1. Oversikt over kapitler og poster - rammeområde1

Nedenfor følger en oversikt over Regjeringens bevilgningsforslag under rammeområde 1 Arbeids- og administrasjonsdepartementet, Finans- og tolldepartementet og Sosial- og helsedepartementet slik de framkommer i St.prp. nr. 1 (2000-2001) og St.prp. nr. 1. Tillegg nr. 4 (2000-2001) Unntatt kap. 1591. 90-poster behandles av finanskomiteen utenfor rammesystemet.

Kap.	Post	Formål	St.prp. nr. 1 med Tillegg nr. 4
Utgifter i hele kroner
Det kongelige hus og Slottsforvaltningen
1		Det kongelige hus	27 500 000
	1	Apanasjer	27 500 000
11		Slottet, Bygdø kongsgård og Oscarshall (jf. kap. 3011)	65 995 000
	1	Driftsutgifter	38 177 000
	45	Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres	27 818 000
Regjering
20		Statsministerens kontor (jf. kap. 3020)	45 800 000
	1	Driftsutgifter	45 800 000
21		Statsrådet (jf. kap. 3021)	78 000 000
	1	Driftsutgifter	78 000 000
24		Regjeringsadvokaten (jf. kap. 3024)	31 500 000
	1	Driftsutgifter	27 200 000
	21	Spesielle driftsutgifter	4 300 000
Sosial- og helsedepartementet
664		Pensjonstrygden for sjømenn	185 000 000
	70	Tilskudd	185 000 000
666		Avtalefestet pensjon (AFP)	497 000 000
	70	Tilskudd	497 000 000
Arbeids- og administrasjonsdepartementet
1500		Arbeids- og administrasjonsdepartementet (jf. kap. 4500)	199 782 000
	1	Driftsutgifter	121 996 000
	21	Spesielle driftsutgifter	77 786 000
1503		Midler til tjenestemannsorganisasjonenes opplærings- og utviklings- arbeid	151 111 000
	70	Tilskudd	151 111 000
1510		Fylkesmannsembetene (jf. kap. 4510)	762 729 000
	1	Driftsutgifter	732 439 000
	21	Spesielle driftsutgifter	30 290 000
1520		Statskonsult - Direktoratet for forvaltningsutvikling (jf. kap. 4520)	79 402 000
	1	Driftsutgifter	79 402 000
1521		Statens informasjonstjeneste	40 220 000
	1	Driftsutgifter	20 174 000
	21	Spesielle driftsutgifter	20 046 000
1522		Statens forvaltningstjeneste (jf. kap. 4522)	301 715 000
	1	Driftsutgifter	266 583 000
	21	Spesielle driftsutgifter	24 885 000
	45	Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres	10 247 000
1530		Tilskudd til de politiske partier	230 899 000
	70	Tilskudd til de politiske partiers sentrale organisasjoner	131 333 000
	71	Tilskudd til kommunepartiene, overslagsbevilgning	22 723 000
	72	Tilskudd til kommunestyregruppene, overslagsbevilgning	17 901 000
	73	Tilskudd til fylkespartiene, overslagsbevilgning	46 722 000
	74	Tilskudd til fylkestingsgruppene, overslagsbevilgning	6 949 000
	76	Tilskudd til de politiske partiers sentrale ungdomsorganisasjoner, overslagsbevilgning	5 271 000
1541		Pensjoner av statskassen	14 771 000
	1	Driftsutgifter, overslagsbevilgning	14 771 000
1542		Tilskudd til Statens Pensjonskasse og Pensjonsordningen for apotek- etaten	6 671 021 000
	1	Driftsutgifter, overslagsbevilgning	6 351 613 000
	70	For andre medlemmer av Statens Pensjonskasse, overslagsbevilgning	76 150 000
	72	For lærere i grunnskolen, overslagsbevilgning	243 258 000
1543		Arbeidsgiveravgift til folketrygden	269 609 000
	1	Driftsutgifter, overslagsbevilgning	264 376 000
	70	For andre medlemmer av Statens Pensjonskasse, overslagsbevilgning	5 233 000
1545		Ventelønn m.v. (jf. kap. 4545)	246 123 000
	1	Driftsutgifter, overslagsbevilgning	246 123 000
1546		Yrkesskadeforsikring (jf. kap. 4546)	13 217 000
	1	Driftsutgifter, overslagsbevilgning	13 217 000
1547		Gruppelivsforsikring (jf. kap. 4547)	66 883 000
	1	Driftsutgifter	66 883 000
1550		Konkurransetilsynet (jf. kap. 4550)	66 653 000
	1	Driftsutgifter	66 653 000
1560		Pristilskudd	147 000 000
	70	Til regulering av forbrukerprisene	147 000 000
1580		Bygg utenfor husleieordningen	734 480 000
	30	Igangsetting av byggeprosjekter, kan overføres	5 000 000
	31	Videreføring av byggeprosjekter, kan overføres	649 800 000
	32	Prosjektering av bygg, kan overføres	62 700 000
	33	Reserve for byggeprosjekter, kan overføres	5 290 000
	36	Kunstnerisk utsmykking, kan overføres	11 690 000
1582		Utvikling av Fornebuområdet	109 900 000
	21	Spesielle driftsutgifter, kan overføres	8 900 000
	30	Investeringer på Fornebu, kan overføres	101 000 000
1583		Utvikling av Pilestredet Park (jf. kap. 4583)	63 000 000
	30	Investeringer Pilestredet Park, kan overføres	63 000 000
Statens forretningsdrift
2445		Statsbygg (jf. kap. 5445)	852 900 000
	24	Driftsresultat:	-40 000 000
		1 Driftsinntekter, overslagsbevilgning	-1 987 354 000
		2 Driftsutgifter, overslagsbevilgning	798 675 000
		3 Avskrivninger	286 979 000
		4 Renter av statens kapital	110 690 000
		5 Til investeringsformål	710 000 000
		6 Til reguleringsfondet	41 010 000
	30	Igangsetting av byggeprosjekter, kan overføres	72 000 000
	31	Videreføring av byggeprosjekter, kan overføres	535 800 000
	32	Prosjektering av bygg, kan overføres	31 500 000
	33	Reserve for byggeprosjekter, kan overføres	29 140 000
	45	Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres	99 460 000
	49	Kjøp av eiendommer, kan overføres	125 000 000
2470		Statens Pensjonskasse	-656 000
	24	Driftsresultat :..	-8 656 000
		1 Driftsinntekter, overslagsbevilgning	-228 833 000
		2 Driftsutgifter, overslagsbevilgning	188 319 000
		3 Avskrivninger	29 843 000
		4 Renter av statens kapital	2 015 000
	45	Investeringer i medlemsdatabasen	8 000 000
		Sum utgifter rammeområde 1	11 951 554 000
Inntekter i hele kroner
Inntekter under departementene
3011		Slottet, Bygdø kongsgård og Oscarshall (jf. kap. 11)	1 334 000
	1	Billettinntekter	1 334 000
3024		Regjeringsadvokaten (jf. kap. 24)	2 800 000
	1	Erstatning for utgifter i rettssaker	2 500 000
	3	Oppdrag	300 000
4500		Arbeids- og administrasjonsdepartementet (jf. kap. 1500)	1 146 000
	2	Salg av personalhåndboka	1 146 000
4510		Fylkesmannsembetene (jf. kap. 1510)	40 000 000
	2	Ymse inntekter	9 710 000
	4	Oppdragsinntekter og refusjoner	30 290 000
4520		Statskonsult - Direktoratet for forvaltningsutvikling (jf. kap. 1520)	28 789 000
	2	Andre inntekter	1 063 000
	3	Inntekter fra prosjektoppdrag	1 772 000
	5	Inntekter fra sentral opplæring	16 462 000
	6	Inntekter fra rådgivning	9 492 000
4522		Statens forvaltningstjeneste (jf. kap. 1522)	50 824 000
	1	Inntekter fra generell rådgivning overfor departementene innen EDB-drift	134 000
	3	Driftsvederlag - Akademika	1 845 000
	4	Inntekter - Norsk lysingsblad	47 278 000
	5	Inntekter fra publikasjoner	742 000
	7	Parkeringsinntekter	825 000
4545		Ventelønn m.v. (jf. kap. 1545)	19 565 000
	1	Refusjon statlig virksomhet m.v.	19 565 000
4546		Yrkesskadeforsikring (jf. kap. 1546)	52 707 000
	1	Premie yrkesskadeforsikring	52 707 000
4547		Gruppelivsforsikring (jf. kap. 1547)	22 364 000
	1	Premieinntekter gruppelivsforsikring	22 364 000
4583		Salg av eiendom i Pilestredet Park (jf. kap. 1583)	150 000 000
	39	Salg av eiendom	150 000 000
Avskrivninger, avsetninger til investeringsformål og inntekter av statens forretningsdrift i samband med nybygg, anlegg m.v.
5445		Statsbygg (jf. kap. 2445)	710 000 000
	39	Avsetning til investeringsformål	710 000 000
5446		Salg av eiendom, Fornebu	656 300 000
	1	Leieinntekter, Fornebu	2 000 000
	40	Salgsinntekter, Fornebu	654 300 000
		Sum inntekter rammeområde 1	1 735 829 000
		Netto rammeområde 1	10 215 725 000

II

Postering av bonus og rabatter

Stortinget samtykker i at det enkelte departement eller den virksomhet departementet bemyndiger som et ledd i ordningen med bonus og rabatter, kan nettoføre som utgiftsreduksjon på vedkommende utgiftspost tilbakebetalt bonus og rabatt, også om tilbakebetalingen refererer seg til kjøp i tidligere år.

III

Partistøtte

Stortinget samtykker i at Arbeids- og administrasjonsdepartementet i 2001 på bakgrunn av valgresultatet ved kommune- og fylkestingsvalget i 1999 og endelig bevilgning på kap. 1530 Tilskudd til de politiske partier, postene 71, 72, 73 og 74, kan beregne nye satser for 2001 for:

post 71	Støtte pr. stemme til de politiske partiers kommuneorganisasjoner
post 72	Grunnbeløp til kommunestyregruppene
post 72	Representanttillegg til kommunestyregruppene
post 73	Støtte pr. stemme til de politiske partiers fylkesorganisasjoner der det foreligger søknad fra ungdomsorganisasjonene
post 73	Støtte pr. stemme til de politiske partiers fylkesorganisasjoner der det ikke foreligger søknad fra ungdomsorganisasjonene
post 74	Grunnbeløp til fylkestingsgruppene
post 74	Representanttillegg til fylkestingsgruppene.

IV

Fullmakter som vedrører Statsbygg direkte

Stortinget samtykker i at Statsbygg i 2001 kan:

• 1. omdisponere mellom

• • a) postene 30-36 under kap. 1580 Bygg utenfor husleieordningen.

  • b) postene 30-91 under kap. 2445 Statsbygg.

  • c) post 24 og postene 30-91 under kap. 2445 Statsbygg.

• 2. omdisponere fra post 21 Spesielle driftsutgifter til post 30 Investeringer på kap. 1582 Utvikling av Fornebuområdet og kap. 1583 Utvikling av Pilestredet Park.

• 3. uten framlegg for Stortinget og såfremt det kan dekkes av reguleringsfondet:

• • a) avvike driftsbudsjettet.

  • b) avvike investeringsbudsjettet, postene 30-91, med inntil 175 mill. kroner.

• 4. overskride

• • a) kap. 2445 Statsbygg, postene 30-91, med et beløp som tilsvarer inntekter fra salg av eiendommer, samt medregne ubenyttede inntekter fra salg av eiendom ved beregning av overført beløp.

  • b) andre departementers byggebevilgninger som stilles til disposisjon for Statsbygg mot tilsvarende innsparing under kap. 1580 Bygg utenfor husleieordningen/kap. 2445 Statsbygg, post 33 Reserve for byggeprosjekter.

• 5. iverksette enkeltprosjekter eller utvide igangsatte større prosjekter der bruker/fagdepartement har nødvendige leiemidler innenfor eget budsjett:

• • a) for prosjekter inntil 25 mill. kroner (fullmaktsprosjekt) er fullmakten begrenset til å inngå forpliktelser innenfor en samlet kostnadsramme på 150 mill. kroner utover gitt bevilgning på kap. 2445 Statsbygg, post 30 Igangsetting av byggeprosjekter.

  • b) for kurante prosjekter er fullmakten begrenset til å inngå forpliktelser innenfor en ramme på 1 mrd. kroner til videreføring/ferdigstilling av prosjekter som igangsettes innenfor bevilgningen på kap. 2445 Statsbygg, post 30 Igangsetting av byggeprosjekter.

• 6. godskrive det enkelte prosjekt med innbetalt dagmulkt, konvensjonalbot og erstatning for misligholdt entreprise, ved at innbetalingen blir postert i statsregnskapet på vedkommende investeringspost som en utgiftsreduksjon.

• 7. godkjenne salg, makeskifte og bortfeste av eiendom som forvaltes av Statsbygg eller av andre statlige etater som ikke har egen fullmakt til å avhende eiendom til en verdi av 150 mill. kroner i hvert enkelt tilfelle og for inntil 300 mill. kroner totalt i terminen.

• 8. godkjenne kjøp av eiendom finansiert ved salgsinntekter, innsparte midler eller midler fra reguleringsfondet for inntil 75 mill. kroner i hvert enkelt tilfelle, og for inntil 150 mill. kroner totalt, utover bevilgningen på kap. 2445 Statsbygg, post 49 Kjøp av eiendom.

V

Andre bygge- og eiendomsfullmakter

Stortinget samtykker i at Arbeids- og administrasjonsdepartementet i 2001 kan:

• 1. overdra til underpris eller vederlagsfritt eiendommer og bygninger som har vært disponert av statlige spesialskoler, grunnskoler og videregående skoler, til kommuner og fylkeskommuner. Fullmakten gjelder kun når ansvaret for virksomheten overtas av kommunen/fylkeskommunen eller det ikke er mulig å oppnå full pris.

• 2. foreta bortfeste, salg og makeskifter av eiendommer som er nødvendig ved disponering av statens eiendommer på Fornebu for inntil 1 mrd. kroner, samt reinvestere inntekter ved bortfeste, salg, makeskifter i samme område for inntil 25 mill. kroner.

• 3. godkjenne at staten v/Statsbygg i forbindelse med etterbruksarbeidet på Fornebu inngår i selskapsdannelser med formål å påvirke en gunstig eiendomsutvikling på Fornebu, slik at den langsiktige økonomiske avkastning for staten øker.

• 4. foreta de salg og makeskifter som er nødvendig ved disponering og avvikling av statens eiendommer i Pilestredet Park.

5. feste bort til underpris en nærmere spesifisert statlig eiendom i Pilestredet Park og/eller på Haugerud (begge i Oslo) til Studentsamskipnaden for utbygging av studentboliger.

VI

Fullmakt til å avhende og/eller inngå avtale om makeskifte om deler av eiendommen Villa Grande

Stortinget samtykker i at Statsbygg i 2001 gis fullmakt til å avhende og/eller inngå avtale om makeskifte om utskilte deler av eiendommen Villa Grande og benytte netto salgsinntekt til oppussing og istandsetting av hovedbygningen.

VII

Fullmakt til å iverksette sikkerhetstiltak

Stortinget samtykker i at Statsministerens kontor i 2001 kan overskride bevilgningen på kap. 21 Statsrådet for å iverksette nødvendige sikkerhetstiltak for statsministeren og Regjeringens øvrige medlemmer.

2. Stortingets vedtak om rammesum for rammeområde 1

Ved Stortingets vedtak 28. november 2000 er netto utgiftsramme 1 endelig fastsatt til kr 10 185 270 000, jf. Budsjett-innst. S. I (2000-2001). De fremsatte bevilgningsforslag nedenfor under rammeområde 1 er i samsvar med denne netto utgiftsrammen, jf. Stortingets forretningsorden § 19.

2.1 Komiteens hovedprioriteringer for rammeområde 1

Fraksjonenes forslag til disponering av rammeområde 1 (statsforvaltning), samt forslag fra Regjeringen. Bare poster med avvik fra Regjeringens forslag er med. Avvikstall i parantes. 90-poster inngår ikke i kapitlene. Tall i 1 000 kroner.

Kap.	Post	Formål	St.prp. nr. 1 med Tillegg nr. 4	Ap, KrF, Sp	SV
11		Slottet, Bygdø kongsgård og Oscarshall (jf. kap. 3011)	65 995	65 995 (0)	62 995 (-3 000)
	45	Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold	27 818	27 818 (0)	24 818 (-3 000)
1510		Fylkesmannsembetene (jf. kap. 4510)	762 729	762 729 (0)	765 729 (+3 000)
	1	Driftsutgifter	732 439	732 439 (0)	735 439 (+3 000)
1530		Tilskudd til de politiske partier	230 899	242 444 (+11 545)	242 444 (+11 545)
	70	Tilskudd til de politiske partiers sentrale organisasjoner	131 333	137 900 (+6 567)	137 900 (+6 567)
	71	Tilskudd til kommunepartiene	22 723	23 859 (+1 136)	23 859 (+1 136)
	72	Tilskudd til kommunestyregruppene	17 901	18 796 (+895)	18 796 (+895)
	73	Tilskudd til fylkespartiene	46 722	49 058 (+2 336)	49 058 (+2 336)
	74	Tilskudd til fylkestingsgruppene	6 949	7 296 (+347)	7 296 (+347)
	76	Tilskudd til de politiske partiers sentrale ungdomsorganisasjoner	5 271	5 535 (+264)	5 535 (+264)
1580		Bygg utenfor husleieordningen	734 480	717 480 (-17 000)	717 480 (-17 000)
	31	Videreføring av byggeprosjekter	649 800	632 800 (-17 000)	632 800 (-17 000)
2445		Statsbygg (jf. kap. 5445)	852 900	827 900 (-25 000)	827 900 (-25 000)
	49	Kjøp av eiendommer	125 000	100 000 (-25 000)	100 000 (-25 000)
		Sum utgifter rammeområde 1	11 951 554	11 921 099 (-30 455)	11 921 099 (-30 455)
		Sum inntekter rammeområde 1	1 735 829	1 735 829 (0)	1 735 829 (0)
		Sum netto rammeområde 1	10 215 725	10 185 270 (-30 455)	10 185 270 (-30 455)
		Sum rammeområde 1 - rammevedtak	30 455	0	0

2.1.1 Hovedprioriteringer fra Arbeiderpartiet

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Oddbjørg Ausdal Starrfelt, Jon Olav Alstad, Frank Willy Larsen, Liv Marit Moland og Tariq Shahbaz, vil legge vekt på å videreføre en samordnet, helhetlig og langsiktig politikk basert på målet om å sikre en solid og velfungerende økonomi uten at dette går ut over rammene for en bærekraftig utvikling. Forvaltningen av våre samlede ressurser skal bidra til at velferdsutviklingen og en fortsatt sterk offentlig sektor gir fremtidige generasjoner handlefrihet og valgmuligheter. På terskelen til et nytt årtusen står landet overfor en rekke utfordringer, bl.a. som følge av en hurtig teknologisk utvikling, økt internasjonal konkurranse, endringer i befolkningssammensetningen, befolkningsbosettingen og en ventet reduksjon i oljeinntektene.

Disse medlemmer mener at hovedutfordringen ligger i å trygge velferden gjennom en sterk offentlig sektor, for å virkeliggjøre visjonen om like muligheter for alle. Disse medlemmer vil peke på at en sterk offentlig sektor bl.a. kjennetegnes ved at den er i stand til å omstille seg og fornye seg.

Disse medlemmer støtter derfor Regjeringens forslag om et program for fornyelse av offentlig sektor. I dette arbeidet mener disse medlemmer at man må ta hensyn til befolkningens behov og forventninger. Særlig i form av krav til flere, bedre og mer individuelt tilpassede offentlige tjenester. Dette henger sammen med den teknologiske og individualiserende utviklingen vi opplever. Konsekvensen av dette er et sterkt forventningspress til de tjenester som det offentlig tilbyr. I tillegg vil det være viktig å tilpasse de offentlige utgifter i forhold til det som økonomien og et stramt arbeidsmarked gir rom for. Disse medlemmer mener derfor at man i lys av dette må overføre ressurser fra administrasjon til produksjon av tjenester. Men her fremhever disse medlemmer at det også er viktig med en mer målrettet og samordnet innsats på tvers av etater/sektorer for eksempel for å dempe veksten i antall uføretrygdede.

Disse medlemmer er enig med Regjeringen i at en fornyelse ikke må gå på bekostning av rettssikkerheten, likebehandlingen og den demokratiske medvirkningen.

Disse medlemmer er av den oppfatning at man må sikre en god og individuelt tilpasset velferdsproduksjon i regi av det offentlige, både sentralt, regionalt og lokalt. For at vi skal få til demokratiske og gode løsninger tilpasset lokale behov, må den statlige detaljstyringen reduseres. Disse medlemmer er enige med Regjeringen i at man må ha en gjennomgang av oppgavefordelingen mellom de ulike forvaltningsnivå, med et utgangspunkt der brukeren står i sentrum, samt å sikre en sterk og fornyet offentlig sektor.

2.1.2 Hovedprioriteringer fra Kristelig Folkeparti og Senterpartiet

Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti, May-Helen Molvær Grimstad, Ola T. Lånke og Senterpartiet Anne Enger Lahnstein vil understreke at hovedutfordringen for en offentlig forvaltningspolitikk er en tilgjengelig, helhetlig, effektiv og styrbar forvaltning, som skal sikre likeverdige tjenestetilbud over hele landet. Dette vil bl.a. innebære:

• – Brukerorientering, åpenhet og service.

• – Omstilling, forenkling og effektivisering av offentlig sektor.

• – Utvikling av kompetanse, omstillingsevne og serviceholdninger hos medarbeidere i staten.

På denne bakgrunn vil disse medlemmer spesielt fremheve tre viktige områder for neste år, nemlig videreføring av prosjektet "Et enklere Norge", omstillingsprosessen i Statens Pensjonskasse, samt omorganiseringen av Statsbygg.

Disse medlemmer er opptatt av fornyelse og effektivisering av forvaltningen. Forenklingsarbeidet må tas på alvor i hele forvaltningen. Regjeringen Bondevik satte i gang arbeidet med programmet "Et enklere Norge". Programmet omfattet både regelendringer og organisatoriske endringer. Disse medlemmer legger vekt på at arbeidet med et enklere Norge føres videre. Arbeidet er nødvendig for å sikre at en større del av de offentlige ressursene brukes til å produsere best mulig tjenester til folk flest, til næringslivet og til organisasjonene. Gjennom forenkling kan det frigjøres mer tid og ressurser til service til beste for innbyggerne. Disse medlemmer viser til finanskomiteens Budsjett-innst. S. I (2000-2001), (kap 3.2.1.2.1.) og at man i budsjettavtalen kom til enighet om å effektivisere og forbedre offentlige innkjøp. Det vil frigjøre midler til andre viktige oppgaver.

Disse medlemmer ser det som en hovedutfordring å opprettholde en formålstjenlig statlig pensjonsordning som er i stand til å ta i mot den store økningen i antall pensjonister som vil komme. Disse medlemmer har merket seg den omstillingsprosessen Statens Pensjonskasse er inne i, og vil understreke betydningen av at pensjoner må beregnes korrekt og utbetales til rett tid. Det er derfor viktig at det fortsatt arbeides systematisk for å nå dette målet.

Disse medlemmer legger vekt på at Statsbygg skal være en effektiv og framtidsrettet etat, og disse medlemmer har merket seg at Statsbygg fortsatt er i en konstruktiv omorganiseringsprosess. Disse medlemmer viser til at Statsbygg gjennom sin virksomhet skal dekke statens behov for eide lokaler og sørge for en effektiv utnyttelse av eiendomsmassen. Statsbygg skal også bistå departementet ved innleie av lokaler i det private markedet, samt ivareta statlige interesser i større utviklingsprosesser. Disse medlemmer er klar over at omstillingen av Statsbygg er omfattende og vil strekke seg over flere år, men har merket seg at omstillingsarbeidet er godt i gang.

2.1.3 Hovedprioriteringer fra Fremskrittspartiet

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Per Sandberg og Per Roar Bredvold, mener at det er et sentralt politisk mål å redusere det offentlige byråkrati for å gjøre de sentrale myndigheter mer oversiktlige for den enkelte innbygger, for å øke den enkelte innbyggers innflytelse, og for å redusere det offentliges utgifter.

Disse medlemmer er av den oppfatning at Arbeids- og administrasjonsdepartementets arbeidsoppgaver kan rasjonaliseres betydelig. Administrasjon av statsapparatet må gjøres så enkel og så kostnadseffektiv som mulig. Disse medlemmer ønsker derfor igangsettelse av en slik rasjonalisering og pålegger alle etater i og under Arbeids- og administrasjonsdepartementet en generell effektivisering. Departementet må se på sine kostnader og arbeidsoppgaver, og nøye vurdere hvor det kan spares inn og kritisk vurdere hvilke arbeidsoppgaver som skal prioriteres. Disse medlemmer foreslår kutt i støtten til de politiske partiene. Fremskrittspartiet ser det som uheldig at partiene gjør seg avhengig av store inntekter fra det offentlige. Disse medlemmer vil vise til at Fremskrittspartiet er imot særordninger for ansatte i offentlig sektor. Innføring av slike særordninger må finansieres gjennom offentlig midler som igjen er tatt inn ved skatter og avgifter. Dette betyr indirekte at ordningene finansieres av arbeidstakere utenfor offentlig sektor som ikke får tilgang til ordningene. Disse medlemmer er derfor imot ordningen med boliglån til ansatte i staten og ventelønnsordningen. Disse medlemmer viser til Fremskrittspartiets alternative budsjettforslag hvor rammen reduseres med 1 533 mill. kroner. Disse medlemmer mener det må være et sentralt mål å redusere offentlig forvaltning der dette ikke er meget godt begrunnet. Disse medlemmer ser på det voksende byråkratiet som en fare for det norske demokratiet på grunn av den uoversiktlighet som eksisterer i forvaltningen. Disse medlemmer mener at dagens lokalforvaltning med stat, kommuner, fylkeskommuner og regionale organer innen visse fagområder er preget av en fullkommen ansvarsfraskrivelse og ansvarsvegring fra politikere og byråkrater. Disse medlemmer mener derfor det er på høy tid med en forvaltningsreform basert på prinsippet om at det organ som bestemmer at noe skal gjennomføres også må påta seg ansvaret. Disse medlemmer viser til den siste tids samfunnsdebatt omkring anbudsprinsippet, privatiseringen og konkurranseutsettingen og mener dette er positivt. Disse medlemmer mener det er viktig å presisere at dette ikke diskvalifiserer offentlig sektor fra å delta i konkurransen.

Disse medlemmer registrerer at en "forvaltningssammenslåing" av fylkeskommunen og fylkesmannsembetene er et tema. Disse medlemmer anser dette som et ledd i å forsvare fylkeskommunenes eksistens, og disse medlemmer vil her vise til at Fremskrittspartiets primære ønsker om en fornyelse, forandring og modernisering av helsetjenesten og eldreomsorgen, vil avlaste fylkeskommunen for ulike arbeidsoppgaver slik at en oppnår en fornuftig nedleggelse av fylkeskommunen slik Fremskrittspartiet ønsker.

Disse medlemmer registrerer at det også innenfor den offentlige forvaltningen er store budsjettoverskridelser. Dette ser disse medlemmer som et resultat av ansvarsfraskrivelse hos lederne i den offentlige forvaltningen. Disse medlemmer ønsker derfor at det igangsettes en prosess for å fordele ansvar i større grad innenfor statsforvaltningen.

Oversikt over Fremskrittspartiets primære forslag til disponering av rammeområde 1 (statsforvaltningen), samt forslag fra Regjeringen. Bare poster med avvik fra Regjeringens forslag er med. Avvikstall i parentes. 90-poster inngår ikke i kapitlene. Tall i tusen kroner.

Kap.	Post	Formål:	St. prp. nr. 1 m/Tillegg 4	FrP
Utgifter rammeområde 1
20		Statsministerens kontor (jf. kap. 3020)	45 800 000	44 300 000 (-1 500 000)
	1	Driftsutgifter	45 800 000	44 300 000 (-1 500 000)
1500		Arbeids- og administrasjonsdepartementet (jf. kap. 4500)	199 782 000	189 782 000 (-10 000 000)
	1	Driftsutgifter	121 996 000	115 996 000 (-6 000 000)
	21	Spesielle driftsutgifter	77 786 000	73 786 000 (-4 000 000)
1510		Fylkesmannsembetene (jf. kap. 4510)	762 729 000	690 729 000 (-72 000 000)
	1	Driftsutgifter	732 439 000	662 439 000 (-70 000 000)
	21	Spesielle driftsutgifter	30 290 000	28 290 000 (-2 000 000)
1520		Statskonsult - Direktoratet for forvaltningsutvikling (jf. kap. 4520)	79 402 000	75 402 000 (-4 000 000)
	1	Driftsutgifter	79 402 000	75 402 000 (-4 000 000)
1521		Statens informasjonstjeneste	40 220 000	38 220 000 (-2 000 000)
	1	Driftsutgifter	20 174 000	18 174 000 (-2 000 000)
1522		Statens forvaltningstjeneste (jf. kap. 4522)	301 715 000	277 715 000 (-24 000 000)
	1	Driftsutgifter	266 583 000	246 583 000 (-20 000 000)
	21	Spesielle driftsutgifter	24 885 000	21 885 000 (-3 000 000)
	45	Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold	10 247 000	9 247 000 (-1 000 000)
1530		Tilskudd til de politiske partier	230 899 000	173 899 000 (-57 000 000)
	70	Tilskudd til de politiske partiers sentrale organisasjoner	131 333 000	96 333 000 (-35 000 000)
	71	Tilskudd til kommunepartiene	22 723 000	20 723 000 (-2 000 000)
	72	Tilskudd til kommunestyregruppene	17 901 000	14 901 000 (-3 000 000)
	73	Tilskudd til fylkespartiene	46 722 000	34 722 000 (-12 000 000)
	74	Tilskudd til fylkestingsgruppene	6 949 000	4 949 000 (-2 000 000)
	76	Tilskudd til de politiske partiers sentrale ungdomsorganisasjoner	5 271 000	2 271 000 (-3 000 000)
1545		Ventelønn m.v. (jf. kap. 4545)	246 123 000	220 000 000 (-26 123 000)
	1	Driftsutgifter	246 123 000	220 000 000 (-26 123 000)
1560		Pristilskudd	147 000 000	0 (-147 000 000)
	70	Til regulering av forbrukerprisene	147 000 000	0 (-147 000 000)
1580		Bygg utenfor husleieordningen	734 480 000	685 780 000 (-48 700 000)
	30	Igangsetting av byggeprosjekter	5 000 000	25 000 000 (+20 000 000)
	31	Videreføring av byggeprosjekter	649 800 000	649 800 000 (0)
	32	Prosjektering av bygg	62 700 000	0 (-62 700 000)
	36	Kunstnerisk utsmykking	11 690 000	5 690 000 (-6 000 000)
2445		Statsbygg (jf. kap. 5445)	852 900 000	852 900 000 (0)
	49	Kjøp av eiendommer	125 000 000	125 000 000 (0)
		Sum utgifter rammeområde 1	11 951 554 000	11 559 231 000 (-392 323 000)
Inntekter rammeområde 1
		Sum inntekter rammeområde 1	1 735 829 000	1 735 829 000 (0)
		Sum netto rammeområde 1	10 215 725 000	9 823 402 000 (-392 323 000)

2.1.4 Hovedprioriteringer fra Høyre

Komiteens medlemmer fra Høyre, Trond Helleland og Inger Stolt-Nielsen, viser til Høyres alternative budsjettforslag og merknader i Budsjett-innst. S. I. (2000-2001).

Høyres alternative budsjett innebærer for rammeområde 1 en netto bevilgning på 9 857 069 000 kroner. Det gir en reduksjon på 358 656 000 kroner sammenlignet med Regjeringens budsjettforslag, og en reduksjon på 328 201 kroner i forhold til budsjettforliket mellom Arbeiderpartiet og Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre.

De viktigste endringene i Høyres alternative budsjettopplegg er:

• – Økt vekt på effektivisering av offentlig forvaltning. Høyre foreslår derfor lavere bevilgninger til Arbeids- og administrasjonsdepartementet, Statskonsult, Statens Informasjonstjeneste, Statens Forvaltningstjeneste, Statens Pensjonskasse, Konkurransetilsynet og Statsbygg på til sammen 100 mill. kroner.

• – Fylkesmannens oppgaver bør begrenses til legalitetskontrollen av kommunale vedtak. Høyre legger til grunn en effektiviseringsgevinst ved fylkesmannsembetet på 150 mill. kroner neste år.

• – Høyre følger opp de forslag til endringer av AFP-ordningen som regjeringen Bondevik fremmet i Nasjonalbudsjettet for 2000. Det er anslått at dette vil halvere veksten i antallet nye AFP-pensjonister neste år, noe som vil redusere statens utgifter til ordningen med ca. 20 mill. kroner.

• – Høyre foreslår å avvikle ordningen med fraktutjevningstilskudd for drivstoff, noe som vil gi en innsparing på 100 mill. kroner neste år.

Disse medlemmer ser det som viktig at offentlig sektor drives effektivt og tilbyr brukerne kvalitativt gode tjenester. Utformingen av det offentlige tjenestetilbudet må i størst mulig grad bestemmes ut fra brukernes behov. Offentlige etater må tilpasse sine åpningstider til den enkeltes behov, og gi rask og god service. Høyre vil modernisere offentlig sektor, og gjennom et slankere og mer effektivt byråkrati frigjøre ressurser til de offentlige kjerneoppgavene skole, helse og omsorg, samferdsel, justisvesen og forsvar. Disse medlemmer vil peke på at man gjennom å bygge ned eller slå sammen offentlige kontorer og direktorater der det er mulig og hensiktsmessig, kan frigjøre ressurser og gjøre det enklere for brukerne å orientere seg.

Disse medlemmer viser til at Høyre går inn for å legge ansvaret for sykehusene til staten. Høyre vil legge ned fylkeskommunen. Ved å redusere antallet forvaltningsnivåer til to, vil de politiske ansvarsforholdene bli klarere, og økonomiske ressurser vil bli frigjort som kan brukes til å forbedre tjenestetilbudet på de offentlige kjerneområdene.

Disse medlemmer peker på behovet for å skille mellom det offentliges roller som bestiller og utfører av tjenester. Offentlig ansvar for å finansiere og sikre befolkningens tilgang til tjenester må ikke også bety at det er det offentlige som skal utføre disse tjenestene. Høyre vil slippe private til i konkurranse om å få utføre offentlige tjenester. Det vil gi bedre og mer kostnadseffektive tjenester. I dagens situasjon med offentlig monopol på produksjon av mange tjenester, har man ikke det samme kravet til effektiv drift og fornyelse som i et marked basert på konkurranse. Et skille mellom bestiller- og utførerrollene vil legge til rette for økt oppmerksomhet om tjenestenes kvalitet. Disse medlemmer vil kombinere markedets fortrinn når det gjelder effektiv produksjon av varer og tjenester med en offentlig finansiering som sikrer at alle får tilgang til grunnleggende velferdsgoder uavhengig av egen økonomi.

Disse medlemmer viser for øvrig til sine merknader under de enkelte budsjettkapitlene.

2.1.5 Hovedprioriteringer fra Sosialistisk Venstreparti

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti, Ågot Valle, er opptatt av å forsvare en sterk offentlig sektor. Bare en sterk offentlig sektor kan sikre lik tilgang til velferdstjenester ut fra behov, uavhengig av kjønn, alder, etnisk bakgrunn, økonomiske eller sosiale ressurser og dermed lik rett til deltakelse i samfunnet. En sterk offentlig sektor er derfor, etter dette medlems mening, den beste måten å organisere samfunnet på. For å styrke tilliten til offentlig sektor må den fornyes og gjøres bedre. Omstillingen må komme fra venstre og utvikles ut fra de grunnprinsippene som kjennetegner velferdsstaten. Dette medlem mener at offentlig sektor må møte folk med respekt slik at alle kan beholde verdigheten sin. Det skjer ikke alltid i dag. Det må legges større vekt på helhet, samarbeid og samordning mellom etater og mellom de ulike forvaltningsnivå. På flere områder er det viktig å bedre samordningen mellom departementene. Statlig forvaltning framstår for mange med for mye sektortenking.

Dette medlem er bekymret for økende sykefravær og stigende antall uføretrygdede. Det viktigste og mest effektive virkemidlet for å forebygge overgang til trygde- og tidligpensjonsordninger, er god personalpolitikk. Arbeidslivet preges av økende press og stress og manglende tilpasning til de som har eller får helseplager. Et forsterket fokus på effektivisering av offentlig sektor- i betydningen at flere oppgaver skal gjøres på kortere tid, kan føre til større utstøting og at det ikke vil være plass for de som ikke kan yte 100 pst. Dette medlem vil advare mot en slik utvikling.

Dette medlem mener det må føres en offentlig arbeidsgiverpolitikk som fremmer likestilling. Likelønn, arbeidstid, karrieremuligheter og muligheter til kompetanseutvikling er sentrale elementer. Tempoet på arbeidet med likelønn må økes. Dette medlem vil peke på at Stortinget har et direkte arbeidsgiveransvar for statlig sektor, og bør derfor gi et klart signal om at likelønnsarbeidet må prioriteres. Dette medlem mener at Staten som arbeidsgiver må tilby en likelønnspott ved lønnsoppgjøret i år 2001. Disponeringen av likelønnspotten skal avgjøres i forhandlinger.

Dette medlem vil peke på at mange kvinner velger å arbeide deltid som overlevelsesstrategi, for å få hverdagen til å henge sammen. I undersøkelser referert i NOU 1998:13 kommer det fram at deltid har negative effekter på så vel lønnsnivå som opprykk og karriereutvikling. I staten var 35 pst. av kvinnene deltidssysselsatt i 1997.

Dette medlem mener at daglig redusert arbeidstid med lønnskompensasjon vil gjøre det mulig for flere kvinner å ha heltidsstillinger. Dette medlem mener derfor at det bør settes i gang prøveprosjekt med 6-timersdag i statlig sektor.

Dette medlem mener ellers at det er viktig å videreutvikle og utvide de lokale servicekontorene. Slik gir man gode vilkår for brukere, som slipper å bli sendt fra en offentlig instans til en annen. En samordning av trygdekontor, sosialkontor og arbeidsformidling har mange positive effekter, og de offentlige servicekontorene kan også knytte til seg eller sam-lokaliseres med andre tjenester, variabelt fra kommune til kommune. Dette medlem har merket seg at Regjeringa vil gjennomføre et pilotprosjekt med Akershus fylke og støtter dette.

Dette medlem fremmer innenfor den vedtatte ramma følgende forslag:

Kap.	Post	Formål:
11		Slottet, Bygdø kongsgård og Oscarshall, jf. kap. 3011
		reduseres med	3 mill. kroner
1510		Fylkesmannsembetene, jf. kap. 4510
	1	Driftsutgifter, økes med	3 mill. kroner

2.2 Kap. 11 Slottet, Bygdø kongsgård og Oscarshall (jf. kap. 3011)

Komiteen er tilfreds med at restaurering og pågående byggeprosjekt i Slottet følger de vedtatte planer for fremdrift og budsjett, og at de vedtatte prosjekter i prinsippet vil være ferdige i juni 2001, selv om dette ikke omfatter innredning av leiligheter til kronprinsen og prinsessen. Komiteen er innforstått med at det vil måtte avsettes tilstrekkelige beløp til forsvarlig vedlikehold i årene som kommer, slik at ikke verdien av de investeringer som nå er gjort forringes.

Komiteen er enig i at det er behov for en vurdering av oppgavefordelingen mellom Hofforvaltningen, Slottsforvaltningen og Statsbygg, og er tilfreds med at dette arbeidet er påbegynt.

Komiteen er bekymret over at manglende vedlikehold har ført til betydelige skader i hovedbygningen på Bygdø Kongsgård, og støtter den prioritering som er gjort i "Utvalget for statens kongelige eiendommer".

Komiteen har merket seg den interesse publikum har vist for omvisning i deler av Slottet.

Komiteen har ellers ingen merknader.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti vil redusere kap. 11 med 3 mill. kroner i forhold til Regjeringas budsjettforslag.

2.3 Kap. 20 Statsministerens kontor (jf. kap. 3020)

Komiteen har ingen merknader.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil vise til Fremskrittspartiets primære budsjett, hvor det blir kuttet 1,5 mill. kroner i Statsministerens kontor. Disse medlemmer vil påpeke at dette er kutt i verdikommisjonens driftsbudsjett.

2.4 Kap. 666 Avtalefestet pensjon (AFP)

Komiteen viser til at AFP er en avtalefestet ordning mellom partene i arbeidslivet. Dersom det skal foretas endringer i ordningen, må dette skje i samråd med disse.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre viser til at disse partier har stilt seg kritisk til AFP-ordningen helt siden den ble innført. Arbeidsmarkedet er svært stramt, og det er et paradoks at samfunnet gjennom tidligpensjonsordninger har lagt til rette for at stadig flere arbeidsføre mennesker forlater arbeidslivet før den ordinære pensjonsalderen. Antallet AFP-pensjonister øker sterkt, og har doblet seg de siste årene. Disse medlemmer viser til at den gjennomsnittlige avgangsalderen i 1999 var nede i 58,9 år. Disse medlemmer mener det er urimelig at staten bidrar til en tidligpensjonsordning som bare gjelder enkelte grupper arbeidstakere.

Disse medlemmer viser til at regjeringen Bondevik la frem en rekke forslag til innstramminger i AFP-ordningen i Nasjonalbudsjettet for 2000, bl.a. at AFP-pensjonister ikke skal opptjene pensjonspoeng i folketrygden mens de mottar AFP.

Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti og Senterpartiet viser til Høyres forslag der Regjeringen bes fremme forslag til endringer i AFP-ordningen i tråd med regjeringen Bondeviks forslag i Nasjonalbudsjettet for 2000.

Disse medlemmer viser videre til at sentrumspartiene som ledd i det inntektspolitiske samarbeid valgte å avstå fra å gå videre med nevnte forslag innenfor denne tariffperioden.

Komiteens medlemmer fra Høyre mener det vil være ønskelig å erstatte AFP-ordningen med en ordning som gir anledning til fleksibel pensjonering og som omfatter alle arbeidstakere innenfor rammen av folketrygden, i tråd med Olsen-utvalgets innstilling. Olsen-utvalget foreslo en modell hvor man får varig lavere pensjon ved avgang før 67 år, og varig høyere pensjon ved avgang etter 67 år. Den nedre grensen for avgang i en slik ordning bør ligge høyere enn dagens grense på 62 år i AFP-ordningen.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen fremme forslag for Stortinget til endringer i AFP-ordningen i tråd med det regjeringen Bondevik la frem i Nasjonalbudsjettet for 2000."

Disse medlemmer legger til grunn at en innstramming i AFP-ordningen etter disse retningslinjene vil kunne halvere veksten i antallet nye AFP-pensjonister neste år, og at dette vil gi en innsparing over kap. 666 post 70 på 20 mill. kroner.

2.5 Kap. 1500 Arbeids- og administrasjonsdepartementet (jf. kap. 4500)

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Høyre, har ingen merknader.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til sine innledende merknader om effektivisering, rasjonalisering samt reduksjon av offentlig byråkrati og statlig styring.

Disse medlemmer viser videre til Fremskrittspartiets primære budsjett hvor kapitlet reduseres med 10 mill. kroner.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at Høyre i sitt alternative budsjett foreslår å redusere kap. 1500 post 1 med 10 mill. kroner og kap. 1500 post 21 med 10 mill. kroner.

2.6 Kap. 1503 Midler til tjenesteorganisasjonenes opplysnings- og utviklingsfond

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, har ingen merknader.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener at opplæring av tillitsvalgte er prinsipielt organisasjonenes selvstendige oppgave. Disse medlemmer mener at statens forhandlere bør sikte mot å avvikle alle avtaleordninger som ikke direkte angår lønnsfastsettelse eller tiltrengte rekrutteringstiltak, og foreslår derfor at denne ordningen avvikles ved tariffperiodens utløp.

2.7 Kap. 1510 Fylkesmannsembetene

Komiteen har merket seg at Regjeringen har fulgt Statskonsults anbefaling og slått sammen de tre budsjettkapitler som til nå har finansiert embetenes virksomhet til ett budsjettkapittel under AAD. Komiteen støtter dette, og mener det forenkler arbeidet med å rasjonalisere embetene. Komiteen er også enig i at nye fylkesmenn skal tilsettes på åremål. Komiteen har videre merket seg at omstillingsprogrammet for fylkesmannsembetene er fulgt opp ved gjennomføring av endringer i den interne organisasjon og tiltak for å effektivisere oppgaveløsningen.

Komiteen har merket seg at oppgaveporteføljen under fylkesmannsembetene er stor, og viser til tidligere budsjettinnstillinger der behovet for grenseoppgang mellom de ulike offentlige ansvarsområder er påpekt. Komiteen er glad for at Oppgavefordelingsutvalget nå har avgitt sin innstilling, og ser frem til at den nødvendige opprydning i ansvarsområder kan foretas. Komiteen er klar over at denne innstilling nå er ute til høring og vil derfor ikke omtale oppgavefordeling i denne innstillingen. Komiteen finner det likevel påkrevet å understreke at fylkesmannens ansvar for legalitetskontroll ikke må nedprioriteres til fordel for andre oppgaver som er tillagt embetene. Komiteen vil spesielt understreke fylkesmannens oppgave med å sikre at enkeltmenneskers rettssikkerhet og krav på likebehandling ivaretas i forhold til de vedtak som fattes av kommunestyrene og kommunenes politiske og administrative organer.

Komiteen har med bekymring merket seg at ikke alle embeter fullt ut gjennomfører den tilsynsplikt de er pålagt i forhold til barneverninstitusjoner. Komiteen er bekymret for at dette kan medføre at barnevernklienters rettssikkerhet ikke i tilstrekkelig grad ivaretas, og vil understreke at dette området må gis svært høy prioritet.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet har merket seg at de tre budsjettkapitlene som til nå har dekket fylkesmannsembetenes virksomhet, slås sammen til ett budsjettkapitel under Arbeids- og administrasjonsdepartementet.

Disse medlemmer ser dette som svært positivt da dette er med på å skape større oversikt i den norske forvaltningen.

Disse medlemmer har merket seg at Regjeringen vil vurdere fylkesmannens rolle og oppgaver i regional statsforvaltning som ledd i oppfølging av Oppgavefordelingsutvalgets anbefalinger. Disse medlemmer ser det i den forbindelse som positivt at Regjeringen har påpekt at saker hos fylkesmannen må behandles innen akseptabel tid.

Disse medlemmer er fornøyd med at Omstillingsprogrammet for fylkesmannsembetene 1998-2000 har ført til effektivisering av oppgaveløsningen. Disse medlemmer ser det likevel som mulig med ytterligere effektiviseringstiltak i denne sektoren.

Disse medlemmer har videre merket seg at Regjeringen har satt seg som hovedmål at fylkesmannsembetene viderefører arbeidet med rettssikkerhet, tilsyn, veiledning, samordning av regional statsforvaltning og forholdet til kommunesektoren.

Disse medlemmer vil ellers vise til Fremskrittspartiets primære budsjett hvor kapitelet reduseres med 70 mill. kroner. Disse medlemmer viser for øvrig til merknader under hovedprioriteringer.

Komiteens medlemmer fra Høyre har merket seg at Regjeringen har fulgt opp Statskonsults anbefalinger ved å slå sammen de tre budsjettkapitler som i dag finansierer Fylkesmannsembetenes virksomhet, til ett budsjettkapittel under ramme Arbeids- og administrasjonsdepartementets budsjett. Disse medlemmer viser til at Høyre i sitt alternative budsjett legger til grunn en effektiviseringsgevinst ved Fylkesmannsembetene på 150 mill. kroner. Etter disse medlemmers oppfatning bør Fylkesmannens oppgaver begrenses til legalitetskontrollen av kommunale vedtak.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti har merket seg at fylkesmannen skal bidra til å ivareta og utvikle et levedyktig lokalt folkestyre og tilstrekkelig økonomisk handlefrihet i kommunene. Dette medlem vil peke på at de siste års statsbudsjett har ført til stadig større gap mellom oppgaver og økonomi i kommunene. Statsbudsjettet for 2001 innebærer ingen reell bedring av kommuneøkonomien. Konsekvensene av flertallets politikk er at forskjeller mellom folk og kommuner øker. Dette medlem mener at kommunenes dårlige økonomi er en trussel mot lokaldemokratiet. Når mange nå trekker seg fra lokalpolitikken, er manglende økonomisk handlefrihet en viktig årsak. Dette medlem mener derfor at det er svært viktig at fylkesmannen nå overvåker konsekvensene av kommuneøkonomien og rapporterer i god tid før framlegging av Revidert nasjonalbudsjett og Kommuneøkonomiproposisjonen.

Dette medlemmener at fylkesmennene må få tilført større ressurser slik at embetene på en bedre måte enn i dag kan føre tilsyn med barneverntjenestene i kommuner og fylkeskommuner. Dagens økonomiske overføringer fører til at fylkesmennene ikke klarer å oppfylle de pålagte oppgaver de har i forhold til tilsyn med barneverninstitusjoner. Dette medlem vil bevilge 3 mill. kroner utover Regjeringas budsjettforslag for å styrke fylkesmennenes tilsyn med barnevernet.

2.8 Kap. 1520 Statskonsult - Direktoratet for forvaltningsutvikling (jf. kap. 4520)

Komiteen har merket seg at Statskonsult spiller en vesentlig rolle i arbeidet med å omstrukturere og fornye offentlig sektor, og er tilfreds med den resultatrapport som er gitt i proposisjonen. Komiteen er også enig i de hovedmål som Statskonsult vil arbeide mot i 2001, og de virkemidler for å nå hovedmålene som er beskrevet som større satsinger. Komiteen har spesielt merket seg Statskonsults ambisjon om å rydde opp i forskriftsverket og støtter dette. Komiteen forutsetter at de enkelte departement viser samarbeidsvilje i forhold til dette problemområdet, da en uoversiktlig forskriftsmengde er til hinder både for en effektiv og smidig forvaltning og for brukernes mulighet til selv å kontrollere at saksbehandlingen er korrekt og tilfredsstiller krav til likebehandling av tilnærmet like saker.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at Regjeringen har målsetninger om effektiv forvaltning for å sikre likeverdige tilbud over hele landet, og at målet skal være en tilgjengelig, helhetlig, effektiv og styrbar forvaltning.

Disse medlemmer deler denne målsetningen. Da må man også utvikle en fremtidsrettet forvaltning med utgangspunkt i dagens forvaltning som etter dissemedlemmers mening er uoversiktlig, forskjellig organisert og ineffektiv med sammenblanding av roller og ansvarspulverisering.

Disse medlemmer mener man trenger en gjennomgripende forvaltningsreform som klargjør ansvarsfordelingen mellom de som fastsetter lover, regler/forskrifter og instrukser på den ene side, de som administrerer disse på en annen side, de som produserer tjenester på den tredje, og de som fører tilsyn med at lover, regler/forskrifter følges på den fjerde. Dette er av sentral betydning for en moderne og effektiv, samt rettferdig forvaltning.

Disse medlemmer mener dagens forvaltningstjeneste eksisterer uten en klar overordnet fastsatt modell, oversiktlighet, standardisert organisering og godkjenning.

Disse medlemmer registrerer at dagens forvaltning er bygget opp på de enkelte fagområder og ansvarsområder basert på en selvstendig historisk vurdering, uavhengig av hvorledes andre forvaltningsområder har avgjort tilsvarende problemstillinger for hvem som gjør og skal ha ansvar for hva. Disse medlemmer mener det er uheldig at institusjoner som en departementsavdeling, et direktorat, en etat eller tilsyn har forskjellig ansvars- og oppgaveforhold fra fagsektor til fagsektor. Disse medlemmer mener en felles modell bør være formålstjenlig for å skape oversiktlighet og forutsigbarhet.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at Høyre i sitt alternative budsjett legger til grunn en effektiviseringsgevinst ved Statskonsult på 2 mill. kroner.

2.9 Kap. 1521 Statens informasjonstjeneste

Komiteen har merket seg at antall dokumenter norske medier begjærte innsyn i økte med 25 pst. fra 1998 til 1999, og at ca. 18 pst. av de bestilte dokumentene ble unntatt offentlighet både i 1998 og 1999.

Komiteen har dessuten merket seg at rapporten fra evalueringen av Elektronisk postjournal (EPJ) anbefaler at EPJ gjøres allment tilgjengelig på sikt og imøteser dette.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til Fremskrittspartiets primære budsjett hvor kapitlet reduseres med 2 mill. kroner. Disse medlemmer viser for øvrig til merknader under hovedprioriteringer.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at Høyre i sitt alternative budsjett legger til grunn en effektiviseringsgevinst ved Statens Informasjonstjeneste på 0,5 mill. kroner.

2.10 Kap. 1522 Statens forvaltningstjeneste (jf. kap. 4522)

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Høyre, har ingen merknader.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til Fremskrittspartiets primære budsjett hvor kapitlet reduseres med 20 mill. kroner. Disse medlemmer viser for øvrig til merknader under hovedprioriteringer.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at Høyre i sitt alternative budsjett legger til grunn en effektiviseringsgevinst ved Statens Forvaltningstjeneste på 7 mill. kroner.

2.11 Kap. 1530 Tilskudd til de politiske partier

Komiteen viser til proposisjonen og har merket seg at bevilgningene er foreslått på samme nominelle nivå som for inneværende år. Komiteen viser videre til Budsjett-innst. S. I (2000-2001) pkt. 3.2.1.2 Støtte til politiske partier. Et flertall av finanskomiteens medlemmer, alle unntatt Fremskrittspartiet, viser til at det i alle opplegg er lagt inn økt bevilgning til de politiske partier under kap. 1530 med i alt 11 545 000 kroner. Det forutsettes at hver post under kap. 1530 økes med om lag 5 pst. Økningen dekkes over kap. 2309 post 1, jf. Rammeområde 20.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, slutter seg til dette og foreslår en økning på kap. 1530 med 11 545 000 kroner til 242 444 000 kroner.

Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti har merket seg at tilskuddet til de politiske ungdomsorganisasjonene blir gitt etter stemmetallet til moderpartiet ved siste stortingsvalg. Disse medlemmer mener at dette kan virke urettferdig i forhold til de medlemmene og den aktiviteten ungdomsorganisasjonene, som er sjølvstendige organisasjoner, har, og at det ikke premierer aktivitet. Disse medlemmer mener at det er viktig at de politiske ungdomsorganisasjonene får rammer som gjør det mulig å ivareta det arbeidet som trengs for å øke interessen for politisk arbeid blant ungdom. For å sikre aktivitet og et mangfold, mener disse medlemmer at de politiske ungdomsorganisasjonene må få de samme rammebetingelsene som de øvrige ungdomsorganisasjonene, slik også LNU har gått inn for. Disse medlemmer ber om at Regjeringa vurderer dette i forbindelse med statsbudsjettet for år 2002.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til Fremskrittspartiets primære budsjett hvor støtten til de politiske partier reduseres med 57 mill. kroner. Disse medlemmer ser det som uheldig at de politiske partier gjør seg avhengige av store inntekter fra det offentlige. De politiske partiene må i større grad skaffe seg inntekter på egenhånd.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti mener at for år 2001 bør hver ungdomsorganisasjon få et grunnbeløp på 300 000 kroner før resten av det totale beløpet blir fordelt etter stemmetallet til moderpartiet.

2.12 Kap. 1542 Pensjoner til Statens Pensjonskasse og Pensjonsordningen for apoteketaten

Komiteen viser til at kapitlet dekker utgifter til ytelser som etter lov om Statens Pensjonskasse eller andre lover skal utbetales av Statens Pensjonskasse. Videre dekker kapitlet utgifter til avtalefestet førtidspensjon (AFP).

2.13 Kap. 1544 Boliglån til statsansatte

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til at dette er en fremforhandlet avtale mellom partene i arbeidslivet.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet registrerer at låneordningen for statsansatte er inntatt i hovedtariffavtalen, og at Statens Pensjonskasse administrerer ordningen. Disse medlemmer mener denne selektive ordningen er meget fordelaktig for de ansatte. Dette bekreftes med tydelighet når man ser at interessen for denne type lån også i 2000 er sterkt stigende. Disse medlemmer vil her vise til St.prp. nr. 23 (2000-2001) hvor prognosene tilsier at en ut året vil utbetale 1 780 lån, og at dette medfører en ekstrabevilgning på 400 mill. kroner. Disse medlemmer ser dette i klar sammenheng med at markedsrenten for boliglån har vært stigende for den allmenne befolkning i 2000. Disse medlemmer mener det gir meget uheldige signaler til folk flest at enkelte arbeidstakere blir begunstiget på denne måte.

Disse medlemmer vil bemerke at i prinsippet skal ikke avtaler inngått mellom partene i arbeidslivet være gjenstand for politiske vurderinger, men disse medlemmer vil imidlertid påpeke at når stat, fylke eller kommune er arbeidsgiver, kan det avtalerettslige grunnlaget være grunnlag for slike politiske vurderinger. I særdeleshet i tilfeller hvor fellesskapets ressurser blir andel i slike avtaler. Disse medlemmer mener avtalen om boliglån for statsansatte hører hjemme i denne kategorien, og mener videre at denne avtalen bør avskaffes i nåværende form.

Disse medlemmer vil også vise til St.prp. nr. 23 (2000-2001) hvor det er lagt opp til en tilleggsbevilgning på 400 mill. grunnet den sterke veksten i statsansatte som ønsker å benytte seg av slike lån.

Komiteens medlemmer fra Høyre slutter seg til Regjeringens forslag.

2.14 Kap. 1545 Ventelønn m.v. (jf. kap. 4545)

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til at dette er en fremforhandlet avtale mellom partene i arbeidslivet og hjemlet i lov.

Flertallet viser til at ventelønnsordningen er hjemlet i lov av 4. mars 1983 nr. 3, og gir oppsagte tjenestemenn rett til ventelønn og fortrinnsrett til annet statlig arbeid.

Flertallet har merket seg at fra 1995 til 2001 har utgiftene økt fra 25,8 mill. kroner til 246 mill. kroner. Kapitlet skal dekke de løpende ventelønnsutgiftene.

Et annet flertall, medlemmene fra Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti, Høyre og Senterpartiet registrerer at på tross av forskjellige virkemidler i omstillingsarbeidet når det gjelder oppsagte tjenestemenn, øker behovet for ventelønn. Ifølge St.prp. nr. 23 (2000-2001) har det gjennom året (2000) vært ca. 10 pst. økning i antall mottakere. Dette flertallet vil vise til at fra 1995 til 2001 har ventelønnsutgiftene økt fra 25,8 mill. kroner til 246 mill. kroner. Dette flertallet vil peke på at dette har skjedd i en periode hvor det har vært positiv utvikling på arbeidsmarkedet.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre mener det er meget viktig at oppsagte tjenestemenn i staten nå viser omstillingsvilje og mobilitet i en tid hvor det er stor etterspørsel på arbeidskraft.

Disse medlemmer mener videre at slik begunstigelse av ansatte i offentlig sektor er uheldig, og disse medlemmer vil derfor henstille til at hjemmelen i tjenestemannsloven om rett til ventelønn får en gjennomgang med sikte på en avvikling.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener at det i fremiden ikke bør være mulig å legge inn slike ordninger i arbeidsavtaler i staten. Disse medlemmer viser videre til St.prp. nr. 23 (2000-2001) hvor det blir foreslått en tilleggsbevilgning på 64 mill. kroner på bakgrunn av økt arbeidsledighet for denne gruppen.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at ventelønnsordningen gir oppsagte tjenestemenn rett til ventelønn og fortrinnsrett til annet statlig arbeid i henhold til lov av 4. mars 1983 nr. 3. Dette er en svært fordelaktig ordning for statsansatte, som det er vanskelig å begrunne i en situasjon med et stramt arbeidsmarked. Disse medlemmer ønsker en gjennomgang av ordningen med sikte på avvikling.

2.15 Kap. 1550 Konkurransetilsynet (jf. kap. 4550)

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet og Høyre, registrerer at departementet foreslår å omorganisere Konkurransetilsynet for å styrke Konkurransetilsynets arbeid og slutter seg til dette. I den forbindelse vises det til Innst. S. nr. 257 (1999-2000) om forbrukerpolitikk. Flertallet viser til brev av 1. desember 2000 fra Arbeids- og administrasjonsdepartementet (vedlegg), der det fremgår at det skal overføres ressurser slik at det forbrukerpolitiske arbeidet som er utført av regionkontorene i Konkurransetilsynet kan videreføres regionalt av forbrukermyndighetene.

Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti og Senterpartiet viser til at Konkurransetilsynet skal ivareta tilsynet med konkurranseforholdene og den praktiske gjennomføringen av konkurranse- og prispolitikken. Disse medlemmer har merket seg at Regjeringa ønsker å legge ned Konkurransetilsynets 8 regionkontorer, som et ledd i omorganiseringen av Konkurransetilsynet. Disse medlemmer mener at det fremdeles er viktig å føre tilsyn med den lokale prisutvikling og mener at konsekvensene for markedsføringstilsynet og dermed forbrukerbeskyttelsen må vurderes før en eventuelt legger ned regionkontorene.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til Regjeringens planer om å starte en prosess med sikte på å avvikle Konkurransetilsynets regionkontorer. Dette medlem mener at avvikling av kontorene vil føre til en svekking av Konkurransetilsynets regionale kompetanse når det gjelder avdekking av samfunnsskadelige karteller. Regionkontorene har de siste årene kommet med viktige bidrag til å etterforske og avsløre kartellsaker. Nasjonale saker har ofte regionale forgreninger. Avvikling av regionkontorene vil føre til en svekking av tilsynets muligheter til å avsløre lokalt prissamarbeid. Dette medlem vil også peke på at Konkurransetilsynets regionkontorer er Forbrukerombudets forlengede arm. Lokal markedsføring overvåkes og håndheves av lokale fagpersoner. En sentralisering vil føre til svekket forbrukerbeskyttelse. Også av den grunn er det viktig etter dette medlems mening å opprettholde de regionale kontorene.

2.16 Kap. 1560 Pristilskudd

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Høyre, slutter seg til Regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre viser til at Konkurransetilsynet ikke har funnet egnede resultatindikatorer som belyser hvorvidt tilskuddsordningen faktisk bidrar til utjevning av prisene.

Disse medlemmer registrerer at det sannsynligvis er andre forhold enn fraktkostnadene som bidrar til prisforskjeller.

Disse medlemmer mener ordningen må avskaffes i sin helhet uten erstatning. Disse medlemmer mener at generelle skatte/avgiftsreduksjoner er et bedre alternativ, og viser til disse partiers alternative budsjett.

2.17 Kap. 1580 Bygg utenfor husleieordningen

Komiteen har merket seg at foreliggende budsjettforslag innebærer en vesentlig reduksjon sammenlignet med vedtatte budsjett for 2000 som følge av at flere større prosjekter er under avslutning i 2000 eller vil bli avsluttet i 2001.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser videre til avtalen mellom Arbeiderpartiet og Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre som foreslår å redusere kap. 1580 post 31 med 17 mill. kroner.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til Fremskrittspartiets primære budsjett hvor kapitlet reduseres med 48 mill. kroner. Disse medlemmer viser for øvrig til merknader under hovedprioriteringer.

Disse medlemmer vil vise til Fremskrittspartiets primære budsjett hvor disse medlemmer øker budsjettpost 30 med 20 mill. kroner. Disse medlemmene vil videre påpeke at disse midlene er bevilget til igangsetting av byggeprosjekter under Justisdepartementet.

2.18 Kap. 1583 Utvikling av Pilestredet Park (jf. kap. 4583)

Komiteen har merket seg at det legges opp til at behovet for midler til forvaltning og drift av Pilestredet Park dekkes ved overføring av ubrukte midler for 2000.

Komiteen støtter bevilgningsforslaget som skal dekke nødvendige investeringer og oppryddingsarbeid og inkluderer ikke uforutsette prosjektkostnader.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti påpeker at Staten må ta et større ansvar for å få bygget flere rimelige utleieboliger til unge og vanskeligstilte. Det er stor mangel på tomter til slike prosjekter. Nå selger både stat og kommune sine arealer og eiendommer til markedspris. Da blir kostnadene så høye at leieprisen uansett blir for høy for folk med dårlig råd. Dette medlem vil derfor gå inn for at statlig tomtegrunn og eiendomsmasse må stilles gratis eller svært rimelig til rådighet til slike allmennyttige prosjekter, og at deler av Pilestredet Park må inngå som en del av en slik solidarisk boligpolitikk.

2.19 Kap. 2445 Statsbygg (jf. kap. 5445)

Komiteen merker seg at i forbindelse med omstillingsprosessen i Statsbygg er konkurranseutsatte bygg skilt ut fra virksomheten med budsjettmessig virkning fra 1. juli 2000. Reduksjonen i investeringsbudsjettet skyldes at flere større byggeprosjekter er under avslutning i 2000 eller vil bli avsluttet i 2001.

Komiteen viser videre til avtalen mellom Arbeiderpartiet og Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre, som foreslår å redusere kap. 2445 post 49 Kjøp av eiendommer med 25 mill. kroner.

Komiteen har merket seg at Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet (KUF) har bekreftet prioriteringen av høyskolebygg med Høyskolen i Østfold på 1. plass og Høyskolen i Stavanger på 2. plass. Komiteen forutsetter at det innenfor post. 32 Prosjektering er rom for prosjekteringsbevilgning til Høyskolen i Stavanger.

Komiteen viser til de store byggebehovene i universitets- og høgskolesektoren. som følge av flere års "byggestopp" på grunn av statsfinansielle hensyn. Komiteen mener en utsettelse av nye bygg kan føre til vanskelige arbeidsforhold både for studenter og ansatte ved flere institusjoner.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser også til Innst. S. nr. 46 (2000-2001) der dette flertallet gir sin tilslutning til at de økonomiske anslag for kulturbygg i kommende tiårsperiode økes slik at den dekker prosjekter i det omfang departementet redegjør for i St.meld. nr. 22 (1999-2000). Dette flertallet vil derfor be Regjeringen i arbeidet med statsbudsjettet for de nærmeste år muliggjøre realiseringen av disse byggeprosjektene.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at Høyre i sitt alternative budsjett legger til grunn en effektiviseringsgevinst ved Statsbygg på 40 mill. kroner.

2.20 Kap. 2470 Statens Pensjonskasse

Komiteen har merket seg at Statens Pensjonskasse på bakgrunn av bl.a. Grøholt-utvalgets utredning (jf. Innst. S. nr. 2 (1999-2000)) skal omdannes fra å være et ordinært forvaltningsorgan til forvaltningsbedrift fra og med 1. januar 2001. Dette for å ivareta SPKs behov for effektivitet, handlefrihet og omstillingsevne, herunder også muligheten til en mer fleksibel driftsorganisasjon som kan møte de utfordringer veksten i antall pensjoner medfører i årene framover. Omleggingen til forvaltningsbedrift innebærer bl.a. at SPKs driftsbudsjett nettobudsjetteres. Komiteen viser for øvrig til omtalen i proposisjonen og merker seg at dette betyr at driftsinntektene nå vil bli basert på en stykkprismodell knyttet til de enkelte hovedarbeidsoppgaver. Komiteen merker seg at postene både for driftsinntekter og driftsutgifter er foreslått som overslagsbevilgninger.

Komiteen forutsetter at Regjeringen følger utviklingen av det nye selskapet og stiller de vanlige krav til forvaltning.

Komiteen har videre merket seg at antall pensjoner utbetalt av SPK har hatt en mindre relativ økning fra 1998-1999, men at tallet er ventet å være noenlunde stabilt fram til 2004. Fra 2004 forventes det en kraftig økning av antall pensjoner fram til 2015 på grunn av eldrebølgen.

Komiteen merker seg også at det relative antall saker hvor det er avdekket feil i beregningene, ikke er blitt lavere, men at størrelsen på feilbeløpet er redusert. Samtidig registrerer komiteen at departementet mener SPK fortsatt har et forbedringspotensiale på kvaliteten på pensjonsutbetalingene.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til sine merknader i Innst. O. nr. 98 (1999-2000) om lov om endring i lov 28. juli 1949 om Statens Pensjonskasse der "knekkpunktet" for opptjeningsgrunnlaget ble fjernet for medlemmer av Pensjonskassen som gikk av med pensjon etter 1. mai 2000. Disse medlemmer viser også til at lovendringen ikke ble gjort gjeldende for pensjonister.

Disse medlemmer vil peke på at lovendringsforslaget i Ot.prp. nr. 64 (1999-2000) ble vedtatt uten at det hadde vært forelagt organisasjonene til høring og uten konsekvensutredning. Tidligere vurderinger av "knekkpunktet" er også gjort gjeldende for løpende pensjoner ifølge Ot.prp. nr. 64 (1999-2000), og disse medlemmer finner det vanskelig å akseptere at forslaget i Ot.prp. nr. 64 (1999-2000) skal vurderes annerledes enn tidligere uten at det er foretatt vurderinger av konsekvenser og gitt gode begrunnelser for slik endret praksis.

Departementets forslag til endring i Lov om Statens Pensjonskasse var begrunnet med organisasjonenes krav under årets tariffoppgjør, og ifølge Ot.prp. nr. 64 (1999-2000) ble partene enig om følgende:

"Arbeids- og administrasjonsdepartementet tar sikte på å legge frem for Stortinget et lovforslag som fjerner knekkpunktet i § 14 første ledd i lov om Statens Pensjonskasse."

Disse medlemmer kan ikke se at det i denne formuleringen ligger noen forutsetning om at pensjonister skal unntas fra forslaget og det kan således ikke ha vært noen forutsetning for å oppfylle kravet fra organisasjonene at pensjonister ble unntatt fra å omfattes av lovendringen. Dissemedlemmer vil påpeke at dette muligens, tvert imot, kan være i strid med kravet fra organisasjonene.

På denne bakgrunn vil disse medlemmer fremme forslag om at Regjeringen i forbindelse med behandlingen av Revidert budsjett for 2001 legger frem en vurdering av konsekvensene av og bakgrunnen for at pensjonister i Statens Pensjonskasse ikke omfattes av lovendringen i Ot.prp. nr. 64 (1999-2000), etter at saken har vært til høring hos de berørte pensjonistorganisasjoner.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen i forbindelse med Revidert budsjett 2001 legge frem sak om konsekvenser og bakgrunn for fjerningen av "knekkpunktet" i Statens Pensjonskasse og grunnlaget for å ikke gjøre endringen gjeldende for pensjonister, etter at pensjonistenes organisasjoner har hatt saken til høring."

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at Høyre i sitt alternative budsjett legger til grunn en effektiviseringsgevinst ved Statens Pensjonskasse på 20 mill. kroner.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser til merknad i Innst. O. nr. 98 (1999-2000), der dette medlem tok resultatet av hovedtariffoppgjøret til etterretning, og støtter derfor Regjeringas forslag til lovendring. Det norske pensjonssystemet står overfor store utfordringer for å rette opp urettferdigheter mellom arbeidstakere i ulike sektorer og ulike yrkesgrupper. Dagens organisering er under press både ved at andelen yrkesaktive reduseres og ved at det vokser fram et sterkere kommersielt marked. Dette medlem viser til at Regjeringa har varslet en bred gjennomgang av hele pensjonssystemet i Langtidsprogrammet for våren 2001. Dette medlem vil komme tilbake med forslag til større endringer i pensjonssystemet i forbindelse med denne gjennomgangen.

Dette medlem vil peke på at Statens pensjonskasse administrerer ordningen for stortingsrepresentanter. Det er særlig to forhold som gjør denne pensjonsordningen urimelig god. For det første har stortingsrepresentanter 12 års opptjeningstid, mens de fleste andre har 40 års opptjeningstid. For det andre beregnes pensjonsbeløpet til 66 pst. av den til enhver tid vedtatte stortingslønna, mens andre har pensjoner knytta til regulering av grunnbeløpet i folketrygden. Dette medlem viser til at Sosialistisk Venstreparti har tatt initiativ for å bringe reglene i samsvar med de vanlige pensjonsreglene.

2.21 Kap. 4583 Salg av eiendom i Pilestredet Park (jf. kap. 1583)

Komiteen merker seg at salget av eiendom i Pilestredet Park er betinget av at Oslo Kommune godkjenner omregulering av området fra offentlig til boligformål.

3. Oversikt over kapitler og poster - rammeområde2

Nedenfor følger en oversikt over Regjeringens bevilgningsforslag under rammeområde 2 Barne- og familiedepartementet slik det framkommer i St.prp. nr. 1 (2000-2001). 90-poster behandles av finanskomiteen utenfor rammesystemet.

Kap.	Post	Formål	St.prp. nr. 1
Utgifter i hele kroner
Barne- og familiedepartementet
800		Barne- og familiedepartementet (jf. kap. 3800)	78 408 000
	1	Driftsutgifter	75 549 000
	21	Spesielle driftsutgifter	2 859 000
830		Foreldreveiledning og samlivstiltak	3 845 000
	21	Spesielle driftsutgifter	3 845 000
840		Tilskudd til krisetiltak	50 571 000
	60	Tilskudd til kommuner til krisetiltak, overslagsbevilgning	50 571 000
841		Familievern og konfliktløsning	10 613 000
	21	Spesielle driftsutgifter	8 000 000
	70	Utviklings- og opplysningsarbeid m.v.	2 613 000
844		Kontantstøtte	2 825 198 000
	21	Spesielle driftsutgifter	4 284 000
	70	Tilskudd, kan nyttes under kap	2 820 914 000
845		Barnetrygd	14 914 000 000
	70	Tilskudd	14 914 000 000
846		Familie- og likestillingspolitisk forskning, opplysningsarbeid m.v.	19 692 000
	21	Spesielle driftsutgifter	15 380 000
	70	Tilskudd	3 312 000
	72	Tiltak for lesbiske og homofile	1 000 000
847		Kompetansesenter for likestilling	5 267 000
	50	Basisbevilgning	5 267 000
848		Likestillingsombudet	4 830 000
	1	Driftsutgifter	4 830 000
850		Barneombudet (jf. kap. 3850)	6 745 000
	1	Driftsutgifter	6 745 000
852		Adopsjonsstøtte	10 330 000
	70	Tilskudd til foreldre som adopterer barn fra utlandet, overslagsbevilgning	10 330 000
854		Tiltak i barne- og ungdomsvernet	208 464 000
	1	Driftsutgifter	61 100 000
	50	Forskning, kan nyttes under post 71	7 863 000
	63	Særskilte tiltak, kan overføres	14 500 000
	64	Tilskudd for enslige mindreårige flyktninger og asylsøkere, overslagsbevilgning	95 432 000
	70	Tilskudd til Rostad ungdomsheim og Rostad ettervernsheim	1 966 000
	71	Utvikling og opplysningsarbeid m.v., kan nyttes under post 50	27 603 000
856		Barnehager	5 016 790 000
	21	Spesielle driftsutgifter, kan overføres	13 489 000
	50	Tilskudd til samiske barnehagetilbud	8 110 000
	60	Driftstilskudd til barnehager, overslagsbevilgning, kan nyttes under kap. 844 post 70	4 984 191 000
	64	Prøveprosjekt Oslo indre Øst	11 000 000
857		Barne- og ungdomstiltak	128 718 000
	50	Forskning, kan nyttes under post 71	4 975 000
	70	Barne- og ungdomsorganisasjoner	57 518 000
	71	Utviklingsarbeid, kan nyttes under post 50	3 865 000
	72	Utviklingsprogram for styrking av oppvekstmiljøet	4 032 000
	73	Ungdomstiltak i større bysamfunn, kan overføres	17 839 000
	74	Ungdomssatsing i distriktene, kan overføres	2 828 000
	75	Frivillig barne- og ungdomsarbeid lokalt	18 500 000
	79	Tilskudd til internasjonalt ungdomssamarbeid m.v., kan overføres	19 161 000
858		Statens ungdoms- og adopsjonskontor (jf. kap. 3858)	13 641 000
	1	Driftsutgifter	13 641 000
859		UNG i Europa (jf. kap. 3859)	4 630 000
	1	Driftsutgifter, kan overføres	4 630 000
860		Forbrukerrådet (jf. kap. 3860)	69 995 000
	1	Driftsutgifter	68 965 000
	21	Spesielle driftsutgifter	1 030 000
862		Positiv miljømerking	2 386 000
	70	Driftstilskudd til offentlig stiftelse for positiv miljømerking	2 386 000
865		Forbrukerpolitiske tiltak og internasjonalt samarbeid	9 807 000
	21	Spesielle driftsutgifter, forskning, utviklings- og opplysningsarbeid	9 807 000
866		Statens institutt for forbruksforskning	17 406 000
	50	Basisbevilgning	17 406 000
867		Forbrukertvistutvalget	2 981 000
	1	Driftsutgifter	2 981 000
868		Forbrukerombudet	9 431 000
	1	Driftsutgifter	9 431 000
Folketrygden
2530		Fødselspenger og adopsjonspenger	8 077 736 000
	70	Fødselspenger til yrkesaktive, overslagsbevilgning	7 280 047 000
	71	Engangsstønad ved fødsel, overslagsbevilgning	474 000 000
	72	Feriepenger av fødselspenger til arbeidstakere, overslagsbevilgning	216 825 000
	73	Adopsjonspenger m.v., overslagsbevilgning	106 864 000
		Sum utgifter rammeområde 2	31 491 484 000
Inntekter i hele kroner
Inntekter under departementene
3859		UNG i Europa (jf. kap.859)	1 850 000
	1	Tilskudd fra Europakommisjonen	1 850 000
3860		Forbrukerrådet (jf. kap. 860)	18 854 000
	1	Salg av Forbrukerrapporten	14 971 000
	2	Salg av opplysningsmateriell	2 610 000
	3	Oppdragsinntekter og refusjoner	1 030 000
	5	Andre inntekter	243 000
		Sum inntekter rammeområde 2	20 704 000
		Netto rammeområde 2	31 470 780 000

II

Satser for barnetrygd

Stortinget samtykker i at Rikstrygdeverket for 2001 i medhold av lov 24. oktober 1946 nr. 2 om barnetrygd § 2 første ledd, kan utbetale barnetrygd med følgende beløp pr. barn pr. år: 11 664 kroner.

For hvert stønadsberettiget barn mellom 1 og 3 år ytes et tillegg i barnetrygden, det såkalte småbarnstillegget, på 7 884 kroner pr. år. Tillegget ytes fra og med måneden etter at barnet fyller 1 år, til og med den måneden barnet fyller 3 år.

Enslige forsørgere som fyller vilkårene for utvidet stønad etter barnetrygdloven og full overgangsstønad etter folketrygdloven, og som har barn i alderen 0-3 år, har rett til et ekstra småbarnstillegg på 7 884 kroner pr. år. Dette tillegget gis pr. enslig forsørger, uavhengig av hvor mange barn i alderen 0-3 år vedkommende faktisk forsørger.

For stønadsmottakere bosatt i Finnmark og Nord-Troms (Karlsøy, Kvænangen, Kåfjord, Lyngen, Nordreisa, Skjervøy og Storfjord) ytes et tillegg i barnetrygden på 3 792 kroner pr. år pr. barn, det såkalte finnmarkstillegget.

Ved utbetaling av barnetrygd for barn på barnehjem, spesialskole eller lignende institusjon skal institusjonen i tillegg til generell barnetrygd også ha utbetalt eventuelt tillegg for barn mellom 1 og 3 år. Finnmarkstillegget skal utbetales for barn i barnehjem, spesialskoler m.v. i de aktuelle kommunene.

III

Satser for kontantstøtte

Stortinget samtykker i at Rikstrygdeverket for 2001 i medhold av lov 26. juni 1998 nr. 41 om kontantstøtte til småbarnsforeldre, kan utbetale kontantstøtte med følgende beløp pr. år for 1- og 2-åringer:

Avtalt oppholdstid i barnehage	Prosentandel av full sats	Kontantstøtte i kroner
Ikke bruk av barnehage	100	36 000
Til og med 8 timer pr. uke	80	28 800
9-16 timer pr. uke	60	21 600
17-24 timer pr. uke	40	14 400
25-32 timer pr. uke	20	7 200
33 timer eller mer pr. uke	0	0

IV

Satser for fødselsstønad og engangsstønad ved fødsel og adopsjon

Stortinget samtykker i at Rikstrygdeverket for 2001 i medhold av lov 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd, kan utbetale:

a.	Fødselsstønad etter lovens §§ 5-13	kr 1 765
b.	Engangsstønad ved fødsel og adopsjon etter lovens §§ 14-12 og 14-20	kr 32 138

4. Stortingets vedtak om rammesum for rammeområde2

Ved Stortingets vedtak 28. november 2000 er netto utgiftsramme for rammeområde 2 endelig fastsatt til 31 465 780 000 kroner, jf. Budsjett-innst. S. I (2000-2001). De fremsatte bevilgningsforslag nedenfor under rammeområde 2 er i samsvar med denne netto utgiftsrammen, jf. Stortingets forretningsorden § 19.

4.1 Komiteens hovedprioriteringer for rammeområde 2

Fraksjonenes forslag til disponering av rammeområde 2 (familie og forbruker), samt Regjeringens forslag. Bare poster med avvikk fra Regjeringens forslag er med. Avvikstall i parantes. 90-poster inngår ikke i kapitlene. Tall i 1 000 kroner.

Kap.	Post	Formål	St.prp. nr. 1	Ap, KrF, Sp	H	SV
800		Barne- og familiedepartementet (jf. kap. 3800)	78 408	77 408 (-1 000)	78 408 (0)	78 408 (0)
	1	Driftsutgifter	75 549	74 549 (-1 000)	75 549 (0)	75 549 (0)
830		Foreldreveiledning og samlivstiltak	3 845	6 845 (+3 000)	3 845 (0)	6 845 (+3 000)
	21	Spesielle driftsutgifter	3 845	6 845 (+3 000)	3 845 (0)	6 845 (+3 000)
840		Tilskudd til krisetiltak	50 571	50 571 (0)	50 571 (0)	62 571 (+12 000)
	70	Tilskudd til krisetiltak	0	0 (0)	0 (0)	12 000 (+12 000)
844		Kontantstøtte	2 825 198	2 824 698 (-500)	2 825 198 (0)	1 445 198 (-1 380 000)
	21	Spesielle driftsutgifter	4 284	3 784 (-500)	4 284 (0)	4 284 (0)
	70	Tilskudd	2 820 914	2 820 914 (0)	2 820 914 (0)	1 440 914 (-1 380 000)
845		Barnetrygd	14 914 000	14 914 000 (0)	14 914 000 (0)	15 274 000 (+360 000)
	70	Tilskudd	14 914 000	14 914 000 (0)	14 914 000 (0)	15 274 000 (+360 000)
846		Familie- og likestillingspolitisk forskning, opplysningsarbeid m.v.	19 692	20 692 (+1 000)	20 192 (+500)	53 192 (+33 500)
	70	Tilskudd	3 312	4 212 (+900)	3 312 (0)	36 312 (+33 000)
	72	Tiltak for lesbiske og homofile	1 000	1 100 (+100)	1 500 (+500)	1 500 (+500)
847		Kompetansesenter for likestilling	5 267	5 267 (0)	5 267 (0)	8 267 (+3 000)
	50	Basisbevilgning	5 267	5 267 (0)	5 267 (0)	8 267 (+3 000)
848		Likestillingsombudet	4 830	4 830 (0)	4 830 (0)	7 830 (+3 000)
	1	Driftsutgifter	4 830	4 830 (0)	4 830 (0)	7 830 (+3 000)
850		Barneombudet (jf. kap. 3850)	6 745	6 995 (+250)	6 745 (0)	9 745 (+3 000)
	1	Driftsutgifter	6 745	6 995 (+250)	6 745 (0)	9 745 (+3 000)
852		Adopsjonsstøtte	10 330	15 330 (+5 000)	17 330 (+7 000)	20 660 (+10 330)
	70	Tilskudd til foreldre som adopterer barn fra utlandet	10 330	15 330 (+5 000)	17 330 (+7 000)	20 660 (+10 330)
854		Tiltak i barne- og ungdomsvernet	208 464	208 964 (+500)	208 464 (0)	263 464 (+55 000)
	63	Særskilte tiltak	14 500	14 500 (0)	14 500 (0)	59 500 (+45 000)
	71	Utvikling og opplysningsarbeid m.v.	27 603	28 103 (+500)	27 603 (0)	37 603 (+10 000)
856		Barnehager	5 016 790	4 973 790 (-43 000)	4 973 790 (-43 000)	5 822 460 (+805 670)
	21	Spesielle driftsutgifter	13 489	13 489 (0)	13 489 (0)	16 489 (+3 000)
	60	Driftstilskudd til barnehager	4 984 191	4 941 191 (-43 000)	4 941 191 (-43 000)	5 782 861 (+798 670)
	64	Prøveprosjekt Oslo indre Øst	11 000	11 000 (0)	11 000 (0)	15 000 (+4 000)
857		Barne- og ungdomstiltak	128 718	158 968 (+30 250)	159 218 (+30 500)	205 218 (+76 500)
	70	Barne- og ungdomsorganisasjoner	57 518	58 518 (+1 000)	58 518 (+1 000)	76 518 (+19 000)
	73	Ungdomstiltak i større bysamfunn	17 839	20 839 (+3 000)	20 839 (+3 000)	32 839 (+15 000)
	74	Ungdomssatsing i distriktene	2 828	3 328 (+500)	3 328 (+500)	12 828 (+10 000)
	75	Frivillig barne- og ungdomsarbeid lokalt	18 500	43 500 (+25 000)	43 500 (+25 000)	50 000 (+31 500)
	79	Tilskudd til internasjonalt ungdomssamarbeid m.v.	19 161	19 911 (+750)	20 161 (+1 000)	20 161 (+1 000)
860		Forbrukerrådet (jf. kap. 3860)	69 995	69 995 (0)	69 995 (0)	71 995 (+2 000)
	1	Driftsutgifter	68 965	68 965 (0)	68 965 (0)	70 965 (+2 000)
865		Forbrukerpolitiske tiltak og internasjonalt samarbeid	9 807	9 307 (-500)	9 807 (0)	13 807 (+4 000)
	21	Spesielle driftsutgifter, forskning, utviklings- og opplysningsarbeid	9 807	9 307 (-500)	9 807 (0)	13 807 (+4 000)
868		Forbrukerombudet	9 431	9 431 (0)	9 431 (0)	13 431 (+4 000)
	1	Driftsutgifter	9 431	9 431 (0)	9 431 (0)	13 431 (+4 000)
		Sum utgifter rammeområde 2	31 491 484	31 486 484 (-5 000)	31 486 484 (-5 000)	31 486 484 (-5 000)
		Sum inntekter rammeområde 2	20 704	20 704 (0)	20 704 (0)	20 704 (0)
		Sum netto rammeområde 2	31 470 780	31 465 780 (-5 000)	31 465 780 (-5 000)	31 465 780 (-5 000)
		Avvik fra vedtatt ramme	5 000	0	0	0

4.1.1 Hovedprioriteringer fra Arbeiderpartiet

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Oddbjørg Ausdal Starrfelt, Jon Olav Alstad, Frank Willy Larsen, Liv Marit Moland og Tariq Shahbaz, har som hovedmål å legge til rette for gode oppvekst- og levekår for barn og ungdom, en trygg økonomisk og sosial situasjon for barnefamiliene, samt full likestilling mellom kvinner og menn.

Disse medlemmer mener at et full barnehagedekning er helt nødvendig for å sikre en reell valgfrihet for småbarnsforeldre. Disse medlemmer er opptatt av at barnehagene er en viktig arena for integrering av ulike etniske minoritet og barn fra ulike sosiale lag. Disse medlemmer mener det er riktig at Regjeringen i denne forbindelse starter en opptrapping av statstilskuddet opp mot 50 pst. Dette muliggjør lavere foreldrebetaling, inntektsgraderte satser og søskenmoderasjonen.

Disse medlemmer vil understreke viktigheten av å legge fram en melding med evaluering av kontantstøtten og evt. forslag til omlegging av denne våren 2001.

Disse medlemmer vil ivareta forbrukernes rettigheter, interesser og sikkerhet, samt videreutvikle en kvalitetsbevisst og effektiv barne-, familie- og forbrukerforvaltning.

Disse medlemmer viser til at Regjeringen vil ta initiativ til å legge fram et forslag om en ny barnelov og støtter Regjeringens arbeid med å lage nye regler for barnebidrag som stimulerer til økt samvær mellom foreldre og barn. Disse medlemmer er opptatt av å styrke arbeidet for barn og unge. Dette bør gjøres gjennom en styrket satsing på bl.a. barnevernet. Det bør arbeides videre med å styrke samarbeidet mellom barnevern, barnehager, barne- og ungdomspsykiatri, skole- og helsetjeneste, og det bør bli en tettere oppfølging av private barnevernsinstitusjoner gjennom f.eks. godkjenningsordning. Disse medlemmer viser til satsing på lokalt frivillig barne- og ungdomsarbeid, bl.a. gjennom FRIFOND. Dette arbeidet er svært viktig for demokrati byggingen blant ungdom fra alle samfunnslag, i by og i distrikt. I en tid der vi ser at ungdom i mindre grad velger å engasjere seg i frivillig arbeid og ungdomsorganisasjoner, vil dette kunne virke stimulerende for organisasjonene og nærmiljøene over hele landet. Disse medlemmervil i denne sammenheng også påpeke at i en tid der ungdomskriminaliteten er økende, vil en satsing på de frivillige organisasjonene kunne virke forebyggende.

I tillegg vil disse medlemmer understreke sin støtte til Regjeringens innsats for å øke aksepten overfor lesbiske og homofile, og ser fram til Regjeringens varslede stortingsmelding om de lesbiske og homofiles levekår Norge.

4.1.2 Hovedprioriteringer fra Kristelig Folkeparti og Senterpartiet

Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti, May-Helen Molvær Grimstad og Ola T. Lånke og fra Senterpartiet, Anne Enger Lahnstein, vil prioritere en familie­politikk som legger til rette for gode oppvekst- og levekår for barn og ungdom, en trygg økonomisk situasjon for barnefamiliene og full likestilling mellom menn og kvinner. Disse medlemmer vil videre stimulere til stabile og trygge familierelasjoner, medansvar for fellesskapet og større bevissthet om menneskeverd og verdivalg. En politikk som styrker familiens situasjon vil medvirke til å bedre oppvekstmiljøet og bidra til å gjøre storsamfunnet bedre å leve i.

Disse medlemmer vil understreke at der familien ikke strekker til, har samfunnet en særlig plikt til å sikre barn og unge fullverdige omsorgstilbud og gode oppvekstvilkår. Det er derfor viktig at det fortsatt arbeides for å forbedre barneverntjenestens evne og mulighet til å sette inn egnede tiltak i saker med omsorgssvikt, overgrep, atferdsproblemer og sosiale og emosjonelle problemer hos barn og unge. Disse medlemmer vil peke på at det er spesielt viktig med god systematikk og kompetanseheving på utvalgte områder innen barneverntjenesten. Disse medlemmer merket seg at da Befring -utvalget (NOU 2000: 12) kom med sin innstilling i år, inneholdt utredningen nærmere 70 anbefalinger til forbedringer innen barnevernet. Disse medlemmer har videre merket seg at alle sentrale områder i barnevernet, særlig forebyggende tiltak og hjelpetiltak i nærmiljøet, og partenes rettssikkerhet i barnevernsaker; er grundig behandlet i utredningen.

Disse medlemmer vil legge til rette for gode og likeverdige utviklingskår for barn og unge, uavhengig av økonomisk og sosial bakrunn og bosted. Disse medlemmer vil understreke at målsettingen fra barnehagemeldingen som regjeringen Bondevik la fram - Barnehage til beste for barn og foreldre - står fast: alle familier som ønsker det, skal få tilbud om barnehageplass. Disse medlemmer viser til målsettingen om full behovsdekning innen 2003, og at barnehagetilbudet må være variert, fleksibelt og brukervennlig. Disse medlemmer mener at småbarnsfamiliene først har full valgfrihet når vi har full barnehagedekning i tillegg til den lovfestede retten til kontantstøtte.

Disse medlemmer mener at i tillegg til å arbeide for full behovsdekning, er det av stor viktighet å sikre en kvalitetsutvikling i barnehagene. Disse medlemmer peker på at førskolelærerne har en pedagogisk kompetanse som er avgjørende for et godt barnehagetilbud, og viser til barnehagemeldingens plan for å nå målsettingen om et kompetent personale. Disse medlemmer viser også til tiltaksplanen regjeringen Bondevik tok initiativ til for å sikre rekruttering og stabilitet for ansatte i barnehagesektoren.

Disse medlemmer viser til hovedprinsippene som ligger til grunn for kontantstøtten: større mulighet til omsorg for egne barn, større valgfrihet i valget av omsorgsform for egne barn og større rettferdighet og likhet i fordelingen av statlige midler. Disse medlemmer viser til at disse temaene skal vektlegges i evalueringen av kontantstøtten.

Disse medlemmer vil understreke betydningen av det arbeid som utføres av frivillige lag og organisasjoner. Disse medlemmer viser til at små og mellomstore frivillige organisasjoner gjør et viktig arbeid bl.a. på familie- og likestillingsområdet. Disse medlemmer mener det er viktig å sikre barn og unges deltakelse og medbestemmelse i samfunnslivet og gjennom organisasjonene, og viser til at satsing på lokalt frivillig barne- og ungdomsaktivitet er høyt prioritert av disse medlemmer. Disse medlemmer peker på at det er et særlig behov for å styrke og videreutvikle det tverrsektorielle samarbeidet mellom ulike etater og tjenester lokalt. Det er behov for styrket samarbeid mellom offentlige myndigheter, barn og ungdom, foreldre, frivillige organisasjoner og grupper. Disse medlemmer viser til at oppfølgingen av "Handlingsplanen mot barne- ogungdomskriminalitet", som ble lagt fram av regjeringen Bondevik, vil stå sentralt i arbeidet på dette området.

Full likestilling mellom kvinner og menn er en målsetting for disse medlemmer. Disse medlemmer ser at kvinners oppgaver, arbeid og kompetanse fortsatt verdsettes lavere enn menns. Disse medlemmer mener det er fortsatt er viktig å arbeide for en oppvurdering av kvinners lønnede og ulønnede innsats, og samtidig styrke fedrenes deltakelse i barneomsorgen. Disse medlemmer vil derfor arbeide for å gi fedre rett til fødsels- og adopsjonspenger basert på egen opptjening og stillingsbrøk.

Disse medlemmer mener det er av stor betydning med en forbrukerpolitikk som tar miljø- og fordelingsutfordringene i nye og mer langsiktige perspektiv på alvor. Disse medlemmer viser til at vi i det rike Vesten har et særlig forvalteransvar, og disse medlemmer vil peke på at det må ligge et verdigrunnlag til grunn når vi utformer forbrukerpolitikken - et verdigrunnlag som gir retning når det gjelder forbruksnivå, sammensetning av forbruket og konsekvensene for miljøet som følge av forbruket. Disse medlemmer har merket seg en utvikling der barn og unge i økende grad er målgruppe for en stadig mer aggressiv markedsføring, og vil peke på det særlige ansvaret vi har for barn og unge sitt møte med det kommersielle markedet.

4.1.3 Hovedprioriteringer fra Fremskrittspartiet

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Per Sandberg og Per Roar Bredvold, ser med bekymring på at familien er truet som samlivsform. Det blir stadig flere enslige og et stadig økende antall enslige forsørgere. Fremskrittspartiet ser at familiestrukturen er i oppløsning. Dersom vi ønsker at familien skal være det bærende samfunnselement må vi snu denne utviklingen. På spørsmål om familien, slik vi kjenner den opp gjennom historien, er av betydning for samfunnet, samfunnets utvikling og borgernes livskvalitet og utviklingsmuligheter vil disse medlemmer svare ubetinget ja.

Disse medlemmer mener det er viktig å erkjenne at manglende identitet og fundamental trygghet er en vesentlig grunn til manglende empati, vold og ungdomskriminalitet. Denne mangelen kan komme på grunn av svake familiebånd og manglende naturlige forbilder å identifisere seg med. Disse medlemmer mener det er på tide at også andre politiske partier tar dette innover seg før det er for sent for den oppvoksende slekt.

Disse medlemmer mener den enkelte familie gir tilknytning, samhørighet, trygghet og beskyttelse, selv om ikke alle til enhver tid føler og deler at familien er udelt positivt. Disse medlemmer deler ikke meninger og ønsker om å endre familiepolitikken i retning av de nye "familiemønstre" vi ser er i ferd med å etablere seg.

Disse medlemmer mener det nå er meget viktig med nye tiltak som er rettet mot familiens omsorgssituasjon og fraværet av foreldrekontakt. Det er i hjemmet det forebyggende arbeidet overfor barn og unge skjer. Flere og flere barn vokser opp uten kontakt med den ene forelderen. Fremskrittspartiets alternative budsjett vil styrke familieøkonomien, og derigjennom muligheten til å prioritere hjem og familie.

Disse medlemmer ser det som svært viktig å prioritere valgfrihet og rettferdighet, uavhengig av arbeids- og inntektsforhold. Fremskrittspartiet er meget kritisk til den offentlige inngripen i det private hjem. Det politiske miljø må innse at det er helt umulig for det offentlige å overta de omsorgsoppgaver som naturlig skal utføres av familien.

Fremskrittspartiet anser den sosialistiske tanken om at "fellesskapet" skal påta seg disse oppgaver, har vist seg å spille fallitt når vi nå er vitne til at familien går i "oppløsning".

For at foreldrene skal få reelle valgmuligheter mener disse medlemmer at overføringene til barnefamiliene må være nøytrale. Derfor må kontantstøtten, og andre overføringer til barnefamiliene, som barnetrygd, subsidier til barnehager og utgifter til fødselspenger og svangerskapspermisjoner fordeles likt til alle med små barn. Kontantstøtten er innført. Fremskrittspartiet finner dette meget tilfredsstillende, men vil ta avstand fra alle spekulasjoner om å endre denne i retning av at de tre prinsipper for innførelsen endres, nemlig:

• – Større valgfrihet.

• – Mer tid til omsorg for barna.

• – Større likhet og rettferdig fordeling.

Disse medlemmer ønsker ikke å redusere den økonomiske friheten for barnefamilien ved å redusere barnetrygden slik Regjeringen gjør gjennom forliket.

Disse medlemmer registrerer at Regjeringen sammen med sentrumspartiene ønsker å øke tilskuddet til barnehagene, uten tiltak som vil følge opp kontantstøtteavtalen om likestilling mellom private/kommunale barnehager.

Disse medlemmer anser situasjonen for de private barnehagene som uholdbar i forhold til de kommunale barnehagene og ønsker derfor en overgangsordning inntil intensjonene i kontantstøtteavtalen er innfridd.

Disse medlemmer mener at likestillingsproblematikken nå bør være integrert i alle samfunnsområder/arbeidsforhold. Likestillingsloven regulerer dette. Disse medlemmer ser heller ikke nødvendigheten av et "ombud" for å ivareta voksne, friske og oppgående menneskers interesser. Mennesker som stort sett har fagbevegelse og andre organisasjoner for å ivareta deres rettigheter.

Forslag over Fremskrittspartiets primære forslag til disponering av rammeområde 2 (familie og forbruker), samt Regjeringens forslag. Bare poster med avvik fra Regjeringens forslag er med. Avvikstall i parentes. 90-poster inngår ikke i kapitlene.

Kap.	Post	Formål:	St. prp. nr. 1	FrP
Utgifter rammeområde 2
800		Barne- og familiedepartementet (jf. kap. 3800)	78 408 000	72 408 000 (-6 000 000)
	1	Driftsutgifter	75 549 000	69 549 000 (-6 000 000)
830		Foreldreveiledning og samlivstiltak	3 845 000	1 922 500 (-1 922 500)
	21	Spesielle driftsutgifter	3 845 000	1 922 500 (-1 922 500)
840		Tilskudd til krisetiltak	50 571 000	75 571 000 (+25 000 000)
	60	Tilskudd til kommuner til krisetiltak	50 571 000	75 571 000 (+25 000 000)
844		Kontantstøtte	2 825 198 000	3 510 198 000 (+685 000 000)
	21	Spesielle driftsutgifter	4 284 000	4 284 000 (0)
	70	Tilskudd	2 820 914 000	3 505 914 000 (+685 000 000)
845		Barnetrygd	14 914 000 000	15 139 000 000 (+225 000 000)
	70	Tilskudd	14 914 000 000	15 139 000 000 (+225 000 000)
846		Familie- og likestillingspolitisk forskning, opplysningsarbeid m.v.	19 692 000	14 692 000 (-5 000 000)
	21	Spesielle driftsutgifter	15 380 000	11 380 000 (-4 000 000)
	70	Tilskudd	3 312 000	3 312 000 (0)
	72	Tiltak for lesbiske og homofile	1 000 000	0 (-1 000 000)
847		Kompetansesenter for likestilling	5 267 000	1 580 000 (-3 687 000)
	50	Basisbevilgning	5 267 000	1 580 000 (-3 687 000)
848		Likestillingsombudet	4 830 000	1 449 000 (-3 381 000)
	1	Driftsutgifter	4 830 000	1 449 000 (-3 381 000)
852		Adopsjonsstøtte	10 330 000	10 330 000 (0)
	70	Tilskudd til foreldre som adopterer barn fra utlandet	10 330 000	10 330 000 (0)
854		Tiltak i barne- og ungdomsvernet	208 464 000	184 464 000 (-24 000 000)
	50	Forskning	7 863 000	6 863 000 (-1 000 000)
	64	Tilskudd for enslige mindreårige flyktninger og asylsøkere	95 432 000	72 432 000 (-23 000 000)
	71	Utvikling og opplysningsarbeid m.v.	27 603 000	27 603 000 (0)
856		Barnehager	5 016 790 000	5 200 680 000 (+183 890 000)
	21	Spesielle driftsutgifter	13 489 000	11 989 000 (-1 500 000)
	50	Tilskudd til samiske barnehagetilbud	8 110 000	0 (-8 110 000)
	60	Driftstilskudd til barnehager	4 984 191 000	4 955 691 000 (-28 500 000)
	64	Prøveprosjekt Oslo indre Øst	11 000 000	0 (-11 000 000)
	70	Tilskudd til andre barnehageformål	0	233 000 000 (+233 000 000)
857		Barne- og ungdomstiltak	128 718 000	98 897 135 (-29 820 865)
	70	Barne- og ungdomsorganisasjoner	57 518 000	57 518 000 (0)
	73	Ungdomstiltak i større bysamfunn	17 839 000	7 135 (-10 704 000)
	74	Ungdomssatsing i distriktene	2 828 000	0 (-2 828 000)
	75	Frivillig barne- og ungdomsarbeid lokalt	18 500 000	18 500 000 (0)
	79	Tilskudd til internasjonalt ungdomssamarbeid m.v.	19 161 000	10 000 000 (-9 161 000)
859		UNG i Europa (jf. kap. 3859)	4 630 000	1 850 000 (-2 780 000)
	1	Driftsutgifter	4 630 000	1 850 000 (-2 780 000)
860		Forbrukerrådet (jf. kap. 3860)	69 995 000	64 495 000 (-5 500 000)
	1	Driftsutgifter	68 965 000	63 465 000 (-5 500 000)
862		Positiv miljømerking	2 386 000	2 186 000 (-200 000)
	70	Driftstilskudd til offentlig stiftelse for positiv miljømerking	2 386 000	2 186 000 (-200 000)
865		Forbrukerpolitiske tiltak og internasjonalt samarbeid	9 807 000	9 007 000 (-800 000)
	21	Spesielle driftsutgifter, forskning, utviklings- og opplysningsarbeid	9 807 000	9 007 000 (-800 000)
866		Statens institutt for forbruksforskning	17 406 000	16 006 000 (-1 400 000)
	50	Basisbevilgning	17 406 000	16 006 000 (-1 400 000)
867		Forbrukertvistutvalget	2 981 000	2 781 000 (-200 000)
	1	Driftsutgifter	2 981 000	2 781 000 (-200 000)
868		Forbrukerombudet	9 431 000	8 681 000 (-750 000)
	1	Driftsutgifter	9 431 000	8 681 000 (-750 000)
		Sum utgifter rammeområde 2	31 491 484 000	32 524 932 635 (+1 033 448 635)
		Sum inntekter rammeområde 2	20 704 000	20 704 000 (0)
		Sum netto rammeområde 2	31 470 780 000	32 504 228 635 (+1 033 448 635)

4.1.4 Hovedprioriteringer fra Høyre

Komiteens medlemmer fra Høyre, Trond Helleland og Inger Stolt-Nielsen, viser til Høyres alternative budsjettforslag og merknader i Budsjett-innst. S. I (2000-2001).

Høyres alternative budsjett innebærer for rammeområde 2 en netto bevilgning på 31 969 952 000 kroner, noe som gir en økning på 499 172 000 kroner i forhold til Regjeringens forslag, og en økning på 504 172 000 kroner sammenlignet med forliket mellom Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre.

Disse medlemmer viser til at det i Høyres alternative budsjett er foretatt følgende endringer i forhold til Regjeringens forslag:

• – Barnetrygden prisjusteres slik at bevilgningene til barnetrygd neste år økes med 320 mill. kroner.

• – Statstilskuddet til barnehagene økes med 5,6 pst. utover Regjeringens forslag, eller 275 mill. kroner. Det vil legge til rette for lavere foreldrebetaling.

• – Regjeringens forslag til kutt i adopsjonsstøtten avvises.

• – Støtten til frivillige barne- og ungdomsorganisasjoner økes med 2 mill. kroner.

• – Støtten til tiltak for lesbiske og homofile økes med 0,5 mill. kroner utover Regjeringens forslag på 1 mill. kroner.

• – 25 mill kroner kuttes i utgifter til drift og administrasjon under ulike kapitler.

Når det gjelder Høyres prioriteringer innenfor den vedtatte budsjettrammen, viser disse medlemmer til sine merknader under de enkelte kapitler.

Disse medlemmer ser på familien er den viktigste rammen rundt barns oppvekst. Oppdragelsen fremmer normer, holdninger og verdier hos dem som oppdras. Det har også en verdi å oppdra, fordi det fremmer ansvarsfølelse. Foreldrekontakt gir barn forbilder. I familien er det de følelsesmessige båndene som er grunnlaget for oppdragelsen. Det styrker omsorgen, omtanken og pliktfølelsen mellom mennesker på en måte som offentlige institusjoner og kollektivisert omsorg aldri kan gi fullgod erstatning for.

Disse medlemmer mener økonomisk handlefrihet og mulighet til å tilpasse sin tid til barnas behov er forutsetninger for gode oppvekstvilkår. Høyre vil gi tiden tilbake til familien. Gjennom lavere skatter og avgifter vil Høyre la familiene få beholde mer av egen inntekt.

Disse medlemmer viser til at Høyres alternative budsjett styrker barnefamilienes økonomi gjennom lavere skatter og avgifter. Høyre foreslår at satsene for barnetrygd prisjusteres 11 990 kroner pr. år, mot Regjeringens forslag på 11 664 kroner pr. år. Småbarns­tillegget blir med Høyres opplegg 8 105 kroner, mot 7 884 i Regjeringens forslag.

Disse medlemmer slutter seg til at kontantstøtten videreføres med 3 000 kroner pr. måned. Disse medlemmer har merket seg at departementet vil legge frem en sak med evaluering av kontantstøtten. Kontantstøtten må evalueres på bakgrunn av de tre hovedmål som ligger til grunn for ordningen: Økt valgfrihet mellom ulike omsorgsformer, mer tid til samvær med barna for foreldre som ønsker det, og større rettferdighet og likhet i fordelingen av statlige midler til barneomsorg.

Disse medlemmer advarer mot å endre kontantstøtten slik at valgfriheten i ordningen svekkes, f. eks. ved å bare yte støtte til foreldre som er hjemme og passer barna selv. En slik løsning vil begrense familienes valgfrihet, og har åpenbart uheldige likestillingspolitiske konsekvenser.

Disse medlemmer viser til at Høyre under behandlingen av barnehagemeldingen våren 2000 fremmet forslag om å endre finansieringen av barnehagene slik at de offentlige tilskuddene samles i en statlig stykkpris som følger barnet til den barnehagen foreldrene velger, uavhengig av om den er offentlig eller privat drevet. I Høyres alternative budsjett foreslås det som et første skritt på veien mot en slik modell å omdisponere 200 mill. kroner fra kommunenes rammeinntekter til det statlige barnehagetilskuddet.

4.1.5 Hovedprioriteringer fra Sosialistisk Venstreparti

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti, Ågot Valle, mener der er uverdig at 70 000 barn lever i fattigdom i et av verdens rikeste land. Statens Institutt for Folkehelse offentliggjorde i mai 2000 en ny rapport som dokumenterer dette. I barnefamilier med barn fra 0 til 6 år, hvor begge foreldre er arbeidsledige, er andelen som lever i fattigdom 68 pst. For samme gruppe med barn i aldersgruppen 7 til 17 år er tallet 79 pst. I dagens Norge mottar 10 000 husstander sosialhjelp, derav 20 pst. av de enslige forsørgerne og 12 pst. av par med barn. For å løfte barn og deres foreldre ut av fattigdom vil dette medlem iverksette en tiltaksplan med konsekvenser for en rekke budsjettområder, deriblant også Barne- og familiedepartementet.

Dette medlem vil ha et samfunn hvor barn og unge ikke skal måtte leve i fattigdom. Det er en skam for Norge at vi ikke har klart å skape et velferdssamfunn som også ivaretar de svakeste. Framtida er å satse på barn og unge, og da må muligheten til en god oppvekst gjelde alle barn og unge. Ingen barn og unge i Norge skal behøve å få barndommen preget av en tilværelse i fattigdom.

Dette medlem vil ha et samfunn hvor fordelingspolitikken betyr at vi har en rettferdig fordeling, både inntekts- og levekårsmessig, mellom sosiale grupper og generasjoner. Dette innebærer at hjelperne innenfor det offentlige må få de ressursene som skal til for å kunne yte reell hjelp. Styrking av kommuneøkonomien er en viktig del av dette.

Dette medlem mener følgende må være del av en tiltaksplan:

• – Nasjonal minstenorm for livsopphold ved behov for økonomisk sosialhjelp Sosialhjelpsmottakerne tilhører den gruppen i det norske samfunn med absolutt lavest disponibel inntekt. I gruppen av sosialhjelpsmottakere er det også en stor gruppe barnefamilier, og dagens sy­stem bidrar til at 70 000 barn og unge lever i fattigdom i Norge.

• – Boligpolitikk for folk med dårlig råd Billige utleieboliger vil også gi barnefamilier med dårlig økonomi en mulighet til et botilbud som gir stabilitet og forutsigbarhet. Samtidig bidrar det til at en større del av familieøkonomien hver måned kan brukes til andre ting enn å betale for dyre og mange ganger dårlige boligtilbud. En sosial boligpolitikk er grunnleggende for å heve folk ut av fattigdom.

• – Sysselsetting og arbeidsmarkedstiltak Fattige barn har ofte fattige foreldre. En egen sysselsettingspakke vil bedre tilgangen på arbeidskraft, og dagens store behov for arbeidskraft kan benyttes til å finne tiltak som kan få langtidsledige inn på arbeidsmarkedet igjen, enten direkte eller gjennom utdanning og kvalifiseringstiltak. Dette vil være et effektivt virkemiddel i kampen mot fattigdom.

• – Levekår for enslige forsørgere Stønadsordningene for enslige forsørgere forbedres, slik at de både skal kunne sikre familiens økonomi alene, og ha tid til omsorg for barn alene. Enslige forsørgere er ofte i klemme både økonomisk og tidsmessig i forhold til familier der begge foreldrene har den daglige omsorgen for barn.

• – Engangsstønad ved nedkomst Det er i dag er ulik praksis for barnefamilier som ved fødsel mottar engangsstønad ved nedkomst og som i kortere eller lengre tidsrom er avhengig av sosial stønad. En del kommuner regner denne engangsstønaden inn som del av inntekt som legges til grunn for det beløp som gis i stønad til livsopphold. Alle familier som får barn, har behov for en del utstyr og nyanskaffelser til barnet, og disse utgiftene vil være spesielt tunge å bære for de barnefamiliene som i utgangspunktet har svak økonomi. Hvis man regner inn engangsstønaden ved utregning av livsopphold gir man disse familiene liten mulighet til å gi barn det utstyr de faktisk trenger etter fødsel.

• – Barnehager Dette medlem vil ha en forpliktende plan for fordeling av utgiftene til barnehage. Foreldrebetalingen må reduseres til et nivå som gjør barnehageplass mulig for alle barn. For å nå et slik mål skisseres tidfestet plan for gjennomføring. Innen 2005 skal statstilskuddet til barnehageplass være 55 pst. Den kommunale andelen skal være minst 30 pst. Dette gir en foreldreandel begrenset oppad til 15 pst., noe som vil bringe oss på nivå med Sverige og Finland. Dette medlem vil videreføre arbeidet med å skape tilgjengelige barnehageplasser for alle barn. Innen 2008 vil Sosialistisk Venstreparti ha innført et system på linje med det man nå legger opp til i Sverige, med foreldrebetaling på 1 150 kroner/3 pst. av brutto husholdningsinntekt. Dette medlem vil fjerne ordningen med kontantstøtte, og bruke midlene som bindes opp til denne ordningen til å styrke barnehagene og senke foreldrebetalingen.

• – Fritids- og kulturtilbud Fattige barn og unge settes utenfor fellesskapet med andre barn og unge, fordi de ikke har råd til å betale kontingenter for å drive idrett og være med på idrettsturneringer, gå på kino med kamerater eller reise på leirskole sammen med klassen. Det økte kjøpepresset mot barn og unge bidrar også etter dette medlems mening til å ytterligere synliggjøre de økte forskjellene, og det må settes større fokus på presset som både barn, unge og deres foreldre utsettes for. Det er viktig at offentlige myndigheter gir de frivillige organisasjonene gode levekår, slik at de kan fungere i et mangfold og som en ressurs både for barn og unge og for voksne. På grunn av dårlig kommuneøkonomi kutter kommunene i sine tilbud til barn og unge og i kulturtilbud.

Dette medlem mener barnevernet har klart behov for en styrking - både ressurs- og personellmessig - for å kunne drive et helhetlig arbeid. Dette arbeidet må drives både på forebyggingssiden og i forhold til barn og ungdom som allerede har problemer. Barnevernet skal fungere til barn og ungdoms beste. Vi ser i dag at barnevernet, særlig i de store byene, sliter med mange problemer.

Dette medlem er også opptatt av at det er behov for en betydelig kompetansehevning og etterutdanning i barnevernet. Slik situasjonen er i dag, blir hovedtyngden av de som jobber i barnevernet 5 år eller mindre i jobben. For å få et barnevern med så god kompetanse som mulig er det behov for styrking på personellsiden, og påfyll i form av etterutdanning og muligheter for skolering/kursvirksomhet.

Dette medlem vil påpeke viktigheten av å ha en god likestillingspolitikk, og i denne forbindelse at vi har gode verktøy til å bistå oss i dette arbeidet. Vi ser at flere og flere kvinner er aktive i yrkeslivet, men det må bli mulig å kombinere karriere og familie også for kvinner. I denne forbindelse mener dette medlem at det er viktig å få i gang prøveprosjekt med kortere normalarbeidsdag og andre former for deling av arbeid.Dette medlem vil påpeke viktigheten av å jobbe for likelønnsordninger, slik at kvinner ikke også i fremtiden er overrepresentert i lavtlønnsyrker. Det må arbeides videre for å integrere likelønnsordninger i likestillingsarbeidet.

Dette medlem vil påpeke at det bør legges opp til et samarbeid mellom Barneombudet og Forbrukerombudet for å finne gode strategier og måter å motvirke økende seksualisert reklamepress i forhold til unge jenter. Barn helt ned i 5-6 års alderen utsettes for dette presset, og det vises spesielt i forhold til enkelte kles­kjeders promotering av "voksent" undertøy til små jenter.

Dette medlem viser til "Handlingsplan i forhold til vold mot kvinner", og viktigheten av at denne følges opp og styrkes ytterligere. Samtidig må det nå settes større fokus på menns eget ansvar for egen voldsbruk, og det at den som utøver volden blir boende i eget hjem, mens partner og eventuelle barn må søke tilflukt på krisesentre.

4.2 Kap. 800 Barne- og familiedepartementet (jf. kap. 3800)

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til atStatskonsult på oppdrag fra departementet har gjennomgått organiseringen av departementets virksomhet. Gjennomgangen ble lagt fram i en rapport høsten 1998, der Statskonsult foreslo en del mindre endringer i organisasjonen.

Gjennomgangen i 1998 påpekte at ressursene til internadministrasjon i Barne- og familiedepartementet lå over gjennomsnittet sammenlignet med andre departementer. Noe av forklaringen på dette kan være at departementet i perioden da gjennomgangen ble utført var inne i en omleggingsfase av regnskap- og økonomistyringsfunksjonen i henhold til nytt økonomiregelverk. Denne omleggingen har medført ekstraressurser.

Disse medlemmer foreslår å redusere bevilgningene på post 1 med til sammen 6 mill. kroner. Begrunnelsen for dette er at man nå må begynne å forvente effektiviseringsgevinst av de tiltak som er iverksatt. Det kan her nevnes at departementet i tidligere år har fått tilført ressurser øremerket til tiltak som bl.a.:

• – Forenkling av saksbehandling

• – Reorganisering av etaten

• – Oppfølging av organisasjonsgjennomgangen

• – Regnskapsføring.

Disse medlemmer viser til at formålet med de tiltak som er nevnt ovenfor var at de skulle gi en mer effektiv og rasjonell styring.

Post 1 Driftsutgifter

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet, viser til forliket mellom Arbeiderpartiet og Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre, og reduserer bevilgningene på kap. 800 post 1 med 1 mill. kroner.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti støtter Regjeringas forslag til bevilgning.

4.3 Kap. 830 Foreldreveiledning og samlivstiltak

Komiteen har merket seg at postene på foreldreveiledning og samlivstiltak er foreslått slått sammen.

Komiteen har merket seg at erfaringer og evaluering av foreldreveiledningsprogrammet i perioden 1995-1998 viser positive resultater. Aktivitetene i kommuner og fylker knyttet til foreldreveiledningsprosjektet var i 1999 også på et høyt nivå.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Høyre, vil understreke at hovedmålet for arbeidet med samlivstiltak er å støtte opp om samliv, spesielt med sikte på å skape gode oppvekstvilkår for barna.

Flertallet er av den oppfatning at foreldreveiledning og samlivstiltakene må ta utgangspunkt i de samlivsmønstre og den endringen av familiestrukturen vi har i dag. Barn vokser i dag opp med foreldre som er gift, samboende, er aleneforsørgere eller har inngått partnerskap.

Flertallet viser til at samlivstiltakene skal forebygge kriser i familien gjennom å lære partene kommunikasjon, samhandling og aksept.

Flertallet ser det som svært viktig å ha et spesielt fokus på farsrollen i foreldreveiledningsprogrammet.

Flertallet viser til avtalen mellom Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre og omtalen av denne i Budsjett-innst. S. I (2000-2001). I tråd med dette økes kap. 830 post 21 med kr 3 000 000, for å styrke samlivstiltak.

Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti ser det som viktig at det offentlige legger til rette for tiltak som kan styrke foreldrenes rolle som omsorgspersoner og oppdragere og bidra til å forebygge utvikling av negative samhandlingsmønstre og psykososiale vansker hos barn og unge.

Disse medlemmer har registrert at behovet for samlivstiltak synes å være stort, både når det gjelder å forebygge og å hjelpe når problemene oppstår, primært i familier med små barn. Disse medlemmer har merket seg at lokale samlivskurs utgjorde hoveddelen av virksomheten i 1999. Samlivskursene hadde som formål å støtte opp om ekteskap og parforhold, og i mange kurs ble også foreldreveiledningen en del av innholdet. Disse medlemmer mener det er viktig at en fortsatt har satsing på dette området.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet registrerer at post 21 og 70 er slått sammen, og at departementet videre har foreslått å redusere bevilgningene til dette kapitlet med ca. 2 mill. kroner i forhold til 2000.

Disse medlemmer merker seg at bevilgningene i hovedsak omfatter driftsutgifter, blant annet til produksjon av materiell samt konferanser. Videre at det vil bli bevilget midler til lokale samlivstiltak og faglig utviklingsarbeid både når det gjelder foreldreveiledning og på samlivsområdet.

Disse medlemmer peker på at et av de sentrale delmål under dette kapitlet er "å styrke og opprettholde foreldreveiledning som et frivillig tilbud til foreldre med barn i alle aldre med tanke på å forebygge psykososiale vansker".

Fremskrittspartiet vil redusere bevilgningene under dette kapitlet med 50 pst. Dette gjøres ved at man fjerner all støtte som går til lokale samlivstiltak, samt at man reduserer bevilgningene til materiell og konferanser. Videre vil disse medlemmer påpeke at man ikke synes det er en offentlig oppgave å drive veiledning av voksne folks valg av samlivsformer. Hvis det eksisterer et behov for slik veiledning, mener disse medlemmer at den enkelte bør dekke disse kostnadene selv.

Når det gjelder delmålet som er referert til ovenfor, vil disse medlemmer påpeke at det kun er snakk om generell forebyggende innsats overfor barn, ungdom og familier, men vil opprettholde en del bevilgninger (50 pst.) på dette kapitlet for å ivareta dette delmål.

Komiteens medlemmer fra Høyre støtter Regjeringens forslag til bevilgning.

4.4 Kap. 840 Tilskudd til krisetiltak

Komiteen har merket seg at det foregår forberedelser for å innlemme overføringene til tilskudd til krisetiltak i inntektssystemet fra 2004. Det er viktig å involvere de som har kunnskap om krisesenterene i dette arbeidet. Det er også viktig å vurdere nøye om innlemming i inntektssystemet sikrer ulike krisetiltak forutsigbare økonomiske forhold på en god måte. Komiteen har i tidligere budsjettsammenhenger påpekt viktigheten av å sikre finansieringen av tilbudene ved krisesentra, krisetelefoner og incestsentra. Det arbeidet som drives, må til enhver tid kunne fokuseres på de som har behov for hjelp, uten at personalet skal måtte bruke unødig tid på å bekymre seg for den økonomiske situasjonen fra år til år.

Komiteen vil peke på at det i tråd med tidligere enstemmig komitémerknad, blir gitt tilskudd i form av en overslagsbevilgning, slik at nye tiltak kan komme til i løpet av året.

Komiteen viser til handlingsplanen "Vold mot kvinner" og en rekke tiltak i denne som skal forebygge og bekjempe vold mot kvinner. I tråd med denne handlingsplanen ser komiteen det som svært viktig at eksisterende tiltak blir styrket og at nye tiltak blir prioritert og iverksatt.

Komiteen er bekymret for den økende vold i hjemmene. Av den volden som utøves i samfunnet, er den skjulte volden - volden i hjemmet - den som utgjør størst andel og som det må iverksettes økte tiltak for å gjøre noe med. Halvparten av drap på kvinner i Norge begås av partner eller tidligere partner.

Komiteen merker seg også at forskningen indikerer at ikke-vestlige kvinner oftere registreres som ofre for kvinnemishandling enn norske kvinner. På krisesentrene i de store byene er det en overvekt av beboere med innvandrerbakgrunn. Disse kvinnene har ofte manglende nettverk utenfor familien og svak tilknytning til yrkeslivet, og problemene blir derfor ofte mer komplisert å løse. Det må iverksettes spesielle tiltak som gir disse kvinnene den hjelpen de trenger, samtidig som det må iverksettes tiltak i forhold til mennene slik at volden kan forebygges. Komiteen ser det også som viktig at samarbeid mellom relevante instanser og departement for å sikre at endret identitet og personnummer, for de kvinner som har behov for slike drastiske tiltak, skjer raskt og smidig og uten å påføre de det gjelder unødig redsel og usikkerhet.

Komiteen vil påpeke behovet for fortsatt å følge opp og videreutvikle tiltak for barn som bor på krisesenter, slik at også disse barna får den hjelpen de har krav på.

Komiteen har merket seg at departementet i 1999 finansierte et prosjekt ved Moss krisesenter, for å utvikle metoder for forebygging av senskader og bearbeiding av erfaringer med vold, hos barn på krisesenteret. Barn som utsettes for eller er vitne til seksuelle overgrep og vold i hjemmet er en særlig sårbar gruppe. Spesielle tiltak for disse utsatte barna finansieres over kap. 854 Tiltak i barne- og ungdomsvernet og kap. 857 Barne- og ungdomstiltak.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at bevilgningene til denne posten har som hovedformål å redusere seksualisert vold og hjelpe ofrene.

Disse medlemmer synes arbeidet som er utøvd ved de ulike sentre er viktig. Det kan i denne sammenheng vises til at en enstemmig komité ønsket at denne bevilgningen ble omgjort til en overslagsbevilgning f.o.m. budsjettåret 1999. Dette er Fremskrittspartiet fornøyd med.

Disse medlemmer vil vise til at bevilgningene er basert på finansiering fra andre bidragsytere og dermed kan fremstå som et anslag avhengig av aktiviteten i den enkelte kommune.

For å skape større stabilitet ønsker derfor disse medlemmer at staten bør ta større økonomisk ansvar og foreslår i år som i fjor at staten tar ca. 75 pst. av kostnadene, med sikte på at staten sammen med private bidragsytere tar det økonomiske ansvaret uavhengig av den enkelte kommunes økonomi. Det foreslås derfor en økning på dette kapitlet med 25 mill. kroner.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om at staten påtar seg en større andel av den økonomiske finansieringen av landets krisesenter."

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti mener at menn må ta ansvar for sin egen voldsbruk. Det er urettferdig og uholdbart at den som har forårsaket volden, blir boende heime, mens kvinner og barn må søke tilflukt i krisesentrene.

Dette medlem foreslår at følgende tiltak vurderes:

• 1. At kvinner og barn som utsettes for vold får bli boende heime, og at overgriperen fjernes fra hjemmet. Dette vil kreve en lovendring.

• 2. At kvinnene automatisk får voldsalarm.

• 3. At kvinner og barn som blir utsatt for vold i hjemmet, automatisk får tilbud om psykologhjelp, legehjelp og annen type hjelp som de måtte trenge.

Dette medlem viser til "Handlingsplan i forhold til vold mot kvinner" som regjeringa Bondevik la frem. Handlingsplanen inneholdt en rekke forslag til tiltak som vil være nødvendig for å synliggjøre og gjøre noe med problemene. Samtidig inneholdt faktadelene av handlingsplanen forskningsresultat og annen dokumentasjon som ikke følges opp i konkrete forslag. Handlingsplanen inneholdt ikke noe perspektiv i forhold til den delen av seksualisert vold som gjelder prostitusjon og pornografi. Det sies heller ikke noe om hvilke tiltak som må iverksettes for den store delen av kvinner som aldri tar kontakt med hjelpeapparatet. En antar at mørketallene er store og at bare et fåtall av de som utsettes for vold/overgrep tar kontakt med hjelpeapparat/politi.

Dette medlem mener at det i tillegg til de tiltak som skisseres i handlingsplanen, må iverksettes en holdningskampanje og bevisstgjøring i forhold til befolkningen. Dette medlem vil peke på at midler til utviklings- og opplysningsarbeid ikke videreføres. Det er fremdeles mange utfordringer på området krisetiltak, og det er av stor viktighet at forskning, utviklings- og opplysningsarbeid prioriteres og videre­utvikles.

For å styrke arbeidet med Handlingsplanen i forhold til vold mot kvinner og for å videreføre utviklings- og opplysningsarbeid, vil dette medlem øke kap. 840 post 70 med 12 mill. kroner i forhold til regjeringas budsjettforslag.

4.5 Kap. 841 Familievern og konfliktløsning ved samlivsbrudd

Komiteen viser til at familievernet etter loven er definert som en spesialtjeneste som har familierelaterte problemer som sitt fagfelt. Tjenesten skal være et forebyggende tiltak som er lett tilgjengelig, har lav terskel og høy faglig kvalitet tilpasset brukernes behov. Komiteen merker seg at presset på familievernet fortsatt er stort, særlig i de store byene, der flere kontorer fortsatt har lang ventetid.

Komiteen viser til at det i 2000 ble startet et kompetansehevingsprosjekt i familievernet, og at dette prosjektet vil fortsette til neste år. Komiteen vil peke på viktigheten av dette prosjektet og annen kompetanseheving i familievernet. Blant annet er det behov for tilnærminger som i større grad har fokus på barnets plass i forebyggende og i terapeutisk sammenheng. Komiteen viser i den sammenheng til NOU 1998:17 Barnefordelingssaker, hvor det pekes på hvilke endringer som kan gjennomføres for å forbedre meklingsordningen.

Komiteen har merket seg at departementet ønsker å etablere et landsomfattende kompetansetiltak for familievernet.

Komiteen viser til omorganiseringen av det faglige utviklingsarbeidet i familievernet. Den faglige utviklingen i familievernet har i stor grad blitt ivaretatt av de to familievernorganisasjonene.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet, har merket seg at departementet skal ha koordineringsansvaret for kompetanseoppbyggingen i familievernet. Flertallet har videre merket seg at støtten til OFO og Kirkens Familievern som ledd i en foreslått nedtrapping blir noe redusert i 2001. Flertallet mener det er viktig å sikre mangfold og ønsker fortsatt å ha et "to-sporet" familievern i Norge. Flertallet går imot å fjerne driftstilskuddet til Kirkens Familievern og OFO fra 2002.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet har merket seg at staten nå skal forvalte dette ansvaret. Disse medlemmer vil understreke at støtten til de to organisasjonene i 2001 vil bli noe redusert i forhold til det de er blitt tildelt for inneværende år, men at ordningen med driftsstøtten til de to organisasjonene – Kirkens Familievernkontor og Offentlige familievernkontorers Organisasjon – blir avviklet i løpet av 2001. Disse medlemmer forventer at den statlige oppbyggingen av det faglige arbeidet foregår parallelt med avviklingen av driftsstøtten.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil gjøre oppmerksom på at tilskudd under post 60 Tilskudd til familievernkontorer, er fra år 2001 foreslått innlemmet i rammetilskuddet til fylkeskommunene.

Disse medlemmer gjør videre oppmerksom på at Fremskrittspartiet i fjor gikk inn for en bevilgning til dette formålet på 123,917 mill. kroner. Det bes derfor om at man ser disse bevilgningene i sammenheng med tildeling av rammetilskudd og at man ikke fjerner midlene ved å redusere rammetilskuddet på dette området.

4.6 Kap. 844 Kontantstøtte

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til avtalen om kontantstøtte som et flertall bestående av Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti, Høyre, Senterpartiet og Venstre står bak. Dette flertall konstaterer at kontantstøtten har blitt en populær ordning som 75 pst. av ett- og to-åringene tar del i. Dette flertall viser til behandlingen av kontantstøtten i Innst. S. nr. 200 (1997-1998), hvor partienes synspunkt på kontantstøtten er omtalt.

Dette flertall viser til at tre hovedprinsipper ligger til grunn for kontantstøtten:

• – Det legges til rette for at foreldre får større valgfrihet i valget av omsorgsform for egne barn.

• – Det legges til rette for at småbarnsforeldre kan få større mulighet til omsorg for egne barn.

• – Det blir større rettferdighet og likhet i fordelingen av statlige midler til barneomsorg.

Dette flertall mener det er viktig at dette vektlegges i evalueringen.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til sine tidligere merknader om kontantstøtten. Disse medlemmer viser til at Regjeringen vil legge frem en stortingsmelding om evaluering av kontantstøtten våren 2001, og avventer denne.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at budsjettforliket mellom Arbeiderpartiet og Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre, reduserte bevilgningene til kontantstøtten med 32 mill. kroner i år 2000.

Disse medlemmer registrerer at budsjettforslaget er basert på utviklingen i fødselsraten og forventet utvikling i bruk av ordningen. Forslaget bygger på barnehagestatistikken for 1999, samt med tillegg for måltall for barnehageutbyggingen i år 2000 og etablering av 6000 nye barnehageplasser for barn under 3 år.

Disse medlemmer vil kompensere for det bortfall som ble vedtatt i saldert budsjett for 2000 og foreslår derfor å øke bevilgningene på generelt grunnlag med 35 millioner kroner.

Videre foreslår disse medlemmer å utvide kontantstøtteordningen med ett år, noe som vil utvide ordningen til også å gjelde barn som er 3 år. Dette vil medføre en ekstra bevilgning på 650 mill. kroner.

Disse medlemmer viser til at Norges forsk­ningsråd har fått i oppdrag å koordinere departementets innsats vedrørende evalueringen av kontantstøtten. I denne forbindelse registrerer disse medlemmer at familieministeren allerede på det nåværende tidspunkt har konkludert med at kontantstøtten må kuttes (Dagens Næringsliv den 27. november 2000). Disse medlemmer merker seg dermed at Regjeringen vil kutte kontantstøtten, uansett hva den endelige konklusjonen ved evalueringen vil inneholde.

Disse medlemmer ønsker utvide kontantstøtten og fremmer derfor følgende lovendringsforslag i lov om kontantstøtte:

"Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om endring i lov 26. juni 1998 nr. 41 om kontantstøtte til småbarnsforeldre § 2 slik at kontantstøtte ytes for barn mellom 1 og 4 år som er bosatt i riket, og som ikke eller bare delvis gjør bruk av barnehageplass som det ytes statlig driftstilskudd for."

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til dette medlems merknader i Budsjett-innst. S. nr. 2 (1998-1999). Kontantstøtten legger beslag på betydelige midler, som kan anvendes mye bedre og til et mer variert tilbud for barneomsorg.

Dette medlem ønsker kontantstøtten fjernet med virkning fra 1. juli 2001.

Dette medlem vil redusere kap. 844 med 1 380 mill. kroner i forhold til Regjeringas forslag.

4.7 Kap. 845 Barnetrygd

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet støtter Regjeringens forslag om at ordningen med søskengraderte satser avvikles fra 1. januar 2001. Etter dagens regler gis barnetrygden med en høyere sats fra og med tredje barn i søskenflokken. Dette er ikke uten videre i samsvar med utgiftsprofilen i familier med barn. Flertallet ser seg også godt fornøyd med at Regjeringen foreslår å innlemme forsørgerfradraget i skatt i barnetrygden fra 1. januar 2001. Barnetrygden og forsørgerfradraget er i stor grad ment å dekke samme formål, nemlig kompensere for merutgifter ved å ha barn. En sammenslåing innebærer forenkling av overføringsordningene til barnefamiliene.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at Regjeringen foreslår at ordningen med søskengraderte satser avvikles fra 1. januar 2001. Videre foreslår Regjeringen at forsørgerfradraget i skatt innlemmes i barnetrygden fra 1. januar 2001.

Disse medlemmer viser til at Regjeringen går inn for å innlemme forsørgerfradraget i barnetrygden. Dette er noe disse medlemmer støtter. I tillegg foreslår disse medlemmer at man skal legge opp til en nominell videreføring av forsørgerfradraget. Dette innebærer at man må øke bevilgningene til barnetrygden med 65 mill. kroner.

Disse medlemmer vil imidlertid ikke støtte Regjeringens forslag om å oppheve søskengraderingen, som i dag er to satser. Disse medlemmer foreslår å videreføre søskengraderingen i barnetrygden. Dette innebærer en økt bevilgning på 160 mill. kroner.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at Høyre i sitt alternative budsjett foreslår å prisjustere barnetrygden, men at dette ikke er mulig å få til innenfor den ramme som er lagt gjennom forliket. Høyres alternative budsjett ville gitt 320 mill. kroner mer til barnetrygd neste år. Satsene for barnetrygd ville med Høyres opplegg blitt 11 990 kroner pr. barn pr. år, mot 11 664 kroner i flertallets opplegg. Småbarnstillegget ville med Høyres opplegg blitt 8 105 kroner pr. barn, mens det i Regjeringens forslag og forliket holdes uendret på 7 884 kroner.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti er kritisk til stadige endringer som gjøres i forhold til barnetrygden uten at det sees i sammenheng med en totalrevidering av lov om barnetrygd. Dette medlemetterlyser den varslede totalrevideringa.

Dette medlem viser til at barnetrygden ikke har vært prisjustert på flere år, og det foreligger nå forslag om å avvikle ordningen med søskengraderte satser. Barnetrygden er en av velferdssamfunnets grunnleggende ordninger som skal komme barn til gode. For de barna som trenger dette månedlige tilskuddet mest betyr de endringer som ble gjort både i fjorårets statsbudsjett, og de som nå foreslås i årets budsjett, mindre månedlig utbetalinger.

Dette medlem vil øke kap. 845 med 360 mill. kroner i forhold til regjeringas budsjettforslag, fordelt med 160 mill. kroner for å opprettholde søskengraderte satser og 200 mill. kroner til en 2,8 pst. justering av barnetrygden ut fra forventet prisvekst.

4.8 Kap. 846 Familie- og likestillingspolitisk forskning, opplysningsarbeid m.v.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, ser det som positivt at det nå er arbeid i gang for å legge frem forslag til ny likestillingslov. Endringer i løpet av de siste 20 årene siden loven ble vedtatt har ført til behov for en totalrevisjon. Internasjonale forpliktelser Norge har bundet seg til, har også aktualisert behovet for endringer.

Flertallet støtter at FNs kvinnekonvensjon skal innarbeides i norsk lovverk.

Flertallet har merket seg likestillingsministerens arbeid for at likestillingskonsekvensene for de ulike departementenes budsjett må synliggjøres. Flertallet støtter dette arbeidet og mener at det er helt i tråd med plattformen vedtatt på FNs spesialsesjon i juni 2000. (Women 2000: Gender equality, development and peace for the 21. century)

Flertallet ser positivt på den oppfølging som skjer for å styrke likelønnsbestemmelsen i tråd med Arbeidsvurderingsutvalgets forslag (NOU 1997:10).

Flertallet peker på at Norge har forpliktet seg til å bekjempe vold mot kvinner gjennom ratifiseringen av FNs kvinnekonvensjon. Bekjemping av vold mot kvinner innebærer et større engasjement for å hindre handel med kvinner. Det må også innebære å hjelpe kvinner som blir utsatt for vold i andre land.

Flertallet vil peke på at støtte til Velferdsprogrammet - Samfunn, familie, oppvekst er viktig og at de nye forskningsprosjektene som nå skal iverksettes på temaene: Ungdom, gjenger og voldskriminalitet og Vold i familien; kvinnemishandling, overgrep mot barn og seksualisert vold vil gi viktige bidrag til utviklingen av fremtidig satsing på disse områdene.

Flertallet merker seg at NOVA-rapporten om lesbiske og homofiles levekår og livskvalitet nå følges opp ved en økonomisk styrking av arbeidet i forhold til denne gruppen generelt og det arbeidet som Landsforeningen for Lesbisk og Homofil frigjøring (LLH) utfører spesielt. Flertallet er fornøyd med at støtten til dette arbeidet skilles ut som egen budsjettpost. Flertallet viser til at Regjeringen har varslet en stortingsmelding om levekår og livskvalitet for lesbiske og homofile i Norge og ser fram til konkrete forslag til tiltak.

Flertallet vil peke på den viktige jobben de frivillige organisasjonene gjør på familie- og likestillingsområdet, og at det derfor er viktig at disse sikres videre offentlig støtte og mulighet til å drive organisasjonsarbeid.

Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti er kjent med at kvinner som flykter fra kjønnsbasert forfølgelse, har vansker med å få opphold og hjelp her i Norge. Dette flertall ber om at behandlinga av søknader fra asylsøkende kvinner som har flyktet fra kjønnsbasert forfølgelse, må skje i henhold til kvinnekonvensjonen når denne er inkorporert i norsk rett.

Et tredje flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet, viser til budsjettavtalen om å øke støtten til familie- og likestillingspolitiske organisasjoner med 1 mill. kroner.

Dette flertall er enige om at av dette skal kr 500 000 gå til økt driftsstøtte og kr 400 000 til økt prosjektstøtte, i alt kr 900 000 på post 70 Tilskudd.

Tilskudd post 70 blir da økt til kr 4 212 000.

Dette flertall ber departementet gjennomgå disse ordningene med sikte på et opplegg som sikrer både drift- og prosjektstøtte framover og samtidig ivareta bevilgningsreglementet.

Dette flertall mener det er viktig at ungdom blir involvert i likestillingsarbeidet, og at dette arbeidet må styrkes.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at hovedtyngden av forskningsmidlene vil bli kanalisert gjennom Norges Forskningsråd, jf. de flerårige forskningsprosjektene på familie- og likestilling. I tillegg går departementet inn og finansierer enkeltprosjekt.

Disse medlemmer vil redusere bevilgningene under post 21 med 4 mill. kroner ut fra at departementet bør trappe ned virksomheten på finansiering av enkeltprosjekter ved at det stilles strengere krav og kriterier til hvilke prosjekter som skal støttes og ikke.

Disse medlemmer viser til at post 72 er ny og går til å støtte tiltak for lesbiske og homofile. Midlene som er avsatt på dette området vil bli nyttet som tilskudd til Landsforeningen for lesbisk og homofil frigjøring og til andre tiltak for å bedre levekårene for lesbiske og homofile. Disse medlemmer går imot bevilgninger til dette formål. Disse medlemmer mener det er feil å opprette selektive tiltak for friske og arbeidsføre voksne mennesker.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti mener det er av stor viktighet at familie- og likestillingsorganisasjonene gis støtte til drift og prosjekter, slik at de kan være et viktig supplement til offentlig innsats når det gjelder informasjon og holdningsskapende virksomhet på familie- og likestillingsområdet. Organisasjoner som Aleneforeldreforeningen og Kvinnefronten representerer viktige og store grupper i samfunnet og bidrar til offentlig debatt.

Dette medlem ber Regjeringa vurdere en tilskuddsordning som ungdomsorganisasjoner kan søke prosjektstøtte til likestillingstiltak fra.

Dette medlem vil peke på viktigheten av å støtte ordninger som bidrar til redusert arbeidstid og deling av det lønna og ulønna arbeidet. I denne sammenheng mener dette medlem at det er viktig å sette i gang utvidede forsøk med 6-timersdag, særlig i offentlig sektor. En rekke av de kvinnene som deltok i forsøksordningen foretatt av Oslo kommune var meget positive til konsekvensene av ordningen.

Dette medlem vil også påpeke viktigheten av å jobbe for likelønnsordninger, slik at ikke kvinner også i fremtiden er overrepresentert i lavtlønnsyrker. Det må arbeides videre for å integrere likelønnsordningen i likestillingsarbeidet.

Dette medlem vil øke kap. 846 post 70 med 33 mill. kroner i forhold til regjeringas budsjettforslag, fordelt med 30 mill. kroner til bruk til forsøksordninger med 6-timers dagen, 1 mill. kroner til likestillingspolitiske prosjekt i ungdomsorganisasjonene og 2 mill. kroner til fordeling blant de familie- og likestillingspolitiske organisasjonene.

Post 72 Tiltak for lesbiske og homofile

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet, er godt fornøyd med at Regjeringen har lagt inn ekstra midler i arbeidet for å bedre lesbiske og homofiles levekår og livskvalitet. Flertallet vil også påpeke viktigheten av at man i dette spørsmålet styrker de lesbiske og homofiles egen interesseorganisasjn LLH (Landsforeningen for lesbiske og homofil frigjøring). Flertallet vil vise til at denne organisasjonen har en viktig informasjonsrolle overfor personer med lesbisk eller homofil legning.

Flertallet er enig om å øke tilskuddet med 100 000 kroner på post 72 tiltak for lesbiske og homofile, som da blir økt til 1 100 000 kroner.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at Høyre i sitt alternative budsjett foreslår å øke bevilgningen til tiltak for lesbiske og homofile med 0,5 mill. kroner. Disse medlemmer foreslår at kap. 846 post 72 økes med 0,5 mill. kroner og bevilges med 1,5 mill. kroner.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti ser med glede at Regjeringen har fulgt opp dette medlems merknad fra fjorårets budsjettinnstilling når det gjelder å skille ut LLHs arbeid og tiltak for lesbiske og homofile som egen post i budsjettet. Det er også gledelig at tilskuddet er økt, og er på vei mot et nivå som vil gjøre oppfølgingsarbeid i forbindelse med NOVA-rapporten om lesbiske og homofiles levekår og livskvalitet mulig.

Dette medlem vil i tillegg vise til viktigheten av å følge opp arbeidet i forhold til unge lesbiske og homofile, og ønsket fra Ungdomsutvalget i LLH om å få opprettet egne ungdomssekretærstillinger flere steder i landet. Dette medlem mener dette er viktig å følge opp, men at den bevilgning som ligger inne etter Regjeringens forslag ikke er tilstrekkelig til å også gjøre dette mulig.

Dette medlem vil øke kap. 846 post 72 med 0,5 mill. kroner i forhold til regjeringas budsjettforslag, øremerket opprettelse av ungdomssekretærstillinger.

4.9 Kap. 847 Kompetansesenter for likestilling

Komiteen viser til handlingsplanen "Vold mot kvinner" som Bondevik-regjeringen la fram, og den helhetlige innsatsen mot vold som skisseres i planen. Komiteen vil spesielt peke på at vold mot kvinner i stor grad blir utøvd i hjemmet, og at det fortsatt mangler et helhetlig hjelpetilbud for kvinner som ønsker å bryte ut av voldelige samliv. Komiteen viser til at handlingsplanen "Vold mot kvinner" konkret peker på hvordan det må arbeides med å videreutvikle og samordne den statlige og lokale innsats mot vold, og sikre en bred og helhetlig oppfølging.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Sosialistisk Venstreparti, vil peke på at det er Justisdepartementet som har et hovedansvar for samordningen av tiltakene som rettes inn mot vold mot kvinner. I den sammenheng vises det til Budsjett-innst. S. nr. 4 (1998-1999) der Justiskomiteen uttaler:

"Komiteen viser til at volden i hjemmene i stor utstrekning går ut over kvinnene og barna. Komiteen vil be Justisdepartementet vurdere å opprette et kvinnevoldsutvalg for å se nærmere på årsaker og fremme nye tiltak for å kunne hjelpe voldsofre og deres barn."

Dette ble gjentatt året etter. Flertallet regner med at Regjeringen følger opp dette.

Et annet flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, ser det som positivt at Likestillingssenteret har engasjert seg så sterkt i arbeidet i forhold til vold mot kvinner.

Dette flertall vil peke på viktigheten av god kontakt mellom Likestillingssenteret og forskningsmiljøene, slik at forskning for økt kunnskapstilfang og dokumentasjon kan initieres, og at forskningsresultater kan formidles og synliggjøres bredt.

Dette flertall ser det som svært viktig å ha fokus på mannsrollen i likestillingsarbeidet.

Et tredje flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Høyre, ser at Likestillingssenteret har utviklet seg til å bli en viktig del av og pådriver for det arbeidet som gjøres på likestillingsområdet.

Dette flertall mener at det arbeidet som gjøres for å øke interesse for og kunnskap om likestilling blant ungdom må fortsette med bredde og fokus. Likestillingssenteret har allerede bidratt til å sette fokus på likestilling for denne gruppen. Likestillingssenteret må også brukes videre som en ressurs, både generelt i forhold til likestillingsspørsmål, samt som et organ med spesialkompetanse på området.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener det er beklagelig at dagens likestillingspolitikk er basert på en kamp mellom to poler som bekjemper hverandre, og fortsatt er låst fast i likestilling av gammel 70-årgang. På den ene siden kjempes det for å posisjonere (piske) kvinner inn på alle områder. På den andre side kjempes det for at kvinnene skal ha enerett på omsorgen for barna for i samme åndedrag å beskylde mannen for gammeldags tenkning og holdninger. Disse medlemmer mener det første og viktigste skritt i likestillingsøyemed er å likestille menn og kvinner som omsorgspersoner, jf. Fremskrittspartiets forslag om automatisk delt ansvar og omsorg etter samlivsbrudd.

Et annet moment disse medlemmer vil peke på i likestillingsøyemed, er kjønnsbalansen på de områder som jobber med likestilling i departementet.

Disse medlemmer finner det ikke rimelig at det offentlige skal bruke store ressurser på å ivareta friske, voksne, intelligente, velutdannede menneskers rettigheter.

Disse medlemmer har full tiltro til at disse menneskene evner å klare dette selv, tiltro til at kvinner og menn kjenner sine behov og rettigheter, tiltro til at kvinner og menn selv kan ivareta sine rettigheter. Noe annet vil etter disse medlemmers syn være å krenke den enkeltes integritet og evne til å ta egne beslutninger. Disse medlemmer vil peke på at disse uansett ikke blir alene om å ivareta sine rettigheter. Det er bare å nevne likestillingsloven, arbeidsmiljøloven og avtaler inngått mellom arbeidstakere/arbeidsgiverorganisasjonene. I tillegg kommer ideologiske organisasjoner som har likestilling som sitt varemerke, og som også mottar offentlig støtte.

At Regjeringen ønsker å videreføre gårsdagens likestillingspolitikk, bekreftes ikke minst ved Regjeringens ufravikelige tro på kvotering. Disse medlemmer viser her til Familieministerens gjentatte ønsker om ytterligere bruk av dette virkemiddelet.

• – Dette uavhengig av at bl.a. tidligere NHO direktør Marit Wiig slår fast at kvotering er avleggs, og at dette blir mer pisk enn gulrot.

• – At samfunnsforsker Mari Teigen fra Samfunnsforskning mener kjønnskvotering er blitt en sovende regel.

Disse medlemmer finner det betimelig å stille følgende spørsmålet: Er det slik at Norge, som kanskje er det mest suverene land når det gjelder å fokusere på likestilling konsentrert mot kvinner, suveren også når det gjelder bruken av ressurser rettet mot det samme; er Norge suverent best når det handler om likestillingskampens resultater? Her vil disse medlemmer vise til et oppslag i VG den 12. mai 2000. Der slås det fast at myten om at vi er verdensmestre i likestilling slår sprekker. Norge ligger langt bak land som USA, Canada, Australia og Storbritannia. Av syv land er faktisk bare Japan dårligere enn Norge, ifølge en internasjonal undersøkelse. Andre studier viser at vi også ligger bak Frankrike, Finland og Sverige.

Disse medlemmer mener kap. 846 må sees i sammenheng med kap. 847 og 848. Disse medlemmer mener disse har ett og samme interesseområde og derfor bør slås sammen.

Disse medlemmer viser til at Fremskrittspartiet prinsipielt ønsker å avvikle likestillingsarbeidet i offentlig regi. Disse medlemmer viser til at disse tre kapitlene vedrørende likestillingsarbeidet samlet har ca. 30 mill. kroner til disposisjon.

Disse medlemmer ønsker å legge ned kompetansesentre for likestilling og likestillingsombudet, og legge disse funksjonene under kap. 846 Familie- og likestillingspolitisk forskning, opplysningsarbeid m.v.

Dette innebærer et samlet kutt på disse tre kapitler på 12 mill. kroner.

Disse medlemmer registrerer at kompetansesentret for likestilling (til daglig kalt Likestillingssenteret) er et statlig forvaltningsorgan med særskilte fullmakter med et eget styre som har det overordnede faglige og økonomiske ansvaret. Likestillingssenteret er faglig uavhengig og ansvarlig for egne prioriteringer og resultatmål i samsvar med det mandat og de oppgaver det er tillagt (likestillingsloven § 9). Departementet er ansvarlig for å foreslå nødvendige bevilgninger og kontrollere bruken av disse. Disse medlemmer registrerer videre at likestillingssenterets hovedformål er å arbeide for reell likestilling mellom kvinner og menn, samt være et knutepunkt for organisasjoner og instanser som arbeider med likestilling, utvikle informasjonsmateriell og forestå utrednings- og utviklingsarbeid, og være et møtested og informasjonssentrum for et bredt publikum.

Disse medlemmer viser for øvrig til merknader under kap. 846, og foreslår å redusere bevilgningene med 70 pst. Dette innebærer en reduksjon på 3,687 mill. kroner. Årsaken til at disse medlemmer i år ikke reduserer med 100 pst. skyldes oppsigelsestid for de ansatte.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti mener det må settes ned et kvinnevoldsutvalg for å koordinere arbeidet med å samle inn kunnskap om og synliggjøre vold mot kvinner.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber om at Regjeringen nedsetter et offentlig utvalg for å koordinere arbeidet med å samle inn kunnskap om, og synliggjøre vold mot kvinner. Utvalget skal fremme forslag til tiltak for å bekjempe vold mot kvinner og bedre vernet for ofrene. Sekretariatet legges til Kompetansesenter for likestilling."

Dette medlem vil øke kap. 847 med 3 mill. kroner i forhold til Regjeringens budsjettforslag. Dette både for å styrke basisbevilgningen til Kompetansesenteret, samt å gi mulighet til å ivareta oppgaven som sekretariat for et Kvinnevoldsutvalg.

4.10 Kap. 848 Likestillingsombudet

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, har merket seg at det våren 2001 er planlagt fremlagt en odelstingsproposisjon med endringer i likestillingsloven. Likestillingsloven som helhet er under revisjon grunnet endringer som har skjedd i løpet av 20 år, og på grunn av de internasjonale forpliktelser Norge har påtatt seg. Likestillingsombudet vil med dette også i framtida få viktige oppgaver, både i forhold til å spre informasjon om evt. endringer og modernisering som gjøres i loven, og i forhold til videre skolering og generell informasjon. Likestillingsombudet har en viktig funksjon og sitter på viktig kompetanse og erfaring, som må utnyttes i enda bedre grad enn i dag.

Flertallet ser det verdifulle i å satse videre på det arbeidet Likestillingsombudet gjør, og gi muligheter til å videreutvikle dette som et viktig redskap i likestillingsarbeidet.

Flertallet har merket seg at arbeidet med å utrede prinsipielle spørsmål og problemstillinger med likestillingsaspekt vil bli gitt høy prioritet.

Flertallet ser det som positivt at Likestillingsombudet i 2001 også vil prioritere det internasjonale samarbeidet med tanke på å gi og innhente erfaring om felles problemstillinger innenfor fagområdet.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at likestillingsombudets hovedoppgave er ifølge likestillingsloven å håndheve lovens bestemmelser gjennom behandling av de klager som fremsettes og å ta saker opp av eget initiativ.

Disse medlemmer viser til at Fremskrittspartiet viser til merknader under kap. 846, og reduserer bevilgningen med 3,381 mill. kroner. Årsaken til at disse medlemmer i år ikke reduserer med 100 pst. skyldes oppsigelsestid for de ansatte.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti er bekymret for de stramme budsjettrammer som ligger til grunn for Likestillingsombudets drift for kommende år. Med de stramme budsjettrammer Likestillingsombudet gis i Regjeringens budsjettforslag fører det til at en rekke aktiviteter må reduseres eller kuttes. Budsjettet fører også til at det ikke er rom for at ombudet kan drive utadrettet virksomhet i form av besøk med foredrag/møter som krever reisevirksomhet. Det får konsekvenser for hvor i landet Likestillingsombudet kan stille opp. I tillegg er det ikke rammer for å sikre kompetanseoppbygging for de ansatte hos Likestillingsombudet.

Dette medlem mener at man må gi Likestillingsombudet gode arbeidsmuligheter og mulighet til å fungere i alle sammenhenger ombudet bør være tilstede.

Dette medlem vil øke kap. 848 med 3 mill. kroner i forhold til Regjeringens budsjettforslag.

4.11 Kap. 850 Barneombudet (jf. kap. 3850)

Komiteen har merket seg de delmål og resultatmål Barneombudet har skissert for 2001, og vil understreke det viktige arbeidet Barneombudet gjør for å ivareta barn og unges rettigheter. Komiteen har merket seg at Barneombudet i 1999 mottok nesten 9 000 henvendelser, og at over 50 pst. av disse kommer fra privatpersoner. Komiteen ser dette som et tegn på at Barneombudet fyller en viktig rolle.

Komiteen ser det viktige arbeidet Barneombudet gjør som "vaktbikkje" for alle barn og unge. Det rapporteres at ombudet i løpet av perioden 1994-1998 har hatt en dobling i antall henvendelser, og at publikum først og fremst er barn og unge selv. Barneombudets instruks, sist revidert i 1998, sier at ombudet i sin virksomhet skal arbeide for at barns behov, rettigheter og interesser blir tatt tilbørlig hensyn til på alle samfunnsområder. Lov om barneombud lister opp Barneombudets oppgaver i § 3, og sier bl.a. at ombudet har til oppgave å fremme barns interesser overfor det offentlige og private, og skal følge med i utviklingen av barns oppvekstvilkår. Ombudet skal av eget tiltak eller som høringsinstans ivareta barns interesser i samband med planlegging og utredning på alle felter, samt følge med i at lovgivningen til vern om barns interesser blir fulgt, også i forhold til FNs barnevernskonvensjon.

Komiteen er opptatt av det store arbeidsfelt og ansvar som påligger Barneombudet og ombudets funksjon, hvis lov og instruks skal følges. Budsjettmessig har ikke Barneombudet fått økning som står i forhold til saksøkning og omfang av problematikk.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet, har merket seg den store interessen det har vært for Barneombudets internettsatsing og foreslår å øke bevilgningene med kr 250 000 til videreutvikling av dette tilbudet. Samlet bevilgning blir da 6 995 000 kroner.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Sosialistisk Venstreparti mener Barneombudet bør gis mulighet til å styrke sin prinsipielle oppfølging av saker, og for å reflektere økning i henvendelser må også beredskapsseksjonen hos ombudet styrkes. Det bør også gis mulighet til at det lages informasjonsmateriale om FNs barnekonvensjon som kan deles ut til barn og unge.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti vil øke kap. 850 med 3 mill. kroner i forhold til Regjeringens budsjettforslag.

4.12 Kap. 852 Adopsjonsstøtte

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, har merket seg at kostnader knyttet til adopsjon av barn fra utlandet varierer fra kr 80 000-120 000. Flertallet viser til at tilskuddet er ment å bidra til å motvirke en skjev sosial fordeling av adopsjon knyttet til foreldrenes økonomi på grunn av de høye kostnader ved adopsjon fra utlandet. Flertallet har merket seg at tilskuddet ble satt ned fra kr 22 000 til kr 20 000 pr. barn med virkning fra 15. juli 1999, som en følge av at stortingsflertallet besluttet å redusere bevilgningen i forbindelse med behandlingen av revidert nasjonalbudsjett. Flertallet har merket seg at i Regjeringens budsjettforslag for 2001 er adopsjonsstøtten foreslått til 15 000 kr pr. barn. Flertallet viser til at tilskuddet pr. barn nå er på kr 22 500 etter budsjettavtalen mellom Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre, og at posten ble gjort til en overslagsbevilgning fra år 2000.

Flertallet ber departementet vurdere tiltak for å sikre større forutsigbarhet når det gjelder størrelsen på tilskudd til adopsjon.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet, viser til avtalen mellom Arbeiderpartiet og Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre og omtalen av denne i Budsjett-innst. S. I (2000-2001). I tråd med dette økes kap. 852 post 70 med kr 5 000 000.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet gjør oppmerksom på at Fremskrittspartiet i budsjettet for år 2000 gikk inn for å redusere bevilgningene med 3,454 mill. kroner.

Disse medlemmer foretar ingen reduksjon i forhold til Regjeringens forslag på dette kapitlet for år 2001. Dette skyldes at Regjeringen har foreslått å redusere støtten fra 20 000 kroner pr. barn til 15 000 kroner pr. barn. Dette er for øvrig i tråd med Fremskrittspartiets forslag for inneværende år.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at Høyre i sitt alternative budsjett gikk imot Regjeringens forslag til kutt i adopsjonsstøtten. Disse medlemmer foreslår at kap. 852 post 70 økes med 7 mill. kroner og bevilges med 17,33 mill. kroner.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti vil påpeke at adopsjonsstøtten som gis av svenske myndigheter er skr 40 000 og den danske støtten er dkr 35 000.

Dette medlem vil øke støtten til kr 30 000, med en intensjon om økning opp mot svensk nivå i løpet av en 2-års periode.

Dette medlem vil øke kap. 852 med 10,33 mill. kroner i forhold til Regjeringens budsjettforslag.

4.13 Kap. 854 Tiltak i barne- og ungdomsvernet

Komiteen merker seg at det fortsatt er et stort antall meldinger til barnevernstjenesten i kommunene. I alt kom det inn 22 866 nye meldinger i 1999. Også antallet nye undersøkelsessaker øker.

Komiteen synes imidlertid det er positivt at denne institusjonen på tross av et større antall meldinger har klart å holde seg på et nivå som i fjor når det gjelder stillinger i den kommunale og fylkeskommunale barnevernstjenesten. Videre vil komiteen påpeke at det faglige skjønnet i barnevernsarbeid er en av de mest kompliserte arbeidsoppgaver i offentlig sektor. Komiteen vil legge vekt på å videreføre innsatsen for å bedre kompetansen og kunnskapen på alle nivåer i barnevernstjenesten.

I denne sammenheng mener komiteen at oppfølging og tiltak for å styrke sakkyndiges kompetanse og avklare de sakkyndiges rolle i saker etter lov om barnevernstjenester og lov om barn og foreldre er meget viktig.

Komiteen vil understreke betydningen av at det forebyggende barne- og ungdomsarbeidet blir gitt høy prioritet. Ved å satse på forebyggende tiltak vil en kunne unngå at barn og unge kommer inn i en uheldig utvikling. En slik satsing vil gradvis føre til at samfunnet kan spare store reparasjonskostnader knyttet til kriminalitet, rusmisbruk, vold m.m.

Komiteen vil understreke viktigheten av å styrke arbeidet mot seksuelle overgrep og ser det som positivt at departementet har satt inn betydelige midler på dette området. Her vil komiteen også vise til ny bestemmelse vedrørende krav om politiattest innen barnevernstjenesten. Komiteen mener at barn med psykiske og sammensatte vansker som er under tiltak i barnevernet, må få behandling i nært samarbeid med barnepsykiatrien.

Komiteen er opptatt av at barneverntiltak også må bygge på positive relasjoner/tilknytninger til familie og venner. Det er derfor viktig, så fremt det ikke står i motsetning til barnets beste, at positive relasjoner til familie og venner opprettholdes.

Komiteen merker seg at handlingsplanen mot tvangsekteskap er planlagt gjennomført i løpet av 2001. Komiteen merker seg at departementet parallelt med gjennomføringen av handlingsplanen vurderer behovet for nye tiltak, komiteen vil her be om en orientering, på hensiktsmessig måte, hvis nye tiltak av vesentlig karakter iverksettes.

Komiteen vil peke på at nesten 40 pst. av barneverninstitusjonene er private. Det er svært viktig at også disse drives på en faglig forsvarlig måte. Fylkeskommunene har fått et klarere ansvar for institusjonene som benyttes for barn som omfattes av loven for barn med alvorlige atferdsvansker.

Komiteen viser til at fylkeskommunene har gjennomgått institusjonene som brukes ved plassering av ungdom med atferdsvansker. Det ble deretter laget en mal for samarbeidskontrakter mellom institusjonene og fylkeskommunen. Denne skal innføres i alle fylker, slik at bare institusjoner som holder den ønskede faglige standard, vil bli brukt av det fylkeskommunale barnevernet. Det er også viktig å understreke at både offentlige og private institusjoner bør likebehandles når det gjelder krav til standard og faglig kompetanse i tilbudet.

Komiteen vil legge vekt på at det arbeides videre med en mer konkret form for offentlig godkjenning av alle typer barneverninstitusjoner når de etableres, og det bør stilles krav til de ansattes kompetanse og/eller egnethet. Fylkesmannens mulighet til tilsyn og oppfølging av institusjonene må ivaretas. Dette er en prioritert oppgave for embetene. I 1999 var det bare 2 av dem som utførte denne oppgaven i samsvar med det antall tilsynsbesøk som loven krever.

Komiteen vil understreke betydningen av å komme tidlig inn med forebyggende tiltak innen barnevernet og innen andre deler av tjenesteapparatet, f.eks i helsestasjoner, skoler og barnehager. Komiteen har merket seg at økningen i barnevernsaker først og fremst skyldes vekst i antallet barn og unge i hjelpetiltak som frivillig og midlertidig er plassert utenfor hjemmet. Antallet omsorgsovertakelser har holdt seg mer stabilt. Komiteen viser til de målsettinger vi har for barneverntjenester i Norge, og merker seg at barnevernet utvikler seg i samsvar med disse målsettingene. Komiteen understreker betydningen av å sette inn de riktige tiltakene på rett tidspunkt.

Komiteen viser til at høy rettssikkerhet og god kvalitet i tjenester for barn og foreldre i barnevernsaker er en hovedmålsetting innen barne- og ungdomsvernet.

Komiteen har merket seg at fylkesnemndenes saksbehandlingstid har økt noe pga. økningen i det totale antall saker. Komiteen ser det derfor som positivt at departementet fortløpende følger opp arbeidet med å holde saksbehandlingstiden nede. Komiteen har også merket seg at det er laget en veileder som skal videreutvikle internkontroll som tilsynsmetodikk overfor forvaltningen av barneverntjenesten og andre tjenester. I tillegg til disse forhold, viser komiteen til at det ble foretatt flere endringer av barnevernloven i 1999, som er med på å kvalitetssikre barneverntjenesten. Dette gjelder for eksempel utvidet krav om politiattest, yrkesforbud for personer som har begått seksuelle overgrep mot barn og forskrifter til denne bestemmelsen. Komiteen har videre bl.a. merket seg at kommunene nå kan bringe fylkesnemdas vedtak inn for domstolene, at det stilles strengere krav til utarbeidelse av tiltaksplaner for ungdom med atferdsvansker og at fylkeskommunene har fått et klarere ansvar for private barneverninstitusjoner. Disse tiltakene er viktige for ytterligere å styrke kvaliteten ved barneverntjenesten i alle ledd.

Komiteen viser til at det var bred enighet om behovet for en grundig analyse av hvordan barnevernloven har fungert etter endringene som fant sted i 1993, og at det på det grunnlag ble nedsatt et offentlig utvalg i januar 1999, som skulle lage en utredning om barnevernet (Befring -utvalget). Komiteen har merket seg at utvalget kom med sin innstilling (NOU 2000:12 Barnevernet i Norge - Tilstandsvurdering, nye perspektiver og forslag til reformer) i mai 2000, og at utvalget i denne utredningen kommer med nærmere 70 anbefalinger, deriblant en del forslag til justeringer av gjeldende lov- og regelverk.

Komiteen har registrert at departementet, sammen med Kommunal- og regionaldepartementet, har bedt SINTEF IFIM å utvikle forslag til modeller for kommunalt arbeid med enslige mindreårige asylsøkere. Og at Høgskolen i Telemark kartlegger hvordan det er gått med enslige mindreårige asylsøkere som kom til landet for ti år siden. Komiteen vil be Regjeringen om å fremme egen sak for Stortinget når resultatene fra disse to prosjektene foreligger.

Komiteen vil legge vekt på hvor viktig det er å styrke oppfølgingen av enslige, mindreårige flyktninger og asylsøkere. Mange av disse barna kommer fra krigsområder og har vært utsatt for store påkjenninger, både som vitner til svært voldelige handlinger og som barnesoldater. Disse barna får ikke den behandling og oppfølging de har behov for i asylmottakene. I dag sitter ca. 500 barn i asylmottak.

Komiteen mener at situasjonen for enslige mindreårige asylsøkere ikke er god nok i dag, og at deres situasjon må forbedres. Komiteen har merket seg at departementet vil vurdere behovet for nye tiltak knyttet til organiseringen av arbeidet med enslige mindreårige asylsøkere. Komiteen viser til at det finnes flere alternativer til en god, helhetlig omsorgssituasjon, bl.a. fosterhjem. Komiteen ber Regjeringen vurdere nye måter å rekruttere fosterhjem for mindreårige asylsøkere på. Komiteen vil understreke at barnevernloven gjelder for alle barn som er bosatt i Norge.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti er meget bekymret for den manglende prioritering som foreligger i forhold til barne- og ungdomsvernet.

Dette medlem mener at arbeidet må drives på forebyggingssiden og i forhold til barn og unge som allerede har problemer. Barnevernet sliter mange steder med store problemer.

Dette medlem vil også påpeke at det i dag gis manglende faglig oppfølging til de som arbeider i barnevernet, samtidig som det betydelige behovet for kompetanseheving innen barnevernet ikke blir prioritert.

Dette medlem viser til at det til nå har vært de ansatte og organisasjonene deres som i hovedsak har måttet vært pådrivere for at kompetanseutvikling skjer når organisering og strukturer i klientarbeidet endres. Meldinger fra FO viser at det er store forskjeller kommunene imellom når det gjelder tiltaksutvikling, og at det sjelden settes i gang systematisk kompetanseutvikling for å møte de utfordringene som ligger bl.a. i forhold til å jobbe med barn og unge i private hjem.

Dette medlem vil påpeke at det er mye fokus på det arbeid som utføres av fylkesnemndene, men når vedtak er gjort om plassering er det liten oppmerksomhet på kvalitet i plassering/tiltak. Stort skifte i fosterhjemsplassering/tiltak gir ungene beskjed om at de kan skaltes og valtes med.

Dette medlemunderstreker det grunnleggende prinsipp i norsk barnevern, nemlig riktig hjelp til riktig tid.

Dette medlem viser til at barnevernet nå står overfor en rekke utfordringer fordi ressursene ikke strekker til i mange kommuner og at det er høy "turnover" blant ansatte innen barnevernet.

Dette medlem viser ellers til Dokument nr. 8:19 (1999-2000) om en nasjonal handlingsplan for barnevernet, som skal behandles våren 2001.

Dette medlem vil øke kap. 854 med 55 mill. kroner i forhold til Regjeringens budsjettforslag, fordelt med 45 mill. kroner til særskilte tiltak og 10 mill. kroner til forskning, utvikling og opplysningsarbeid.

Post 1 Driftsutgifter

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet merker seg at det fortsatt er et stort antall meldinger til barnevernstjenesten i kommunene. I alt kom det inn 22 866 nye meldinger i 1999. Også antallet nye undersøkelsessaker øker. Med bakgrunn i økningen av antall nye saker vil ikke disse medlemmer foreta reduksjon på denne posten. En reduksjon på denne posten vil etter vårt syn gå ut over muligheten for å bedrive en rask og effektiv saks- og klagebehandling, noe som vil ramme de berørte parter på en unødvendig måte.

Disse medlemmer synes det er positivt at denne institusjonen på tross av et større antall meldinger har klart å holde seg på et nivå som i fjor når det gjelder stillinger i den kommunale og fylkeskommunale barnevernstjenesten. Videre vil disse medlemmer påpeke at det faglige skjønnet i barnevernsarbeid er en av de mest kompliserte arbeidsoppgaver i offentlig sektor. Disse medlemmer vil legge vekt på å videreføre innsatsen for å bedre kompetansen og kunnskapen på alle nivåer i barnevernstjenesten, særlig gjelder dette for personell som arbeider med barn og unge med atferdsvansker.

I denne sammenheng mener disse medlemmer at oppfølging og tiltak for å styrke sakkyndiges kompetanse og rolle i saker etter lov om barnevernstjenester og lov om barn og foreldre er meget viktig.

Disse medlemmer vil understreke betydningen av at det forebyggende barne- og ungdomsarbeidet blir gitt høy prioritet. Ved å satse på forebyggende tiltak vil en kunne unngå at barn og unge kommer inn i en uheldig utvikling. En slik satsing vil gradvis føre til at samfunnet kan spare store reparasjonskostnader knyttet til kriminalitet, rusmisbruk, vold m.m. Disse medlemmer etterlyser imidlertid igjen resultatindikatorer som kan bekrefte at innsatsen på de enkelte områder gir det ønskede resultat.

Disse medlemmer vil understreke viktigheten av å styrke arbeidet mot seksuelle overgrep og ser det som positivt at departementet har satt inn betydelige midler på dette området. Her vil disse medlemmer også vise til ny bestemmelse vedrørende krav om politiattest innen barnevernstjenesten. Disse medlemmer vil henstille til at kontrollapparatet sørger for at de utarbeidde forskrifter etterfølges i hele barneverntjenesten.

Disse medlemmer mener at barn med psykiske og sammensatte vansker ikke hører hjemme i barnevernet, men i barnepsykiatrien. Disse medlemmer ser det som bekymringsfullt at foreldres ressursbakgrunn i mange tilfeller er avgjørende for om et barn plasseres under barnevernets eller helsevesenets ansvarsområde.

Disse medlemmer vil også understreke betydningen av at barnevernets barn får uinnskrenket rett til naturlig kontakt med besteforeldre, tanter og onkler, dersom ikke særlige forhold rundt disse skulle tilsi noe annet.

Disse medlemmer merker seg at handlingsplanen mot tvangsekteskap er planlagt gjennomført i løpet av 2001. Disse medlemmer merker seg at departementet parallelt med gjennomføringen av handlingsplanen vurderer behovet for nye tiltak, disse medlemmer vil her be om en orientering, på hensiktsmessig måte, hvis nye tiltak av vesentlig karakter iverksettes.

Post 50 Forskning

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil foreslå å redusere posten med 1 mill. kroner, noe som er en oppfølging av fjorårets reduksjon. Disse medlemmer mener det her må settes strengere krav og kriterier til hva det skal bevilges midler til når det gjelder forskning.

Post 64 Tilskudd for enslige mindreårige flyktninger og asylsøkere

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet konstaterer at denne bevilgningen skal dekke det særskilte tilskuddet som utbetales til kommunene når en enslig mindreårig asylsøker eller flyktning bosettes. Tilskuddet utgjør fra 2001 kr 93 000 kroner pr. barn pr. år, noe som er en økning på 3 000 kroner, og utbetales til og med det året den enslige mindreårige fyller 20 år. I tillegg omfatter bevilgningen statsrefusjon av utgifter til barnevernet gjennom fylkeskommunen.

Disse medlemmer konstaterer videre at fylkeskommunen har, etter barnevernloven, ansvar for å rekruttere fosterhjem og skaffe institusjonsplasser. Når det gjelder å skaffe enslige mindreårige asylsøkere og flyktninger ulike botiltak med støtte og oppfølging, er dette imidlertid delvis et kommunalt ansvar. Slike tiltak kan hjemles i barnevernloven § 4-4. I den grad utgiftene til denne type tiltak overstiger den kommunale egenandelen, skal utgiftene refunderes av fylkeskommunen.

Disse medlemmer foreslår å redusere bevilgningene med 23 mill. kroner. Reduksjonen må ses i sammenheng med Fremskrittspartiets asyl- og flyktningepolitikk, samt at man kan stille spørsmål om man bør få støtte etter myndighetsalder. Disse medlemmer forutsetter at man gjennom Fremskrittspartiets asyl- og flyktningepolitikk tar i mot ca. 250 færre enn hva Regjeringen forutsetter.

Post 71 Utvikling og opplysningsarbeid m.v.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til det viktige arbeidet Landsforeningen for barnevernsbarn gjør for unge som er eller har vært under omsorg av barneverntjenesten, og at organisasjonen bidrar til å gi barnevernsbarn en stemme som blir hørt og respektert offentlig.

Flertallet foreslår å styrke post 71 med kr 250 000 øremerket Landsforeningen for barnevernsbarn.

Flertallet er enige om at kr 250 000 skal gå til økte bevilgninger til Røde Kors sin kontakttelefon for barn. Flertallet viser til at Barn og unges kontakttelefon fyller en viktig funksjon, og at dette i stor grad skjer på grunn av frivillig innsats fra medlemmer i Røde Kors.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at man i fjor foreslo å redusere posten med ca. 1,7 mill. kroner. Disse medlemmer foreslår å holde posten uendret i forhold til Regjeringens forslag. Dette skyldes at midlene vil bli benyttet til oppfølging av konkrete tiltak i Handlingsplanen mot barne- og ungdomskriminalitet. Posten vil videre benyttes til å sikre tiltak for enslige mindreårige asylsøkere og flyktninger, tiltak i forhold til tvangsekteskap og barn på krisesentret og andre generelle tiltak i barnevern.

4.14 Kap. 856 Barnehager

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet er glad for at Regjeringen gjør framlegg om 6 000 nye barnehageplasser i 2001, og at det er lagt inn kompensasjon for prisvekst. Flertallet ser det som viktig at det er lagt opp til en økning i de statlige overføringene til offentlige og private barnehager for barn under 3 år med en realvekst på 2 prosentpoeng og ser dette som et viktig virkemiddel for å hindre nedlegging av barnehager, stimulere til utbygging og legge til rette for lavere foreldrebetaling.

Et annet flertall, medlemmene fra Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti, Høyre og Senterpartiet viser til spørsmål til statsråden 21. november 2000 og 30. november 2000 der mal for samarbeidsavtaler mellom kommunene og de private barnehagene etterlyses. Dette flertall reagerte med undring over svarene fra statsråden den 28. november 2000 og 1. desember 2000, der det redegjøres for at arbeidsgruppen som skal utarbeide en veileder, enda ikke er nedsatt, og at veilederen etter planen skal være ferdig først i 2001. Dette flertall er undrende til at representanter fra de private barnehagene ikke er foreslått tatt med i arbeidsgruppen, men kun i referansegruppen, og ber departementet vurdere dette på nytt. Dette flertall har merket seg at referansegruppen skal ha sitt første møte 15. desember 2000.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til arbeidet med en mal for samarbeidsavtaler mellom kommunene og de private barnehagene.

Disse medlemmer vil understreke at departementet vil sette ned en stor referansegruppe der alle parter deltar, og at departementet vil ha sekretariatsfunksjon.

Disse medlemmer viser til at malen skal komme på plass til våren.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til partiets primære modell vedrørende bruken av barnehagesubsidiene ("trygdemodellen"). Disse medlemmer viser videre til kontantstøtteavtalen mellom Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti, Høyre, Senterpartiet og Venstre og Stortingets vedtak 9. juni 2000 om å igangsette forsøk med denne modellen.

Disse medlemmer registrerer at motstanden mot denne modellen begrunnes i frykten for at barnehagedekningen vil gå ned i forhold til foreliggende planer og i forhold til dagens dekning, og derigjennom mindre valgfrihet for foreldrene.

Disse medlemmer mener det kan virke som at dagens barnehagepolitikk bygger på at barnehagebygging er et mål i seg selv, og at full barnehagedekning betyr barnehageplasser for samtlige barn under skolepliktig alder, og ikke et middel for å dekke småbarnsforeldre/barns behov.

Disse medlemmer mener at dersom behovet for barnehageplasser, avslørt gjennom foreldrenes frie valg ved "trygdemodellen", skulle gå ned, da er det naturlig at barnehagekapasiteten tar hensyn til dette, og reduseres. Kostbar utbygging for dekning av et ikke eksisterende behov ville være sløsing med samfunnsressursene.

Disse medlemmer vil også vise til at Arbeiderpartiet og enkelte av Regjeringens medlemmer ved gjentatte anledninger har fremstilt Fremskrittspartiets modell som dyrere for barnefamiliene, noe disse medlemmer selvfølgelig vil avvise. Sannsynligvis ville barnehagene bli billigere pga. at man ville få reell konkurranse, og de kommunale barnehagene ville få avdekket sine reelle kostnader som er høyere enn i private barnehager. En økonomisk og organisasjonsmessig likestilling av offentlige og private barnehager er selvfølgelig et bidrag, men effekten som man ville oppnå med "trygdemodellen" er der ikke. Disse medlemmer ber derfor Regjeringen dokumentere disse påstander. Disse medlemmer stiller seg dessuten meget tvilende til at Regjeringens og stortingsflertallets tiltak innen barnehagesektoren vil resultere i mindre foreldrebetaling. Dette er noe disse medlemmer vil følge meget nøye i de kommende år.

Disse medlemmer mener videre at alle barnehagene uansett vil styrkes gjennom like konkurransevilkår ved at man kun legger barnehageloven til grunn og at kommunene ikke vedtar egne forskrifter for barnehagene.

At barnehagene "frykter" "trygdemodellen" finner disse medlemmer noe merkelig, da det kun vil gjøre det nødvendig å tilpasse seg kundenes (barnefamilienes) ønsker og behov, og bety større konkurranse. En garantiinntekt på 50 pst. pr. plass innen 5 år, slik som flertallet i Stortinget ønsker for hver barnehageplass ved overføringer fra staten, vil motvirke et slikt incitament.

Disse medlemmer blir virkelig bekymret når man ser at enkelte vil at denne overføringen skal skje uavhengig om plassen er opptatt eller ikke. Argumentet for dette er å sikre stabil drift og valgfriheten, og at det alltid vil være en barnehageplass ledig. Disse medlemmer mener at "trygdemodellen" vil være en styrke for de som driver tilsynsordninger for barn i likhet med at ordningen vil styrke foreldrenes suverenitet i oppdragelsen av egne barn.

Disse medlemmene mener barnehagene må tenke nytt, og disse medlemmer registrerer at utviklingen går i positiv retning. Man ser endringer hos de ansatte som tidligere tenkte mest på arbeidsforholdene, nå setter de søkelyset på driftsformer og behovene til foreldrene. De har akseptert at om de skal ha trygge arbeidsplasser må man se på alternativene og gi de tilbudene som blir etterspurt. Flere barnehageledere sier også at barnehagene må strekke seg langt for å gi det tilbudet som etterspørres for å unngå nedlegging.

Et annet argument mot "trygdemodellen," som disse medlemmer vil vise til, er at man skal få betalt for en offentlig tjeneste man ikke benytter. Umiddelbart kan det jo også virke noe merkelig om det skulle betales for ikke å kjøpe en spesiell vare eller tjeneste.

Det er da selvfølgelig heller ikke det "trygdemodellen" bygger på. "Trygdemodellen" bygger på prinsippet om å gi samme statlige støtte for å dekke et spesielt behov eller tjeneste uavhengig av livssituasjon, nemlig tilsyn og pass av småbarn, uavhengig av om tjenesten utføres i offentlig eller privat regi. Ettåringer må nødvendigvis ha tilsyn, på den ene eller andre måten. En måte er barnehage, en annen er at barnetilsynet skjer i eget hjem av barnets foreldre. Andre måter er dagmamma/praktikant eller andre familiemedlemmer.

Disse medlemmer vil påpeke at "trygdemodellen" er nøytral med hensyn til tilsynsform, foreldrene velger selv formen. Ikke slik som nå da barnehage blir den eneste riktige tilsynsformen som er støtteberettiget.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at Høyre i sitt alternative budsjett foreslår å øke statstilskuddet til barnehagene med 275 mill. kroner. 200 mill. kroner omdisponeres fra kommunenes rammeinntekter og 75 mill. kroner omdisponeres fra midlene til morsmålstrenere i barnehagene. Disse medlemmer mener det må være opp til kommunene om man vil bruke morsmålstrenere, ansette fremmedspråklige i ordinære assistentstillinger eller satse på å integrere barna så raskt som mulig. Disse medlemmer viser til at forslaget i Høyres alternative budsjett innebærer et første skritt mot en modell for brukerstyrt finansiering av barnehagene, hvor den offentlige støtten til barnehagene samles i en statlig stykkpris som følger barnet til den barnehagen foreldrene velger, uavhengig av om den er kommunal eller privat. Et slikt system vil sikre like rammevilkår for kommunale og private barnehager, og legge til rette for økt utbygging av barnehageplasser i privat regi. Det vil gi et mer mangfoldig tilbud, i tråd med familienes ulike behov.

Disse medlemmer viser til at stortingsflertallet i forbindelse med behandlingen av barnehagemeldingen la til grunn at statstilskuddets andel av utgiftene i barnehagesektoren skal økes til 50 pst. i løpet av fem år.

Disse medlemmer har merket seg at Regjeringen foreslår å prisjustere statstilskuddet til barnehagene med 2,8 pst. samtidig som det legges opp til en realvekst på 2 pst. for barn under tre år. For å øke statstilskuddets andel av utgiftene, må imidlertid økningen i statstilskuddet sees i forhold til kostnadsutviklingen i barnehagesektoren, og ikke den generelle prisutviklingen i samfunnet. Disse medlemmer viser til at lønnsøkningen i barnehagesektoren vil være ca. 5 pst. både for inneværende år og neste år. Disse medlemmer mener på denne bakgrunn det er grunn til å advare mot at de satsene for statstilskudd til barnehagene som det legges opp til i Regjeringens forslag og forliket, vil bidra til å redusere statens andel av kostnadene i barnehagene for neste år - stikk i strid med den målsettingen som det var bred enighet om i barnehagemeldingen.

Disse medlemmer viser til at Høyre i sitt alternative budsjett foreslår å øke statstilskuddet til barnehagene med 5,6 pst. utover Regjeringens forslag, og at dette vil innebære en økning av statstilskuddet pr. barn under tre år på 2 370 kroner, og det halve for barn over tre år. Høyres forslag vil øke statens andel i finansieringen av barnehagene, bidra til økt likhet mellom kommunale og private barnehager når det gjelder offentlig støtte, og legge til rette for lavere foreldrebetaling.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti vil peke på at barnehageplasser legges ned og barnehagetilbudet svekkes i flere kommuner, blant annet i Oslo. Dette er stikk i strid med intensjoner og vedtak i Stortinget i forbindelse med behandlingen av St.meld. nr. 27 (1999-2000) om "Barnehage til beste for barn og foreldre".

Dette medlem viser til at departementet i forbindelse med budsjettbehandlingen har blitt bedt om å svare på spørsmål vedrørende kostnadsfordeling i barnehagesektoren. Svar viser at kommunene fortsatt dekker bare 21 pst. av driftsutgiftene. For at andelen skal opp til 30 pst. trengs det en økning (på om lag 1,3 mrd. kroner) i de frie inntektene til kommunesektoren. Det betyr at full barnehagedekning forutsetter en styrking av kommunenes inntekter.

Dette medlem viser til sine merknader i forbindelse med behandlingen av Barnehagemeldinga, og mener det nå på nytt må vurderes lovfesting av individuell rett til barnehageplass, slik at barn kan være sikret barnehageplass og foreldrene får en forutsigbar situasjon å forholde seg til.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen komme tilbake med forslag til lovfesting av individuell rett til barnehageplass i forbindelse med behandling av neste års statsbudsjett. Individuell lovfesting gis virkning fra 1. januar 2002."

Post 21 Spesielle driftsutgifter

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at midlene på denne posten nyttes til forsknings-, forsøks- og utviklingsarbeid. Fylkesmennene er sentrale i arbeidet med å informere og sette i gang utviklingstiltak både blant kommunene og forvaltningsmyndighet og blant kommunale og private barnehageeiere.

Disse medlemmer registerer at denne posten er økt betraktelig fra i fjor. Dette skyldes at man har foretatt prisjustering, samt at det bevilges 5,6 mill. kroner ekstra til arbeidet med å ivareta og videreutvikle barnehagens kvalitet og pedagogiske innhold.

Kvalitetssatsingen skal omfatte følgende tre hovedområder:

• – En barnehage for alle barn

• – Varierte og brukertilpassede barnehager

• – Et kompetent personale

Disse medlemmer mener at det her bør være mulighet for å foreta en reduksjon på 1,5 mill. kroner gjennom å sette strengere krav og kriterier til forskning og forsøksarbeidet.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti mener det er viktig å følge opp rapporten vedrørende rekruttering til og stabilitet i førskolelæreryrket. I denne forbindelse er det viktig å motivere til og gi mulighet for fagutvikling, skolering og etterutdanning.

Dette medlem viser ellers til dette medlems merknader i Innst. S. nr. 207 (1999-2000).

Dette medlem vil øke post 21 med 3 mill. kroner utover Regjeringas forslag til fagutvikling, skolering og etterutdanning for førskolelærere og barnehagepersonell.

Post 50 Tilskudd til samiske barnehagetilbud

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at midlene under denne posten går til å opprettholde og styrke et samisk tilbud i barnehagene. Midlene forvaltes av sametinget. Disse medlemmer går imot disse bevilgningene da disse må sees i sammenheng med de ordinære bevilgningene til barnehager.

Post 60 Driftstilskudd til barnehager

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at disse bevilgningene nyttes til 6 tilskuddsordninger.

Disse medlemmer foreslår å redusere bevilgningene til dette formål med 28,5 mill. kroner. Dette medfører kutt til tospråklige assistenter, samt at man fjerner det ekstra tilskuddet til barnehager for nyankomne flyktningers barn. Dette utgjør en reduksjon på 6 mill. kroner. Når det gjelder reduksjonen til tospråklig assistanse (22,5 mill. kroner), forutsetter disse medlemmer at man kan oppnå en reduksjon med 30 pst. som følge av en gjennomføring av Fremskrittspartiets asyl- og flyktningepolitikk.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti mener det nå må tas et krafttak for å opprettholde tidligere vedtak fra Stortinget om full barnehagedekning i løpet av 2003.

Dette medlem mener man må bidra til å gjøre flere barnehager mer økonomisk tilgjengelig for flere barn, ved at foreldre har råd til den oppholdsbetaling som kreves. Barnehagene skal være tilgjengelige for barn uten at foreldrene opplever oppholdsbetalingen som en sterk økonomisk byrde.

Dette medlem vil påpeke aten OECD-rapport fra 1999 viser at Norge har barnehager med høy foreldrebetaling som favoriserer barn av velstående foreldre. Rapporten viser også at kontantstøtten forverrer situasjonen. For at foreldrene skal ha reell valgfrihet må prisen for barnehageplass reduseres.

Dette medlem har merket seg at det er 9 124 barn som hadde barnehagetilbud ved utgangen av 1999. Av disse hadde 45,8 pst. tilbud om tospråklige assistanse. Det påpekes at tilbudet er redusert i forhold til 1998, og dette medlem vil påpeke at dette er en utvikling som går i motsatt retning av det den bør gjøre. Styrking av tilbudet til barn fra minoritetsspråklig bakgrunn er viktig også som forberedelse til skolegang og god integrering i forhold til barn med norsk som språkbakgrunn.

Dette medlem viser ellers til dette medlems merknader i Innst. S. nr. 207 (1999-2000).

Dette medlem vil øke kap. 856 post 60 med 798,67 mill. kroner i driftstilskudd utover Regjeringas forslag for å redusere foreldrebetaling, samt å øke tilskuddet til tospråklige assistenter.

Post 64 Prøveprosjekt Oslo indre øst

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, er kjent med at prosjektet med gratis kortids barnehagetilbud for 4- og 5-åringer i en bydel i Oslo kun er finansiert fram til sommeren 2001. Flertallet vil avvente en grundig evaluering før en tar stilling til videre drift. Vi vil likevel peke på de gode erfaringene som er gjort, særlig i forhold til innvandrerbarn og deres språkutvikling og integrering. Flertallet forutsetter derfor at tiltaket holder fram til sommeren 2002 og at det innen den tid gjennomføres en evaluering av prosjektet. Komiteen ber Regjeringen komme tilbake til tilleggsbevilgninger til dette i samband med revidert statsbudsjett.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at Fremskrittspartiet har vært mot dette prosjektet fra starten av og vil foreslå å stanse prosjektet, da dette fører til særbehandling av en meget liten gruppe.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti vil øke post 64 med 4 mill. kroner utover Regjeringas forslag for å opprettholde prosjekt i bydel gamle Oslo.

Post 70 Private barnehager (ny post)

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker å øke bevilgningene til de private barnehagene med 233 mill. kroner slik at man kan få mer like konkurranseforhold mellom det offentlige og private tilbud. Dette er en oppfølging av hva Fremskrittspartiet har gjort i tidligere år.

4.15 Kap. 857 Barne- og ungdomstiltak

Komiteen viser til at for Regjeringen er det et overordnet mål å sikre alle barn og ungdommer gode oppvekst- og levevilkår. Utjevning av levekårsforskjeller står sentralt, sammen med innsats for å sikre barn og ungdom like muligheter for deltakelse. Komiteen understreker at problemer knyttet til vold, mobbing, kriminalitet, rus og rasisme blant barn har fått økt oppmerksomhet de senere år, og situasjonen vekker uro.

Komiteen vil understreke at det er et særlig behov for å styrke og videreutvikle det tverrsektorielle samarbeidet mellom ulike etater og tjenester lokalt. Det er behov for styrket samarbeid mellom offentlige myndigheter, barn og ungdom, foreldre, frivillige organisasjoner og grupper. Komiteen registerer at oppfølging av St.meld. nr. 17 (1999-2000), jf. Innst. S. nr. 215 (1999-2000) Handlingsplan mot barne- og ungdomskriminalitet vil stå sentralt i departementets arbeid på området.

Komiteen mener de frivillige barne- og ungdomsorganisasjonene er sentrale i arbeidet med å fremme barns og unges deltakelse og innflytelse i samfunnet. Komiteen vil understreke at de gir barn og unge tilbud om meningsfulle fritidsaktiviteter, samtidig som barn og unge får muligheter til å delta i demokratiske beslutningsprosesser og øve innflytelse over de aktivitetene de er med på.

Komiteen viser til at satsing på lokalt frivillig barne- og ungdomsarbeid er svært viktig for demokratibyggingen blant ungdom fra alle samfunnslag, i by og i distrikt. I en tid der vi ser at ungdom i mindre grad velger å engasjere seg i frivillig arbeid og i ungdomsorganisasjoner. Komiteen vil i denne sammenheng også påpeke at i en tid der ungdomskriminaliteten er økende, vil en satsing på de frivillige organisasjonene kunne virke forebyggende.

Komiteen vil understreke betydningen av at det i arbeidet med å tilrettelegge for at alle barn og ungdommer skal ha samme muligheter, rettigheter og plikter er det spesielle utfordringer i forhold til barn og ungdom med flyktning- og innvandrerbakgrunn. På noen områder må det settes inn en særlig innsats. Det er også viktig å bidra til at unge ikke blir diskriminert, utstøtt og marginalisert.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Høyre, og Sosialistisk Venstreparti, viser til avtalen mellom Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre som foreslår å styrke kap. 857 med 30,25 mill. kroner i forhold til Regjeringens budsjettforslag.

Flertallet er enige om å øke post 70 Driftsstøtte til barne- og ungdomsorganisasjoner med 1 mill. kroner til 58 518 000 kroner. Post 73 Ungdomstiltak i større bysamfunn økes med 3 000 000 kroner til 20 839 000 kroner. Post 74 Ungdomstiltak i distriktene økes med 0,5 mill. kroner til 3 328 000 kroner. Post 79 Tilskudd til internasjonalt ungdomsarbeid med 750 000 kroner til 19 911 000 kroner.

Flertallet viser til budsjettforliket der denne posten ble økt med 1 mill. kroner. 250 000 kroner av disse er bevilget til Barneombudet, kap. 850.

Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti og Senterpartiet viser til St.prp. nr. 1 (2000-2001) der regjeringen Stoltenberg gjennomgående har foreslått kutt i bevilgningene til frivillige lag og organisasjoner og tiltak innen flere sektorer. Disse medlemmer viser til Budsjett-innst. S. I (2000-2001) der sentrumspartiene fikk gjennomslag for en prioritering av frivillig sektor og kultur gjennom økte bevilgninger på flere kapitler og poster. I tillegg innebærer budsjettavtalen at den foreslåtte konjunkturavgiften ikke innføres, noe som betyr at frivillige organisasjoner unngår en kostnadsøkning i størrelsesorden 100 mill. kroner.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener at forebyggende arbeid med barn og unges oppvekstvilkår i større grad må settes inn på et tidligere tidspunkt, fortrinnsvis rettet mot hjemmet og familien.

Disse medlemmer ser på mange av dagens tiltak og innsatsområder som reparasjon av en urovekkende oppblomstring av ungdomskriminalitet. Denne utviklingen bekrefter at det siste tiårets forebyggende arbeid ikke har gitt de forventede resultater.

Komiteens medlemmer fra Høyre foreslår følgende økninger under kap. 857: Post 70 Barne- og ungdomsorganisasjoner økes med 1 mill. kroner og bevilges med 58,518 mill. kroner. Post 73 Ungdomstiltak i større bysamfunn økes med 3 mill. kroner og bevilges med 20,839 mill. kroner. Post 74 Ungdomssatsing i distriktene økes med 0,5 mill. kroner og bevilges med 3,328 mill. kroner. Post 75 Frivillig barne- og ungdomsarbeid økes med 25 mill. kroner og bevilges med 43,5 mill. kroner. Post 79 Tilskudd til internasjonalt ungdomsarbeid økes med 1 mill. kroner og bevilges med 20,161 mill. kroner.

Post 70 Driftsstøtte

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet, viser til budsjettavtalen der post 70 er blitt styrket med 1 mill. kroner.

Flertallet viser til det viktige arbeidet barne- og ungdomsorganisasjonene gjør for å styrke barn og ungdoms innsats og engasjement lokalt og sentralt.

Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti, Høyre, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til proposisjonen der Regjeringen foreslår å redusere tilskuddene til en lang rekke nasjonale barne- og ungdomsorganisasjoner. Disse medlemmer vil understreke det viktige arbeid som utføres av disse organisasjonene, og at en reduksjon i bevilgningene vil kunne gjøre det ytterligere vanskelig å engasjere barn og ungdom i frivillige organisasjoner. For disse medlemmer har dette et klart demokratisk aspekt.

Komiteens medlemmer fra Høyre foreslår å øke bevilgningen over kap. 857 post 70 med 1 mill. kroner utover Regjeringens forslag.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti mener styrkingen av det arbeidet barne- og ungdomsorganisasjonene gjør er spesielt viktig, fordi det bidrar til å engasjere på et bredt plan. I tillegg skaper det viktige aktiviteter for barn og unge på fritiden. Barn og unge skal oppfordres til aktiv deltagelse og medvirkning, og da er det viktig å legge til rette for at dette gjøres mulig.

Det vises ellers til dette medlems merknader i Budsjett-innst. S. nr. 2 (1998-1999).

Dette medlem vil styrke kap. 857 post 70 med 19 mill. kroner i forhold til Regjeringens budsjettforslag.

Post 73 Ungdomstiltak i større bysamfunn

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til de store utfordringene bysamfunnene står overfor, spesielt for å forebygge uønsket sosialatferd som vold, mobbing, kriminalitet og rus, rasisme osv. Med å øke tilskuddet ønsker flertallet spesielt å nå de ungdomsgrupper som i liten grad benytter seg av eksisterende kultur- og fritidstilbud.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Sosialistisk Venstreparti, foreslår å øke bevilgningen på post 73 med 3 mill. kroner utover Regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at formålet med tilskuddsordningen er å bedre oppvekst- og levekårene for ungdom i de ti kommunene som omfattes av ordningen. Disse medlemmer har liten tro på at dette virkemidlet vil være det som skal til for å hindre uønsket adferd, samt sikre ungdoms deltakelse, medvirkning og innflytelse i planlegging og gjennomføring av tiltak og prosjekter. Disse medlemmer savner en redegjørelse for hvilken effekt disse midlene har hatt i tidligere år. Mye kan faktisk tyde på at de har hatt liten eller ingen effekt.

Disse medlemmer foreslår å redusere bevilgningene med 10,704 mill. kroner (ca. 60 pst.), og at bevilgninger til å sikre ungdoms deltakelse, medvirkning og innflytelse i planlegging og gjennomføring av tiltak og prosjekt anses innlemmet i rammetilskuddet til kommunene/fylkeskommunene. De øvrige midler benyttes til å hindre uønsket adferd fra ungdom.

Det kan her nevnes at departementet legger opp til at midlene skal benyttes til bl.a. følgende:

• – Ungdoms deltakelse, medvirkning og innflytelse i planlegging og gjennomføring av tiltak og prosjekter, og i kommunal planlegging og kommunale beslutningsprosesser.

• – Likeverd og like muligheter for jenter og gutter.

• – Å forebygge uønsket sosial adferd, bl.a. vold, mobbing, kriminalitet og rus, å motvirke fordommer, rasisme, homofobi og diskriminering og å fremme gjensidig aksept.

• – Deltakelse fra ungdomsgrupper som i liten grad benytter seg av eksisterende kultur- og fritidstilbud.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti mener det er viktig å styrke arbeidet med ungdomstiltak i storbyene. Det vises i denne sammenheng til dette medlems merknader i Budsjett-innst. S. nr. 2 (1998-1999).

Dette medlem vil styrke kap. 857 post 73 med 15 mill. kroner i forhold til Regjeringens budsjettforslag.

Post 74 Ungdomssatsing i distriktene

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet, vil øke denne posten med 0,5 mill. kroner.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at tilskuddsordningen skal bidra til å sikre ungdomsbosettingen og styrke ungdoms tilhørighet til hjemkommunen. Ved tildelingen av midler er departementet opptatt av å sikre at kommunene legger opp til et planmessig arbeid for å styrke ungdomsmiljøet gjennom et samspill mellom ungdom og kommunale myndigheter.

Disse medlemmer har svært liten tro på at dette er et riktig virkemiddel for å sikre departementets målsetning. Disse medlemmer savner også her konkrete evalueringer som kan gi en indikasjon på om midlene har bidratt til å få ungdom til å flytte hjem. Mye kan tyde på at midlene har hatt liten eller ingen innvirkning på å nå departementets målsetning.

Disse medlemmer foreslår å sette posten lik null, og viser ellers til merknader under post 73.

Komiteens medlemmer fra Høyre vil øke bevilgningen på post 74 med 0,5 mill. kroner utover Regjeringens forslag.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til dette medlems merknader i Budsjett-innst. S. nr. 2 (1998-1999).

Dette medlem vil styrke kap. 857 post 74 med 10 mill. kroner i forhold til Regjeringens budsjettforslag.

Post 75 Frivillig barne- og ungdomsarbeid lokalt

Komiteen viser til St.meld. nr. 44 (1997-1998) og Innst. S. nr. 101 (1998-1999) der Stortinget vedtok å etablere en ny tilskuddsordning for medlemsbasert virke blant barn og unge på lokalt nivå innen idrett og kultur. Komiteen viser til at formålet med den nye tilskuddsordningen er å bedre økonomien i lokale lag og foreninger slik at barn og unge kan gis et bedre tilbud, samtidig som behovet for at foreldre og ildsjeler må bruke tid og krefter på å skaffe til veie inntekter gjennom lotterier og krevende dugnadsinnsats kan reduseres. Stortinget vedtok i Innst. S. nr. 101 (1998-1999):

"Komiteen gir også sin tilslutning til den skisserte finansieringsordningen med sammenslåing av spill og avsetning av 10 pst. av tippeoverskuddet innen formålene idrett og kultur, og har merket seg at bevilgningens endelige størrelse vil bli fastsatt i forbindelse med den årlige budsjettbehandlingen"

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet er derfor tilfreds med at budsjettforliket mellom sentrumspartiene og Arbeiderpartiet innebærer at Stortingets vedtak gjennomføres tilnærmet fullt ut i 2001 ved at kap. 320 post 80 økes med 15 mill. kroner og kap. 857 post 75 økes med 25 mill. kroner utover Regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre foreslår å rette opp Regjeringens manglende oppfølging av Frivillighetsmeldingen, og foreslår å øke bevilgningen på kap. 857 post 75 med 25 mill. kroner utover Regjeringens forslag.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser spesielt til behandlingen av St.meld. nr. 27 (1996-1997) og St.meld. nr. 44 (1997-1998) om statens forhold til frivillige organisasjoner. Dette medlem mener at Regjeringa må følge opp Stortingets intensjoner om at 10 pst. av spilleoverskuddet tiltenkt kultur, skal gå til Frifond, til fordeling mellom LNU, Norsk Musikkråd og Norsk Amatørteaterråd.

Dette medlem vil styrke kap. 857 post 75 med 31,5 mill. kroner i forhold til Regjeringens budsjettforslag.

Post 79 Tilskudd til internasjonalt ungdomsarbeid

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet, viser til budsjettforliket hvor post 79 Tilskudd til internasjonalt ungdomsarbeid økes med 1 mill. kroner.

Flertallet er enige om at 250 000 kroner av disse bevilges til Barneombudet og viser til kap. 850.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at bevilgningene skal dekke frivillige barne- og ungdomsorganisasjoners grunnstøtte og prosjektstøtte til sitt internasjonale arbeid. Hoveddelen benyttes til Norges bidrag til deltakelse i EU-programmet UNG i Europa. Dessuten dekker posten kostnader knyttet til deltakelse i andre EU-programmer som retter seg mot barn og ungdom.

Disse medlemmer foreslår i likhet med inneværende år å redusere denne posten med nærmere 50 pst. Begrunnelsen for dette skyldes at man må sette strengere krav til hvilke prosjekter som skal støttes i det internasjonale ungdomsarbeid.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Sosialistisk Venstreparti foreslår å øke bevilgningen med 1 mill. kroner utover Regjeringens forslag.

4.16 Kap. 858 Statens ungdoms- og adopsjonskontor

Komiteen viser til at Statens ungdoms- og adopsjonskontor (SUAK) har som ansvar å sikre barns interesser ved innenlands- og utenlandsadopsjoner. Komiteen har registrert at det er stor interesse for adopsjon fra utlandet, og hvis man ser tallene på forhåndssamtykke for 1998 og 1999 under ett, er tallet markert høyere enn tilsvarende tall tidligere på 1990-tallet.

Komiteen har merket seg at det er blitt jobbet målrettet for å redusere saksbehandlingstiden fra Statens ungdoms- og adopsjonskontor (SUAK) til 3 måneder. Komiteen er derfor svært fornøyd med at SUAK klarte dette innen den tidsfristen som var satt til den 1. november 2000.

Komiteen viser til at SUAK også har et ansvar for å styrke og samordne en del sentrale forvaltningsoppgaver på barne- og ungdomsområdet, og at SUAK i 2001 spesielt vil prioritere arbeidet for å styrke barn og unges egeninnsats og engasjement i utviklingen av samfunnet.

4.17 Kap. 859 UNG i Europa (jf. kap. 3859)

Komiteen viser til at kostnadene ved administrasjon av EU-programmet UNG i Europa, tidligere har vært bevilget som en del av driftsbudsjettet til SUAK (kap. 858). Komiteen har merket seg at et tilskudd fra Europakommisjonen dekker departementets kostnader til dette arbeidet, og at det er mest hensiktsmessig at disse kostnadene dekkes over et eget kapittel.

Komiteen har merket seg at deltakelsen i programmet UNG i Europa forutsetter at det i hvert land etableres et nasjonalt kontor som ivaretar de operative oppgavene i forbindelse med gjennomføringen av programmene. Komiteen viser til at det nasjonale kontoret i Norge er SUAK. Komiteen har videre merket seg at SUAK arbeider for å nå EUs overordnede mål med det nye programmet som bl.a. er å fremme ungdoms interkulturelle kompetanse og ikke-formell utdanning, å styrke ungdoms solidaritetsfølelse, samt fremme initiativ, entreprenørskap og kreativitet.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at bevilgningen er ment å dekke administrasjon av EU-programmet Ung i Europa. Europakommisjonen bevilger tilskudd for toårsperioder med avvikende regnskapsår. Kommisjonens tilskudd er 1 850 mill. kroner.

Disse medlemmer foreslår at administreringen av Ung i Europa skal være et nulloppgjør for staten. Dette medfører at disse medlemmer kutter de bevilgninger som departementet har foreslått å bevilge utover det vi får i tilskudd fra Europakommisjonen.

4.18 Kap. 860 Forbrukerrådet (jf. kap. 3860)

Komiteen vil understreke Forbrukerrådets funksjon som et vidtfavnende redskap for å nå forbrukerpolitiske målsetninger.

Komiteen har merket seg de mål og strategier som Forbrukerrådet vil fokusere på i 2001 og støtter en slik prioritering i tråd med St.meld. nr. 40 (1998-1999) og Stortingets behandling av denne. Komiteen viser for øvrig til Innst. S. nr. 257 (1999-2000) når det gjelder forbrukerpolitiske temaer og fremtidig organisering av forbrukerapparatet.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener det offentlige har en viktig oppgave i forholdet til forbrukersaker, der den viktigste oppgaven vil være å legge til rette for at markedet skal fungere best mulig.

Disse medlemmer mener imidlertid at man også innenfor dette området må søke å få utnyttet ressursene mest mulig effektivt.

En samordning/sammenslåing av alle de forbrukerpolitiske arbeidsområdene bør etter disse medlemmers syn kunne åpne for en samlet effektivisering/rasjonaliseringsgevinst på ca. 8 pst. som i kroner gir en reduksjon på 8,850 mill. kroner.

Disse medlemmer viser her til kap. 862 Miljømerking, kap. 865 Forbrukerpolitiske tiltak og internasjonalt samarbeid, kap. 866 Institutt for forbrukerforsk­ning, kap. 867 Forbrukertvistutvalget og kap. 868 Forbrukerombudet.

En samordning/sammenslåing av disse arbeidsområdene vil gi følgende reduksjoner på kapitlene:

Kap. 860 Forbrukerrådet	- 5 500
Kap. 862 Miljømerking	- 200
Kap. 865 Forbrukerpolitiske tiltak og inter­nasjonalt samarbeid	- 800
Kap. 866 Institutt for forbrukerforskning	- 1 400
Kap. 867 Forbrukertvistutvalget	- 200
Kap. 868 Forbrukerombudet	- 750

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til behandlingen av St.meld. nr. 40 (1998-1999) og dette medlems merknader i Innst. S. nr. 257 (1999-2000).

Dette medlemmener at den offentlige forbrukerinformasjon i Norge må styrkes. For å sikre uavhengighet og troverdighet bør denne informasjonsvirksomheten organiseres gjennom det uavhengige forbrukerapparatet. Dette kan gjøres ved at Forbrukerrådet gis ressurser og anledning til å utvikle og drifte et mer omfattende nettsted, og et informasjonskontor som kan drive informasjonsarbeid om bærekraftig og etisk forbruk og om miljøkonsekvenser ved forskjellige forbruksvalg.

Dette medlem vil styrke kap. 860 post 1 med 2 mill. kroner i forhold til Regjeringens budsjettforslag.

4.19 Kap. 862 Positiv miljømerkning

Komiteen har merket seg resultatrapporten for 1999 som viser at Stiftelsen Miljømerking i Norge kan framvise en høy grad av måloppnåelse når det gjelder vedtak om og revidering av kriterier for miljømerking, samt tildeling av nye lisenser innen ulike produktgrupper. Det er også gledelig å registrere at kjennskapen til Svanemerket er relativt høy i befolkningen. Komiteen imøteser i denne forbindelse den varslede evalueringen av merkeordningen som grunnlag for videre forbedring. Komiteen støtter de mål og strategier som er skissert for 2001 for å stimulere forbrukerne til å foreta valg som bidrar til en bærekraftig utvikling.

Komiteen viser for øvrig til St.meld. nr. 40 (1998-1999) og Innst. S. nr. 257 (1999-2000) der det understrekes at tilgang til informasjon om produkter og miljøaspektene ved disse, er en forutsetning for at forbrukeren kan foreta miljømessig gode valg og dermed bidra til en rettferdig og bærekraftig fordeling.

4.20 Kap. 865 Forbrukerpolitisk forskning, forbrukersikkerhet og internasjonalt samarbeid

Komiteen har merket seg at ressursene vil bli satt inn på å utarbeide lover og regler som skal sikre forbrukernes rettigheter. Komiteen har også merket seg at Norge fra 2000 deltar i EUs rammeprogram for forbrukerpolitikk, i den sammenheng er det viktig at Norge følger opp den økte muligheten for innflytelse dette gir på flere felter. Komiteen er opptatt av at norske regler på områder som angår den "nye økonomien", spesielt netthandel, er harmonisert med andre land i EU-området, komiteen viser i den sammenheng spesielt til stortingsmeldingen om elektronisk handel og forretningsdrift som ble behandlet i vår. Her innledet en samlet næringskomité med følgende:

"Komiteen mener Norge skal være et foregangsland innenfor produksjon og bruk av informasjons- og kunnskapsteknologi. For å nå dette målet må de samlede rammebetingelsene for IKT-basert næringsliv være internasjonalt konkurransedyktige."

Komiteen slutter seg til denne målsettingen.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet viser til budsjettavtalen der kap. 865 post 21 er redusert med 500 000 kroner.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til behandlingen av St.meld. nr. 40 (1998-1999) og dette medlems merknader i Innst. S. nr. 257 (1999-2000).

Dette medlem viser i tillegg til merknad fra en enstemmig komité vedrørende viktigheten av å sikre forbrukerorganisasjonene økonomiske rammer som muliggjør internasjonalt samarbeid.

Dette medlem vil styrke kap. 865 post 21 med 4 mill. kroner i forhold til Regjeringens budsjettforslag.

4.21 Kap. 866 Statens institutt for forbruks­forskning

Komiteen har merket seg at SIFO er finansiert gjennom inntekter fra eksterne prosjektoppdrag, hovedsakelig fra ulike statlige institusjoner. SIFO selv forventer inntekter fra oppdrag på ca. 12 mill. kroner neste år. Den andre hoveddelen av SIFOs inntekter er basisbevilgningen over statsbudsjettet. Komiteen viser til den foreslåtte bevilgning, og har for øvrig ingen merknader.

4.22 Kap. 868 Forbrukerombudet (jf. kap. 3868)

Komiteen har merket seg de resultatmål Forbrukerombudet har satt opp for å ivareta forbrukernes interesser i forhold til markedsføringsloven. Komiteen har spesielt merket seg at Forbrukerombudet vil rette søkelyset på markedsføring rettet mot barn og unge. Videre vil Forbrukerombudet følge opp problemstillinger knyttet til markedsføring og avtalevilkår på Internett. Komiteen slutter seg til disse prioriteringene.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til behandlingen av St.meld. nr. 40 (1998-1999) og dette medlems merknader i Innst. S. nr. 257 (1999-2000).

Dette medlem viser til at Forbrukerombudet driver et omfattende arbeid som "vaktbikkje" på forbrukernes vegne, og for å bistå forbrukerne.

Dette medlem vil spesielt peke på den viktige oppgave Forbrukerombudet har i forhold til press barn og unge utsettes for og den aggressive markedsføring vi ser økende tendenser til.

Dette medlem vil styrke kap. 868, post 1 med 4 mill. kroner i forhold til Regjeringens budsjettforslag.

4.23 Kap. 2530 Fødselspenger og adopsjonspenger

Komiteen viser til at det forventes en økning i antall fødselspengetilfeller på 0,45 pst. fra 2000 til 2001, og at innføringen av selvstendig opptjeningsrett for fedre fra 1. juli 2000 innebærer merutgifter på 90 mill. kroner i 2001. Komiteen merker seg at utgiftene til fødsels- og adopsjonspenger på dette grunnlaget er beregnet til 8 078 mill. kroner i 2001, en økning på 9,8 pst. i forhold til saldert budsjett for 2000. Komiteen viser til at denne økningen skyldes en viss økning i sysselsettingen og en økning i fødselspengegrunnlaget som følge av lønnsveksten.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil vise til Fremskrittspartiets prinsipielle politikk vedrørende fødselspenger. En politikk som etter disse medlemmers syn er den eneste rettferdige ordningen. Fremskrittspartiets alternative ordning vil i prinsippet sørge for at fødselspengene følger barnet, med lik sum til alle. Dette vil gjøre loven om opptjeningsrett til fødsels- og adopsjonspenger overflødig, og sørge for at alle får samme sum utbetalt i nedkomststønad, uavhengig av inntektsforhold.

Disse medlemmer ønsker å sette fokus på det som kalles "inngangsbilletten" for å kunne motta fødselspenger.

Disse medlemmer viser til at Fremskrittspartiet legger stor vekt på at overføringene til barnefamiliene skal være nøytrale slik at fordelingen blir lik fra det offentlige, uavhengig av inntekt og sosial status. Dette er ikke tilfelle med dagens system. Dette bekreftes også i tidsskriftet Samfunnsspeilet nr. 5 1998 utgitt av Statistisk sentralbyrå - at subsidier til barnefamiliene i størst grad har kommet foreldre med høyere inntekt til gode. Disse medlemmer vil også vise til departementets svarbrev av 27. november 2000, på spørsmål fra Fremskrittspartiets stortingsgruppe vedrørende fordeling av fødsels- og adopsjonspenger.

Hadde man fulgt Fremskrittspartiets prinsipp, hadde man ikke bare oppnådd rettferdighet, men man ville også kunne fått mer ressurser til fordeling gjennom et enkelt ubyråkratisk regelverk.

Disse medlemmer vil vise til Fremskrittspartiets prinsipielle syn på folketrygden i et forsikringsøye­med. For det første ville dette gjøre unødige spekulasjoner rundt rettigheter unødvendige. Betaler man premie skal man også ha rett ytelser. Dette innebærer at fødsels- og adopsjonspenger automatisk ville tilfalle personer i arbeidslignende forhold. På denne måte ville alle få samme engangsutbetaling ved barnefødsler.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen utarbeide og komme tilbake med forslag hvor en engangsutbetaling erstatter dagens lovgivning vedrørende fødsels- og adopsjonspenger."

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til at Sosialistisk Venstrepartis forslag i Innst. O. nr. 97 (1999-2000). Forslaget gikk ut på at mor og far skal likestilles i forhold til retten til fødselspenger. Dette innebærer at en yrkesaktiv far skal ha rett til fødselspenger ut fra egen opptjent rett etter folketrygdloven, uavhengig av mors disposisjoner før og etter fødsel.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen innen utgangen av 2001, om å evaluere de endringer som er gjort i forhold til å gi fedre selvstendig opptjeningsrett til fødselspenger. "

4.24 Kap. 3859 UNG i Europa (jf. kap. 859)

Komiteen viser til UNG i Europa kap. 859, og merker seg at kap. 3859 omfatter tilskudd fra Europakommisjonen til driften av det nasjonale kontoret (SUAK) for gjennomføringen av EUs ungdomsprogram.

5. Oversikt over kapitler og poster - rammeområde3

Nedenfor følger en oversikt over Regjeringens bevilgningsforslag under rammeområde 3 Kulturdepartementet slik de framkommer i St.prp. nr. 1 (2000-2001), St.prp. nr. 1. Tillegg nr. 1 (2000-2001) og St.prp. nr. 1. Tillegg nr. 9 (2000-2001) kap. 336. 90-poster behandles av finanskomiteen utenfor rammesystemet.

Kap.	Post	Formål	St.prp. nr. 1 med Tillegg nr. 1 og 9
Utgifter i hele kroner
Kulturdepartementet
300		Kulturdepartementet	71 685 000
	1	Driftsutgifter	71 685 000
301		Deltaking i internasjonale organisasjoner (jf. kap. 3301)	23 586 000
	1	Driftsutgifter	5 160 000
	21	Spesielle driftsutgifter	258 000
	74	De forente nasjoners organisasjon for undervisning, vitenskap og kultur (UNESCO)	17 510 000
	75	Tilskudd til internasjonalt samarbeid	658 000
305		Lotteritilsynet (jf. kap. 3305)	50 531 000
	1	Driftsutgifter	45 523 000
	45	Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres	5 008 000
320		Allmenne kulturformål	536 639 000
	1	Driftsutgifter	35 060 000
	50	Norsk kulturfond	221 762 000
	51	Fond for lyd og bilde	25 498 000
	52	Norges forskningsråd	1 914 000
	60	Kulturbygg og bredbånd i folkebibliotekene, kan overføres	35 300 000
	73	Nasjonale kulturbygg, kan overføres	49 100 000
	74	Tilskudd til faste tiltak under Norsk kulturråd	64 075 000
	75	Kulturprogram	6 331 000
	76	Markering av tusenårsskiftet, kan overføres	44 175 000
	78	Ymse faste tiltak	19 875 000
	79	Til disposisjon	7 049 000
	80	Tilskuddsordning for frivillige organisasjoner	11 500 000
	81	Kulturell skolesekk, kan overføres	15 000 000
321		Kunstnerformål	248 963 000
	1	Driftsutgifter	10 526 000
	73	Kunstnerstipend m.m., kan overføres	80 216 000
	74	Garantiinntekter, overslagsbevilgning	74 013 000
	75	Vederlagsordninger	84 208 000
322		Billedkunst, kunsthåndverk og offentlig rom (jf. kap. 3322)	193 144 000
	1	Driftsutgifter	96 784 000
	21	Store utstillinger	1 097 000
	45	Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres	12 238 000
	50	Utsmykking av offentlige bygg	4 365 000
	72	Knutepunktinstitusjoner	26 386 000
	75	Offentlig rom, kunsthåndverk og design	16 840 000
	78	Ymse faste tiltak	35 434 000
323		Musikkformål (jf. kap. 3323)	368 461 000
	1	Driftsutgifter	100 117 000
	70	Nasjonale institusjoner	133 332 000
	71	Region-/landsdelsinstitusjoner	78 963 000
	72	Knutepunktinstitusjoner	16 352 000
	74	Landsdelsmusikere i Nord-Norge	11 992 000
	78	Ymse faste tiltak	27 705 000
324		Teater- og operaformål (jf. kap. 3324)	750 425 000
	1	Driftsutgifter	84 214 000
	70	Nasjonale institusjoner	463 554 000
	71	Region-/landsdelsinstitusjoner	167 464 000
	73	Distriktsopera	9 489 000
	78	Ymse faste tiltak	25 704 000
326		Språk-, litteratur- og bibliotekformål (jf. kap. 3326)	303 255 000
	1	Driftsutgifter	206 151 000
	21	Spesielle driftsutgifter	7 313 000
	45	Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres	16 922 000
	73	Noregs Mållag	1 361 000
	74	Det Norske Samlaget	5 763 000
	78	Ymse faste tiltak	65 745 000
328		Museums- og andre kulturvernformål (jf. kap. 3328)	398 459 000
	1	Driftsutgifter	39 805 000
	21	Arkeologiske og andre oppdrag	13 129 000
	45	Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres	2 703 000
	60	Tilskuddsordning for museer	135 529 000
	70	Nasjonale institusjoner	143 777 000
	72	Knutepunktinstitusjoner	16 086 000
	78	Ymse faste tiltak	47 430 000
329		Arkivformål (jf. kap. 3329)	156 234 000
	1	Driftsutgifter	144 399 000
	21	Spesielle driftsutgifter	3 510 000
	45	Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres	3 837 000
	78	Ymse faste tiltak	4 488 000
334		Film- og medieformål (jf. kap. 3334)	359 266 000
	1	Driftsutgifter	93 517 000
	21	Spesielle driftsutgifter	7 729 000
	50	Audiovisuelt produksjonsfond, kan nyttes under post 71	59 108 000
	71	Filmproduksjon m.m., kan overføres, kan nyttes under post 50	143 606 000
	72	Knutepunktinstitusjoner	5 404 000
	73	Norsk Film AS	19 566 000
	75	Medieprogrammet	9 476 000
	78	Ymse faste tiltak	19 631 000
	79	Til disposisjon	1 229 000
335		Pressestøtte	234 559 000
	71	Produksjonstilskudd	180 000 000
	73	Anvendt medieforskning og etterutdanning	11 274 000
	75	Tilskudd til samiske aviser	10 000 000
	76	Tilskudd til ymse publikasjoner	31 800 000
	77	Distribusjonstilskudd til avisene i Finnmark	1 485 000
336		Informasjonsberedskap - Norsk rikskringkasting	4 416 000
	70	Informasjonsberedskap	2 616 000
	72	Radiodekning Barentshavet	1 800 000
		Sum utgifter rammeområde 3	3 699 623 000
Inntekter i hele kroner
Inntekter under departementene
3301		Deltaking i internasjonale organisasjoner (jf. kap. 301)	4 546 000
	1	Ymse inntekter	4 288 000
	2	Inntekter ved oppdrag	258 000
3305		Inntekter fra spill og lotterier (jf. kap. 305)	1 699 500 000
	1	Spilleoverskudd fra Norsk Tipping AS	1 648 000 000
	2	Gebyr	51 500 000
3322		Billedkunst, kunsthåndverk og offentlig rom (jf. kap. 322)	4 697 000
	1	Ymse inntekter	3 600 000
	2	Inntekter fra store utstillinger	1 097 000
3323		Musikkformål (jf. kap. 323)	14 935 000
	1	Inntekter ved Rikskonsertene	14 935 000
3324		Teater- og operaformål (jf. kap. 324)	8 240 000
	1	Inntekter ved Riksteatret	8 240 000
3326		Språk-, litteratur- og bibliotekformål (jf. kap. 326)	11 601 000
	1	Ymse inntekter	4 288 000
	2	Inntekter ved oppdrag	7 313 000
3328		Museums- og andre kulturvernformål (jf. kap. 328)	14 453 000
	1	Ymse inntekter	1 324 000
	2	Inntekter ved oppdrag	13 129 000
3329		Arkivformål (jf. kap. 329)	5 202 000
	1	Ymse inntekter	1 692 000
	2	Inntekter ved oppdrag	3 510 000
3334		Film- og medieformål (jf. kap. 334)	22 599 000
	1	Ymse inntekter	5 962 000
	2	Inntekter ved oppdrag	7 729 000
	70	Gebyr	8 908 000
		Sum inntekter rammeområde 3	1 785 773 000
		Netto rammeområde 3	1 913 850 000

II

Tilsagnsfullmakter

Stortinget samtykker i at:

• 1. Kulturdepartementet i 2001 kan gi tilsagn om statstilskudd til nasjonale kulturbygg for inntil 90,2 mill. kroner utover gitt bevilgning under kap. 320 post 73.

• 2. Utsmykkingsfondet for offentlige bygg i 2001 kan gi tilsagn om støtte til utsmykkingsprosjekter for inntil 8,3 mill. kroner utover gitt bevilgning under kap. 322 post 50.

• 3. Norsk filminstitutt i 2001 kan gi tilsagn om støtte til kortfilmprosjekter for inntil 1,8 mill. kroner utover gitt bevilgning under kap. 334 post 71.

III

Dekning av forsikringstilfelle

Stortinget samtykker i at:

• 1. Kongen i 2001 kan inngå avtale om forsikringsansvar i forbindelse med større utenlandske utstillinger innenfor en totalramme for nytt og gammelt ansvar som til enhver tid ikke må overstige 750 mill. kroner.

• 2. Kongen i 2001 kan inngå særskilt avtale om forsik­ringsansvar for inntil 800 mill. kroner for utstillingen "Visions de la nature" ved Bergen Kunstmuseum.

IV

Merinntektsfullmakter

Stortinget samtykker i at:

• 1. Kulturdepartementet i 2001 kan overskride bevilgningen for 2001 til driftsutgifter under post 1 under kap. 301, 305, 320, 322, 323, 324, 326, 328, 329 og 334 mot tilsvarende merinntekter under post 1 under kap. 3301, 3322, 3323, 3324, 3326, 3328, 3329 og 3334 og post 3 under kap. 3305 og 3320.

• 2. Kulturdepartementet i 2001 kan overskride bevilgningen for 2001 til oppdragsvirksomhet under post 21 under kap. 301, 322, 326, 328, 329 og 334 mot tilsvarende merinntekter under post 2 under kap. 3301, 3322, 3326, 3328, 3329 og 3334.

V

Fastsetting av fordelingsnøkler for visse tilskudd

Stortinget fastsetter følgende fordelingsnøkler:

• 1. Det ordinære offentlige driftstilskuddet til region-/landsdelsinstitusjoner fordeles mellom de offentlige tilskuddspartene med 70 pst. på staten og 30 pst. på regionen, jf. kap. 323 og 324.

• 2. Det ordinære offentlige driftstilskuddet til de nordnorske knutepunktinstitusjonene med unntak av Nordnorsk Kunstmuseum, fordeles mellom de offentlige tilskuddspartene med 70 pst. på staten og 30 pst. på regionen, jf. kap. 322, 323 og 334.

• 3. Det ordinære offentlige driftstilskuddet til de øvrige knutepunktinstitusjonene fordeles mellom de offentlige tilskuddspartene med 60 pst. på staten og 40 pst. på regionen, jf. kap. 322, 323 og 328.

VI

Fastsetting av gebyrer og avgifter m.m.

Stortinget samtykker i at:

1.	a)	gebyret for merking av hver kopi av et videogram for utleie skal være kr 1,40.
	b)	gebyret for merking av hver kopi av et videogram for salg skal være kr 1,40.
	c)	Kulturdepartementet kan sette ned eller frita for gebyr i visse tilfeller.
2.	avgiften pr. videogram for omsetning i næring til Norsk kino- og filmfond settes til kr 3,50.
3.	a)	kringkastingsavgiften for 2001 for fjernsynsmottakere skal være 1 715 kroner.
	b)	tilleggsavgiften ved forsinket betaling av kringkastingsavgiften og når melding ikke blir gitt etter reglene i lov av 4. desember 1992 nr. 127 om kringkasting § 8-1 andre ledd skal være 15 pst. av kringkastingsavgiften.

6. Stortingets vedtak om rammesum for rammeområde3

Ved Stortingets vedtak 28. november 2000 er netto utgiftsramme for ramme 3 fastsatt til 1 986 250 000 kroner, jf. Budsjett-innst. S. I (2000-2001). De fremsatte bevilgningsforslag nedenfor under rammeområde 3 er i samsvar med denne utgiftsrammen, jf. Stortingets forretningsorden § 19.

6.1 Komiteens hovedprioritering for rammeområde 3

Oppsummering av partienes standpunkter innenfor vedtatt ramme.

Tabellen viser de kapitler og poster hvor minst en fraksjon har forslag til bevilgning under rammeområde 3 som avviker fra Regjeringens forslag slik det fremkommer i St.prp. nr. 1 (2000-2001). Avvikene fremgår av tallene i parentes. For de øvrige kapitler og poster gis det tilslutning til Regjeringens forslag til bevilgning. Kapittelsummene inkluderer alle poster unntatt eventuelle 90-poster under det aktuelle kapitlet.

Kap.	Post	Formål	St.prp. nr. 1 med Tillegg nr. 1 og 9	Ap, KrF, Sp, SV	FrP	H
300		Kulturdepartementet	71 685	71 225 (-460)	58 685 (-13 000)	71 685 (0)
	1	Driftsutgifter	71 685	71 225 (-460)	58 685 (-13 000)	71 685 (0)
301		Deltaking i internasjonale organisasjoner (jf. kap. 3301)	23 586	23 556 (-30)	22 128 (-1 458)	23 586 (0)
	1	Driftsutgifter	5 160	5 130 (-30)	4 360 (-800)	5 160 (0)
	75	Tilskudd til internasjonalt samarbeid	658	658 (0)	0 (-658)	658 (0)
305		Lotteritilsynet (jf. kap. 3305)	50 531	50 237 (-294)	50 531 (0)	50 531 (0)
	1	Driftsutgifter	45 523	45 229 (-294)	45 523 (0)	45 523 (0)
320		Allmenne kulturformål	536 639	583 063 (+46 424)	1 248 564 (+711 925)	617 989 (+81 350)
	1	Driftsutgifter	35 060	34 834 (-226)	35 060 (0)	35 060 (0)
	50	Norsk kulturfond	221 762	225 262 (+3 500)	187 862 (-33 900)	224 762 (+3 000)
	51	Fond for lyd og bilde	25 498	27 498 (+2 000)	13 498 (-12 000)	27 998 (+2 500)
	60	Kulturbygg og bredbånd i folkebibliotekene	35 300	58 300 (+23 000)	35 300 (0)	58 300 (+23 000)
	73	Nasjonale kulturbygg	49 100	49 100 (0)	49 100 (0)	57 100 (+8 000)
	74	Tilskudd til faste tiltak under Norsk kulturråd	64 075	72 025 (+7 950)	49 075 (-15 000)	71 125 (+7 050)
	76	Markering av tusenårsskiftet	44 175	44 175 (0)	15 000 (-29 175)	44 175 (0)
	78	Ymse faste tiltak	19 875	19 875 (0)	14 875 (-5 000)	20 875 (+1 000)
	79	Til disposisjon	7 049	7 249 (+200)	2 049 (-5 000)	7 249 (+200)
	80	Tilskuddsordning for frivillige organisasjoner	11 500	26 500 (+15 000)	38 500 (+27 000)	31 500 (+20 000)
	81	Kulturell skolesekk	15 000	10 000 (-5 000)	0 (-15 000)	30 000 (+15 000)
	82	Arkeologisk forprosjekt ved Avaldsnes	0	0 (0)	0 (0)	1 600 (+1 600)
	83	Fond for kultur/aktiviteter for barn og ungdom	0	0 (0)	500 000 (+500 000)	0 (0)
	84	Fond for kultur/aktiviteter for eldre	0	0 (0)	300 000 (+300 000)	0 (0)
321		Kunstnerformål	248 963	248 895 (-68)	183 312 (-65 651)	248 963 (0)
	1	Driftsutgifter	10 526	10 458 (-68)	9 476 (-1 050)	10 526 (0)
	73	Kunstnerstipend m.m.	80 216	80 216 (0)	43 051 (-37 165)	80 216 (0)
	74	Garantiinntekter	74 013	74 013 (0)	71 577 (-2 436)	74 013 (0)
	75	Vederlagsordninger	84 208	84 208 (0)	59 208 (-25 000)	84 208 (0)
322		Billedkunst, kunsthåndverk og offentlig rom (jf. kap. 3322)	193 144	192 720 (-424)	149 379 (-43 765)	211 844 (+18 700)
	1	Driftsutgifter	96 784	96 160 (-624)	80 784 (-16 000)	96 784 (0)
	45	Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold	12 238	12 238 (0)	3 638 (-8 600)	22 238 (+10 000)
	50	Utsmykking av offentlige bygg	4 365	4 365 (0)	0 (-4 365)	9 365 (+5 000)
	72	Knutepunktinstitusjoner	26 386	26 386 (0)	24 186 (-2 200)	26 386 (0)
	75	Offentlig rom, kunsthåndverk og design	16 840	16 840 (0)	7 840 (-9 000)	16 840 (0)
	78	Ymse faste tiltak	35 434	35 634 (+200)	31 834 (-3 600)	39 134 (+3 700)
323		Musikkformål (jf. kap. 3323)	368 461	380 365 (+11 904)	307 067 (-61 394)	401 761 (+33 300)
	1	Driftsutgifter	100 117	102 021 (+1 904)	85 617 (-14 500)	105 117 (+5 000)
	70	Nasjonale institusjoner	133 332	133 332 (0)	108 032 (-25 300)	139 332 (+6 000)
	71	Region-/landsdelsinstitusjoner	78 963	88 963 (+10 000)	67 963 (-11 000)	93 963 (+15 000)
	72	Knutepunktinstitusjoner	16 352	16 352 (0)	14 752 (-1 600)	21 352 (+5 000)
	74	Landsdelsmusikere i Nord-Norge	11 992	11 992 (0)	2 998 (-8 994)	11 992 (0)
	78	Ymse faste tiltak	27 705	27 705 (0)	27 705 (0)	30 005 (+2 300)
324		Teater- og operaformål (jf. kap. 3324)	750 425	753 197 (+2 772)	661 825 (-88 600)	791 925 (+41 500)
	1	Driftsutgifter	84 214	83 686 (-528)	73 414 (-10 800)	84 214 (0)
	60	Scenekunst i fylkeskommunene	0	2 800 (+2 800)	0 (0)	0 (0)
	70	Nasjonale institusjoner	463 554	463 554 (0)	411 554 (-52 000)	471 554 (+8 000)
	71	Region-/landsdelsinstitusjoner	167 464	167 764 (+300)	142 464 (-25 000)	191 464 (+24 000)
	73	Distriktsopera	9 489	9 489 (0)	9 489 (0)	13 489 (+4 000)
	78	Ymse faste tiltak	25 704	25 904 (+200)	24 904 (-800)	31 204 (+5 500)
326		Språk-, litteratur- og bibliotek­formål (jf. kap. 3326)	303 255	304 721 (+1 466)	275 064 (-28 191)	313 855 (+10 600)
	1	Driftsutgifter	206 151	204 817 (-1 334)	209 621 (+3 470)	211 151 (+5 000)
	45	Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold	16 922	16 922 (0)	10 922 (-6 000)	16 922 (0)
	73	Noregs Mållag	1 361	1 361 (0)	0 (-1 361)	1 361 (0)
	74	Det Norske Samlaget	5 763	6 663 (+900)	1 763 (-4 000)	6 663 (+900)
	78	Ymse faste tiltak	65 745	67 645 (+1 900)	45 445 (-20 300)	70 445 (+4 700)
328		Museums- og andre kulturvern­formål (jf. kap. 3328)	398 459	406 002 (+7 543)	415 433 (+16 974)	503 168 (+104 709)
	1	Driftsutgifter	39 805	39 548 (-257)	39 805 (0)	39 805 (0)
	60	Tilskuddsordning for museer	135 529	142 329 (+6 800)	135 529 (0)	184 538 (+49 009)
	70	Nasjonale institusjoner	143 777	143 777 (0)	146 877 (+3 100)	159 777 (+16 000)
	72	Knutepunktinstitusjoner	16 086	16 086 (0)	14 886 (-1 200)	16 086 (0)
	73	Fond for skoleskip	0	0 (0)	0 (0)	35 000 (+35 000)
	78	Ymse faste tiltak	47 430	48 430 (+1 000)	62 504 (+15 074)	52 130 (+4 700)
329		Arkivformål (jf. kap. 3329)	156 234	155 304 (-930)	156 234 (0)	156 234 (0)
	1	Driftsutgifter	144 399	143 469 (-930)	144 399 (0)	144 399 (0)
334		Film- og medieformål (jf. kap. 3334)	359 266	358 663 (-603)	194 826 (-164 440)	359 266 (0)
	1	Driftsutgifter	93 517	92 914 (-603)	80 517 (-13 000)	93 517 (0)
	50	Audiovisuelt produksjonsfond	59 108	59 108 (0)	25 108 (-34 000)	59 108 (0)
	71	Filmproduksjon m.m.	143 606	143 606 (0)	43 606 (-100 000)	143 606 (0)
	72	Knutepunktinstitusjoner	5 404	5 404 (0)	4 864 (-540)	5 404 (0)
	73	Norsk Film AS	19 566	19 566 (0)	7 566 (-12 000)	19 566 (0)
	78	Ymse faste tiltak	19 631	19 631 (0)	15 731 (-3 900)	19 631 (0)
	79	Til disposisjon	1 229	1 229 (0)	229 (-1 000)	1 229 (0)
335		Pressestøtte	234 559	239 659 (+5 100)	44 559 (-190 000)	16 800 (-217 759)
	71	Produksjonstilskudd	180 000	180 000 (0)	0 (-180 000)	0 (-180 000)
	73	Anvendt medieforskning og etter­utdanning	11 274	12 674 (+1 400)	11 274 (0)	0 (-11 274)
	75	Tilskudd til samiske aviser	10 000	10 000 (0)	0 (-10 000)	0 (-10 000)
	76	Tilskudd til ymse publikasjoner	31 800	35 500 (+3 700)	31 800 (0)	16 800 (-15 000)
	77	Distribusjonstilskudd til avisene i Finnmark	1 485	1 485 (0)	1 485 (0)	0 (-1 485)
		Sum utgifter rammeområde 3	3 699 623	3 772 023 (+72 400)	3 772 023 (+72 400)	3 772 023 (+72 400)
		Sum inntekter rammeområde 3	1 785 773	1 785 773 (0)	1 785 773 (0)	1 785 773 (0)
		Sum netto rammeområde 3	1 913 850	1 986 250 (+72 400)	1 986 250 (+72 400)	1 986 250 (+72 400)
		Avvik fra vedtatt ramme	-72 400	0	0	0

6.1 1 Hovedprioriteringer fra Arbeiderpartiet

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Jon Olav Alstad, Frank Willy Larsen, Liv Marit Moland, Oddbjørg Ausdal Starrfelt og Shahbaz Tariq, viser til at kulturpolitikken er viktig for den enkeltes livskvalitet og identitet. Den enkeltes egenart formes i våre kulturelle omgivelser, og er viktig for mangfoldet i samfunnet. Kulturen er med på å ivareta verdier og normer, som er viktige for at samfunnsstrukturene skal holde sammen. Disse medlemmer mener at i en tid der globalisering og individualisering gir oss muligheter til å utøve vår egenart, kan man ikke utelukke at mulighetene globaliseringen gir, også vil kunne utøve en trussel mot de fellesskapsverdier som er skapt gjennom generasjoner. Her vil språk og kultur sammen gi rom for mangfoldet, samtidig som det knytter oss sammen.

Disse medlemmer mener derfor at Regjeringen satser riktig når man forbereder tiltaket "kulturell skolesekk". Å gi barn i en tidlig alder kunnskap om og kontakt med kulturens mangfold, vil kunne øke kulturens posisjon i Norge på lang sikt. Dette vil igjen styrke identiteten og fellesskapet.

Disse medlemmer mener at den teknologiske utviklingen fordrer store utfordringer i det å gi alle en reell mulighet på tilgang til bl.a. internett. Derfor mener disse medlemmerat Regjeringens satsing på bredbåndstilknytning til bibliotekene vil være et viktig virkemiddel.

Disse medlemmer er opptatt av å understreke viktigheten av å ha et sterkt og uavhengig filmmiljø i Norge, som kan ivareta det kunstneriske mangfold og ikke bare rent kommersiellehensyn. Det er derfor med glede at disse medlemmer registrerer Regjeringens økning på filmbudsjettet.

Disse medlemmer vil peke på viktigheten av å ha en mangfoldig presse. I denne sammenheng er pressestøtten et viktig virkemiddel. Derfor er Regjeringens økning av denne nødvendig for å opprettholde mangfoldet og de målsetninger vi har om en fri og uavhengig presse. Disse medlemmer er av den oppfatning at idretten er og skal være en viktig del av vår kultur. En god livskvalitet er avhengig av en god helse, og i denne sammenheng vil idretten være et viktig virkemiddel. Det viser seg dessverre at mange i alt for tidlig alder faller utenfor den organiserte idretten. Derfor er disse medlemmer av den oppfatning at man må satse spesielt på barn og ungdom, og gi denne gruppen en spesiell oppmerksomhet. Disse medlemmer er opptatt av at antidopingarbeidet fortsetter. Både bruk, salg og produksjon av dopingpreparater bør forbys.

Disse medlemmer vil de neste år satse på en kraftig opprustning i kultursektoren, og vil komme tilbake med en plan for hvordan dette skal skje.

6.1.2 Hovedprioriteringer fra Kristelig Folkeparti og Senterpartiet

Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti, lederen May-Helen Molvær Grimstad og Ola T. Lånke og fra Senterpartiet, Anne Enger Lahnstein, vil understreke kulturens betydning for den enkeltes livskvalitet og for utviklingen av fellesskapet. Kunsten og kulturen bidrar til å gi oss visjoner og utløser kreativitet. Investering i kunst og kultur er derfor en investering i et nyskapende samfunn. Det er en målsetning for disse medlemmer å gi alle mulighet til selv å delta i kulturelle aktiviteter og å oppleve kunst og kultur av høy kvalitet. Det er derfor nødvendig å styrke de nasjonale kunst- og kulturinstitusjonene, samt sikre rammebetingelser for økt kulturell egenaktivitet og kulturformidling i alle deler av landet.

Dette betinger, etter disse medlemmers oppfatning, en fortsatt opptrapping av bevilgningene til kultursektoren slik sentrumsregjeringen la opp til.

Disse medlemmer viser til proposisjonen der Regjeringen hevder at budsjettforslaget representerte en satsning på kunst og kultur. Etter disse medlemmers oppfatning synes Regjeringen å ha et svært lavt ambisjonsnivå for kulturen ved å foreslå at en økning på ca. 1 pst. fra 2000 til 2001, korrigerer for forventet prisstigning. I tillegg har proposisjonen en profil som rammer nyskapende virksomhet, sårbare tiltak og kulturformidling og kulturell egenaktivitet utenfor de sentrale strøk av landet. Disse medlemmer viser til at en av de viktigste forutsetningene for bruken av kulturtilbud er tilgjengelighet. En rekke kulturbruksundersøkelser fastslår at kulturtilbudet i byene er langt større enn tilbudet i distriktene.

I tråd med sentrumsregjeringens bevisste prioritering for å bedre tilgjengeligheten for alle grupper, og å stimulere til økt mangfold, viser disse medlemmer til Budsjett-innst. S. I (2000-2001) der Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre fikk gjennomslag for å gi kulturbudsjettet et betydelig løft utover Regjeringens forslag i St.prp. nr. 1 (2000-2001). Innenfor denne satsingen vil disse medlemmer prioritere midler til kulturelle møteplasser, legge til rette for økt formidling av kulturarven, styrke tiltak som fremmer nyskapende virksomhet innen flere genre, samt øke bevilgningene til kulturtiltak for barn og unge, og viser i denne sammenheng til merknader under de respektive kapitler og poster.

I et samfunn i stadig endring gir møte med kunst og kultur viktige referanserammer for kulturell innsikt, forankring i egen kultur og derigjennom grunnlag for respekt for ulike kulturelle uttrykksformer. Disse medlemmer mener det er en viktig oppgave å gi elever i grunn- og videregående skole mulighet til å glede seg over kunst og kultur. Disse medlemmer vil at alle elever gis anledning til selv å utforske de kunstneriske uttrykkene og å oppleve kultur av høy kvalitet i tråd med Læreplanverket for den 10-årige grunnskolen. Etter disse medlemmers oppfatning betinger dette først og fremst at kommunene som skoleeiere gis økonomiske rammebetingelser som setter dem i stand til å oppfylle sine forpliktelser på dette området. En styrket kommuneøkonomi vil sette både kommuner og fylkeskommuner i stand til å realisere sine egne ideer og prosjekter for økt kulturformidling. Samtidig ønsker disse medlemmer å styrke det sentrale virkemiddelapparatet og tiltak som tilbyr formidling av kultur til barn og unge.

På denne måten ønsker disse medlemmer å tømme den foreslåtte kulturelle skolesekken for papir og fylle den med innhold og aktivitet, og viser i den forbindelse til disse medlemmers merknader under kap. 320 post 81.

Disse medlemmer viser til St.prp. nr. 1 (2000-2001) der regjeringen Stoltenberg gjennomgående har foreslått kutt i bevilgningene til frivillige lag og organisasjoner og tiltak innen flere sektorer. Disse medlemmer viser til Budsjett-innst. S. I (2000-2001) der sentrumspartiene fikk gjennomslag for en prioritering av frivillig sektor og kultur gjennom å øke bevilgninger på flere kapitler og poster. I tillegg innebærer budsjettavtalen at den foreslått konjunkturavgiften ikke innføres, noe som betyr at frivillige organisasjoner unngår en kostnadsøkning i størrelsesorden 100 mill. kroner.

Disse medlemmer vil understreke betydningen av det arbeid som utføres av frivillige lag og organisasjoner og viser i den forbindelse til St.meld. nr. 44 (1997-1998) og Innst. S. nr. 101 (1998-1999) der sentrumsregjeringen fikk gjennomslag for en ny tilskuddsordning for lokalt medlemsbasert virke blant barn og unge innen kultur og idrett. Disse medlemmer gjør oppmerksom på at det følgelig ikke er riktig det som står skrevet på side 50 i proposisjonen om at etableringen av ny tilskuddsordning først ble vedtatt i Innst. S. nr. 220 (1999-2000). Disse medlemmer viser til at Regjeringen i St.prp. nr. 61 (1999-2000) ikke fulgte opp Stortingets vedtak i Budsjett-innst. S. nr. 2 (1999-2000) om at kultur og idrett skulle likebehandles i budsjettterminen 2000 og at flertallet derfor ba Regjeringen komme tilbake til dette i Revidert nasjonalbudsjett 2000.

Disse medlemmer beklager at det i budsjettforslaget for 2001 ikke legges opp til en likebehandling mellom formålene idrett og kultur slik Stortinget har forutsatt tidligere. Disse medlemmer er tilfreds med at sentrumspartiene gjennom budsjettforliket fikk gjennomslag for at Stortingets vedtak gjennomføres tilnærmet fullt ut i 2001.

6.1.3 Hovedprioriteringer fra Fremskrittspartiet

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Per Roar Bredvold og Per Sandberg, har som grunnholdning at kulturen i størst mulig grad skal være fri for politisk styring. Kultur må være basert på frivillighet og et personlig engasjement slik at enkeltmennesker med fantasi og kreativitet kan skape noe nytt. Statens rolle i denne prosessen bør være begrenset til å opprettholde den rettslige ramme for individets egne valg. Disse medlemmer mener at politisk målstyring av kulturlivet slik det praktiseres i dag vil føre til passivitet og stagnasjon.

Disse medlemmer mener at kultur er et meget vidt begrep som hver enkelt innbygger tillegger særlige egenskaper. Det som oppfattes som positiv kultur av en person, kan oppfattes som vulgaritet fra en annen. Skillelinjene i norsk kultur går ikke på den individuelle oppfatning av kulturbegrepet, men mellom den kulturen som er støttet av offentlige midler og den kulturen som ikke omfattes av slike støtteordninger.

Disse medlemmer mener kultur er noe som dyrkes frem av et samfunn på ulik basis. Kultur kan være noe helt personlig eller noe som oppfattes som allemannseie.

Disse medlemmer vil at kulturen skal være folkestyrt, slik at folkets oppfatning av kultur vil styre kulturpolitikken og kulturutviklingen i landet. I det ligger også at statlige støtteordninger som garantilønn, kunstnerstipend, billettsubsidiering ved operaen, teater etc. samt lignende ordninger, reduseres eller fjernes på sikt. Dersom en kunstner vil leve av sine kunstneriske fremstillinger, bør vedkommende fremstille en kunst som er salgbar uten statlige støtteordninger. På den måten får man det samfunnet etterspør.

Overføringer til kunst, kultur og fritidsaktiviteter er, isolert sett, store i Norge. Disse medlemmer ser et problem i å disponere midlene og yte en "rettferdig" fordeling. Det er etter disse medlemmers mening urealistisk å tro at den offentlige kultursatsingen i Norge noen gang skal bli i stand til å yte alle "rettferdighet", i den forstand at alle får sin del. Offentlige som private bidrag er og blir selektive, gitt på subjektivt grunnlag. I realiteten er det derfor ingen praktisk logikk i at offentlige kulturbyråkrater foretar valg på vegne av den enkelte. Man må forvente at det i et uavhengig marked finnes mennesker som er skikket til å fornye og videreutvikle felles kulturverdier. Derfor ønsker Fremskrittspartiet at en mye større del av den offentlige støtten skal gå mer direkte til de som skal bruke pengene. Vi må også huske på at kulturbegrepet og kulturens interesser også er avhengig av hvor man bor og hva som rører seg i disse lokalsamfunnene. Derfor er det viktig å ha respekt for hva den enkelte legger i sitt kulturbegrep og ønsker. Fremskrittspartiet tror at de frivillige lag og organisasjoner mye mer målrettet og riktig kan foreta denne fordeling til alles beste.

Disse medlemmer vil påpeke at Fremskrittspartiets kulturpolitikk tar utgangspunkt i at hver enkelt i størst mulig grad selv betaler for de kulturelle tilbud man vil benytte seg av. På denne måten vil enhver eksisterende forskjellsbehandling mellom ulike kulturtilbud forsvinne. Etter disse medlemmers syn er det ingen prinsipielle forskjeller mellom for eksempel en operaforestilling og en rockekonsert, en countryfestival, revyer m.m.

På denne bakgrunn har disse medlemmer i sitt budsjettforslag fremmet forslag om kraftige reduksjoner på enkelte poster samtidig som vi har økt andre. På enkelte områder vil målet være en total nedbygging av støtteordninger over tid, slik at man får en rettferdig kulturpolitikk.

Disse medlemmer vil samtidig påpeke Fremskrittspartiets skatte- og avgiftslettelser som gir den enkelte bedre råd til selv å betale for de kulturelle tilbud man ønsker å delta i.

Disse medlemmer vil generelt bruke kulturpenger på noen nasjonale viktige bygg/tiltak. For øvrig vil vi prioritere den "vanlige kultur" fremfor "finkultur".

Idrettslag, musikk og bl.a. amatørteater vil komme inn under disse forslag.

Barn, ungdom og eldre vil prioriteres fremfor godt etablerte mennesker som har anledning til å betale for sine opplevelser selv.

Disse medlemmer er av den oppfatning at en større del av de midler som avsettes til kulturformål over statsbudsjettet i større grad enn i dag, bør kanaliseres ut til de ledd som ligger nærmest hver enkelt bruker av de enkelte kulturtiltak. Disse medlemmer ser med stor skepsis på at det skal legges sterke føringer fra statlige myndigheter når det gjelder hvordan kulturmidler skal disponeres. Disse medlemmer er også imot oppbygning av store statlige kulturinstitusjoner, fordi en slik oppbygning kan hindre den enkeltes frie valg i hvordan midlene skal benyttes, og at slike institusjoner i stor grad er fjerne for folk flest. En ideell utvikling av kulturlivet i Norge vil etter disse medlemmers oppfatning komme dersom midlene i vesentlig grad blir kanalisert nærmest den enkelte bruker, og at viktige beslutninger blir fattet etter demokratiske prinsipper i disse ledd.

Fremskrittspartiets subsidiære forslag:

Disse medlemmer viser til at budsjettforliket ble utvidet med 72,4 mill. kroner. Dette sammen med at Fremskrittspartiet i sitt primære budsjett hadde 819 070 mill. kroner i mindre bevilgninger, gjør at Fremskrittspartiet har 891 470 mill. kroner til disposisjon.

Når budsjettrutinene ikke gjør det mulig for Fremskrittspartiet å prioritere disse midler til andre satsningsområder enn kultur, vil disse medlemmer avsette store deler av disse i to fond:

Fond for kultur/aktiviteter for barn/ungdom 500 mill. kroner

Fond for kultur/aktiviteter for eldre 300 mill. kroner

Disse fond bør styres av henholdsvis ungdomsorganisasjonene selv, eldrerådene i kommunenei fellesskap. Det forutsettes at fondenes realverdi bevares, og at avkastninger disponeres til barne/ungdomsarbeid under 18 år, og kultur/aktiviteter for eldre.

Resterende midler ønsker disse medlemmer å fordele på følgende måte:

Kap.	Post	Formål	mill. kroner	mill. kroner	mill. kroner
320		Allmenne kulturformål			26,1
	1	Driftsutgifter		5,2
	60	Kulturbygg og bredbånd i folkebibliotekene		6,0
	73	Nasjonale kulturbygg		4,9
	80	Tilskuddsordning for frivillige organisasjoner		10
323		Musikkformål			3,6
	1	Driftsutgifter, Forsvarets musikk		0,6
	78	Ymse faste tiltak		3,0
		- Turnéstøtte, opera og symfoniorkestre	0,7
		- Rådet for folkemusikk og folkedans	0,7
		- Dissimilis	0,1
		- Regionale jazzsentra	0,5
		- Norges musikkhøyskoler/praktikantplasser	0,4
		- Diverse tiltak	0,6
324		Teater- og operaformål			3,1
	73	Distriktsopera		1,4
	78	Ymse faste tiltak		1,7
		- Norsk Amatørteaterråd	0,5
		- Norsk Dramatikkfestival	0,2
		- Diverse tiltak	1,0
326		Språk, litteratur og bibliotekformål			8,5
	1	Driftsutgifter		3,5
		- Disse fordeles på Nationalbiblioteket med	2,0
		- Norsk lyd- og blindeskriftbibliotek med	1,0
		- Norsk språkråd med	0,5
	78	Ymse faste tiltak		5,0
		Disse fordeles på følgende måte:
		- Landsforbundet for kombinert syns- og hørselshemmede/døvblinde	0,2
		- Norsk Barnebok	0,2
		- Norsk Barnebokinstitutt	0,6
		- Offentlig utvalg for blindeskrift	0,3
		- Riksmålsforbundet	0,3
		- Tiltak for døvblinde	0,3
		- Vestlandske blindeforbund	0,3
		- Videogram for døve	0,8
		- Bibliotektjeneste i fengsel	1,0
		- Bibliotektjeneste i helseinstitusjoner	1,0
328		Museums- og andre kulturvernformål			33,5
	1	Driftsutgifter		2,4
		til kr 39 805 000
	60	Tilskuddsordning for museer		10,0
		til kr 135 529 000
	70	Nasjonale institusjoner		13,1
	78	Ymse faste tiltak: Skibladner og Værdalen		8,0
329		Arkivformål			7,7
	1	Driftsutgifter		4,4
	45	Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold		1,4
	78	Ymse faste tiltak		1,9
335		Pressestøtte			9,0
	73	Anvendt medieforskning og etterutdanning		5,7
	76	Tilskudd til ymse publikasjoner		3,3

Oversikt over Fremskrittspartiets primærbudsjett vedkommende rammeområde 3, sammenlignet med forslaget i St.prp. nr. 1 (2000-2001).

Fremskrittspartiets primære forslag til disponering av rammeområde 3 (kultur), samt forslag fra Regjeringen. Avvikstall i parentes. Tall i tusen kroner.

Kap.	Post	Formål	St. prp. nr. 1 med Tillegg nr. 1 og 9	FrP
300		Kulturdepartementet	71 685 000	58 685 000 (-13 000 000)
	1	Driftsutgifter	71 685 000	58 685 000 (-13 000 000)
301		Deltaking i internasjonale organisasjoner (jf. kap. 3301)	23 586 000	22 128 000 (-1 458 000)
	1	Driftsutgifter	5 160 000	4 360 000 (-800 000)
	21	Spesielle driftsutgifter	258 000	258 000 (0)
	74	De forente nasjoners organisasjon for undervisning, vitenskap og kultur (UNESCO)	17 510 000	17 510 000 (0)
	75	Tilskudd til internasjonalt samarbeid	658 000	0 (-658 000)
305		Lotteritilsynet (jf. kap. 3305)	50 531 000	50 531 000 (0)
	1	Driftsutgifter	45 523 000	45 523 000 (0)
	45	Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold	5 008 000	5 008 000 (0)
320		Allmenne kulturformål	536 639 000	422 464 000 (-114 175 000)
	1	Driftsutgifter	35 060 000	29 860 000 (-5 200 000)
	50	Norsk kulturfond	221 762 000	187 862 000 (-33 900 000)
	51	Fond for lyd og bilde	25 498 000	13 498 000 (-12 000 000)
	52	Norges forskningsråd	1 914 000	1 914 000 (0)
	60	Kulturbygg og bredbånd i folkebibliotekene	35 300 000	29 300 000 (-6 000 000)
	73	Nasjonale kulturbygg	49 100 000	44 200 000 (-4 900 000)
	74	Tilskudd til faste tiltak under Norsk kulturråd	64 075 000	49 075 000 (-15 000 000)
	75	Kulturprogram	6 331 000	6 331 000 (0)
	76	Markering av tusenårsskiftet	44 175 000	15 000 000 (-29 175 000)
	78	Ymse faste tiltak	19 875 000	14 875 000 (-5 000 000)
	79	Til disposisjon	7 049 000	2 049 000 (-5 000 000)
	80	Tilskuddsordning for frivillige organisasjoner	11 500 000	28 500 000 (+17 000 000)
	81	Kulturell skolesekk	15 000 000	0 (-15 000 000)
321		Kunstnerformål	248 963 000	183 312 000 (-65 651 000)
	1	Driftsutgifter	10 526 000	9 476 000 (-1 050 000)
	73	Kunstnerstipend m.m.	80 216 000	43 051 000 (-37 165 000)
	74	Garantiinntekter	74 013 000	71 577 000 (-2 436 000)
	75	Vederlagsordninger	84 208 000	59 208 000 (-22 700 000)
322		Billedkunst, kunsthåndverk og offentlig rom (jf. kap. 3322)	193 144 000	149 379 000 (-43 765 000)
	1	Driftsutgifter	96 784 000	80 784 000 (-16 000 000)
	21	Store utstillinger	1 097 000	1 097 000 (0)
	45	Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold	12 238 000	3 638 000 (-8 600 000)
	50	Utsmykking av offentlige bygg	4 365 000	0 (-4 365 000)
	72	Knutepunktinstitusjoner	26 386 000	24 186 000 (-2 200 000)
	75	Offentlig rom, kunsthåndverk og design	16 840 000	7 840 000 (-9 000 000)
	78	Ymse faste tiltak	35 434 000	31 834 000 (-3 600 000)
323		Musikkformål (jf. kap. 3323)	368 461 000	303 467 000 (-64 994 000)
	1	Driftsutgifter	100 117 000	85 017 000 (-15 100 000)
	70	Nasjonale institusjoner	133 332 000	108 032 000 (-25 300 000)
	71	Region-/landsdelsinstitusjoner	78 963 000	67 963 000 (-11 000 000)
	72	Knutepunktinstitusjoner	16 352 000	14 752 000 (-1 600 000)
	74	Landsdelsmusikere i Nord-Norge	11 992 000	2 998 000 (-8 994 000)
	78	Ymse faste tiltak	27 705 000	24 705 000 (-3 000 000)
324		Teater- og operaformål (jf. kap. 3324)	750 425 000	658 725 000 (-91 700 000)
	1	Driftsutgifter	84 214 000	73 414 000 (-10 800 000)
	60	Scenekunst i fylkeskommunene	0	0 (0)
	70	Nasjonale institusjoner	463 554 000	411 554 000 (-52 000 000)
	71	Region-/landsdelsinstitusjoner	167 464 000	142 464 000 (-25 000 000)
	73	Distriktsopera	9 489 000	8 089 000 (-1 400 000)
	78	Ymse faste tiltak	25 704 000	23 204 000 (-2 500 000)
326		Språk-, litteratur- og bibliotekformål (jf. kap. 3326)	303 255 000	266 594 000 (-36 661 000)
	1	Driftsutgifter	206 151 000	206 751 000 (0)
	21	Spesielle driftsutgifter	7 313 000	7 313 000 (0)
	45	Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold	16 922 000	10 922 000 (-6 000 000)
	73	Noregs Mållag	1 361 000	0 (-1 361 000)
	74	Det Norske Samlaget	5 763 000	1 763 000 (-4 000 000)
	78	Ymse faste tiltak	65 745 000	40 445 000 (-25 300 000)
328		Museums- og andre kulturvernformål (jf. kap. 3328)	398 459 000	381 933 000 (-16 526 000)
	1	Driftsutgifter	39 805 000	37 405 000 (-2 400 000)
	21	Arkeologiske og andre oppdrag	13 129 000	13 129 000 (0)
	45	Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold	2 703 000	2 703 000 (0)
	60	Tilskuddsordning for museer	135 529 000	125 529 000 (-10 000 000)
	70	Nasjonale institusjoner	143 777 000	133 777 000 (-10 000 000)
	72	Knutepunktinstitusjoner	16 086 000	14 886 000 (-1 200 000)
	73	Tilskudd til skoleskip	0	54 504 000 (+54 504 000))
	78	Ymse faste tiltak	47 430 000	0 (-47 430 000)
329		Arkivformål (jf. kap. 3329)	156 234 000	148 534 000 (-7 700 000)
	1	Driftsutgifter	144 399 000	139 999 000 (-4 400 000)
	21	Spesielle driftsutgifter	3 510 000	3 510 000 (0)
	45	Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold	3 837 000	2 437 000 (-1 400 000)
	78	Ymse faste tiltak	4 488 000	2 588 000 (-1 900 000) (-42,3%)
334		Film- og medieformål (jf. kap. 3334)	359 266 000	194 826 000 (-164 440 000)
	1	Driftsutgifter	93 517 000	80 517 000 (-13 000 000)
	21	Spesielle driftsutgifter	7 729 000	7 729 000 (0)
	50	Audiovisuelt produksjonsfond	59 108 000	25 108 000 (-34 000 000)
	71	Filmproduksjon m.m.	143 606 000	43 606 000 (-100 000 000)
	72	Knutepunktinstitusjoner	5 404 000	4 864 000 (-540 000)
	73	Norsk Film AS	19 566 000	7 566 000 (-12 000 000)
	75	Medieprogrammet	9 476 000	9 476 000 (0)
	78	Ymse faste tiltak	19 631 000	15 731 000 (-3 900 000)
	79	Til disposisjon	1 229 000	229 000 (-1 000 000)
335		Pressestøtte	234 559 000	35 559 000 (-199 000 000)
	71	Produksjonstilskudd	180 000 000	0 (-180 000 000)
	73	Anvendt medieforskning og etterutdanning	11 274 000	5 574 000 (-5 700 000)
	75	Tilskudd til samiske aviser	10 000 000	0 (-10 000 000)
	76	Tilskudd til ymse publikasjoner	31 800 000	28 500 000 (-3 300 000)
	77	Distribusjonstilskudd til avisene i Finnmark	1 485 000	1 485 000 (0)
336		Informasjonsberedskap - Norsk rikskringkasting	4 416 000	4 416 000 (0)
	70	Informasjonsberedskap	2 616 000	2 616 000 (0)
	72	Radiodekning Barentshavet	1 800 000	1 800 000 (0)
		Sum utgifter	3 699 623 000	2 880 553 000 (-819 070 000)
3301		Deltaking i internasjonale organisasjoner (jf. kap. 301)	4 546 000	4 546 000 (0)
	1	Ymse inntekter	4 288 000	4 288 000 (0)
	2	Inntekter ved oppdrag	258 000	258 000 (0)
3305		Inntekter fra spill og lotterier (jf. kap. 305)	1 699 500 000	1 699 500 000 (0)
	1	Spilleoverskudd fra Norsk Tipping AS	1 648 000 000	1 648 000 000 (0)
	2	Gebyr	51 500 000	51 500 000 (0)
3322		Billedkunst, kunsthåndverk og offentlig rom (jf. kap. 322)	4 697 000	4 697 000 (0)
	1	Ymse inntekter	3 600 000	3 600 000 (0)
	2	Inntekter fra store utstillinger	1 097 000	1 097 000 (0)
3323		Musikkformål (jf. kap. 323)	14 935 000	14 935 000 (0)
	1	Inntekter ved Rikskonsertene	14 935 000	14 935 000 (0)
3324		Teater- og operaformål (jf. kap. 324)	8 240 000	8 240 000 (0)
	1	Inntekter ved Riksteatret	8 240 000	8 240 000 (0)
3326		Språk-, litteratur- og bibliotekformål (jf. kap. 326)	11 601 000	11 601 000 (0)
	1	Ymse inntekter	4 288 000	4 288 000 (0)
	2	Inntekter ved oppdrag	7 313 000	7 313 000 (0)
3328		Museums- og andre kulturvernformål (jf. kap. 328)	14 453 000	14 453 000 (0)
	1	Ymse inntekter	1 324 000	1 324 000 (0)
	2	Inntekter ved oppdrag	13 129 000	13 129 000 (0)
3329		Arkivformål (jf. kap. 329)	5 202 000	5 202 000 (0)
	1	Ymse inntekter	1 692 000	1 692 000 (0)
	2	Inntekter ved oppdrag	3 510 000	3 510 000 (0)
3334		Film- og medieformål (jf. kap. 334)	22 599 000	22 599 000 (0)
	1	Ymse inntekter	5 962 000	5 962 000 (0)
	2	Inntekter ved oppdrag	7 729 000	7 729 000 (0)
	70	Gebyr	8 908 000	8 908 000 (0)
		Sum inntekter	1 785 773 000	1 785 773 000 (0)
		Sum netto	1 913 850 000	1 094 780 000 (-819 070 000)

6.1.4 Hovedprioriteringer fra Høyre

Komiteens medlemmer fra Høyre, Trond Helleland og Inger Stolt-Nielsen, henviser til at det i Budsjett-innst. S. nr. 2 (1997-1998) ble gitt en fremstilling av hovedprinsippene i Høyres kulturpolitikk. Disse medlemmer redegjorde her for Høyres prinsipielle begrunnelse for et offentlig engasjement i kulturpolitikken. Her heter det bl.a.:

"(Høyre) legger vekt på at kunst og kultur er av avgjørende betydning for utviklingen av den enkeltes personlighet og livskvalitet. Samtidig er forankring i den nasjonale kulturarv en viktig motvekt mot rotløshet og press mot nasjonale tradisjoner. Disse medlemmer mener derfor at en aktiv kulturpolitikk er viktig for å vedlikeholde nasjonens "kollektive" hukommelse."

Disse medlemmer legger stor vekt på denne nasjonale begrunnelse for et offentlig engasjement i kulturpolitikken.

Disse medlemmer mener at det offentlige har en viktig rolle å spille i utviklingen av norsk kunst og kultur - først og fremst ved å sørge for rammevilkår som gjør at kunst og kultur kan utvikle seg i mangfold og frihet. Staten må ta et spesielt ansvar for "kulturlivets infrastruktur", bl.a. ved å sikre tilfredsstillende kunstnerutdannelser, ved å sørge for faste støtteordninger og ved å sikre det økonomiske grunnlaget for nasjonale kulturinstitusjoner. Det er også en viktig oppgave for Staten å bidra til å sikre formidling av kunst og kultur på et høyt kvalitativt nivå over hele landet. Den offentlige kulturpolitikken må også legge vekt på å stimulere lokale og regionale kulturaktiviteter, og stimulere til aktivt samspill mellom profesjonelle kunstnere og amatører.

Disse medlemmer henviser til at Høyre i Budsjett-innst. S. I (2000-2001) redegjør for hovedprioriteringene i sitt alternative økonomiske opplegg for 2001 - med lavere skatte- og avgiftsnivå og reduserte offentlige utgifter i forhold til Regjeringens forslag, kombinert med en sterk prioritering av utdannelse, samferdsel, barnefamilier og forsvar. Innenfor Kulturdeparte-mentets budsjett går Høyre som i tidligere år inn for å fjerne pressestøtten (217,759 mill. kroner). Bevilgningene til administrasjon (Kulturdepartementet og Lotteritilsynet) blir redusert med 15 mill. kroner, mens bevilgningene til kulturformål ble foreslått redusert med vel 125 mill. kroner. Høyres opplegg ville videreført statens støtte til kulturaktiviteter på omtrent samme nivå som i inneværende år.

Etter at Høyres alternative budsjettopplegg ble nedstemt under finansdebatten, må disse medlemmer forholde seg til de rammer som er vedtatt for rammeområde 3. Disse medlemmer vil også disponere pressestøtten til kulturformål. Når det gjelder den detaljerte utformning av Høyres alternativ, henvises det til forslag og omtale under de respektive kapitler.

6.1.5 Hovedprioriteringer fra Sosialistisk Venstreparti

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti, Ågot Valle, mener at kunst og kultur gjør samfunnet rikere på opplevelser og utfordringer, og gir menneskene økte muligheter til å ut­vikle egne skapende evner og identitet. Et nysgjerrig, kreativt og skapende menneske er det sikreste suksess­kriteriet for å kunne skape et samfunn med variasjon, nytenking, toleranse og plass til utfoldelse. Derfor må det skapes gode rammevilkår både for videreutvikling av kunstneriske tradisjoner, og for nyskapende og utradisjonell kulturaktivitet. Og derfor må kunsten gis en langt viktigere plass i det offentlige rom, blant annet gjennom mediepolitikken, i skolepolitikken og ved utformingen av vårt felles, fysiske miljø.

Dette medlem mener at kunst og kultur må være en sentral del av morgendagens grønne kunnskapssamfunn. I det perspektivet er det særlig viktig å gi barn og unge muligheter til å være aktive deltakere i å oppleve kunst og kulturytringer. Samarbeid og kontakt mellom skole/barnehage og kulturliv er viktig for å sikre barn og unge en "kulturell bagasje", og samarbeidet må utvikles videre. Det er en utfordring å sikre ungdom bedre muligheter til utfoldelse og opplevelser innenfor egne kulturuttrykk. Dette medlem mener det må lages rammer for at aldersgruppene skal kunne skape og oppleve kunst og kultur sammen.

Dette medlem mener det er viktig å styrke det internasjonale kulturarbeidet og støtte opp om møteplasser mellom ulike kulturer i Norge. Det flerkulturelle møtet vil bidra til nye og verdifulle impulser, utvikle kulturlivet i Norge og vil motvirke fremmedfrykt og rasisme. Dette medlemvil satse mer offensivt på presentasjon av utenlandsk kunst og kultur i Norge og norsk kunst og kultur i utlandet.

Dette medlem mener at kunst og kultur gir oss muligheter til å delta i et fellesskap. Kunst og kultur fremmer livskvalitet og er derfor også helsefremmende og forebyggende arbeid. Kunst og kultur gir grobunn for arbeidsplasser i bygd og by. Satsing på kunst og kultur er derfor viktig for bevaring og gjenskaping av livskraftige lokalmiljø. Sammen med en bedret kommuneøkonomi kan økte rammer på kulturbudsjettet bidra til kulturell nyskaping og at kunstnere kan bo i distriktene. Levende kunstnermiljøer over hele landet er den beste forutsetning for levedyktige distrikter med et rikt kulturliv. Dette medlem vil sikre forutsetningene for at kunst og kultur kan formidles, oppleves og skapes i hele landet.

Dette medlemvil peke på at kunst og kulturytringer kan gi oss nye måter å forstå verden omkring oss, og til å stille spørsmål ved utviklingen. Det er viktig å gi bedre rom for nyskapende kunst og det frie kulturlivet enn det som ligger i Regjeringas budsjettforslag. Kunst og kultur har en viktig rolle som buffer mot kommersiell enfold og forflatning, men de offentlige bevilgningene må økes for at denne rollen skal kunne ivaretas. Trange budsjett og økende krav til egeninntekter og lønnsomhet kan true mangfoldet i kulturlivet og hindre nyskaping. Dette medlemvil gjennom økte bevilgninger forsvare at kunstnere og kulturarbeidere får større armslag. Offentlig sektor - stat, kommuner og fylkeskommuner - har et særskilt ansvar for å gi kunstnere oppdrag. Dette medlem mener at kulturlivet har for trange kår. Kulturlivet trenger mer enn rosende ord i festtaler. For å få et løft mener dette medlem at bevilgningene til det statlige kulturområdet gjennom ramme 3 må økes opp til minst 1 pst. av statsbudsjettet.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber om at Regjeringa utarbeider en opptrappingsplan for å øke bevilgningene til kunst og kultur - rammeområde 3 – til minst 1 pst. av statsbudsjettet innen 2005."

Dette medlemvil peke på lokalavisenes, nr. 2-avisenes og de riksdekkende meningsbærende avisenes betydning for en levende samfunnsdebatt, som lokale møtesteder for meningsutveksling, og som informasjonsbærere om lokalt og nasjonalt kulturliv. Dette medlem vil sikre en uavhengig medieforskning. Dette medlem vil foreslå at pressestøtten bringes opp på 1997-nivå.

Dette medlem viser til forslag fra Sosialistisk Venstreparti i Budsjett-innst. S. nr. 1 (2000-2001) om å styrke ramme 3 med 303,4 mill. kroner i forhold til Regjeringas forslag og vil vise til følgende forslag tilhørende denne rammen:

Kap.301 Deltaking i internasjonale organisasjoner

Post 75 Tilskudd til internasjonalt arbeid

- Det bevilges 1 mill. kroner ekstra til internasjonalt arbeid og til UNESCO

Kap. 320 Allmenne kulturformål

Post 50 Norsk Kulturfond

- Det bevilges 2 mill. kroner ekstra til ny innkjøpsordning for essayistikk

- Det bevilges 20 mill. kroner ekstra til frie sceniske grupper

- Det bevilges 3 mill. kroner ekstra til musikkensembler, inkludert 1 mill. kroner til Det norske Solistkor og Trondheimsolistene

- Det bevilges 4 mill. kroner ekstra til festivaler

- Det bevilges 2 mill. kroner ekstra til Dramabank/ reprisefond for frie grupper

- Det bevilge 2,5 mill. kroner nyskapende og eksperimenterende arkitektur

Post 51 Fond for lyd og bilde

- Det bevilges 10 mill. kroner ekstra til Fond for lyd og bilde

Post 60 Lokale og regionale kulturbygg

- Det bevilges 31 mill. kroner ekstra til lokale og regionale kulturbygg, inkludert prøveprosjekt med alternativ kulturhusmodell i Molde

Post 73 Nasjonale kulturbygg

-Det bevilges 3 mill. kroner til Hålogaland Teater

-Det bevilges 1 mill. kroner til Østsamisk museum i Neiden, prosjektering

-Det bevilges 4 mill. kroner til Hamsunsenteret

-Det bevilges 1 mill. kroner til Dansens Hus, prosjektering

Post 74 Faste tiltak

-Det bevilges 1 mill. kroner ekstra til Musikkverkstedordningen, "verdensmusikk"

-Det bevilges 0,5 mill. kroner ekstra til Norsk Folkemusikk- og danselag, Norsk Folkemusikkkatalog

-Det bevilges 0, 5 mill kroner ekstra til Center for Afrikansk Kulturformidling

-Det bevilges 1,8 mill. ekstra til Norsk Musikkinformasjon og NOTAM

-Det bevilges 1 mill. kroner ekstra til Ungdommens kulturmønstring

Post 76 Markering av tusenårsskiftet

-Det bevilges 4 mill. kroner til Norge 2000 A/S til gjennomføring av planlagte tusenårsprosjekt

Post 78 Ymse faste tiltak

-Det bevilges 1 mill. kroner ekstra til Norsk Folkeakademi

-Det bevilges 0,5 mill. kroner ekstra til Stellaris

-Det bevilges 0,5 mill. kroner ekstra til Fellesrådet for kunstfagene i skolen

-Det bevilges 1,5 mill. kroner til prøveprosjekt med kulturkort for ungdom

-Det bevilges 2 mill. kroner ekstra til utenlandsk kultur i Norge

-Det bevilges 3,5 mill. kroner ekstra til flerkulturelle tiltak

Post 80 Tilskudd til frivillige organisasjoner

-Det bevilges 20 mill. kroner ekstra til tilskudd til frivillige organisasjoner

Kap. 321 Stipend- og garantiinntekter

Post 73 Kunstnerstipend

-Det bevilges 10 mill. kroner ekstra til arbeidsstipend, inkludert dokumentasjonsstipend for kunstnere med etnisk

minoritetsbakgrunn og arbeidsstipend for komponister og librettister

Post 74 Garantiinntekter

-Det bevilges 5 mill. kroner ekstra til Garantiinntekter

Kap. 322 Billedkunst, kunsthåndverk og offentlige rom

Post 1 Driftsutgifter

-Det bevilges 4 mill. kroner til Billedkunstsenter, utenlandsformidling

-Det bevilges 1 mill. kroner ekstra til Riksutstillingene

Post 50 Utsmykking av kommunale og fylkeskommunale bygg

-Det bevilges 4 mill. kroner ekstra til utsmykking av kommunale og fylkeskommunale bygg

Post 72 Knutepunktinstitusjoner

-Det bevilges 2 mill. ekstra til innkjøp av samtidskunst ved Knutepunktinstitusjonene

-Det bevilges 1, 5 mill. kroner ekstra til kunstmuseene, generell drift

Post 75 Offentlig rom, arkitektur og design

-Det bevilges 5 mill. kroner ekstra til tiltakspakke for offentlige rom, design og arkitektur

-Det bevilges 1 mill. kroner til Bergen Byformsenter

Post 78 Ymse faste tiltak

-Det bevilges 0,5 mill. kroner ekstra til Henie-Onstadmuseet

-Det bevilges 0,5 mill. ekstra til Norske Kunstforeningers Landsforbund

-Det bevilges 1,5 mill. kroner til oppstart av Sogn- og Fjordane Kunstmuseum

-Det bevilges 0,7 mill. kroner til Momentum

Kap.323 Musikkformål

Post 1 Driftsutgifter

-Det bevilges 5 mill. kroner til Rikskonsertene/Skole- og barnehagekonserter

Post 71 Regionale/landsdelsinstitusjoner

-Det bevilges 6 mill. kroner ekstra til Trondheim og Stavanger Symfoniorkester

Post 72 Knutepunktinstitusjoner

-Det bevilges 0,5 mill. kroner ekstra til Festspillene i Bergen

-Det bevilges 0,3 mill. kroner ekstra til festspillene i Nord-Norge

Post 78 Ymse faste tiltak

-Det bevilges 1 mill. kroner til Ultima

-Det bevilges 1 mill. kroner BIT 20 og Oslo Sinfonietta

-Det bevilges 3 mill. kroner ekstra til Norsk Jazzforum/regionale jazzsentra

-Det bevilges 1,5 mill. kroner ekstra til Norsk Musikkråd

-Det bevilges 0,3 mill. kroner ekstra til Rådet for folkemusikk- og folkedans, "Bygda danser"

Kap. 324 Teater- og operaformål

Post 60 Scenekunst i fylkeskommunene

-Det bevilges 3,0 mill. kroner til Kulturbåten A/S (Innvik)

Post 71 Region- og landsdelsinstitusjoner

-Det bevilges 1 mill. kroner ekstra til Nye Carte Blanche

-Det bevilges 0,5 mill. kroner ekstra til Hordaland Teater

Post 73 Distriktsopera

-Det bevilges 2 mill. kroner ekstra til distriktsoperatiltak

Post 78 Ymse faste tiltak

-Det bevilges 2,4 mill. kroner til ekstra til Nettverk for Scenekunst

(Teaterhuset Avantgarden, Black Box og Bergen Internasjonale Teater)

-Det bevilges 1 mill. kroner ekstra til Norsk Scenekunstbruk

-Det bevilges 0,5 mill. kroner ekstra til Senter for dansekunst/Gratis daglig trening

-Det bevilges 1 mill. kroner til Grenland Friteater

-Det bevilges 0,5 mill. kroner ekstra til Nordic Black Theatre

Kap. 326 Språk- litteratur og bibliotekformål

Post 60 Mobil bibliotektjeneste og biblioteklokaler

-Det bevilges 3 mill. kroner til biblioteklokaler

Post 74 Det Norsk Samlaget

-Det bevilges 0,9 mill. kroner ekstra til Samlaget, oppstart av nynorsk Barnebokklubb

Post 78 Ymse faste utgifter

-Det bevilges 0,5 mill. kroner ekstra til Norsk barnebokinstitutt

-Det bevilges 2 mill. kroner ekstra til spesialbibliotek, prioritert fengselsbibliotek og Det Flerspråklige bibliotek

-Det bevilges 1 mill. kroner ekstra til Norsk Forfattersentrum

Kap. 328 Museums- og andre arkivformål

Post 60 Tilskuddsordning for museer

-Det bevilges 7 mill. ekstra til tilskuddsordning til museer

-Det bevilges 5 mill. kroner ekstra til teknisk-industrielle kulturminner

Post 70. De nasjonale kulturhistoriske institusjonene

-Det bevilges 6 mill. kroner ekstra til de nasjonale kulturhistoriske institusjonene

Post 78 Ymse faste tiltak

- Det bevilges 15 mill. kroner ekstra til Norsk museumsutvikling, prosjektmidler

-Det bevilges 1 mill. kroner ekstra til Internasjonalt Kultursentrum og museum

-Det bevilges 0,5 mill. kroner ekstra til innsamling og dokumentasjon av taterkultur

Kap.334 Film- og medieformål

Post 71 Produksjonsformål

- Det bevilges 21,6 mill. kroner ekstra til filmproduksjon

Post 72 Knutepunktinstitusjoner

- Det bevilges 5 mill. kroner ekstra til Nordnorsk og Vestnorsk Filmsenter

Kap.335 Pressestøtte

Post 71 Produksjonstilskudd

- Det bevilges 34 mill. kroner ekstra til produksjonsstøtte

Post 73 Anvendt medieforskning og etterutdanning

- Det bevilges 4 mill. kroner ekstra til anvendt medieforskning og etterutdanning

Post 76 Ymse faste publikasjoner

- Det bevilges 6,4 mill. kroner ekstra til ymse publikasjoner

Dette medlem viser til behovet for ekstra midler til kunst og kultur, slik at dette feltet kan få et løft. De foreslåtte økningene til ramme 3 i Sosialistisk Venstrepartis forslag til statsbudsjett ville betydd et klart løft. Dette forslaget ble nedstemt ved behandlinga av Budsjett-innst. S. I (2000-2001). Budsjettforliket mellom Arbeiderpartiet og Sentrumspartiene innebærer en styrking i forhold til Regjeringas forslag. Når det ikke finnes muligheter til å fremme forslag utenfor den vedtatte rammen til dette området, vil dette medlem stemme for flertallsforslaget.

6.2 Kap. 300 Kulturdepartementet

Post 1 Driftsutgifter

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, vil redusere kap. 300 post 1 med 460 000 kroner.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker å redusere denne posten med kr 13 000 000. Disse medlemmer mener denne reduksjonen er mulig ved å få en mer rasjonell og effektiv organisering. Dette kan gjøres ved færre ansatte og heller kjøp av tjenester fra private i den grad det er mulig, samt oppgaver ut på anbud.

Disse medlemmer registerer at mye av midlene går til å ivareta 1000-årsmarkeringen og de fylkesvise 1000-årssteder. Et prosjekt som for øvrig disse medlemmer var imot. Ellers er også en del ansatte sysselsatt med gjøremål i forbindelse med nytt operabygg.

6.3 Kap. 301 Deltaking i internasjonale organisasjoner (jf. kap. 3301)

Komiteen viser til at UNESCO, som FNs særorganisasjon for utdanning, vitenskap og kultur, er et samarbeidsorgan for regjeringene i medlemslandene og et møtested for fagfolk innenfor de ulike samarbeidsområdene, med hovedoppgave å bidra til å fremme de to målsettingene som gjelder hele FN-sy­stemet, utvikling og fred.

Komiteen har merket seg at UNESCO-kommisjonens arbeidsoppgaver har spent over et vidt felt både når det gjelder deltakelse i organisasjonens styrende organer og når det gjelder engasjement i konkrete prosjekter i inn- og utland.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, ser positivt på at organisasjonens arbeide fortsetter på tilnærmet samme nivå som tidligere og vil understreke viktigheten av UNESCOs arbeid innenfor områdene utdanning og vitenskap. Flertallet registrerer at UNESCOs oppgaver for 2001 vil i hovedsak være en videreføring av programmet for 2000.

Post 1 Driftsutgifter

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, vil redusere kap. 301 post 1 med 30 000 kroner.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker å redusere denne posten med kr 800 000. Dette bør være et beløp som kan spares ved generell effektivisering, samt mindre til reiser og spredning av informasjon m.m.

Post 75 Tilskudd til internasjonalt arbeid

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker å redusere denne posten med kr 658 000 da dette er midler til tiltak som ikke blir gjennomført i regi av UNESCO og kan derfor kuttes.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti mener at det må satses på langt sterkere internasjonalt kunstnerisk og kulturelt samarbeid, blant annet gjennom FNs organisasjon for utdanning, vitenskap og kultur (UNESCO). Dette medlem peker på FNs program for fredskultur 2000-2005 og mener at kulturtiltak som arbeider for demokratisk dialog og konfliktforebyggende prosjekter i det flerkulturelle samfunnet, må styrkes.

Dette medlem viser til alternativt kulturbudsjett med forslag om 1 mill. kroner ekstra til internasjonalt samarbeid.

6.4 Kap. 305 Lotteritilsynet (jf. kap. 3305)

Post 1 Driftsutgifter

Komiteen viser til at det knyttes en viss usikkerhet til de anslåtte driftsutgifter for 2001. Det er lagt til grunn at Lotteritilsynet skal være operativt fra 1. januar 2001, men full drift er noe usikkert når.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, vil redusere kap. 305 post 1 med 294 000 kroner.

6.5 Kap. 320 Allmenne kulturformål

Komiteen er opptatt av at det blir mest mulig kunst- og kulturproduksjon av de midlene som er tilgjengelig. Komiteen mener derfor det er viktig å stimulere samarbeidsprosjekter som bidrar til å redusere administrasjonskostnader. Det er også viktig å stimulere til samarbeid mellom institusjoner med sikte på å samarbeide om administrative løsninger for på den måten å frigjøre midler til kunst- og kulturproduksjon.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet, viser til budsjettavtalen mellom Arbeiderpartiet og Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre, der kap. 320 Allmenne kulturformål, er blitt kraftig styrket.

Post 1 Driftsutgifter

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, vil redusere kap. 320 post 1 med 226 000 kroner.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener primært at denne posten kan reduseres med kr 5 200 000. Dette kan gjøres ved en generell innsparing og effektivisering. Det kan også reduseres på ymse utredningsoppgaver. Utgifter til Utvalget for statens stipend og Garantiinntekter for kunstnere, noe for øvrig dissemedlemmer vil redusere/fjerne på sikt, hører også med under denne posten. Kulturmidler bør i størst mulig grad gå til aktiviteter fremfor administrasjon.

Disse medlemmer viser til Fremskrittspartiets hovedprioriteringer og videre til Fremskrittspartiets subsidiære merknader og forslag.

Post 50 Norsk kulturfond

Komiteen viser til at Norsk kulturfond har som oppgave å stimulere til nye formidlingsmåter og vil i den forbindelse vise til Nordnorsk Folkemusikksenter som ønsker å videreutvikle sitt tilbud innen formidling av folkemusikk og dans rettet mot barn og ungdom i landsdelen i samarbeid med kommune og fylkeskommune. Gjennom et toårig prosjekt vil videregående skoler, lærere i før- og grunnskolen få tilbud om kurs samt turne med folkemusikkeventyr.

Komiteen har merket seg at Trondheimssolistene har hatt stor suksess, ikke minst internasjonalt, og vil peke på at orkesteret er et spesielt tilbud for unge musikere som vil satse på en profesjonell karriere.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, vil understreke egenarten til profesjonelle frie sceniske grupper. Gjennom nyskapende og eksperimenterende sceneuttrykk og dans, er disse gruppene viktige supplement til og samarbeidspartnere med institusjonene. Men bare 3-4 pst. av bevilgningene til profesjonell scenekunst går til de frie gruppene. Flertallet er klar over at tallet på frilansere har økt mye, og at trykket på de frie produksjonsmidlene er presserende. De frie gruppene må få bedre muligheter gjennom økte midler både til prosjekt og drift.

Flertallet har merket seg at situasjonen for de frie dansegruppene i landet er vanskelig og ber departementet vurderer denne situasjonen i forbindelse statsbudsjett for 2002.

Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, foreslår å øke post 50 Norsk kulturfond med 3,5 mill. kroner.

Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti og Senterpartiet vil understreke den viktige betydningen Norsk kulturfond har for formidling og bevaring av kunst og kultur, samt stimulere nyskapende virksomhet gjennom støtte til forsøks- og utviklingsprosjekter og tidsbegrensede tiltak innen flere kulturområder. Disse medlemmer viser til proposisjonen der Regjeringen foreslår å redusere bevilgningen til Norsk kulturfond i motsetning til regjeringen Bondevik som la opp til en økning av avsetningen til fondet. Disse medlemmer viser til budsjettforliket der sentrumspartiene fikk gjennomslag for å styrke Norsk kulturfond med 3,5 mill. kroner utover Regjeringens forslag. Dette vil gi Norsk kulturfond anledning til å tilgodese en rekke prosjekter og tiltak som det ellers ikke ville være rom for i 2001.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker å redusere denne posten med kr 33 900 000. Disse medlemmer er av den oppfatning at å stimulere skapende åndsliv innenfor litteratur og kunst, samt å skape ny og eksperimenterende arkitektur, kan gjøres med et mindre beløp penger uten at dette burde gå ut over produksjon eller kvalitet.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til alternativt kulturbudsjett fra Sosialistisk Venstreparti med forslag om 20 mill. kroner mer til frie sceniske grupper og 2 mill. kroner til Dramabank/Reprisefond for frie grupper. Dette medlem viser også til forslag om økte midler til Fond for lyd og bilde, og til Nettverk for Scenekunst, Norsk Scenekunstbruk og Senter for dansekunst/gratis daglig trening under kap. 324 i alternativt kulturbudsjett. Til sammen ville disse foreslåtte økningene kunne ha ført til et helhetlig løft på området fri scenekunst.

Dette medlem mener at der er behov for en egen innkjøpsordning for essayistikk, og viser til forslag i alternativt kulturbudsjett .

Dette medlem mener ar det er for lite midler til ensemblestøtte innenfor musikkfeltet. Dette medlem vil peke på behovet for at vi i Norge har et stabilt profesjonelt kor som kan videreutvikle korsang og korlitteratur på et høyt nivå. Det Norske Solistkor fyller denne rollen. Koret får i dag prosjektstøtte fra ensemblestøtteordningen, men trenger en stabil grunnøkonomi for å kunne eksistere.

Dette medlemmener at TrondheimSolistene må sikres utviklingsmuligheter ved større bevilgninger.

Festivalstøtten

Komiteen viser til at festivalene betyr mye for formidling av mange kulturuttrykk i hele landet, for utviklingen av det lokale kulturlivet og for lokal identitet. Mange festivaler inviterer kunstnere fra andre land, og betyr derfor mye for internasjonalt kultursamarbeid. Festivalarrangementene utløser mye dugnadsarbeid.

Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti, Høyre, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti har merket seg festivalenes betydning for interessevekking og rekruttering til musikklivet. Ut fra ønsket om at festivalene samlet og nasjonalt sett skal representere et bredt mangfold av musikkformer, ser disse medlemmer det som ønskelig at den enkelte festival klarer å holde sin musikkprofil. Dette betinger at staten i praksis ikke presser arrangørene til å utvanne sin festivalprofil gjennom krav om sjangerblanding og stadig større publikum. Disse medlemmer mener at festivaler som er tro mot sine opprinnelige mål, og som har kvalitet, kontinuitet og nyskapende evne bør tilgodesees i den offentlige tildelingspolitikken.

Komiteens medlemmer fra Høyre foreslår en økt bevilgning til festivalstøtte på 3 mill. kroner.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til den store oppblomstringa av festivaler og mener det er behov for ytterligere midler til festivalordninga. Dette medlem viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative kulturbudsjett med forslag om 4 mill. kroner ekstra til festivaler.

Post 51 Fond for lyd og bilde

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, foreslår å øke denne posten med 2,0 mill. kroner.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker å redusere denne posten med kr 12 000 000, men vil at resten av beløpet, kr 13 498 000, i størst mulig grad skal øremerkes barn og ungdom for å stimulere en levende barne- og ungdomskultur.

Komiteens medlemmer fra Høyre foreslår å øke denne posten med 2,5 mill. kroner.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti støtter fondets kulturpolitiske målsetting og vektlegging av tiltak som kan utvikle en levende barne- og ungdomskultur og den flerkulturelle dimensjonen. Dette medlem viser til at en vesentlig del av søkerne til dette fondet er frilanskunstnere innen scenekunst og musikk. Dette medlem viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative kulturbudsjett med forslag om 10 mill. kroner ekstra til fondet.

Post 60 Lokale og regionale bygg

Komiteen viser til at fra 1. januar 2000 har kulturhus som er eid av en organisasjon ikke kunne søke om tilskudd gjennom denne ordningen. Komiteen ser at de nye retningslinene har rammet en del gode lokale kulturbygg-prosjekter på en uheldig og utilsiktet måte. Komiteen er av den oppfatning at hus eid av en organisasjon bør kunne søke om tilskudd dersom kommune og fylkeskommune stadfester at utforming av bygget, vedtekter og driftsplan gjør det til ett allment lokalt kulturbygg.

Komiteen ber om at departementet gjennomfører en evaluering av hvilken betydning denne ordninga har hatt for lokalt og regionalt kulturliv.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, vil øke denne posten med 23 mill. kroner. Av økningen på 23 mill. kroner er flertallet enige om å bevilge 0,5 mill. kroner til Norsk Kulturhusnettverk hvis formål er å synliggjøre, samordne og utvikle kulturhusenes ressurser og kompetanse lokalt, regionalt og nasjonalt.

Flertallet vil understreke at videre utbygging av lokale og regionale bygg er viktig framover.

Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti, Høyre, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti vil understreke den viktige betydningen lokale og regionale kulturhus har for kulturlivet i det enkelte lokalsamfunn. Disse medlemmer viser til at presset på tilskuddsordningen er stort og at mange søknader gjentas over flere år uten å nå opp. Disse medlemmer viser til proposisjonen der Regjeringen foreslår å redusere bevilgningene til lokale og regionale kulturbygg med 29 mill. kroner sammenlignet med bevilgningen for 2000. Disse medlemmer gjør oppmerksom på at hele den foreslåtte bevilgningen på 20,3 mill. kroner trolig vil være bundet opp i juridiske forpliktelser knyttet til tidligere gitte delbevilgninger. Konsekvensen av dette vil være at det ikke er rom for bevilgninger til nye prosjekter i 2001. Disse medlemmer viser til at Regjeringen også i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett for 2000 foreslo å redusere bevilgningene til lokale og regionale kulturhus. På bakgrunn av denne tilskuddsordningens viktige betydning, det høye antallet søknader og det store etterslepet, er disse medlemmer av den oppfatning at denne tilskuddsordningen bør trappes opp i de kommende års budsjetter slik sentrumsregjeringen la opp til.

Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti og Senterpartiet er derfor fornøyd med at sentrumspartiene har fått gjennomslag i budsjettavtalen med Arbeiderpartiet i å øke bevilgningene til lokale og regionale kulturbygg med 23 mill. kroner for 2001.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker primært å redusere denne posten med kr 6 000 000. Denne reduksjonen går på mindre midler til diverse investeringstilskudd til nybygg, ombygging og/eller tilbygg til eksisterende kulturbygg eller ombygging fra andre formål til kulturbygg.

Når det gjelder bredbåndtilknytning til folkebibliotekene, ser disse medlemmer positivt på dette. Dermed er vi med på å sikre at størst mulig del av befolkningen får tilgang til moderne datatjenester.

Disse medlemmer viser til Fremskrittspartiets hovedprioriteringer og videre til Fremskrittspartiets subsidiære merknader og forslag.

Post 73 Nasjonale kulturbygg

Eidsvoll 1814 - Rikspolitisk senter

Komiteen viser til at departementet foreslår å utvide tilsagnsrammen for departementets tilskudd til Rikspolitisk Senter med 10 mill. kroner på bakgrunn av behovet for brannsikring av Eidsvollsbygningen og slutter seg til dette.

Komiteen sier seg tilfreds med at det nå er klarlagt nytt lokaliseringsalternativ for senteret og mener det er viktig nå å sette fart i den videre prosjektering mot full realisering av det viktige nasjonale kulturbygget.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Høyre ber departementet foreta en fornyet gjennomgang av romprogrammet og sikre at det tilfredstiller de behov Rikspolitisk senter skal ivareta i tråd med Stortingets intensjon.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre merker seg at departementet foreslår å endre forutsetningene for Rikspolitisk senter. Departementet fastslår en øvre arealramme på 2 000 kvadratmeter brutto. Disse medlemmer viser til at styret mener at man minimum trenger et areal på 2 252 kvadratmeter netto. Dette er en forskjell på tilnærmet 1 000 kvadratmeter netto. Disse medlemmer ber om at departementet ikke fastsetter en endelig arealramme som er i strid med Stortingets intensjon om opprettelsen av Eidsvoll 1814- Rikspolitisk senter.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker primært å redusere denne posten med kr 4 900 000. Reduksjonen fordeles under de fylkesvise 1000-årsstedene, noe Fremskrittspartiet mener er unødvendig bruk av offentlige midler. Eidsvoll 1814 – Rikspolitisk senter, må følges opp.

Disse medlemmer viser til de store mangler og behov som er ved Eidsvollsbygningen. Som stedet der Grunnloven ble skapt, rangeres Eidsvollsbygningen blant de fremste av våre kulturminner. Det er derfor alvorlig når det kan knyttes alvorlige mangler til sikring av bygningen. Spesielt problematisk er forholdet til de eksisterende brann- og innbruddsanlegg. Dette alene anses å ha et behov i størrelsesorden 3 mill. kroner. Samtidig viser bygningen tegn på behov for vedlikehold for å redusere problem med vannlekkasjer o.l. Også forholdene ellers tilsier et løft for dette viktige klenodium som var landets første nasjonale kulturminne.

Disse medlemmer viser til Fremskrittspartiets hovedprioriteringer og videre til Fremskrittspartiets subsidiære merknader og forslag.

Hålogaland Teater

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til departementets forslag til byggestart for eget teaterbygg for Hålogaland Teater i Tromsø. Flertallet støtter dette og forutsetter at bygget igangsettes i 2002. Flertallet ber departementet sikre byggestart i 2002.

Komiteens medlemmer fra Høyre foreslår en startbevilgning for nybygget til Hålogaland Teater på 3 mill. kroner.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til alternativt kulturbudsjett med forslag om 3 mill. kroner til Hålogaland Teater.

Hamsunsenter

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Høyre, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, har merket seg planene for et internasjonalt Hamsunsenter på Hamarøy i Nordland. Arkitekten Steven Holls forslag til løsning og plasseringen i det landskap hvor Hamsun selv levde og hentet inspirasjon vil gjøre Hamsunsenteret til et spennende senter med stort potensial, og viser til behandlingen av St.meld. nr. 22 (1999-2000), jf. Innst. S. nr. 46 (2000-2001).

Komiteens medlemmer fra Høyre og Sosialistisk Venstreparti mener det er viktig at Hamsunsenteret blir realisert i tråd med de planer som Nordland fylkeskommune og Hamarøy kommune har vedtatt.

Komiteens medlemmer fra Høyre foreslår at det gis en bevilgning til Hamsunsenteret på 5 mill. kroner i 2001.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til alternativt kulturbudsjett med forslag om 4 mill. kroner til Hamsunsenteret.

Andre bygg

Komiteens medlemmer fra Høyre og Sosialistisk Venstreparti mener at det er viktig at det blir arbeidet videre med etablering av Dansens Hus. Et samlet dansemiljø i Norge går inn for etablering av Dansens Hus, med produksjonslokaler og visningsscene, i Oslo.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til Innst. S. nr. 246 (1997-1998) der komiteen slår fast at samene er Norges urbefolkning og finner det derfor naturlig at det blir etablert et nasjonalt samisk tusenårssted. Sametinget har senere utpekt Østsamisk museum i Neiden som samenes tusenårssted. Dette medlem mener at museet er et nasjonalt ansvar. Dette medlem viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative kulturbudsjett med forslag om 1 mill. kroner til prosjektering av prosjektet.

Dette medlem ber om at Statens medvirkning til realisering av AJA samisk Senter i Kåfjord avklares i forbindelse med statsbudsjettet for 2002.

Post 74 Tilskudd til faste tiltak under kulturråd

Komiteen er enig om å øke bevilgningene til Ungdommens kulturmønstring med 1 mill. kroner.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til at budsjettavtalen medfører en økning på 7 mill. kroner på post 74 Tilskudd til faste tiltak under Kulturrådet, herunder 1 mill. kroner til Ungdommens Kulturmønstring. Flertallet viser videre til at bl.a. Norsk Folkemusikk og Danselag, Norges Døveforbund og Musikkverkstedordningen får tilskudd på denne posten.

Et annet flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, er enige om å øke post 74 Faste tiltak under Norsk kulturråd med 250 000 kroner. Tilskuddet øremerkes "Center for Afrikansk Kulturformidling", primært til styrking av barne- og ungdomsaktiviteter.

Komiteen har merket seg det arbeidet som skjer i regi av Hell Bluesfestival, og vil vektlegge det fokuset festivalen har på å inkludere barn og unge. Det er videre viktig å utvikle festivalen for å gi et tilbud på høyt nivå.

Komiteen vil derfor bevilge 500 000 kroner til dette arbeidet.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til at Musikk og ungdom arbeider innenfor et viktig verdensomspennende nettverk og gjennomfører et betydningsfullt arbeid for internasjonal utveksling av musikkungdom.

Flertallet viser til at Musikk og Ungdom gjennom flere prosjekter gir studenter ved musikkhøgskoler og konservatorier og elever i grunn- og videregående skole tilbud om utveksling, deltakelse i internasjonale festivaler og oppsetninger.

Et annet flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Høyre, foreslår å overføre 200 000 kroner ekstra til kap. 320 post 74 til organisasjonen Musikk og Ungdom.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker å redusere denne posten med kr 15 000 000. Dette er midler til en rekke foreninger under allmenne kulturformål, billedkunst og kunsthåndverk, musikk og scenekunst. Disse medlemmer ønsker at resten av midlene, kr 49 075 000, i størst mulig grad øremerkes barn og ungdom.

Komiteens medlemmer fra Høyre foreslår å øke bevilgningen til Musikk og Ungdom med kr 400 000.

Disse medlemmer viser til økonomireglementet i staten og utredningen på folkemusikk- og folkedansområdet som er i arbeid i regi av Norsk kulturråd, og ber om at den endringen departementet har foreslått i forvaltningen av tiltaksmidlene på folkemusikkområdet ikke gjøres i 2001, men at en vurdering av dette gjøres etter at Kulturrådets utredning for området foreligger.

Norsk Folkemusikk- og Danselag

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, har merket seg det positive samarbeidet mellom Norsk Folkemusikk- og Danselag og Landslaget for Spelemenn om internettsatsingen Norsk Folkemusikkatalog. Flertallet har videre merket seg det nordiske samarbeidet på området og initiativene til samordet nordisk satsing på internasjonal markedsføring av folkemusikk fra de nordiske landene.

Flertallet er opptatt av å styrke mulighetene for internasjonal satsing på dette område til markedsføring av utøvere innen tradisjonell og moderne norsk folkemusikk og dans på internasjonale messer og festivaler, samt til utgivelse av årlig CD-sampler for området.

Komiteens medlemmer fra Høyre vil øke tilskuddet til Norsk Folkemusikk og Danselag med 500 000 kroner.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til alternativt kulturbudsjett med forslag om 0,5 mill. kroner ekstra til tiltaket.

Landslaget for spelemenn

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til det omfattende dugnadsarbeidet som nedlegges i forbindelse med Landskappleiken og Landsfestivalen for gamaldans. Disse medlemmer foreslår at det bevilges kr 400 000 til Landslaget for spelemenn(LFS) til en koordinatorstilling for disse to arrangementene.

Kulturtilbud for døve

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at kulturtilbudet for døve er relativt lite utviklet, og at døve derfor settes utenfor mange av de etablerte kulturtilbud. Disse medlemmer foreslår at Norges Døveforbund, kulturarbeid post 74 styrkes med 1 mill. kroner.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

Kap.	Post	Formål:	Kroner
320		Norges Døveforbund
	74	Kulturarbeid, økes med .....	1 000 000

Andre tiltak

Komiteens medlemmer fra Høyre og Sosialistisk Venstreparti viser til at midler til Musikkverkstedordningen bevilges under denne posten. "Verdensmusikk" har vært prøvd ut som en "fjerde sjanger" , i tillegg til jazz, rock og folkemusikk. Prøveordningen som har vært finansiert gjennom Norsk Kulturråds Mosaikkprogram, har vært vellykket. Den har ført til bedre synliggjøring av dagens flerkulturelle musikkvirkelighet i Norge, mer samarbeid mellom musikere med ulik kulturell bakgrunn og mer kontakt mellom "norske" miljø og miljø med etnisk minoritetsbakgrunn. Disse medlemmer mener det er svært viktig at ordningen får forsette.

Komiteens medlemmer fra Høyre foreslår at Musikkverkstedordningen blir styrket med 1 mill. kroner.

Disse medlemmer foreslår å øke bevilgningen med 2 mill. kroner til Norsk musikkinformasjon og NOTAM.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti peker på at Norsk Musikkinformasjon er den eneste institusjonene som er pålagt å drive med informasjon om norsk musikkliv i inn- og utland. Dette medlem ber om at institusjonen får forutsigbare rammer og muligheter til å planlegge på lang sikt, ved at bevilgningen flyttes til kap. 323. Institusjonen trenger økte rammer for å opprettholde og videre­utvikle drifta. Dette medlem viser til i Sosialistisk Venstrepartis alternative kulturbudsjett med forslag om 2,8 mill. kroner ekstra til Norsk Musikkinformasjon, NOTAM og Musikkverkstedordningen.

Post 76 Markering av tusenårsskiftet

Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til proposisjonen der Regjeringen velger å benytte 15 mill. kroner av tilsagnsfullmakten til selskapet Tusenårsskiftet-Norge 2000 AS til å finansiere fylkestusenårssteder i 2001. Disse medlemmer er kritiske til om dette kan sies å være i samsvar med arrangørselskapets formål og de oppgaver selskapet er tillagt i henhold til St.prp. nr. 55 (1997-1098) og som Stortinget sluttet seg til i Innst. S. nr. 246 (1997-1998), der tilsagnsfullmakten på 280 mill. kroner er fordelt mellom Tusenårshelgen, Tusenårsprosjekter og Kirkens markering. Tilskuddet til fylkestusenårssteder var forutsatt finansiert gjennom en egen tilskuddsordning, noe sentrumsregjeringen fulgte opp i de påfølgende budsjetter.

Disse medlemmer registrerer at selskapet Tusenårsskiftet-Norge 2000 AS har mottatt et stort antall søknader som langt overgår de økonomiske rammer selskapet har til disposisjon, noe som vitner om at ordningen har utløst stor kreativitet og skapt forventninger over hele landet. Disse medlemmer er enige i proposisjonens påpeking av at arrangørselskapet for 2001 vil ha liten mulighet til å gi tilskudd til nye prosjekter utover de som allerede er gitt delfinansiering fra tidligere år.

Imidlertid vil disse medlemmer vise til forpliktelsen knyttet til den bindende tilsagnsfullmakten på 280 mill. kroner, jf. Innst. S. nr. 246 (1997-1998), og ber Regjeringen i kommende budsjettforslag oppfylle denne forpliktelsen i tråd med Stortingets vedtak.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker å redusere denne posten med kr 29 175 000. Denne store reduksjonen skyldes at disse medlemmer ikke ser at å bruke så mye penger på markering av tusenårsskiftet er forsvarlig bruk av skattebetalernes penger.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til alternativt kulturbudsjett med forslag om 4 mill. kroner ekstra til Tusenårsskiftet-Norge 2000 A/S, til tusenårsprosjektet.

Post 78 Ymse faste tiltak

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, ser med bekymring på at politikk- og forvaltningsområdet kultur svekkes i en rekke kommuner og årsakene er mange. Resultatet er at befolkningen i mange kommuner etter hvert vil få et mangelfullt kulturtilbud. Etter flertallets mening er det stort behov både for kompetanseutvikling og erfaringsspredning innen kommunalt kulturarbeid.

Flertallet viser i denne sammenheng til at organisasjonen Norsk Kulturforum (NOKU) har samlet stor kompetanse på en rekke felter og utarbeider fagdokumenter, foretar utredninger og søker å videreformidle gode modeller og forslag til praktiske løsninger fra kommuner som satser på kultur.

Flertallet mener Norsk Kulturforum utfører et verdifullt faglig utviklingsarbeid og ber Regjeringen vurdere å øke den statlige støtten.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker å redusere denne posten med kr 5 000 000. Reduksjonen fordeles jevnt prosentvis med unntak av Landsrådet for norske barne- og ungdomsorganisasjoner.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Sosialistisk Venstreparti viser til den innsats Du Store Verden gjør for å formidle kunst og kultur i et flerkulturelt perspektiv. Du Store Verden framstår som et viktig supplement til det etablerte kulturliv, og samarbeider med de tre R"ene om formidling internasjonal kultur. Du Store Verden satser på større arrangementer hvert annet eller tredje år, men har behov for en basisbevilgning for å opprettholde sitt brede nettverk.

Komiteens medlemmer fra Høyre foreslår en bevilgning på 1 mill. kroner til Du Store Verden.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til det gode arbeidet som utføres av Folkeakademiene. Folkeakademiene prioriterer barn/unge, generasjonssamlende virksomhet, og flerkulturelle tiltak. Folkeakademiene har et nettverk som får mye ut av midlene. Dette medlem viser videre til at bevilgningene til Folkeakademiene har stått stille siden 1996. Dette medlem viser til alternativt kulturbudsjett fra Sosialistisk Venstreparti med forslag om 1 mill. kroner mer til Folkeakademiene.

Dette medlem har merka seg forslag fra flere fylker om å innføre kulturkort for ungdom. I Hordaland har Komiteen for kultur og helse vedtatt at ei kultur­kortordning skal utgreies. Kulturkort vil kunne gi flere ungdommer større muligheter til å oppleve mangfoldet i kunst- og kulturlivet, uavhengig av foreldrenes økonomi. Dette medlem mener at det er behov for å prøve ut ordningen med kulturkort for ungdom i to-tre fylker. Til det trengs det et statlig tilskott. Dette medlem viser til alternativt kulturbudsjett fra Sosialistisk Venstreparti med forslag om 1,5 mill. kroner til prøveprosjekt med kulturkort for ungdom.

Dette medlemmener det må satses mer på internasjonal kunst- og kulturutveksling og på flerkulturelle tiltak. Dette medlem viser til alternativt kulturbudsjett fra Sosialistisk Venstreparti med forslag om mer til flerkulturelle tiltak, til presentasjon av utenlandsk kunst og kultur i Norge, til kulturtiltak for mennesker med etnisk minoritetsbakgrunn og til formidling av norsk kunst og kultur i utlandet.

Dette medlem mener at midlene til presentasjon av utenlandsk kunst og kultur i Norge, bør i større grad nyttes til å invitere kunstnere fra våre nye landsmenns hjemland. Dette medlem mener det er viktig at kunstnere med etnisk minoritetsbakgrunn får adgang til den norske kunstarenaen. Men disse kunstnerne mener de blir utestengt fra institusjoner og arenaer. Derfor er det viktig å støtte organisasjoner som organiserer og representerer innvandrerkunstnere. Dette medlem viser til at Artists In Motion (AIM) er en slik organisasjon. AIM har fått prosjektstøtte fra Norsk Kulturråds Mosaikkprogram, og bør nå få støtte til videre arbeid.

Dette medlem peker også på den betydningen som Center for Afrikansk formidling har, og støtter økt bevilgning til dette.

Dette medlem viser til det verdifulle arbeidet som utføres av Du store verden.

Dette medlem viser til kritikken av organisering og omfang på formidling av norsk kunst og kultur i utlandet som kom fram på Norsk Kulturråds årskonferanse høsten 1999, og rapporten "Kulturskiller i kultursamarbeid" utgitt av Norsk Kulturråd. Dette medlem mener at organiseringa av formidling av norsk kunst og kultur i utlandet bør vurderes på nytt, og at det i senere års statsbudsjett må settes av betydelige midler til formålet.

Dette medlem viser til alternativt kulturbudsjett fra Sosialistisk Venstreparti med forslag om 5,5 mill. kroner ekstra til utenlandsk kultur i Norge og til flerkulturelle tiltak.

Post 79 Til disposisjon

Komiteen ser positivt på at Hulda og Arne Garborg vert markert med eit eiga år, Garborgåret. Dette fleirtalet ynskjer å stimulera til auka aktivitet for barn og ungdom i denne samanheng, og vil derfor løyva 200 000 kroner ekstra til dette føremålet.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker å redusere denne posten med kr 5 000 000. Dette er midler som fordeles etter søknad. Disse medlemmer ønsker at resterende beløp skal gå til "breddekultur" samt barn og unge.

Post 80 Tilskuddsordninger til frivillige organisasjoner

Komiteen viser til St.meld. nr. 44 (1997-1998), Innst. S. nr. 101 (1998-1999) og Stortingets vedtak om ny tilskuddsordning for medlemsbasert virke blant barn og unge på lokalt nivå innen idrett og kultur. Komiteen viser til at formålet med den nye tilskuddsordningen er å bedre økonomien i lokale lag og foreninger slik at barn og unge kan gis et bedre tilbud, samtidig som behovet for at foreldre og ildsjeler må bruke tid og krefter på å skaffe til veie inntekter gjennom lotterier og krevende dugnadsinnsats kan reduseres.

Stortinget vedtok i Innst. S. nr. 101 (1998-1999):

"Komiteen gir også sin tilslutning til den skisserte finansieringsordningen med sammenslåing av spill og avsetning av 10 pst. av tippeoverskuddet innen formålene idrett og kultur, og har merket seg at bevilgningens endelige størrelse vil bli fastsatt i forbindelse med den årlige budsjettbehandlingen."

Komiteen er tilfreds med at Stortingets vedtak gjennomføres.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, vil vise til St.meld. nr. 27 (1996-1997) Om Statens forhold til frivillige organisasjoner og Innst. S. nr. 101 (1998-1999). Flertallet ser den samlede bevilgningen på til sammen 26,5 mill. kroner som en oppfølging av denne.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker å øke denne posten – tilskuddsordning for frivillige organisasjoner, med kr 17 000 000. Disse medlemmer ser svært positivt på det arbeid og omfang frivillige organisasjoner gjør for å ivareta bl.a. barn og unge og er en pådriver for "breddekulturen". Disse medlemmer ønsker blant flere gode tiltak å nevne Ungdommens Kulturmønstring.

Disse medlemmer viser til Fremskrittspartiets hovedprioriteringer og videre til Fremskrittspartiets subsidiære merknader og forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til behandlingen av meldingen om statens forhold til frivillige organisasjoner. Disse medlemmer foreslår at bevilgningen økes med 20 mill. kroner slik at det bevilges 31,5 mill. kroner.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til Innst. nr. 101 (1998-1999) om statens for hold til frivillige organisasjoner. Dette medlem mener at Regjeringa må følge opp Stortingets intensjoner om 10 pst. av spilleoverskuddet tiltenkt kultur, skal gå til FRIFOND, til fordeling mellom LNU, Norsk Musikkråd og Norsk Amatørteaterråd. Dette medlem viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative kulturbudsjett med forslag om 20 mill. kroner mer til FRIFOND.

Post 81 Kulturell skolesekk

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, vil understreke målsetningen om å gi barn i grunnskolen større tilgang til ulike kulturuttrykk og selv delta aktivt i kulturelle aktiviteter. Flertallet viser til den generelle delen av læreplanverket for grunnskolen der dette er sterkt vektlagt som et ansvar for skolen. Flertallet vil videre berømme de kommuner og fylkeskommuner som har etablert egne prosjekter som integrerer kulturformidling sterkere inn i elevenes skolehverdag.

Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, mener økt satsing på kunst og kultur til barn og unge er helt sentralt i opprusting av kultur-Norge.

Dette flertallet vil omdisponere 5 mill. kroner fra den foreslåtte bevilgningen til Kulturell skolesekk. Disse midlene går til å styrke kulturtiltak i hovedsak rettet mot barn og ungdom. Økningen vil gå fram av det enkelte budsjettkapittel.

Et tredje flertall, medlemmene fra Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti, Høyre og Senterpartiet, mener det verken er nødvendig eller hensiktsmessig å etablere en ny tilskuddsordning eller standardisert modell for en "kulturell skolesekk". Med ulike forutsetninger og ønsker lokalt, vil behovene være høyst ulike kommunene imellom. Dette flertallet er derfor skeptisk til at Regjeringen i et meget stramt budsjettforslag velger å igangsette en slik ordning ved å bevilge midler til en brosjyre i 2001, som i seg selv ikke bidrar til økt aktivitet, på bekostning av eksisterende tiltak og tilskuddsordninger. Dette vil i sin tur ramme den målgruppen som er tiltenkt "kulturell skolesekk" samt fremtvinge lavere aktivitetsnivå hos de som skal tilby sine tjenester til skolene.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til at Regjeringen til høsten skal legge fram en kulturell skolesekk som skal bli et tilbud til alle landets 580 000 skolebarn. Bevilgningsforslaget på 15 mill. kroner var således tenkt til planlegging, koordinering mellom kulturlivet og skolesektoren og andre tiltak for å ha sekken på plass til kommende skolestart. Disse medlemmer legger til grunn at den ferdige sekken vil ha et kostnadsnivå på et helt annet nivå enn de foreslåtte prosjektmidler.

Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti mener en viktigste forutsetningen for å oppfylle målsetningen i læreplanverket er å bedre kommunenes økonomi slik at den enkelte kommune, fylkeskommune eller skole gis tilstrekkelig økonomisk handlefrihet til selv å velge modell for formidling og økt elevdeltagelse i kulturelle aktiviteter. Disse medlemmer mener at et viktig statlig bidrag til dette vil være å styrke det eksisterende virkemiddelapparatet slik at eksterne aktører, både profesjonelle og frivillige kulturarbeidere, institusjoner og organisasjoner, settes i stand til å tilby sine tjenester og kompetanse til skoleverket.

Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti og Senterpartiet viser til budsjettavtalen mellom sentrumspartiene og Arbeiderpartiet der Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre fikk gjennomslag for en markant økning av kulturbudsjettet. Disse medlemmer viser for øvrig til at Kristelig Folkepartis og Senterpartiets primære standpunkt er å omprioritere 15 mill. kroner fra kap. 320 post 81 Kulturell skolesekk til bl.a. Rikskonsertene for å avvikle ventelisten for skolekonsertordningen, styrke organisasjoner og tiltak som tilbyr aktiviteter rettet mot elevene, samt kurs av lærere slik at skolene selv får økt sin kulturelle kompetanse.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker å redusere denne posten med kr 15 000 000. Disse medlemmer ser ikke hensikten eller at resultatet vil rettferdiggjøre bruken av disse midlene. Disse medlemmer ønsker heller at midlene skal kunne brukes på allerede etablerte frivillige organisasjoner. De har lokalkjennskap og kan gjøre denne jobben på en god måte. Den kulturelle skolesekken må bestå av mer enn brosjyrer og orienteringsmateriell.

Komiteens medlemmer fra Høyre anser 15 mill. kroner til planlegging av samhandling mellom lokale/regionale institusjoner og skoler som bortkastet i forhold til det kulturtilbud som kan gjøres tilgjengelig ved å benytte de samme pengene til kulturtiltak i skolen. Disse medlemmer viser til at det ikke er mangel på planlegging, men mangel på midler som begrenser skolenes mulighet til å benytte seg av de kulturtilbud som finnes i regionen. Disse medlemmer vil understreke verdien av at barn og unge tidlig får sin kreativitet og sin sans for estetikk stimulert gjennom presentasjon av god kunst innenfor alle kunstområder. Disse medlemmer mener at hvilke tilbud som kan gis, må tilpasses de lokale og regionale muligheter. Disse medlemmer vil ikke støtte prosjektet kulturell skolesekk, men vil øke bevilgningen til oppsøkende kulturopplevelser i skolen til 30 mill. kroner. Oppsøkende kulturopplevelser kan innebære at kulturtilbud presenteres i skolene, så vel som skolebesøk på konserter, i gallerier eller i teater. Disse medlemmer mener midlene kan fordeles etter søknad gjennom fylkenes undervisningsdirektør basert på kulturell planlegging innenfor den bundne tid som er avsatt i tariffavtalen med lærerne.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag om at kap. 320 post 81 omdefineres som kulturopplevelser i skolen og budsjetteres med 30 mill. kroner.

Kap.	Post	Formål:	Kroner
320
	81	Kulturopplevelser i skolen, bevilges med .................	30 000 000

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti vil understreke at det er utviklet mange varianter av "skolesekker" og "kultur-nister" rundt i landet. Flere steder har det skjedd i regi av fylkeskommunen, som for eksempel i Møre og Romsdal, Hedmark og Sør-Trøndelag. "Skolesekkene"/"kultur-nistene" er utviklet ut fra lokale forhold, og med en bærende tanke om betydningen av nettverk som består av mottakerapparat ved kommuner og skoler, og produsenter av kunst og kultur på nasjonalt og regionalt nivå. Gjennom dette arbeidet har en sikra koordinerte og effektive turneer, flere kulturopplevelser og at kulturkronene er blitt brukt på en effektivt måte. Erfaringen er at den kulturelle kompetansen i de involverte kommunene er blitt bedre. Når en nå skal utvikle en "kulturell skolesekk"/"kultur-niste" for hele landet, er det viktig at det skjer ut fra lokale forhold, og at det bygges på de erfaringene og det arbeidet som allerede er gjort. Denne erfaringa og kompetansen må bli gjort tilgjengelig for interesserte kommuner og aktører. Dette er mye viktigere enn å produsere en katalog. Dette medlem vil vise til at "Kultur-nista" i Møre og Romsdal er muliggjort ved bevilgninger fra Kommunal- og regionaldepartementet. Dette har utløst midler fra fylkeskommune og kommune, der kommunen har betalt årlig kr 40 pr. elev. Dette medlem mener det må gis tilskudd til kommuner og fylkeskommuner som vil utvikle sine egne opplegg, og at dette vil kreve langt mer enn 15 mill. kroner årlig.

Post 82 Arkeologisk forprosjekt (ny post)

Komiteens medlemmer fra Høyre vil vise til de verdifulle arkeologiske registreringer som er gjort ved Avaldsnes på Karmøy, og som ikke var kjent da budsjettforslaget ble satt opp. Disse medlemmer viser til at det arkeologiske feltet ligger i et sårbart område, lett tilgjengelig for useriøse amatører. Da området ikke skal utnyttes, og behovet for sikring og utgraving ikke kan ivaretas ved at kostnadene belastes planlagte utbyggingsprosjekter, vil disse medlemmer foreslå at det innenfor den utvidede ramme for kap. 320 avsettes 1,6 mill. kroner til forprosjekt og sikring av området. Beløpet foreslås postert under ny post 82.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

Kap.	Post	Formål:	Kroner
320		Allmenne kulturformål
	82	Arkeologisk forprosjekt ved Avaldsnes, bevilges med ....................................	1 600 000

Post 83 Fond for kulturaktiviteter for barn og ungdom

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker å opprette et fond for kulturaktiviteter for barn og ungdom. Avkastningen på fondet skal styres gjennom frivillige organisasjoner som driver arbeid for barn og undom. Disse medlemmer ser det som viktig at vi lager fremtidige støtteordniger som er basert på fondsmessig avkastning og som derved er uavhengig av statsbudsjettets varierende stramhet. Disse medlemmer mener at fondets realverdi skal bevares.

Post 84 Fond for kulturaktiviteter for eldre

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker å opprette et fond for kulturaktiviteter for eldre. Avkastningen av fondet skal styres av organisasjoner som driver arbeid for eldre. Disse medlemmer ser det som viktig at vi lager fremtidige støtteordniger som er basert på fondsmessig avkastning og som derved er uavhengig av statsbudsjettets varierende stramhet. Disse medlemmer mener at fondets realverdi skal bevares.

6.6 Kap. 321 Kunstnerformål

Post 1 Driftsutgifter

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, vil redusere kap. 321 post 1 med kr 68 000.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker å redusere denne posten med kr 1 050 000. Dette burde være mulig med en generell effektivisering.

Post 73 Kunstnerstipend

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker å redusere denne posten med det som er mulig, kr 37 165 000. Resten av beløpet er bundet opp for år 2001. Etter hvert som stipendmidler blir ledige bør disse øremerkes unge kunstnere fremfor eldre, etablerte kunstnere.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti vil understreke betydningen av at ordningen med arbeidsstipend for yngre/nyetablerte kunstnere blir bygd ut slik at disse får større muligheter til å etablere seg og utvikle seg videre. Dette medlem mener det også bør gis arbeidsstipend til kunstnere som har virket en stund, og som trenger tid og økonomiske rammer til å utvikle sin kunst. Dette medlem mener at levende kunstnermiljø over hele landet er en viktig forutsetning for levedyktige lokalmiljø. En vellykket satsing på kulturskolene i hele landet er avhengig av at kunstnere kan bo i distriktene og bidra med sin kompetanse. Dette medlem vil videre peke på at kvinnedominerte kunstarter har dårligst ressurstilgang. Begge disse forholdene må det tas hensyn ved tildeling av stipend.

Dette medlem mener at ved å gi arbeidsstipend til komponister og librettister vil disse kunne arbeide med musikkdramatikk som sitt hovedfelt, og det vil være et viktig bidrag til en vellykket og framtidsretta operasatsing.

Dette medlem mener at flere kunstnere med flerkulturell bakgrunn må få muligheter til å delta på den norske kunstscenen og i kunstnerorganisasjonene. Dette medlem mener at det bør opprettes en form for dokumentasjonsstipend for kunstnere med flerkulturell bakgrunn, slik at de kan få dokumentert at de innehar den kompetansen som trengs for å bli medlemmer av norske kunstnerorganisasjoner

Dette medlem viser til alternativt kulturbudsjett fra Sosialistisk Venstreparti med forslag om 10 mill. kroner mer til stipend.

Post 74 Garantiinntekt

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker å fjerne denne posten i sin helhet da disse medlemmer mener at kunstnere på lik linje med andre personer må kunne leve av det de produserer. Da svært mye av denne posten allerede er bundet opp i garanti-inntekter i mange år fremover, reduserer disse medlemmer denne posten med det som er disponibelt, kr 2 436 000, og beklager at så mye som kr 71 577 000 allerede er garanti-inntekt for ofte godt etablerte eldre kunstnere til de går av med pensjon eller så lenge man er yrkesaktiv.

Disse medlemmer ønsker ikke at det offentlige skal ha som oppgave å garantere en gruppe en viss minimumsinntekt.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti er skuffet over at garantiinntektsordningen ikke blir styrket. Garantiinntekten har bidratt til at det er mulig for kunstnere å leve og bo utenfor Oslo. INAS-undersøkelsen (Rapport 96:1) viser at garantiinntekstordningen er økonomisk og kunstnerisk meget vellykket for flere kunstnergrupper, som for eksempel billedkunstnere og kunsthåndverkere. Dette medlem viser til alternativt kulturbudsjett fra Sosialistisk Venstreparti med forslag om 5 mill. kroner mer til garantiinntekter.

Post 75

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker å redusere denne posten med kr 22 700 000. Dette fordeler seg på bibliotekvederlag, visningsvederlag samt på utstillingsstipend.

6.7 Kap. 322 Billedkunst, kunsthåndverk og offentlig rom (jf. kap. 3322)

Komiteen er enig i målsettingen om at flest mulig skal sikres tilgang til billedkunst, kunsthåndverk, design og arkitektur av god kvalitet. Formidlingen må ha som mål å øke tilgjengeligheten, stimulere til økt deltakelse i kunstlivet, øke bruken av kunstneriske verk og stimulere til kunstnerisk fornyelse og forsøk. Det er særlig viktig å gi barn og unge muligheter til å oppleve og utvikle forståelse for samtidskunst og estetiske kvaliteter. Komiteen vil peke på at det er viktig å stimulere til samarbeidsprosjekt mellom flere institusjoner, og mellom institusjoner og skoler/barnehager om formidling av billedkunst og kunsthåndverk til barn og unge. Komiteen har merket seg at det gjøres mye godt formidlingsarbeid overfor barn og unge på flere av institusjonene.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til St.meld. nr. 22 (1999-2000) og den beskrivelse den gir:

"Plasseringa av dei ulike institusjonane i ulike finansieringskategoriar er prega av historisk slump."

Disse medlemmer forventer at det arbeidet som skal gjøres av norsk museumsutvikling de nærmeste 5 år fører til en mer målrettet og faglig begrunnet inndeling i ulike finansieringskategorier. Disse medlemmer mener at tildeling av knutepunktstatus for kunstmuseene må være knyttet til spesielle ansvarsoppgaver for konservering, variert kunstformidling og pedagogisk tilrettelegging for at barn og unge skal få fullt utbytte av de utstillinger som tilbys og den kunstfaglige kompetanse som institusjonene har. Knutepunktinstitusjonene må være geografisk plassert slik at de er innen rekkevidde for folk flest. Disse medlemmer mener dette tilsier at flere institusjoner enn i dag kommer inn under den kostnadsmessige ansvarsfordeling som er knyttet til knutepunktinstitusjoner.

Post 1 Driftsutgifter

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, vil redusere kap. 322 post 1 med kr 624 000.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker å redusere denne posten med kr 16 000 000. Disse medlemmer mener denne reduksjonen, som gjelder driftsutgifter ved Nasjonalgalleriet, Museet for Samtidskunst, Riksutstillingene og Utsmykningsfondet for offentlige bygg, kan la seg gjøre ved en mer rasjonell og effektiv driftsform samt noe mindre aktivitet.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til at det har vært mye diskusjon rundt organisering og omfang på formidling av norsk kunst til utlandet. Det har vært liten satsting på billedkunst, og norsk kunst er omtrent usynlig på den internasjonale kunstscenen. Dette i motsetning til våre naboland som har opprettet egne institusjoner med det formålet å drive et målrettet arbeid med internasjonal utveksling av kunst og kunstnere. Billedkunstnerne etterlyser et faglig uavhengig senter, jf. forfatternes NORLA. Dette medlem mener at lokalisering til Kunstnernes Hus, der det også er mulig å etablere gjesteatelier, vil være svært gunstig. Dette medlem viser til svar fra Kulturdepartementet, datert 6. desember 2000 (vedlegg). Her går det fram at det er etablert en dialog med berørte instanser ang. behovet for økte ressurser og bedre organisering av etterlyste funksjoner, og at forslaget om plassering av slike funksjoner i Kunstnernes Hus vil bli vurdert i denne sammenhengen.

Dette medlem viser til alternativt kulturbudsjett fra Sosialistisk Venstreparti med forslag om 4 mill. kroner til billedkunstsenter og 1 mill. kroner ekstra til styrking av Riksutstillingene.

Post 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker å redusere denne posten med kr 8 600 000. Postens midler skal gå til innkjøp av kunst og til investering og engangsinnkjøp ved Nasjonalgalleriet, Museet for Samtidskunst og Riksutstillinger.

Disse medlemmer ønsker at posten i stor grad bør brukes til vedlikehold for å sikre og ivareta de investeringer som tidligere er gjort.

Komiteens medlemmer fra Høyre vil utvide rammene for innkjøp av kunst ved Nasjonalgalleriet, Museet for Samtidskunst og Riksutstillingene, og foreslår å bevilge 10 mill. kroner ut over Regjeringens forslag.

Post 50 Utsmykking av offentlige bygg

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, mener at utsmykkingsordningen har stor betydning for at billedkunstnere og kunsthåndverkere kan bidra til estetisk bevissthet og opplevelser gjennom arbeidene sine. Samtidig gir kunstnerisk utsmykking arbeidsoppgaver til profesjonelle kunstnere, som dermed kan gi viktige bidrag til verdiskaping.

Flertallet vil peke på betydningen av ordningen med utsmykkingsmidler til fylkeskommunale og kommunale bygg. For det meste går disse til utsmykking av skoler, og bidrar dermed til at barn og unge kan møte kunst og oppleve estetiske kvaliteter i hverdagen. Utsmykking har betydning i den estetiske undervisninga, som er en viktig del av skolereformene. Ordningen har gitt billedkunstnere og kunsthåndverkere arbeidsoppgaver der de bor, og har derfor vært et bidrag til at kunstnere kan bo i distriktene. Ordningen har også bidratt til at flere kommuner har opprettet utsmykkingsavtaler, og har utløst millionbeløp til utsmykking fra kommuner og fylkeskommuner.

Flertallet har merket seg at det foreslås midler til tilskudd og faglig veiledning til prosjekter for offentlige uterom med høy arkitektonisk og kunstnerisk kvalitet. Flertallet ser på dette som en bra oppfølging av arbeidet med kommunale tusenårssteder.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Sosialistisk Venstreparti viser til merknad i Budsjett-innst. S. nr. 2 (1999-2000) fra et flertall bestående av Arbeiderpartiet, Høyre og Sosialistisk Venstreparti, der dette flertallet ber om at ordningen med midler til utsmykking av kommunale og fylkeskommunale bygg blir trappet opp, og at dette ville være et viktig kulturpolitisk tiltak for Distrikts-Norge. Av svar fra Kulturdepartementet datert 6. desember 2000 (se vedlegg), går det fram at den foreslåtte bevilgningen for 2001 allerede er disponert til tidligere gitte tilsagn. Dette betyr at kunstnerisk aktivitet i form av utsmykking av kommunale og fylkeskommunale bygg vil få en kraftig oppbremsing. Disse medlemmer ber om at Regjeringa retter på denne situasjonen i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett 2001.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker å fjerne denne posten, og reduserer bevilgningen fra kr 4 365 000 til kr 0. Disse medlemmer ser det ikke som noen oppgave å bevilge penger til utsmykking av offentlige bygg.

Disse medlemmer synes at denne posten kan virke som den er mer til for kunstnere enn for allmennheten.

Komiteens medlemmer fra Høyre foreslår å øke bevilgningen til utsmykking av kommunale og fylkeskommunale bygg med 5 mill. kroner ut over Regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser til alternativt kulturbudsjett fra Sosialistisk Venstreparti med forslag om 4 mill. kroner mer til utsmykking av kommunale og fylkeskommunale bygg.

Post 72 Knutepunktinstitusjoner

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, vil peke på at det er behov for flere innkjøpsmidler til samtidskunst i kunstmuseene.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker å redusere denne posten med kr 2 200 000 fordelt likt overfor kunstmuseene. Dette er for øvrig et tilskudd som betinger regionale tilskudd, dvs. binder disse opp. Disse medlemmer ønsker ikke denne bindingen.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til Innst. S. nr. 47 (2000-2001) der et flertall støtter behovet for statlig medvirkning til det pågående arbeidet med å ta i bruk Lysverket til Bergen Kunstmuseums formål. Dette medlem peker på at bare deler av Bergen Kunstmuseums drift er omfattet av knutepunktfinanseiering og mener at museet bør få samme finansieringsordning som de øvrige knutepunktinstitusjonene. Dette medlem viser til alternativt kulturbudsjett med forslag om 1,5 mill. kroner til generell styrking av drift ved kunstmuseene.

Post 75 Design, arkitektur og bygningsmiljø

Komiteen vil understreke betydningen av åpne plasser og gode uterom. Krav til fortetting i byområder må ikke føre til at bokvalitet og bykvalitet kveles. Kravet om fortetting må brukes med skjønn i områder der fortetting er nødvendig, men må ikke brukes ukritisk i mindre byer der lav bebyggelse og åpne rom mellom bygninger er en vesentlig del av by- og bomiljøet.

Komiteen har merket seg at Regjeringa har lagt vekk arbeidet med den planlagte Handlingsplanen for arkitektur og design og i stedet foreslår en tiltakspakke som skal sees i en langsiktig statlig satsing på offentlig rom, arkitektur og design. Siden dette er lite etablerte områder, ønsker komiteen en statusrapport for området i forbindelse med statsbudsjettet for 2002.

Komiteen har merket seg at enkelte foreslåtte tiltak er del av en opptrappingsplan for arbeidet med arkitektur og design. Komiteen ber Regjeringa på en egnet måte orientere om grunnlaget for og innholdet i en slik opptrapping.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, er enig i at god kvalitet på den fysiske formgivinga er av betydning for livskvalitet, trivsel og identitet. Flertallet vil understreke betydningen av at det offentlige gjennom sin bygge- og anleggsvirksomhet må gå foran og vise eksempler på god arkitektur og byggekunst. I denne sammenhengen har statlige etater som for eksempel Husbanken og Statsbygg et særlig ansvar. Flertallet støtter at Norsk Form får ansvaret for "Program for ny arkitektur". Det er viktig å gi unge arkitekter med utfordrende og ukonvensjonelle løsninger oppdrag. Dette er et ansvar for både Statsbygg og andre statlige bestillere. Flertallet vil også peke på betydningen av at kommunene og fylkeskommunene har tilgang til arkitektkompetanse. Det er viktig å videreutvikle kompetanse i et samarbeid mellom Kulturdepartementet, Miljøverndepartementet, Kommunal- og regionaldepartementet og fylkeskommunene.

Flertallet vil vise til at arbeidet for god design er både kulturpolitikk og næringspolitikk. God design kan gjøre hverdagen lettere og bidrar til å gi den estetiske kvaliteter. God design kan også bidra til at norske produkter kan konkurrere på et stadig tøffere marked, der det må tas hensyn til naturens tålegrense. Norsk design må få gode utviklingsmuligheter i spennet mellom etterspurt design og den frie eksperimenterende design. Flertallet mener at staten må ha en offensiv rolle som pådriver og forbilde i forhold til bruk av god design, og vil understreke betydningen av at det bygges opp kompetanse og veiledning knyttet til statlig, fylkeskommunalt og kommunalt innkjøp av varer og tjenester. Flertallet har merket seg forslaget om midler til designhistorisk samling og innkjøpsfond i regi av Kunstindustrimuseet i Oslo. Dette er en bra begynnelse, men flertallet mener at det er viktig å utvide ordningen med innkjøpsfond.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker å redusere denne posten med kr 9 000 000. Disse medlemmer ser det ikke som noen hovedoppgave for det offentlige å bestemme hva som er god arkitektur og byggekunst. Reduksjonen fordeler seg på tilskudd til diverse prosjekter samt Norsk Forum.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti peker på at Bergen Byformsenter har vært drevet som et prøveprosjekt i vel 3 år. Dette medlem mener at Bergen Byformsenter som et regionalt formsenter må få statlig støtte på permanent basis. Det vil utløse støtte fra kommune og fylkeskommune. Det ligger en stor rikdom i de store regionale forskjellene mht. klima, farger, lys, materialer og formtradisjon. Et stort kreativt potensial kan utløses ved at aktører samarbeider på landsdelsnivå, slik organiseringa har vært rundt Bergen Byformsenter. Dette medlem mener at det bør åpnes for støtte til eventuelle andre regionale formsentra. Dette medlem viser til forslag i alternativt kulturbudsjett fra Sosialistisk Venstreparti med forslag om 1 mill. kroner mer til Bergen Byformsenter og 5 mill. kroner mer til tiltakspakke for offentlige rom, design og arkitektur.

Post 78 Ymse faste tiltak

Sogn og Fjordane kunstmuseum

Komiteen viser til sine merknader i Innst. S. nr. 46 (2000-2001) om Sogn og Fjordane kunstmuseum der en ber departementet på egnet måte komme tilbake med en vurdering av prosjektet. Komiteen vil særlig peke på de muligheter som ligger i dette fylket når det gjelder å kunne knytte sammen eksisterende kunstinstitusjoner i en desentralisert formidlingsmodell, og ber om at dette blir igangsatt i 2002.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at dette er en interessant desentralisert formidlingsmodell, og vil foreslå at det bevilges 1,5 mill. kroner til Sogn og Fjordane kunstmuseum.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til alternativt kulturbudsjett med forslag om 1,5 mill. kroner til Sogn og Fjordane Kunstmuseum.

Momentum

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, har merket seg at samtidskunstfestivalen Momentum ble avviklet for annen gang i Moss i sommer. Flertallet mener Momentum utgjør et verdifullt tilskudd til de eksisterende festivaler, både når det gjelder samtidskunst og design.

Flertallet vil vise til at den nordiske samtidskunst-biennalen Momentum i Moss i 1998 og 2000 på en god måte har løftet norsk bildende kunst frem i et internasjonalt lys. Flertallet har registrert at Momentum har tiltrukket seg positiv oppmerksomhet fra kunstfaglige miljøer i inn- og utland. Flertallet har videre registrert at Momentum trenger økonomisk støtte til fortsatt drift og ber departementet om å vurdere dette i forhold til statsbudsjettet for 2002.

Komiteens medlemmer fra Høyre foreslår at det bevilges 1 mill. kroner til Momentum i Moss for etablering av en fast biennaleorganisasjon.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til alternativt kulturbudsjett med forslag om 0,7 mill. kroner ekstra til Momentum.

Galleri Bomuldsfabrikken

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, har merket seg målsettingen om å styrke barn og unges tilgang til kunst og kultur. Galleri Bomuldsfabrikken har dette som satsingsområde.

Flertallet foreslår å øke kap. 322 post 78 med 200 000 kroner.

Henie-Onstad Kunstsenter

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet, viser til behandlingen av St.meld. nr. 22 (1999-2000) Kjelder til kunnskap og oppleving, jf. Innst. S. nr. 46 (2000-2001), der Stortinget gikk inn for å opprette et nytt norsk kunstmuseum på Tullinløkka. Det nye kunstmuseet skal etableres på basis av eksisterende institusjoner og Henie-Onstad Kunstsenter er en av seks institusjoner som er tiltenkt en integrert plassering i det planlagte kunstmuseet. På denne bakgrunn finner flertallet det naturlig at det nå blir foretatt en vurdering av om Henie-Onstad Kunstsenter bør gis endret status i forhold til de statlige støtteordninger slik at senteret får en plassering mer på linje med de øvrige institusjoner.

Flertallet forutsetter at departementet kommer tilbake med en vurdering av dette i forbindelse med statsbudsjettet for 2002.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Sosialistisk Venstreparti viser til det gode arbeidet Henie-Onstad kunstsenter gjør for formidling av internasjonal samtids-kunst, og registrerer at kunstsenteret er tiltenkt en rolle i det nye nasjonale kunstmuseet. Kunstsentret viser internasjonal kunst av høy kvalitet som ellers ikke ville ha kommet til Norge, og bare i 2000 ble det presentert kunstnere fra 10 ulike nasjoner og 4 verdensdeler. Disse medlemmer er imidlertid kjent med at dagens økonomiske ramme setter klare begrensninger for videre utvikling.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker å redusere denne posten med kr 3 600 000. Dette fordeles jevnt prosentvis utover de som får støtte under denne posten. Unntaket vil være Henie-Onstad Kunstsenter basert på at de spesielt har tilrettelagt og arbeidet mye for barn og unge.

Disse medlemmer registrerer at Henie-Onstad senteret i lengre tid har falt mellom flere stoler når det gjelder den økonomiske siden av driften. At utgangspunktet for den aktivitet som bedrives er en større privat donasjon, kan ikke medføre at den ikke skal ivaretas på en god måte. At forholdene tidligere kan ha fremstått som noe turbulente gir ikke holdepunkter for å nekte likebehandling av denne nasjonale institusjon på lik linje med andre viktige institusjoner. Disse medlemmer ser behovet for å forvalte denne donasjonen på en tilfredsstillende måte spesielt ut ifra at donasjonen er akseptert og den bør behandles på en respektfull måte.

At aktiviteten på ingen måte står tilbake for andre nasjonale institusjoner gir også grobunn for undring over at det skal være vanskelig å få til en likebehandling på dette området.

Komiteens medlemmer fra Høyre foreslår en økning i bevilgningen på 1 mill. kroner til Henie-Onstad Kunstsenter i neste års budsjett.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til alternativt kulturbudsjett med forslag om 0,5 mill. kroner mer til Henie-Onstad Kunstsenter og 0,5 mill. kroner ekstra til Norske Kunstforeningers Landsforbund.

6.8 Kap. 323 Musikkformål (jf. kap. 3323)

Komiteen har merket seg at midler som i fjorårets budsjett ble forutsatt overført til Norsk kulturråd nå er tilbakeført til musikkapitlet.

Komiteen tar dette til orientering og avventer en gjennomgang av hvilke områder som foreslås overført til Norsk kulturråd.

Komiteen viser til den omfattende bluesrelaterte aktiviteten som er bygd opp på Notodden gjennom de siste 12 år. Dette arbeidet, som er forankret i og rundt den årlige Notodden Blues Festival, er en viktig brikke i omstillingen av Notodden-samfunnet etter nedbyggingen av jernverksindustrien og Norsk Hydro. Notodden har lagt betydelig vekt på kulturbaserte virksomheter i dette omstillingsarbeidet.

Etableringen av Europas Blues Senter er et sentralt ledd i videreutviklingen av den bluesrelaterte virksomheten, og komiteen er kjent med det arbeidet som er lagt ned med tanke på byggingen av et bok- og blueshus i regi av Europas Blues Senter. Dette prosjektet er sterkt forankret i Notodden kommune, Telemark fylkeskommune så vel som i det lokale og nasjonale bluesmiljøet. Bok- og blueshuset vil integrere de mange bluesaktivitetene i Notodden med det nye folkebiblioteket i kommunen. Prosjektet vil således både virke som et pilotprosjekt for en ny måte å drive integrert formidling av bøker og litteratur, samt å befeste Notoddens posisjon som Norges "blueshovedstad" og et sentralt og nyskapende senter for denne musikkformen i Europa. Komiteen anerkjenner således dette prosjektets betydning både i et næringsutviklingsmessig og kulturelt perspektiv på såvel lokalt, nasjonalt og internasjonalt nivå.

Komiteen er kjent med Europas Blues Senters søknad til Kommunal- og arbeidsdepartementet og Kulturdepartementet om statlig støtte til prosjektet. Komiteen ber Regjeringen vurdere å komme tilbake til Stortinget med forslag til bevilgning.

Komiteen mener det er tid for å se nærmere på rammevilkårene for såvel kor- som orkesterfeltet i Norge og ber departementet i samarbeid med de respektive interesseorganisasjoner foreta en gjennomgang av begge de to feltene. Etter komiteens mening vil det være naturlig å se en slik gjennomgang i sammenheng med den planlagte kulturmeldingen.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, slutter seg til departementets hovedmål om å gjøre musikk av høy kunstnerisk kvalitet tilgjengelig for flest mulig og å stimulere til kunstnerisk fornyelse og utvikling. Det andre hovedmålet om at institusjonene skal utnytte ressursene best mulig og målrette virksomheten, slutter også flertallet seg til.

Flertallet viser til den positive utviklingen i norsk musikkliv, og vil understreke at sterke symfoniorkestre er musikalske motorer for de ulike landsdelene. Flertallet har merket seg at et av Regjeringens delmål for 2001 er å fremme bruken av samtidens nyskapende musikkuttrykk. Flertallet slutter seg til dette delmålet, og ber Regjeringen vurdere ulike tiltak, også av økonomisk art, for å oppnå dette.

Flertallet vil også vise til den viktige rollen Rikskonsertene har som formidler av musikk, i 1999 var nærmere 800 000 mennesker til stede på et arrangement i regi av Rikskonsertene. Flertallet støtter resultatmålet om å utvikle lokale arrangørledd og styrke samarbeidet mellom arrangørnettverk, og mener det er viktig at Rikskonsertene bidrar til dette.

Flertallet viser til at det er satt i gang et utredningsarbeid på flere felter innenfor Kulturdepartementets ansvarsområde, deriblant scenekunst og nasjonal operaformidling.

Flertallet er kjent med at det arbeides med en gjennomgang av orkesterfeltet, og mener det er behov for tilsvarende gjennomgang av korfeltet. Det synes å herske uklarhet omkring hvilke ambisjoner i forhold til størrelse, plassering de enkelte orkestre bør ha i strukturen m.v. Samtidig er det vokst frem flere både kor og orkestre utenom de faste tildelingsordningene som representerer en formidling på høyt internasjonalt kunstnerisk nivå.

Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet og Fremskrittspartiet, har registrert at det arbeides med å etablere rockemuseum og dokumentasjonssenter flere steder i landet. Dette flertall mener det er viktig at det også etableres et museum/dokumentasjonssenter for rock som det bredeste musikkuttrykket i samtiden. Dette flertall vil avvente det videre arbeidet som skjer før det tas endelig stilling til lokalisering.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at komiteen er orientert om at Namsos har planer om en slik etablering.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til at symfoniorkestrene blir finansiert ved i hovedsak offentlige tilskudd. Dette medlem mener at en av forutsetningene for disse tilskuddene må være at orkestrene foretar CD-innspillinger med norsk samtidsmusikk, og at orkestrene i større grad har norsk samtidsmusikk på repertoaret.

Post 1 Driftsutgifter

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, vil omfordele midler fra kap. 320 post 81 Kulturell skolesekk og foreslår å styrke kap. 323 post 1 med 1,904 mill. kroner utover Regjeringens forslag i proposisjonen øremerket Rikskonsertenes skolekonsertordning.

Et annet flertall, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet, viser til Rikskonsertenes skolekonsertordning som i dag gir tilbud til 62 pst. av elevene i grunnskolen. Dette flertallet visere til at 39 kommuner nå står på venteliste for å komme med i ordningen på grunn av manglende økonomi i Rikskonsertene. Kommunene på venteliste omfatter 84 700 (15 pst.) av landets grunnskoleelever. En avvikling av ventelisten vil fordre at Rikskonsertene tilføres ca. 11,8 mill. kroner i økte bevilgninger.

Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti og Senterpartiet viser til merknader under kap. 320 post 81 angående Kristelig Folkepartis og Senterpartiets primære ønske om omprioritering av de 15 mill. kroner som i proposisjonen er avsatt til kulturell skolesekk, bl.a. for å kunne gi alle barn i grunnskolen et tilbud om skolekonserter.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker primært å redusere denne posten med kr 15 100 000. Dette er driftsutgifter til Rikskonsertene og andel av driftsutgifter ved Forsvarets Musikk. Disse medlemmer ønsker å fordele dette på kr 14 500 000 på Rikskonsertene og kr 600 000 på Forsvarets Musikk.

Disse medlemmer viser til Fremskrittspartiets hovedprioriteringer og videre til Fremskrittspartiets subsidiære merknader og forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre foreslår å øke bevilgningen til Rikskonsertene med 5 mill. kroner, disse medlemmer ber om at disse midlene blir brukt til å styrke skolekonsertordningen.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til alternativt kulturbudsjett med forslag om 5 mill. kroner ekstra til Rikskonsertene til skole/barnehagekonserter.

Post 70 Nasjonale institusjoner

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker å redusere posten med kr 25 300 000. Dette er driftsmidler til Oslo Filharmonien og Stiftelsen Harmonien. Denne reduksjonen kan gjøres ved at deres plikt til NRK blir redusert/fjernet.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til Oslo Filharmoniske Orkester og Stiftelsen Harmoniens høye kunstneriske kvalitet, og ønsker at våre to nasjonale orkestre i større grad får anledning til å drive turnévirksomhet. Disse medlemmer foreslår en økt bevilgning til hvert av de to orkestrene med 3 mill. kroner, slik at det bevilges totalt 6 mill. kroner ut over Regjeringens forslag.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti ber Departementet vurdere misforholdet i bevilgningene til de to nasjonale institusjonene Oslo-Filharmonien og Bergen Filharmoniske Orkester med tanke på større likestilling. Dette gjelder også turnéstøtte.

Post 71 Region- og landsdelsinstitusjoner

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, foreslår å øke kap. 323 post 71 i forhold til St.prp. nr. 1 (2000-2001) med kr 10 000 000.

Flertallet legger til grunn at økningen på 10 mill. kroner fordeles på de fire symfoniorkestrene etter følgende nøkkel:

• – Trondheim Symfoniorkester 3,2 mill. kroner

• – Stavanger Symfoniorkester 3,2 mill. kroner

• – Kristiansand Symfoniorkester 2,1 mill. kroner

• – Tromsø Symfoniorkester 1,5 mill. kroner.

Flertallet vil understreke at tildelingen er avhengig av at regionen bevilger sin andel.

Flertallet forutsetter at fylker/kommuner bidrar med sin andel. Dersom dette vilkåret ikke blir oppfylt, fordeles de resterende midlene likt på de øvrige orkesterne.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker å redusere denne posten med kr 11 000 000. De 4 symfoniorkesterne som denne posten innebærer, har plikt til NRK i forbindelse med sending, opptak, produksjon etc. Disse medlemmer mener at NRKs rettigheter må reduseres/fjernes.

Komiteens medlemmer fra Høyre vil øke bevilgningen til de regionale symfoniorkestrene med 15 mill. kroner. Bevilgningen fordeles etter følgende nøkkel:

• – Trondheim symfoniorkester 5 mill. kroner.

• – Stavanger symfoniorkester 5 mill. kroner.

• – Kristiansand symfoniorkester 3 mill kroner.

• – Tromsø symfoniorkester 2 mill kroner.

Disse medlemmer forutsetter at regionen bevilger sin andel.

Post 72 Knutepunktinstitusjoner

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker å redusere denne posten med kr 1 600 000. Disse medlemmer mener denne reduksjonen er mulig ved en jevn prosentvis fordeling uten at kvaliteten nødvendigvis blir redusert.

Komiteens medlemmer fra Høyre ønsker å øke bevilgningen til knutepunktinstitusjonene med 5 mill. kroner. Bevilgningen fordeles etter følgende nøkkel:

• – Festspillene i Bergen 2 mill. kroner.

• – Festspillene i Nord-Norge 1 mill. kroner.

• – Olavfestdagene i Trondheim 1 mill. kroner.

• – Molde Internasjonale Jazzfestival 1 mill. kroner.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti vil peke på at Festspillene i Bergen trenger økte bevilgninger grunnet økte kostnader ved 50-årsjubileet i 2002, inkludert bevaring av historisk arkiv, deltakelse i samproduksjoner internasjonalt og behovet for å styrke staben. Dette medlem viser til at Festspillene de siste årene har gjort mye for å gjøre det norske publikum kjent med kunstnere og uttrykk fra kulturer vi ellers har lite kontakt med. Festspillene har videre bygget opp et internasjonalt nettverk for samtidskunst, som det trengs ressurser til å nytte enda bedre.

Dette medlem viser til at Festspillene i Nord-Norge har søkt om ekstra midler til å inkorporere Nordnorsk Ungdomskulturfestival. Norsk Kulturråd har de to siste åra vært finansieringspart, ved siden av bl.a. de nordnorske fylkene. Hensikten med festivalen har vært å knytte unge mennesker opp mot en ”tradisjonell” festival, slik at ulike generasjoners kultur gjensidig har kunnet berike hverandre. Festivalen har de siste åra hatt vind i seilene, og dette medlem mener at det er viktig at festivalen kan få utvikle seg i et samarbeid med Festspillene i Nord-Norge.

Dette medlem viser til alternativt kulturbudsjett fra Sosialistisk Venstreparti med forslag om 0,8 mill. kroner mer til Festspillene i Bergen og i Nord-Norge.

Post 74 Landsdelsmusikere i Nord-Norge

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker å redusere denne posten med kr 8 994 000. Disse medlemmer mener at denne reduksjonen er forsvarlig, at flere av de som omfattes av ordningen er profesjonelle musikere og bør i størst mulig grad stå på egene ben. Dette er også en post hvor regionen må være med i forhold 25/75 (staten).

Post 78 Ymse faste tiltak

Komiteen viser til at Bylarm på kort tid har blitt den viktigste møteplassen for debatt om, og presentasjon av norsk rytmisk musikk.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet, har merket seg at de årlige tilskuddene til de regionale jazzsentrene er svært ulike og ber departementet se på mulighetene for en mer lik fordeling.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker primært å redusere denne posten med kr 3 000 000. Dette er midler til ulike faste tiltak på musikkområdet. Blant annet er Norsk Jazzforum foreslått økt med kr 900 000. Disse medlemmer ser ikke dette som noe prioritert satsingsområde.

Disse medlemmer viser til Fremskrittspartiets hovedprioriteringer og videre til Fremskrittspartiets subsidiære merknader og forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at Sørnorsk Jazzsenter er det eneste av de regionale jazzsentrene som ikke får statsstøtte. Disse medlemmer foreslår å øke bevilgningen til de regionale jazzsentrene med 1 mill. kroner. Disse medlemmer forutsetter at Sørnorsk Jazzsenter innlemmes i denne posten, og mottar bevilgning i 2001.

Disse medlemmer foreslår en bevilgning til Bylarm på 1 mill. kroner.

Disse medlemmer ønsker å støtte Rådet for Folkemusikks prosjekt "Bygda dansar", og foreslår å øke bevilgningen til RFF med kr 300 000.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti vil understreke hvor viktig det er å stimulere til formidling av samtidsmusikk. Festivaler som Ultima og ensembler som BIT 20 og Oslo Sinfonietta har alle gjennom flere år vært viktige fora for framføring av norsk og utenlandsk samtidsmusikk, og har betydd mye for utviklingen av musikerkompetanse på samtidsmusikk. Ultima og ensemblene har til nå fått statlig prosjektstøtte gjennom Norsk Kulturråd. Dette medlem mener at disse må sikres større forutsigbarhet til langsiktig planlegging ved at de får driftsstøtte over kap. 323. Dette medlem viser til alternativt kulturbudsjett fra Sosialistisk Venstreparti med forslag om 2 mill. kroner til Ultima, BIT 20 og Oslo Sinfonietta.

Dette medlem peker på at etablerte jazzfestivaler, f.eks. Vossajazz og Jazzfestivalen i Kongsberg, må sikres forutsigbare rammer for drifta. Dette medlem mener at det totale jazzmiljøet må styrkes ved videre utbygging av regionale jazzsentra. Dette medlem viser til alternativt kulturbudsjett med forslag om 3 mill. kroner ekstra til Norsk Jazzforum/regionale jazzsentra, inkludert driftsmidler til Sørnorsk jazzsenter.

Dette medlem viser til at Norsk Musikkråd har søkt om økt bevilgning til drift og utvikling. Dette er nødvendig for at Musikkrådet skal kunne sikre kompetanse og kapasitet i fylkene og kommuner, for bedre å kunne betjene medlemsorganisasjonene og lede det faglige og organisatoriske utviklingsarbeidet, med fokus inn mot grunnplanet i norsk musikkliv. Dette medlem viser at Alternativt Kvinne - og Kultursenter (AKKS) som nå er medlem i NMR, har hatt stor betydning for rekruttering av jenter til rytmisk musikk. Dette medlem viser til alternativt kulturbudsjett fra Sosialistisk Venstreparti med forslag om 1,5 mill. kroner mer til Norsk Musikkråd.

Dette medlem viser også til forslag om 0,3 mill. kroner til "Bygda dansar" i regi av Rådet for folkemusikk og folkedans.

6.9 Kap. 324 Teater- og operaformål (jf. kap. 3324)

Komiteen har merket seg at de tiltakene som ble foreslått overført fra Kulturdepartementet til Norsk Kulturråd i St.prp. nr. 1 (1999-2000) og som Stortinget sluttet seg til, jf. Innst. S. nr. 220 (1999-2000), er utsatt. Som en følge av dette er 17,5 mill. kroner ført tilbake fra kap.320 Allmenne kulturformål, post 50 Norsk kulturfond og post 74 Tilskudd til faste tiltak under Norsk kulturfond til kap. 324 Teater- og operaformål post 78 Ymse faste tiltak.

Komiteen tar til etterretning at departementet har ønsket mer tid til å gjennomføre deler av den foreslåtte forvaltningsreformen, men ber om at departementet orienterer Stortinget om de videre planer for gjennomføringen.

Komiteen er orientert om at Riksteatret er i ferd med å sette i verk ny strategiplan, hvor det bl.a. legges opp til konsentrasjon om færre spillesteder utover landet. Komiteen registrerer samtidig at Riksteatret er inne i en god økonomisk utvikling, men forutsetter at departementet følger utviklingen i forhold til den nye strategiplanen nøye.

Komiteen har merket seg at det er utarbeidet nytt kostnadsanslag for det nye operahuset i Bjørvika på 2 050 mill. kroner som er en økning på 14 pst. i forhold til det tidligere anslaget på 1 800 mill. kroner. Årsaken til økningen er i hovedsak den arkitektoniske utformingen med store skråflater og stor grunnflate.

Komiteen tar dette til etterretning og merker seg at departementet ser risikoanalysen som er foretatt som en bekreftelse på behovet for stram styring.

Komiteen er enig i denne vurderingen og vil understreke at det er nødvendig å ha god kontroll over kostnadene både generelt og av hensyn til realiseringen av fremtidige kulturbygg. Komiteen har i den forbindelse også merket seg at man ikke har kommet til enighet om kjøpesum for operatomten i Bjørvika og at saken skal avgjøres ved skjønn.

Komiteen imøteser de to utredningene som er satt i gang på scenekunstfeltet med henblikk på en stortingsmelding om teaterpolitikken samt Nasjonal plan for produksjon og formidling av opera og ballett.

Komiteen er kjent med at endringer i pensjonsutgiftene fra 1. januar 2001 som skyldes fjerning av det såkalte "knekkpunktet" ved 8G samt omlegging av etterlattepensjonen medfører at kulturinstitusjoner som opera og teater får betydelige ekstrautgifter i kommende budsjettår. Endringen innebærer både en engangsutgift som ifølge brev fra Norsk Teater- og Orkesterforening til sammen utgjør 11 mill. kroner for foreningens medlemmer. I tillegg kommer en økning i den årlige pensjonspremien på 0,35 til 0,5 prosentpoeng.

Komiteen kan ikke se at det i budsjettets rammetilskudd er tatt høyde for at staten skal gi kompensasjon for denne økningen, men viser til at det i budsjettforliket mellom Arbeiderpartiet og sentrumspartiene ble gitt ekstra overføringer til kommunesektoren begrunnet i de samme reformene.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, ber Regjeringen vurdere en kompensasjonsordning for økningen i pensjonskostnadene.

Flertallet viser videre til Budsjett-innst. S. nr. 2 (1999-2000) hvor komitéflertallet uttrykte bekymring for den egenkapitalsituasjon mange institusjoner ville komme i som følge av den nye regnskapsloven. På grunn av pålegget om å kapitalisere uforsikrede pensjonsforpliktelser fremstår enkelte institusjoner med negativ egenkapital i regnskapet. Dette kan gi et feil inntrykk av enkelte institusjoners soliditet og således svekke deres posisjon i konkurranse med andre.

Flertallet ber Regjeringen vurderer tiltak som kan bedre egenkapitalsituasjonen.

Flertallet viser til at de regionale symfoniorkestrene tildeles økte bevilgninger i neste års budsjett, jf. kap. 323 post 71. Flertallet er kjent med at orkestrene er underlagt sterke begrensninger i forhold til medvirkning ved opera- og ballettoppføringer i sine respektive regioner og ber regjeringen se nærmere på dette i forbindelse med den varslede Nasjonal plan for produksjon og formidling av opera og ballett.

Flertallet viser til at Regjeringen i St.prp. nr. 1. Tillegg nr. 1 (2000-2001) har foreslått å bevilge 17 mill. kroner til rehabilitering og tilbakeføring av teatersalongen ved Den Nationale Scene i Bergen. Flertallet har merket seg at departementet legger til grunn at det foreslåtte beløp innebærer fullfinansiering av prosjektet.

Flertallet har merket seg rapporten "Samvirke mellom opera- musikk- dans: En ny scenekunstinstitusjon i Bergen," som er utarbeidet av Bergen kommune og Hordaland fylkeskommune. Bakgrunnen for rapporten er departementets signal om at en bedre samordning av de ulike operaaktørene i Bergen/Hordaland er en forutsetning for statsstøtte til regionopera. Flertallet ser med interesse på skisserte mål og hva en kan oppnå ved bedre samordning av ressursene. Flertallet ber om at departementet følger denne prosessen og vurderer statlig støtte til dette arbeidet.

Post 1 Driftsutgifter

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, vil redusere kap. 324 post 1 med kr 528 000.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker å redusere denne posten med kr 10 800 000. Denne posten innbefatter lønns- og driftsutgifter for Riksteateret. Riksteateret er i ferd med å iverksette ny strategiplan og antall spillesteder er redusert til 62 faste spillesteder. Disse medlemmer mener at denne reduksjonen burde være mulig uten at dette i stor grad bør gå ut over kvalitet eller kvantitet.

Post 60 Scenekunst i fylkeskommunen

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til budsjettavtalen og foreslår å bevilge 2,8 mill. kroner over kap. 324 post 60 som driftstilskudd til Den norske kulturbåten Innvik AS, kanalisert gjennom Sogn og Fjordane fylkeskommune og Hordaland fylkeskommune.

Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til merknader i Innst. S. nr. 252 (1999-2000) der disse partier gikk imot å innlemme kap. 324 post 60 Tilskudd til Den norske kulturbåten Innvik AS, inn i rammetilskuddet. Etter disse medlemmers oppfatning er ikke Den norske kulturbåten Innvik AS et særlig tiltak i Sogn og Fjordane eller Hordaland fylkeskommuner. Formålet er å fremme kultur langs hele kyst-Norge.

Disse medlemmer vil vise til at mange mindre kommuner mangler lokaler som er egnet til teater. Disse medlemmer vil peke på at Innvik egner seg til turnébruk i distriktene, og viser til at båten de to siste årene har turnert fra Finnmark til Agder.

Disse medlemmer vil understreke at Den Norske kulturbåten Innvik driver med nasjonal kulturformidling. Disse medlemmer viser til Budsjett-innst. S. nr. 1 (2000-2001) der sentrumspartiene fikk gjennomslag for å videreføre tilskuddet til Den norske kulturbåten Innvik AS.

Post 70 Nasjonale institusjoner

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker å redusere denne posten med kr 52 000 000. Dette fordeles på følgende måte:

Den norske Opera:	-40 mill. (egentlig -30 mill. sett ift 2000)
Det Norske Teater:	-5 mill. (egentlig -2,5 mill. sett ift 2000)
Den Nasjonale Scene:	-5 mill. (egentlig -2,5 mill. sett ift. 2000)
Beaivvas Sami Teahter:	-2 mill. (egentlig -1,5 mill. sett ift 2000)

Disse medlemmer mener at såpass små reduksjoner, bør uten at det går ut over drift eller kvalitet på framføring, være mulig.

Komiteens medlemmer fra Høyre vil foreslå en bevilgningsøkning på 8 mill. kroner fordelt med 2 mill. kroner på hver av følgende institusjoner:

• – Nationaltheatret

• – Det Norske Teatret

• – Den Nationale Scene

• – Den Norske Opera

Post 71 Region-/landsdelsinstitusjoner

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til at Agder Teater satser mye på barn og unge gjennom drift av Barne- og ungdomsteateret, Barne- og ungdomfestivalen og Figurteaterfestivalen. Teateret ønsker også å satse på skoleforestillinger.

Et annet flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Høyre, foreslår å øke kap. 324 post 71 med kr 300 000.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker å redusere denne posten med kr 25 000 000. Dette er også en post som binder opp regionen da forholdet er at det offentlige betaler 70 pst. Disse medlemmer mener at en såpass moderat reduksjon på ca. 14 pst. bør være mulig uten at det går nevneverdig ut over aktiviteten. Reduksjonen bør være tilnærmet lik prosentvis over de som får støtte.

Komiteens medlemmer fra Høyre vil øke bevilgningen til regionteatrene med 24 mill. kroner fordelt med 2 mill. kroner til hver institusjon.

Disse medlemmer vil spesielt vise til at Teater Ibsen planlegger å opprette en scene 2 i Tønsberg, noe som vil gi en bedre utnyttelse av de kunstneriske ressursene, og øke antall forestillinger. Disse medlemmer ber departementet spesielt vurdere et økt tilskudd til Teater Ibsen fra år 2002.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti peker på at Hordaland Teater har en spesiell stilling som nynorskteater med produksjoner for barn og unge. Hordaland Teater har gjennom flere år hatt mange produksjoner og mange tilskuere til tross for svært knappe rammer. Teateret har det siste året hatt flere nyskrevne stykker for barn. Teateret kan ikke opprettholde drifta på et tilfredsstillende nivå dersom det ikke tilføres mer midler. Dette medlem viser til alternativt kulturbudsjett fra Sosialistisk Venstreparti med forslag om 0,5 mill. kroner mer til Hordaland Teater. Dette medlem viser til at Carte Blanche er det eneste faste danseensemblet for moderne dans i Norge. Institusjonen fikk ingen påplusning på budsjettet for inneværende år, dette i motsetning til andre institusjoner tilhørende denne posten. Påstått publikumssvikt var begrunnelsen. En rapport utarbeidet av kulturforsker Svein Bjørkås på vegne av departementet setter søkelyset på andre viktige faktorer som forklarer Carte Blanches problem. Dette medlem mener at miljøet for moderne dans i Norge må styrkes ved at Carte Blanche får tilført mer midler. Dette medlem viser til alternativt kulturbudsjett fra Sosialistisk Venstreparti med forslag om 1 mill. kroner mer til Carte Blanche.

Post 73 Distriktsopera

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, har merket seg at tilskuddene til de ulike distriktsoperaene foreslås videreført på samme nivå som i 2000. Flertallet viser i denne sammenheng til at Regjeringen tar sikte på å fremlegge Nasjonal plan produksjon og formidling av opera og ballett våren 2002 og forutsetter at en opptrapping av bevilgningene til distriktsoperavirksomheten blir vurdert i denne forbindelse.

Flertallet har merket seg det gode arbeidet som gjøres av Vestnorges opera og ber departementet vurdere tiltak i forbindelse med neste års statsbudsjett.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker primært å redusere denne posten med kr 1 400 000. Dette beløp bør fordeles prosentvis på de denne posten innbefatter og bør kunne gå på driftsbudsjettet.

Disse medlemmer viser til Fremskrittspartiets hovedprioriteringer og videre til Fremskrittspartiets subsidiære merknader og forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til den positive utviklingen ved distriktsoperaene i Norge. Operaen i Kristiansund står i en særstilling blant disse, og er et kompetansesenter for distriktsopera. Disse medlemmer foreslår en økning i bevilgningen på 1 mill. kroner.

Disse medlemmer foreslår en økning på 1 mill. kroner fordelt på de øvrige distriktsoperaene som er nevnt i St.prp. nr. 1 (2000-2001).

Disse medlemmer viser til det gode arbeid som gjøres ved Vest-Norges Opera i Bergen. Disse medlemmer foreslår en bevilgning på 2 mill. kroner.

Disse medlemmer foreslår en samlet bevilgningsøkning på 4 mill. kroner på kap. 323 post 73 Distriktsopera.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti mener at distriktsoperaene har en viktig samfunnsbyggende rolle, ved siden av at de muliggjør det verdifulle samarbeidet mellom profesjonelle og amatører og gir unge norske profesjonelle sangere oppdrag og utviklingsmuligheter. Dette medlem peker på at det er store forskjeller mellom bevilgningene til de enkelte operaene, uten at dette medlem ser at det ligger en faglig begrunnelse bak. Dette medlem viser til alternativt kulturbudsjett fra Sosialistisk Venstreparti med forslag om 2 mill. kroner mer til distriktsoperatiltak, inkludert bevilgning til Vest-Norges Opera.

Post 78 Ymse faste tiltak

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, ønsker å støtte Grenland Friteater - norsk senter for fri scenekunst i deres arbeid. Flertallet viser til at teatret fra år 2002 står uten støtte fra Norsk kulturråd. Flertallet ber departementet vurdere å innlemme Grenland Friteater i budsjettet fra år 2002.

Komiteens medlemmer fra Høyre foreslår en bevilgning på 2 mill. kroner til Grenland friteater i neste års budsjett.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, er enig om å øke kap. 324 post 78 med 200 000 kroner, og at disse øremerkes Brageteateret. Flertallet forutsetter at økningen i størst mulig grad går til satsing som tilgodeser barn og unge.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til den fine utvikling ved Brageteatret, og viser til at teatret har en spennende profil på teater rettet mot barn, unge og våre nye landsmenn. Disse medlemmer foreslår en økt bevilgning med 1,5 mill. kroner.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker primært å redusere denne posten med kr 2 500 000. Disse medlemmer vil skjerme prøveprosjektet med tegnspråk. Disse medlemmer er også usikre på om det er riktig at det bevilges penger til å sikre teater, opera og dans av høy kunstnerisk kvalitet, da dette sikkert vil tolkes forskjellig av den enkelte bruker.

Disse medlemmer viser til Fremskrittspartiets hovedprioriteringer og videre til Fremskrittspartiets subsidiære merknader og forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre foreslår å øke tilskuddet til Bergen Internasjonale Teater, Black box teater, Nordic Black Theatre og Peer Gynt Stemnet med til sammen 2 mill. kroner. Bevilgningen fordeles med 0,5 mill. kroner til hver av institusjonene.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstrepartipeker på den betydningen Nettverk for Scenekunst har for at norske og utenlandske produksjoner kan vises på alternative scener i våre tre største byer. Videre vil dette medlem vise til at Norsk Scenekunstbruk mer og mer tar over ansvaret for formidling av scenekunst for barn og unge i hele landet. Denne oppgaven er blitt desto viktigere etter at Riksteateret la ned Unge Riks. Dette medlem viser til alternativt kulturbudsjett med forslag om 3,9 mill. kroner mer til nettverk for Scenekunst/Norsk Scenekunstbruk og Senter for dansekunst.

Dette medlem viser til at Grenland Friteater i Telemark, landets eldste frigruppe, får støtte fra Norsk kulturråd til tidsavgrensa prosjekt. Grenland Friteater arrangerer Porsgrunn Internasjonale Teaterfestival og er blitt en sentral kulturaktør, lokalt, nasjonalt og på det internasjonale plan. Dette medlem viser til at Grenland Friteater etter mange års drift har vist sin eksistensberettigelse og må sikres forutsigbarhet og langsiktighet ved at teateret får støtte over Kulturdepartementets budsjett. Dette medlem viser til alternativt kulturbudsjett fra Sosialistisk Venstreparti med forslag om 1 mill. kroner til Grenland Friteater og 0,5 mill. kroner ekstra til Nordic Black Theatre i Oslo.

6.10 Kap. 326 Språk-, litteratur- og bibliotekformål (jf. kap. 3326)

Komiteen har merket seg at tiltakene som i St.prp. nr. 1 (1999-2000) ble foreslått overført fra Kulturdepartementet til Norsk kulturråd er utsatt, jf. Innst. S. nr. 220 (1990-2000).

Komiteen viser til målsettingen om å øke leselysten til barn og unge gjennom ulike prosjekter. Undersøkelsen viser at ungdom leser færre bøker enn tidligere, og at leseferdighetene særlig blant gutter går tilbake. Statens bibliotektilsyn gir som en konsekvens av dette tilskudd til flere kommuner og fylkeskommuner, prosjekter som direkte eller indirekte skal øke leserinteressen hos barn og unge.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til behandlingen av St.meld. nr. 22 (1999-2000) (ABM-meldingen) og mener det også er viktig å styrke og utvikle biblioteksektoren. Bibliotekene og folkeopplysningstanken må være grunnstammen i det lokale kulturarbeidet. Det vil også sikre god språkbruk. Et godt virkemiddel i denne sammenheng er å fastholde gratisprinsippet for alle typer tjenester på bibliotekene. Det vil sikre alle lik tilgang til informasjon uavhengig av den enkeltes økonomi.

Flertallet har også merket seg at noen fag/forsk­ningsbibliotek har innført gebyr på fjernlån, og vil be om at en overordnet kompensasjonsordning for fjernlån blir vurdert, jf. Budsjett-innst. S. nr. 12 (2000-2001).

Komiteen har merket seg Regjeringens handlingsplan for bredbåndsutbygging i Norge. Der er foreslått satt av 15 mill. kroner til bredbåndstilknytning i folkebibliotekene. Dette vil styrke disse bibliotekenes funksjon som ressurssentre i lokalmiljøet og sikre at en størst mulig del av befolkningen får fri tilgang til moderne datatjenester.

Komiteen viser til at kulturnett Norge er en felles nettbasert inngang til norsk kultursenter med egne sektornett for arkiv, bibliotek, museum og kunst. Alle sektornettene er i dag tilgjengelig på Internett. Tilgjengelighet, mangfold, kvalitet og bredde er sentrale faktorer i markedsutviklingen av kulturnett Norge.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til St.meld. nr. 22 (1999-2000) og Innst. nr. 46 (2000-2001) der behovene innen biblioteksektoren er skissert og Stortinget har gitt sin tilslutning både til bevilgning og organisering. Flertallet vil understreke nødvendigheten av at dette følges opp i de kommende års budsjetter i tråd med Stortingets intensjoner.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til at ordninga med statstilskudd til biblioteklokaler ble avviklet uten at det forelå en kulturpolitisk begrunnelse. Dette medlem viser videre til at flere kommuner har bygd biblioteklokaler med en forventning om et statlig tilskudd. Dette tilskuddet har kommunene forskottert. Dette medlem viser til svar fra departementet, datert 6. desember 2000 (vedlegg 4), der det opplyses om at det gjenstår godkjent søknadssum på 24,6 mill. kroner fra kommuner som ennå ikke har mottatt hele eller deler av søknadsbeløpet. Dette medlem mener at ordningen bør opprettholdes inntil den godkjente søknadssummen er utbetalt. Dette medlem viser til merknader i Innst. S. nr. 46 (2000-2001)

Dette medlem viser til Budsjett-innst. S. nr. 12 (2000-2001) der Sosialistisk Venstreparti utfra å forsvare gratisprinsippet foreslår å avvikle betaling for fjernlån der dette er innført.

Post 1 Driftsutgifter

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, vil redusere kap. 326 post 1 med kr 1 334 000.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til Fremskrittspartiets hovedprioriteringer og videre til Fremskrittspartiets subsidiære merknader og forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre mener at det er nødvendig å styrke Najonalbibliotekets Osloavdelings driftsbudsjett, og vil øke bevilgningen under post 1 med 5 mill. kroner. Disse medlemmer henviser også til sine merknader om Nasjonalbiblioteket i Innst. S. nr. 46 (2000-2001).

Post 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker å redusere denne posten med kr 6 000 000. Disse medlemmer mener at noe mindre innkjøp av så mye utstyr er mulig.

Post 73 Noregs Mållag

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker å redusere denne posten med kr 1 361 000 til kr 0. Disse medlemmer ser ikke det som noen prioritert oppgave å gi driftstilskudd til Noregs Mållag for å styrke nynorsk skriftkultur.

Post 74 Det Norske Samlaget

Komiteen sitt fleirtal, alle unnateke medlemene frå Fremskrittspartiet, har merka seg at tilskotet til Det Norske Samlaget går til arbeidet med å styrke nynorsk skriftkultur og skal bidra til å gi eit betre tilbod av bøker gitt ut på nynorsk. Fleirtalet meiner at dette er eit viktig tiltak.

Fleirtalet går inn for å auke tilskotet til Samlaget med 0,9 mill. kroner til etablering av ein nynorsk barnebokklubb, som er første delen av eit tre års oppstartingstilskot på totalt 1,7 mill. kroner. Fleirtalet har merka seg at nynorske barnebøker i stor grad har ein regional marknad. På landsplan har ca. 16,5 pst. av elevane i grunnskulen nynorsk som hovudmål. For at desse skal utvikle gleda ved nynorsken som bruksspråk er det viktig at dei kan møte nynorsken gjennom lesing av god litteratur. Mange stader er det vanskeleg å få eit godt utval av nynorske barnebøker i bokhandelen. Fleirtalet har merka seg at ei aukande del av barneboksalet går gjennom bokklubb og meiner det er viktig at det finst ein kanal som gir god spreiing av nynorsk litteratur. Ein nynorsk barnebokklubb vil difor vere eit kulturelt viktig tiltak.

Fleirtalet foreslår å auke kap. 326 Språk, litteratur- og bibliotekformål post 74 Det Norske Samlaget med 900 000 kroner til 6 663 mill. kroner.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker å redusere denne posten med kr 4 000 000. Disse medlemmer ser det ikke som noen prioritert oppgave å gi driftstilskudd til Det Norske Samlaget for å styrke norsk skriftkultur og som skal bidra til å gi et bredere tilbud av bøker utgitt på nynorsk.

Post 78 Ymse faste tiltak

Komiteen er kjent med det viktige arbeidet Norsk barnebokinstitutt representerer som fagleg knutepunkt og kompetansesenter for studiar, forsking og formidling av norsk barne- og ungdomslitteratur både nasjonalt og internasjonalt. Komiteen er vidare kjent med den vanskelege driftssituasjonen for instituttet.

Komiteen sitt fleirtal, alle unnateke medlemene frå Fremskrittspartiet, vil difor foreslå at tilskotet til Norsk barnebokinstitutt vert auka med 400 000 kroner utover det som er foreslått i proposisjonen til 2 833 000 kroner. Fleirtalet vil vidare be departementet vurdere behovet for og utsiktene til å medverka til at Norsk barnebokinstitutt kan bli sikra meir tenlege lokale, eventuelt samen med ! les.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Høyre, viser til behandlingen av St.meld. nr. 22 (1999-2000) og foreslår å bruke 1,5 mill. kroner av de 8 mill. kroner budsjettforliket satte av ekstra til oppfølging av ABM-meldingen til prosjektmidler for utprøving av interkommunale samarbeidsordninger på arkiv og bibliotekområdet. Flertallet foreslår på denne bakgrunn å øke post 78 til dette formålet med 1,5 mill. kroner.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at tilskuddet til Landssamanslutninga av nynorskkommuner ble opprettet for at disse kommunene bedre skulle settes i stand til å utvikle et godt nynorsk administrasjonsspråk, ikke for å gi disse kommunene en varig ekstra administrasjonsressurs. Bevilgningen over statsbudsjettet har nå ligget fast i flere år, og disse medlemmer mener at både tidsrom og størrelse på bevilgningene skulle tilsi at innsatsen for godt språk i disse kommunene nå skulle ha gitt de ønskede resultater.

Disse medlemmer ønsker å redusere denne po­sten med kr 25 300 000. Resterende midler kr 40 445 000 vil disse medlemmer øremerke barn og unge, og de som har et spesielt behov som for eksempel blinde.

Disse medlemmer ser viktigheten av å fremme interessen og leselysten og ikke minst ha en riktig språkbruk.

Disse medlemmer viser til Fremskrittspartiets hovedprioriteringer og videre til Fremskrittspartiets subsidiære merknader og forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre foreslår å bevilge 1,5 mill. kroner til prosjektmidler til utprøving av interkommunale samarbeidsordninger på arkiv- og bibliotekområdet under kap. 326 post 78.

Disse medlemmer vil styrke bevilgningen til Landsforbundet for kombinert syns- og hørselshemmede/døvblinde og Lyd- og videobiliotek med 100 000 kroner til hver.

Disse medlemmer viser videre til det viktige arbeidet Døves Video gjør for å produsere fjernsynsprogram for døve. Disse medlemmer foreslår å øke bevilgningen til Videogram for døve med 1,5 mill. kroner.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til Innst. S. nr. 46 (2000-2001) vedrørende Det flerspråklige bibliotek og fengselsbibliotek. I alternativt kulturbudsjett foreslår Sosialistisk Venstreparti 2 mill. kroner mer til disse formålene.

6.11 Kap. 328 Museums- og andre kulturvern­formål (jf. kap. 3328)

Komiteen registrerer med bekymring at det fortsatt ikke er oppnådd interdepartemental enighet om fremtiden og ansvarsfordeling for våre tre store seilskip. Komiteen vil understreke at det bare gjennom aktiv bruk er mulig å bevare den kunnskap som er nødvendig i forhold til seilskipene, og komiteen ber Kulturdepartementet være pådriver i arbeidet for å finne en løsning på hvordan de økonomiske og driftsmessige ansvarsforhold best kan fordeles mellom de ulike departementer og eierstiftelsene. Etter komiteens mening er våre seilskip og den nødvendige kunnskap for å bruke skipene et statlig ansvar på linje med det ansvar staten påtar seg i forhold til de 8 industrimuseene.

Komiteen er tilfreds med at arbeidet med elektronisk nettverksbygging innen museumssektoren synes å gå som planlagt, og at museumsnettverkene er knyttet opp til tilsvarende nettverk for arkiv og bibliotek.

Komiteen viser til at det i Norge finnes ca. 800 ulike museer og samlinger fordelt på ca. 700 administrative enheter. Dette omfatter ca. 5 000 verneverdige bygninger. Institusjonenes hovedoppgaver er å forske i, samle, bevare og stille ut gjenstander.

Komiteen har merket seg at Regjeringen har prioritert at et samlet museumstilbud skal nå ut til spesielt barn og unge. De fleste museer har tiltak spesielt rettet mot skoleelever og samarbeider med grunnskolen. Utstillinger via Internett og museumsnett vil nå nye målgrupper.

Komiteen har også merket seg at departementet vil vurdere grunnlaget for å etablere et fellesorgan for arkiv, bibliotek og museum, ABM utvikling, som kan legge til rette for videre samarbeid mellom de tre sektorene. Noen museer har allerede inngått samarbeidsavtaler med andre institusjoner eller planlegger slike avtaler. Et slikt felles organ må tilføres ressurser til å bygge opp fagkompetanse på alle de tre områdene.

Komiteen vil videre peke på spørsmål om videre drift og vedlikehold av de tre skværriggene Christian Radich, Statsråd Lehmkuhl og Sørlandet. I Innst. S. nr. 92 (1998-1999) ble Regjeringen bedt om å drøfte dette med de respektive stiftelsene, og deretter fremme sak for Stortinget. Komiteen viser til at Kulturdepartementet er i drøftelser med Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet om drift og vedlikehold av de tre skværriggene.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, har merket seg at resultatrapporten for museumsvirksomheten er varierende i forhold til de resultatmål som ble trukket opp og som komiteen sluttet seg til ved behandling av budsjettet for 1999. Resultatmål 1.1, å bedre katalogiseringen, sikringen og bevaringen av samlingene har ikke den måloppnåelse som komiteen hadde forventet, jf. tabell 11.21 Status for museenes katalogisering, sikring og bevaring av samlingene i 1999. Flertallet vil understreke at disse målene har høy prioritet, og vil anbefale at innsatsen på dette området styrkes betraktelig. Flertallet har merket seg at dette området også for 2001 er satt opp som resultatmål 1.1, og støtter dette. For resultatmål 1.2, 1.3 og 1.4 synes utviklingen å være tilfredsstillende.

Flertallet viser til St.meld. nr. 22 (1999-2000) og Innst. S. nr. 46 (2000-2001) der behovene innen museumssektoren er skissert og gitt Stortingets tilslutning både når det gjelder bevilgninger og organisering. Flertallet vil understreke nødvendigheten av at dette følges opp i de kommende års budsjetter i tråd med Stortingets intensjoner.

Flertallet vil peke på den store utfordringen det vil være å ta vare på og vedlikeholde 5 000 verneverdige bygg - spesielt de store friluftsmuseene.

Flertallet vil spesielt understreke behovet for en ressursmessig styrking av de åtte teknisk-industrielle museene, og vil her spesielt nevne Norsk Vasskraft- og industristadmuseum i Tyssedal. Flertallet vil også peke på at Labro Vassdragsmuseum har en viktig funksjon, selv om det ikke tilhører denne gruppen museer, og at det også ved Labro er behov for en ressursmessig styrking.

Flertallet har merket seg at Regjeringen ønsker å satse sterkt på kultursektoren i årene som kommer. I St.meld. nr. 22 (1999-2000) om Kjelder til kunnskap og oppleving - Om arkiv, bibliotek og museum, skisseres det en opptrapping av de statlige driftsbevilgningene med totalt 414 mill. kroner i løpet av kommende 5-årsperiode.

Flertallet viser for øvrig til merknader i Innst. S. nr. 46 (2000-2001).

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti mener at ABM-meldinga og Innst. S. nr. 46 (2000-2001) har skapt forventninger om et ekstra løft i museumssektoren. Dette medlem viser til alternativt kulturbudsjett med forslag om 7 mill. kroner ekstra til tilskuddsordning for museene og 5 mill. kroner ekstra til teknisk-industrielle kulturminner. Videre foreslår Sosialistisk Venstreparti i sitt alternative kulturbudsjett 6 mill. kroner ekstra til de nasjonale kulturhistoriske institusjonene.

Post 1 Driftsutgifter

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, vil redusere kap. 328 post 1 med kr 257 000.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker å redusere denne posten med kr 2 400 000. Disse medlemmer mener at dette kan gjøres ved å redusere driftsutgifter samt noe på lønn.

Disse medlemmer viser til Fremskrittspartiets hovedprioriteringer og videre til Fremskrittspartiets subsidiære merknader og forslag.

Post 60 Tilskuddsordninger for museer

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til budsjettavtalen mellom Arbeiderpartiet og Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre, og omtalen av dette i Budsjett-innst. S. nr. 1 (2000-2001) om å bevilge 8 mill. kroner til oppfølging av ABM-meldinga. Flertallet foreslår i tråd med dette å øke kap. 328 post 60 i forhold til St.prp. nr. 1 (2000-2001) med kr 6 500 000.

Flertallet viser i denne forbindelse til behandlingen av ABM-meldingen, jf. Innst. S. nr. 46 (2000-2001) der flertallet særlig påpeker behovet for styrking når det gjelder flere av de store friluftsmuseene og de teknisk-industrielle kulturminnene.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker å redusere denne posten med kr 10 000 000. Disse medlemmer mener at museum er viktig for å ivareta bl.a. norsk arv og tradisjoner, men disse medlemmer ser at vi må vurdere hvor mange museer Norge kan tillate seg å ha rent økonomisk og administrativt. I 1999 fikk 286 museer tilskudd fra fylkeskommunene gjennom ordninger.

Disse medlemmer mener det bør utvises forsiktighet i forhold til utvikling av nye museumsprosjekt som kan forventes å få behov for statlige driftstilskudd. Dissemedlemmer mener at tiltak ved eksisterende museer bør gis prioritet i investeringssammenheng.

Disse medlemmer ønsker derfor en moderat redusering på denne posten. I St.prp. nr. 1 (2000-2001) er Lågendalsmuseet avd. Labro positivt nevnt. Dette er disse medlemmer enig i.

Disse medlemmer viser til Fremskrittspartiets hovedprioriteringer og videre til Fremskrittspartiets subsidiære merknader og forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at komiteen under behandling av St.meld. nr. 22 (1999-2000) påpekte behovet for investeringsmidler til Norsk Vasskrafts- og Industristadmuseum i Tyssedal.

Disse medlemmer bevilger 10 mill. kroner til investering i Norsk Vasskrafts- og Industristadmuseum i Tyssedal.

Disse medlemmer viser til behovet for større driftstilskudd til de nå 9 teknisk-industrielle museene, og vil i post 60 øke bevilgningene med 3,5 mill. kroner herav 1 mill. kroner til Labro og 2,5 mill. kroner til Norsk Vasskrafts- og Industristadmuseum i Tyssedal. Fordelingsnøkkelen til fylkeskommunene endres tilsvarende.

Disse medlemmer foreslår i tillegg til forslagene over å øke den generelle tilskuddsordningen til museene over post 60 med 35,29 mill. kroner.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, foreslår å øke kap. 328 post 60 med 300 000 kroner, og at disse øremerkes Stiftelsen Krøderbanen. Flertallet forutsetter at økningen i størst mulig grad går til satsing som tilgodeser barn og unge.

Post 70 Nasjonale institusjoner

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker primært å redusere denne posten med kr 10 000 000. Dette er en liten reduksjon da disse medlemmer ser betydningen av våre museer og ønsker å beholde disse.

Disse medlemmer viser til Fremskrittspartiets hovedprioriteringer og videre til Fremskrittspartiets subsidiære merknader og forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til behandlingen av St.meld. nr. 22 (1999-2000) der komiteen påpeker behovet for et Nasjonalt fyrmuseum og ber staten definere sitt ansvar i den sammenheng. Nasjonalt fyrmuseum er et nettverk basert på Lindesnes fyr i Agder, Tungenes fyr i Rogaland, Dalsfjord museum i Møre og Romsdal og Lofotmuseet i Nordland. Nasjonalt fyrmuseum skal knyttes opp til vitensenteret ved Jærmuseet gjennom aktiviteten ved Tungenes fyr i Randaberg. Nasjonalt fyrmuseum er ikke et rent etatsmuseum, men må få sine bevilgninger delvis over flere departementsbudsjett. Disse medlemmer forutsetter at økonomisk ansvarsfordeling mellom departementene avklares i god tid før neste budsjett legges frem, og at Nasjonalt fyrmuseum posteres under post 70 i neste års budsjett.

Disse medlemmer viser til Høyres alternative budsjett og bevilger 8 mill. kroner til Nasjonalt fyrmuseum.

Disse medlemmer viser videre til at Norsk Oljemuseum er et museum av nasjonal betydning med stort potensiale for å være en verdifull kunnskapskilde i det norske museumsnettverk. Disse medlemmer mener at vesentlige driftskostnader må bæres av fagdepartementet, men også Kulturdepartementet må bære sin del. Også for Norsk Oljemuseum gjelder at departementene forutsettes å avklare sine ansvarsforhold slik at Kulturdepartementet kan komme tilbake med forslag til bevilgning i sitt budsjett, post 70, for 2002.

Disse medlemmer viser til Høyres alternative budsjett og bevilger 8 mill. kroner til Norsk Oljemuseum for 2001.

Post 72 Knutepunktinstitusjoner

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker å redusere denne posten med kr 1 200 000. Fordelt på de dette gjelder, bør dette være mulig uten at det burde gå ut over kvaliteten på deres arbeid.

Post 73 Fond for skoleskip

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at våre tre store seilskip har behov for kontinuerlig alminnelig vedlikehold, og at de med jevne mellomrom har behov for større og meget kostbart spesielle vedlikehold. Disse medlemmer er ikke enige i kulturdepartementets avgrensing av vedlikeholdsansvaret. Disse medlemmer vil presisere at et skip som ikke er sjødyktig pga. manglende vedlikehold vil forfalle, også som kulturminne, meget raskt. Disse medlemmer vil påpeke at dette også ble presisert under Stortingets behandling av Dokument nr. 8:122 (1997-1998). Disse medlemmer vil videre påpeke at Stortinget definerer hvilket ansvar som skal legges under Kulturdepartementet, og disse medlemmer mener at Kulturdepartementets ansvar for vedlikehold av skværriggerne under behandlingen av nevnte dokument ble utvidet i forhold til den snevrere fortolkning departementet viser til. Disse medlemmer viser til at vedlikeholdsbehovet kan variere fra år til år, men at overskudd fra ett år må kunne avsettes i fond til påfølgende år slik at de store bevilgningsbehovene på enkelte år unngås. For 2001 vil disse medlemmer avsette 35 mill. kroner til vedlikeholdsfond for våre tre skværriggere.

Det forutsettes at arbeidet med bruksområde og driftsansvar ved bruk finner sin løsning raskt. Også for bruk av seilskip gjelder prinsippet om handlingsbåret kunnskap gjennom aktiv læring i tilknytning til det historiske arbeidsområdet.

Post 78 Ymse faste tiltak

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, er kjent med det viktige arbeidet som utføres av Internasjonalt kultursenter og museum, Grønland kulturstasjon i Oslo. Internasjonalt kultursenter og museum arbeider med å synliggjøre kvaliteten og mangfoldet i de tradisjoner og kunstuttrykk som har kommet til Norge med nye befolkningsgrupper med særlig vekt på tilbudet til barn og unge. Etter flertallets syn er det nødvendig å styrke driften ved senteret, slik at man kan ivareta de krevende utfordringer som ressurs- og kompetansesenter for den nyere norske flerkulturelle historien. Flertallet vil øke bevilgningen utover forslaget med 1 000 000 kroner til 2 898 000 kroner til Internasjonalt kultursenter og museum.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker å øke denne posten med kr 7 074 000. Dette skyldes disse medlemmers ønske om å styrke våre tre seilskip.

Samtidig viser disse medlemmer til Innst. S. nr. 92 (1998-1999) vedrørende Dokument nr. 8:122 (1997-1998) der regjeringen ble bedt om å drøfte framtidig drift og vedlikehold av de tre skværriggerne "Christian Radich", "Statsraad Lehmkuhl" og "Sørlandet" med de respektive stiftelsene, og dernest fremme saken for Stortinget.

Disse medlemmer vil understreke viktigheten av at de ulike departementer snarest må komme fram til en varig løsning om seilskutenes fremtid slik som Stortinget forutsatte.

Disse medlemmer har merket seg at våre tre seilskip har behov for store vedlikeholdskostnader. Disse medlemmer viser til tidligere vedtak om at det årlig skal avsettes midler til dette, slik at en unngår store uttellinger på enkelte årsbudsjett i forbindelse med større vedlikeholdsarbeider. Disse medlemmer har merket seg at dette vedtak ikke er fulgt opp med bevilgning, og vil i årets budsjett avsette 12 mill. kroner til dette formålet.

Disse medlemmer viser til at skipene representerer Norge i utlandet gjennom deltagelse i prestisjetunge internasjonale arrangementer, og dermed forsvarer Norges plass som en av verdens ledende sjøfarts-nasjoner.

Disse medlemmer mener at det er helt avgjørende for de tre stiftelsene at de kjenner de økonomiske rammene fra statens side slik at blant annet vedlikeholdsarbeidet ikke forsømmes.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre, viser til Budsjett-innst. S. nr. 12 (2000-2001) fra kirke-, utdannings- og forskningskomiteen, der alle medlemmene unntatt Høyre går inn for å bevilge 2 mill. kroner til Falstadsenteret.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre henviser til at menneskerettighetssenteret på Ekne, Falstadminnet har mottatt prosjektstøtte over denne posten i to år. Den opprinnelige prosjektperioden er over, og det er ikke foreslått noen bevilgning til Falstadsenteret i 2001. Disse medlemmer mener at det er viktig å bevare og videreutvikle Falstadsenteret, som museum og et senter for dokumentasjon og opplæring. Disse medlemmer mener at det er naturlig at også staten deltar i finansie­ringen av senteret, og foreslår en bevilgning til 2 mill. kroner til Falstadsenteret.

Komiteens medlemmer fra Høyre henviser også til Høyres merknader i Budsjett-innst. S. nr. 12 (2000-2001).

Kvæntunet i Porsanger

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til behandlingen av St.meld. nr. 22 (1999-2000) der komiteen påpekte behovet for å løfte frem gjenstående investeringer i Kvæntunet i Porsanger. Disse medlemmer vil påpeke at arealene som i dag er ferdigstilt er for små til å tilfredsstille behovet i forhold til de oppgaver som forventes av dette språk og kultursenter. Grunnmur til ny bygning er reist og tømmeret er klart. Dersom ikke startbevilgning gis, kan investeringer i dette forringes.

Disse medlemmer bevilger 3 mill. kroner til Kvæntun.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti mener det er behov for betydelige prosjektmidler under Norsk Museumsutvikling. Dette medlem viser til alternativt kulturbudsjett fra Sosialistisk Venstreparti med forslag om 15 mill. kroner ekstra til dette formålet, hvorav 5 mill. kroner til Salhus-prosjektet og fellesmagasinprosjektet i Rogaland.

6.12 Kap. 329 Arkivformål (jf. kap. 3329)

Komiteen har merket seg at Regjeringens hovedmål er å bevare og gjøre tilgjengelig arkivmateriale som har betydelig kulturell eller forskningsmessig verdi, eller materiale som inneholder rettslig eller viktig forvaltningsmessig dokumentasjon.

Komiteen viser til at en av de største utfordringene på arkivfeltet er å sette Arkivverket i stand til å ta vare på elektroniske journal- og arkivsystemer. Arbeidet med å kartlegge bevaringsverdige elektroniske arkiver ble avsluttet med en rapport i mai 1999. Denne rapporten viser at håndteringen av elektroniske arkiv er mer ressurskrevende enn antatt, og at Arkivverket må tilføres ressurser for å settes i stand til å ta hånd om dette materialet.

Komiteen vil også peke på at det er viktig at staten tar større ansvar for private arkiv og støtter Regjeringens forslag om en statlig støtteordning for vern og formidling av privatarkiv.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til St.meld. nr. 22 (1999-2000) og Innst. nr. 46 (2000-2001) der behovene innen arkivsektoren er skissert og gitt Stortingets tilslutning både når det gjelder bevilgninger og organisering. Flertallet vil understreke nødvendigheten av at dette følges opp i de kommende års budsjetter i tråd med Stortingets intensjoner.

Post 1 Driftsutgifter

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, vil redusere kap. 329 post 1 med kr 930 000.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker primært å redusere denne posten med kr 4 400 000. Disse medlemmer mener dette er mulig med en effektivisering og rasjonalisering.

Disse medlemmer viser til Fremskrittspartiets hovedprioriteringer og videre til Fremskrittspartiets subsidiære merknader og forslag.

Post 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker å redusere denne posten med kr 1 400 000. Dette bør være mulig ved mindre innkjøp av inventar og utstyr.

Disse medlemmer viser til Fremskrittspartiets hovedprioriteringer og videre til Fremskrittspartiets subsidiære merknader og forslag.

Post 78 Ymse faste tiltak

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker primært å redusere denne posten med kr 1 900 000. Disse medlemmer mener at driftstilskudd til Arbeiderbevegelsens arkiv og bibliotek bør andre betale. Denne er på kr 3 014 000 og på sikt bør denne vurderes å fjernes helt.

Disse medlemmer viser til Fremskrittspartiets hovedprioriteringer og videre til Fremskrittspartiets subsidiære merknader og forslag.

6.13 Kap. 334 Film- og medieformål (jf. kap. 3334)

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, har merket seg at bevilgningen til filmproduksjon øker med 58,9 mill. kroner og er tilfreds med at det nå settes i gang en satsing på norske filmproduksjoner. I tillegg kommer en foreslått økning i bidraget fra innehaveren av konsesjonen for reklamefinansiert fjernsyn som skal medføre en ytterligere styrking av filmproduksjonen. Flertallet mener at det må produseres flere filmer dersom den politiske målsettingen om bedre kvalitet og styrkede norske produksjonsmiljøer skal nås.

Flertallet registrerer at det foreslås å opprette et fond der all filmstøtte skal samles. Flertallet er fornøyd med at dette kan bidra til å styrke fokuset på filmproduksjon og forutsetter rask framdrift i saken. Det er viktig at det er en balanse mellom konsulentenes ansvar for oppfølging av det offentlige tilskuddet og produsentens ansvar for den enkelte filmproduksjon. Flertallet vil derfor understreke at en samling av produksjonsmidlene ikke må føre til økt maktkonsentrasjon hos spillefilmkonsulentene. Flertallet ber departementet ta dette i betraktning ved utformingen av fondet.

Flertallet har merket seg den omlegging departementet foreslår for å sikre at fjernsynsselskapene samarbeider med uavhengige produsenter. Det understrekes at Norge i dag består av mange små produksjonsmiljøer, og at det er viktig å følge utviklingen nøye. Dersom en slik omorganisering fører til utilsiktede utslag, som at filmer ikke blir produsert på grunn av slike krav, bes departementet sørge for at dette blir revurdert. Flertallet er fornøyd med at det innføres en 50/50-ordning, og regner med at det vil bli løpende vurdert om dette er den optimale fordeling for en slik ordning. Dette bør være et viktig instrument for også å få en sterkere fokus på privat kapital i filmproduksjonen. Det bør vurderes om det skal innføres et maksimalt tak på hvor mye støtte en film kan få.

Flertallet støtter ordningen med produsentlån, og forutsetter at dette vil bidra til å styrke de private produksjonsmiljøene. Det er viktig at avviklingen av et statlig eid produksjonsselskap og oppbygging av private produksjonsmiljø skjer på en slik måte at det ikke vil føre til nok en forsinkelse på filmprosjekter. Det er viktig for å beholde kompetanse på flere plan at dette blir ivaretatt uten at filmproduksjonen reduseres.

Flertallet ser til den positive utviklingen "Film i vest" har hatt. Det vil i den sammenheng være naturlig å se på den videre utviklingen av våre regionale filmsentre med sikte på å bygge opp en filmsatsing også utenfor Oslo. Flertallet vil også peke på den betydningen filmmuseet har. Cinemateket i Bergen og Trondheim er organisert forskjellig fra Cinemateket i Oslo. Dette bør ikke være en hindring for at det blir vurdert om disse kan søke om driftstilskudd for å sikre en stabil drift. Flertallet ber departementet se på mulige løsninger for å sikre disses videre drift.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti mener at med alle statlige støttemidler samlet på ett sted og repertoaret i realiteten lagt til de private produksjonsselskapene, er det en reell fare for det ikke vil bli funnet plass for prosjekter av særskilt kunstnerisk og kulturell interesse, men med lite eller svært usikkert kommersielt potensiale. Tradisjonelt har dette vært et ansvar for Norsk Film AS, som gjennom sitt offentlige eierskap og egen produksjonsramme har hatt den nødvendige risikoevnen til å sikre det nyskapende og alternative. Det riktige ville derfor, etter dette medlems mening, være å bevare Norsk Film AS i sin nåværende form, men som garantist for eksperiment og rekruttering. Til dette vil det være tilstrekkelig med et årlig tilskudd på 15-20 mill. kroner. Dette bør være i form av et rammetilskudd tilsvarende hva symfoniorkestrene og institusjonsteatrene får.

Dette medlem mener at filmarkivene til Norsk Film AS er en betydelig del av den norske filmarven. Filminstituttet/Filmmuseet har en viktig rolle som bevarer og formidler av denne arven. I 1990 trådte lov om pliktavlevering i kraft. Filminstituttet/Filmmuseet er mottaksinstitusjon for all film som er produsert eller som produseres etter 1990. Dette medlem peker på at Filminstituttet/Filmmuseet må sikres bruksrett til filmarven i arkivene til Norsk Film AS, også etter et salg. Denne filmarven må være tilgjengelig til studier, forskning, visning i cinematek, distribusjon til skole og bibliotek, m.m. Dette medlem mener at Regjeringa må ivareta dette hensynet i den videre prosessen.

Konsesjon for riksdekkende reklamefinansiert fjernsyn

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, har registrert at departementet har utlyst en ny konsesjon for å sende riksdekkende reklamefinansiert fjernsyn. Flertallet slutter seg til dette og de foreslåtte konsesjonskravene, og ber departementet vurdere konsesjonstidens lengde. Flertallet er også enig i at det må knyttes krav om vederlag for rettigheter til riksdekkende reklamefinansiert fjernsyn, men mener det må velges en annen løsning enn auksjon.

Flertallet slutter seg til kravet om en årlig avgift på minimum 20 mill. kroner.

Flertallet fremmer følgende forslag:

• 1.) Det skal kreves vederlag for konsesjon for rettigheter til riksdekkende reklamefinansiert fjernsyn. Slikt vederlag kan ikke fastsettes ved auksjon.

• 2. Øvrige avgjørelser tas av Regjeringen som konsesjonsmyndighet."

Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til at den årlige avgiften skal øremerkes norske audiovisuelle produksjoner.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til debatten om kulturministerens redegjørelse om mediepolitikk, den 26. mai 2000, hvor Fremskrittspartiets medlemmer i debatten fremmet forslag om at TV2 A/S" konsesjon skulle utlyses og tildeles ved auksjonsprinsippet.

Disse medlemmer registrerer at det ikke er flertall for auksjonsprinsippet lenger, da Arbeiderpartiet har skiftet mening. En av hovedårsakene til denne tidligere positivitet var nettopp å få inn midler til å skape norsk produksjon iht. kulturministeren.

Disse medlemmer mener fortsatt at denne konsesjonen skal lyses ut etter auksjonsprinsippet hvor allmennkringkastingsprinsippet legges til grunn. Da vil vi få en TV-kanal med et variert og godt program samt en betydelig sum penger.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen fremme nødvendige forslag for Stortinget slik at den konsesjon som i dag innehas av TV2 A/S, tildeles ved auksjon mellom selskaper som oppfyller myndighetenes betingelser og konsesjonsvilkår."

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti mener at den årlige konsesjonsavgiften for riksdekkende reklamefinansiert fjernsyn bør være 80-100 mill. kroner, og at beløpet bør øremerkes til film- og TV-produksjon og andre kulturformål.

NRK

Komiteen sitt fleirtal, medlemene frå Arbeidarpartiet, Kristeleg Folkeparti, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til at Stortinget ved handsaming av St.prp. nr. 1 (1996-1997) gjorde vedtak om å auka lisensavgifta med 40 kroner som dels skulle finansiera fullføring av utbygging av distriktsfjernsyn. Dette var før NRK vart omgjort til forvaltningsselskap, stifting og seinare aksjeselskap og låg som ein føresetnad ved overgang til nye selskapsformer. Stortinget vart i St.prp. nr. 1 (1999-2000) orientert om at Kulturdepartementet meinte at NRK sjølv måtte avgjera korleis og på kva tidspunkt einskilde etappar av distriktssendingar skulle realiserast. Dette var grunngitt med at NRK då var eit aksjeselskap. Komitéfleirtalet aksepterte dette under tvil, men forutsetter at distriktssendingane i Nordland og Østfold vart oppretta.

Det er i St.prp. nr. 1 (2000-2001) gjort greie for at regional fjernsynssending for Østfold vil verta etablert ved utgangen av år 2000. Fleirtalet har i ettertid fått informasjon om at NRK ikkje vil nå å realisere dette innan utgangen av året. Fleirtalet har merka seg at det i samsvar med NRK sine reviderte planar, ikkje vil verta etablert eigne distriktssendingar med fjernsyn i Nordland. Fleirtalet ser ikkje at ein kan gå tilbake på tidlegare føresetnader om eigne fjernsynssendingar i Nordland og Østfold.

Fleirtalet viser til statsråd Ellen Horns uttalelse i Stortingets spørretime 29. november 2000, der statsråden understreket at NRK er organisert som et aksjeselskap, og at det er viktig at NRKs styre gis spillerom til å foreta nødvendige innsparinger og omprioriteringer, for å bringe NRKs driftsresultat i balanse. Flertallet vil i likhet med statsråden, legge til grunn at dersom NRKs styre skulle komme med forslag som vil føre til omfattende endringer i den distriktspolitiske profil vil saken nødvendiggjøre politisk behandling.

Etter komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Sosialistisk Venstrepartis syn representerer NRKs distriktskontorer og distriktssendinger en meget viktig og høyt verdsatt del av NRKs virksomhet. Ikke minst av hensyn til NRKs legitimitet som allmennkringkaster, er det derfor nødvendig at distriktsendingene i hele landet styrkes, ikke svekkes.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener NRK-lisensen for lenge siden har oversteget det akseptable nivå i folks oppfatning. Med slike budsjettrammer som NRK nå har, mener disse medlemmer at det bør finnes rom for effektivisering som kan resultere i redusert lisens.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

(Romertall VI, 3 a)

"Kringkastingsavgiften for 2001 for fjernsynsmottagere skal være 1 615 kroner."

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at Høyre gikk imot lisensøkningene i 1996 og 1997.

Disse medlemmer støtter NRKs satsing på distriktsfjernsyn, men vil understreke at den videre utbygging av dette er NRKs eget ansvar.

Disse medlemmer vil påpeke at valget av a/s som organisasjonsform for NRK innebærer at NRK må gis frihet til selv å avgjøre på hvilke tidspunkter de enkelte etapper i utbyggingen av distriktsfjernsyn skal realiseres.

Disse medlemmer viser til at NRKs lisensinntekter for neste år passerer tre mrd. kroner. Disse medlemmer foreslår at lisensøkningen blir på 25 kroner neste år, og ikke 75 kroner som foreslått. Disse medlemmer mener at NRK innenfor en budsjettramme på ca. 3 mrd. kroner må klare å møte sine allmennkringkasterforpliktelser, og at intern omstilling og rasjonalisering er nødvendig.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

(Romertall VI, 3 a)

"Kringkastingsavgiften for 2001 for fjernsynsmottagere skal være 1 665 kroner."

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til de økonomiske problemene NRK opplever. Dette medlem tror ikke det vil være mulig å gjennomføre de nødvendige digitaliseringsinvesteringene uten at det tilføres andre midler enn lisensinntektene. Dette medlem vil gi NRK en ordning med nulllsats på merverdiavgift, kombinert med fradragsrett for inngående avgift. Dette er den samme ordninga som avisene har. Denne ordninga ville for NRK, ifølge utrekninger gjort av Finansdepartementet, bety 40 mill. kroner ekstra i 2001 (halvårsvirkning) og inntil 120 mill. kroner årlig i seinere år, avhengig av omfang på investeringer.

Post 1 Driftsutgifter

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til budsjettavtalen mellom Arbeiderpartiet og Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre, og vil redusere kap. 334 post 1 med kr 603 000.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker å redusere denne posten med kr 13 000 000. Disse medlemmer mener dette bør la seg gjøre ved mindre husleie, lønninger og ikke minst driftsmidler.

Post 50 Audiovisuelt produksjonsfond

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker å redusere denne posten med kr 34 000 000. Under denne posten ligger noe av økningen til Norsk filmproduksjon. I tillegg gir TV2 kr 10 000 000 til denne posten. Disse medlemmer registrerer at denne posten er et fond og kan dermed reduseres.

Post 71 Filmproduksjon m.m.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker å redusere denne posten med kr 100 000 000. Disse medlemmer mener at det ikke er en statlig oppgave å gi støtte til bl.a. populær- og underholdningsfilmer. Disse medlemmer mener at slike produksjoner må kunne stå på egne ben ved billettsalg. Disse medlemmer mener resterende midler på denne posten bør gå til barne- og ungdomstiltak og ellers spesielle samfunnsgagnlige saker.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til at med de økte bevilgningene til filmproduksjon er en tilbake på 1999-nivå. Dette medlemmener at en mer offensiv filmpolitikk og den kommende omorganiseringa krever mer midler. Dette medlem viser til alternativt kulturbudsjett fra Sosialistisk Venstreparti med forslag om 21,6 mill. kroner mer til filmproduksjon. Dette medlem viser også til at Sosialistisk Venstreparti foreslår en betydelig årlig konsesjonsavgift på riksdekkende reklamefinansiert fjernsyn. Den skal øremerkes film- og TV-produksjon og andre kulturformål.

Post 72 Knutepunktinstitusjoner

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker å redusere denne posten med kr 540 000. Denne reduksjonen er mulig ved å redusere driften av Nordnorsk Filmsenter a/s og produksjon av kortfilm.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti mener det er behov for en sterkere satsing på regional filmproduksjon. Vestnorsk Filmsenter har stor betydning for utvikling av filmmiljøet på Vestlandet. Nordnorsk Filmsenter AS har vært modell for den nye strukturen for filmsatsingen i Sverige. Dette medlem viser til forslag i alternativt kulturbudsjett fra Sosialistisk Venstreparti med 5 mill. kroner mer til Nordnorsk- og Vestnorsk Filmsenter.

Post 73 Norsk Film AS

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker å redusere denne posten med kr 12 000 000. Disse medlemmer mener at dette ikke bør være en statlig oppgave og posten bør fjernes på sikt. Resterende beløp bør brukes til å avslutte avtaler som ikke er ferdigbehandlet.

Post 78 Ymse faste tiltak

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker å redusere denne posten med kr 3 900 000. Dette er midler til ulike tiltak innenfor film- og medieområdet, og disse medlemmer ser at en slik reduksjon er mulig. Resterende midler bør brukes på tiltak innenfor barne- og ungdomskategorien og ellers produkter av spesielt stor nasjonal interesse.

Post 79 Til disposisjon

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker å redusere denne posten med kr 1 000 000. Disse medlemmer mener at denne reduksjonen som berører ulike tiltak innenfor film og media er mulig uten dramatiske konsekvenser.

6.14 Kap. 335 Pressestøtte

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, ser med bekymring på den vanskelige økonomiske situasjonen som mange aviser opplever, da særlig situasjonen for nr. 2-avisene og de riksdekkende meningsbærende avisene. Flertallet viser til Dagspresseutvalget som ble nedsatt av sentrumsregjeringen, og utvalgets innstilling i NOU 2000:15 Pressepolitikk ved et tusenårsskifte. Flertallet forventer at Regjeringen kommer tilbake til Stortinget med en oppfølging av utvalgets innstilling på dertil egnet måte.

Flertallet viser til den stramme økonomiske situasjonen i avisene som også har medført at aviser nylig har gått inn. Det er derfor nødvendig å snu den negative trenden produksjonsstøtten har vært inne i, noe som er en viktig årsak til avisenes svake økonomi.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet er fornøyd med at Stoltenberg-regjeringen nå øker pressestøtten, og dermed understreker en vilje til å bidra til å opprettholde dagens avismønster.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at Høyre helt siden den statlige pressestøtten ble innført har hatt sterke prinsipielle innvendinger mot denne form for selektiv støtte. Disse medlemmer mener at pressen skal være uavhengig av myndighetene, og går inn for avvikling av pressestøtten. Disse medlemmer vil stryke de foreslåtte bevilgninger til pressestøtte, med unntak av 16,8 mill. kroner under post 76, som er en del av partistøtten.

Post 71 Produksjonstilskudd

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker å fjerne denne posten i sin helhet med kr 180 000 000.

Disse medlemmer ser det som verdifullt for samfunnet at det eksisterer et mønster med frie, uavhengige lokale, regionale og riksdekkende aviser. Dette bør søkes opprettholdt i størst mulig grad gjennom konkurranse i et åpent marked, hvor pressen får sine inntekter fra avislesernes kjøp av aviser og annonsesalg.

Disse medlemmer legger vekt på at pressen skal være uavhengig av myndighetene, og går derfor inn for en avvikling av den statlige pressestøtten.

Fjerning av produksjonstillegget vil trolig føre til at noen av de aviser og publikasjoner som i dag mottar tilskudd vil komme i fare. Dersom statstilskuddene faller bort, vil imidlertid dette kunne tvinge frem nytenking som gjør at flere av de utsatte trolig også vil klare seg. At noen aviser og publikasjoner må gå inn kan for øvrig også åpne for nye som vil etablere seg.

Disse medlemmer finner det også betenkelig å se hvilke store aviser som "forsyner" seg av de fleste midlene innenfor denne posten.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser til alternativt kulturbudsjett med forslag om å bringe pressestøtta opp på 1997-nivå, dvs. 34 mill. kroner ekstra til formålet.

Post 73 Anvendt medieforskning og etterutdanning

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, vil peke på den viktige funksjon Rådet for anvendt medieforskning har for å heve kvaliteten på avisene gjennom forskning. Flertallet vil styrke post 73 med 1,4 mill. kroner slik at Rådet for anvendt medieforskning kan opprettholdes og videreføre sitt viktige arbeid.

Flertallet vil understreke at Landslaget for lokalaviser har fått støtte på denne posten tidligere, og regner med at det blir videreført.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre mener at medieforskning og etterutdanning hører inn under Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementets ansvarsområde.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker å halvere denne posten med kr 5 700 000. Disse medlemmer er positive til medieforskning og etterutdanning og ønsker derfor å bruke kr 5 574 000 til dette.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti mener at medieforskning og etterutdanning er viktig i ei tid med sterk kommersialisering av medielandskapet. Dette medlem viser til "Evaluering av kritikerakadamiet," utgitt av Norsk kulturråd og mener at Kritikerakademiet må få fortsette. Dette medlem viser også til rapport fra Institutt for Journalistikk og til boka "Narrespeil" (redaktør Elisabeth Eide), som begge dokumenterer at media fremdeles er et mannsdominert felt. Det er derfor viktig at etterutdanninga har som mål at flere kvinner kvalifiserer seg til sentrale stillinger i media. Dette medlem viser til alternativt kulturbudsjett fra Sosialistisk Venstreparti med forslag om 4 mill. kroner mer til anvendt mediaforskning og etterutdanning.

Post 75 Tilskudd til samiske aviser

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ser ikke det som noen spesiell statlig oppgave å gi tilskudd spesielt øremerket samiske aviser og foreslår å fjerne denne posten, en reduksjon på kr 10 000 000.

Disse medlemmer viser til Fremskrittspartiets hovedprioriteringer og videre til Fremskrittspartiets subsidiære merknader og forslag.

Post 76 Tilskudd til ymse publikasjoner

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, er enig om å øke post 76 Tilskudd til ymse publikasjoner med kr 300 000. Tilskuddet øremerkes til publikasjonen "Samora".

Flertallet viser til Budsjett-innst. S. I (2000-2001) og foreslår å øke bevilgningen til de politiske partienes informasjonsvirksomhet og publikasjoner med 3,4 mill. kroner i forhold til Regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker primært å redusere denne posten med kr 3 300 000. Disse medlemmer ser viktigheten av denne posten og ønsker derfor en moderat reduksjon.

Disse medlemmer viser til Fremskrittspartiets hovedprioriteringer og videre til Fremskrittspartiets subsidiære merknader og forslag.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til at flere publikasjoner, f.eks. Ny Tid og Samora, har svært trange økonomiske rammer. Publikasjonene er både en viktig del av mediemangfoldet og er spesielt viktige for sine målgrupper. Dette medlem viser til alternativt kulturbudsjett fra Sosialistisk Venstreparti med forslag om 6,4 mill. kroner mer til publikasjoner som får bevilgning under denne posten, inkludert tilskudd til politiske partiers informasjon og publikasjoner.

6.15 Kap. 336 Informasjonsberedskap, Norsk rikskringkasting

Komiteen viser til at det overordnede målet for NRKs planlegging av sivil beredskap er å sikre at viktig informasjon når folket både under kriser, katastrofer og store ulykker i fred, under beredskap og i krig.

Komiteen registrerer at det er lagt vekt på å opprettholde alternative beredskapsløsninger for innsamling og utsendelse av informasjon gjennom bruk av bakkebaserte løsninger og faste linjer. Det vektlegges også at NRKs distriktskontor skal være i stand til å kunne opptre som selvstendige enheter i en krisesituasjon.

7. Forslag fra mindretall

7.1 Forslag under rammeområde 1

Forslag fra Høyre:

Forslag 1

A. Rammeområde 1 (Statsforvaltning)

I

På statsbudsjettet for 2001 bevilges under:

Kap.	Post	Formål:			Kroner		Kroner
Utgifter
1		Det kongelige hus
	1	Apanasjer			27 500 000
11		Slottet, Bygdø kongsgård og Oscarshall (jf. kap. 3011)
	1	Driftsutgifter			38 177 000
	45	Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres			27 818 000
20		Statsministerens kontor (jf. kap. 3020)
	1	Driftsutgifter			45 800 000
21		Statsrådet (jf. kap. 3021)
	1	Driftsutgifter			78 000 000
24		Regjeringsadvokaten (jf. kap. 3024)
	1	Driftsutgifter			27 200 000
	21	Spesielle driftsutgifter			4 300 000
664		Pensjonstrygden for sjømenn
	70	Tilskudd			185 000 000
666		Avtalefestet pensjon (AFP)
	70	Tilskudd			477 000 000
1500		Arbeids- og administrasjonsdepartementet (jf. kap. 4500)
	1	Driftsutgifter			111 996 000
	21	Spesielle driftsutgifter			67 786 000
1503		Midler til tjenestemannsorganisasjonenes opplærings- og utviklingsarbeid
	70	Tilskudd			151 111 000
1510		Fylkesmannsembetene (jf. kap. 4510)
	1	Driftsutgifter			582 439 000
	21	Spesielle driftsutgifter			30 290 000
1520		Statskonsult - Direktoratet for forvaltningsutvikling (jf. kap. 4520)
	1	Driftsutgifter			77 402 000
1521		Statens informasjonstjeneste
	1	Driftsutgifter			19 674 000
	21	Spesielle driftsutgifter			20 046 000
1522		Statens forvaltningstjeneste (jf. kap. 4522)
	1	Driftsutgifter			261 583 000
	21	Spesielle driftsutgifter			22 885 000
	45	Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres			10 247 000
1530		Tilskudd til de politiske partier
	70	Tilskudd til de politiske partiers sentrale organisasjoner			142 833 000
	71	Tilskudd til kommunepartiene, overslagsbevilgning			22 723 000
	72	Tilskudd til kommunestyregruppene, overslagsbevilgning			17 901 000
	73	Tilskudd til fylkespartiene, overslagsbevilgning			46 722 000
	74	Tilskudd til fylkestingsgruppene, overslagsbevilgning			6 949 000
	76	Tilskudd til de politiske partiers sentrale ungdomsorganisasjoner, overslagsbevilgning			5 271 000
1541		Pensjoner av statskassen
	1	Driftsutgifter, overslagsbevilgning			14 771 000
1542		Tilskudd til Statens Pensjonskasse og Pensjonsordningen for apoteketaten
	1	Driftsutgifter, overslagsbevilgning			6 331 613 000
	70	For andre medlemmer av Statens Pensjonskasse, overslagsbevilgning			76 150 000
	72	For lærere i grunnskolen, overslagsbevilgning			243 258 000
1543		Arbeidsgiveravgift til folketrygden
	1	Driftsutgifter, overslagsbevilgning			264 376 000
	70	For andre medlemmer av Statens Pensjonskasse, overslagsbevilgning			5 233 000
1545		Ventelønn m.v. (jf. kap. 4545)
	1	Driftsutgifter, overslagsbevilgning			246 123 000
1546		Yrkesskadeforsikring (jf. kap. 4546)
	1	Driftsutgifter, overslagsbevilgning			13 217 000
1547		Gruppelivsforsikring (jf. kap. 4547)
	1	Driftsutgifter			66 883 000
1550		Konkurransetilsynet (jf. kap. 4550)
	1	Driftsutgifter			64 653 000
1560		Pristilskudd
	70	Til regulering av forbrukerprisene			47 000 000
1580		Bygg utenfor husleieordningen
	30	Igangsetting av byggeprosjekter, kan overføres			5 000 000
	31	Videreføring av byggeprosjekter, kan overføres			649 800 000
	32	Prosjektering av bygg, kan overføres			62 700 000
	33	Reserve for byggeprosjekter, kan overføres			5 290 000
	36	Kunstnerisk utsmykking, kan overføres			11 690 000
1582		Utvikling av Fornebuområdet
	21	Spesielle driftsutgifter, kan overføres			8 900 000
	30	Investeringer på Fornebu, kan overføres			101 000 000
1583		Utvikling av Pilestredet Park (jf. kap. 4583)
	30	Investeringer Pilestredet Park, kan overføres			63 000 000
2445		Statsbygg (jf. kap. 5445)
	24	Driftsresultat:
		1 Driftsinntekter, overslagsbevilgning	-1 987 354 000
		2 Driftsutgifter, overslagsbevilgning	758 675 000
		3 Avskrivninger	286 979 000
		4 Renter av statens kapital	110 690 000
		5 Til investeringsformål	710 000 000
		6 Til reguleringsfondet	41 010 000		-80 000 000
	30	Igangsetting av byggeprosjekter, kan overføres			72 000 000
	31	Videreføring av byggeprosjekter, kan overføres			535 800 000
	32	Prosjektering av bygg, kan overføres			31 500 000
	33	Reserve for byggeprosjekter, kan overføres			29 140 000
	45	Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres			99 460 000
	49	Kjøp av eiendommer, kan overføres			125 000 000
2470		Statens Pensjonskasse
	24	Driftsresultat:
		1 Driftsinntekter, overslagsbevilgning	-228 833 000
		2 Driftsutgifter, overslagsbevilgning	179 663 000
		3 Avskrivninger	29 843 000
		4 Renter av statens kapital	2 015 000		-17 312 000
	45	Investeringer i medlemsdatabasen			8 000 000
		Totale utgifter					11 592 898 000
Inntekter
3011		Slottet, Bygdø kongsgård og Oscarshall (jf. kap. 11)
	1	Billettinntekter			1 334 000
3024		Regjeringsadvokaten (jf. kap. 24)
	1	Erstatning for utgifter i rettssaker			2 500 000
	3	Oppdrag			300 000
4500		Arbeids- og administrasjonsdepartementet (jf. kap. 1500)
	2	Salg av personalhåndboka			1 146 000
4510		Fylkesmannsembetene (jf. kap. 1510)
	2	Ymse inntekter			9 710 000
	4	Oppdragsinntekter og refusjoner			30 290 000
4520		Statskonsult - Direktoratet for forvaltningsutvikling (jf. kap. 1520)
	2	Andre inntekter			1 063 000
	3	Inntekter fra prosjektoppdrag			1 772 000
	5	Inntekter fra sentral opplæring			16 462 000
	6	Inntekter fra rådgivning			9 492 000
4522		Statens forvaltningstjeneste (jf. kap. 1522)
	1	Inntekter fra generell rådgivning overfor departementene innen EDB-drift			134 000
	3	Driftsvederlag - Akademika			1 845 000
	4	Inntekter - Norsk lysingsblad			47 278 000
	5	Inntekter fra publikasjoner			742 000
	7	Parkeringsinntekter			825 000
4545		Ventelønn m.v. (jf. kap. 1545)
	1	Refusjon statlig virksomhet m.v.			19 565 000
4546		Yrkesskadeforsikring (jf. kap. 1546)
	1	Premie yrkesskadeforsikring			52 707 000
4547		Gruppelivsforsikring (jf. kap. 1547)
	1	Premieinntekter gruppelivsforsikring			22 364 000
4583		Salg av eiendom i Pilestredet Park (jf. kap. 1583)
	39	Salg av eiendom			150 000 000
5445		Statsbygg (jf. kap. 2445)
	39	Avsetning til investeringsformål			710 000 000
5446		Salg av eiendom, Fornebu
	1	Leieinntekter, Fornebu			2 000 000
	40	Salgsinntekter, Fornebu			654 300 000
		Totale inntekter					1 735 829 000

II

Postering av bonus og rabatter

Stortinget samtykker i at det enkelte departement eller den virksomhet departementet bemyndiger som et ledd i ordningen med bonus og rabatter, kan nettoføre som utgiftsreduksjon på vedkommende utgiftspost tilbakebetalt bonus og rabatt, også om tilbakebetalingen refererer seg til kjøp i tidligere år.

III

Partistøtte

Stortinget samtykker i at Arbeids- og administrasjonsdepartementet i 2001 på bakgrunn av valgresultatet ved kommune- og fylkestingsvalget i 1999 og endelig bevilgning på kap. 1530 Tilskudd til de politiske partier, postene 71, 72, 73 og 74, kan beregne nye satser for 2001 for:

post 71	Støtte pr. stemme til de politiske partiers kommuneorganisasjoner
post 72	Grunnbeløp til kommunestyregruppene
post 72	Representanttillegg til kommunestyregruppene
post 73	Støtte pr. stemme til de politiske partiers fylkesorganisasjoner der det foreligger søknad fra ungdomsorganisasjonene
post 73	Støtte pr. stemme til de politiske partiers fylkesorganisasjoner der det ikke foreligger søknad fra ungdomsorganisasjonene
post 74	Grunnbeløp til fylkestingsgruppene
post 74	Representanttillegg til fylkestingsgruppene.

IV

Fullmakter som vedrører Statsbygg direkte

Stortinget samtykker i at Statsbygg i 2001 kan:

• 1. omdisponere mellom

• • a) postene 30-36 under kap. 1580 Bygg utenfor husleieordningen.

  • b) postene 30-91 under kap. 2445 Statsbygg.

  • c) post 24 og postene 30-91 under kap. 2445 Statsbygg.

• 2. omdisponere fra post 21 Spesielle driftsutgifter til post 30 Investeringer på kap. 1582 Utvikling av Fornebuområdet og kap. 1583 Utvikling av Pilestredet Park.

• 3. uten framlegg for Stortinget og såfremt det kan dekkes av reguleringsfondet:

• • a) avvike driftsbudsjettet.

  • b) avvike investeringsbudsjettet, postene 30-91, med inntil 175 mill. kroner.

• 4. overskride

• • a) kap. 2445 Statsbygg, postene 30-91, med et beløp som tilsvarer inntekter fra salg av eiendommer, samt medregne ubenyttede inntekter fra salg av eiendom ved beregning av overført beløp.

  • b) andre departementers byggebevilgninger som stilles til disposisjon for Statsbygg mot tilsvarende innsparing under kap. 1580 Bygg utenfor husleieordningen/kap. 2445 Statsbygg, post 33 Reserve for byggeprosjekter.

• 5. iverksette enkeltprosjekter eller utvide igangsatte større prosjekter der bruker/fagdepartement har nødvendige leiemidler innenfor eget budsjett:

• • a) for prosjekter inntil 25 mill. kroner (fullmaktsprosjekt) er fullmakten begrenset til å inngå forpliktelser innenfor en samlet kostnadsramme på 150 mill. kroner utover gitt bevilgning på kap. 2445 Statsbygg, post 30 Igangsetting av byggeprosjekter.

  • b) for kurante prosjekter er fullmakten begrenset til å inngå forpliktelser innenfor en ramme på 1 mrd. kroner til videreføring/ferdigstilling av prosjekter som igangsettes innenfor bevilgningen på kap. 2445 Statsbygg, post 30 Igangsetting av byggeprosjekter.

• 6. godskrive det enkelte prosjekt med innbetalt dagmulkt, konvensjonalbot og erstatning for misligholdt entreprise, ved at innbetalingen blir postert i statsregnskapet på vedkommende investeringspost som en utgiftsreduksjon.

• 7. godkjenne salg, makeskifte og bortfeste av eiendom som forvaltes av Statsbygg eller av andre statlige etater som ikke har egen fullmakt til å avhende eiendom til en verdi av 150 mill. kroner i hvert enkelt tilfelle og for inntil 300 mill. kroner totalt i terminen.

• 8. godkjenne kjøp av eiendom finansiert ved salgsinntekter, innsparte midler eller midler fra reguleringsfondet for inntil 75 mill. kroner i hvert enkelt tilfelle, og for inntil 150 mill. kroner totalt, utover bevilgningen på kap. 2445 Statsbygg, post 49 Kjøp av eiendom.

V

Andre bygge- og eiendomsfullmakter

Stortinget samtykker i at Arbeids- og administrasjonsdepartementet i 2001 kan:

• 1. overdra til underpris eller vederlagsfritt eiendommer og bygninger som har vært disponert av statlige spesialskoler, grunnskoler og videregående skoler, til kommuner og fylkeskommuner. Fullmakten gjelder kun når ansvaret for virksomheten overtas av kommunen/fylkeskommunen eller det ikke er mulig å oppnå full pris.

• 2. foreta bortfeste, salg og makeskifter av eiendommer som er nødvendig ved disponering av statens eiendommer på Fornebu for inntil 1 mrd. kroner, samt reinvestere inntekter ved bortfeste, salg, makeskifter i samme område for inntil 25 mill. kroner.

• 3. godkjenne at staten v/Statsbygg i forbindelse med etterbruksarbeidet på Fornebu inngår i selskapsdannelser med formål å påvirke en gunstig eiendomsutvikling på Fornebu, slik at den langsiktige økonomiske avkastning for staten øker.

• 4. foreta de salg og makeskifter som er nødvendig ved disponering og avvikling av statens eiendommer i Pilestredet Park.

• 5. feste bort til underpris en nærmere spesifisert statlig eiendom i Pilestredet Park og/eller på Haugerud (begge i Oslo) til Studentsamskipnaden for utbygging av studentboliger.

VI

Fullmakt til å avhende og/eller inngå avtale om makeskifte om deler av eiendommen Villa Grande

Stortinget samtykker i at Statsbygg i 2001 gis fullmakt til å avhende og/eller inngå avtale om makeskifte om utskilte deler av eiendommen Villa Grande og benytte netto salgsinntekt til oppussing og istandsetting av hovedbygningen.

VII

Fullmakt til å iverksette sikkerhetstiltak

Stortinget samtykker i at Statsministerens kontor i 2001 kan overskride bevilgningen på kap. 21 Statsrådet for å iverksette nødvendige sikkerhetstiltak for statsministeren og Regjeringens øvrige medlemmer.

Forslag fra Sosialistisk Venstreparti:

Forslag 2

A. Rammeområde 1 (Statsforvaltning)

I

På statsbudsjettet for 2001 bevilges under:

Kap.	Post	Formål:			Kroner		Kroner
Utgifter
1		Det kongelige hus
	1	Apanasjer			27 500 000
11		Slottet, Bygdø kongsgård og Oscarshall (jf. kap. 3011)
	1	Driftsutgifter			38 177 000
	45	Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres			24 818 000
20		Statsministerens kontor (jf. kap. 3020)
	1	Driftsutgifter			45 800 000
21		Statsrådet (jf. kap. 3021)
	1	Driftsutgifter			78 000 000
24		Regjeringsadvokaten (jf. kap. 3024)
	1	Driftsutgifter			27 200 000
	21	Spesielle driftsutgifter			4 300 000
664		Pensjonstrygden for sjømenn
	70	Tilskudd			185 000 000
666		Avtalefestet pensjon (AFP)
	70	Tilskudd			497 000 000
1500		Arbeids- og administrasjonsdepartementet (jf. kap. 4500)
	1	Driftsutgifter			121 996 000
	21	Spesielle driftsutgifter			77 786 000
1503		Midler til tjenestemannsorganisasjonenes opplærings- og utviklingsarbeid
	70	Tilskudd			151 111 000
1510		Fylkesmannsembetene (jf. kap. 4510)
	1	Driftsutgifter			735 439 000
	21	Spesielle driftsutgifter			30 290 000
1520		Statskonsult - Direktoratet for forvaltningsutvikling (jf. kap. 4520)
	1	Driftsutgifter			79 402 000
1521		Statens informasjonstjeneste
	1	Driftsutgifter			20 174 000
	21	Spesielle driftsutgifter			20 046 000
1522		Statens forvaltningstjeneste (jf. kap. 4522)
	1	Driftsutgifter			266 583 000
	21	Spesielle driftsutgifter			24 885 000
	45	Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres			10 247 000
1530		Tilskudd til de politiske partier
	70	Tilskudd til de politiske partiers sentrale organisasjoner			137 900 000
	71	Tilskudd til kommunepartiene, overslagsbevilgning			23 859 000
	72	Tilskudd til kommunestyregruppene, overslagsbevilgning			18 796 000
	73	Tilskudd til fylkespartiene, overslagsbevilgning			49 058 000
	74	Tilskudd til fylkestingsgruppene, overslagsbevilgning			7 296 000
	76	Tilskudd til de politiske partiers sentrale ungdomsorganisasjoner, overslagsbevilgning			5 535 000
1541		Pensjoner av statskassen
	1	Driftsutgifter, overslagsbevilgning			14 771 000
1542		Tilskudd til Statens Pensjonskasse og Pensjonsordningen for apoteketaten
	1	Driftsutgifter, overslagsbevilgning			6 351 613 000
	70	For andre medlemmer av Statens Pensjonskasse, overslagsbevilgning			76 150 000
	72	For lærere i grunnskolen, overslagsbevilgning			243 258 000
1543		Arbeidsgiveravgift til folketrygden
	1	Driftsutgifter, overslagsbevilgning			264 376 000
	70	For andre medlemmer av Statens Pensjonskasse, overslagsbevilgning			5 233 000
1545		Ventelønn m.v. (jf. kap. 4545)
	1	Driftsutgifter, overslagsbevilgning			246 123 000
1546		Yrkesskadeforsikring (jf. kap. 4546)
	1	Driftsutgifter, overslagsbevilgning			13 217 000
1547		Gruppelivsforsikring (jf. kap. 4547)
	1	Driftsutgifter			66 883 000
1550		Konkurransetilsynet (jf. kap. 4550)
	1	Driftsutgifter			66 653 000
1560		Pristilskudd
	70	Til regulering av forbrukerprisene			147 000 000
1580		Bygg utenfor husleieordningen
	30	Igangsetting av byggeprosjekter, kan overføres			5 000 000
	31	Videreføring av byggeprosjekter, kan overføres			632 800 000
	32	Prosjektering av bygg, kan overføres			62 700 000
	33	Reserve for byggeprosjekter, kan overføres			5 290 000
	36	Kunstnerisk utsmykking, kan overføres			11 690 000
1582		Utvikling av Fornebuområdet
	21	Spesielle driftsutgifter, kan overføres			8 900 000
	30	Investeringer på Fornebu, kan overføres			101 000 000
1583		Utvikling av Pilestredet Park (jf. kap. 4583)
	30	Investeringer Pilestredet Park, kan overføres			63 000 000
2445		Statsbygg (jf. kap. 5445)
	24	Driftsresultat:
		1 Driftsinntekter, overslagsbevilgning	-1 987 354 000
		2 Driftsutgifter, overslagsbevilgning	798 675 000
		3 Avskrivninger	286 979 000
		4 Renter av statens kapital	110 690 000
		5 Til investeringsformål	710 000 000
		6 Til reguleringsfondet	41 010 000		-40 000 000
	30	Igangsetting av byggeprosjekter, kan overføres			72 000 000
	31	Videreføring av byggeprosjekter, kan overføres			535 800 000
	32	Prosjektering av bygg, kan overføres			31 500 000
	33	Reserve for byggeprosjekter, kan overføres			29 140 000
	45	Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres			99 460 000
	49	Kjøp av eiendommer, kan overføres			100 000 000
2470		Statens Pensjonskasse
	24	Driftsresultat:
		1 Driftsinntekter, overslagsbevilgning	-228 833 000
		2 Driftsutgifter, overslagsbevilgning	188 319 000
		3 Avskrivninger	29 843 000
		4 Renter av statens kapital	2 015 000		-8 656 000
	45	Investeringer i medlemsdatabasen			8 000 000
		Totale utgifter					11 921 099 000
Inntekter
3011		Slottet, Bygdø kongsgård og Oscarshall (jf. kap. 11)
	1	Billettinntekter			1 334 000
3024		Regjeringsadvokaten (jf. kap. 24)
	1	Erstatning for utgifter i rettssaker			2 500 000
	3	Oppdrag			300 000
4500		Arbeids- og administrasjonsdepartementet (jf. kap. 1500)
	2	Salg av personalhåndboka			1 146 000
4510		Fylkesmannsembetene (jf. kap. 1510)
	2	Ymse inntekter			9 710 000
	4	Oppdragsinntekter og refusjoner			30 290 000
4520		Statskonsult - Direktoratet for forvaltningsutvikling (jf. kap. 1520)
	2	Andre inntekter			1 063 000
	3	Inntekter fra prosjektoppdrag			1 772 000
	5	Inntekter fra sentral opplæring			16 462 000
	6	Inntekter fra rådgivning			9 492 000
4522		Statens forvaltningstjeneste (jf. kap. 1522)
	1	Inntekter fra generell rådgivning overfor departementene innen EDB-drift			134 000
	3	Driftsvederlag - Akademika			1 845 000
	4	Inntekter - Norsk lysingsblad			47 278 000
	5	Inntekter fra publikasjoner			742 000
	7	Parkeringsinntekter			825 000
4545		Ventelønn m.v. (jf. kap. 1545)
	1	Refusjon statlig virksomhet m.v.			19 565 000
4546		Yrkesskadeforsikring (jf. kap. 1546)
	1	Premie yrkesskadeforsikring			52 707 000
4547		Gruppelivsforsikring (jf. kap. 1547)
	1	Premieinntekter gruppelivsforsikring			22 364 000
4583		Salg av eiendom i Pilestredet Park (jf. kap. 1583)
	39	Salg av eiendom			150 000 000
5445		Statsbygg (jf. kap. 2445)
	39	Avsetning til investeringsformål			710 000 000
5446		Salg av eiendom, Fornebu
	1	Leieinntekter, Fornebu			2 000 000
	40	Salgsinntekter, Fornebu			654 300 000
		Totale inntekter					1 735 829 000

II

Postering av bonus og rabatter

Stortinget samtykker i at det enkelte departement eller den virksomhet departementet bemyndiger som et ledd i ordningen med bonus og rabatter, kan nettoføre som utgiftsreduksjon på vedkommende utgiftspost tilbakebetalt bonus og rabatt, også om tilbakebetalingen refererer seg til kjøp i tidligere år.

III

Partistøtte

Stortinget samtykker i at Arbeids- og administrasjonsdepartementet i 2001 på bakgrunn av valgresultatet ved kommune- og fylkestingsvalget i 1999 og endelig bevilgning på kap. 1530 Tilskudd til de politiske partier, postene 71, 72, 73 og 74, kan beregne nye satser for 2001 for:

post 71	Støtte pr. stemme til de politiske partiers kommuneorganisasjoner
post 72	Grunnbeløp til kommunestyregruppene
post 72	Representanttillegg til kommunestyregruppene
post 73	Støtte pr. stemme til de politiske partiers fylkesorganisasjoner der det foreligger søknad fra ungdomsorganisasjonene
post 73	Støtte pr. stemme til de politiske partiers fylkesorganisasjoner der det ikke foreligger søknad fra ungdomsorganisasjonene
post 74	Grunnbeløp til fylkestingsgruppene
post 74	Representanttillegg til fylkestingsgruppene.

IV

Fullmakter som vedrører Statsbygg direkte

Stortinget samtykker i at Statsbygg i 2001 kan:

• 1. omdisponere mellom

• • a) postene 30-36 under kap. 1580 Bygg utenfor husleieordningen.

  • b) postene 30-91 under kap. 2445 Statsbygg.

  • c) post 24 og postene 30-91 under kap. 2445 Statsbygg.

• 2. omdisponere fra post 21 Spesielle driftsutgifter til post 30 Investeringer på kap. 1582 Utvikling av Fornebuområdet og kap. 1583 Utvikling av Pilestredet Park.

• 3. uten framlegg for Stortinget og såfremt det kan dekkes av reguleringsfondet:

• • a) avvike driftsbudsjettet.

  • b) avvike investeringsbudsjettet, postene 30-91, med inntil 175 mill. kroner.

• 4. overskride

• • a) kap. 2445 Statsbygg, postene 30-91, med et beløp som tilsvarer inntekter fra salg av eiendommer, samt medregne ubenyttede inntekter fra salg av eiendom ved beregning av overført beløp.

  • b) andre departementers byggebevilgninger som stilles til disposisjon for Statsbygg mot tilsvarende innsparing under kap. 1580 Bygg utenfor husleieordningen/kap. 2445 Statsbygg, post 33 Reserve for byggeprosjekter.

• 5. iverksette enkeltprosjekter eller utvide igangsatte større prosjekter der bruker/fagdepartement har nødvendige leiemidler innenfor eget budsjett:

• • a) for prosjekter inntil 25 mill. kroner (fullmaktsprosjekt) er fullmakten begrenset til å inngå forpliktelser innenfor en samlet kostnadsramme på 150 mill. kroner utover gitt bevilgning på kap. 2445 Statsbygg, post 30 Igangsetting av byggeprosjekter.

  • b) for kurante prosjekter er fullmakten begrenset til å inngå forpliktelser innenfor en ramme på 1 mrd. kroner til videreføring/ferdigstilling av prosjekter som igangsettes innenfor bevilgningen på kap. 2445 Statsbygg, post 30 Igangsetting av byggeprosjekter.

• 6. godskrive det enkelte prosjekt med innbetalt dagmulkt, konvensjonalbot og erstatning for misligholdt entreprise, ved at innbetalingen blir postert i statsregnskapet på vedkommende investeringspost som en utgiftsreduksjon.

• 7. godkjenne salg, makeskifte og bortfeste av eiendom som forvaltes av Statsbygg eller av andre statlige etater som ikke har egen fullmakt til å avhende eiendom til en verdi av 150 mill. kroner i hvert enkelt tilfelle og for inntil 300 mill. kroner totalt i terminen.

• 8. godkjenne kjøp av eiendom finansiert ved salgsinntekter, innsparte midler eller midler fra reguleringsfondet for inntil 75 mill. kroner i hvert enkelt tilfelle, og for inntil 150 mill. kroner totalt, utover bevilgningen på kap. 2445 Statsbygg, post 49 Kjøp av eiendom.

V

Andre bygge- og eiendomsfullmakter

Stortinget samtykker i at Arbeids- og administrasjonsdepartementet i 2001 kan:

• 1. overdra til underpris eller vederlagsfritt eiendommer og bygninger som har vært disponert av statlige spesialskoler, grunnskoler og videregående skoler, til kommuner og fylkeskommuner. Fullmakten gjelder kun når ansvaret for virksomheten overtas av kommunen/fylkeskommunen eller det ikke er mulig å oppnå full pris.

• 2. foreta bortfeste, salg og makeskifter av eiendommer som er nødvendig ved disponering av statens eiendommer på Fornebu for inntil 1 mrd. kroner, samt reinvestere inntekter ved bortfeste, salg, makeskifter i samme område for inntil 25 mill. kroner.

• 3. godkjenne at staten v/Statsbygg i forbindelse med etterbruksarbeidet på Fornebu inngår i selskapsdannelser med formål å påvirke en gunstig eiendomsutvikling på Fornebu, slik at den langsiktige økonomiske avkastning for staten øker.

• 4. foreta de salg og makeskifter som er nødvendig ved disponering og avvikling av statens eiendommer i Pilestredet Park.

• 5. feste bort til underpris en nærmere spesifisert statlig eiendom i Pilestredet Park og/eller på Haugerud (begge i Oslo) til Studentsamskipnaden for utbygging av studentboliger.

VI

Fullmakt til å avhende og/eller inngå avtale om makeskifte om deler av eiendommen Villa Grande

Stortinget samtykker i at Statsbygg i 2001 gis fullmakt til å avhende og/eller inngå avtale om makeskifte om utskilte deler av eiendommen Villa Grande og benytte netto salgsinntekt til oppussing og istandsetting av hovedbygningen.

VII

Fullmakt til å iverksette sikkerhetstiltak

Stortinget samtykker i at Statsministerens kontor i 2001 kan overskride bevilgningen på kap. 21 Statsrådet for å iverksette nødvendige sikkerhetstiltak for statsministeren og Regjeringens øvrige medlemmer.

7.2 Rammeuavhengige forslag

Forslag fra Fremskrittspartiet:

Forslag 3

Stortinget ber Regjeringen i forbindelse med Revidert budsjett 2001 legge frem sak om konsekvenser og bakgrunn for fjerningen av "knekkpunktet" i Statens Pensjonskasse og grunnlaget for å ikke gjøre endringen gjeldende for pensjonister, etter at pensjonistenes organisasjoner har hatt saken til høring.

Forslag fra Høyre:

Forslag 4

Stortinget ber Regjeringen fremme forslag for Stortinget til endringer i AFP-ordningen i tråd med det regjeringen Bondevik la frem i Nasjonalbudsjettet for 2000.

7.3 Forslag under rammeområde 2

Forslag fra Høyre:

Forslag 5

B. Rammeområde 2 (Familie og forbruker)

I

På statsbudsjettet for 2001 bevilges under:

Kap.	Post	Formål:		Kroner		Kroner
Utgifter
800		Barne- og familiedepartementet (jf. kap. 3800)
	1	Driftsutgifter		75 549 000
	21	Spesielle driftsutgifter		2 859 000
830		Foreldreveiledning og samlivstiltak
	21	Spesielle driftsutgifter		3 845 000
840		Tilskudd til krisetiltak
	60	Tilskudd til kommuner til krisetiltak, overslagsbevilgning		50 571 000
841		Familievern og konfliktløsning
	21	Spesielle driftsutgifter		8 000 000
	70	Utviklings- og opplysningsarbeid m.v.		2 613 000
844		Kontantstøtte
	21	Spesielle driftsutgifter		4 284 000
	70	Tilskudd, kan nyttes under kap. 856 post 60, overslagsbevilgning		2 820 914 000
845		Barnetrygd
	70	Tilskudd		14 914 000 000
846		Familie- og likestillingspolitisk forskning, opplysningsarbeid m.v.
	21	Spesielle driftsutgifter		15 380 000
	70	Tilskudd		3 312 000
	72	Tiltak for lesbiske og homofile		1 500 000
847		Kompetansesenter for likestilling
	50	Basisbevilgning		5 267 000
848		Likestillingsombudet
	1	Driftsutgifter		4 830 000
850		Barneombudet (jf. kap. 3850)
	1	Driftsutgifter		6 745 000
852		Adopsjonsstøtte
	70	Tilskudd til foreldre som adopterer barn fra utlandet, overslagsbevilgning		17 330 000
854		Tiltak i barne- og ungdomsvernet
	1	Driftsutgifter		61 100 000
	50	Forskning, kan nyttes under post 71		7 863 000
	63	Særskilte tiltak, kan overføres		14 500 000
	64	Tilskudd for enslige mindreårige flyktninger og asylsøkere, overslagsbevilgning		95 432 000
	70	Tilskudd til Rostad ungdomsheim og Rostad ettervernsheim		1 966 000
	71	Utvikling og opplysningsarbeid m.v., kan nyttes under post 50		27 603 000
856		Barnehager
	21	Spesielle driftsutgifter, kan overføres		13 489 000
	50	Tilskudd til samiske barnehagetilbud		8 110 000
	60	Driftstilskudd til barnehager, overslagsbevilgning, kan nyttes under kap. 844 post 70		4 941 191 000
	64	Prøveprosjekt Oslo indre Øst		11 000 000
857		Barne- og ungdomstiltak
	50	Forskning, kan nyttes under post 71		4 975 000
	70	Barne- og ungdomsorganisasjoner		58 518 000
	71	Utviklingsarbeid, kan nyttes under post 50		3 865 000
	72	Utviklingsprogram for styrking av oppvekstmiljøet		4 032 000
	73	Ungdomstiltak i større bysamfunn, kan overføres		20 839 000
	74	Ungdomssatsing i distriktene, kan overføres		3 328 000
	75	Frivillig barne- og ungdomsarbeid lokalt		43 500 000
	79	Tilskudd til internasjonalt ungdomssamarbeid m.v., kan overføres		20 161 000
858		Statens ungdoms- og adopsjonskontor (jf. kap. 3858)
	1	Driftsutgifter		13 641 000
859		UNG i Europa (jf. kap. 3859)
	1	Driftsutgifter, kan overføres		4 630 000
860		Forbrukerrådet (jf. kap. 3860)
	1	Driftsutgifter		68 965 000
	21	Spesielle driftsutgifter		1 030 000
862		Positiv miljømerking
	70	Driftstilskudd til offentlig stiftelse for positiv miljømerking		2 386 000
865		Forbrukerpolitiske tiltak og internasjonalt samarbeid
	21	Spesielle driftsutgifter, forskning, utviklings- og opplysningsarbeid		9 807 000
866		Statens institutt for forbruksforskning
	50	Basisbevilgning		17 406 000
867		Forbrukertvistutvalget
	1	Driftsutgifter		2 981 000
868		Forbrukerombudet
	1	Driftsutgifter		9 431 000
2530		Fødselspenger og adopsjonspenger
	70	Fødselspenger til yrkesaktive, overslagsbevilgning		7 280 047 000
	71	Engangsstønad ved fødsel, overslagsbevilgning		474 000 000
	72	Feriepenger av fødselspenger til arbeidstakere, overslagsbevilgning		216 825 000
	73	Adopsjonspenger m.v., overslagsbevilgning		106 864 000
		Totale utgifter				31 486 484 000
Inntekter
3859		UNG i Europa (jf. kap.859)
	1	Tilskudd fra Europakommisjonen		1 850 000
3860		Forbrukerrådet (jf. kap. 860)
	1	Salg av Forbrukerrapporten		14 971 000
	2	Salg av opplysningsmateriell		2 610 000
	3	Oppdragsinntekter og refusjoner		1 030 000
	5	Andre inntekter		243 000
		Totale inntekter				20 704 000

II

Satser for barnetrygd

Stortinget samtykker i at Rikstrygdeverket for 2001 i medhold av lov 24. oktober 1946 nr. 2 om barnetrygd § 2 første ledd, kan utbetale barnetrygd med følgende beløp pr. barn pr. år: 11 664 kroner.

For hvert stønadsberettiget barn mellom 1 og 3 år ytes et tillegg i barnetrygden, det såkalte småbarnstillegget, på 7 884 kroner pr. år. Tillegget ytes fra og med måneden etter at barnet fyller 1 år, til og med den måneden barnet fyller 3 år.

Enslige forsørgere som fyller vilkårene for utvidet stønad etter barnetrygdloven og full overgangsstønad etter folketrygdloven, og som har barn i alderen 0-3 år, har rett til et ekstra småbarnstillegg på 7 884 kroner pr. år. Dette tillegget gis pr. enslig forsørger, uavhengig av hvor mange barn i alderen 0-3 år vedkommende faktisk forsørger.

For stønadsmottakere bosatt i Finnmark og Nord-Troms (Karlsøy, Kvænangen, Kåfjord, Lyngen, Nordreisa, Skjervøy og Storfjord) ytes et tillegg i barnetrygden på 3 792 kroner pr. år pr. barn, det såkalte finnmarkstillegget.

Ved utbetaling av barnetrygd for barn på barnehjem, spesialskole eller lignende institusjon skal institusjonen i tillegg til generell barnetrygd også ha utbetalt eventuelt tillegg for barn mellom 1 og 3 år. Finnmarkstillegget skal utbetales for barn i barnehjem, spesialskoler m.v. i de aktuelle kommunene.

III

Satser for kontantstøtte

Stortinget samtykker i at Rikstrygdeverket for 2001 i medhold av lov 26. juni 1998 nr. 41 om kontantstøtte til småbarnsforeldre, kan utbetale kontantstøtte med følgende beløp pr. år for 1- og 2-åringer:

Avtalt oppholdstid i barnehage	Prosentandel av full sats	Kontantstøtte i kroner
Ikke bruk av barnehage	100	36 000
Til og med 8 timer pr. uke	80	28 800
9-16 timer pr. uke	60	21 600
17-24 timer pr. uke	40	14 400
25-32 timer pr. uke	20	7 200
33 timer eller mer pr. uke	0	0

IV

Satser for fødselsstønad og engangsstønad ved fødsel og adopsjon

Stortinget samtykker i at Rikstrygdeverket for 2001 i medhold av lov 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd, kan utbetale:

a.	Fødselsstønad etter lovens §§ 5-13	kr 1 765
b.	Engangsstønad ved fødsel og adopsjon etter lovens §§ 14-12 og 14-20	kr 32 138

Forslag fra Sosialistisk Venstreparti:

Forslag 6

I

På statsbudsjettet for 2001 bevilges under:

Kap.	Post	Formål:		Kroner		Kroner
Utgifter
800		Barne- og familiedepartementet (jf. kap. 3800)
	1	Driftsutgifter		75 549 000
	21	Spesielle driftsutgifter		2 859 000
830		Foreldreveiledning og samlivstiltak
	21	Spesielle driftsutgifter		6 845 000
840		Tilskudd til krisetiltak
	60	Tilskudd til kommuner til krisetiltak, overslagsbevilgning		50 571 000
	70	Tilskudd til krisetiltak		12 000 000
841		Familievern og konfliktløsning
	21	Spesielle driftsutgifter		8 000 000
	70	Utviklings- og opplysningsarbeid m.v.		2 613 000
844		Kontantstøtte
	21	Spesielle driftsutgifter		4 284 000
	70	Tilskudd, kan nyttes under kap. 856 post 60, overslagsbevilgning		1 440 914 000
845		Barnetrygd
	70	Tilskudd		15 274 000 000
846		Familie- og likestillingspolitisk forskning, opplysningsarbeid m.v.
	21	Spesielle driftsutgifter		15 380 000
	70	Tilskudd		36 312 000
	72	Tiltak for lesbiske og homofile		1 500 000
847		Kompetansesenter for likestilling
	50	Basisbevilgning		8 267 000
848		Likestillingsombudet
	1	Driftsutgifter		7 830 000
850		Barneombudet (jf. kap. 3850)
	1	Driftsutgifter		9 745 000
852		Adopsjonsstøtte
	70	Tilskudd til foreldre som adopterer barn fra utlandet, overslagsbevilgning		20 660 000
854		Tiltak i barne- og ungdomsvernet
	1	Driftsutgifter		61 100 000
	50	Forskning, kan nyttes under post 71		7 863 000
	63	Særskilte tiltak, kan overføres		59 500 000
	64	Tilskudd for enslige mindreårige flyktninger og asylsøkere, overslagsbevilgning		95 432 000
	70	Tilskudd til Rostad ungdomsheim og Rostad ettervernsheim		1 966 000
	71	Utvikling og opplysningsarbeid m.v., kan nyttes under post 50		37 603 000
856		Barnehager
	21	Spesielle driftsutgifter, kan overføres		16 489 000
	50	Tilskudd til samiske barnehagetilbud		8 110 000
	60	Driftstilskudd til barnehager, overslagsbevilgning, kan nyttes under kap. 844 post 70		5 782 861 000
	64	Prøveprosjekt Oslo indre Øst		15 000 000
857		Barne- og ungdomstiltak
	50	Forskning, kan nyttes under post 71		4 975 000
	70	Barne- og ungdomsorganisasjoner		76 518 000
	71	Utviklingsarbeid, kan nyttes under post 50		3 865 000
	72	Utviklingsprogram for styrking av oppvekstmiljøet		4 032 000
	73	Ungdomstiltak i større bysamfunn, kan overføres		32 839 000
	74	Ungdomssatsing i distriktene, kan overføres		12 828 000
	75	Frivillig barne- og ungdomsarbeid lokalt		50 000 000
	79	Tilskudd til internasjonalt ungdomssamarbeid m.v., kan overføres		20 161 000
858		Statens ungdoms- og adopsjonskontor (jf. kap. 3858)
	1	Driftsutgifter		13 641 000
859		UNG i Europa (jf. kap. 3859)
	1	Driftsutgifter, kan overføres		4 630 000
860		Forbrukerrådet (jf. kap. 3860)
	1	Driftsutgifter		70 965 000
	21	Spesielle driftsutgifter		1 030 000
862		Positiv miljømerking
	70	Driftstilskudd til offentlig stiftelse for positiv miljømerking		2 386 000
865		Forbrukerpolitiske tiltak og internasjonalt samarbeid
	21	Spesielle driftsutgifter, forskning, utviklings- og opplysningsarbeid		13 807 000
866		Statens institutt for forbruksforskning
	50	Basisbevilgning		17 406 000
867		Forbrukertvistutvalget
	1	Driftsutgifter		2 981 000
868		Forbrukerombudet
	1	Driftsutgifter		13 431 000
2530		Fødselspenger og adopsjonspenger
	70	Fødselspenger til yrkesaktive, overslagsbevilgning		7 280 047 000
	71	Engangsstønad ved fødsel, overslagsbevilgning		474 000 000
	72	Feriepenger av fødselspenger til arbeidstakere, overslagsbevilgning		216 825 000
	73	Adopsjonspenger m.v., overslagsbevilgning		106 864 000
		Totale utgifter				31 486 484 000
Inntekter
3859		UNG i Europa (jf. kap. 859)
	1	Tilskudd fra Europakommisjonen		1 850 000
3860		Forbrukerrådet (jf. kap. 860)
	1	Salg av Forbrukerrapporten		14 971 000
	2	Salg av opplysningsmateriell		2 610 000
	3	Oppdragsinntekter og refusjoner		1 030 000
	5	Andre inntekter		243 000
		Totale inntekter				20 704 000

II

Satser for barnetrygd

Stortinget samtykker i at Rikstrygdeverket for 2001 i medhold av lov 24. oktober 1946 nr. 2 om barnetrygd § 2 første ledd, kan utbetale barnetrygd med følgende beløp pr. barn pr. år: 11 664 kroner.

For hvert stønadsberettiget barn mellom 1 og 3 år ytes et tillegg i barnetrygden, det såkalte småbarnstillegget, på 7 884 kroner pr. år. Tillegget ytes fra og med måneden etter at barnet fyller 1 år, til og med den måneden barnet fyller 3 år.

Enslige forsørgere som fyller vilkårene for utvidet stønad etter barnetrygdloven og full overgangsstønad etter folketrygdloven, og som har barn i alderen 0-3 år, har rett til et ekstra småbarnstillegg på 7 884 kroner pr. år. Dette tillegget gis pr. enslig forsørger, uavhengig av hvor mange barn i alderen 0-3 år vedkommende faktisk forsørger.

For stønadsmottakere bosatt i Finnmark og Nord-Troms (Karlsøy, Kvænangen, Kåfjord, Lyngen, Nordreisa, Skjervøy og Storfjord) ytes et tillegg i barnetrygden på 3 792 kroner pr. år pr. barn, det såkalte finnmarkstillegget.

Ved utbetaling av barnetrygd for barn på barnehjem, spesialskole eller lignende institusjon skal institusjonen i tillegg til generell barnetrygd også ha utbetalt eventuelt tillegg for barn mellom 1 og 3 år. Finnmarkstillegget skal utbetales for barn i barnehjem, spesialskoler m.v. i de aktuelle kommunene.

III

Satser for kontantstøtte

Stortinget samtykker i at Rikstrygdeverket for 2001 i medhold av lov 26. juni 1998 nr. 41 om kontantstøtte til småbarnsforeldre, kan utbetale kontantstøtte med følgende beløp pr. år for 1- og 2-åringer:

Avtalt oppholdstid i barnehage	Prosentandel av full sats	Kontantstøtte i kroner
Ikke bruk av barnehage	100	36 000
Til og med 8 timer pr. uke	80	28 800
9-16 timer pr. uke	60	21 600
17-24 timer pr. uke	40	14 400
25-32 timer pr. uke	20	7 200
33 timer eller mer pr. uke	0	0

Kontantstøtten avvikles med virkning fra 1. juli 2001.

IV

Satser for fødselsstønad og engangsstønad ved fødsel og adopsjon

Stortinget samtykker i at Rikstrygdeverket for 2001 i medhold av lov 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd, kan utbetale:

a.	Fødselsstønad etter lovens §§ 5-13	kr 1 765
b.	Engangsstønad ved fødsel og adopsjon etter lovens §§ 14-12 og 14-20	kr 32 138

7.4 Rammeuavhengige forslag

Forslag fra Fremskrittspartiet:

Forslag 7

Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om at staten påtar seg en større andel av den økonomiske finansieringen av landets krisesenter.

Forslag 8

Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om endring i lov 26. juni 1998 nr. 41 om kontantstøtte til småbarnsforeldre § 2 slik at kontantstøtte ytes for barn mellom 1 og 4 år som er bosatt i riket, og som ikke eller bare delvis gjør bruk av barnehageplass som det ytes statlig driftstilskudd for.

Forslag 9

Stortinget ber Regjeringen utarbeide og komme tilbake med forslag hvor en engangsutbetaling erstatter dagens lovgivning vedrørende fødsels- og adopsjonspenger.

Forslag fra Sosialistisk Venstreparti:

Forslag 10

Stortinget ber om at Regjeringen nedsetter et offentlig utvalg for å koordinere arbeidet med å samle inn kunnskap om, og synliggjøre vold mot kvinner. Utvalget skal fremme forslag til tiltak for å bekjempe vold mot kvinner og bedre vernet for ofrene. Sekretariatet legges til Kompetansesenter for likestilling.

Forslag 11

Stortinget ber Regjeringen innen utgangen av 2001, om å evaluere de endringer som er gjort i forhold til å gi fedre selvstendig opptjeningsrett til fødselspenger.

Forslag 12

Stortinget ber Regjeringen komme tilbake med forslag til lovfesting av individuell rett til barnehageplass i forbindelse med behandling av neste års statsbudsjett. Individuell lovfesting gis virkning fra 1. januar 2002.

7.5 Forslag rammeområde 3

Forslag fra Fremskrittspartiet:

Forslag 13

C. Rammeområde 3 (Kultur)

I

På statsbudsjettet for 2001 bevilges under:

Kap.	Post	Formål:		Kroner		Kroner
Utgifter
300		Kulturdepartementet
	1	Driftsutgifter		58 685 000
301		Deltaking i internasjonale organisasjoner (jf. kap. 3301)
	1	Driftsutgifter		4 360 000
	21	Spesielle driftsutgifter		258 000
	74	De Forente Nasjoners organisasjon for undervisning, vitenskap og kultur (UNESCO)		17 510 000
305		Lotteritilsynet (jf. kap. 3305)
	1	Driftsutgifter		45 523 000
	45	Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres		5 008 000
320		Allmenne kulturformål
	1	Driftsutgifter		35 060 000
	50	Norsk kulturfond		187 862 000
	51	Fond for lyd og bilde		13 498 000
	52	Norges forskningsråd		1 914 000
	60	Kulturbygg og bredbånd i folkebibliotekene, kan overføres		35 300 000
	73	Nasjonale kulturbygg, kan overføres		49 100 000
	74	Tilskudd til faste tiltak under Norsk kulturråd		49 075 000
	75	Kulturprogram		6 331 000
	76	Markering av tusenårsskiftet, kan overføres		15 000 000
	78	Ymse faste tiltak		14 875 000
	79	Til disposisjon		2 049 000
	80	Tilskuddsordning for frivillige organisasjoner		38 500 000
	83	Fond for kultur/aktiviteter for barn og ungdom, kan overføres		500 000 000
	84	Fond for kultur/aktiviteter for eldre, kan overføres		300 000 000
321		Kunstnerformål
	1	Driftsutgifter		9 476 000
	73	Kunstnerstipend m.m., kan overføres		43 051 000
	74	Garantiinntekter, overslagsbevilgning		71 577 000
	75	Vederlagsordninger		59 208 000
322		Billedkunst, kunsthåndverk og offentlig rom (jf. kap. 3322)
	1	Driftsutgifter		80 784 000
	21	Store utstillinger		1 097 000
	45	Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres		3 638 000
	72	Knutepunktinstitusjoner		24 186 000
	75	Offentlig rom, kunsthåndverk og design		7 840 000
	78	Ymse faste tiltak		31 834 000
323		Musikkformål (jf. kap. 3323)
	1	Driftsutgifter		85 617 000
	70	Nasjonale institusjoner		108 032 000
	71	Region-/landsdelsinstitusjoner		67 963 000
	72	Knutepunktinstitusjoner		14 752 000
	74	Landsdelsmusikere i Nord-Norge		2 998 000
	78	Ymse faste tiltak		27 705 000
324		Teater- og operaformål (jf. kap. 3324)
	1	Driftsutgifter		73 414 000
	70	Nasjonale institusjoner		411 554 000
	71	Region-/landsdelsinstitusjoner		142 464 000
	73	Distriktsopera		9 489 000
	78	Ymse faste tiltak		24 904 000
326		Språk-, litteratur- og bibliotekformål (jf. kap. 3326)
	1	Driftsutgifter		209 621 000
	21	Spesielle driftsutgifter		7 313 000
	45	Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres		10 922 000
	74	Det Norske Samlaget		1 763 000
	78	Ymse faste tiltak		45 445 000
328		Museums- og andre kulturvernformål (jf. kap. 3328)
	1	Driftsutgifter		39 805 000
	21	Arkeologiske og andre oppdrag		13 129 000
	45	Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres		2 703 000
	60	Tilskuddsordning for museer		135 529 000
	70	Nasjonale institusjoner		146 877 000
	72	Knutepunktinstitusjoner		14 886 000
	78	Ymse faste tiltak		62 504 000
329		Arkivformål (jf. kap. 3329)
	1	Driftsutgifter		144 399 000
	21	Spesielle driftsutgifter		3 510 000
	45	Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres		3 837 000
	78	Ymse faste tiltak		4 488 000
334		Film- og medieformål (jf. kap. 3334)
	1	Driftsutgifter		80 517 000
	21	Spesielle driftsutgifter		7 729 000
	50	Audiovisuelt produksjonsfond, kan nyttes under post 71		25 108 000
	71	Filmproduksjon m.m., kan overføres, kan nyttes under post 50		43 606 000
	72	Knutepunktinstitusjoner		4 864 000
	73	Norsk Film AS		7 566 000
	75	Medieprogrammet		9 476 000
	78	Ymse faste tiltak		15 731 000
	79	Til disposisjon		229 000
335		Pressestøtte
	73	Anvendt medieforskning og etterutdanning		11 274 000
	76	Tilskudd til ymse publikasjoner		31 800 000
	77	Distribusjonstilskudd til avisene i Finnmark		1 485 000
336		Informasjonsberedskap - Norsk rikskringkasting
	70	Informasjonsberedskap		2 616 000
	72	Radiodekning Barentshavet		1 800 000
		Totale utgifter				3 772 023 000
Inntekter
3301		Deltaking i internasjonale organisasjoner (jf. kap. 301)
	1	Ymse inntekter		4 288 000
	2	Inntekter ved oppdrag		258 000
3305		Inntekter fra spill og lotterier (jf. kap. 305)
	1	Spilleoverskudd fra Norsk Tipping AS		1 648 000 000
	2	Gebyr		51 500 000
3322		Billedkunst, kunsthåndverk og offentlig rom (jf. kap. 322)
	1	Ymse inntekter		3 600 000
	2	Inntekter fra store utstillinger		1 097 000
3323		Musikkformål (jf. kap. 323)
	1	Inntekter ved Rikskonsertene		14 935 000
3324		Teater- og operaformål (jf. kap. 324)
	1	Inntekter ved Riksteatret		8 240 000
3326		Språk-, litteratur- og bibliotekformål (jf. kap. 326)
	1	Ymse inntekter		4 288 000
	2	Inntekter ved oppdrag		7 313 000
3328		Museums- og andre kulturvernformål (jf. kap. 328)
	1	Ymse inntekter		1 324 000
	2	Inntekter ved oppdrag		13 129 000
3329		Arkivformål (jf. kap. 329)
	1	Ymse inntekter		1 692 000
	2	Inntekter ved oppdrag		3 510 000
3334		Film- og medieformål (jf. kap. 334)
	1	Ymse inntekter		5 962 000
	2	Inntekter ved oppdrag		7 729 000
	70	Gebyr		8 908 000
		Totale inntekter				1 785 773 000

II

Tilsagnsfullmakter

Stortinget samtykker i at:

• 1. Kulturdepartementet i 2001 kan gi tilsagn om statstilskudd til nasjonale kulturbygg for inntil 90,2 mill. kroner utover gitt bevilgning under kap. 320 post 73.

• 2. Utsmykkingsfondet for offentlige bygg i 2001 kan gi tilsagn om støtte til utsmykkingsprosjekter for inntil 8,3 mill. kroner utover gitt bevilgning under kap. 322 post 50.

• 3. Norsk filminstitutt i 2001 kan gi tilsagn om støtte til kortfilmprosjekter for inntil 1,8 mill. kroner utover gitt bevilgning under kap. 334 post 71.

III

Dekning av forsikringstilfelle

Stortinget samtykker i at:

• 1. Kongen i 2001 kan inngå avtale om forsikringsansvar i forbindelse med større utenlandske utstillinger innenfor en totalramme for nytt og gammelt ansvar som til enhver tid ikke må overstige 750 mill. kroner.

• 2. Kongen i 2001 kan inngå særskilt avtale om forsik­ringsansvar for inntil 800 mill. kroner for utstillingen "Visions de la nature" ved Bergen Kunstmuseum.

IV

Merinntektsfullmakter

Stortinget samtykker i at:

• 1. Kulturdepartementet i 2001 kan overskride bevilgningen for 2001 til driftsutgifter under post 1 under kap. 301, 305, 320, 322, 323, 324, 326, 328, 329 og 334 mot tilsvarende merinntekter under post 1 under kap. 3301, 3322, 3323, 3324, 3326, 3328, 3329 og 3334 og post 3 under kap. 3305 og 3320.

• 2. Kulturdepartementet i 2001 kan overskride bevilgningen for 2001 til oppdragsvirksomhet under post 21 under kap. 301, 322, 326, 328, 329 og 334 mot tilsvarende merinntekter under post 2 under kap. 3301, 3322, 3326, 3328, 3329 og 3334.

V

Fastsetting av fordelingsnøkler for visse tilskudd

Stortinget fastsetter følgende fordelingsnøkler:

• 1. Det ordinære offentlige driftstilskuddet til region-/landsdelsinstitusjoner fordeles mellom de offentlige tilskuddspartene med 70 pst. på staten og 30 pst. på regionen, jf. kap. 323 og 324.

• 2. Det ordinære offentlige driftstilskuddet til de nordnorske knutepunktinstitusjonene med unntak av Nordnorsk Kunstmuseum, fordeles mellom de offentlige tilskuddspartene med 70 pst. på staten og 30 pst. på regionen, jf. kap. 322, 323 og 334.

• 3. Det ordinære offentlige driftstilskuddet til de øvrige knutepunktinstitusjonene fordeles mellom de offentlige tilskuddspartene med 60 pst. på staten og 40 pst. på regionen, jf. kap. 322, 323 og 328.

VI

Fastsetting av gebyrer og avgifter m.m.

Stortinget samtykker i at:

1.	a)	gebyret for merking av hver kopi av et videogram for utleie skal være kr 1,40.
	b)	gebyret for merking av hver kopi av et videogram for salg skal være kr 1,40.
	c)	Kulturdepartementet kan sette ned eller frita for gebyr i visse tilfeller.
2.	avgiften pr. videogram for omsetning i næring til Norsk kino- og filmfond settes til kr 3,50.
3.	a)	kringkastingsavgiften for 2001 for fjernsynsmottakere skal være 1 615 kroner.
	b)	tilleggsavgiften ved forsinket betaling av kringkastingsavgiften og når melding ikke blir gitt etter reglene i lov av 4. desember 1992 nr. 127 om kringkasting § 8-1 andre ledd skal være 15 pst. av kringkastingsavgiften.

Forslag fra Høyre:

Forslag 14

I

På statsbudsjettet for 2001 bevilges under:

Kap.	Post	Formål:		Kroner		Kroner
Utgifter
300		Kulturdepartementet
	1	Driftsutgifter		71 685 000
301		Deltaking i internasjonale organisasjoner (jf. kap. 3301)
	1	Driftsutgifter		5 160 000
	21	Spesielle driftsutgifter		258 000
	74	De Forente Nasjoners organisasjon for undervisning, vitenskap og kultur (UNESCO)		17 510 000
	75	Tilskudd til internasjonalt samarbeid		658 000
305		Lotteritilsynet (jf. kap. 3305)
	1	Driftsutgifter		45 523 000
	45	Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres		5 008 000
320		Allmenne kulturformål
	1	Driftsutgifter		35 060 000
	50	Norsk kulturfond		224 762 000
	51	Fond for lyd og bilde		27 998 000
	52	Norges forskningsråd		1 914 000
	60	Kulturbygg og bredbånd i folkebibliotekene, kan overføres		58 300 000
	73	Nasjonale kulturbygg, kan overføres		57 100 000
	74	Tilskudd til faste tiltak under Norsk kulturråd		71 125 000
	75	Kulturprogram		6 331 000
	76	Markering av tusenårsskiftet, kan overføres		44 175 000
	78	Ymse faste tiltak		20 875 000
	79	Til disposisjon		7 249 000
	80	Tilskuddsordning for frivillige organisasjoner		31 500 000
	81	Kulturell skolesekk, kan overføres		30 000 000
	82	Arkeologisk forprosjekt ved Avaldsnes		1 600 000
321		Kunstnerformål
	1	Driftsutgifter		10 526 000
	73	Kunstnerstipend m.m., kan overføres		80 216 000
	74	Garantiinntekter, overslagsbevilgning		74 013 000
	75	Vederlagsordninger		84 208 000
322		Billedkunst, kunsthåndverk og offentlig rom (jf. kap. 3322)
	1	Driftsutgifter		96 784 000
	21	Store utstillinger		1 097 000
	45	Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres		22 238 000
	50	Utsmykking av offentlige bygg		9 365 000
	72	Knutepunktinstitusjoner		26 386 000
	75	Offentlig rom, kunsthåndverk og design		16 840 000
	78	Ymse faste tiltak		39 134 000
323		Musikkformål (jf. kap. 3323)
	1	Driftsutgifter		105 117 000
	70	Nasjonale institusjoner		139 332 000
	71	Region-/landsdelsinstitusjoner		93 963 000
	72	Knutepunktinstitusjoner		21 352 000
	74	Landsdelsmusikere i Nord-Norge		11 992 000
	78	Ymse faste tiltak		30 005 000
324		Teater- og operaformål (jf. kap. 3324)
	1	Driftsutgifter		84 214 000
	70	Nasjonale institusjoner		471 554 000
	71	Region-/landsdelsinstitusjoner		191 464 000
	73	Distriktsopera		13 489 000
	78	Ymse faste tiltak		31 204 000
326		Språk-, litteratur- og bibliotekformål (jf. kap. 3326)
	1	Driftsutgifter		211 151 000
	21	Spesielle driftsutgifter		7 313 000
	45	Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres		16 922 000
	73	Noregs Mållag		1 361 000
	74	Det Norske Samlaget		6 663 000
	78	Ymse faste tiltak		70 445 000
328		Museums- og andre kulturvernformål (jf. kap. 3328)
	1	Driftsutgifter		39 805 000
	21	Arkeologiske og andre oppdrag		13 129 000
	45	Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres		2 703 000
	60	Tilskuddsordning for museer		184 538 000
	70	Nasjonale institusjoner		159 777 000
	72	Knutepunktinstitusjoner		16 086 000
	73	Fond for skoleskip, kan overføres		35 000 000
	78	Ymse faste tiltak		52 130 000
329		Arkivformål (jf. kap. 3329)
	1	Driftsutgifter		144 399 000
	21	Spesielle driftsutgifter		3 510 000
	45	Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres		3 837 000
	78	Ymse faste tiltak		4 488 000
334		Film- og medieformål (jf. kap. 3334)
	1	Driftsutgifter		93 517 000
	21	Spesielle driftsutgifter		7 729 000
	50	Audiovisuelt produksjonsfond, kan nyttes under post 71		59 108 000
	71	Filmproduksjon m.m., kan overføres, kan nyttes under post 50		143 606 000
	72	Knutepunktinstitusjoner		5 404 000
	73	Norsk Film AS		19 566 000
	75	Medieprogrammet		9 476 000
	78	Ymse faste tiltak		19 631 000
	79	Til disposisjon		1 229 000
335		Pressestøtte
	76	Tilskudd til ymse publikasjoner		16 800 000
336		Informasjonsberedskap - Norsk rikskringkasting
	70	Informasjonsberedskap		2 616 000
	72	Radiodekning Barentshavet		1 800 000
		Totale utgifter				3 772 023 000
Inntekter
3301		Deltaking i internasjonale organisasjoner (jf. kap. 301)
	1	Ymse inntekter		4 288 000
	2	Inntekter ved oppdrag		258 000
3305		Inntekter fra spill og lotterier (jf. kap. 305)
	1	Spilleoverskudd fra Norsk Tipping AS		1 648 000 000
	2	Gebyr		51 500 000
3322		Billedkunst, kunsthåndverk og offentlig rom (jf. kap. 322)
	1	Ymse inntekter		3 600 000
	2	Inntekter fra store utstillinger		1 097 000
3323		Musikkformål (jf. kap. 323)
	1	Inntekter ved Rikskonsertene		14 935 000
3324		Teater- og operaformål (jf. kap. 324)
	1	Inntekter ved Riksteatret		8 240 000
3326		Språk-, litteratur- og bibliotekformål (jf. kap. 326)
	1	Ymse inntekter		4 288 000
	2	Inntekter ved oppdrag		7 313 000
3328		Museums- og andre kulturvernformål (jf. kap. 328)
	1	Ymse inntekter		1 324 000
	2	Inntekter ved oppdrag		13 129 000
3329		Arkivformål (jf. kap. 329)
	1	Ymse inntekter		1 692 000
	2	Inntekter ved oppdrag		3 510 000
3334		Film- og medieformål (jf. kap. 334)
	1	Ymse inntekter		5 962 000
	2	Inntekter ved oppdrag		7 729 000
	70	Gebyr		8 908 000
		Totale inntekter				1 785 773 000

II

Tilsagnsfullmakter

Stortinget samtykker i at:

• 1. Kulturdepartementet i 2001 kan gi tilsagn om statstilskudd til nasjonale kulturbygg for inntil 90,2 mill. kroner utover gitt bevilgning under kap. 320 post 73.

• 2. Utsmykkingsfondet for offentlige bygg i 2001 kan gi tilsagn om støtte til utsmykkingsprosjekter for inntil 8,3 mill. kroner utover gitt bevilgning under kap. 322 post 50.

• 3. Norsk filminstitutt i 2001 kan gi tilsagn om støtte til kortfilmprosjekter for inntil 1,8 mill. kroner utover gitt bevilgning under kap. 334 post 71.

III

Dekning av forsikringstilfelle

Stortinget samtykker i at:

• 1. Kongen i 2001 kan inngå avtale om forsikringsansvar i forbindelse med større utenlandske utstillinger innenfor en totalramme for nytt og gammelt ansvar som til enhver tid ikke må overstige 750 mill. kroner.

• 2. Kongen i 2001 kan inngå særskilt avtale om forsik­ringsansvar for inntil 800 mill. kroner for utstillingen "Visions de la nature" ved Bergen Kunstmuseum.

IV

Merinntektsfullmakter

Stortinget samtykker i at:

• 1. Kulturdepartementet i 2001 kan overskride bevilgningen for 2001 til driftsutgifter under post 1 under kap. 301, 305, 320, 322, 323, 324, 326, 328, 329 og 334 mot tilsvarende merinntekter under post 1 under kap. 3301, 3322, 3323, 3324, 3326, 3328, 3329 og 3334 og post 3 under kap. 3305 og 3320.

• 2. Kulturdepartementet i 2001 kan overskride bevilgningen for 2001 til oppdragsvirksomhet under post 21 under kap. 301, 322, 326, 328, 329 og 334 mot tilsvarende merinntekter under post 2 under kap. 3301, 3322, 3326, 3328, 3329 og 3334.

V

Fastsetting av fordelingsnøkler for visse tilskudd

Stortinget fastsetter følgende fordelingsnøkler:

• 1. Det ordinære offentlige driftstilskuddet til region-/landsdelsinstitusjoner fordeles mellom de offentlige tilskuddspartene med 70 pst. på staten og 30 pst. på regionen, jf. kap. 323 og 324.

• 2. Det ordinære offentlige driftstilskuddet til de nordnorske knutepunktinstitusjonene med unntak av Nordnorsk Kunstmuseum, fordeles mellom de offentlige tilskuddspartene med 70 pst. på staten og 30 pst. på regionen, jf. kap. 322, 323 og 334.

• 3. Det ordinære offentlige driftstilskuddet til de øvrige knutepunktinstitusjonene fordeles mellom de offentlige tilskuddspartene med 60 pst. på staten og 40 pst. på regionen, jf. kap. 322, 323 og 328.

VI

Fastsetting av gebyrer og avgifter m.m.

Stortinget samtykker i at:

1.	a)	gebyret for merking av hver kopi av et videogram for utleie skal være kr 1,40.
	b)	gebyret for merking av hver kopi av et videogram for salg skal være kr 1,40.
	c)	Kulturdepartementet kan sette ned eller frita for gebyr i visse tilfeller.
2.	avgiften pr. videogram for omsetning i næring til Norsk kino- og filmfond settes til kr 3,50.
3.	a)	kringkastingsavgiften for 2001 for fjernsynsmottakere skal være 1 665 kroner.
	b)	tilleggsavgiften ved forsinket betaling av kringkastingsavgiften og når melding ikke blir gitt etter reglene i lov av 4. desember 1992 nr. 127 om kringkasting § 8-1 andre ledd skal være 15 pst. av kringkastingsavgiften.

VII

Vederlag for konsesjon

Stortinget samtykker i at:

• 1. Det skal kreves vederlag for konsesjon for rettigheter til riksdekkende reklamefinansiert fjernsyn. Slikt veder­lag kan ikke fastsettes ved auksjon.

• 2. Øvrige avgjørelser tas av Regjeringen som konsesjonsmyndighet.

7.6 Rammeuavhengige forslag

Forslag fra Fremskrittspartiet:

Forslag 15

Stortinget ber Regjeringen fremme nødvendige forslag for Stortinget slik at den konsesjon som i dag innehas av TV2 A/S, tildeles ved auksjon mellom selskaper som oppfyller myndighetenes betingelser og konsesjonsvilkår.

Forslag fra Sosialistisk Venstreparti:

Forslag 16

Stortinget ber om at Regjeringa utarbeider en opptrappingsplan for å øke bevilgningene til kunst og kultur - rammeområde 3 - til minst 1 pst. av statsbudsjettet innen 2005.

8. Komiteens tilråding

Komiteen har for øvrig ingen merknader, viser til proposisjonene og det som står foran, og rår Stortinget til å gjøre slikt

vedtak:

A. Rammeområde 1

I

På statsbudsjettet for 2001 bevilges under:

Kap.	Post	Formål:			Kroner		Kroner
Utgifter
1		Det kongelige hus
	1	Apanasjer			27 500 000
11		Slottet, Bygdø kongsgård og Oscarshall (jf. kap. 3011)
	1	Driftsutgifter			38 177 000
	45	Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres			27 818 000
20		Statsministerens kontor (jf. kap. 3020)
	1	Driftsutgifter			45 800 000
21		Statsrådet (jf. kap. 3021)
	1	Driftsutgifter			78 000 000
24		Regjeringsadvokaten (jf. kap. 3024)
	1	Driftsutgifter			27 200 000
	21	Spesielle driftsutgifter			4 300 000
664		Pensjonstrygden for sjømenn
	70	Tilskudd			185 000 000
666		Avtalefestet pensjon (AFP)
	70	Tilskudd			497 000 000
1500		Arbeids- og administrasjonsdepartementet (jf. kap. 4500)
	1	Driftsutgifter			121 996 000
	21	Spesielle driftsutgifter			77 786 000
1503		Midler til tjenestemannsorganisasjonenes opplærings- og utviklingsarbeid
	70	Tilskudd			151 111 000
1510		Fylkesmannsembetene (jf. kap. 4510)
	1	Driftsutgifter			732 439 000
	21	Spesielle driftsutgifter			30 290 000
1520		Statskonsult - Direktoratet for forvaltningsutvikling (jf. kap. 4520)
	1	Driftsutgifter			79 402 000
1521		Statens informasjonstjeneste
	1	Driftsutgifter			20 174 000
	21	Spesielle driftsutgifter			20 046 000
1522		Statens forvaltningstjeneste (jf. kap. 4522)
	1	Driftsutgifter			266 583 000
	21	Spesielle driftsutgifter			24 885 000
	45	Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres			10 247 000
1530		Tilskudd til de politiske partier
	70	Tilskudd til de politiske partiers sentrale organisasjoner			137 900 000
	71	Tilskudd til kommunepartiene, overslagsbevilgning			23 859 000
	72	Tilskudd til kommunestyregruppene, overslagsbevilgning			18 796 000
	73	Tilskudd til fylkespartiene, overslagsbevilgning			49 058 000
	74	Tilskudd til fylkestingsgruppene, overslagsbevilgning			7 296 000
	76	Tilskudd til de politiske partiers sentrale ungdomsorganisasjoner, overslagsbevilgning			5 535 000
1541		Pensjoner av statskassen
	1	Driftsutgifter, overslagsbevilgning			14 771 000
1542		Tilskudd til Statens Pensjonskasse og Pensjonsordningen for apoteketaten
	1	Driftsutgifter, overslagsbevilgning			6 351 613 000
	70	For andre medlemmer av Statens Pensjonskasse, overslagsbevilgning			76 150 000
	72	For lærere i grunnskolen, overslagsbevilgning			243 258 000
1543		Arbeidsgiveravgift til folketrygden
	1	Driftsutgifter, overslagsbevilgning			264 376 000
	70	For andre medlemmer av Statens Pensjonskasse, overslagsbevilgning			5 233 000
1545		Ventelønn m.v. (jf. kap. 4545)
	1	Driftsutgifter, overslagsbevilgning			246 123 000
1546		Yrkesskadeforsikring (jf. kap. 4546)
	1	Driftsutgifter, overslagsbevilgning			13 217 000
1547		Gruppelivsforsikring (jf. kap. 4547)
	1	Driftsutgifter			66 883 000
1550		Konkurransetilsynet (jf. kap. 4550)
	1	Driftsutgifter			66 653 000
1560		Pristilskudd
	70	Til regulering av forbrukerprisene			147 000 000
1580		Bygg utenfor husleieordningen
	30	Igangsetting av byggeprosjekter, kan overføres			5 000 000
	31	Videreføring av byggeprosjekter, kan overføres			632 800 000
	32	Prosjektering av bygg, kan overføres			62 700 000
	33	Reserve for byggeprosjekter, kan overføres			5 290 000
	36	Kunstnerisk utsmykking, kan overføres			11 690 000
1582		Utvikling av Fornebuområdet
	21	Spesielle driftsutgifter, kan overføres			8 900 000
	30	Investeringer på Fornebu, kan overføres			101 000 000
1583		Utvikling av Pilestredet Park (jf. kap. 4583)
	30	Investeringer Pilestredet Park, kan overføres			63 000 000
2445		Statsbygg (jf. kap. 5445)
	24	Driftsresultat:
		1 Driftsinntekter, overslagsbevilgning	-1 987 354 000
		2 Driftsutgifter, overslagsbevilgning	798 675 000
		3 Avskrivninger	286 979 000
		4 Renter av statens kapital	110 690 000
		5 Til investeringsformål	710 000 000
		6 Til reguleringsfondet	41 010 000		-40 000 000
	30	Igangsetting av byggeprosjekter, kan overføres			72 000 000
	31	Videreføring av byggeprosjekter, kan overføres			535 800 000
	32	Prosjektering av bygg, kan overføres			31 500 000
	33	Reserve for byggeprosjekter, kan overføres			29 140 000
	45	Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres			99 460 000
	49	Kjøp av eiendommer, kan overføres			100 000 000
2470		Statens Pensjonskasse
	24	Driftsresultat:
		1 Driftsinntekter, overslagsbevilgning	-228 833 000
		2 Driftsutgifter, overslagsbevilgning	188 319 000
		3 Avskrivninger	29 843 000
		4 Renter av statens kapital	2 015 000		-8 656 000
	45	Investeringer i medlemsdatabasen			8 000 000
		Totale utgifter					11 921 099 000
Inntekter
3011		Slottet, Bygdø kongsgård og Oscarshall (jf. kap. 11)
	1	Billettinntekter			1 334 000
3024		Regjeringsadvokaten (jf. kap. 24)
	1	Erstatning for utgifter i rettssaker			2 500 000
	3	Oppdrag			300 000
4500		Arbeids- og administrasjonsdepartementet (jf. kap. 1500)
	2	Salg av personalhåndboka			1 146 000
4510		Fylkesmannsembetene (jf. kap. 1510)
	2	Ymse inntekter			9 710 000
	4	Oppdragsinntekter og refusjoner			30 290 000
4520		Statskonsult - Direktoratet for forvaltningsutvikling (jf. kap. 1520)
	2	Andre inntekter			1 063 000
	3	Inntekter fra prosjektoppdrag			1 772 000
	5	Inntekter fra sentral opplæring			16 462 000
	6	Inntekter fra rådgivning			9 492 000
4522		Statens forvaltningstjeneste (jf. kap. 1522)
	1	Inntekter fra generell rådgivning overfor departementene innen EDB-drift			134 000
	3	Driftsvederlag - Akademika			1 845 000
	4	Inntekter - Norsk lysingsblad			47 278 000
	5	Inntekter fra publikasjoner			742 000
	7	Parkeringsinntekter			825 000
4545		Ventelønn m.v. (jf. kap. 1545)
	1	Refusjon statlig virksomhet m.v.			19 565 000
4546		Yrkesskadeforsikring (jf. kap. 1546)
	1	Premie yrkesskadeforsikring			52 707 000
4547		Gruppelivsforsikring (jf. kap. 1547)
	1	Premieinntekter gruppelivsforsikring			22 364 000
4583		Salg av eiendom i Pilestredet Park (jf. kap. 1583)
	39	Salg av eiendom			150 000 000
5445		Statsbygg (jf. kap. 2445)
	39	Avsetning til investeringsformål			710 000 000
5446		Salg av eiendom, Fornebu
	1	Leieinntekter, Fornebu			2 000 000
	40	Salgsinntekter, Fornebu			654 300 000
		Totale inntekter					1 735 829 000

II

Postering av bonus og rabatter

Stortinget samtykker i at det enkelte departement eller den virksomhet departementet bemyndiger som et ledd i ordningen med bonus og rabatter, kan nettoføre som utgiftsreduksjon på vedkommende utgiftspost tilbakebetalt bonus og rabatt, også om tilbakebetalingen refererer seg til kjøp i tidligere år.

III

Partistøtte

Stortinget samtykker i at Arbeids- og administrasjonsdepartementet i 2001 på bakgrunn av valgresultatet ved kommune- og fylkestingsvalget i 1999 og endelig bevilgning på kap. 1530 Tilskudd til de politiske partier, postene 71, 72, 73 og 74, kan beregne nye satser for 2001 for:

post 71	Støtte pr. stemme til de politiske partiers kommuneorganisasjoner
post 72	Grunnbeløp til kommunestyregruppene
post 72	Representanttillegg til kommunestyregruppene
post 73	Støtte pr. stemme til de politiske partiers fylkesorganisasjoner der det foreligger søknad fra ungdomsorganisasjonene
post 73	Støtte pr. stemme til de politiske partiers fylkesorganisasjoner der det ikke foreligger søknad fra ungdomsorganisasjonene
post 74	Grunnbeløp til fylkestingsgruppene
post 74	Representanttillegg til fylkestingsgruppene.

IV

Fullmakter som vedrører Statsbygg direkte

Stortinget samtykker i at Statsbygg i 2001 kan:

• 1. omdisponere mellom

• • a) postene 30-36 under kap. 1580 Bygg utenfor husleieordningen.

  • b) postene 30-91 under kap. 2445 Statsbygg.

  • c) post 24 og postene 30-91 under kap. 2445 Statsbygg.

• 2. omdisponere fra post 21 Spesielle driftsutgifter til post 30 Investeringer på kap. 1582 Utvikling av Fornebuområdet og kap. 1583 Utvikling av Pilestredet Park.

• 3. uten framlegg for Stortinget og såfremt det kan dekkes av reguleringsfondet:

• • a) avvike driftsbudsjettet.

  • b) avvike investeringsbudsjettet, postene 30-91, med inntil 175 mill. kroner.

• 4. overskride

• • a) kap. 2445 Statsbygg, postene 30-91, med et beløp som tilsvarer inntekter fra salg av eiendommer, samt medregne ubenyttede inntekter fra salg av eiendom ved beregning av overført beløp.

  • b) andre departementers byggebevilgninger som stilles til disposisjon for Statsbygg mot tilsvarende innsparing under kap. 1580 Bygg utenfor husleieordningen/kap. 2445 Statsbygg, post 33 Reserve for byggeprosjekter.

• 5. iverksette enkeltprosjekter eller utvide igangsatte større prosjekter der bruker/fagdepartement har nødvendige leiemidler innenfor eget budsjett:

• • a) for prosjekter inntil 25 mill. kroner (fullmaktsprosjekt) er fullmakten begrenset til å inngå forpliktelser innenfor en samlet kostnadsramme på 150 mill. kroner utover gitt bevilgning på kap. 2445 Statsbygg, post 30 Igangsetting av byggeprosjekter.

  • b) for kurante prosjekter er fullmakten begrenset til å inngå forpliktelser innenfor en ramme på 1 mrd. kroner til videreføring/ferdigstilling av prosjekter som igangsettes innenfor bevilgningen på kap. 2445 Statsbygg, post 30 Igangsetting av byggeprosjekter.

• 6. godskrive det enkelte prosjekt med innbetalt dagmulkt, konvensjonalbot og erstatning for misligholdt entreprise, ved at innbetalingen blir postert i statsregnskapet på vedkommende investeringspost som en utgiftsreduksjon.

• 7. godkjenne salg, makeskifte og bortfeste av eiendom som forvaltes av Statsbygg eller av andre statlige etater som ikke har egen fullmakt til å avhende eiendom til en verdi av 150 mill. kroner i hvert enkelt tilfelle og for inntil 300 mill. kroner totalt i terminen.

• 8. godkjenne kjøp av eiendom finansiert ved salgsinntekter, innsparte midler eller midler fra reguleringsfondet for inntil 75 mill. kroner i hvert enkelt tilfelle, og for inntil 150 mill. kroner totalt, utover bevilgningen på kap. 2445 Statsbygg, post 49 Kjøp av eiendom.

V

Andre bygge- og eiendomsfullmakter

Stortinget samtykker i at Arbeids- og administrasjonsdepartementet i 2001 kan:

• 1. overdra til underpris eller vederlagsfritt eiendommer og bygninger som har vært disponert av statlige spesialskoler, grunnskoler og videregående skoler, til kommuner og fylkeskommuner. Fullmakten gjelder kun når ansvaret for virksomheten overtas av kommunen/fylkeskommunen eller det ikke er mulig å oppnå full pris.

• 2. foreta bortfeste, salg og makeskifter av eiendommer som er nødvendig ved disponering av statens eiendommer på Fornebu for inntil 1 mrd. kroner, samt reinvestere inntekter ved bortfeste, salg, makeskifter i samme område for inntil 25 mill. kroner.

• 3. godkjenne at staten v/Statsbygg i forbindelse med etterbruksarbeidet på Fornebu inngår i selskapsdannelser med formål å påvirke en gunstig eiendomsutvikling på Fornebu, slik at den langsiktige økonomiske avkastning for staten øker.

• 4. foreta de salg og makeskifter som er nødvendig ved disponering og avvikling av statens eiendommer i Pilestredet Park.

• 5. feste bort til underpris en nærmere spesifisert statlig eiendom i Pilestredet Park og/eller på Haugerud (begge i Oslo) til Studentsamskipnaden for utbygging av studentboliger.

VI

Fullmakt til å avhende og/eller inngå avtale om makeskifte om deler av eiendommen Villa Grande

Stortinget samtykker i at Statsbygg i 2001 gis fullmakt til å avhende og/eller inngå avtale om makeskifte om utskilte deler av eiendommen Villa Grande og benytte netto salgsinntekt til oppussing og istandsetting av hovedbygningen.

VII

Fullmakt til å iverksette sikkerhetstiltak

Stortinget samtykker i at Statsministerens kontor i 2001 kan overskride bevilgningen på kap. 21 Statsrådet for å iverksette nødvendige sikkerhetstiltak for statsministeren og Regjeringens øvrige medlemmer.

B. Rammeområde 2

(Familie og forbruker)

I

På statsbudsjettet for 2001 bevilges under:

Kap.	Post	Formål:		Kroner		Kroner
Utgifter
800		Barne- og familiedepartementet (jf. kap. 3800)
	1	Driftsutgifter		74 549 000
	21	Spesielle driftsutgifter		2 859 000
830		Foreldreveiledning og samlivstiltak
	21	Spesielle driftsutgifter		6 845 000
840		Tilskudd til krisetiltak
	60	Tilskudd til kommuner til krisetiltak, overslagsbevilgning		50 571 000
841		Familievern og konfliktløsning
	21	Spesielle driftsutgifter		8 000 000
	70	Utviklings- og opplysningsarbeid m.v.		2 613 000
844		Kontantstøtte
	21	Spesielle driftsutgifter		3 784 000
	70	Tilskudd, kan nyttes under kap. 856 post 60, overslagsbevilgning		2 820 914 000
845		Barnetrygd
	70	Tilskudd		14 914 000 000
846		Familie- og likestillingspolitisk forskning, opplysningsarbeid m.v.
	21	Spesielle driftsutgifter		15 380 000
	70	Tilskudd		4 212 000
	72	Tiltak for lesbiske og homofile		1 100 000
847		Kompetansesenter for likestilling
	50	Basisbevilgning		5 267 000
848		Likestillingsombudet
	1	Driftsutgifter		4 830 000
850		Barneombudet (jf. kap. 3850)
	1	Driftsutgifter		6 995 000
852		Adopsjonsstøtte
	70	Tilskudd til foreldre som adopterer barn fra utlandet, overslagsbevilgning		15 330 000
854		Tiltak i barne- og ungdomsvernet
	1	Driftsutgifter		61 100 000
	50	Forskning, kan nyttes under post 71		7 863 000
	63	Særskilte tiltak, kan overføres		14 500 000
	64	Tilskudd for enslige mindreårige flyktninger og asylsøkere, overslagsbevilgning		95 432 000
	70	Tilskudd til Rostad ungdomsheim og Rostad ettervernsheim		1 966 000
	71	Utvikling og opplysningsarbeid m.v., kan nyttes under post 50		28 103 000
856		Barnehager
	21	Spesielle driftsutgifter, kan overføres		13 489 000
	50	Tilskudd til samiske barnehagetilbud		8 110 000
	60	Driftstilskudd til barnehager, overslagsbevilgning, kan nyttes under kap. 844 post 70		4 941 191 000
	64	Prøveprosjekt Oslo indre Øst		11 000 000
857		Barne- og ungdomstiltak
	50	Forskning, kan nyttes under post 71		4 975 000
	70	Barne- og ungdomsorganisasjoner		58 518 000
	71	Utviklingsarbeid, kan nyttes under post 50		3 865 000
	72	Utviklingsprogram for styrking av oppvekstmiljøet		4 032 000
	73	Ungdomstiltak i større bysamfunn, kan overføres		20 839 000
	74	Ungdomssatsing i distriktene, kan overføres		3 328 000
	75	Frivillig barne- og ungdomsarbeid lokalt		43 500 000
	79	Tilskudd til internasjonalt ungdomssamarbeid m.v., kan overføres		19 911 000
858		Statens ungdoms- og adopsjonskontor (jf. kap. 3858)
	1	Driftsutgifter		13 641 000
859		UNG i Europa (jf. kap. 3859)
	1	Driftsutgifter, kan overføres		4 630 000
860		Forbrukerrådet (jf. kap. 3860)
	1	Driftsutgifter		68 965 000
	21	Spesielle driftsutgifter		1 030 000
862		Positiv miljømerking
	70	Driftstilskudd til offentlig stiftelse for positiv miljømerking		2 386 000
865		Forbrukerpolitiske tiltak og internasjonalt samarbeid
	21	Spesielle driftsutgifter, forskning, utviklings- og opplysningsarbeid		9 307 000
866		Statens institutt for forbruksforskning
	50	Basisbevilgning		17 406 000
867		Forbrukertvistutvalget
	1	Driftsutgifter		2 981 000
868		Forbrukerombudet
	1	Driftsutgifter		9 431 000
2530		Fødselspenger og adopsjonspenger
	70	Fødselspenger til yrkesaktive, overslagsbevilgning		7 280 047 000
	71	Engangsstønad ved fødsel, overslagsbevilgning		474 000 000
	72	Feriepenger av fødselspenger til arbeidstakere, overslagsbevilgning		216 825 000
	73	Adopsjonspenger m.v., overslagsbevilgning		106 864 000
		Totale utgifter				31 486 484 000
Inntekter
3859		UNG i Europa (jf. kap.859)
	1	Tilskudd fra Europakommisjonen		1 850 000
3860		Forbrukerrådet (jf. kap. 860)
	1	Salg av Forbrukerrapporten		14 971 000
	2	Salg av opplysningsmateriell		2 610 000
	3	Oppdragsinntekter og refusjoner		1 030 000
	5	Andre inntekter		243 000
		Totale inntekter				20 704 000

II

Satser for barnetrygd

Stortinget samtykker i at Rikstrygdeverket for 2001 i medhold av lov 24. oktober 1946 nr. 2 om barnetrygd § 2 første ledd, kan utbetale barnetrygd med følgende beløp pr. barn pr. år: 11 664 kroner.

For hvert stønadsberettiget barn mellom 1 og 3 år ytes et tillegg i barnetrygden, det såkalte småbarnstillegget, på 7 884 kroner pr. år. Tillegget ytes fra og med måneden etter at barnet fyller 1 år, til og med den måneden barnet fyller 3 år.

Enslige forsørgere som fyller vilkårene for utvidet stønad etter barnetrygdloven og full overgangsstønad etter folketrygdloven, og som har barn i alderen 0-3 år, har rett til et ekstra småbarnstillegg på 7 884 kroner pr. år. Dette tillegget gis pr. enslig forsørger, uavhengig av hvor mange barn i alderen 0-3 år vedkommende faktisk forsørger.

For stønadsmottakere bosatt i Finnmark og Nord-Troms (Karlsøy, Kvænangen, Kåfjord, Lyngen, Nordreisa, Skjervøy og Storfjord) ytes et tillegg i barnetrygden på 3 792 kroner pr. år pr. barn, det såkalte finnmarkstillegget.

Ved utbetaling av barnetrygd for barn på barnehjem, spesialskole eller lignende institusjon skal institusjonen i tillegg til generell barnetrygd også ha utbetalt eventuelt tillegg for barn mellom 1 og 3 år. Finnmarkstillegget skal utbetales for barn i barnehjem, spesialskoler m.v. i de aktuelle kommunene.

III

Satser for kontantstøtte

Stortinget samtykker i at Rikstrygdeverket for 2001 i medhold av lov 26. juni 1998 nr. 41 om kontantstøtte til småbarnsforeldre, kan utbetale kontantstøtte med følgende beløp pr. år for 1- og 2-åringer:

Avtalt oppholdstid i barnehage	Prosentandel av full sats	Kontantstøtte i kroner
Ikke bruk av barnehage	100	36 000
Til og med 8 timer pr. uke	80	28 800
9-16 timer pr. uke	60	21 600
17-24 timer pr. uke	40	14 400
25-32 timer pr. uke	20	7 200
33 timer eller mer pr. uke	0	0

IV

Satser for fødselsstønad og engangsstønad ved fødsel og adopsjon

Stortinget samtykker i at Rikstrygdeverket for 2001 i medhold av lov 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd, kan utbetale:

a.	Fødselsstønad etter lovens §§ 5-13	kr 1 765
b.	Engangsstønad ved fødsel og adopsjon etter lovens §§ 14-12 og 14-20	kr 32 138

C. Rammeområde 3 (Kultur)

I

På statsbudsjettet for 2001 bevilges under:

Kap.	Post	Formål:		Kroner		Kroner
Utgifter
300		Kulturdepartementet
	1	Driftsutgifter		71 225 000
301		Deltaking i internasjonale organisasjoner (jf. kap. 3301)
	1	Driftsutgifter		5 130 000
	21	Spesielle driftsutgifter		258 000
	74	De Forente Nasjoners organisasjon for undervisning, vitenskap og kultur (UNESCO)		17 510 000
	75	Tilskudd til internasjonalt samarbeid		658 000
305		Lotteritilsynet (jf. kap. 3305)
	1	Driftsutgifter		45 229 000
	45	Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres		5 008 000
320		Allmenne kulturformål
	1	Driftsutgifter		34 834 000
	50	Norsk kulturfond		225 262 000
	51	Fond for lyd og bilde		27 498 000
	52	Norges forskningsråd		1 914 000
	60	Kulturbygg og bredbånd i folkebibliotekene, kan overføres		58 300 000
	73	Nasjonale kulturbygg, kan overføres		49 100 000
	74	Tilskudd til faste tiltak under Norsk kulturråd		72 025 000
	75	Kulturprogram		6 331 000
	76	Markering av tusenårsskiftet, kan overføres		44 175 000
	78	Ymse faste tiltak		19 875 000
	79	Til disposisjon		7 249 000
	80	Tilskuddsordning for frivillige organisasjoner		26 500 000
	81	Kulturell skolesekk, kan overføres		10 000 000
321		Kunstnerformål
	1	Driftsutgifter		10 458 000
	73	Kunstnerstipend m.m., kan overføres		80 216 000
	74	Garantiinntekter, overslagsbevilgning		74 013 000
	75	Vederlagsordninger		84 208 000
322		Billedkunst, kunsthåndverk og offentlig rom (jf. kap. 3322)
	1	Driftsutgifter		96 160 000
	21	Store utstillinger		1 097 000
	45	Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres		12 238 000
	50	Utsmykking av offentlige bygg		4 365 000
	72	Knutepunktinstitusjoner		26 386 000
	75	Offentlig rom, kunsthåndverk og design		16 840 000
	78	Ymse faste tiltak		35 634 000
323		Musikkformål (jf. kap. 3323)
	1	Driftsutgifter		102 021 000
	70	Nasjonale institusjoner		133 332 000
	71	Region-/landsdelsinstitusjoner		88 963 000
	72	Knutepunktinstitusjoner		16 352 000
	74	Landsdelsmusikere i Nord-Norge		11 992 000
	78	Ymse faste tiltak		27 705 000
324		Teater- og operaformål (jf. kap. 3324)
	1	Driftsutgifter		83 686 000
	60	Scenekunst i fylkeskommunene		2 800 000
	70	Nasjonale institusjoner		463 554 000
	71	Region-/landsdelsinstitusjoner		167 764 000
	73	Distriktsopera		9 489 000
	78	Ymse faste tiltak		25 904 000
326		Språk-, litteratur- og bibliotekformål (jf. kap. 3326)
	1	Driftsutgifter		204 817 000
	21	Spesielle driftsutgifter		7 313 000
	45	Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres		16 922 000
	73	Noregs Mållag		1 361 000
	74	Det Norske Samlaget		6 663 000
	78	Ymse faste tiltak		67 645 000
328		Museums- og andre kulturvernformål (jf. kap. 3328)
	1	Driftsutgifter		39 548 000
	21	Arkeologiske og andre oppdrag		13 129 000
	45	Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres		2 703 000
	60	Tilskuddsordning for museer		142 329 000
	70	Nasjonale institusjoner		143 777 000
	72	Knutepunktinstitusjoner		16 086 000
	78	Ymse faste tiltak		48 430 000
329		Arkivformål (jf. kap. 3329)
	1	Driftsutgifter		143 469 000
	21	Spesielle driftsutgifter		3 510 000
	45	Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres		3 837 000
	78	Ymse faste tiltak		4 488 000
334		Film- og medieformål (jf. kap. 3334)
	1	Driftsutgifter		92 914 000
	21	Spesielle driftsutgifter		7 729 000
	50	Audiovisuelt produksjonsfond, kan nyttes under post 71		59 108 000
	71	Filmproduksjon m.m., kan overføres, kan nyttes under post 50		143 606 000
	72	Knutepunktinstitusjoner		5 404 000
	73	Norsk Film AS		19 566 000
	75	Medieprogrammet		9 476 000
	78	Ymse faste tiltak		19 631 000
	79	Til disposisjon		1 229 000
335		Pressestøtte
	71	Produksjonstilskudd		180 000 000
	73	Anvendt medieforskning og etterutdanning		12 674 000
	75	Tilskudd til samiske aviser		10 000 000
	76	Tilskudd til ymse publikasjoner		35 500 000
	77	Distribusjonstilskudd til avisene i Finnmark		1 485 000
336		Informasjonsberedskap - Norsk rikskringkasting
	70	Informasjonsberedskap		2 616 000
	72	Radiodekning Barentshavet		1 800 000
		Totale utgifter				3 772 023 000
Inntekter
3301		Deltaking i internasjonale organisasjoner (jf. kap. 301)
	1	Ymse inntekter		4 288 000
	2	Inntekter ved oppdrag		258 000
3305		Inntekter fra spill og lotterier (jf. kap. 305)
	1	Spilleoverskudd fra Norsk Tipping AS		1 648 000 000
	2	Gebyr		51 500 000
3322		Billedkunst, kunsthåndverk og offentlig rom (jf. kap. 322)
	1	Ymse inntekter		3 600 000
	2	Inntekter fra store utstillinger		1 097 000
3323		Musikkformål (jf. kap. 323)
	1	Inntekter ved Rikskonsertene		14 935 000
3324		Teater- og operaformål (jf. kap. 324)
	1	Inntekter ved Riksteatret		8 240 000
3326		Språk-, litteratur- og bibliotekformål (jf. kap. 326)
	1	Ymse inntekter		4 288 000
	2	Inntekter ved oppdrag		7 313 000
3328		Museums- og andre kulturvernformål (jf. kap. 328)
	1	Ymse inntekter		1 324 000
	2	Inntekter ved oppdrag		13 129 000
3329		Arkivformål (jf. kap. 329)
	1	Ymse inntekter		1 692 000
	2	Inntekter ved oppdrag		3 510 000
3334		Film- og medieformål (jf. kap. 334)
	1	Ymse inntekter		5 962 000
	2	Inntekter ved oppdrag		7 729 000
	70	Gebyr		8 908 000
		Totale inntekter				1 785 773 000

II

Tilsagnsfullmakter

Stortinget samtykker i at:

• 1. Kulturdepartementet i 2001 kan gi tilsagn om statstilskudd til nasjonale kulturbygg for inntil 90,2 mill. kroner utover gitt bevilgning under kap. 320 post 73.

• 2. Utsmykkingsfondet for offentlige bygg i 2001 kan gi tilsagn om støtte til utsmykkingsprosjekter for inntil 8,3 mill. kroner utover gitt bevilgning under kap. 322 post 50.

• 3. Norsk filminstitutt i 2001 kan gi tilsagn om støtte til kortfilmprosjekter for inntil 1,8 mill. kroner utover gitt bevilgning under kap. 334 post 71.

III

Dekning av forsikringstilfelle

Stortinget samtykker i at:

• 1. Kongen i 2001 kan inngå avtale om forsikringsansvar i forbindelse med større utenlandske utstillinger innenfor en totalramme for nytt og gammelt ansvar som til enhver tid ikke må overstige 750 mill. kroner.

• 2. Kongen i 2001 kan inngå særskilt avtale om forsik­ringsansvar for inntil 800 mill. kroner for utstillingen "Visions de la nature" ved Bergen Kunstmuseum.

IV

Merinntektsfullmakter

Stortinget samtykker i at:

• 1. Kulturdepartementet i 2001 kan overskride bevilgningen for 2001 til driftsutgifter under post 1 under kap. 301, 305, 320, 322, 323, 324, 326, 328, 329 og 334 mot tilsvarende merinntekter under post 1 under kap. 3301, 3322, 3323, 3324, 3326, 3328, 3329 og 3334 og post 3 under kap. 3305 og 3320.

• 2. Kulturdepartementet i 2001 kan overskride bevilgningen for 2001 til oppdragsvirksomhet under post 21 under kap. 301, 322, 326, 328, 329 og 334 mot tilsvarende merinntekter under post 2 under kap. 3301, 3322, 3326, 3328, 3329 og 3334.

V

Fastsetting av fordelingsnøkler for visse tilskudd

Stortinget fastsetter følgende fordelingsnøkler:

• 1. Det ordinære offentlige driftstilskuddet til region-/landsdelsinstitusjoner fordeles mellom de offentlige tilskuddspartene med 70 pst. på staten og 30 pst. på regionen, jf. kap. 323 og 324.

• 2. Det ordinære offentlige driftstilskuddet til de nordnorske knutepunktinstitusjonene med unntak av Nordnorsk Kunstmuseum, fordeles mellom de offentlige tilskuddspartene med 70 pst. på staten og 30 pst. på regionen, jf. kap. 322, 323 og 334.

• 3. Det ordinære offentlige driftstilskuddet til de øvrige knutepunktinstitusjonene fordeles mellom de offentlige tilskuddspartene med 60 pst. på staten og 40 pst. på regionen, jf. kap. 322, 323 og 328.

VI

Fastsetting av gebyrer og avgifter m.m.

Stortinget samtykker i at:

1.	a)	gebyret for merking av hver kopi av et videogram for utleie skal være kr 1,40.
	b)	gebyret for merking av hver kopi av et videogram for salg skal være kr 1,40.
	c)	Kulturdepartementet kan sette ned eller frita for gebyr i visse tilfeller.
2.	avgiften pr. videogram for omsetning i næring til Norsk kino- og filmfond settes til kr 3,50.
3.	a)	kringkastingsavgiften for 2001 for fjernsynsmottakere skal være 1 715 kroner.
	b)	tilleggsavgiften ved forsinket betaling av kringkastingsavgiften og når melding ikke blir gitt etter reglene i lov av 4. desember 1992 nr. 127 om kringkasting § 8-1 andre ledd skal være 15 pst. av kringkastingsavgiften.

VII

Vederlag for konsesjon

Stortinget samtykker i at:

• 1. Det skal kreves vederlag for konsesjon for rettigheter til riksdekkende reklamefinansiert fjernsyn. Slikt veder­lag kan ikke fastsettes ved auksjon.

• 2. Øvrige avgjørelser tas av Regjeringen som konsesjonsmyndighet.

Vedlegg 1: Brev fra Arbeids- og administrasjonsdepartementetv/statsråden til familie-, kultur- og administrasjonskomiteen, datert 1. desember 2000

St.prp. nr. 1 (2000-2001) - Konkurransetilsynets regionapparat

Jeg viser til komiteens brev av 29. november 2000, der komiteen reiser tre spørsmål. Jeg har følgende svar på disse:

1.

Etter oppdrag fra Arbeids- og administrasjonsdepartementet la Statskonsult i Oktober 2000 fram et notat om Organisering av statlige tilsyn i Norge. Notatet reiser meget omfattende problemstillinger, og må oppfattes som et første skritt i et større arbeid med å vurdere hvordan tilsynsvirksomheten i Norge best kan organiseres. I rapporten legges det også fram skisser eller eksemplifisering på hvordan ulike tilsyn i dag kan tenkes gruppert innenfor større enheter. Som komiteen bemerker, er det en rekke ulike tilsyn som har oppgaver knyttet til konkurranse.

Når jeg i budsjettproposisjonen har varslet at Konkurransetilsynets regionapparat bør avvikles, har det skjedd under den forvissning om at det er nødvendig med en større gjennomgang av den totale tilsynsvirksomheten i Norge. En slik gjennomgang må nødvendigvis ta tid, og det vil ikke være riktig at en i påvente av den generelle gjennomgangen lar være å gjennomføre omlegginger og effektiviseringstiltak m.v. som en ser er nødvendig for det enkelte tilsyn. Det vil fungere som en sovepute for de eksisterende tilsyn og antakelig også vanskeliggjøre nødvendige omlegginger i en større sammenheng senere. Når det gjelder spørsmålet om Konkurransetilsynets regionapparat spesielt, mener jeg at behovet for dette ikke vil være større selv om en i framtiden skulle få et konkurransetilsyn som er større enn i dag. Vi har ganske god oversikt over de viktigste områdene der vi har sektorspesifikke tilsyn som også behandler konkurransemessige spørsmål. Det gjelder for eksempel områder som telekommunikasjoner, kraftmarkedet og finansmarkedet. Her har Konkurransetilsynet et løpende samarbeid med de respektive tilsyn. En annen organisering enn i dag på disse områdene tilsier ikke behov for å opprettholde Konkurransetilsynets regionapparat. Dette mener jeg også gjelder i forhold til eventuelle andre områder der det kan være aktuelt å se Konkurransetilsynet og andre sektortilsyn i sammenheng.

2.

Sett fra et konkurransefaglig synspunkt er håndheving av konkurranselovens forbudsbestemmelser særlig viktig. Sunn konkurranse avhenger av at lovens forbud overholdes og vedtak etter loven etterleves. Aktiv håndheving av forbudsbestemmelsene og etterlevelsen av vedtak har, i tillegg til avdekking av skadelige konkurransebegrensninger, også en viktig allmennpreventiv effekt.

Erfaringen er at regionkontorene ikke har særlige fortrinn i å avdekke alvorlige og samfunnsskadelige brudd på forbudsbestemmelsene. Det har vist seg at for å kunne avdekke ulovlig kartellvirksomhet og andre aktiviteter i strid med forbudene, er Konkurransetilsynet i stor grad avhengig av tips fra næringslivet og forbrukerne. En gjenomgang viser at i løpet av de siste 12 årene er ca. 30 forhold på lovens forbudsbestemmelser blitt anmeldt. Det er i hovedsak de mindre, lokale sakene som er avdekket og saksbehandlet av regionkontorene. De lokale sakene gjelder stort sett forhold hvor lokale laug har inngått prisregulerende samarbeid og omfatter ca. 7-8 av de anmeldte sakene. De store landsomfattende bruddene på loven er gjennomgående blitt tipset til og saksbehandlet av sentralenheten. Sentralenheten har dessuten rutinemessig bistått Økokrim og de lokale politikamre i oppfølgingen av anmeldt saker.

Erfaringene fra kontrollvirksomheten både i Norge og andre land har dokumentert et klart behov for en sterk kontrollenhet med spisskompetanse mht. stadig mer kompliserte juridiske, økonomiske og etterforskningsmessige problemstillinger. Behandlingen av de tunge og kompliserte kartellsakene med potensielt store samfunnsskadelige virkninger, må skje i sentralenheten fordi det kreves juridisk og økonomisk kompetanse som vanskelig kan etableres hos regionkontorene. I noen grad er regionkontorene involvert i kontrollvirksomheten og behandlingen av saker vedrørende brudd på forbudsbestemmelsene. Dette kan imidlertid ikke sies å utgjøre en hovedoppgave for regionkontorene i dag. En har imidlertid så langt som mulig søkt å anvende medarbeiderne i regionapparatet også til denne type oppgaver som i hovedsak må ligge ved sentralenheten. Ved å konsentrere og spisse kontrollressursene i tilsynets nye organisasjon vil en kunne bedre behandlingen av de alvorlige bruddene på loven.

Ved en avvikling av regionkontorene vil en i mindre grad ha samme muligheten til å fange opp enkelte mindre, lokale reguleringer i en oppstartsfase der de syv kontorstedene utenfor Oslo er lokalisert. Dersom de lokale reguleringene imidlertid fortsetter og viser seg å være både seiglivet og grove, må det antas at tilsynet til slutt vil få kunnskap om forholdet gjennom bl.a. reaksjoner fra publikum, direkte som klage eller omtalt i media. En sterk og enhetlig kontrollenhet vil kunne følge opp slike lokale saker med den nødvendige kraft.

Jeg mener derfor at det ikke er grunnlag for å hevde at bortfall av regional tilstedeværelse vil føre til en sterk reduksjon i tilsynets muligheter til å avsløre brudd på forbudsbestemmelsene, det være seg nasjonalt eller lokalt.

3.

Konkurransetilsynets regionkontorer utfører i dag kontroller etter markedsføringsloven for Forbrukerombudet. Dette er en oppgave som stort sett har begrenset betydning for gjennomføring av konkurransepolitkken, men som kan være viktig i forbrukerpolitisk sammenheng. Når regionkontorene blir avviklet er det derfor departementets forslag at det overføres ressurser til forbrukermyndighetene, slik at disse aktivitetene kan videreføres på en hensiktsmessig måte.

Jeg mener at forbrukermyndighetene er bedre egnet til å vurdere hvordan disse oppgavene best kan ivaretas etter at Konkurransetilsynets regionkontorer er lagt ned. Så lenge det overføres ressurser tilsvarende det Konkurransetilsynet i dag bruker på disse oppgavene, er jeg trygg på at forbrukermyndighetene sikrer at disse oppgavene blir minst like godt utført som i dag. Jeg er derfor av den oppfatning at nedlegging av Konkurransetilsynets regionkontorer ikke vil ha negative konsekvenser for håndhevingen av markedsføringsloven.

Vedlegg 2: Brev fra Barne- og familiedepartementet v/statsrådentil familie-, kultur- og administrasjonskomiteen, datert den 28. november 2000

Svar på spørsmål vedrørende St.prp. nr. 1 (2000-2001)

Spørsmål 3

Når vil en mal for samarbeidsavtaler med de private barnehagene være klar?

Svar:

I Innst. S. nr. 207 (1999-2000) fra familie- kultur- og administrasjonskomiteen ber flertallet "Regjeringa i samarbeid med involverte parter om å utarbeida ein mal for samarbeidsavtalar mellom kommunar og private barnehagar". På bakgrunn av dette vil departementet sette ned en arbeidsgruppe som skal utarbeide en veileder. Denne veilederen skal være et redskap for kommunene i arbeidet med å lage samarbeidsavtaler med de private barnehagene i kommunen. Arbeidsgruppen er foreslått sammensatt av representanter fra kommuner som tidligere har arbeidet med denne problemstillingen. Det er også foreslått en referansegruppe, bestående av representanter fra ulike interesseorganisasjoner. Veilederen skal etter planen være ferdig i løpet av 2001.

Vedlegg 3: Brev fra Barne- og familiedepartementet v/statsrådentil familie-, kultur- og administrasjonskomiteen, datert den 1. desember 2000

Svar på spørsmål vedrørende St.prp. nr. 1 (2000-2001)

Jeg viser til brev fra komiteen datert 30. november 2000.

Spørsmål 1

Det vises til departementets svar til komiteen av 28. november 2000 på spørsmål 3 om samarbeidsavtaler med de private barnehagene. Betyr svaret at det ikke er satt ned ei arbeidsgruppe som skal utarbeide en veileder?

Departementet uttaler at arbeidsgruppen er foreslått sammensatt av representanter fra kommuner som tidligere har arbeidet med denne problemstillingen Hvorfor skal ikke representanter fra andre private barnehager være med i arbeidsgruppen?

Svar:

Det er ikke satt ned en formell arbeidsgruppe som skal utarbeide en veilederfor samarbeidsavtaler mellom kommunene og private barnehageeiere. Departement har fått i oppdrag av Stortinget å utarbeide veilederen.

Departementet vil organisere arbeidet med en referansegruppe. Følgende organisasjoner er invitert til å delta; Kommunenes Sentralforbund, Norsk Lærerlag, Norsk Kommuneforbund, Private Barnehagers Landsforbund og Institutt for Kristen Oppseding/Kirkens Arbeidsgiverorganisasjon. Gruppen skal drøfte et utkast og gi departementet råd om innholdet i en slik veileder. Referansegruppen skal også fremme forslag om måter å gjøre veilederen kjent på i kommunene og hos de private eierne. Referansegruppen skal ha sitt første møte l5. desember 2000.

Vedlegg 4: Brev fra Kulturdepartementet v/statsrådentil familie-, kultur- og administrasjonskomiteen, datert 6. desember 2000

St.prp. nr. 1 (2000-2001)

Spørsmål fra familie-, kultur- og administrasjonskomiteen

Kulturdepartementet viser til brev av 5. desember 2000 fra familie-, kultur- og administrasjonskomiteen vedrørende følgende spørsmål:

"I Budsjett-innst. S. nr. 2 (1999-2000) understreket et flertall fra Arbeiderpartiet, Høyre og Sosialistisk Venstreparti betydningen av ordningen med utsmykking til kommunale og fylkeskommunale bygg. I budsjettet for 2001 er det under post 50 Utsmykking av offentlige bygg foreslått en bevilgning på 4,365 mill. kroner.

Hvor mye av dette beløpet er bundet opp i tidligere gitte tilsagn til utsmykking av kommunale og fylkeskommunale bygg og til utsmykking av statlige bygg finansiert etter gammel ordning?

Vil det med dette beløpet være mulig å gi tilsagn til utsmykking av nye kommunale og fylkeskommunale bygg i 2001?"

Den forslåtte bevilgning for 2001 på 4,365 mill. kroner er bundet opp som følger:

• – Tidligere gitte tilsagn til utsmykking av kommunale og fylkeskommunale bygg 2,666 mill. kroner

• – Utsmykking av statlige bygg etter gammel ordning 0,400 mill. kroner

• – Rest av bevilgning 1,299 mill. kroner

I St.prp. nr. 1 (2000-2001) er det foreslått at restbevilgningen på 1,299 mill. kroner er øremerket tilskudd til prosjekter for offentlige uterom med høy arkitektonisk og kunstnerisk kvalitet. Innenfor rammen av dette beløpet vil det være mulig å gi støtte til utsmykking av det offentlige uterom i kommuner og fylkeskommuner med utbetaling allerede i 2001.

Oversikten viser for øvrig at den foreslåtte bevilgningen for 2001 allerede er disponert med tidligere gitte tilsagn og utsmykking av statlige bygg etter gammel ordning. Utbetalinger ut over dette kan ikke finne sted. Derimot kan det gis tilsagn om utsmykking av kommunale og fylkeskommunale bygg med utbetaling i senere år.

"Av budsjettforslaget går det fram at etablering av tusenårssteder i fylkene skal finansieres av rammen til selskapet Tusenårsskiftet-Norge 2000 AS. I Innst. S. nr. 246 (1997-1998) vedtok Stortinget at det skulle etableres en egen tilskuddsordning til tusenårsstedene i fylkene. Det vises videre til vedtak om tilsagn om statstilskudd på inntil 215 mill. kroner til Tusenårsskiftet-Norge 2000 AS for perioden 2000-2005. Mener departementet at årets opplegg er i samsvar med tidligere vedtak, og vil tusenårsprosjektene kunne gjennomføres i det omfang som har vært planlagt?"

Stortinget vedtok i forbindelse med budsjettet for 1999 følgende tilsagnsfullmakt:

"Kulturdepartementet kan gi tilsagn om statstilskudd til Tusenårsskiftet-Norge 2000 AS for perioden 2000-2005 for inntil 215 mill. kroner utover gitt bevilgning under kap. 320 post 50."

Det forelå ingen forutsetninger om at Tusenårsskiftet-Norge 2000 AS ikke kan bidra til finansieringen av tusenårsstedene i fylkene. Kulturdepartementet kan følgelig ikke se at tilskudd til tusenårssteder i fylkene er i strid med Stortingets vedtak.

Det kulturbudsjettet Regjeringen fant å kunne legge fram for 2001 var svært stramt. For å sikre etableringen av et visst antall tusenårssteder i 2001 måtte selskapet trekkes inn ved finansieringen. Det vises i denne forbindelse til St. prp. nr. 1 (2000-2001) der det heter:

"I og med at den vesentligste delen av selskapets utgifter er bundet gjennom tidligere gitte tilsagn om støtte til prosjektet, innebærer departementets krav om økt avsetning til tusenårssteder at selskapets økonomiske handlefrihet for 2001 vil bli svært begrenset. Departementet anser imidlertid etableringen av tusenårssteder i fylkene for så høyt prioritert at dette formålet må gå foran ønsket om innsats fra selskapet på andre viktige områder."

For å sikre realiseringen av tusenårssteder i fylkene vil således omfanget av tusenårsprosjekter for 2001 reduseres noe i forhold til opprinnelige planer.

"Norske billedkunstnere har overfor komiteen understreket betydningen av at det blir gitt større rom for muligheter for internasjonal utveksling av kunst og kunstnere. Det foreslås å opprette et faglig og uavhengig senter for dialog mellom norsk og utenlandsk billedkunst og billedkunstnere, jf. forfatternes NORA og musikklivets Norsk Musikkinformasjon. NB har videre foreslått lokalisering av et senter til Kunstnernes Hus.

Hvordan ser departementet på disse planene?"

Sammen med Utenriksdepartementet arbeider Kulturdepartementet med å finne frem til en samlet strategi for norsk utenrikskulturelt samarbeid. Målet er å se de ulike sektorer av norsk kulturliv i sammenheng når det gjelder å presentere det kulturelle Norge overfor utlandet, samt å kanalisere kulturimpulser fra utlandet til Norge. Samtidig er det et mål å legge til rette for at norske kunstnere kan arbeide i en internasjonal sammenheng og på et nivå som er allment anerkjent.

Støtte til formidling av norske billedkunstneres arbeider til utstillinger i utlandet ivaretas nå dels gjennom Utenriksdepartementet, dels gjennom Styringsgruppen for norsk deltakelse på større billedkunstmønstringer i utlandet (SIB) som er knyttet til Museet for samtidskunst. Norske billedkunstnere understreker behovet for økte ressurser og bedre organisering av disse støttefunksjonene. Det er i gang en dialog med berørte instanser for å vurdere dette spørsmålet. En avklaring formodes å skje tidlig våren 2001. Forslaget om å plassere slike funksjoner i Kunstnernes Hus vil i denne sammenheng bli vurdert.

Ønsket fra billedkunstnerne om et eget senter for internasjonalt samarbeid på billedkunstfeltet må ses i sammenheng med spørsmålet om å etablere et større organ der ulike områder av norsk kulturliv er representert, og som skal være i stand til å ivareta de ulike feltenes særbehov og nødvendig kompetanse. Målet er bl.a. en overordnet, sektorovergripende strategi for utenrikskulturelt samarbeid.

"Flere kommuner har bygd biblioteklokaler med en forventning om et statlig tilskudd. Dette tilskuddet har kommunen forskuttert. Hvor mange bygg er det godkjent tilskudd til før ordningen ble fjernet, og hvor stort er tilskuddsbeløpet?"

Pr. 1. januar 2001 gjenstår det en samlet godkjent søknadssum fra kommuner som ennå ikke har mottatt hele eller deler av søknadsbeløpet på 24,6 mill. kroner. Godkjent søknadssum innebar at planer og kostnadsanslag var godkjent av fylkeskommunen. Kommunene måtte likevel søke på nytt hvert år da godkjenningen ikke innebar et tilsagn om tilskudd. Tilskudds-beløpet ble vanligvis fordelt over flere år. Til sammen gjenstår det 65 bibliotekbygg i 62 kommuner.

Det aktuelle tilskuddsbeløpet varierte fra 18 000 til 600 000 kroner, med et gjennomsnitt på 378 350 kroner. Godkjent søknadssum omfattet kun byggeprosjekter eldre enn 1999, da det grunnet reduserte rammer og lange ventelister ikke ble åpnet for nye søknader etter 1998.