomhet, til ett budsjettkapittel
under ramme Arbeids- og administrasjonsdepartementets budsjett. Disse medlemmer viser
til at Høyre i sitt alternative budsjett legger til grunn
en effektiviseringsgevinst ved Fylkesmannsembetene på 150
mill. kroner. Etter disse medlemmers oppfatning bør
Fylkesmannens oppgaver begrenses til legalitetskontrollen av kommunale
vedtak.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti har
merket seg at fylkesmannen skal bidra til å ivareta og
utvikle et levedyktig lokalt folkestyre og tilstrekkelig økonomisk
handlefrihet i kommunene. Dette medlem vil peke på at
de siste års statsbudsjett har ført til stadig
større gap mellom oppgaver og økonomi i kommunene.
Statsbudsjettet for 2001 innebærer ingen reell bedring
av kommuneøkonomien. Konsekvensene av flertallets politikk
er at forskjeller mellom folk og kommuner øker. Dette medlem mener
at kommunenes dårlige økonomi er en trussel mot
lokaldemokratiet. Når mange nå trekker seg fra
lokalpolitikken, er manglende økonomisk handlefrihet en
viktig årsak. Dette medlem mener derfor
at det er svært viktig at fylkesmannen nå overvåker
konsekvensene av kommuneøkonomien og rapporterer i god
tid før framlegging av Revidert nasjonalbudsjett og Kommuneøkonomiproposisjonen.
Dette medlemmener
at fylkesmennene må få tilført større
ressurser slik at embetene på en bedre måte enn
i dag kan føre tilsyn med barneverntjenestene i kommuner
og fylkeskommuner. Dagens økonomiske overføringer
fører til at fylkesmennene ikke klarer å oppfylle
de pålagte oppgaver de har i forhold til tilsyn med barneverninstitusjoner. Dette
medlem vil bevilge 3 mill. kroner utover Regjeringas budsjettforslag
for å styrke fylkesmennenes tilsyn med barnevernet.
Komiteen har merket
seg at Statskonsult spiller en vesentlig rolle i arbeidet med å omstrukturere
og fornye offentlig sektor, og er tilfreds med den resultatrapport
som er gitt i proposisjonen. Komiteen er også enig
i de hovedmål som Statskonsult vil arbeide mot i 2001,
og de virkemidler for å nå hovedmålene
som er beskrevet som større satsinger. Komiteen har
spesielt merket seg Statskonsults ambisjon om å rydde opp i
forskriftsverket og støtter dette. Komiteen forutsetter
at de enkelte departement viser samarbeidsvilje i forhold til dette
problemområdet, da en uoversiktlig forskriftsmengde er
til hinder både for en effektiv og smidig forvaltning og
for brukernes mulighet til selv å kontrollere at saksbehandlingen
er korrekt og tilfredsstiller krav til likebehandling av tilnærmet
like saker.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at Regjeringen har målsetninger om effektiv forvaltning
for å sikre likeverdige tilbud over hele landet, og at
målet skal være en tilgjengelig, helhetlig, effektiv
og styrbar forvaltning.
Disse medlemmer deler denne målsetningen. Da
må man også utvikle en fremtidsrettet forvaltning med
utgangspunkt i dagens forvaltning som etter dissemedlemmers mening
er uoversiktlig, forskjellig organisert og ineffektiv med sammenblanding av
roller og ansvarspulverisering.
Disse medlemmer mener man trenger
en gjennomgripende forvaltningsreform som klargjør ansvarsfordelingen
mellom de som fastsetter lover, regler/forskrifter og instrukser
på den ene side, de som administrerer disse på en
annen side, de som produserer tjenester på den tredje,
og de som fører tilsyn med at lover, regler/forskrifter
følges på den fjerde. Dette er av sentral betydning
for en moderne og effektiv, samt rettferdig forvaltning.
Disse medlemmer mener dagens
forvaltningstjeneste eksisterer uten en klar overordnet fastsatt modell,
oversiktlighet, standardisert organisering og godkjenning.
Disse medlemmer registrerer at
dagens forvaltning er bygget opp på de enkelte fagområder
og ansvarsområder basert på en selvstendig historisk
vurdering, uavhengig av hvorledes andre forvaltningsområder
har avgjort tilsvarende problemstillinger for hvem som gjør
og skal ha ansvar for hva. Disse medlemmer mener
det er uheldig at institusjoner som en departementsavdeling, et
direktorat, en etat eller tilsyn har forskjellig ansvars- og oppgaveforhold fra
fagsektor til fagsektor. Disse medlemmer mener en
felles modell bør være formålstjenlig
for å skape oversiktlighet og forutsigbarhet.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til at Høyre i sitt alternative budsjett legger til grunn
en effektiviseringsgevinst ved Statskonsult på 2 mill.
kroner.
Komiteen har merket
seg at antall dokumenter norske medier begjærte innsyn
i økte med 25 pst. fra 1998 til 1999, og at ca. 18 pst.
av de bestilte dokumentene ble unntatt offentlighet både
i 1998 og 1999.
Komiteen har dessuten merket
seg at rapporten fra evalueringen av Elektronisk postjournal (EPJ)
anbefaler at EPJ gjøres allment tilgjengelig på sikt
og imøteser dette.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til Fremskrittspartiets primære budsjett hvor kapitlet
reduseres med 2 mill. kroner. Disse medlemmer viser
for øvrig til merknader under hovedprioriteringer.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til at Høyre i sitt alternative budsjett legger til grunn
en effektiviseringsgevinst ved Statens Informasjonstjeneste på 0,5
mill. kroner.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Høyre,
har ingen merknader.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til Fremskrittspartiets primære budsjett hvor kapitlet
reduseres med 20 mill. kroner. Disse medlemmer viser
for øvrig til merknader under hovedprioriteringer.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til at Høyre i sitt alternative budsjett legger til grunn
en effektiviseringsgevinst ved Statens Forvaltningstjeneste på 7
mill. kroner.
Komiteen viser til
proposisjonen og har merket seg at bevilgningene er foreslått
på samme nominelle nivå som for inneværende år. Komiteen viser
videre til Budsjett-innst. S. I (2000-2001) pkt. 3.2.1.2 Støtte til
politiske partier. Et flertall av finanskomiteens medlemmer, alle
unntatt Fremskrittspartiet, viser til at det i alle opplegg er lagt
inn økt bevilgning til de politiske partier under kap.
1530 med i alt 11 545 000 kroner. Det forutsettes at hver post under
kap. 1530 økes med om lag 5 pst. Økningen dekkes
over kap. 2309 post 1, jf. Rammeområde 20.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, slutter seg til
dette og foreslår en økning på kap. 1530
med 11 545 000 kroner til 242 444 000 kroner.
Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti,
Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti har merket seg
at tilskuddet til de politiske ungdomsorganisasjonene blir gitt
etter stemmetallet til moderpartiet ved siste stortingsvalg. Disse
medlemmer mener at dette kan virke urettferdig i forhold
til de medlemmene og den aktiviteten ungdomsorganisasjonene, som
er sjølvstendige organisasjoner, har, og at det ikke premierer
aktivitet. Disse medlemmer mener at det er viktig
at de politiske ungdomsorganisasjonene får rammer som gjør
det mulig å ivareta det arbeidet som trengs for å øke
interessen for politisk arbeid blant ungdom. For å sikre
aktivitet og et mangfold, mener disse medlemmer at de
politiske ungdomsorganisasjonene må få de samme rammebetingelsene
som de øvrige ungdomsorganisasjonene, slik også LNU
har gått inn for. Disse medlemmer ber om
at Regjeringa vurderer dette i forbindelse med statsbudsjettet for år
2002.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til Fremskrittspartiets primære budsjett hvor støtten
til de politiske partier reduseres med 57 mill. kroner. Disse
medlemmer ser det som uheldig at de politiske partier gjør
seg avhengige av store inntekter fra det offentlige. De politiske
partiene må i større grad skaffe seg inntekter
på egenhånd.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti mener
at for år 2001 bør hver ungdomsorganisasjon få et
grunnbeløp på 300 000 kroner før resten
av det totale beløpet blir fordelt etter stemmetallet til
moderpartiet.
Komiteen viser til
at kapitlet dekker utgifter til ytelser som etter lov om Statens
Pensjonskasse eller andre lover skal utbetales av Statens Pensjonskasse. Videre
dekker kapitlet utgifter til avtalefestet førtidspensjon
(AFP).
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Sosialistisk
Venstreparti, viser til at dette er en fremforhandlet avtale mellom
partene i arbeidslivet.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet registrerer
at låneordningen for statsansatte er inntatt i hovedtariffavtalen,
og at Statens Pensjonskasse administrerer ordningen. Disse
medlemmer mener denne selektive ordningen er meget fordelaktig for
de ansatte. Dette bekreftes med tydelighet når man ser
at interessen for denne type lån også i 2000 er
sterkt stigende. Disse medlemmer vil her vise til
St.prp. nr. 23 (2000-2001) hvor prognosene tilsier at en ut året vil
utbetale 1 780 lån, og at dette medfører en ekstrabevilgning
på 400 mill. kroner. Disse medlemmer ser
dette i klar sammenheng med at markedsrenten for boliglån
har vært stigende for den allmenne befolkning i 2000. Disse
medlemmer mener det gir meget uheldige signaler til folk
flest at enkelte arbeidstakere blir begunstiget på denne
måte.
Disse medlemmer vil bemerke at
i prinsippet skal ikke avtaler inngått mellom partene i
arbeidslivet være gjenstand for politiske vurderinger,
men disse medlemmer vil imidlertid påpeke
at når stat, fylke eller kommune er arbeidsgiver, kan det
avtalerettslige grunnlaget være grunnlag for slike politiske
vurderinger. I særdeleshet i tilfeller hvor fellesskapets
ressurser blir andel i slike avtaler. Disse medlemmer mener avtalen
om boliglån for statsansatte hører hjemme i denne
kategorien, og mener videre at denne avtalen bør avskaffes
i nåværende form.
Disse medlemmer vil også vise
til St.prp. nr. 23 (2000-2001) hvor det er lagt opp til en tilleggsbevilgning
på 400 mill. grunnet den sterke veksten i statsansatte
som ønsker å benytte seg av slike lån.
Komiteens medlemmer fra Høyre slutter seg
til Regjeringens forslag.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Sosialistisk
Venstreparti, viser til at dette er en fremforhandlet avtale mellom
partene i arbeidslivet og hjemlet i lov.
Flertallet viser til at ventelønnsordningen
er hjemlet i lov av 4. mars 1983 nr. 3, og gir oppsagte tjenestemenn
rett til ventelønn og fortrinnsrett til annet statlig arbeid.
Flertallet har merket seg at
fra 1995 til 2001 har utgiftene økt fra 25,8 mill. kroner
til 246 mill. kroner. Kapitlet skal dekke de løpende ventelønnsutgiftene.
Et annet flertall, medlemmene
fra Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti, Høyre og
Senterpartiet registrerer at på tross av forskjellige
virkemidler i omstillingsarbeidet når det gjelder oppsagte
tjenestemenn, øker behovet for ventelønn. Ifølge
St.prp. nr. 23 (2000-2001) har det gjennom året (2000)
vært ca. 10 pst. økning i antall mottakere. Dette
flertallet vil vise til at fra 1995 til 2001 har ventelønnsutgiftene økt
fra 25,8 mill. kroner til 246 mill. kroner. Dette flertallet vil
peke på at dette har skjedd i en periode hvor det har vært
positiv utvikling på arbeidsmarkedet.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre mener det er meget viktig at oppsagte
tjenestemenn i staten nå viser omstillingsvilje og mobilitet
i en tid hvor det er stor etterspørsel på arbeidskraft.
Disse medlemmer mener videre
at slik begunstigelse av ansatte i offentlig sektor er uheldig,
og disse medlemmer vil derfor henstille til at hjemmelen
i tjenestemannsloven om rett til ventelønn får
en gjennomgang med sikte på en avvikling.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener
at det i fremiden ikke bør være mulig å legge
inn slike ordninger i arbeidsavtaler i staten. Disse medlemmer viser
videre til St.prp. nr. 23 (2000-2001) hvor det blir foreslått
en tilleggsbevilgning på 64 mill. kroner på bakgrunn
av økt arbeidsledighet for denne gruppen.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til at ventelønnsordningen gir oppsagte tjenestemenn rett til
ventelønn og fortrinnsrett til annet statlig arbeid i henhold
til lov av 4. mars 1983 nr. 3. Dette er en svært fordelaktig
ordning for statsansatte, som det er vanskelig å begrunne
i en situasjon med et stramt arbeidsmarked. Disse medlemmer ønsker
en gjennomgang av ordningen med sikte på avvikling.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet og Høyre,
registrerer at departementet foreslår å omorganisere
Konkurransetilsynet for å styrke Konkurransetilsynets arbeid
og slutter seg til dette. I den forbindelse vises det til Innst.
S. nr. 257 (1999-2000) om forbrukerpolitikk. Flertallet viser
til brev av 1. desember 2000 fra Arbeids- og administrasjonsdepartementet
(vedlegg), der det fremgår at det skal overføres
ressurser slik at det forbrukerpolitiske arbeidet som er utført
av regionkontorene i Konkurransetilsynet kan videreføres
regionalt av forbrukermyndighetene.
Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti
og Senterpartiet viser til at Konkurransetilsynet skal ivareta
tilsynet med konkurranseforholdene og den praktiske gjennomføringen
av konkurranse- og prispolitikken. Disse medlemmer har
merket seg at Regjeringa ønsker å legge ned Konkurransetilsynets
8 regionkontorer, som et ledd i omorganiseringen av Konkurransetilsynet. Disse
medlemmer mener at det fremdeles er viktig å føre
tilsyn med den lokale prisutvikling og mener at konsekvensene for
markedsføringstilsynet og dermed forbrukerbeskyttelsen
må vurderes før en eventuelt legger ned regionkontorene.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser
til Regjeringens planer om å starte en prosess med sikte
på å avvikle Konkurransetilsynets regionkontorer. Dette
medlem mener at avvikling av kontorene vil føre
til en svekking av Konkurransetilsynets regionale kompetanse når
det gjelder avdekking av samfunnsskadelige karteller. Regionkontorene
har de siste årene kommet med viktige bidrag til å etterforske
og avsløre kartellsaker. Nasjonale saker har ofte regionale
forgreninger. Avvikling av regionkontorene vil føre til
en svekking av tilsynets muligheter til å avsløre
lokalt prissamarbeid. Dette medlem vil også peke
på at Konkurransetilsynets regionkontorer er Forbrukerombudets
forlengede arm. Lokal markedsføring overvåkes
og håndheves av lokale fagpersoner. En sentralisering vil
føre til svekket forbrukerbeskyttelse. Også av
den grunn er det viktig etter dette medlems mening å opprettholde
de regionale kontorene.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Høyre,
slutter seg til Regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre viser til at Konkurransetilsynet ikke
har funnet egnede resultatindikatorer som belyser hvorvidt tilskuddsordningen
faktisk bidrar til utjevning av prisene.
Disse medlemmer registrerer at
det sannsynligvis er andre forhold enn fraktkostnadene som bidrar
til prisforskjeller.
Disse medlemmer mener ordningen
må avskaffes i sin helhet uten erstatning. Disse
medlemmer mener at generelle skatte/avgiftsreduksjoner
er et bedre alternativ, og viser til disse partiers alternative budsjett.
Komiteen har merket
seg at foreliggende budsjettforslag innebærer en vesentlig
reduksjon sammenlignet med vedtatte budsjett for 2000 som følge
av at flere større prosjekter er under avslutning i 2000
eller vil bli avsluttet i 2001.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser videre til
avtalen mellom Arbeiderpartiet og Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og
Venstre som foreslår å redusere kap. 1580 post
31 med 17 mill. kroner.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til Fremskrittspartiets primære budsjett hvor kapitlet
reduseres med 48 mill. kroner. Disse medlemmer viser
for øvrig til merknader under hovedprioriteringer.
Disse medlemmer vil vise til
Fremskrittspartiets primære budsjett hvor disse
medlemmer øker budsjettpost 30 med 20 mill. kroner. Disse
medlemmene vil videre påpeke at disse midlene er
bevilget til igangsetting av byggeprosjekter under Justisdepartementet.
Komiteen har merket
seg at det legges opp til at behovet for midler til forvaltning
og drift av Pilestredet Park dekkes ved overføring av ubrukte
midler for 2000.
Komiteen støtter bevilgningsforslaget
som skal dekke nødvendige investeringer og oppryddingsarbeid og
inkluderer ikke uforutsette prosjektkostnader.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti påpeker
at Staten må ta et større ansvar for å få bygget
flere rimelige utleieboliger til unge og vanskeligstilte. Det er
stor mangel på tomter til slike prosjekter. Nå selger
både stat og kommune sine arealer og eiendommer til markedspris.
Da blir kostnadene så høye at leieprisen uansett
blir for høy for folk med dårlig råd. Dette
medlem vil derfor gå inn for at statlig tomtegrunn
og eiendomsmasse må stilles gratis eller svært
rimelig til rådighet til slike allmennyttige prosjekter,
og at deler av Pilestredet Park må inngå som en
del av en slik solidarisk boligpolitikk.
Komiteen merker seg
at i forbindelse med omstillingsprosessen i Statsbygg er konkurranseutsatte
bygg skilt ut fra virksomheten med budsjettmessig virkning fra 1.
juli 2000. Reduksjonen i investeringsbudsjettet skyldes at flere
større byggeprosjekter er under avslutning i 2000 eller
vil bli avsluttet i 2001.
Komiteen viser videre til avtalen
mellom Arbeiderpartiet og Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre,
som foreslår å redusere kap. 2445 post 49 Kjøp
av eiendommer med 25 mill. kroner.
Komiteen har merket seg at Kirke-,
utdannings- og forskningsdepartementet (KUF) har bekreftet prioriteringen
av høyskolebygg med Høyskolen i Østfold på 1.
plass og Høyskolen i Stavanger på 2. plass. Komiteen forutsetter
at det innenfor post. 32 Prosjektering er rom for prosjekteringsbevilgning
til Høyskolen i Stavanger.
Komiteen viser til de store byggebehovene
i universitets- og høgskolesektoren. som følge
av flere års "byggestopp" på grunn av statsfinansielle
hensyn. Komiteen mener en utsettelse av nye bygg
kan føre til vanskelige arbeidsforhold både for
studenter og ansatte ved flere institusjoner.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser også til
Innst. S. nr. 46 (2000-2001) der dette flertallet gir sin tilslutning
til at de økonomiske anslag for kulturbygg i kommende tiårsperiode økes
slik at den dekker prosjekter i det omfang departementet redegjør
for i St.meld. nr. 22 (1999-2000). Dette flertallet vil
derfor be Regjeringen i arbeidet med statsbudsjettet for de nærmeste år muliggjøre
realiseringen av disse byggeprosjektene.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til at Høyre i sitt alternative budsjett legger til grunn
en effektiviseringsgevinst ved Statsbygg på 40 mill. kroner.
Komiteen har merket
seg at Statens Pensjonskasse på bakgrunn av bl.a. Grøholt-utvalgets
utredning (jf. Innst. S. nr. 2 (1999-2000)) skal omdannes fra å være et
ordinært forvaltningsorgan til forvaltningsbedrift fra og
med 1. januar 2001. Dette for å ivareta SPKs behov for
effektivitet, handlefrihet og omstillingsevne, herunder også muligheten
til en mer fleksibel driftsorganisasjon som kan møte de
utfordringer veksten i antall pensjoner medfører i årene
framover. Omleggingen til forvaltningsbedrift innebærer
bl.a. at SPKs driftsbudsjett nettobudsjetteres. Komiteen viser
for øvrig til omtalen i proposisjonen og merker seg at
dette betyr at driftsinntektene nå vil bli basert på en
stykkprismodell knyttet til de enkelte hovedarbeidsoppgaver. Komiteen merker
seg at postene både for driftsinntekter og driftsutgifter
er foreslått som overslagsbevilgninger.
Komiteen forutsetter at Regjeringen
følger utviklingen av det nye selskapet og stiller de vanlige
krav til forvaltning.
Komiteen har videre merket seg
at antall pensjoner utbetalt av SPK har hatt en mindre relativ økning fra
1998-1999, men at tallet er ventet å være noenlunde stabilt
fram til 2004. Fra 2004 forventes det en kraftig økning
av antall pensjoner fram til 2015 på grunn av eldrebølgen.
Komiteen merker seg også at
det relative antall saker hvor det er avdekket feil i beregningene,
ikke er blitt lavere, men at størrelsen på feilbeløpet
er redusert. Samtidig registrerer komiteen at departementet mener
SPK fortsatt har et forbedringspotensiale på kvaliteten
på pensjonsutbetalingene.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til sine merknader i Innst. O. nr. 98 (1999-2000) om lov om endring
i lov 28. juli 1949 om Statens Pensjonskasse der "knekkpunktet"
for opptjeningsgrunnlaget ble fjernet for medlemmer av Pensjonskassen
som gikk av med pensjon etter 1. mai 2000. Disse medlemmer viser
også til at lovendringen ikke ble gjort gjeldende for pensjonister.
Disse medlemmer vil peke på at
lovendringsforslaget i Ot.prp. nr. 64 (1999-2000) ble vedtatt uten at
det hadde vært forelagt organisasjonene til høring
og uten konsekvensutredning. Tidligere vurderinger av "knekkpunktet"
er også gjort gjeldende for løpende pensjoner
ifølge Ot.prp. nr. 64 (1999-2000), og disse medlemmer finner
det vanskelig å akseptere at forslaget i Ot.prp. nr. 64
(1999-2000) skal vurderes annerledes enn tidligere uten at det er
foretatt vurderinger av konsekvenser og gitt gode begrunnelser for
slik endret praksis.
Departementets forslag til endring i Lov om
Statens Pensjonskasse var begrunnet med organisasjonenes krav under årets
tariffoppgjør, og ifølge Ot.prp. nr. 64 (1999-2000)
ble partene enig om følgende:
"Arbeids- og administrasjonsdepartementet tar sikte på å legge
frem for Stortinget et lovforslag som fjerner knekkpunktet i § 14
første ledd i lov om Statens Pensjonskasse."
Disse medlemmer kan
ikke se at det i denne formuleringen ligger noen forutsetning om
at pensjonister skal unntas fra forslaget og det kan således
ikke ha vært noen forutsetning for å oppfylle
kravet fra organisasjonene at pensjonister ble unntatt fra å omfattes
av lovendringen. Dissemedlemmer vil
påpeke at dette muligens, tvert imot, kan være
i strid med kravet fra organisasjonene.
På denne bakgrunn vil disse
medlemmer fremme forslag om at Regjeringen i forbindelse
med behandlingen av Revidert budsjett for 2001 legger frem en vurdering
av konsekvensene av og bakgrunnen for at pensjonister i Statens
Pensjonskasse ikke omfattes av lovendringen i Ot.prp. nr. 64 (1999-2000),
etter at saken har vært til høring hos de berørte
pensjonistorganisasjoner.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
"Stortinget ber Regjeringen i forbindelse
med Revidert budsjett 2001 legge frem sak om konsekvenser og bakgrunn
for fjerningen av "knekkpunktet" i Statens Pensjonskasse og grunnlaget
for å ikke gjøre endringen gjeldende for pensjonister,
etter at pensjonistenes organisasjoner har hatt saken til høring."
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til at Høyre i sitt alternative budsjett legger til grunn
en effektiviseringsgevinst ved Statens Pensjonskasse på 20
mill. kroner.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser
til merknad i Innst. O. nr. 98 (1999-2000), der dette medlem tok
resultatet av hovedtariffoppgjøret til etterretning, og
støtter derfor Regjeringas forslag til lovendring. Det
norske pensjonssystemet står overfor store utfordringer
for å rette opp urettferdigheter mellom arbeidstakere i
ulike sektorer og ulike yrkesgrupper. Dagens organisering er under
press både ved at andelen yrkesaktive reduseres og ved
at det vokser fram et sterkere kommersielt marked. Dette
medlem viser til at Regjeringa har varslet en bred gjennomgang
av hele pensjonssystemet i Langtidsprogrammet for våren
2001. Dette medlem vil komme tilbake med forslag
til større endringer i pensjonssystemet i forbindelse med
denne gjennomgangen.
Dette medlem vil peke på at
Statens pensjonskasse administrerer ordningen for stortingsrepresentanter.
Det er særlig to forhold som gjør denne pensjonsordningen
urimelig god. For det første har stortingsrepresentanter
12 års opptjeningstid, mens de fleste andre har 40 års
opptjeningstid. For det andre beregnes pensjonsbeløpet
til 66 pst. av den til enhver tid vedtatte stortingslønna,
mens andre har pensjoner knytta til regulering av grunnbeløpet
i folketrygden. Dette medlem viser til at Sosialistisk
Venstreparti har tatt initiativ for å bringe reglene i
samsvar med de vanlige pensjonsreglene.
Komiteen merker seg
at salget av eiendom i Pilestredet Park er betinget av at Oslo Kommune
godkjenner omregulering av området fra offentlig til boligformål.