4.1 Komiteens hovedprioriteringer for rammeområde 2

Fraksjonenes forslag til disponering av rammeområde 2 (familie og forbruker), samt Regjeringens forslag. Bare poster med avvikk fra Regjeringens forslag er med. Avvikstall i parantes. 90-poster inngår ikke i kapitlene. Tall i 1 000 kroner.

4.1.1 Hovedprioriteringer fra Arbeiderpartiet

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Oddbjørg Ausdal Starrfelt, Jon Olav Alstad, Frank Willy Larsen, Liv Marit Moland og Tariq Shahbaz, har som hovedmål å legge til rette for gode oppvekst- og levekår for barn og ungdom, en trygg økonomisk og sosial situasjon for barnefamiliene, samt full likestilling mellom kvinner og menn.

Disse medlemmer mener at et full barnehagedekning er helt nødvendig for å sikre en reell valgfrihet for småbarnsforeldre. Disse medlemmer er opptatt av at barnehagene er en viktig arena for integrering av ulike etniske minoritet og barn fra ulike sosiale lag. Disse medlemmer mener det er riktig at Regjeringen i denne forbindelse starter en opptrapping av statstilskuddet opp mot 50 pst. Dette muliggjør lavere foreldrebetaling, inntektsgraderte satser og søskenmoderasjonen.

Disse medlemmer vil understreke viktigheten av å legge fram en melding med evaluering av kontantstøtten og evt. forslag til omlegging av denne våren 2001.

Disse medlemmer vil ivareta forbrukernes rettigheter, interesser og sikkerhet, samt videreutvikle en kvalitetsbevisst og effektiv barne-, familie- og forbrukerforvaltning.

Disse medlemmer viser til at Regjeringen vil ta initiativ til å legge fram et forslag om en ny barnelov og støtter Regjeringens arbeid med å lage nye regler for barnebidrag som stimulerer til økt samvær mellom foreldre og barn. Disse medlemmer er opptatt av å styrke arbeidet for barn og unge. Dette bør gjøres gjennom en styrket satsing på bl.a. barnevernet. Det bør arbeides videre med å styrke samarbeidet mellom barnevern, barnehager, barne- og ungdomspsykiatri, skole- og helsetjeneste, og det bør bli en tettere oppfølging av private barnevernsinstitusjoner gjennom f.eks. godkjenningsordning. Disse medlemmer viser til satsing på lokalt frivillig barne- og ungdomsarbeid, bl.a. gjennom FRIFOND. Dette arbeidet er svært viktig for demokrati byggingen blant ungdom fra alle samfunnslag, i by og i distrikt. I en tid der vi ser at ungdom i mindre grad velger å engasjere seg i frivillig arbeid og ungdomsorganisasjoner, vil dette kunne virke stimulerende for organisasjonene og nærmiljøene over hele landet. Disse medlemmervil i denne sammenheng også påpeke at i en tid der ungdomskriminaliteten er økende, vil en satsing på de frivillige organisasjonene kunne virke forebyggende.

I tillegg vil disse medlemmer understreke sin støtte til Regjeringens innsats for å øke aksepten overfor lesbiske og homofile, og ser fram til Regjeringens varslede stortingsmelding om de lesbiske og homofiles levekår Norge.

4.1.2 Hovedprioriteringer fra Kristelig Folkeparti og Senterpartiet

Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti, May-Helen Molvær Grimstad og Ola T. Lånke og fra Senterpartiet, Anne Enger Lahnstein, vil prioritere en familie­politikk som legger til rette for gode oppvekst- og levekår for barn og ungdom, en trygg økonomisk situasjon for barnefamiliene og full likestilling mellom menn og kvinner. Disse medlemmer vil videre stimulere til stabile og trygge familierelasjoner, medansvar for fellesskapet og større bevissthet om menneskeverd og verdivalg. En politikk som styrker familiens situasjon vil medvirke til å bedre oppvekstmiljøet og bidra til å gjøre storsamfunnet bedre å leve i.

Disse medlemmer vil understreke at der familien ikke strekker til, har samfunnet en særlig plikt til å sikre barn og unge fullverdige omsorgstilbud og gode oppvekstvilkår. Det er derfor viktig at det fortsatt arbeides for å forbedre barneverntjenestens evne og mulighet til å sette inn egnede tiltak i saker med omsorgssvikt, overgrep, atferdsproblemer og sosiale og emosjonelle problemer hos barn og unge. Disse medlemmer vil peke på at det er spesielt viktig med god systematikk og kompetanseheving på utvalgte områder innen barneverntjenesten. Disse medlemmer merket seg at da Befring -utvalget (NOU 2000: 12) kom med sin innstilling i år, inneholdt utredningen nærmere 70 anbefalinger til forbedringer innen barnevernet. Disse medlemmer har videre merket seg at alle sentrale områder i barnevernet, særlig forebyggende tiltak og hjelpetiltak i nærmiljøet, og partenes rettssikkerhet i barnevernsaker; er grundig behandlet i utredningen.

Disse medlemmer vil legge til rette for gode og likeverdige utviklingskår for barn og unge, uavhengig av økonomisk og sosial bakrunn og bosted. Disse medlemmer vil understreke at målsettingen fra barnehagemeldingen som regjeringen Bondevik la fram - Barnehage til beste for barn og foreldre - står fast: alle familier som ønsker det, skal få tilbud om barnehageplass. Disse medlemmer viser til målsettingen om full behovsdekning innen 2003, og at barnehagetilbudet må være variert, fleksibelt og brukervennlig. Disse medlemmer mener at småbarnsfamiliene først har full valgfrihet når vi har full barnehagedekning i tillegg til den lovfestede retten til kontantstøtte.

Disse medlemmer mener at i tillegg til å arbeide for full behovsdekning, er det av stor viktighet å sikre en kvalitetsutvikling i barnehagene. Disse medlemmer peker på at førskolelærerne har en pedagogisk kompetanse som er avgjørende for et godt barnehagetilbud, og viser til barnehagemeldingens plan for å nå målsettingen om et kompetent personale. Disse medlemmer viser også til tiltaksplanen regjeringen Bondevik tok initiativ til for å sikre rekruttering og stabilitet for ansatte i barnehagesektoren.

Disse medlemmer viser til hovedprinsippene som ligger til grunn for kontantstøtten: større mulighet til omsorg for egne barn, større valgfrihet i valget av omsorgsform for egne barn og større rettferdighet og likhet i fordelingen av statlige midler. Disse medlemmer viser til at disse temaene skal vektlegges i evalueringen av kontantstøtten.

Disse medlemmer vil understreke betydningen av det arbeid som utføres av frivillige lag og organisasjoner. Disse medlemmer viser til at små og mellomstore frivillige organisasjoner gjør et viktig arbeid bl.a. på familie- og likestillingsområdet. Disse medlemmer mener det er viktig å sikre barn og unges deltakelse og medbestemmelse i samfunnslivet og gjennom organisasjonene, og viser til at satsing på lokalt frivillig barne- og ungdomsaktivitet er høyt prioritert av disse medlemmer. Disse medlemmer peker på at det er et særlig behov for å styrke og videreutvikle det tverrsektorielle samarbeidet mellom ulike etater og tjenester lokalt. Det er behov for styrket samarbeid mellom offentlige myndigheter, barn og ungdom, foreldre, frivillige organisasjoner og grupper. Disse medlemmer viser til at oppfølgingen av "Handlingsplanen mot barne- ogungdomskriminalitet", som ble lagt fram av regjeringen Bondevik, vil stå sentralt i arbeidet på dette området.

Full likestilling mellom kvinner og menn er en målsetting for disse medlemmer. Disse medlemmer ser at kvinners oppgaver, arbeid og kompetanse fortsatt verdsettes lavere enn menns. Disse medlemmer mener det er fortsatt er viktig å arbeide for en oppvurdering av kvinners lønnede og ulønnede innsats, og samtidig styrke fedrenes deltakelse i barneomsorgen. Disse medlemmer vil derfor arbeide for å gi fedre rett til fødsels- og adopsjonspenger basert på egen opptjening og stillingsbrøk.

Disse medlemmer mener det er av stor betydning med en forbrukerpolitikk som tar miljø- og fordelingsutfordringene i nye og mer langsiktige perspektiv på alvor. Disse medlemmer viser til at vi i det rike Vesten har et særlig forvalteransvar, og disse medlemmer vil peke på at det må ligge et verdigrunnlag til grunn når vi utformer forbrukerpolitikken - et verdigrunnlag som gir retning når det gjelder forbruksnivå, sammensetning av forbruket og konsekvensene for miljøet som følge av forbruket. Disse medlemmer har merket seg en utvikling der barn og unge i økende grad er målgruppe for en stadig mer aggressiv markedsføring, og vil peke på det særlige ansvaret vi har for barn og unge sitt møte med det kommersielle markedet.

4.1.3 Hovedprioriteringer fra Fremskrittspartiet

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Per Sandberg og Per Roar Bredvold, ser med bekymring på at familien er truet som samlivsform. Det blir stadig flere enslige og et stadig økende antall enslige forsørgere. Fremskrittspartiet ser at familiestrukturen er i oppløsning. Dersom vi ønsker at familien skal være det bærende samfunnselement må vi snu denne utviklingen. På spørsmål om familien, slik vi kjenner den opp gjennom historien, er av betydning for samfunnet, samfunnets utvikling og borgernes livskvalitet og utviklingsmuligheter vil disse medlemmer svare ubetinget ja.

Disse medlemmer mener det er viktig å erkjenne at manglende identitet og fundamental trygghet er en vesentlig grunn til manglende empati, vold og ungdomskriminalitet. Denne mangelen kan komme på grunn av svake familiebånd og manglende naturlige forbilder å identifisere seg med. Disse medlemmer mener det er på tide at også andre politiske partier tar dette innover seg før det er for sent for den oppvoksende slekt.

Disse medlemmer mener den enkelte familie gir tilknytning, samhørighet, trygghet og beskyttelse, selv om ikke alle til enhver tid føler og deler at familien er udelt positivt. Disse medlemmer deler ikke meninger og ønsker om å endre familiepolitikken i retning av de nye "familiemønstre" vi ser er i ferd med å etablere seg.

Disse medlemmer mener det nå er meget viktig med nye tiltak som er rettet mot familiens omsorgssituasjon og fraværet av foreldrekontakt. Det er i hjemmet det forebyggende arbeidet overfor barn og unge skjer. Flere og flere barn vokser opp uten kontakt med den ene forelderen. Fremskrittspartiets alternative budsjett vil styrke familieøkonomien, og derigjennom muligheten til å prioritere hjem og familie.

Disse medlemmer ser det som svært viktig å prioritere valgfrihet og rettferdighet, uavhengig av arbeids- og inntektsforhold. Fremskrittspartiet er meget kritisk til den offentlige inngripen i det private hjem. Det politiske miljø må innse at det er helt umulig for det offentlige å overta de omsorgsoppgaver som naturlig skal utføres av familien.

Fremskrittspartiet anser den sosialistiske tanken om at "fellesskapet" skal påta seg disse oppgaver, har vist seg å spille fallitt når vi nå er vitne til at familien går i "oppløsning".

For at foreldrene skal få reelle valgmuligheter mener disse medlemmer at overføringene til barnefamiliene må være nøytrale. Derfor må kontantstøtten, og andre overføringer til barnefamiliene, som barnetrygd, subsidier til barnehager og utgifter til fødselspenger og svangerskapspermisjoner fordeles likt til alle med små barn. Kontantstøtten er innført. Fremskrittspartiet finner dette meget tilfredsstillende, men vil ta avstand fra alle spekulasjoner om å endre denne i retning av at de tre prinsipper for innførelsen endres, nemlig:

• – Større valgfrihet.

• – Mer tid til omsorg for barna.

• – Større likhet og rettferdig fordeling.

Disse medlemmer ønsker ikke å redusere den økonomiske friheten for barnefamilien ved å redusere barnetrygden slik Regjeringen gjør gjennom forliket.

Disse medlemmer registrerer at Regjeringen sammen med sentrumspartiene ønsker å øke tilskuddet til barnehagene, uten tiltak som vil følge opp kontantstøtteavtalen om likestilling mellom private/kommunale barnehager.

Disse medlemmer anser situasjonen for de private barnehagene som uholdbar i forhold til de kommunale barnehagene og ønsker derfor en overgangsordning inntil intensjonene i kontantstøtteavtalen er innfridd.

Disse medlemmer mener at likestillingsproblematikken nå bør være integrert i alle samfunnsområder/arbeidsforhold. Likestillingsloven regulerer dette. Disse medlemmer ser heller ikke nødvendigheten av et "ombud" for å ivareta voksne, friske og oppgående menneskers interesser. Mennesker som stort sett har fagbevegelse og andre organisasjoner for å ivareta deres rettigheter.

Forslag over Fremskrittspartiets primære forslag til disponering av rammeområde 2 (familie og forbruker), samt Regjeringens forslag. Bare poster med avvik fra Regjeringens forslag er med. Avvikstall i parentes. 90-poster inngår ikke i kapitlene.

4.1.4 Hovedprioriteringer fra Høyre

Komiteens medlemmer fra Høyre, Trond Helleland og Inger Stolt-Nielsen, viser til Høyres alternative budsjettforslag og merknader i Budsjett-innst. S. I (2000-2001).

Høyres alternative budsjett innebærer for rammeområde 2 en netto bevilgning på 31 969 952 000 kroner, noe som gir en økning på 499 172 000 kroner i forhold til Regjeringens forslag, og en økning på 504 172 000 kroner sammenlignet med forliket mellom Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre.

Disse medlemmer viser til at det i Høyres alternative budsjett er foretatt følgende endringer i forhold til Regjeringens forslag:

• – Barnetrygden prisjusteres slik at bevilgningene til barnetrygd neste år økes med 320 mill. kroner.

• – Statstilskuddet til barnehagene økes med 5,6 pst. utover Regjeringens forslag, eller 275 mill. kroner. Det vil legge til rette for lavere foreldrebetaling.

• – Regjeringens forslag til kutt i adopsjonsstøtten avvises.

• – Støtten til frivillige barne- og ungdomsorganisasjoner økes med 2 mill. kroner.

• – Støtten til tiltak for lesbiske og homofile økes med 0,5 mill. kroner utover Regjeringens forslag på 1 mill. kroner.

• – 25 mill kroner kuttes i utgifter til drift og administrasjon under ulike kapitler.

Når det gjelder Høyres prioriteringer innenfor den vedtatte budsjettrammen, viser disse medlemmer til sine merknader under de enkelte kapitler.

Disse medlemmer ser på familien er den viktigste rammen rundt barns oppvekst. Oppdragelsen fremmer normer, holdninger og verdier hos dem som oppdras. Det har også en verdi å oppdra, fordi det fremmer ansvarsfølelse. Foreldrekontakt gir barn forbilder. I familien er det de følelsesmessige båndene som er grunnlaget for oppdragelsen. Det styrker omsorgen, omtanken og pliktfølelsen mellom mennesker på en måte som offentlige institusjoner og kollektivisert omsorg aldri kan gi fullgod erstatning for.

Disse medlemmer mener økonomisk handlefrihet og mulighet til å tilpasse sin tid til barnas behov er forutsetninger for gode oppvekstvilkår. Høyre vil gi tiden tilbake til familien. Gjennom lavere skatter og avgifter vil Høyre la familiene få beholde mer av egen inntekt.

Disse medlemmer viser til at Høyres alternative budsjett styrker barnefamilienes økonomi gjennom lavere skatter og avgifter. Høyre foreslår at satsene for barnetrygd prisjusteres 11 990 kroner pr. år, mot Regjeringens forslag på 11 664 kroner pr. år. Småbarns­tillegget blir med Høyres opplegg 8 105 kroner, mot 7 884 i Regjeringens forslag.

Disse medlemmer slutter seg til at kontantstøtten videreføres med 3 000 kroner pr. måned. Disse medlemmer har merket seg at departementet vil legge frem en sak med evaluering av kontantstøtten. Kontantstøtten må evalueres på bakgrunn av de tre hovedmål som ligger til grunn for ordningen: Økt valgfrihet mellom ulike omsorgsformer, mer tid til samvær med barna for foreldre som ønsker det, og større rettferdighet og likhet i fordelingen av statlige midler til barneomsorg.

Disse medlemmer advarer mot å endre kontantstøtten slik at valgfriheten i ordningen svekkes, f. eks. ved å bare yte støtte til foreldre som er hjemme og passer barna selv. En slik løsning vil begrense familienes valgfrihet, og har åpenbart uheldige likestillingspolitiske konsekvenser.

Disse medlemmer viser til at Høyre under behandlingen av barnehagemeldingen våren 2000 fremmet forslag om å endre finansieringen av barnehagene slik at de offentlige tilskuddene samles i en statlig stykkpris som følger barnet til den barnehagen foreldrene velger, uavhengig av om den er offentlig eller privat drevet. I Høyres alternative budsjett foreslås det som et første skritt på veien mot en slik modell å omdisponere 200 mill. kroner fra kommunenes rammeinntekter til det statlige barnehagetilskuddet.

4.1.5 Hovedprioriteringer fra Sosialistisk Venstreparti

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti, Ågot Valle, mener der er uverdig at 70 000 barn lever i fattigdom i et av verdens rikeste land. Statens Institutt for Folkehelse offentliggjorde i mai 2000 en ny rapport som dokumenterer dette. I barnefamilier med barn fra 0 til 6 år, hvor begge foreldre er arbeidsledige, er andelen som lever i fattigdom 68 pst. For samme gruppe med barn i aldersgruppen 7 til 17 år er tallet 79 pst. I dagens Norge mottar 10 000 husstander sosialhjelp, derav 20 pst. av de enslige forsørgerne og 12 pst. av par med barn. For å løfte barn og deres foreldre ut av fattigdom vil dette medlem iverksette en tiltaksplan med konsekvenser for en rekke budsjettområder, deriblant også Barne- og familiedepartementet.

Dette medlem vil ha et samfunn hvor barn og unge ikke skal måtte leve i fattigdom. Det er en skam for Norge at vi ikke har klart å skape et velferdssamfunn som også ivaretar de svakeste. Framtida er å satse på barn og unge, og da må muligheten til en god oppvekst gjelde alle barn og unge. Ingen barn og unge i Norge skal behøve å få barndommen preget av en tilværelse i fattigdom.

Dette medlem vil ha et samfunn hvor fordelingspolitikken betyr at vi har en rettferdig fordeling, både inntekts- og levekårsmessig, mellom sosiale grupper og generasjoner. Dette innebærer at hjelperne innenfor det offentlige må få de ressursene som skal til for å kunne yte reell hjelp. Styrking av kommuneøkonomien er en viktig del av dette.

Dette medlem mener følgende må være del av en tiltaksplan:

• – Nasjonal minstenorm for livsopphold ved behov for økonomisk sosialhjelp Sosialhjelpsmottakerne tilhører den gruppen i det norske samfunn med absolutt lavest disponibel inntekt. I gruppen av sosialhjelpsmottakere er det også en stor gruppe barnefamilier, og dagens sy­stem bidrar til at 70 000 barn og unge lever i fattigdom i Norge.

• – Boligpolitikk for folk med dårlig råd Billige utleieboliger vil også gi barnefamilier med dårlig økonomi en mulighet til et botilbud som gir stabilitet og forutsigbarhet. Samtidig bidrar det til at en større del av familieøkonomien hver måned kan brukes til andre ting enn å betale for dyre og mange ganger dårlige boligtilbud. En sosial boligpolitikk er grunnleggende for å heve folk ut av fattigdom.

• – Sysselsetting og arbeidsmarkedstiltak Fattige barn har ofte fattige foreldre. En egen sysselsettingspakke vil bedre tilgangen på arbeidskraft, og dagens store behov for arbeidskraft kan benyttes til å finne tiltak som kan få langtidsledige inn på arbeidsmarkedet igjen, enten direkte eller gjennom utdanning og kvalifiseringstiltak. Dette vil være et effektivt virkemiddel i kampen mot fattigdom.

• – Levekår for enslige forsørgere Stønadsordningene for enslige forsørgere forbedres, slik at de både skal kunne sikre familiens økonomi alene, og ha tid til omsorg for barn alene. Enslige forsørgere er ofte i klemme både økonomisk og tidsmessig i forhold til familier der begge foreldrene har den daglige omsorgen for barn.

• – Engangsstønad ved nedkomst Det er i dag er ulik praksis for barnefamilier som ved fødsel mottar engangsstønad ved nedkomst og som i kortere eller lengre tidsrom er avhengig av sosial stønad. En del kommuner regner denne engangsstønaden inn som del av inntekt som legges til grunn for det beløp som gis i stønad til livsopphold. Alle familier som får barn, har behov for en del utstyr og nyanskaffelser til barnet, og disse utgiftene vil være spesielt tunge å bære for de barnefamiliene som i utgangspunktet har svak økonomi. Hvis man regner inn engangsstønaden ved utregning av livsopphold gir man disse familiene liten mulighet til å gi barn det utstyr de faktisk trenger etter fødsel.

• – Barnehager Dette medlem vil ha en forpliktende plan for fordeling av utgiftene til barnehage. Foreldrebetalingen må reduseres til et nivå som gjør barnehageplass mulig for alle barn. For å nå et slik mål skisseres tidfestet plan for gjennomføring. Innen 2005 skal statstilskuddet til barnehageplass være 55 pst. Den kommunale andelen skal være minst 30 pst. Dette gir en foreldreandel begrenset oppad til 15 pst., noe som vil bringe oss på nivå med Sverige og Finland. Dette medlem vil videreføre arbeidet med å skape tilgjengelige barnehageplasser for alle barn. Innen 2008 vil Sosialistisk Venstreparti ha innført et system på linje med det man nå legger opp til i Sverige, med foreldrebetaling på 1 150 kroner/3 pst. av brutto husholdningsinntekt. Dette medlem vil fjerne ordningen med kontantstøtte, og bruke midlene som bindes opp til denne ordningen til å styrke barnehagene og senke foreldrebetalingen.

• – Fritids- og kulturtilbud Fattige barn og unge settes utenfor fellesskapet med andre barn og unge, fordi de ikke har råd til å betale kontingenter for å drive idrett og være med på idrettsturneringer, gå på kino med kamerater eller reise på leirskole sammen med klassen. Det økte kjøpepresset mot barn og unge bidrar også etter dette medlems mening til å ytterligere synliggjøre de økte forskjellene, og det må settes større fokus på presset som både barn, unge og deres foreldre utsettes for. Det er viktig at offentlige myndigheter gir de frivillige organisasjonene gode levekår, slik at de kan fungere i et mangfold og som en ressurs både for barn og unge og for voksne. På grunn av dårlig kommuneøkonomi kutter kommunene i sine tilbud til barn og unge og i kulturtilbud.

Dette medlem mener barnevernet har klart behov for en styrking - både ressurs- og personellmessig - for å kunne drive et helhetlig arbeid. Dette arbeidet må drives både på forebyggingssiden og i forhold til barn og ungdom som allerede har problemer. Barnevernet skal fungere til barn og ungdoms beste. Vi ser i dag at barnevernet, særlig i de store byene, sliter med mange problemer.

Dette medlem er også opptatt av at det er behov for en betydelig kompetansehevning og etterutdanning i barnevernet. Slik situasjonen er i dag, blir hovedtyngden av de som jobber i barnevernet 5 år eller mindre i jobben. For å få et barnevern med så god kompetanse som mulig er det behov for styrking på personellsiden, og påfyll i form av etterutdanning og muligheter for skolering/kursvirksomhet.

Dette medlem vil påpeke viktigheten av å ha en god likestillingspolitikk, og i denne forbindelse at vi har gode verktøy til å bistå oss i dette arbeidet. Vi ser at flere og flere kvinner er aktive i yrkeslivet, men det må bli mulig å kombinere karriere og familie også for kvinner. I denne forbindelse mener dette medlem at det er viktig å få i gang prøveprosjekt med kortere normalarbeidsdag og andre former for deling av arbeid.Dette medlem vil påpeke viktigheten av å jobbe for likelønnsordninger, slik at kvinner ikke også i fremtiden er overrepresentert i lavtlønnsyrker. Det må arbeides videre for å integrere likelønnsordninger i likestillingsarbeidet.

Dette medlem vil påpeke at det bør legges opp til et samarbeid mellom Barneombudet og Forbrukerombudet for å finne gode strategier og måter å motvirke økende seksualisert reklamepress i forhold til unge jenter. Barn helt ned i 5-6 års alderen utsettes for dette presset, og det vises spesielt i forhold til enkelte kles­kjeders promotering av "voksent" undertøy til små jenter.

Dette medlem viser til "Handlingsplan i forhold til vold mot kvinner", og viktigheten av at denne følges opp og styrkes ytterligere. Samtidig må det nå settes større fokus på menns eget ansvar for egen voldsbruk, og det at den som utøver volden blir boende i eget hjem, mens partner og eventuelle barn må søke tilflukt på krisesentre.

4.2 Kap. 800 Barne- og familiedepartementet (jf. kap. 3800)

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til atStatskonsult på oppdrag fra departementet har gjennomgått organiseringen av departementets virksomhet. Gjennomgangen ble lagt fram i en rapport høsten 1998, der Statskonsult foreslo en del mindre endringer i organisasjonen.

Gjennomgangen i 1998 påpekte at ressursene til internadministrasjon i Barne- og familiedepartementet lå over gjennomsnittet sammenlignet med andre departementer. Noe av forklaringen på dette kan være at departementet i perioden da gjennomgangen ble utført var inne i en omleggingsfase av regnskap- og økonomistyringsfunksjonen i henhold til nytt økonomiregelverk. Denne omleggingen har medført ekstraressurser.

Disse medlemmer foreslår å redusere bevilgningene på post 1 med til sammen 6 mill. kroner. Begrunnelsen for dette er at man nå må begynne å forvente effektiviseringsgevinst av de tiltak som er iverksatt. Det kan her nevnes at departementet i tidligere år har fått tilført ressurser øremerket til tiltak som bl.a.:

• – Forenkling av saksbehandling

• – Reorganisering av etaten

• – Oppfølging av organisasjonsgjennomgangen

• – Regnskapsføring.

Disse medlemmer viser til at formålet med de tiltak som er nevnt ovenfor var at de skulle gi en mer effektiv og rasjonell styring.

Post 1 Driftsutgifter

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet, viser til forliket mellom Arbeiderpartiet og Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre, og reduserer bevilgningene på kap. 800 post 1 med 1 mill. kroner.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti støtter Regjeringas forslag til bevilgning.

4.3 Kap. 830 Foreldreveiledning og samlivstiltak

Komiteen har merket seg at postene på foreldreveiledning og samlivstiltak er foreslått slått sammen.

Komiteen har merket seg at erfaringer og evaluering av foreldreveiledningsprogrammet i perioden 1995-1998 viser positive resultater. Aktivitetene i kommuner og fylker knyttet til foreldreveiledningsprosjektet var i 1999 også på et høyt nivå.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Høyre, vil understreke at hovedmålet for arbeidet med samlivstiltak er å støtte opp om samliv, spesielt med sikte på å skape gode oppvekstvilkår for barna.

Flertallet er av den oppfatning at foreldreveiledning og samlivstiltakene må ta utgangspunkt i de samlivsmønstre og den endringen av familiestrukturen vi har i dag. Barn vokser i dag opp med foreldre som er gift, samboende, er aleneforsørgere eller har inngått partnerskap.

Flertallet viser til at samlivstiltakene skal forebygge kriser i familien gjennom å lære partene kommunikasjon, samhandling og aksept.

Flertallet ser det som svært viktig å ha et spesielt fokus på farsrollen i foreldreveiledningsprogrammet.

Flertallet viser til avtalen mellom Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre og omtalen av denne i Budsjett-innst. S. I (2000-2001). I tråd med dette økes kap. 830 post 21 med kr 3 000 000, for å styrke samlivstiltak.

Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti ser det som viktig at det offentlige legger til rette for tiltak som kan styrke foreldrenes rolle som omsorgspersoner og oppdragere og bidra til å forebygge utvikling av negative samhandlingsmønstre og psykososiale vansker hos barn og unge.

Disse medlemmer har registrert at behovet for samlivstiltak synes å være stort, både når det gjelder å forebygge og å hjelpe når problemene oppstår, primært i familier med små barn. Disse medlemmer har merket seg at lokale samlivskurs utgjorde hoveddelen av virksomheten i 1999. Samlivskursene hadde som formål å støtte opp om ekteskap og parforhold, og i mange kurs ble også foreldreveiledningen en del av innholdet. Disse medlemmer mener det er viktig at en fortsatt har satsing på dette området.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet registrerer at post 21 og 70 er slått sammen, og at departementet videre har foreslått å redusere bevilgningene til dette kapitlet med ca. 2 mill. kroner i forhold til 2000.

Disse medlemmer merker seg at bevilgningene i hovedsak omfatter driftsutgifter, blant annet til produksjon av materiell samt konferanser. Videre at det vil bli bevilget midler til lokale samlivstiltak og faglig utviklingsarbeid både når det gjelder foreldreveiledning og på samlivsområdet.

Disse medlemmer peker på at et av de sentrale delmål under dette kapitlet er "å styrke og opprettholde foreldreveiledning som et frivillig tilbud til foreldre med barn i alle aldre med tanke på å forebygge psykososiale vansker".

Fremskrittspartiet vil redusere bevilgningene under dette kapitlet med 50 pst. Dette gjøres ved at man fjerner all støtte som går til lokale samlivstiltak, samt at man reduserer bevilgningene til materiell og konferanser. Videre vil disse medlemmer påpeke at man ikke synes det er en offentlig oppgave å drive veiledning av voksne folks valg av samlivsformer. Hvis det eksisterer et behov for slik veiledning, mener disse medlemmer at den enkelte bør dekke disse kostnadene selv.

Når det gjelder delmålet som er referert til ovenfor, vil disse medlemmer påpeke at det kun er snakk om generell forebyggende innsats overfor barn, ungdom og familier, men vil opprettholde en del bevilgninger (50 pst.) på dette kapitlet for å ivareta dette delmål.

Komiteens medlemmer fra Høyre støtter Regjeringens forslag til bevilgning.

4.4 Kap. 840 Tilskudd til krisetiltak

Komiteen har merket seg at det foregår forberedelser for å innlemme overføringene til tilskudd til krisetiltak i inntektssystemet fra 2004. Det er viktig å involvere de som har kunnskap om krisesenterene i dette arbeidet. Det er også viktig å vurdere nøye om innlemming i inntektssystemet sikrer ulike krisetiltak forutsigbare økonomiske forhold på en god måte. Komiteen har i tidligere budsjettsammenhenger påpekt viktigheten av å sikre finansieringen av tilbudene ved krisesentra, krisetelefoner og incestsentra. Det arbeidet som drives, må til enhver tid kunne fokuseres på de som har behov for hjelp, uten at personalet skal måtte bruke unødig tid på å bekymre seg for den økonomiske situasjonen fra år til år.

Komiteen vil peke på at det i tråd med tidligere enstemmig komitémerknad, blir gitt tilskudd i form av en overslagsbevilgning, slik at nye tiltak kan komme til i løpet av året.

Komiteen viser til handlingsplanen "Vold mot kvinner" og en rekke tiltak i denne som skal forebygge og bekjempe vold mot kvinner. I tråd med denne handlingsplanen ser komiteen det som svært viktig at eksisterende tiltak blir styrket og at nye tiltak blir prioritert og iverksatt.

Komiteen er bekymret for den økende vold i hjemmene. Av den volden som utøves i samfunnet, er den skjulte volden - volden i hjemmet - den som utgjør størst andel og som det må iverksettes økte tiltak for å gjøre noe med. Halvparten av drap på kvinner i Norge begås av partner eller tidligere partner.

Komiteen merker seg også at forskningen indikerer at ikke-vestlige kvinner oftere registreres som ofre for kvinnemishandling enn norske kvinner. På krisesentrene i de store byene er det en overvekt av beboere med innvandrerbakgrunn. Disse kvinnene har ofte manglende nettverk utenfor familien og svak tilknytning til yrkeslivet, og problemene blir derfor ofte mer komplisert å løse. Det må iverksettes spesielle tiltak som gir disse kvinnene den hjelpen de trenger, samtidig som det må iverksettes tiltak i forhold til mennene slik at volden kan forebygges. Komiteen ser det også som viktig at samarbeid mellom relevante instanser og departement for å sikre at endret identitet og personnummer, for de kvinner som har behov for slike drastiske tiltak, skjer raskt og smidig og uten å påføre de det gjelder unødig redsel og usikkerhet.

Komiteen vil påpeke behovet for fortsatt å følge opp og videreutvikle tiltak for barn som bor på krisesenter, slik at også disse barna får den hjelpen de har krav på.

Komiteen har merket seg at departementet i 1999 finansierte et prosjekt ved Moss krisesenter, for å utvikle metoder for forebygging av senskader og bearbeiding av erfaringer med vold, hos barn på krisesenteret. Barn som utsettes for eller er vitne til seksuelle overgrep og vold i hjemmet er en særlig sårbar gruppe. Spesielle tiltak for disse utsatte barna finansieres over kap. 854 Tiltak i barne- og ungdomsvernet og kap. 857 Barne- og ungdomstiltak.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at bevilgningene til denne posten har som hovedformål å redusere seksualisert vold og hjelpe ofrene.

Disse medlemmer synes arbeidet som er utøvd ved de ulike sentre er viktig. Det kan i denne sammenheng vises til at en enstemmig komité ønsket at denne bevilgningen ble omgjort til en overslagsbevilgning f.o.m. budsjettåret 1999. Dette er Fremskrittspartiet fornøyd med.

Disse medlemmer vil vise til at bevilgningene er basert på finansiering fra andre bidragsytere og dermed kan fremstå som et anslag avhengig av aktiviteten i den enkelte kommune.

For å skape større stabilitet ønsker derfor disse medlemmer at staten bør ta større økonomisk ansvar og foreslår i år som i fjor at staten tar ca. 75 pst. av kostnadene, med sikte på at staten sammen med private bidragsytere tar det økonomiske ansvaret uavhengig av den enkelte kommunes økonomi. Det foreslås derfor en økning på dette kapitlet med 25 mill. kroner.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om at staten påtar seg en større andel av den økonomiske finansieringen av landets krisesenter."

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti mener at menn må ta ansvar for sin egen voldsbruk. Det er urettferdig og uholdbart at den som har forårsaket volden, blir boende heime, mens kvinner og barn må søke tilflukt i krisesentrene.

Dette medlem foreslår at følgende tiltak vurderes:

• 1. At kvinner og barn som utsettes for vold får bli boende heime, og at overgriperen fjernes fra hjemmet. Dette vil kreve en lovendring.

• 2. At kvinnene automatisk får voldsalarm.

• 3. At kvinner og barn som blir utsatt for vold i hjemmet, automatisk får tilbud om psykologhjelp, legehjelp og annen type hjelp som de måtte trenge.

Dette medlem viser til "Handlingsplan i forhold til vold mot kvinner" som regjeringa Bondevik la frem. Handlingsplanen inneholdt en rekke forslag til tiltak som vil være nødvendig for å synliggjøre og gjøre noe med problemene. Samtidig inneholdt faktadelene av handlingsplanen forskningsresultat og annen dokumentasjon som ikke følges opp i konkrete forslag. Handlingsplanen inneholdt ikke noe perspektiv i forhold til den delen av seksualisert vold som gjelder prostitusjon og pornografi. Det sies heller ikke noe om hvilke tiltak som må iverksettes for den store delen av kvinner som aldri tar kontakt med hjelpeapparatet. En antar at mørketallene er store og at bare et fåtall av de som utsettes for vold/overgrep tar kontakt med hjelpeapparat/politi.

Dette medlem mener at det i tillegg til de tiltak som skisseres i handlingsplanen, må iverksettes en holdningskampanje og bevisstgjøring i forhold til befolkningen. Dette medlem vil peke på at midler til utviklings- og opplysningsarbeid ikke videreføres. Det er fremdeles mange utfordringer på området krisetiltak, og det er av stor viktighet at forskning, utviklings- og opplysningsarbeid prioriteres og videre­utvikles.

For å styrke arbeidet med Handlingsplanen i forhold til vold mot kvinner og for å videreføre utviklings- og opplysningsarbeid, vil dette medlem øke kap. 840 post 70 med 12 mill. kroner i forhold til regjeringas budsjettforslag.

4.5 Kap. 841 Familievern og konfliktløsning ved samlivsbrudd

Komiteen viser til at familievernet etter loven er definert som en spesialtjeneste som har familierelaterte problemer som sitt fagfelt. Tjenesten skal være et forebyggende tiltak som er lett tilgjengelig, har lav terskel og høy faglig kvalitet tilpasset brukernes behov. Komiteen merker seg at presset på familievernet fortsatt er stort, særlig i de store byene, der flere kontorer fortsatt har lang ventetid.

Komiteen viser til at det i 2000 ble startet et kompetansehevingsprosjekt i familievernet, og at dette prosjektet vil fortsette til neste år. Komiteen vil peke på viktigheten av dette prosjektet og annen kompetanseheving i familievernet. Blant annet er det behov for tilnærminger som i større grad har fokus på barnets plass i forebyggende og i terapeutisk sammenheng. Komiteen viser i den sammenheng til NOU 1998:17 Barnefordelingssaker, hvor det pekes på hvilke endringer som kan gjennomføres for å forbedre meklingsordningen.

Komiteen har merket seg at departementet ønsker å etablere et landsomfattende kompetansetiltak for familievernet.

Komiteen viser til omorganiseringen av det faglige utviklingsarbeidet i familievernet. Den faglige utviklingen i familievernet har i stor grad blitt ivaretatt av de to familievernorganisasjonene.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet, har merket seg at departementet skal ha koordineringsansvaret for kompetanseoppbyggingen i familievernet. Flertallet har videre merket seg at støtten til OFO og Kirkens Familievern som ledd i en foreslått nedtrapping blir noe redusert i 2001. Flertallet mener det er viktig å sikre mangfold og ønsker fortsatt å ha et "to-sporet" familievern i Norge. Flertallet går imot å fjerne driftstilskuddet til Kirkens Familievern og OFO fra 2002.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet har merket seg at staten nå skal forvalte dette ansvaret. Disse medlemmer vil understreke at støtten til de to organisasjonene i 2001 vil bli noe redusert i forhold til det de er blitt tildelt for inneværende år, men at ordningen med driftsstøtten til de to organisasjonene – Kirkens Familievernkontor og Offentlige familievernkontorers Organisasjon – blir avviklet i løpet av 2001. Disse medlemmer forventer at den statlige oppbyggingen av det faglige arbeidet foregår parallelt med avviklingen av driftsstøtten.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil gjøre oppmerksom på at tilskudd under post 60 Tilskudd til familievernkontorer, er fra år 2001 foreslått innlemmet i rammetilskuddet til fylkeskommunene.

Disse medlemmer gjør videre oppmerksom på at Fremskrittspartiet i fjor gikk inn for en bevilgning til dette formålet på 123,917 mill. kroner. Det bes derfor om at man ser disse bevilgningene i sammenheng med tildeling av rammetilskudd og at man ikke fjerner midlene ved å redusere rammetilskuddet på dette området.

4.6 Kap. 844 Kontantstøtte

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til avtalen om kontantstøtte som et flertall bestående av Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti, Høyre, Senterpartiet og Venstre står bak. Dette flertall konstaterer at kontantstøtten har blitt en populær ordning som 75 pst. av ett- og to-åringene tar del i. Dette flertall viser til behandlingen av kontantstøtten i Innst. S. nr. 200 (1997-1998), hvor partienes synspunkt på kontantstøtten er omtalt.

Dette flertall viser til at tre hovedprinsipper ligger til grunn for kontantstøtten:

• – Det legges til rette for at foreldre får større valgfrihet i valget av omsorgsform for egne barn.

• – Det legges til rette for at småbarnsforeldre kan få større mulighet til omsorg for egne barn.

• – Det blir større rettferdighet og likhet i fordelingen av statlige midler til barneomsorg.

Dette flertall mener det er viktig at dette vektlegges i evalueringen.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til sine tidligere merknader om kontantstøtten. Disse medlemmer viser til at Regjeringen vil legge frem en stortingsmelding om evaluering av kontantstøtten våren 2001, og avventer denne.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at budsjettforliket mellom Arbeiderpartiet og Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre, reduserte bevilgningene til kontantstøtten med 32 mill. kroner i år 2000.

Disse medlemmer registrerer at budsjettforslaget er basert på utviklingen i fødselsraten og forventet utvikling i bruk av ordningen. Forslaget bygger på barnehagestatistikken for 1999, samt med tillegg for måltall for barnehageutbyggingen i år 2000 og etablering av 6000 nye barnehageplasser for barn under 3 år.

Disse medlemmer vil kompensere for det bortfall som ble vedtatt i saldert budsjett for 2000 og foreslår derfor å øke bevilgningene på generelt grunnlag med 35 millioner kroner.

Videre foreslår disse medlemmer å utvide kontantstøtteordningen med ett år, noe som vil utvide ordningen til også å gjelde barn som er 3 år. Dette vil medføre en ekstra bevilgning på 650 mill. kroner.

Disse medlemmer viser til at Norges forsk­ningsråd har fått i oppdrag å koordinere departementets innsats vedrørende evalueringen av kontantstøtten. I denne forbindelse registrerer disse medlemmer at familieministeren allerede på det nåværende tidspunkt har konkludert med at kontantstøtten må kuttes (Dagens Næringsliv den 27. november 2000). Disse medlemmer merker seg dermed at Regjeringen vil kutte kontantstøtten, uansett hva den endelige konklusjonen ved evalueringen vil inneholde.

Disse medlemmer ønsker utvide kontantstøtten og fremmer derfor følgende lovendringsforslag i lov om kontantstøtte:

"Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om endring i lov 26. juni 1998 nr. 41 om kontantstøtte til småbarnsforeldre § 2 slik at kontantstøtte ytes for barn mellom 1 og 4 år som er bosatt i riket, og som ikke eller bare delvis gjør bruk av barnehageplass som det ytes statlig driftstilskudd for."

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til dette medlems merknader i Budsjett-innst. S. nr. 2 (1998-1999). Kontantstøtten legger beslag på betydelige midler, som kan anvendes mye bedre og til et mer variert tilbud for barneomsorg.

Dette medlem ønsker kontantstøtten fjernet med virkning fra 1. juli 2001.

Dette medlem vil redusere kap. 844 med 1 380 mill. kroner i forhold til Regjeringas forslag.

4.7 Kap. 845 Barnetrygd

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet støtter Regjeringens forslag om at ordningen med søskengraderte satser avvikles fra 1. januar 2001. Etter dagens regler gis barnetrygden med en høyere sats fra og med tredje barn i søskenflokken. Dette er ikke uten videre i samsvar med utgiftsprofilen i familier med barn. Flertallet ser seg også godt fornøyd med at Regjeringen foreslår å innlemme forsørgerfradraget i skatt i barnetrygden fra 1. januar 2001. Barnetrygden og forsørgerfradraget er i stor grad ment å dekke samme formål, nemlig kompensere for merutgifter ved å ha barn. En sammenslåing innebærer forenkling av overføringsordningene til barnefamiliene.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at Regjeringen foreslår at ordningen med søskengraderte satser avvikles fra 1. januar 2001. Videre foreslår Regjeringen at forsørgerfradraget i skatt innlemmes i barnetrygden fra 1. januar 2001.

Disse medlemmer viser til at Regjeringen går inn for å innlemme forsørgerfradraget i barnetrygden. Dette er noe disse medlemmer støtter. I tillegg foreslår disse medlemmer at man skal legge opp til en nominell videreføring av forsørgerfradraget. Dette innebærer at man må øke bevilgningene til barnetrygden med 65 mill. kroner.

Disse medlemmer vil imidlertid ikke støtte Regjeringens forslag om å oppheve søskengraderingen, som i dag er to satser. Disse medlemmer foreslår å videreføre søskengraderingen i barnetrygden. Dette innebærer en økt bevilgning på 160 mill. kroner.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at Høyre i sitt alternative budsjett foreslår å prisjustere barnetrygden, men at dette ikke er mulig å få til innenfor den ramme som er lagt gjennom forliket. Høyres alternative budsjett ville gitt 320 mill. kroner mer til barnetrygd neste år. Satsene for barnetrygd ville med Høyres opplegg blitt 11 990 kroner pr. barn pr. år, mot 11 664 kroner i flertallets opplegg. Småbarnstillegget ville med Høyres opplegg blitt 8 105 kroner pr. barn, mens det i Regjeringens forslag og forliket holdes uendret på 7 884 kroner.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti er kritisk til stadige endringer som gjøres i forhold til barnetrygden uten at det sees i sammenheng med en totalrevidering av lov om barnetrygd. Dette medlemetterlyser den varslede totalrevideringa.

Dette medlem viser til at barnetrygden ikke har vært prisjustert på flere år, og det foreligger nå forslag om å avvikle ordningen med søskengraderte satser. Barnetrygden er en av velferdssamfunnets grunnleggende ordninger som skal komme barn til gode. For de barna som trenger dette månedlige tilskuddet mest betyr de endringer som ble gjort både i fjorårets statsbudsjett, og de som nå foreslås i årets budsjett, mindre månedlig utbetalinger.

Dette medlem vil øke kap. 845 med 360 mill. kroner i forhold til regjeringas budsjettforslag, fordelt med 160 mill. kroner for å opprettholde søskengraderte satser og 200 mill. kroner til en 2,8 pst. justering av barnetrygden ut fra forventet prisvekst.

4.8 Kap. 846 Familie- og likestillingspolitisk forskning, opplysningsarbeid m.v.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, ser det som positivt at det nå er arbeid i gang for å legge frem forslag til ny likestillingslov. Endringer i løpet av de siste 20 årene siden loven ble vedtatt har ført til behov for en totalrevisjon. Internasjonale forpliktelser Norge har bundet seg til, har også aktualisert behovet for endringer.

Flertallet støtter at FNs kvinnekonvensjon skal innarbeides i norsk lovverk.

Flertallet har merket seg likestillingsministerens arbeid for at likestillingskonsekvensene for de ulike departementenes budsjett må synliggjøres. Flertallet støtter dette arbeidet og mener at det er helt i tråd med plattformen vedtatt på FNs spesialsesjon i juni 2000. (Women 2000: Gender equality, development and peace for the 21. century)

Flertallet ser positivt på den oppfølging som skjer for å styrke likelønnsbestemmelsen i tråd med Arbeidsvurderingsutvalgets forslag (NOU 1997:10).

Flertallet peker på at Norge har forpliktet seg til å bekjempe vold mot kvinner gjennom ratifiseringen av FNs kvinnekonvensjon. Bekjemping av vold mot kvinner innebærer et større engasjement for å hindre handel med kvinner. Det må også innebære å hjelpe kvinner som blir utsatt for vold i andre land.

Flertallet vil peke på at støtte til Velferdsprogrammet - Samfunn, familie, oppvekst er viktig og at de nye forskningsprosjektene som nå skal iverksettes på temaene: Ungdom, gjenger og voldskriminalitet og Vold i familien; kvinnemishandling, overgrep mot barn og seksualisert vold vil gi viktige bidrag til utviklingen av fremtidig satsing på disse områdene.

Flertallet merker seg at NOVA-rapporten om lesbiske og homofiles levekår og livskvalitet nå følges opp ved en økonomisk styrking av arbeidet i forhold til denne gruppen generelt og det arbeidet som Landsforeningen for Lesbisk og Homofil frigjøring (LLH) utfører spesielt. Flertallet er fornøyd med at støtten til dette arbeidet skilles ut som egen budsjettpost. Flertallet viser til at Regjeringen har varslet en stortingsmelding om levekår og livskvalitet for lesbiske og homofile i Norge og ser fram til konkrete forslag til tiltak.

Flertallet vil peke på den viktige jobben de frivillige organisasjonene gjør på familie- og likestillingsområdet, og at det derfor er viktig at disse sikres videre offentlig støtte og mulighet til å drive organisasjonsarbeid.

Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti er kjent med at kvinner som flykter fra kjønnsbasert forfølgelse, har vansker med å få opphold og hjelp her i Norge. Dette flertall ber om at behandlinga av søknader fra asylsøkende kvinner som har flyktet fra kjønnsbasert forfølgelse, må skje i henhold til kvinnekonvensjonen når denne er inkorporert i norsk rett.

Et tredje flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet, viser til budsjettavtalen om å øke støtten til familie- og likestillingspolitiske organisasjoner med 1 mill. kroner.

Dette flertall er enige om at av dette skal kr 500 000 gå til økt driftsstøtte og kr 400 000 til økt prosjektstøtte, i alt kr 900 000 på post 70 Tilskudd.

Tilskudd post 70 blir da økt til kr 4 212 000.

Dette flertall ber departementet gjennomgå disse ordningene med sikte på et opplegg som sikrer både drift- og prosjektstøtte framover og samtidig ivareta bevilgningsreglementet.

Dette flertall mener det er viktig at ungdom blir involvert i likestillingsarbeidet, og at dette arbeidet må styrkes.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at hovedtyngden av forskningsmidlene vil bli kanalisert gjennom Norges Forskningsråd, jf. de flerårige forskningsprosjektene på familie- og likestilling. I tillegg går departementet inn og finansierer enkeltprosjekt.

Disse medlemmer vil redusere bevilgningene under post 21 med 4 mill. kroner ut fra at departementet bør trappe ned virksomheten på finansiering av enkeltprosjekter ved at det stilles strengere krav og kriterier til hvilke prosjekter som skal støttes og ikke.

Disse medlemmer viser til at post 72 er ny og går til å støtte tiltak for lesbiske og homofile. Midlene som er avsatt på dette området vil bli nyttet som tilskudd til Landsforeningen for lesbisk og homofil frigjøring og til andre tiltak for å bedre levekårene for lesbiske og homofile. Disse medlemmer går imot bevilgninger til dette formål. Disse medlemmer mener det er feil å opprette selektive tiltak for friske og arbeidsføre voksne mennesker.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti mener det er av stor viktighet at familie- og likestillingsorganisasjonene gis støtte til drift og prosjekter, slik at de kan være et viktig supplement til offentlig innsats når det gjelder informasjon og holdningsskapende virksomhet på familie- og likestillingsområdet. Organisasjoner som Aleneforeldreforeningen og Kvinnefronten representerer viktige og store grupper i samfunnet og bidrar til offentlig debatt.

Dette medlem ber Regjeringa vurdere en tilskuddsordning som ungdomsorganisasjoner kan søke prosjektstøtte til likestillingstiltak fra.

Dette medlem vil peke på viktigheten av å støtte ordninger som bidrar til redusert arbeidstid og deling av det lønna og ulønna arbeidet. I denne sammenheng mener dette medlem at det er viktig å sette i gang utvidede forsøk med 6-timersdag, særlig i offentlig sektor. En rekke av de kvinnene som deltok i forsøksordningen foretatt av Oslo kommune var meget positive til konsekvensene av ordningen.

Dette medlem vil også påpeke viktigheten av å jobbe for likelønnsordninger, slik at ikke kvinner også i fremtiden er overrepresentert i lavtlønnsyrker. Det må arbeides videre for å integrere likelønnsordningen i likestillingsarbeidet.

Dette medlem vil øke kap. 846 post 70 med 33 mill. kroner i forhold til regjeringas budsjettforslag, fordelt med 30 mill. kroner til bruk til forsøksordninger med 6-timers dagen, 1 mill. kroner til likestillingspolitiske prosjekt i ungdomsorganisasjonene og 2 mill. kroner til fordeling blant de familie- og likestillingspolitiske organisasjonene.

Post 72 Tiltak for lesbiske og homofile

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet, er godt fornøyd med at Regjeringen har lagt inn ekstra midler i arbeidet for å bedre lesbiske og homofiles levekår og livskvalitet. Flertallet vil også påpeke viktigheten av at man i dette spørsmålet styrker de lesbiske og homofiles egen interesseorganisasjn LLH (Landsforeningen for lesbiske og homofil frigjøring). Flertallet vil vise til at denne organisasjonen har en viktig informasjonsrolle overfor personer med lesbisk eller homofil legning.

Flertallet er enig om å øke tilskuddet med 100 000 kroner på post 72 tiltak for lesbiske og homofile, som da blir økt til 1 100 000 kroner.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at Høyre i sitt alternative budsjett foreslår å øke bevilgningen til tiltak for lesbiske og homofile med 0,5 mill. kroner. Disse medlemmer foreslår at kap. 846 post 72 økes med 0,5 mill. kroner og bevilges med 1,5 mill. kroner.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti ser med glede at Regjeringen har fulgt opp dette medlems merknad fra fjorårets budsjettinnstilling når det gjelder å skille ut LLHs arbeid og tiltak for lesbiske og homofile som egen post i budsjettet. Det er også gledelig at tilskuddet er økt, og er på vei mot et nivå som vil gjøre oppfølgingsarbeid i forbindelse med NOVA-rapporten om lesbiske og homofiles levekår og livskvalitet mulig.

Dette medlem vil i tillegg vise til viktigheten av å følge opp arbeidet i forhold til unge lesbiske og homofile, og ønsket fra Ungdomsutvalget i LLH om å få opprettet egne ungdomssekretærstillinger flere steder i landet. Dette medlem mener dette er viktig å følge opp, men at den bevilgning som ligger inne etter Regjeringens forslag ikke er tilstrekkelig til å også gjøre dette mulig.

Dette medlem vil øke kap. 846 post 72 med 0,5 mill. kroner i forhold til regjeringas budsjettforslag, øremerket opprettelse av ungdomssekretærstillinger.

4.9 Kap. 847 Kompetansesenter for likestilling

Komiteen viser til handlingsplanen "Vold mot kvinner" som Bondevik-regjeringen la fram, og den helhetlige innsatsen mot vold som skisseres i planen. Komiteen vil spesielt peke på at vold mot kvinner i stor grad blir utøvd i hjemmet, og at det fortsatt mangler et helhetlig hjelpetilbud for kvinner som ønsker å bryte ut av voldelige samliv. Komiteen viser til at handlingsplanen "Vold mot kvinner" konkret peker på hvordan det må arbeides med å videreutvikle og samordne den statlige og lokale innsats mot vold, og sikre en bred og helhetlig oppfølging.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Sosialistisk Venstreparti, vil peke på at det er Justisdepartementet som har et hovedansvar for samordningen av tiltakene som rettes inn mot vold mot kvinner. I den sammenheng vises det til Budsjett-innst. S. nr. 4 (1998-1999) der Justiskomiteen uttaler:

"Komiteen viser til at volden i hjemmene i stor utstrekning går ut over kvinnene og barna. Komiteen vil be Justisdepartementet vurdere å opprette et kvinnevoldsutvalg for å se nærmere på årsaker og fremme nye tiltak for å kunne hjelpe voldsofre og deres barn."

Dette ble gjentatt året etter. Flertallet regner med at Regjeringen følger opp dette.

Et annet flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, ser det som positivt at Likestillingssenteret har engasjert seg så sterkt i arbeidet i forhold til vold mot kvinner.

Dette flertall vil peke på viktigheten av god kontakt mellom Likestillingssenteret og forskningsmiljøene, slik at forskning for økt kunnskapstilfang og dokumentasjon kan initieres, og at forskningsresultater kan formidles og synliggjøres bredt.

Dette flertall ser det som svært viktig å ha fokus på mannsrollen i likestillingsarbeidet.

Et tredje flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Høyre, ser at Likestillingssenteret har utviklet seg til å bli en viktig del av og pådriver for det arbeidet som gjøres på likestillingsområdet.

Dette flertall mener at det arbeidet som gjøres for å øke interesse for og kunnskap om likestilling blant ungdom må fortsette med bredde og fokus. Likestillingssenteret har allerede bidratt til å sette fokus på likestilling for denne gruppen. Likestillingssenteret må også brukes videre som en ressurs, både generelt i forhold til likestillingsspørsmål, samt som et organ med spesialkompetanse på området.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener det er beklagelig at dagens likestillingspolitikk er basert på en kamp mellom to poler som bekjemper hverandre, og fortsatt er låst fast i likestilling av gammel 70-årgang. På den ene siden kjempes det for å posisjonere (piske) kvinner inn på alle områder. På den andre side kjempes det for at kvinnene skal ha enerett på omsorgen for barna for i samme åndedrag å beskylde mannen for gammeldags tenkning og holdninger. Disse medlemmer mener det første og viktigste skritt i likestillingsøyemed er å likestille menn og kvinner som omsorgspersoner, jf. Fremskrittspartiets forslag om automatisk delt ansvar og omsorg etter samlivsbrudd.

Et annet moment disse medlemmer vil peke på i likestillingsøyemed, er kjønnsbalansen på de områder som jobber med likestilling i departementet.

Disse medlemmer finner det ikke rimelig at det offentlige skal bruke store ressurser på å ivareta friske, voksne, intelligente, velutdannede menneskers rettigheter.

Disse medlemmer har full tiltro til at disse menneskene evner å klare dette selv, tiltro til at kvinner og menn kjenner sine behov og rettigheter, tiltro til at kvinner og menn selv kan ivareta sine rettigheter. Noe annet vil etter disse medlemmers syn være å krenke den enkeltes integritet og evne til å ta egne beslutninger. Disse medlemmer vil peke på at disse uansett ikke blir alene om å ivareta sine rettigheter. Det er bare å nevne likestillingsloven, arbeidsmiljøloven og avtaler inngått mellom arbeidstakere/arbeidsgiverorganisasjonene. I tillegg kommer ideologiske organisasjoner som har likestilling som sitt varemerke, og som også mottar offentlig støtte.

At Regjeringen ønsker å videreføre gårsdagens likestillingspolitikk, bekreftes ikke minst ved Regjeringens ufravikelige tro på kvotering. Disse medlemmer viser her til Familieministerens gjentatte ønsker om ytterligere bruk av dette virkemiddelet.

• – Dette uavhengig av at bl.a. tidligere NHO direktør Marit Wiig slår fast at kvotering er avleggs, og at dette blir mer pisk enn gulrot.

• – At samfunnsforsker Mari Teigen fra Samfunnsforskning mener kjønnskvotering er blitt en sovende regel.

Disse medlemmer finner det betimelig å stille følgende spørsmålet: Er det slik at Norge, som kanskje er det mest suverene land når det gjelder å fokusere på likestilling konsentrert mot kvinner, suveren også når det gjelder bruken av ressurser rettet mot det samme; er Norge suverent best når det handler om likestillingskampens resultater? Her vil disse medlemmer vise til et oppslag i VG den 12. mai 2000. Der slås det fast at myten om at vi er verdensmestre i likestilling slår sprekker. Norge ligger langt bak land som USA, Canada, Australia og Storbritannia. Av syv land er faktisk bare Japan dårligere enn Norge, ifølge en internasjonal undersøkelse. Andre studier viser at vi også ligger bak Frankrike, Finland og Sverige.

Disse medlemmer mener kap. 846 må sees i sammenheng med kap. 847 og 848. Disse medlemmer mener disse har ett og samme interesseområde og derfor bør slås sammen.

Disse medlemmer viser til at Fremskrittspartiet prinsipielt ønsker å avvikle likestillingsarbeidet i offentlig regi. Disse medlemmer viser til at disse tre kapitlene vedrørende likestillingsarbeidet samlet har ca. 30 mill. kroner til disposisjon.

Disse medlemmer ønsker å legge ned kompetansesentre for likestilling og likestillingsombudet, og legge disse funksjonene under kap. 846 Familie- og likestillingspolitisk forskning, opplysningsarbeid m.v.

Dette innebærer et samlet kutt på disse tre kapitler på 12 mill. kroner.

Disse medlemmer registrerer at kompetansesentret for likestilling (til daglig kalt Likestillingssenteret) er et statlig forvaltningsorgan med særskilte fullmakter med et eget styre som har det overordnede faglige og økonomiske ansvaret. Likestillingssenteret er faglig uavhengig og ansvarlig for egne prioriteringer og resultatmål i samsvar med det mandat og de oppgaver det er tillagt (likestillingsloven § 9). Departementet er ansvarlig for å foreslå nødvendige bevilgninger og kontrollere bruken av disse. Disse medlemmer registrerer videre at likestillingssenterets hovedformål er å arbeide for reell likestilling mellom kvinner og menn, samt være et knutepunkt for organisasjoner og instanser som arbeider med likestilling, utvikle informasjonsmateriell og forestå utrednings- og utviklingsarbeid, og være et møtested og informasjonssentrum for et bredt publikum.

Disse medlemmer viser for øvrig til merknader under kap. 846, og foreslår å redusere bevilgningene med 70 pst. Dette innebærer en reduksjon på 3,687 mill. kroner. Årsaken til at disse medlemmer i år ikke reduserer med 100 pst. skyldes oppsigelsestid for de ansatte.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti mener det må settes ned et kvinnevoldsutvalg for å koordinere arbeidet med å samle inn kunnskap om og synliggjøre vold mot kvinner.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber om at Regjeringen nedsetter et offentlig utvalg for å koordinere arbeidet med å samle inn kunnskap om, og synliggjøre vold mot kvinner. Utvalget skal fremme forslag til tiltak for å bekjempe vold mot kvinner og bedre vernet for ofrene. Sekretariatet legges til Kompetansesenter for likestilling."

Dette medlem vil øke kap. 847 med 3 mill. kroner i forhold til Regjeringens budsjettforslag. Dette både for å styrke basisbevilgningen til Kompetansesenteret, samt å gi mulighet til å ivareta oppgaven som sekretariat for et Kvinnevoldsutvalg.

4.10 Kap. 848 Likestillingsombudet

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, har merket seg at det våren 2001 er planlagt fremlagt en odelstingsproposisjon med endringer i likestillingsloven. Likestillingsloven som helhet er under revisjon grunnet endringer som har skjedd i løpet av 20 år, og på grunn av de internasjonale forpliktelser Norge har påtatt seg. Likestillingsombudet vil med dette også i framtida få viktige oppgaver, både i forhold til å spre informasjon om evt. endringer og modernisering som gjøres i loven, og i forhold til videre skolering og generell informasjon. Likestillingsombudet har en viktig funksjon og sitter på viktig kompetanse og erfaring, som må utnyttes i enda bedre grad enn i dag.

Flertallet ser det verdifulle i å satse videre på det arbeidet Likestillingsombudet gjør, og gi muligheter til å videreutvikle dette som et viktig redskap i likestillingsarbeidet.

Flertallet har merket seg at arbeidet med å utrede prinsipielle spørsmål og problemstillinger med likestillingsaspekt vil bli gitt høy prioritet.

Flertallet ser det som positivt at Likestillingsombudet i 2001 også vil prioritere det internasjonale samarbeidet med tanke på å gi og innhente erfaring om felles problemstillinger innenfor fagområdet.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at likestillingsombudets hovedoppgave er ifølge likestillingsloven å håndheve lovens bestemmelser gjennom behandling av de klager som fremsettes og å ta saker opp av eget initiativ.

Disse medlemmer viser til at Fremskrittspartiet viser til merknader under kap. 846, og reduserer bevilgningen med 3,381 mill. kroner. Årsaken til at disse medlemmer i år ikke reduserer med 100 pst. skyldes oppsigelsestid for de ansatte.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti er bekymret for de stramme budsjettrammer som ligger til grunn for Likestillingsombudets drift for kommende år. Med de stramme budsjettrammer Likestillingsombudet gis i Regjeringens budsjettforslag fører det til at en rekke aktiviteter må reduseres eller kuttes. Budsjettet fører også til at det ikke er rom for at ombudet kan drive utadrettet virksomhet i form av besøk med foredrag/møter som krever reisevirksomhet. Det får konsekvenser for hvor i landet Likestillingsombudet kan stille opp. I tillegg er det ikke rammer for å sikre kompetanseoppbygging for de ansatte hos Likestillingsombudet.

Dette medlem mener at man må gi Likestillingsombudet gode arbeidsmuligheter og mulighet til å fungere i alle sammenhenger ombudet bør være tilstede.

Dette medlem vil øke kap. 848 med 3 mill. kroner i forhold til Regjeringens budsjettforslag.

4.11 Kap. 850 Barneombudet (jf. kap. 3850)

Komiteen har merket seg de delmål og resultatmål Barneombudet har skissert for 2001, og vil understreke det viktige arbeidet Barneombudet gjør for å ivareta barn og unges rettigheter. Komiteen har merket seg at Barneombudet i 1999 mottok nesten 9 000 henvendelser, og at over 50 pst. av disse kommer fra privatpersoner. Komiteen ser dette som et tegn på at Barneombudet fyller en viktig rolle.

Komiteen ser det viktige arbeidet Barneombudet gjør som "vaktbikkje" for alle barn og unge. Det rapporteres at ombudet i løpet av perioden 1994-1998 har hatt en dobling i antall henvendelser, og at publikum først og fremst er barn og unge selv. Barneombudets instruks, sist revidert i 1998, sier at ombudet i sin virksomhet skal arbeide for at barns behov, rettigheter og interesser blir tatt tilbørlig hensyn til på alle samfunnsområder. Lov om barneombud lister opp Barneombudets oppgaver i § 3, og sier bl.a. at ombudet har til oppgave å fremme barns interesser overfor det offentlige og private, og skal følge med i utviklingen av barns oppvekstvilkår. Ombudet skal av eget tiltak eller som høringsinstans ivareta barns interesser i samband med planlegging og utredning på alle felter, samt følge med i at lovgivningen til vern om barns interesser blir fulgt, også i forhold til FNs barnevernskonvensjon.

Komiteen er opptatt av det store arbeidsfelt og ansvar som påligger Barneombudet og ombudets funksjon, hvis lov og instruks skal følges. Budsjettmessig har ikke Barneombudet fått økning som står i forhold til saksøkning og omfang av problematikk.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet, har merket seg den store interessen det har vært for Barneombudets internettsatsing og foreslår å øke bevilgningene med kr 250 000 til videreutvikling av dette tilbudet. Samlet bevilgning blir da 6 995 000 kroner.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Sosialistisk Venstreparti mener Barneombudet bør gis mulighet til å styrke sin prinsipielle oppfølging av saker, og for å reflektere økning i henvendelser må også beredskapsseksjonen hos ombudet styrkes. Det bør også gis mulighet til at det lages informasjonsmateriale om FNs barnekonvensjon som kan deles ut til barn og unge.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti vil øke kap. 850 med 3 mill. kroner i forhold til Regjeringens budsjettforslag.

4.12 Kap. 852 Adopsjonsstøtte

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, har merket seg at kostnader knyttet til adopsjon av barn fra utlandet varierer fra kr 80 000-120 000. Flertallet viser til at tilskuddet er ment å bidra til å motvirke en skjev sosial fordeling av adopsjon knyttet til foreldrenes økonomi på grunn av de høye kostnader ved adopsjon fra utlandet. Flertallet har merket seg at tilskuddet ble satt ned fra kr 22 000 til kr 20 000 pr. barn med virkning fra 15. juli 1999, som en følge av at stortingsflertallet besluttet å redusere bevilgningen i forbindelse med behandlingen av revidert nasjonalbudsjett. Flertallet har merket seg at i Regjeringens budsjettforslag for 2001 er adopsjonsstøtten foreslått til 15 000 kr pr. barn. Flertallet viser til at tilskuddet pr. barn nå er på kr 22 500 etter budsjettavtalen mellom Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre, og at posten ble gjort til en overslagsbevilgning fra år 2000.

Flertallet ber departementet vurdere tiltak for å sikre større forutsigbarhet når det gjelder størrelsen på tilskudd til adopsjon.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet, viser til avtalen mellom Arbeiderpartiet og Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre og omtalen av denne i Budsjett-innst. S. I (2000-2001). I tråd med dette økes kap. 852 post 70 med kr 5 000 000.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet gjør oppmerksom på at Fremskrittspartiet i budsjettet for år 2000 gikk inn for å redusere bevilgningene med 3,454 mill. kroner.

Disse medlemmer foretar ingen reduksjon i forhold til Regjeringens forslag på dette kapitlet for år 2001. Dette skyldes at Regjeringen har foreslått å redusere støtten fra 20 000 kroner pr. barn til 15 000 kroner pr. barn. Dette er for øvrig i tråd med Fremskrittspartiets forslag for inneværende år.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at Høyre i sitt alternative budsjett gikk imot Regjeringens forslag til kutt i adopsjonsstøtten. Disse medlemmer foreslår at kap. 852 post 70 økes med 7 mill. kroner og bevilges med 17,33 mill. kroner.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti vil påpeke at adopsjonsstøtten som gis av svenske myndigheter er skr 40 000 og den danske støtten er dkr 35 000.

Dette medlem vil øke støtten til kr 30 000, med en intensjon om økning opp mot svensk nivå i løpet av en 2-års periode.

Dette medlem vil øke kap. 852 med 10,33 mill. kroner i forhold til Regjeringens budsjettforslag.

4.13 Kap. 854 Tiltak i barne- og ungdomsvernet

Komiteen merker seg at det fortsatt er et stort antall meldinger til barnevernstjenesten i kommunene. I alt kom det inn 22 866 nye meldinger i 1999. Også antallet nye undersøkelsessaker øker.

Komiteen synes imidlertid det er positivt at denne institusjonen på tross av et større antall meldinger har klart å holde seg på et nivå som i fjor når det gjelder stillinger i den kommunale og fylkeskommunale barnevernstjenesten. Videre vil komiteen påpeke at det faglige skjønnet i barnevernsarbeid er en av de mest kompliserte arbeidsoppgaver i offentlig sektor. Komiteen vil legge vekt på å videreføre innsatsen for å bedre kompetansen og kunnskapen på alle nivåer i barnevernstjenesten.

I denne sammenheng mener komiteen at oppfølging og tiltak for å styrke sakkyndiges kompetanse og avklare de sakkyndiges rolle i saker etter lov om barnevernstjenester og lov om barn og foreldre er meget viktig.

Komiteen vil understreke betydningen av at det forebyggende barne- og ungdomsarbeidet blir gitt høy prioritet. Ved å satse på forebyggende tiltak vil en kunne unngå at barn og unge kommer inn i en uheldig utvikling. En slik satsing vil gradvis føre til at samfunnet kan spare store reparasjonskostnader knyttet til kriminalitet, rusmisbruk, vold m.m.

Komiteen vil understreke viktigheten av å styrke arbeidet mot seksuelle overgrep og ser det som positivt at departementet har satt inn betydelige midler på dette området. Her vil komiteen også vise til ny bestemmelse vedrørende krav om politiattest innen barnevernstjenesten. Komiteen mener at barn med psykiske og sammensatte vansker som er under tiltak i barnevernet, må få behandling i nært samarbeid med barnepsykiatrien.

Komiteen er opptatt av at barneverntiltak også må bygge på positive relasjoner/tilknytninger til familie og venner. Det er derfor viktig, så fremt det ikke står i motsetning til barnets beste, at positive relasjoner til familie og venner opprettholdes.

Komiteen merker seg at handlingsplanen mot tvangsekteskap er planlagt gjennomført i løpet av 2001. Komiteen merker seg at departementet parallelt med gjennomføringen av handlingsplanen vurderer behovet for nye tiltak, komiteen vil her be om en orientering, på hensiktsmessig måte, hvis nye tiltak av vesentlig karakter iverksettes.

Komiteen vil peke på at nesten 40 pst. av barneverninstitusjonene er private. Det er svært viktig at også disse drives på en faglig forsvarlig måte. Fylkeskommunene har fått et klarere ansvar for institusjonene som benyttes for barn som omfattes av loven for barn med alvorlige atferdsvansker.

Komiteen viser til at fylkeskommunene har gjennomgått institusjonene som brukes ved plassering av ungdom med atferdsvansker. Det ble deretter laget en mal for samarbeidskontrakter mellom institusjonene og fylkeskommunen. Denne skal innføres i alle fylker, slik at bare institusjoner som holder den ønskede faglige standard, vil bli brukt av det fylkeskommunale barnevernet. Det er også viktig å understreke at både offentlige og private institusjoner bør likebehandles når det gjelder krav til standard og faglig kompetanse i tilbudet.

Komiteen vil legge vekt på at det arbeides videre med en mer konkret form for offentlig godkjenning av alle typer barneverninstitusjoner når de etableres, og det bør stilles krav til de ansattes kompetanse og/eller egnethet. Fylkesmannens mulighet til tilsyn og oppfølging av institusjonene må ivaretas. Dette er en prioritert oppgave for embetene. I 1999 var det bare 2 av dem som utførte denne oppgaven i samsvar med det antall tilsynsbesøk som loven krever.

Komiteen vil understreke betydningen av å komme tidlig inn med forebyggende tiltak innen barnevernet og innen andre deler av tjenesteapparatet, f.eks i helsestasjoner, skoler og barnehager. Komiteen har merket seg at økningen i barnevernsaker først og fremst skyldes vekst i antallet barn og unge i hjelpetiltak som frivillig og midlertidig er plassert utenfor hjemmet. Antallet omsorgsovertakelser har holdt seg mer stabilt. Komiteen viser til de målsettinger vi har for barneverntjenester i Norge, og merker seg at barnevernet utvikler seg i samsvar med disse målsettingene. Komiteen understreker betydningen av å sette inn de riktige tiltakene på rett tidspunkt.

Komiteen viser til at høy rettssikkerhet og god kvalitet i tjenester for barn og foreldre i barnevernsaker er en hovedmålsetting innen barne- og ungdomsvernet.

Komiteen har merket seg at fylkesnemndenes saksbehandlingstid har økt noe pga. økningen i det totale antall saker. Komiteen ser det derfor som positivt at departementet fortløpende følger opp arbeidet med å holde saksbehandlingstiden nede. Komiteen har også merket seg at det er laget en veileder som skal videreutvikle internkontroll som tilsynsmetodikk overfor forvaltningen av barneverntjenesten og andre tjenester. I tillegg til disse forhold, viser komiteen til at det ble foretatt flere endringer av barnevernloven i 1999, som er med på å kvalitetssikre barneverntjenesten. Dette gjelder for eksempel utvidet krav om politiattest, yrkesforbud for personer som har begått seksuelle overgrep mot barn og forskrifter til denne bestemmelsen. Komiteen har videre bl.a. merket seg at kommunene nå kan bringe fylkesnemdas vedtak inn for domstolene, at det stilles strengere krav til utarbeidelse av tiltaksplaner for ungdom med atferdsvansker og at fylkeskommunene har fått et klarere ansvar for private barneverninstitusjoner. Disse tiltakene er viktige for ytterligere å styrke kvaliteten ved barneverntjenesten i alle ledd.

Komiteen viser til at det var bred enighet om behovet for en grundig analyse av hvordan barnevernloven har fungert etter endringene som fant sted i 1993, og at det på det grunnlag ble nedsatt et offentlig utvalg i januar 1999, som skulle lage en utredning om barnevernet (Befring -utvalget). Komiteen har merket seg at utvalget kom med sin innstilling (NOU 2000:12 Barnevernet i Norge - Tilstandsvurdering, nye perspektiver og forslag til reformer) i mai 2000, og at utvalget i denne utredningen kommer med nærmere 70 anbefalinger, deriblant en del forslag til justeringer av gjeldende lov- og regelverk.

Komiteen har registrert at departementet, sammen med Kommunal- og regionaldepartementet, har bedt SINTEF IFIM å utvikle forslag til modeller for kommunalt arbeid med enslige mindreårige asylsøkere. Og at Høgskolen i Telemark kartlegger hvordan det er gått med enslige mindreårige asylsøkere som kom til landet for ti år siden. Komiteen vil be Regjeringen om å fremme egen sak for Stortinget når resultatene fra disse to prosjektene foreligger.

Komiteen vil legge vekt på hvor viktig det er å styrke oppfølgingen av enslige, mindreårige flyktninger og asylsøkere. Mange av disse barna kommer fra krigsområder og har vært utsatt for store påkjenninger, både som vitner til svært voldelige handlinger og som barnesoldater. Disse barna får ikke den behandling og oppfølging de har behov for i asylmottakene. I dag sitter ca. 500 barn i asylmottak.

Komiteen mener at situasjonen for enslige mindreårige asylsøkere ikke er god nok i dag, og at deres situasjon må forbedres. Komiteen har merket seg at departementet vil vurdere behovet for nye tiltak knyttet til organiseringen av arbeidet med enslige mindreårige asylsøkere. Komiteen viser til at det finnes flere alternativer til en god, helhetlig omsorgssituasjon, bl.a. fosterhjem. Komiteen ber Regjeringen vurdere nye måter å rekruttere fosterhjem for mindreårige asylsøkere på. Komiteen vil understreke at barnevernloven gjelder for alle barn som er bosatt i Norge.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti er meget bekymret for den manglende prioritering som foreligger i forhold til barne- og ungdomsvernet.

Dette medlem mener at arbeidet må drives på forebyggingssiden og i forhold til barn og unge som allerede har problemer. Barnevernet sliter mange steder med store problemer.

Dette medlem vil også påpeke at det i dag gis manglende faglig oppfølging til de som arbeider i barnevernet, samtidig som det betydelige behovet for kompetanseheving innen barnevernet ikke blir prioritert.

Dette medlem viser til at det til nå har vært de ansatte og organisasjonene deres som i hovedsak har måttet vært pådrivere for at kompetanseutvikling skjer når organisering og strukturer i klientarbeidet endres. Meldinger fra FO viser at det er store forskjeller kommunene imellom når det gjelder tiltaksutvikling, og at det sjelden settes i gang systematisk kompetanseutvikling for å møte de utfordringene som ligger bl.a. i forhold til å jobbe med barn og unge i private hjem.

Dette medlem vil påpeke at det er mye fokus på det arbeid som utføres av fylkesnemndene, men når vedtak er gjort om plassering er det liten oppmerksomhet på kvalitet i plassering/tiltak. Stort skifte i fosterhjemsplassering/tiltak gir ungene beskjed om at de kan skaltes og valtes med.

Dette medlemunderstreker det grunnleggende prinsipp i norsk barnevern, nemlig riktig hjelp til riktig tid.

Dette medlem viser til at barnevernet nå står overfor en rekke utfordringer fordi ressursene ikke strekker til i mange kommuner og at det er høy "turnover" blant ansatte innen barnevernet.

Dette medlem viser ellers til Dokument nr. 8:19 (1999-2000) om en nasjonal handlingsplan for barnevernet, som skal behandles våren 2001.

Dette medlem vil øke kap. 854 med 55 mill. kroner i forhold til Regjeringens budsjettforslag, fordelt med 45 mill. kroner til særskilte tiltak og 10 mill. kroner til forskning, utvikling og opplysningsarbeid.

Post 1 Driftsutgifter

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet merker seg at det fortsatt er et stort antall meldinger til barnevernstjenesten i kommunene. I alt kom det inn 22 866 nye meldinger i 1999. Også antallet nye undersøkelsessaker øker. Med bakgrunn i økningen av antall nye saker vil ikke disse medlemmer foreta reduksjon på denne posten. En reduksjon på denne posten vil etter vårt syn gå ut over muligheten for å bedrive en rask og effektiv saks- og klagebehandling, noe som vil ramme de berørte parter på en unødvendig måte.

Disse medlemmer synes det er positivt at denne institusjonen på tross av et større antall meldinger har klart å holde seg på et nivå som i fjor når det gjelder stillinger i den kommunale og fylkeskommunale barnevernstjenesten. Videre vil disse medlemmer påpeke at det faglige skjønnet i barnevernsarbeid er en av de mest kompliserte arbeidsoppgaver i offentlig sektor. Disse medlemmer vil legge vekt på å videreføre innsatsen for å bedre kompetansen og kunnskapen på alle nivåer i barnevernstjenesten, særlig gjelder dette for personell som arbeider med barn og unge med atferdsvansker.

I denne sammenheng mener disse medlemmer at oppfølging og tiltak for å styrke sakkyndiges kompetanse og rolle i saker etter lov om barnevernstjenester og lov om barn og foreldre er meget viktig.

Disse medlemmer vil understreke betydningen av at det forebyggende barne- og ungdomsarbeidet blir gitt høy prioritet. Ved å satse på forebyggende tiltak vil en kunne unngå at barn og unge kommer inn i en uheldig utvikling. En slik satsing vil gradvis føre til at samfunnet kan spare store reparasjonskostnader knyttet til kriminalitet, rusmisbruk, vold m.m. Disse medlemmer etterlyser imidlertid igjen resultatindikatorer som kan bekrefte at innsatsen på de enkelte områder gir det ønskede resultat.

Disse medlemmer vil understreke viktigheten av å styrke arbeidet mot seksuelle overgrep og ser det som positivt at departementet har satt inn betydelige midler på dette området. Her vil disse medlemmer også vise til ny bestemmelse vedrørende krav om politiattest innen barnevernstjenesten. Disse medlemmer vil henstille til at kontrollapparatet sørger for at de utarbeidde forskrifter etterfølges i hele barneverntjenesten.

Disse medlemmer mener at barn med psykiske og sammensatte vansker ikke hører hjemme i barnevernet, men i barnepsykiatrien. Disse medlemmer ser det som bekymringsfullt at foreldres ressursbakgrunn i mange tilfeller er avgjørende for om et barn plasseres under barnevernets eller helsevesenets ansvarsområde.

Disse medlemmer vil også understreke betydningen av at barnevernets barn får uinnskrenket rett til naturlig kontakt med besteforeldre, tanter og onkler, dersom ikke særlige forhold rundt disse skulle tilsi noe annet.

Disse medlemmer merker seg at handlingsplanen mot tvangsekteskap er planlagt gjennomført i løpet av 2001. Disse medlemmer merker seg at departementet parallelt med gjennomføringen av handlingsplanen vurderer behovet for nye tiltak, disse medlemmer vil her be om en orientering, på hensiktsmessig måte, hvis nye tiltak av vesentlig karakter iverksettes.

Post 50 Forskning

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil foreslå å redusere posten med 1 mill. kroner, noe som er en oppfølging av fjorårets reduksjon. Disse medlemmer mener det her må settes strengere krav og kriterier til hva det skal bevilges midler til når det gjelder forskning.

Post 64 Tilskudd for enslige mindreårige flyktninger og asylsøkere

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet konstaterer at denne bevilgningen skal dekke det særskilte tilskuddet som utbetales til kommunene når en enslig mindreårig asylsøker eller flyktning bosettes. Tilskuddet utgjør fra 2001 kr 93 000 kroner pr. barn pr. år, noe som er en økning på 3 000 kroner, og utbetales til og med det året den enslige mindreårige fyller 20 år. I tillegg omfatter bevilgningen statsrefusjon av utgifter til barnevernet gjennom fylkeskommunen.

Disse medlemmer konstaterer videre at fylkeskommunen har, etter barnevernloven, ansvar for å rekruttere fosterhjem og skaffe institusjonsplasser. Når det gjelder å skaffe enslige mindreårige asylsøkere og flyktninger ulike botiltak med støtte og oppfølging, er dette imidlertid delvis et kommunalt ansvar. Slike tiltak kan hjemles i barnevernloven § 4-4. I den grad utgiftene til denne type tiltak overstiger den kommunale egenandelen, skal utgiftene refunderes av fylkeskommunen.

Disse medlemmer foreslår å redusere bevilgningene med 23 mill. kroner. Reduksjonen må ses i sammenheng med Fremskrittspartiets asyl- og flyktningepolitikk, samt at man kan stille spørsmål om man bør få støtte etter myndighetsalder. Disse medlemmer forutsetter at man gjennom Fremskrittspartiets asyl- og flyktningepolitikk tar i mot ca. 250 færre enn hva Regjeringen forutsetter.

Post 71 Utvikling og opplysningsarbeid m.v.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til det viktige arbeidet Landsforeningen for barnevernsbarn gjør for unge som er eller har vært under omsorg av barneverntjenesten, og at organisasjonen bidrar til å gi barnevernsbarn en stemme som blir hørt og respektert offentlig.

Flertallet foreslår å styrke post 71 med kr 250 000 øremerket Landsforeningen for barnevernsbarn.

Flertallet er enige om at kr 250 000 skal gå til økte bevilgninger til Røde Kors sin kontakttelefon for barn. Flertallet viser til at Barn og unges kontakttelefon fyller en viktig funksjon, og at dette i stor grad skjer på grunn av frivillig innsats fra medlemmer i Røde Kors.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at man i fjor foreslo å redusere posten med ca. 1,7 mill. kroner. Disse medlemmer foreslår å holde posten uendret i forhold til Regjeringens forslag. Dette skyldes at midlene vil bli benyttet til oppfølging av konkrete tiltak i Handlingsplanen mot barne- og ungdomskriminalitet. Posten vil videre benyttes til å sikre tiltak for enslige mindreårige asylsøkere og flyktninger, tiltak i forhold til tvangsekteskap og barn på krisesentret og andre generelle tiltak i barnevern.

4.14 Kap. 856 Barnehager

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet er glad for at Regjeringen gjør framlegg om 6 000 nye barnehageplasser i 2001, og at det er lagt inn kompensasjon for prisvekst. Flertallet ser det som viktig at det er lagt opp til en økning i de statlige overføringene til offentlige og private barnehager for barn under 3 år med en realvekst på 2 prosentpoeng og ser dette som et viktig virkemiddel for å hindre nedlegging av barnehager, stimulere til utbygging og legge til rette for lavere foreldrebetaling.

Et annet flertall, medlemmene fra Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti, Høyre og Senterpartiet viser til spørsmål til statsråden 21. november 2000 og 30. november 2000 der mal for samarbeidsavtaler mellom kommunene og de private barnehagene etterlyses. Dette flertall reagerte med undring over svarene fra statsråden den 28. november 2000 og 1. desember 2000, der det redegjøres for at arbeidsgruppen som skal utarbeide en veileder, enda ikke er nedsatt, og at veilederen etter planen skal være ferdig først i 2001. Dette flertall er undrende til at representanter fra de private barnehagene ikke er foreslått tatt med i arbeidsgruppen, men kun i referansegruppen, og ber departementet vurdere dette på nytt. Dette flertall har merket seg at referansegruppen skal ha sitt første møte 15. desember 2000.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til arbeidet med en mal for samarbeidsavtaler mellom kommunene og de private barnehagene.

Disse medlemmer vil understreke at departementet vil sette ned en stor referansegruppe der alle parter deltar, og at departementet vil ha sekretariatsfunksjon.

Disse medlemmer viser til at malen skal komme på plass til våren.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til partiets primære modell vedrørende bruken av barnehagesubsidiene ("trygdemodellen"). Disse medlemmer viser videre til kontantstøtteavtalen mellom Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti, Høyre, Senterpartiet og Venstre og Stortingets vedtak 9. juni 2000 om å igangsette forsøk med denne modellen.

Disse medlemmer registrerer at motstanden mot denne modellen begrunnes i frykten for at barnehagedekningen vil gå ned i forhold til foreliggende planer og i forhold til dagens dekning, og derigjennom mindre valgfrihet for foreldrene.

Disse medlemmer mener det kan virke som at dagens barnehagepolitikk bygger på at barnehagebygging er et mål i seg selv, og at full barnehagedekning betyr barnehageplasser for samtlige barn under skolepliktig alder, og ikke et middel for å dekke småbarnsforeldre/barns behov.

Disse medlemmer mener at dersom behovet for barnehageplasser, avslørt gjennom foreldrenes frie valg ved "trygdemodellen", skulle gå ned, da er det naturlig at barnehagekapasiteten tar hensyn til dette, og reduseres. Kostbar utbygging for dekning av et ikke eksisterende behov ville være sløsing med samfunnsressursene.

Disse medlemmer vil også vise til at Arbeiderpartiet og enkelte av Regjeringens medlemmer ved gjentatte anledninger har fremstilt Fremskrittspartiets modell som dyrere for barnefamiliene, noe disse medlemmer selvfølgelig vil avvise. Sannsynligvis ville barnehagene bli billigere pga. at man ville få reell konkurranse, og de kommunale barnehagene ville få avdekket sine reelle kostnader som er høyere enn i private barnehager. En økonomisk og organisasjonsmessig likestilling av offentlige og private barnehager er selvfølgelig et bidrag, men effekten som man ville oppnå med "trygdemodellen" er der ikke. Disse medlemmer ber derfor Regjeringen dokumentere disse påstander. Disse medlemmer stiller seg dessuten meget tvilende til at Regjeringens og stortingsflertallets tiltak innen barnehagesektoren vil resultere i mindre foreldrebetaling. Dette er noe disse medlemmer vil følge meget nøye i de kommende år.

Disse medlemmer mener videre at alle barnehagene uansett vil styrkes gjennom like konkurransevilkår ved at man kun legger barnehageloven til grunn og at kommunene ikke vedtar egne forskrifter for barnehagene.

At barnehagene "frykter" "trygdemodellen" finner disse medlemmer noe merkelig, da det kun vil gjøre det nødvendig å tilpasse seg kundenes (barnefamilienes) ønsker og behov, og bety større konkurranse. En garantiinntekt på 50 pst. pr. plass innen 5 år, slik som flertallet i Stortinget ønsker for hver barnehageplass ved overføringer fra staten, vil motvirke et slikt incitament.

Disse medlemmer blir virkelig bekymret når man ser at enkelte vil at denne overføringen skal skje uavhengig om plassen er opptatt eller ikke. Argumentet for dette er å sikre stabil drift og valgfriheten, og at det alltid vil være en barnehageplass ledig. Disse medlemmer mener at "trygdemodellen" vil være en styrke for de som driver tilsynsordninger for barn i likhet med at ordningen vil styrke foreldrenes suverenitet i oppdragelsen av egne barn.

Disse medlemmene mener barnehagene må tenke nytt, og disse medlemmer registrerer at utviklingen går i positiv retning. Man ser endringer hos de ansatte som tidligere tenkte mest på arbeidsforholdene, nå setter de søkelyset på driftsformer og behovene til foreldrene. De har akseptert at om de skal ha trygge arbeidsplasser må man se på alternativene og gi de tilbudene som blir etterspurt. Flere barnehageledere sier også at barnehagene må strekke seg langt for å gi det tilbudet som etterspørres for å unngå nedlegging.

Et annet argument mot "trygdemodellen," som disse medlemmer vil vise til, er at man skal få betalt for en offentlig tjeneste man ikke benytter. Umiddelbart kan det jo også virke noe merkelig om det skulle betales for ikke å kjøpe en spesiell vare eller tjeneste.

Det er da selvfølgelig heller ikke det "trygdemodellen" bygger på. "Trygdemodellen" bygger på prinsippet om å gi samme statlige støtte for å dekke et spesielt behov eller tjeneste uavhengig av livssituasjon, nemlig tilsyn og pass av småbarn, uavhengig av om tjenesten utføres i offentlig eller privat regi. Ettåringer må nødvendigvis ha tilsyn, på den ene eller andre måten. En måte er barnehage, en annen er at barnetilsynet skjer i eget hjem av barnets foreldre. Andre måter er dagmamma/praktikant eller andre familiemedlemmer.

Disse medlemmer vil påpeke at "trygdemodellen" er nøytral med hensyn til tilsynsform, foreldrene velger selv formen. Ikke slik som nå da barnehage blir den eneste riktige tilsynsformen som er støtteberettiget.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at Høyre i sitt alternative budsjett foreslår å øke statstilskuddet til barnehagene med 275 mill. kroner. 200 mill. kroner omdisponeres fra kommunenes rammeinntekter og 75 mill. kroner omdisponeres fra midlene til morsmålstrenere i barnehagene. Disse medlemmer mener det må være opp til kommunene om man vil bruke morsmålstrenere, ansette fremmedspråklige i ordinære assistentstillinger eller satse på å integrere barna så raskt som mulig. Disse medlemmer viser til at forslaget i Høyres alternative budsjett innebærer et første skritt mot en modell for brukerstyrt finansiering av barnehagene, hvor den offentlige støtten til barnehagene samles i en statlig stykkpris som følger barnet til den barnehagen foreldrene velger, uavhengig av om den er kommunal eller privat. Et slikt system vil sikre like rammevilkår for kommunale og private barnehager, og legge til rette for økt utbygging av barnehageplasser i privat regi. Det vil gi et mer mangfoldig tilbud, i tråd med familienes ulike behov.

Disse medlemmer viser til at stortingsflertallet i forbindelse med behandlingen av barnehagemeldingen la til grunn at statstilskuddets andel av utgiftene i barnehagesektoren skal økes til 50 pst. i løpet av fem år.

Disse medlemmer har merket seg at Regjeringen foreslår å prisjustere statstilskuddet til barnehagene med 2,8 pst. samtidig som det legges opp til en realvekst på 2 pst. for barn under tre år. For å øke statstilskuddets andel av utgiftene, må imidlertid økningen i statstilskuddet sees i forhold til kostnadsutviklingen i barnehagesektoren, og ikke den generelle prisutviklingen i samfunnet. Disse medlemmer viser til at lønnsøkningen i barnehagesektoren vil være ca. 5 pst. både for inneværende år og neste år. Disse medlemmer mener på denne bakgrunn det er grunn til å advare mot at de satsene for statstilskudd til barnehagene som det legges opp til i Regjeringens forslag og forliket, vil bidra til å redusere statens andel av kostnadene i barnehagene for neste år - stikk i strid med den målsettingen som det var bred enighet om i barnehagemeldingen.

Disse medlemmer viser til at Høyre i sitt alternative budsjett foreslår å øke statstilskuddet til barnehagene med 5,6 pst. utover Regjeringens forslag, og at dette vil innebære en økning av statstilskuddet pr. barn under tre år på 2 370 kroner, og det halve for barn over tre år. Høyres forslag vil øke statens andel i finansieringen av barnehagene, bidra til økt likhet mellom kommunale og private barnehager når det gjelder offentlig støtte, og legge til rette for lavere foreldrebetaling.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti vil peke på at barnehageplasser legges ned og barnehagetilbudet svekkes i flere kommuner, blant annet i Oslo. Dette er stikk i strid med intensjoner og vedtak i Stortinget i forbindelse med behandlingen av St.meld. nr. 27 (1999-2000) om "Barnehage til beste for barn og foreldre".

Dette medlem viser til at departementet i forbindelse med budsjettbehandlingen har blitt bedt om å svare på spørsmål vedrørende kostnadsfordeling i barnehagesektoren. Svar viser at kommunene fortsatt dekker bare 21 pst. av driftsutgiftene. For at andelen skal opp til 30 pst. trengs det en økning (på om lag 1,3 mrd. kroner) i de frie inntektene til kommunesektoren. Det betyr at full barnehagedekning forutsetter en styrking av kommunenes inntekter.

Dette medlem viser til sine merknader i forbindelse med behandlingen av Barnehagemeldinga, og mener det nå på nytt må vurderes lovfesting av individuell rett til barnehageplass, slik at barn kan være sikret barnehageplass og foreldrene får en forutsigbar situasjon å forholde seg til.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen komme tilbake med forslag til lovfesting av individuell rett til barnehageplass i forbindelse med behandling av neste års statsbudsjett. Individuell lovfesting gis virkning fra 1. januar 2002."

Post 21 Spesielle driftsutgifter

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at midlene på denne posten nyttes til forsknings-, forsøks- og utviklingsarbeid. Fylkesmennene er sentrale i arbeidet med å informere og sette i gang utviklingstiltak både blant kommunene og forvaltningsmyndighet og blant kommunale og private barnehageeiere.

Disse medlemmer registerer at denne posten er økt betraktelig fra i fjor. Dette skyldes at man har foretatt prisjustering, samt at det bevilges 5,6 mill. kroner ekstra til arbeidet med å ivareta og videreutvikle barnehagens kvalitet og pedagogiske innhold.

Kvalitetssatsingen skal omfatte følgende tre hovedområder:

• – En barnehage for alle barn

• – Varierte og brukertilpassede barnehager

• – Et kompetent personale

Disse medlemmer mener at det her bør være mulighet for å foreta en reduksjon på 1,5 mill. kroner gjennom å sette strengere krav og kriterier til forskning og forsøksarbeidet.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti mener det er viktig å følge opp rapporten vedrørende rekruttering til og stabilitet i førskolelæreryrket. I denne forbindelse er det viktig å motivere til og gi mulighet for fagutvikling, skolering og etterutdanning.

Dette medlem viser ellers til dette medlems merknader i Innst. S. nr. 207 (1999-2000).

Dette medlem vil øke post 21 med 3 mill. kroner utover Regjeringas forslag til fagutvikling, skolering og etterutdanning for førskolelærere og barnehagepersonell.

Post 50 Tilskudd til samiske barnehagetilbud

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at midlene under denne posten går til å opprettholde og styrke et samisk tilbud i barnehagene. Midlene forvaltes av sametinget. Disse medlemmer går imot disse bevilgningene da disse må sees i sammenheng med de ordinære bevilgningene til barnehager.

Post 60 Driftstilskudd til barnehager

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at disse bevilgningene nyttes til 6 tilskuddsordninger.

Disse medlemmer foreslår å redusere bevilgningene til dette formål med 28,5 mill. kroner. Dette medfører kutt til tospråklige assistenter, samt at man fjerner det ekstra tilskuddet til barnehager for nyankomne flyktningers barn. Dette utgjør en reduksjon på 6 mill. kroner. Når det gjelder reduksjonen til tospråklig assistanse (22,5 mill. kroner), forutsetter disse medlemmer at man kan oppnå en reduksjon med 30 pst. som følge av en gjennomføring av Fremskrittspartiets asyl- og flyktningepolitikk.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti mener det nå må tas et krafttak for å opprettholde tidligere vedtak fra Stortinget om full barnehagedekning i løpet av 2003.

Dette medlem mener man må bidra til å gjøre flere barnehager mer økonomisk tilgjengelig for flere barn, ved at foreldre har råd til den oppholdsbetaling som kreves. Barnehagene skal være tilgjengelige for barn uten at foreldrene opplever oppholdsbetalingen som en sterk økonomisk byrde.

Dette medlem vil påpeke aten OECD-rapport fra 1999 viser at Norge har barnehager med høy foreldrebetaling som favoriserer barn av velstående foreldre. Rapporten viser også at kontantstøtten forverrer situasjonen. For at foreldrene skal ha reell valgfrihet må prisen for barnehageplass reduseres.

Dette medlem har merket seg at det er 9 124 barn som hadde barnehagetilbud ved utgangen av 1999. Av disse hadde 45,8 pst. tilbud om tospråklige assistanse. Det påpekes at tilbudet er redusert i forhold til 1998, og dette medlem vil påpeke at dette er en utvikling som går i motsatt retning av det den bør gjøre. Styrking av tilbudet til barn fra minoritetsspråklig bakgrunn er viktig også som forberedelse til skolegang og god integrering i forhold til barn med norsk som språkbakgrunn.

Dette medlem viser ellers til dette medlems merknader i Innst. S. nr. 207 (1999-2000).

Dette medlem vil øke kap. 856 post 60 med 798,67 mill. kroner i driftstilskudd utover Regjeringas forslag for å redusere foreldrebetaling, samt å øke tilskuddet til tospråklige assistenter.

Post 64 Prøveprosjekt Oslo indre øst

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, er kjent med at prosjektet med gratis kortids barnehagetilbud for 4- og 5-åringer i en bydel i Oslo kun er finansiert fram til sommeren 2001. Flertallet vil avvente en grundig evaluering før en tar stilling til videre drift. Vi vil likevel peke på de gode erfaringene som er gjort, særlig i forhold til innvandrerbarn og deres språkutvikling og integrering. Flertallet forutsetter derfor at tiltaket holder fram til sommeren 2002 og at det innen den tid gjennomføres en evaluering av prosjektet. Komiteen ber Regjeringen komme tilbake til tilleggsbevilgninger til dette i samband med revidert statsbudsjett.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at Fremskrittspartiet har vært mot dette prosjektet fra starten av og vil foreslå å stanse prosjektet, da dette fører til særbehandling av en meget liten gruppe.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti vil øke post 64 med 4 mill. kroner utover Regjeringas forslag for å opprettholde prosjekt i bydel gamle Oslo.

Post 70 Private barnehager (ny post)

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker å øke bevilgningene til de private barnehagene med 233 mill. kroner slik at man kan få mer like konkurranseforhold mellom det offentlige og private tilbud. Dette er en oppfølging av hva Fremskrittspartiet har gjort i tidligere år.

4.15 Kap. 857 Barne- og ungdomstiltak

Komiteen viser til at for Regjeringen er det et overordnet mål å sikre alle barn og ungdommer gode oppvekst- og levevilkår. Utjevning av levekårsforskjeller står sentralt, sammen med innsats for å sikre barn og ungdom like muligheter for deltakelse. Komiteen understreker at problemer knyttet til vold, mobbing, kriminalitet, rus og rasisme blant barn har fått økt oppmerksomhet de senere år, og situasjonen vekker uro.

Komiteen vil understreke at det er et særlig behov for å styrke og videreutvikle det tverrsektorielle samarbeidet mellom ulike etater og tjenester lokalt. Det er behov for styrket samarbeid mellom offentlige myndigheter, barn og ungdom, foreldre, frivillige organisasjoner og grupper. Komiteen registerer at oppfølging av St.meld. nr. 17 (1999-2000), jf. Innst. S. nr. 215 (1999-2000) Handlingsplan mot barne- og ungdomskriminalitet vil stå sentralt i departementets arbeid på området.

Komiteen mener de frivillige barne- og ungdomsorganisasjonene er sentrale i arbeidet med å fremme barns og unges deltakelse og innflytelse i samfunnet. Komiteen vil understreke at de gir barn og unge tilbud om meningsfulle fritidsaktiviteter, samtidig som barn og unge får muligheter til å delta i demokratiske beslutningsprosesser og øve innflytelse over de aktivitetene de er med på.

Komiteen viser til at satsing på lokalt frivillig barne- og ungdomsarbeid er svært viktig for demokratibyggingen blant ungdom fra alle samfunnslag, i by og i distrikt. I en tid der vi ser at ungdom i mindre grad velger å engasjere seg i frivillig arbeid og i ungdomsorganisasjoner. Komiteen vil i denne sammenheng også påpeke at i en tid der ungdomskriminaliteten er økende, vil en satsing på de frivillige organisasjonene kunne virke forebyggende.

Komiteen vil understreke betydningen av at det i arbeidet med å tilrettelegge for at alle barn og ungdommer skal ha samme muligheter, rettigheter og plikter er det spesielle utfordringer i forhold til barn og ungdom med flyktning- og innvandrerbakgrunn. På noen områder må det settes inn en særlig innsats. Det er også viktig å bidra til at unge ikke blir diskriminert, utstøtt og marginalisert.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Høyre, og Sosialistisk Venstreparti, viser til avtalen mellom Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre som foreslår å styrke kap. 857 med 30,25 mill. kroner i forhold til Regjeringens budsjettforslag.

Flertallet er enige om å øke post 70 Driftsstøtte til barne- og ungdomsorganisasjoner med 1 mill. kroner til 58 518 000 kroner. Post 73 Ungdomstiltak i større bysamfunn økes med 3 000 000 kroner til 20 839 000 kroner. Post 74 Ungdomstiltak i distriktene økes med 0,5 mill. kroner til 3 328 000 kroner. Post 79 Tilskudd til internasjonalt ungdomsarbeid med 750 000 kroner til 19 911 000 kroner.

Flertallet viser til budsjettforliket der denne posten ble økt med 1 mill. kroner. 250 000 kroner av disse er bevilget til Barneombudet, kap. 850.

Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti og Senterpartiet viser til St.prp. nr. 1 (2000-2001) der regjeringen Stoltenberg gjennomgående har foreslått kutt i bevilgningene til frivillige lag og organisasjoner og tiltak innen flere sektorer. Disse medlemmer viser til Budsjett-innst. S. I (2000-2001) der sentrumspartiene fikk gjennomslag for en prioritering av frivillig sektor og kultur gjennom økte bevilgninger på flere kapitler og poster. I tillegg innebærer budsjettavtalen at den foreslåtte konjunkturavgiften ikke innføres, noe som betyr at frivillige organisasjoner unngår en kostnadsøkning i størrelsesorden 100 mill. kroner.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener at forebyggende arbeid med barn og unges oppvekstvilkår i større grad må settes inn på et tidligere tidspunkt, fortrinnsvis rettet mot hjemmet og familien.

Disse medlemmer ser på mange av dagens tiltak og innsatsområder som reparasjon av en urovekkende oppblomstring av ungdomskriminalitet. Denne utviklingen bekrefter at det siste tiårets forebyggende arbeid ikke har gitt de forventede resultater.

Komiteens medlemmer fra Høyre foreslår følgende økninger under kap. 857: Post 70 Barne- og ungdomsorganisasjoner økes med 1 mill. kroner og bevilges med 58,518 mill. kroner. Post 73 Ungdomstiltak i større bysamfunn økes med 3 mill. kroner og bevilges med 20,839 mill. kroner. Post 74 Ungdomssatsing i distriktene økes med 0,5 mill. kroner og bevilges med 3,328 mill. kroner. Post 75 Frivillig barne- og ungdomsarbeid økes med 25 mill. kroner og bevilges med 43,5 mill. kroner. Post 79 Tilskudd til internasjonalt ungdomsarbeid økes med 1 mill. kroner og bevilges med 20,161 mill. kroner.

Post 70 Driftsstøtte

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet, viser til budsjettavtalen der post 70 er blitt styrket med 1 mill. kroner.

Flertallet viser til det viktige arbeidet barne- og ungdomsorganisasjonene gjør for å styrke barn og ungdoms innsats og engasjement lokalt og sentralt.

Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti, Høyre, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til proposisjonen der Regjeringen foreslår å redusere tilskuddene til en lang rekke nasjonale barne- og ungdomsorganisasjoner. Disse medlemmer vil understreke det viktige arbeid som utføres av disse organisasjonene, og at en reduksjon i bevilgningene vil kunne gjøre det ytterligere vanskelig å engasjere barn og ungdom i frivillige organisasjoner. For disse medlemmer har dette et klart demokratisk aspekt.

Komiteens medlemmer fra Høyre foreslår å øke bevilgningen over kap. 857 post 70 med 1 mill. kroner utover Regjeringens forslag.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti mener styrkingen av det arbeidet barne- og ungdomsorganisasjonene gjør er spesielt viktig, fordi det bidrar til å engasjere på et bredt plan. I tillegg skaper det viktige aktiviteter for barn og unge på fritiden. Barn og unge skal oppfordres til aktiv deltagelse og medvirkning, og da er det viktig å legge til rette for at dette gjøres mulig.

Det vises ellers til dette medlems merknader i Budsjett-innst. S. nr. 2 (1998-1999).

Dette medlem vil styrke kap. 857 post 70 med 19 mill. kroner i forhold til Regjeringens budsjettforslag.

Post 73 Ungdomstiltak i større bysamfunn

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til de store utfordringene bysamfunnene står overfor, spesielt for å forebygge uønsket sosialatferd som vold, mobbing, kriminalitet og rus, rasisme osv. Med å øke tilskuddet ønsker flertallet spesielt å nå de ungdomsgrupper som i liten grad benytter seg av eksisterende kultur- og fritidstilbud.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Sosialistisk Venstreparti, foreslår å øke bevilgningen på post 73 med 3 mill. kroner utover Regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at formålet med tilskuddsordningen er å bedre oppvekst- og levekårene for ungdom i de ti kommunene som omfattes av ordningen. Disse medlemmer har liten tro på at dette virkemidlet vil være det som skal til for å hindre uønsket adferd, samt sikre ungdoms deltakelse, medvirkning og innflytelse i planlegging og gjennomføring av tiltak og prosjekter. Disse medlemmer savner en redegjørelse for hvilken effekt disse midlene har hatt i tidligere år. Mye kan faktisk tyde på at de har hatt liten eller ingen effekt.

Disse medlemmer foreslår å redusere bevilgningene med 10,704 mill. kroner (ca. 60 pst.), og at bevilgninger til å sikre ungdoms deltakelse, medvirkning og innflytelse i planlegging og gjennomføring av tiltak og prosjekt anses innlemmet i rammetilskuddet til kommunene/fylkeskommunene. De øvrige midler benyttes til å hindre uønsket adferd fra ungdom.

Det kan her nevnes at departementet legger opp til at midlene skal benyttes til bl.a. følgende:

• – Ungdoms deltakelse, medvirkning og innflytelse i planlegging og gjennomføring av tiltak og prosjekter, og i kommunal planlegging og kommunale beslutningsprosesser.

• – Likeverd og like muligheter for jenter og gutter.

• – Å forebygge uønsket sosial adferd, bl.a. vold, mobbing, kriminalitet og rus, å motvirke fordommer, rasisme, homofobi og diskriminering og å fremme gjensidig aksept.

• – Deltakelse fra ungdomsgrupper som i liten grad benytter seg av eksisterende kultur- og fritidstilbud.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti mener det er viktig å styrke arbeidet med ungdomstiltak i storbyene. Det vises i denne sammenheng til dette medlems merknader i Budsjett-innst. S. nr. 2 (1998-1999).

Dette medlem vil styrke kap. 857 post 73 med 15 mill. kroner i forhold til Regjeringens budsjettforslag.

Post 74 Ungdomssatsing i distriktene

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet, vil øke denne posten med 0,5 mill. kroner.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at tilskuddsordningen skal bidra til å sikre ungdomsbosettingen og styrke ungdoms tilhørighet til hjemkommunen. Ved tildelingen av midler er departementet opptatt av å sikre at kommunene legger opp til et planmessig arbeid for å styrke ungdomsmiljøet gjennom et samspill mellom ungdom og kommunale myndigheter.

Disse medlemmer har svært liten tro på at dette er et riktig virkemiddel for å sikre departementets målsetning. Disse medlemmer savner også her konkrete evalueringer som kan gi en indikasjon på om midlene har bidratt til å få ungdom til å flytte hjem. Mye kan tyde på at midlene har hatt liten eller ingen innvirkning på å nå departementets målsetning.

Disse medlemmer foreslår å sette posten lik null, og viser ellers til merknader under post 73.

Komiteens medlemmer fra Høyre vil øke bevilgningen på post 74 med 0,5 mill. kroner utover Regjeringens forslag.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til dette medlems merknader i Budsjett-innst. S. nr. 2 (1998-1999).

Dette medlem vil styrke kap. 857 post 74 med 10 mill. kroner i forhold til Regjeringens budsjettforslag.

Post 75 Frivillig barne- og ungdomsarbeid lokalt

Komiteen viser til St.meld. nr. 44 (1997-1998) og Innst. S. nr. 101 (1998-1999) der Stortinget vedtok å etablere en ny tilskuddsordning for medlemsbasert virke blant barn og unge på lokalt nivå innen idrett og kultur. Komiteen viser til at formålet med den nye tilskuddsordningen er å bedre økonomien i lokale lag og foreninger slik at barn og unge kan gis et bedre tilbud, samtidig som behovet for at foreldre og ildsjeler må bruke tid og krefter på å skaffe til veie inntekter gjennom lotterier og krevende dugnadsinnsats kan reduseres. Stortinget vedtok i Innst. S. nr. 101 (1998-1999):

"Komiteen gir også sin tilslutning til den skisserte finansieringsordningen med sammenslåing av spill og avsetning av 10 pst. av tippeoverskuddet innen formålene idrett og kultur, og har merket seg at bevilgningens endelige størrelse vil bli fastsatt i forbindelse med den årlige budsjettbehandlingen"

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet er derfor tilfreds med at budsjettforliket mellom sentrumspartiene og Arbeiderpartiet innebærer at Stortingets vedtak gjennomføres tilnærmet fullt ut i 2001 ved at kap. 320 post 80 økes med 15 mill. kroner og kap. 857 post 75 økes med 25 mill. kroner utover Regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre foreslår å rette opp Regjeringens manglende oppfølging av Frivillighetsmeldingen, og foreslår å øke bevilgningen på kap. 857 post 75 med 25 mill. kroner utover Regjeringens forslag.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser spesielt til behandlingen av St.meld. nr. 27 (1996-1997) og St.meld. nr. 44 (1997-1998) om statens forhold til frivillige organisasjoner. Dette medlem mener at Regjeringa må følge opp Stortingets intensjoner om at 10 pst. av spilleoverskuddet tiltenkt kultur, skal gå til Frifond, til fordeling mellom LNU, Norsk Musikkråd og Norsk Amatørteaterråd.

Dette medlem vil styrke kap. 857 post 75 med 31,5 mill. kroner i forhold til Regjeringens budsjettforslag.

Post 79 Tilskudd til internasjonalt ungdomsarbeid

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet, viser til budsjettforliket hvor post 79 Tilskudd til internasjonalt ungdomsarbeid økes med 1 mill. kroner.

Flertallet er enige om at 250 000 kroner av disse bevilges til Barneombudet og viser til kap. 850.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at bevilgningene skal dekke frivillige barne- og ungdomsorganisasjoners grunnstøtte og prosjektstøtte til sitt internasjonale arbeid. Hoveddelen benyttes til Norges bidrag til deltakelse i EU-programmet UNG i Europa. Dessuten dekker posten kostnader knyttet til deltakelse i andre EU-programmer som retter seg mot barn og ungdom.

Disse medlemmer foreslår i likhet med inneværende år å redusere denne posten med nærmere 50 pst. Begrunnelsen for dette skyldes at man må sette strengere krav til hvilke prosjekter som skal støttes i det internasjonale ungdomsarbeid.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Sosialistisk Venstreparti foreslår å øke bevilgningen med 1 mill. kroner utover Regjeringens forslag.

4.16 Kap. 858 Statens ungdoms- og adopsjonskontor

Komiteen viser til at Statens ungdoms- og adopsjonskontor (SUAK) har som ansvar å sikre barns interesser ved innenlands- og utenlandsadopsjoner. Komiteen har registrert at det er stor interesse for adopsjon fra utlandet, og hvis man ser tallene på forhåndssamtykke for 1998 og 1999 under ett, er tallet markert høyere enn tilsvarende tall tidligere på 1990-tallet.

Komiteen har merket seg at det er blitt jobbet målrettet for å redusere saksbehandlingstiden fra Statens ungdoms- og adopsjonskontor (SUAK) til 3 måneder. Komiteen er derfor svært fornøyd med at SUAK klarte dette innen den tidsfristen som var satt til den 1. november 2000.

Komiteen viser til at SUAK også har et ansvar for å styrke og samordne en del sentrale forvaltningsoppgaver på barne- og ungdomsområdet, og at SUAK i 2001 spesielt vil prioritere arbeidet for å styrke barn og unges egeninnsats og engasjement i utviklingen av samfunnet.

4.17 Kap. 859 UNG i Europa (jf. kap. 3859)

Komiteen viser til at kostnadene ved administrasjon av EU-programmet UNG i Europa, tidligere har vært bevilget som en del av driftsbudsjettet til SUAK (kap. 858). Komiteen har merket seg at et tilskudd fra Europakommisjonen dekker departementets kostnader til dette arbeidet, og at det er mest hensiktsmessig at disse kostnadene dekkes over et eget kapittel.

Komiteen har merket seg at deltakelsen i programmet UNG i Europa forutsetter at det i hvert land etableres et nasjonalt kontor som ivaretar de operative oppgavene i forbindelse med gjennomføringen av programmene. Komiteen viser til at det nasjonale kontoret i Norge er SUAK. Komiteen har videre merket seg at SUAK arbeider for å nå EUs overordnede mål med det nye programmet som bl.a. er å fremme ungdoms interkulturelle kompetanse og ikke-formell utdanning, å styrke ungdoms solidaritetsfølelse, samt fremme initiativ, entreprenørskap og kreativitet.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at bevilgningen er ment å dekke administrasjon av EU-programmet Ung i Europa. Europakommisjonen bevilger tilskudd for toårsperioder med avvikende regnskapsår. Kommisjonens tilskudd er 1 850 mill. kroner.

Disse medlemmer foreslår at administreringen av Ung i Europa skal være et nulloppgjør for staten. Dette medfører at disse medlemmer kutter de bevilgninger som departementet har foreslått å bevilge utover det vi får i tilskudd fra Europakommisjonen.

4.18 Kap. 860 Forbrukerrådet (jf. kap. 3860)

Komiteen vil understreke Forbrukerrådets funksjon som et vidtfavnende redskap for å nå forbrukerpolitiske målsetninger.

Komiteen har merket seg de mål og strategier som Forbrukerrådet vil fokusere på i 2001 og støtter en slik prioritering i tråd med St.meld. nr. 40 (1998-1999) og Stortingets behandling av denne. Komiteen viser for øvrig til Innst. S. nr. 257 (1999-2000) når det gjelder forbrukerpolitiske temaer og fremtidig organisering av forbrukerapparatet.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener det offentlige har en viktig oppgave i forholdet til forbrukersaker, der den viktigste oppgaven vil være å legge til rette for at markedet skal fungere best mulig.

Disse medlemmer mener imidlertid at man også innenfor dette området må søke å få utnyttet ressursene mest mulig effektivt.

En samordning/sammenslåing av alle de forbrukerpolitiske arbeidsområdene bør etter disse medlemmers syn kunne åpne for en samlet effektivisering/rasjonaliseringsgevinst på ca. 8 pst. som i kroner gir en reduksjon på 8,850 mill. kroner.

Disse medlemmer viser her til kap. 862 Miljømerking, kap. 865 Forbrukerpolitiske tiltak og internasjonalt samarbeid, kap. 866 Institutt for forbrukerforsk­ning, kap. 867 Forbrukertvistutvalget og kap. 868 Forbrukerombudet.

En samordning/sammenslåing av disse arbeidsområdene vil gi følgende reduksjoner på kapitlene:

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til behandlingen av St.meld. nr. 40 (1998-1999) og dette medlems merknader i Innst. S. nr. 257 (1999-2000).

Dette medlemmener at den offentlige forbrukerinformasjon i Norge må styrkes. For å sikre uavhengighet og troverdighet bør denne informasjonsvirksomheten organiseres gjennom det uavhengige forbrukerapparatet. Dette kan gjøres ved at Forbrukerrådet gis ressurser og anledning til å utvikle og drifte et mer omfattende nettsted, og et informasjonskontor som kan drive informasjonsarbeid om bærekraftig og etisk forbruk og om miljøkonsekvenser ved forskjellige forbruksvalg.

Dette medlem vil styrke kap. 860 post 1 med 2 mill. kroner i forhold til Regjeringens budsjettforslag.

4.19 Kap. 862 Positiv miljømerkning

Komiteen har merket seg resultatrapporten for 1999 som viser at Stiftelsen Miljømerking i Norge kan framvise en høy grad av måloppnåelse når det gjelder vedtak om og revidering av kriterier for miljømerking, samt tildeling av nye lisenser innen ulike produktgrupper. Det er også gledelig å registrere at kjennskapen til Svanemerket er relativt høy i befolkningen. Komiteen imøteser i denne forbindelse den varslede evalueringen av merkeordningen som grunnlag for videre forbedring. Komiteen støtter de mål og strategier som er skissert for 2001 for å stimulere forbrukerne til å foreta valg som bidrar til en bærekraftig utvikling.

Komiteen viser for øvrig til St.meld. nr. 40 (1998-1999) og Innst. S. nr. 257 (1999-2000) der det understrekes at tilgang til informasjon om produkter og miljøaspektene ved disse, er en forutsetning for at forbrukeren kan foreta miljømessig gode valg og dermed bidra til en rettferdig og bærekraftig fordeling.

4.20 Kap. 865 Forbrukerpolitisk forskning, forbrukersikkerhet og internasjonalt samarbeid

Komiteen har merket seg at ressursene vil bli satt inn på å utarbeide lover og regler som skal sikre forbrukernes rettigheter. Komiteen har også merket seg at Norge fra 2000 deltar i EUs rammeprogram for forbrukerpolitikk, i den sammenheng er det viktig at Norge følger opp den økte muligheten for innflytelse dette gir på flere felter. Komiteen er opptatt av at norske regler på områder som angår den "nye økonomien", spesielt netthandel, er harmonisert med andre land i EU-området, komiteen viser i den sammenheng spesielt til stortingsmeldingen om elektronisk handel og forretningsdrift som ble behandlet i vår. Her innledet en samlet næringskomité med følgende:

"Komiteen mener Norge skal være et foregangsland innenfor produksjon og bruk av informasjons- og kunnskapsteknologi. For å nå dette målet må de samlede rammebetingelsene for IKT-basert næringsliv være internasjonalt konkurransedyktige."

Komiteen slutter seg til denne målsettingen.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet viser til budsjettavtalen der kap. 865 post 21 er redusert med 500 000 kroner.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til behandlingen av St.meld. nr. 40 (1998-1999) og dette medlems merknader i Innst. S. nr. 257 (1999-2000).

Dette medlem viser i tillegg til merknad fra en enstemmig komité vedrørende viktigheten av å sikre forbrukerorganisasjonene økonomiske rammer som muliggjør internasjonalt samarbeid.

Dette medlem vil styrke kap. 865 post 21 med 4 mill. kroner i forhold til Regjeringens budsjettforslag.

4.21 Kap. 866 Statens institutt for forbruks­forskning

Komiteen har merket seg at SIFO er finansiert gjennom inntekter fra eksterne prosjektoppdrag, hovedsakelig fra ulike statlige institusjoner. SIFO selv forventer inntekter fra oppdrag på ca. 12 mill. kroner neste år. Den andre hoveddelen av SIFOs inntekter er basisbevilgningen over statsbudsjettet. Komiteen viser til den foreslåtte bevilgning, og har for øvrig ingen merknader.

4.22 Kap. 868 Forbrukerombudet (jf. kap. 3868)

Komiteen har merket seg de resultatmål Forbrukerombudet har satt opp for å ivareta forbrukernes interesser i forhold til markedsføringsloven. Komiteen har spesielt merket seg at Forbrukerombudet vil rette søkelyset på markedsføring rettet mot barn og unge. Videre vil Forbrukerombudet følge opp problemstillinger knyttet til markedsføring og avtalevilkår på Internett. Komiteen slutter seg til disse prioriteringene.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til behandlingen av St.meld. nr. 40 (1998-1999) og dette medlems merknader i Innst. S. nr. 257 (1999-2000).

Dette medlem viser til at Forbrukerombudet driver et omfattende arbeid som "vaktbikkje" på forbrukernes vegne, og for å bistå forbrukerne.

Dette medlem vil spesielt peke på den viktige oppgave Forbrukerombudet har i forhold til press barn og unge utsettes for og den aggressive markedsføring vi ser økende tendenser til.

Dette medlem vil styrke kap. 868, post 1 med 4 mill. kroner i forhold til Regjeringens budsjettforslag.

4.23 Kap. 2530 Fødselspenger og adopsjonspenger

Komiteen viser til at det forventes en økning i antall fødselspengetilfeller på 0,45 pst. fra 2000 til 2001, og at innføringen av selvstendig opptjeningsrett for fedre fra 1. juli 2000 innebærer merutgifter på 90 mill. kroner i 2001. Komiteen merker seg at utgiftene til fødsels- og adopsjonspenger på dette grunnlaget er beregnet til 8 078 mill. kroner i 2001, en økning på 9,8 pst. i forhold til saldert budsjett for 2000. Komiteen viser til at denne økningen skyldes en viss økning i sysselsettingen og en økning i fødselspengegrunnlaget som følge av lønnsveksten.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil vise til Fremskrittspartiets prinsipielle politikk vedrørende fødselspenger. En politikk som etter disse medlemmers syn er den eneste rettferdige ordningen. Fremskrittspartiets alternative ordning vil i prinsippet sørge for at fødselspengene følger barnet, med lik sum til alle. Dette vil gjøre loven om opptjeningsrett til fødsels- og adopsjonspenger overflødig, og sørge for at alle får samme sum utbetalt i nedkomststønad, uavhengig av inntektsforhold.

Disse medlemmer ønsker å sette fokus på det som kalles "inngangsbilletten" for å kunne motta fødselspenger.

Disse medlemmer viser til at Fremskrittspartiet legger stor vekt på at overføringene til barnefamiliene skal være nøytrale slik at fordelingen blir lik fra det offentlige, uavhengig av inntekt og sosial status. Dette er ikke tilfelle med dagens system. Dette bekreftes også i tidsskriftet Samfunnsspeilet nr. 5 1998 utgitt av Statistisk sentralbyrå - at subsidier til barnefamiliene i størst grad har kommet foreldre med høyere inntekt til gode. Disse medlemmer vil også vise til departementets svarbrev av 27. november 2000, på spørsmål fra Fremskrittspartiets stortingsgruppe vedrørende fordeling av fødsels- og adopsjonspenger.

Hadde man fulgt Fremskrittspartiets prinsipp, hadde man ikke bare oppnådd rettferdighet, men man ville også kunne fått mer ressurser til fordeling gjennom et enkelt ubyråkratisk regelverk.

Disse medlemmer vil vise til Fremskrittspartiets prinsipielle syn på folketrygden i et forsikringsøye­med. For det første ville dette gjøre unødige spekulasjoner rundt rettigheter unødvendige. Betaler man premie skal man også ha rett ytelser. Dette innebærer at fødsels- og adopsjonspenger automatisk ville tilfalle personer i arbeidslignende forhold. På denne måte ville alle få samme engangsutbetaling ved barnefødsler.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen utarbeide og komme tilbake med forslag hvor en engangsutbetaling erstatter dagens lovgivning vedrørende fødsels- og adopsjonspenger."

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til at Sosialistisk Venstrepartis forslag i Innst. O. nr. 97 (1999-2000). Forslaget gikk ut på at mor og far skal likestilles i forhold til retten til fødselspenger. Dette innebærer at en yrkesaktiv far skal ha rett til fødselspenger ut fra egen opptjent rett etter folketrygdloven, uavhengig av mors disposisjoner før og etter fødsel.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen innen utgangen av 2001, om å evaluere de endringer som er gjort i forhold til å gi fedre selvstendig opptjeningsrett til fødselspenger. "

4.24 Kap. 3859 UNG i Europa (jf. kap. 859)

Komiteen viser til UNG i Europa kap. 859, og merker seg at kap. 3859 omfatter tilskudd fra Europakommisjonen til driften av det nasjonale kontoret (SUAK) for gjennomføringen av EUs ungdomsprogram.