Ved Stortingets vedtak 28. november 2000 er netto utgiftsramme for ramme 3 fastsatt til 1 986 250 000 kroner, jf. Budsjett-innst. S. I (2000-2001). De fremsatte bevilgningsforslag nedenfor under rammeområde 3 er i samsvar med denne utgiftsrammen, jf. Stortingets forretningsorden § 19.
Oppsummering av partienes
standpunkter innenfor vedtatt ramme.
Tabellen viser de kapitler
og poster hvor minst en fraksjon har forslag til bevilgning under
rammeområde 3 som avviker fra Regjeringens forslag slik
det fremkommer i St.prp. nr. 1 (2000-2001). Avvikene fremgår
av tallene i parentes. For de øvrige kapitler og poster
gis det tilslutning til Regjeringens forslag til bevilgning. Kapittelsummene
inkluderer alle poster unntatt eventuelle 90-poster under det aktuelle
kapitlet.
Kap. | Post | Formål | St.prp.
nr. 1 med Tillegg
nr. 1 og 9 | Ap, KrF,
Sp, SV | FrP | H |
300 | | Kulturdepartementet | 71 685 | 71 225 (-460) | 58 685 (-13 000) | 71 685 (0) |
| 1 | Driftsutgifter | 71 685 | 71 225 (-460) | 58 685 (-13
000) | 71 685 (0) |
301 | | Deltaking
i internasjonale organisasjoner (jf. kap. 3301) | 23 586 | 23 556 (-30) | 22 128 (-1 458) | 23 586 (0) |
| 1 | Driftsutgifter | 5 160 | 5 130 (-30) | 4 360 (-800) | 5 160 (0) |
| 75 | Tilskudd til internasjonalt
samarbeid | 658 | 658 (0) | 0 (-658) | 658 (0) |
305 | | Lotteritilsynet
(jf. kap. 3305) | 50 531 | 50 237 (-294) | 50 531 (0) | 50 531 (0) |
| 1 | Driftsutgifter | 45 523 | 45 229 (-294) | 45 523 (0) | 45 523 (0) |
320 | | Allmenne
kulturformål | 536 639 | 583 063 (+46 424) | 1 248
564 (+711
925) | 617 989 (+81 350) |
| 1 | Driftsutgifter | 35 060 | 34 834 (-226) | 35 060 (0) | 35 060 (0) |
| 50 | Norsk kulturfond | 221 762 | 225 262 (+3
500) | 187 862 (-33
900) | 224 762 (+3
000) |
| 51 | Fond for lyd
og bilde | 25 498 | 27 498 (+2 000) | 13 498 (-12 000) | 27 998 (+2 500) |
| 60 | Kulturbygg og bredbånd
i folkebibliotekene | 35 300 | 58 300 (+23
000) | 35 300 (0) | 58 300 (+23
000) |
| 73 | Nasjonale kulturbygg | 49 100 | 49 100 (0) | 49 100 (0) | 57 100 (+8
000) |
| 74 | Tilskudd til faste tiltak
under Norsk kulturråd | 64 075 | 72 025 (+7
950) | 49 075 (-15
000) | 71 125 (+7
050) |
| 76 | Markering av tusenårsskiftet | 44 175 | 44 175 (0) | 15 000 (-29
175) | 44 175 (0) |
| 78 | Ymse faste tiltak | 19 875 | 19 875 (0) | 14 875 (-5
000) | 20 875 (+1
000) |
| 79 | Til disposisjon | 7 049 | 7 249 (+200) | 2 049 (-5
000) | 7 249 (+200) |
| 80 | Tilskuddsordning for frivillige
organisasjoner | 11 500 | 26 500 (+15
000) | 38 500 (+27
000) | 31 500 (+20
000) |
| 81 | Kulturell skolesekk | 15 000 | 10 000 (-5
000) | 0 (-15
000) | 30 000 (+15
000) |
| 82 | Arkeologisk forprosjekt
ved Avaldsnes | 0 | 0 (0) | 0 (0) | 1 600 (+1
600) |
| 83 | Fond for kultur/aktiviteter
for barn og ungdom | 0 | 0 (0) | 500 000 (+500
000) | 0 (0) |
| 84 | Fond for kultur/aktiviteter
for eldre | 0 | 0 (0) | 300 000 (+300
000) | 0 (0) |
321 | | Kunstnerformål | 248 963 | 248 895 (-68) | 183 312 (-65 651) | 248 963 (0) |
| 1 | Driftsutgifter | 10 526 | 10 458 (-68) | 9 476 (-1
050) | 10 526 (0) |
| 73 | Kunstnerstipend m.m. | 80 216 | 80 216 (0) | 43 051 (-37
165) | 80 216 (0) |
| 74 | Garantiinntekter | 74 013 | 74 013 (0) | 71 577 (-2
436) | 74 013 (0) |
| 75 | Vederlagsordninger | 84 208 | 84 208 (0) | 59 208 (-25
000) | 84 208 (0) |
322 | | Billedkunst,
kunsthåndverk og offentlig rom (jf. kap. 3322) | 193 144 | 192 720 (-424) | 149 379 (-43 765) | 211 844 (+18 700) |
| 1 | Driftsutgifter | 96 784 | 96 160 (-624) | 80 784 (-16
000) | 96 784 (0) |
| 45 | Større utstyrsanskaffelser
og vedlikehold | 12 238 | 12 238 (0) | 3 638 (-8
600) | 22 238 (+10
000) |
| 50 | Utsmykking av offentlige
bygg | 4 365 | 4 365 (0) | 0 (-4
365) | 9 365 (+5
000) |
| 72 | Knutepunktinstitusjoner | 26 386 | 26 386 (0) | 24 186 (-2
200) | 26 386 (0) |
| 75 | Offentlig rom, kunsthåndverk
og design | 16 840 | 16 840 (0) | 7 840 (-9
000) | 16 840 (0) |
| 78 | Ymse faste tiltak | 35 434 | 35 634 (+200) | 31 834 (-3
600) | 39 134 (+3
700) |
323 | | Musikkformål
(jf. kap. 3323) | 368 461 | 380 365 (+11 904) | 307 067 (-61 394) | 401 761 (+33 300) |
| 1 | Driftsutgifter | 100 117 | 102 021 (+1
904) | 85 617 (-14
500) | 105 117 (+5
000) |
| 70 | Nasjonale institusjoner | 133 332 | 133 332 (0) | 108 032 (-25
300) | 139 332 (+6
000) |
| 71 | Region-/landsdelsinstitusjoner | 78 963 | 88 963 (+10 000) | 67 963 (-11 000) | 93 963 (+15 000) |
| 72 | Knutepunktinstitusjoner | 16 352 | 16 352 (0) | 14 752 (-1
600) | 21 352 (+5
000) |
| 74 | Landsdelsmusikere i Nord-Norge | 11 992 | 11 992 (0) | 2 998 (-8
994) | 11 992 (0) |
| 78 | Ymse faste tiltak | 27 705 | 27 705 (0) | 27 705 (0) | 30 005 (+2
300) |
324 | | Teater-
og operaformål
(jf. kap. 3324) | 750 425 | 753 197 (+2 772) | 661 825 (-88 600) | 791 925 (+41 500) |
| 1 | Driftsutgifter | 84 214 | 83 686 (-528) | 73 414 (-10
800) | 84 214 (0) |
| 60 | Scenekunst i fylkeskommunene | 0 | 2 800 (+2
800) | 0 (0) | 0 (0) |
| 70 | Nasjonale institusjoner | 463 554 | 463 554 (0) | 411 554 (-52
000) | 471 554 (+8
000) |
| 71 | Region-/landsdelsinstitusjoner | 167 464 | 167 764 (+300) | 142 464 (-25
000) | 191 464 (+24
000) |
| 73 | Distriktsopera | 9 489 | 9 489 (0) | 9 489 (0) | 13 489 (+4
000) |
| 78 | Ymse faste tiltak | 25 704 | 25 904 (+200) | 24 904 (-800) | 31 204 (+5
500) |
326 | | Språk-,
litteratur- og bibliotekformål (jf. kap. 3326) | 303 255 | 304 721 (+1 466) | 275 064 (-28 191) | 313 855 (+10 600) |
| 1 | Driftsutgifter | 206 151 | 204 817 (-1
334) | 209 621 (+3
470) | 211 151 (+5
000) |
| 45 | Større utstyrsanskaffelser
og vedlikehold | 16 922 | 16 922 (0) | 10 922 (-6
000) | 16 922 (0) |
| 73 | Noregs Mållag | 1 361 | 1 361 (0) | 0 (-1
361) | 1 361 (0) |
| 74 | Det Norske Samlaget | 5 763 | 6 663 (+900) | 1 763 (-4
000) | 6 663 (+900) |
| 78 | Ymse faste tiltak | 65 745 | 67 645 (+1
900) | 45 445 (-20
300) | 70 445 (+4
700) |
328 | | Museums-
og andre kulturvernformål (jf. kap. 3328) | 398 459 | 406 002 (+7 543) | 415 433 (+16 974) | 503 168 (+104 709) |
| 1 | Driftsutgifter | 39 805 | 39 548 (-257) | 39 805 (0) | 39 805 (0) |
| 60 | Tilskuddsordning for museer | 135 529 | 142 329 (+6
800) | 135 529 (0) | 184 538 (+49
009) |
| 70 | Nasjonale institusjoner | 143 777 | 143 777 (0) | 146 877 (+3
100) | 159 777 (+16
000) |
| 72 | Knutepunktinstitusjoner | 16 086 | 16 086 (0) | 14 886 (-1
200) | 16 086 (0) |
| 73 | Fond for skoleskip | 0 | 0 (0) | 0 (0) | 35 000 (+35
000) |
| 78 | Ymse faste tiltak | 47 430 | 48 430 (+1
000) | 62 504 (+15
074) | 52 130 (+4
700) |
329 | | Arkivformål
(jf. kap. 3329) | 156 234 | 155 304 (-930) | 156 234 (0) | 156 234 (0) |
| 1 | Driftsutgifter | 144 399 | 143 469 (-930) | 144 399 (0) | 144 399 (0) |
334 | | Film-
og medieformål (jf. kap. 3334) | 359 266 | 358 663 (-603) | 194 826 (-164 440) | 359 266 (0) |
| 1 | Driftsutgifter | 93 517 | 92 914 (-603) | 80 517 (-13 000) | 93 517 (0) |
| 50 | Audiovisuelt produksjonsfond | 59 108 | 59 108 (0) | 25 108 (-34
000) | 59 108 (0) |
| 71 | Filmproduksjon m.m. | 143 606 | 143 606 (0) | 43 606 (-100
000) | 143 606 (0) |
| 72 | Knutepunktinstitusjoner | 5 404 | 5 404 (0) | 4 864 (-540) | 5 404 (0) |
| 73 | Norsk Film AS | 19 566 | 19 566 (0) | 7 566 (-12
000) | 19 566 (0) |
| 78 | Ymse faste tiltak | 19 631 | 19 631 (0) | 15 731 (-3
900) | 19 631 (0) |
| 79 | Til disposisjon | 1 229 | 1 229 (0) | 229 (-1
000) | 1 229 (0) |
335 | | Pressestøtte | 234 559 | 239 659 (+5 100) | 44 559 (-190 000) | 16 800 (-217 759) |
| 71 | Produksjonstilskudd | 180 000 | 180 000 (0) | 0 (-180
000) | 0 (-180
000) |
| 73 | Anvendt medieforskning
og etterutdanning | 11 274 | 12 674 (+1
400) | 11 274 (0) | 0 (-11
274) |
| 75 | Tilskudd til samiske aviser | 10 000 | 10 000 (0) | 0 (-10
000) | 0 (-10
000) |
| 76 | Tilskudd til ymse publikasjoner | 31 800 | 35 500 (+3
700) | 31 800 (0) | 16 800 (-15
000) |
| 77 | Distribusjonstilskudd
til avisene i
Finnmark | 1 485 | 1 485 (0) | 1 485 (0) | 0 (-1 485) |
| | Sum
utgifter rammeområde 3 | 3
699 623 | 3
772 023 (+72
400) | 3
772 023 (+72
400) | 3
772 023 (+72
400) |
| | Sum
inntekter rammeområde 3 | 1
785 773 | 1
785 773 (0) | 1
785 773 (0) | 1
785 773 (0) |
| | Sum
netto rammeområde 3 | 1
913 850 | 1
986 250 (+72
400) | 1
986 250 (+72
400) | 1
986 250 (+72
400) |
| | Avvik
fra vedtatt ramme | -72 400 | 0 | 0 | 0 |
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Jon Olav Alstad, Frank Willy Larsen, Liv Marit Moland, Oddbjørg
Ausdal Starrfelt og Shahbaz Tariq, viser til at kulturpolitikken
er viktig for den enkeltes livskvalitet og identitet. Den enkeltes
egenart formes i våre kulturelle omgivelser, og er viktig
for mangfoldet i samfunnet. Kulturen er med på å ivareta
verdier og normer, som er viktige for at samfunnsstrukturene skal
holde sammen. Disse medlemmer mener at i en tid der
globalisering og individualisering gir oss muligheter til å utøve vår
egenart, kan man ikke utelukke at mulighetene globaliseringen gir,
også vil kunne utøve en trussel mot de fellesskapsverdier
som er skapt gjennom generasjoner. Her vil språk og kultur
sammen gi rom for mangfoldet, samtidig som det knytter oss sammen.
Disse medlemmer mener derfor
at Regjeringen satser riktig når man forbereder tiltaket
"kulturell skolesekk". Å gi barn i en tidlig alder kunnskap
om og kontakt med kulturens mangfold, vil kunne øke kulturens
posisjon i Norge på lang sikt. Dette vil igjen styrke identiteten
og fellesskapet.
Disse medlemmer mener at den
teknologiske utviklingen fordrer store utfordringer i det å gi
alle en reell mulighet på tilgang til bl.a. internett.
Derfor mener disse medlemmerat
Regjeringens satsing på bredbåndstilknytning til
bibliotekene vil være et viktig virkemiddel.
Disse medlemmer er opptatt av å understreke viktigheten
av å ha et sterkt og uavhengig filmmiljø i Norge,
som kan ivareta det kunstneriske mangfold og ikke bare rent kommersiellehensyn.
Det er derfor med glede at disse medlemmer registrerer
Regjeringens økning på filmbudsjettet.
Disse medlemmer vil peke på viktigheten
av å ha en mangfoldig presse. I denne sammenheng er pressestøtten
et viktig virkemiddel. Derfor er Regjeringens økning av
denne nødvendig for å opprettholde mangfoldet
og de målsetninger vi har om en fri og uavhengig presse. Disse
medlemmer er av den oppfatning at idretten er og skal være
en viktig del av vår kultur. En god livskvalitet er avhengig
av en god helse, og i denne sammenheng vil idretten være
et viktig virkemiddel. Det viser seg dessverre at mange i alt for
tidlig alder faller utenfor den organiserte idretten. Derfor er disse medlemmer av
den oppfatning at man må satse spesielt på barn
og ungdom, og gi denne gruppen en spesiell oppmerksomhet. Disse
medlemmer er opptatt av at antidopingarbeidet fortsetter.
Både bruk, salg og produksjon av dopingpreparater bør
forbys.
Disse medlemmer vil de neste år
satse på en kraftig opprustning i kultursektoren, og vil
komme tilbake med en plan for hvordan dette skal skje.
Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti,
lederen May-Helen Molvær Grimstad og Ola T. Lånke
og fra Senterpartiet, Anne Enger Lahnstein, vil understreke
kulturens betydning for den enkeltes livskvalitet og for utviklingen
av fellesskapet. Kunsten og kulturen bidrar til å gi oss
visjoner og utløser kreativitet. Investering i kunst og
kultur er derfor en investering i et nyskapende samfunn. Det er
en målsetning for disse medlemmer å gi
alle mulighet til selv å delta i kulturelle aktiviteter
og å oppleve kunst og kultur av høy kvalitet.
Det er derfor nødvendig å styrke de nasjonale kunst-
og kulturinstitusjonene, samt sikre rammebetingelser for økt
kulturell egenaktivitet og kulturformidling i alle deler av landet.
Dette betinger, etter disse medlemmers oppfatning,
en fortsatt opptrapping av bevilgningene til kultursektoren slik
sentrumsregjeringen la opp til.
Disse medlemmer viser til proposisjonen
der Regjeringen hevder at budsjettforslaget representerte en satsning
på kunst og kultur. Etter disse medlemmers oppfatning
synes Regjeringen å ha et svært lavt ambisjonsnivå for
kulturen ved å foreslå at en økning på ca.
1 pst. fra 2000 til 2001, korrigerer for forventet prisstigning.
I tillegg har proposisjonen en profil som rammer nyskapende virksomhet,
sårbare tiltak og kulturformidling og kulturell egenaktivitet
utenfor de sentrale strøk av landet. Disse medlemmer viser
til at en av de viktigste forutsetningene for bruken av kulturtilbud
er tilgjengelighet. En rekke kulturbruksundersøkelser fastslår
at kulturtilbudet i byene er langt større enn tilbudet
i distriktene.
I tråd med sentrumsregjeringens bevisste
prioritering for å bedre tilgjengeligheten for alle grupper,
og å stimulere til økt mangfold, viser disse
medlemmer til Budsjett-innst. S. I (2000-2001) der Kristelig
Folkeparti, Senterpartiet og Venstre fikk gjennomslag for å gi
kulturbudsjettet et betydelig løft utover Regjeringens
forslag i St.prp. nr. 1 (2000-2001). Innenfor denne satsingen vil disse
medlemmer prioritere midler til kulturelle møteplasser,
legge til rette for økt formidling av kulturarven, styrke
tiltak som fremmer nyskapende virksomhet innen flere genre, samt øke
bevilgningene til kulturtiltak for barn og unge, og viser i denne
sammenheng til merknader under de respektive kapitler og poster.
I et samfunn i stadig endring gir møte
med kunst og kultur viktige referanserammer for kulturell innsikt, forankring
i egen kultur og derigjennom grunnlag for respekt for ulike kulturelle
uttrykksformer. Disse medlemmer mener det er en viktig
oppgave å gi elever i grunn- og videregående skole
mulighet til å glede seg over kunst og kultur. Disse
medlemmer vil at alle elever gis anledning til selv å utforske
de kunstneriske uttrykkene og å oppleve kultur av høy kvalitet
i tråd med Læreplanverket for den 10-årige grunnskolen.
Etter disse medlemmers oppfatning betinger dette
først og fremst at kommunene som skoleeiere gis økonomiske
rammebetingelser som setter dem i stand til å oppfylle
sine forpliktelser på dette området. En styrket
kommuneøkonomi vil sette både kommuner og fylkeskommuner
i stand til å realisere sine egne ideer og prosjekter for økt
kulturformidling. Samtidig ønsker disse medlemmer å styrke
det sentrale virkemiddelapparatet og tiltak som tilbyr formidling
av kultur til barn og unge.
På denne måten ønsker disse
medlemmer å tømme den foreslåtte
kulturelle skolesekken for papir og fylle den med innhold og aktivitet,
og viser i den forbindelse til disse medlemmers merknader under
kap. 320 post 81.
Disse medlemmer viser til St.prp.
nr. 1 (2000-2001) der regjeringen Stoltenberg gjennomgående
har foreslått kutt i bevilgningene til frivillige lag og
organisasjoner og tiltak innen flere sektorer. Disse medlemmer viser
til Budsjett-innst. S. I (2000-2001) der sentrumspartiene fikk gjennomslag
for en prioritering av frivillig sektor og kultur gjennom å øke
bevilgninger på flere kapitler og poster. I tillegg innebærer
budsjettavtalen at den foreslått konjunkturavgiften ikke innføres,
noe som betyr at frivillige organisasjoner unngår en kostnadsøkning
i størrelsesorden 100 mill. kroner.
Disse medlemmer vil understreke
betydningen av det arbeid som utføres av frivillige lag
og organisasjoner og viser i den forbindelse til St.meld. nr. 44 (1997-1998)
og Innst. S. nr. 101 (1998-1999) der sentrumsregjeringen fikk gjennomslag
for en ny tilskuddsordning for lokalt medlemsbasert virke blant barn
og unge innen kultur og idrett. Disse medlemmer gjør
oppmerksom på at det følgelig ikke er riktig det
som står skrevet på side 50 i proposisjonen om
at etableringen av ny tilskuddsordning først ble vedtatt
i Innst. S. nr. 220 (1999-2000). Disse medlemmer viser
til at Regjeringen i St.prp. nr. 61 (1999-2000) ikke fulgte opp
Stortingets vedtak i Budsjett-innst. S. nr. 2 (1999-2000) om at
kultur og idrett skulle likebehandles i budsjettterminen 2000 og
at flertallet derfor ba Regjeringen komme tilbake til dette i Revidert
nasjonalbudsjett 2000.
Disse medlemmer beklager at det
i budsjettforslaget for 2001 ikke legges opp til en likebehandling mellom
formålene idrett og kultur slik Stortinget har forutsatt
tidligere. Disse medlemmer er tilfreds med at sentrumspartiene
gjennom budsjettforliket fikk gjennomslag for at Stortingets vedtak
gjennomføres tilnærmet fullt ut i 2001.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Per Roar Bredvold og Per Sandberg, har som grunnholdning
at kulturen i størst mulig grad skal være fri
for politisk styring. Kultur må være basert på frivillighet
og et personlig engasjement slik at enkeltmennesker med fantasi
og kreativitet kan skape noe nytt. Statens rolle i denne prosessen
bør være begrenset til å opprettholde
den rettslige ramme for individets egne valg. Disse medlemmer mener at
politisk målstyring av kulturlivet slik det praktiseres i
dag vil føre til passivitet og stagnasjon.
Disse medlemmer mener at kultur
er et meget vidt begrep som hver enkelt innbygger tillegger særlige
egenskaper. Det som oppfattes som positiv kultur av en person, kan
oppfattes som vulgaritet fra en annen. Skillelinjene i norsk kultur
går ikke på den individuelle oppfatning av kulturbegrepet,
men mellom den kulturen som er støttet av offentlige midler
og den kulturen som ikke omfattes av slike støtteordninger.
Disse medlemmer mener kultur
er noe som dyrkes frem av et samfunn på ulik basis. Kultur
kan være noe helt personlig eller noe som oppfattes som
allemannseie.
Disse medlemmer vil at kulturen
skal være folkestyrt, slik at folkets oppfatning av kultur
vil styre kulturpolitikken og kulturutviklingen i landet. I det
ligger også at statlige støtteordninger som garantilønn, kunstnerstipend,
billettsubsidiering ved operaen, teater etc. samt lignende ordninger,
reduseres eller fjernes på sikt. Dersom en kunstner vil
leve av sine kunstneriske fremstillinger, bør vedkommende
fremstille en kunst som er salgbar uten statlige støtteordninger.
På den måten får man det samfunnet etterspør.
Overføringer til kunst, kultur og fritidsaktiviteter
er, isolert sett, store i Norge. Disse medlemmer ser
et problem i å disponere midlene og yte en "rettferdig" fordeling.
Det er etter disse medlemmers mening urealistisk å tro
at den offentlige kultursatsingen i Norge noen gang skal bli i stand
til å yte alle "rettferdighet", i den forstand at alle
får sin del. Offentlige som private bidrag er og blir selektive,
gitt på subjektivt grunnlag. I realiteten er det derfor
ingen praktisk logikk i at offentlige kulturbyråkrater
foretar valg på vegne av den enkelte. Man må forvente
at det i et uavhengig marked finnes mennesker som er skikket til å fornye
og videreutvikle felles kulturverdier. Derfor ønsker Fremskrittspartiet
at en mye større del av den offentlige støtten
skal gå mer direkte til de som skal bruke pengene. Vi må også huske
på at kulturbegrepet og kulturens interesser også er
avhengig av hvor man bor og hva som rører seg i disse lokalsamfunnene.
Derfor er det viktig å ha respekt for hva den enkelte legger i
sitt kulturbegrep og ønsker. Fremskrittspartiet tror at de
frivillige lag og organisasjoner mye mer målrettet og riktig
kan foreta denne fordeling til alles beste.
Disse medlemmer vil påpeke
at Fremskrittspartiets kulturpolitikk tar utgangspunkt i at hver
enkelt i størst mulig grad selv betaler for de kulturelle
tilbud man vil benytte seg av. På denne måten
vil enhver eksisterende forskjellsbehandling mellom ulike kulturtilbud
forsvinne. Etter disse medlemmers syn er det ingen
prinsipielle forskjeller mellom for eksempel en operaforestilling
og en rockekonsert, en countryfestival, revyer m.m.
På denne bakgrunn har disse
medlemmer i sitt budsjettforslag fremmet forslag om kraftige
reduksjoner på enkelte poster samtidig som vi har økt
andre. På enkelte områder vil målet være
en total nedbygging av støtteordninger over tid, slik at
man får en rettferdig kulturpolitikk.
Disse medlemmer vil samtidig
påpeke Fremskrittspartiets skatte- og avgiftslettelser
som gir den enkelte bedre råd til selv å betale
for de kulturelle tilbud man ønsker å delta i.
Disse medlemmer vil generelt
bruke kulturpenger på noen nasjonale viktige bygg/tiltak.
For øvrig vil vi prioritere den "vanlige kultur" fremfor
"finkultur".
Idrettslag, musikk og bl.a. amatørteater
vil komme inn under disse forslag.
Barn, ungdom og eldre vil prioriteres fremfor
godt etablerte mennesker som har anledning til å betale
for sine opplevelser selv.
Disse medlemmer er av den oppfatning
at en større del av de midler som avsettes til kulturformål over
statsbudsjettet i større grad enn i dag, bør kanaliseres
ut til de ledd som ligger nærmest hver enkelt bruker av
de enkelte kulturtiltak. Disse medlemmer ser med
stor skepsis på at det skal legges sterke føringer
fra statlige myndigheter når det gjelder hvordan kulturmidler
skal disponeres. Disse medlemmer er også imot
oppbygning av store statlige kulturinstitusjoner, fordi en slik
oppbygning kan hindre den enkeltes frie valg i hvordan midlene skal
benyttes, og at slike institusjoner i stor grad er fjerne for folk
flest. En ideell utvikling av kulturlivet i Norge vil etter disse
medlemmers oppfatning komme dersom midlene i vesentlig grad
blir kanalisert nærmest den enkelte bruker, og at viktige
beslutninger blir fattet etter demokratiske prinsipper i disse ledd.
Disse medlemmer viser
til at budsjettforliket ble utvidet med 72,4 mill. kroner. Dette
sammen med at Fremskrittspartiet i sitt primære budsjett
hadde 819 070 mill. kroner i mindre bevilgninger, gjør
at Fremskrittspartiet har 891 470 mill. kroner til disposisjon.
Når budsjettrutinene ikke gjør
det mulig for Fremskrittspartiet å prioritere disse midler
til andre satsningsområder enn kultur, vil disse
medlemmer avsette store deler av disse i to fond:
Fond for kultur/aktiviteter for barn/ungdom
500 mill. kroner
Fond for kultur/aktiviteter for eldre
300 mill. kroner
Disse fond bør styres av henholdsvis
ungdomsorganisasjonene selv, eldrerådene i kommunenei
fellesskap. Det forutsettes at fondenes realverdi bevares, og at
avkastninger disponeres til barne/ungdomsarbeid under 18 år,
og kultur/aktiviteter for eldre.
Resterende midler ønsker disse
medlemmer å fordele på følgende
måte:
Kap. | Post | Formål | mill.
kroner | mill.
kroner | mill.
kroner |
320 | | Allmenne
kulturformål | | | 26,1 |
| 1 | Driftsutgifter | | 5,2 | |
| 60 | Kulturbygg og bredbånd
i folkebibliotekene | | 6,0 | |
| 73 | Nasjonale kulturbygg | | 4,9 | |
| 80 | Tilskuddsordning for frivillige organisasjoner | | 10 | |
| | | | | |
323 | | Musikkformål | | | 3,6 |
| 1 | Driftsutgifter, Forsvarets
musikk | | 0,6 | |
| 78 | Ymse faste tiltak | | 3,0 | |
| | - Turnéstøtte,
opera og symfoniorkestre | 0,7 | | |
| | - Rådet for folkemusikk
og folkedans | 0,7 | | |
| | - Dissimilis | 0,1 | | |
| | - Regionale jazzsentra | 0,5 | | |
| | - Norges musikkhøyskoler/praktikantplasser | 0,4 | | |
| | - Diverse tiltak | 0,6 | | |
| | | | | |
324 | | Teater-
og operaformål | | | 3,1 |
| 73 | Distriktsopera | | 1,4 | |
| 78 | Ymse faste tiltak | | 1,7 | |
| | - Norsk Amatørteaterråd | 0,5 | | |
| | - Norsk Dramatikkfestival | 0,2 | | |
| | - Diverse tiltak | 1,0 | | |
| | | | | |
326 | | Språk,
litteratur og bibliotekformål | | | 8,5 |
| 1 | Driftsutgifter | | 3,5 | |
| | - Disse fordeles på Nationalbiblioteket
med | 2,0 | | |
| | - Norsk lyd- og blindeskriftbibliotek
med | 1,0 | | |
| | - Norsk språkråd
med | 0,5 | | |
| 78 | Ymse faste tiltak | | 5,0 | |
| | Disse fordeles på følgende
måte: | | | |
| | - Landsforbundet for kombinert
syns- og hørselshemmede/døvblinde | 0,2 | | |
| | - Norsk Barnebok | 0,2 | | |
| | - Norsk Barnebokinstitutt | 0,6 | | |
| | - Offentlig utvalg for
blindeskrift | 0,3 | | |
| | - Riksmålsforbundet | 0,3 | | |
| | - Tiltak for døvblinde | 0,3 | | |
| | - Vestlandske blindeforbund | 0,3 | | |
| | - Videogram for døve | 0,8 | | |
| | - Bibliotektjeneste i
fengsel | 1,0 | | |
| | - Bibliotektjeneste i
helseinstitusjoner | 1,0 | | |
| | | | | |
328 | | Museums-
og andre kulturvernformål | | | 33,5 |
| 1 | Driftsutgifter | | 2,4 | |
| | til kr 39 805 000 | | | |
| 60 | Tilskuddsordning for museer | | 10,0 | |
| | til kr 135 529 000 | | | |
| 70 | Nasjonale institusjoner | | 13,1 | |
| 78 | Ymse faste
tiltak: Skibladner og Værdalen | | 8,0 | |
329 | | Arkivformål | | | 7,7 |
| 1 | Driftsutgifter | | 4,4 | |
| 45 | Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold | | 1,4 | |
| 78 | Ymse faste tiltak | | 1,9 | |
| | | | | |
335 | | Pressestøtte | | | 9,0 |
| 73 | Anvendt medieforskning
og etterutdanning | | 5,7 | |
| 76 | Tilskudd til ymse publikasjoner | | 3,3 | |
Oversikt over Fremskrittspartiets primærbudsjett
vedkommende rammeområde 3, sammenlignet med forslaget i
St.prp. nr. 1 (2000-2001).
Fremskrittspartiets primære
forslag til disponering av rammeområde 3 (kultur), samt
forslag fra Regjeringen. Avvikstall i parentes. Tall i tusen kroner.
Kap. | Post | Formål | St. prp.
nr. 1 med Tillegg nr. 1 og 9 | FrP |
300 | | Kulturdepartementet | 71 685
000 | 58 685
000 (-13 000 000) |
| 1 | Driftsutgifter | 71 685 000 | 58 685 000 (-13 000 000) |
301 | | Deltaking
i internasjonale organisasjoner (jf. kap. 3301) | 23 586
000 | 22 128
000 (-1 458 000) |
| 1 | Driftsutgifter | 5 160 000 | 4 360 000 (-800 000) |
| 21 | Spesielle driftsutgifter | 258 000 | 258 000 (0) |
| 74 | De forente nasjoners organisasjon
for undervisning,
vitenskap og kultur (UNESCO) | 17 510 000 | 17 510 000 (0) |
| 75 | Tilskudd til internasjonalt
samarbeid | 658 000 | 0 (-658
000) |
305 | | Lotteritilsynet
(jf. kap. 3305) | 50 531
000 | 50 531
000 (0) |
| 1 | Driftsutgifter | 45 523 000 | 45 523 000 (0) |
| 45 | Større utstyrsanskaffelser
og vedlikehold | 5 008 000 | 5 008 000 (0) |
320 | | Allmenne
kulturformål | 536 639
000 | 422 464
000 (-114 175 000) |
| 1 | Driftsutgifter | 35 060 000 | 29 860 000 (-5 200 000) |
| 50 | Norsk kulturfond | 221 762 000 | 187 862 000 (-33 900 000) |
| 51 | Fond for lyd og bilde | 25 498 000 | 13 498 000 (-12 000 000) |
| 52 | Norges forskningsråd | 1 914 000 | 1 914 000 (0) |
| 60 | Kulturbygg og bredbånd
i folkebibliotekene | 35 300 000 | 29 300 000 (-6 000 000) |
| 73 | Nasjonale kulturbygg | 49 100 000 | 44 200 000 (-4 900 000) |
| 74 | Tilskudd til faste tiltak
under Norsk kulturråd | 64 075 000 | 49 075 000 (-15 000 000) |
| 75 | Kulturprogram | 6 331 000 | 6 331 000 (0) |
| 76 | Markering av tusenårsskiftet | 44 175 000 | 15 000 000 (-29 175 000) |
| 78 | Ymse faste tiltak | 19 875 000 | 14 875 000 (-5 000 000) |
| 79 | Til disposisjon | 7 049 000 | 2 049 000 (-5 000 000) |
| 80 | Tilskuddsordning for frivillige
organisasjoner | 11 500 000 | 28 500 000 (+17 000 000) |
| 81 | Kulturell skolesekk | 15 000 000 | 0 (-15
000 000) |
321 | | Kunstnerformål | 248 963
000 | 183 312
000 (-65 651 000) |
| 1 | Driftsutgifter | 10 526 000 | 9 476 000 (-1 050 000) |
| 73 | Kunstnerstipend m.m. | 80 216 000 | 43 051 000 (-37 165 000) |
| 74 | Garantiinntekter | 74 013 000 | 71 577 000 (-2 436 000) |
| 75 | Vederlagsordninger | 84 208 000 | 59 208 000 (-22 700 000) |
322 | | Billedkunst,
kunsthåndverk og offentlig rom
(jf. kap. 3322) | 193 144
000 | 149 379
000 (-43 765 000) |
| 1 | Driftsutgifter | 96 784 000 | 80 784 000 (-16 000 000) |
| 21 | Store utstillinger | 1 097 000 | 1 097 000 (0) |
| 45 | Større utstyrsanskaffelser
og vedlikehold | 12 238 000 | 3 638 000 (-8 600 000) |
| 50 | Utsmykking av offentlige
bygg | 4 365 000 | 0 (-4
365 000) |
| 72 | Knutepunktinstitusjoner | 26 386 000 | 24 186 000 (-2 200 000) |
| 75 | Offentlig rom, kunsthåndverk
og design | 16 840 000 | 7 840 000 (-9 000 000) |
| 78 | Ymse faste tiltak | 35 434 000 | 31 834 000 (-3 600 000) |
323 | | Musikkformål
(jf. kap. 3323) | 368 461
000 | 303 467
000 (-64 994 000) |
| 1 | Driftsutgifter | 100 117 000 | 85 017 000 (-15 100 000) |
| 70 | Nasjonale institusjoner | 133 332 000 | 108 032 000 (-25 300 000) |
| 71 | Region-/landsdelsinstitusjoner | 78 963 000 | 67 963 000 (-11 000 000) |
| 72 | Knutepunktinstitusjoner | 16 352 000 | 14 752 000 (-1 600 000) |
| 74 | Landsdelsmusikere i Nord-Norge | 11 992 000 | 2 998 000 (-8 994 000) |
| 78 | Ymse faste tiltak | 27 705 000 | 24 705 000 (-3 000 000) |
324 | | Teater-
og operaformål (jf. kap. 3324) | 750 425
000 | 658 725
000 (-91 700 000) |
| 1 | Driftsutgifter | 84 214 000 | 73 414 000 (-10 800 000) |
| 60 | Scenekunst
i fylkeskommunene | 0 | 0 (0) |
| 70 | Nasjonale institusjoner | 463 554 000 | 411 554 000 (-52 000 000) |
| 71 | Region-/landsdelsinstitusjoner | 167 464 000 | 142 464 000 (-25 000 000) |
| 73 | Distriktsopera | 9 489 000 | 8 089 000 (-1 400 000) |
| 78 | Ymse faste tiltak | 25 704 000 | 23 204 000 (-2 500 000) |
326 | | Språk-,
litteratur- og bibliotekformål (jf. kap. 3326) | 303 255
000 | 266 594
000 (-36 661 000) |
| 1 | Driftsutgifter | 206 151 000 | 206 751 000 (0) |
| 21 | Spesielle driftsutgifter | 7 313 000 | 7 313 000 (0) |
| 45 | Større utstyrsanskaffelser
og vedlikehold | 16 922 000 | 10 922 000 (-6 000 000) |
| 73 | Noregs Mållag | 1 361 000 | 0 (-1
361 000) |
| 74 | Det Norske Samlaget | 5 763 000 | 1 763 000 (-4 000 000) |
| 78 | Ymse faste tiltak | 65 745 000 | 40 445 000 (-25 300 000) |
328 | | Museums-
og andre kulturvernformål (jf. kap. 3328) | 398 459
000 | 381 933
000 (-16 526 000) |
| 1 | Driftsutgifter | 39 805 000 | 37 405 000 (-2 400 000) |
| 21 | Arkeologiske og andre oppdrag | 13 129 000 | 13 129 000 (0) |
| 45 | Større utstyrsanskaffelser
og vedlikehold | 2 703 000 | 2 703 000 (0) |
| 60 | Tilskuddsordning for museer | 135 529 000 | 125 529 000 (-10 000 000) |
| 70 | Nasjonale institusjoner | 143 777 000 | 133 777 000 (-10 000 000) |
| 72 | Knutepunktinstitusjoner | 16 086 000 | 14 886 000 (-1 200 000) |
| 73 | Tilskudd til skoleskip | 0 | 54 504 000 (+54 504 000)) |
| 78 | Ymse faste tiltak | 47 430 000 | 0 (-47
430 000) |
329 | | Arkivformål
(jf. kap. 3329) | 156 234
000 | 148 534
000 (-7 700 000) |
| 1 | Driftsutgifter | 144 399 000 | 139 999 000 (-4 400 000) |
| 21 | Spesielle driftsutgifter | 3 510 000 | 3 510 000 (0) |
| 45 | Større utstyrsanskaffelser
og vedlikehold | 3 837 000 | 2 437 000 (-1 400 000) |
| 78 | Ymse faste tiltak | 4 488 000 | 2 588 000 (-1 900 000) (-42,3%) |
334 | | Film-
og medieformål (jf. kap. 3334) | 359 266
000 | 194 826
000 (-164 440 000) |
| 1 | Driftsutgifter | 93 517 000 | 80 517 000 (-13 000 000) |
| 21 | Spesielle
driftsutgifter | 7 729 000 | 7 729 000 (0) |
| 50 | Audiovisuelt produksjonsfond | 59 108 000 | 25 108 000 (-34 000 000) |
| 71 | Filmproduksjon m.m. | 143 606 000 | 43 606 000 (-100 000 000) |
| 72 | Knutepunktinstitusjoner | 5 404 000 | 4 864 000 (-540 000) |
| 73 | Norsk Film AS | 19 566 000 | 7 566 000 (-12 000 000) |
| 75 | Medieprogrammet | 9 476 000 | 9 476 000 (0) |
| 78 | Ymse faste tiltak | 19 631 000 | 15 731 000 (-3 900 000) |
| 79 | Til disposisjon | 1 229 000 | 229 000 (-1
000 000) |
335 | | Pressestøtte | 234 559
000 | 35 559
000 (-199 000 000) |
| 71 | Produksjonstilskudd | 180 000 000 | 0 (-180
000 000) |
| 73 | Anvendt medieforskning
og etterutdanning | 11 274 000 | 5 574 000 (-5 700 000) |
| 75 | Tilskudd til samiske aviser | 10 000 000 | 0 (-10
000 000) |
| 76 | Tilskudd til ymse publikasjoner | 31 800 000 | 28 500 000 (-3 300 000) |
| 77 | Distribusjonstilskudd til
avisene i Finnmark | 1 485 000 | 1 485 000 (0) |
336 | | Informasjonsberedskap
- Norsk rikskringkasting | 4 416
000 | 4 416
000 (0) |
| 70 | Informasjonsberedskap | 2 616 000 | 2 616 000 (0) |
| 72 | Radiodekning
Barentshavet | 1 800 000 | 1 800 000 (0) |
| | Sum
utgifter | 3
699 623 000 | 2
880 553 000 (-819
070 000) |
3301 | | Deltaking
i internasjonale organisasjoner (jf. kap. 301) | 4 546
000 | 4 546
000 (0) |
| 1 | Ymse inntekter | 4 288 000 | 4 288 000 (0) |
| 2 | Inntekter ved oppdrag | 258 000 | 258 000 (0) |
3305 | | Inntekter
fra spill og lotterier (jf. kap. 305) | 1 699
500 000 | 1 699
500 000 (0) |
| 1 | Spilleoverskudd fra Norsk
Tipping AS | 1 648 000 000 | 1 648 000 000 (0) |
| 2 | Gebyr | 51 500 000 | 51 500 000 (0) |
3322 | | Billedkunst,
kunsthåndverk og offentlig rom
(jf. kap. 322) | 4 697
000 | 4 697
000 (0) |
| 1 | Ymse inntekter | 3 600 000 | 3 600 000 (0) |
| 2 | Inntekter
fra store utstillinger | 1 097 000 | 1 097 000 (0) |
3323 | | Musikkformål
(jf. kap. 323) | 14 935
000 | 14 935
000 (0) |
| 1 | Inntekter ved Rikskonsertene | 14 935 000 | 14 935 000 (0) |
3324 | | Teater-
og operaformål (jf. kap. 324) | 8 240
000 | 8 240
000 (0) |
| 1 | Inntekter ved Riksteatret | 8 240 000 | 8 240 000 (0) |
3326 | | Språk-,
litteratur- og bibliotekformål (jf. kap. 326) | 11 601
000 | 11 601
000 (0) |
| 1 | Ymse inntekter | 4 288 000 | 4 288 000 (0) |
| 2 | Inntekter ved oppdrag | 7 313 000 | 7 313 000 (0) |
3328 | | Museums-
og andre kulturvernformål (jf. kap. 328) | 14 453
000 | 14 453
000 (0) |
| 1 | Ymse inntekter | 1 324 000 | 1 324 000 (0) |
| 2 | Inntekter ved oppdrag | 13 129 000 | 13 129 000 (0) |
3329 | | Arkivformål
(jf. kap. 329) | 5 202
000 | 5 202
000 (0) |
| 1 | Ymse inntekter | 1 692 000 | 1 692 000 (0) |
| 2 | Inntekter ved oppdrag | 3 510 000 | 3 510 000 (0) |
3334 | | Film-
og medieformål (jf. kap. 334) | 22 599
000 | 22 599
000 (0) |
| 1 | Ymse inntekter | 5 962 000 | 5 962 000 (0) |
| 2 | Inntekter ved oppdrag | 7 729 000 | 7 729 000 (0) |
| 70 | Gebyr | 8 908 000 | 8 908 000 (0) |
| | Sum
inntekter | 1
785 773 000 | 1
785 773 000 (0) |
| | Sum netto | 1 913
850 000 | 1 094
780 000 (-819 070
000) |
Komiteens medlemmer fra Høyre, Trond
Helleland og Inger Stolt-Nielsen, henviser til at det i
Budsjett-innst. S. nr. 2 (1997-1998) ble gitt en fremstilling av
hovedprinsippene i Høyres kulturpolitikk. Disse
medlemmer redegjorde her for Høyres prinsipielle
begrunnelse for et offentlig engasjement i kulturpolitikken. Her
heter det bl.a.:
"(Høyre) legger vekt på at kunst
og kultur er av avgjørende betydning for utviklingen av
den enkeltes personlighet og livskvalitet. Samtidig er forankring
i den nasjonale kulturarv en viktig motvekt mot rotløshet
og press mot nasjonale tradisjoner. Disse medlemmer mener derfor
at en aktiv kulturpolitikk er viktig for å vedlikeholde
nasjonens "kollektive" hukommelse."
Disse medlemmer legger stor vekt
på denne nasjonale begrunnelse for et offentlig engasjement
i kulturpolitikken.
Disse medlemmer mener at det
offentlige har en viktig rolle å spille i utviklingen av
norsk kunst og kultur - først og fremst ved å sørge
for rammevilkår som gjør at kunst og kultur kan
utvikle seg i mangfold og frihet. Staten må ta et spesielt
ansvar for "kulturlivets infrastruktur", bl.a. ved å sikre
tilfredsstillende kunstnerutdannelser, ved å sørge
for faste støtteordninger og ved å sikre det økonomiske
grunnlaget for nasjonale kulturinstitusjoner. Det er også en
viktig oppgave for Staten å bidra til å sikre
formidling av kunst og kultur på et høyt kvalitativt
nivå over hele landet. Den offentlige kulturpolitikken
må også legge vekt på å stimulere lokale
og regionale kulturaktiviteter, og stimulere til aktivt samspill
mellom profesjonelle kunstnere og amatører.
Disse medlemmer henviser til
at Høyre i Budsjett-innst. S. I (2000-2001) redegjør
for hovedprioriteringene i sitt alternative økonomiske
opplegg for 2001 - med lavere skatte- og avgiftsnivå og
reduserte offentlige utgifter i forhold til Regjeringens forslag,
kombinert med en sterk prioritering av utdannelse, samferdsel, barnefamilier
og forsvar. Innenfor Kulturdeparte-mentets budsjett går
Høyre som i tidligere år inn for å fjerne
pressestøtten (217,759 mill. kroner). Bevilgningene til
administrasjon (Kulturdepartementet og Lotteritilsynet) blir redusert
med 15 mill. kroner, mens bevilgningene til kulturformål
ble foreslått redusert med vel 125 mill. kroner. Høyres
opplegg ville videreført statens støtte til kulturaktiviteter
på omtrent samme nivå som i inneværende år.
Etter at Høyres alternative budsjettopplegg
ble nedstemt under finansdebatten, må disse medlemmer forholde
seg til de rammer som er vedtatt for rammeområde 3. Disse
medlemmer vil også disponere pressestøtten
til kulturformål. Når det gjelder den detaljerte
utformning av Høyres alternativ, henvises det til forslag
og omtale under de respektive kapitler.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti, Ågot
Valle, mener at kunst og kultur gjør samfunnet
rikere på opplevelser og utfordringer, og gir menneskene økte
muligheter til å utvikle egne skapende evner
og identitet. Et nysgjerrig, kreativt og skapende menneske er det
sikreste suksesskriteriet for å kunne skape et
samfunn med variasjon, nytenking, toleranse og plass til utfoldelse.
Derfor må det skapes gode rammevilkår både
for videreutvikling av kunstneriske tradisjoner, og for nyskapende
og utradisjonell kulturaktivitet. Og derfor må kunsten
gis en langt viktigere plass i det offentlige rom, blant annet gjennom
mediepolitikken, i skolepolitikken og ved utformingen av vårt
felles, fysiske miljø.
Dette medlem mener at kunst og
kultur må være en sentral del av morgendagens
grønne kunnskapssamfunn. I det perspektivet er det særlig
viktig å gi barn og unge muligheter til å være
aktive deltakere i å oppleve kunst og kulturytringer. Samarbeid
og kontakt mellom skole/barnehage og kulturliv er viktig
for å sikre barn og unge en "kulturell bagasje", og samarbeidet
må utvikles videre. Det er en utfordring å sikre
ungdom bedre muligheter til utfoldelse og opplevelser innenfor egne
kulturuttrykk. Dette medlem mener det må lages
rammer for at aldersgruppene skal kunne skape og oppleve kunst og
kultur sammen.
Dette medlem mener det er viktig å styrke
det internasjonale kulturarbeidet og støtte opp om møteplasser
mellom ulike kulturer i Norge. Det flerkulturelle møtet
vil bidra til nye og verdifulle impulser, utvikle kulturlivet i
Norge og vil motvirke fremmedfrykt og rasisme. Dette medlemvil satse mer offensivt på presentasjon
av utenlandsk kunst og kultur i Norge og norsk kunst og kultur i
utlandet.
Dette medlem mener at kunst og
kultur gir oss muligheter til å delta i et fellesskap.
Kunst og kultur fremmer livskvalitet og er derfor også helsefremmende og
forebyggende arbeid. Kunst og kultur gir grobunn for arbeidsplasser
i bygd og by. Satsing på kunst og kultur er derfor viktig
for bevaring og gjenskaping av livskraftige lokalmiljø.
Sammen med en bedret kommuneøkonomi kan økte rammer
på kulturbudsjettet bidra til kulturell nyskaping og at
kunstnere kan bo i distriktene. Levende kunstnermiljøer
over hele landet er den beste forutsetning for levedyktige distrikter
med et rikt kulturliv. Dette medlem vil sikre forutsetningene
for at kunst og kultur kan formidles, oppleves og skapes i hele
landet.
Dette medlemvil
peke på at kunst og kulturytringer kan gi oss nye måter å forstå verden
omkring oss, og til å stille spørsmål
ved utviklingen. Det er viktig å gi bedre rom for nyskapende
kunst og det frie kulturlivet enn det som ligger i Regjeringas budsjettforslag.
Kunst og kultur har en viktig rolle som buffer mot kommersiell enfold
og forflatning, men de offentlige bevilgningene må økes
for at denne rollen skal kunne ivaretas. Trange budsjett og økende
krav til egeninntekter og lønnsomhet kan true mangfoldet
i kulturlivet og hindre nyskaping. Dette medlemvil gjennom økte bevilgninger
forsvare at kunstnere og kulturarbeidere får større
armslag. Offentlig sektor - stat, kommuner og fylkeskommuner - har
et særskilt ansvar for å gi kunstnere oppdrag. Dette
medlem mener at kulturlivet har for trange kår.
Kulturlivet trenger mer enn rosende ord i festtaler. For å få et
løft mener dette medlem at bevilgningene
til det statlige kulturområdet gjennom ramme 3 må økes
opp til minst 1 pst. av statsbudsjettet.
Dette medlem fremmer følgende
forslag:
"Stortinget ber om at Regjeringa
utarbeider en opptrappingsplan for å øke bevilgningene
til kunst og kultur - rammeområde 3 – til minst
1 pst. av statsbudsjettet innen 2005."
Dette medlemvil
peke på lokalavisenes, nr. 2-avisenes og de riksdekkende
meningsbærende avisenes betydning for en levende samfunnsdebatt,
som lokale møtesteder for meningsutveksling, og som informasjonsbærere
om lokalt og nasjonalt kulturliv. Dette medlem vil
sikre en uavhengig medieforskning. Dette medlem vil
foreslå at pressestøtten bringes opp på 1997-nivå.
Dette medlem viser til forslag
fra Sosialistisk Venstreparti i Budsjett-innst. S. nr. 1 (2000-2001)
om å styrke ramme 3 med 303,4 mill. kroner i forhold til Regjeringas
forslag og vil vise til følgende forslag tilhørende
denne rammen:
Kap.301
Deltaking i internasjonale organisasjoner |
Post 75 Tilskudd til internasjonalt
arbeid |
- Det bevilges 1 mill.
kroner ekstra til internasjonalt arbeid og til UNESCO |
|
Kap.
320 Allmenne kulturformål |
Post 50 Norsk Kulturfond |
- Det bevilges 2 mill.
kroner ekstra til ny innkjøpsordning for essayistikk |
- Det bevilges 20 mill.
kroner ekstra til frie sceniske grupper |
- Det bevilges 3 mill.
kroner ekstra til musikkensembler, inkludert 1 mill. kroner til
Det norske Solistkor og
Trondheimsolistene |
- Det bevilges 4 mill.
kroner ekstra til festivaler |
- Det bevilges 2 mill.
kroner ekstra til Dramabank/ reprisefond for frie grupper |
- Det bevilge 2,5 mill.
kroner nyskapende og eksperimenterende arkitektur |
|
Post 51 Fond for lyd og
bilde |
- Det bevilges 10 mill.
kroner ekstra til Fond for lyd og bilde |
|
Post 60 Lokale og regionale
kulturbygg |
- Det bevilges 31 mill.
kroner ekstra til lokale og regionale kulturbygg, inkludert prøveprosjekt
med alternativ
kulturhusmodell i Molde |
|
Post 73 Nasjonale kulturbygg |
-Det bevilges 3 mill. kroner
til Hålogaland Teater |
-Det bevilges 1 mill. kroner
til Østsamisk museum i Neiden, prosjektering |
-Det bevilges 4 mill. kroner
til Hamsunsenteret |
-Det bevilges 1 mill. kroner
til Dansens Hus, prosjektering |
|
Post 74 Faste tiltak |
-Det bevilges 1 mill. kroner
ekstra til Musikkverkstedordningen, "verdensmusikk" |
-Det bevilges 0,5 mill.
kroner ekstra til Norsk Folkemusikk- og danselag, Norsk Folkemusikkkatalog |
-Det bevilges 0, 5 mill
kroner ekstra til Center for Afrikansk Kulturformidling |
-Det bevilges 1,8 mill.
ekstra til Norsk Musikkinformasjon og NOTAM |
-Det bevilges 1 mill. kroner
ekstra til Ungdommens kulturmønstring |
|
Post 76 Markering av tusenårsskiftet |
-Det bevilges 4 mill. kroner
til Norge 2000 A/S til gjennomføring av planlagte
tusenårsprosjekt |
|
Post 78 Ymse faste tiltak |
-Det bevilges 1 mill. kroner
ekstra til Norsk Folkeakademi |
-Det bevilges 0,5 mill.
kroner ekstra til Stellaris |
-Det bevilges 0,5 mill.
kroner ekstra til Fellesrådet for kunstfagene i skolen |
-Det bevilges 1,5 mill.
kroner til prøveprosjekt med kulturkort for ungdom |
-Det bevilges 2 mill. kroner
ekstra til utenlandsk kultur i Norge |
-Det bevilges 3,5 mill.
kroner ekstra til flerkulturelle tiltak |
|
Post 80 Tilskudd til frivillige
organisasjoner |
-Det bevilges 20 mill.
kroner ekstra til tilskudd til frivillige organisasjoner |
|
|
Kap.
321 Stipend- og garantiinntekter |
Post 73 Kunstnerstipend |
-Det bevilges 10 mill.
kroner ekstra til arbeidsstipend, inkludert dokumentasjonsstipend
for kunstnere med etnisk |
minoritetsbakgrunn og
arbeidsstipend for komponister og librettister |
Post 74 Garantiinntekter |
-Det bevilges 5 mill. kroner
ekstra til Garantiinntekter |
|
Kap.
322 Billedkunst, kunsthåndverk og offentlige rom |
Post 1 Driftsutgifter |
-Det bevilges 4 mill. kroner
til Billedkunstsenter, utenlandsformidling |
-Det bevilges 1 mill. kroner
ekstra til Riksutstillingene |
|
Post 50 Utsmykking av kommunale
og fylkeskommunale bygg |
-Det bevilges 4 mill. kroner
ekstra til utsmykking av kommunale og fylkeskommunale bygg |
|
Post 72 Knutepunktinstitusjoner |
-Det bevilges 2 mill. ekstra
til innkjøp av samtidskunst ved Knutepunktinstitusjonene |
-Det bevilges 1, 5 mill.
kroner ekstra til kunstmuseene, generell drift |
|
Post 75 Offentlig rom,
arkitektur og design |
-Det bevilges 5 mill. kroner
ekstra til tiltakspakke for offentlige rom, design og arkitektur |
-Det bevilges 1 mill. kroner
til Bergen Byformsenter |
|
Post 78 Ymse faste tiltak |
-Det bevilges 0,5 mill.
kroner ekstra til Henie-Onstadmuseet |
-Det bevilges 0,5 mill.
ekstra til Norske Kunstforeningers Landsforbund |
-Det bevilges 1,5 mill.
kroner til oppstart av Sogn- og Fjordane Kunstmuseum |
-Det bevilges 0,7 mill.
kroner til Momentum |
|
Kap.323
Musikkformål |
Post 1 Driftsutgifter |
-Det bevilges 5 mill. kroner
til Rikskonsertene/Skole- og barnehagekonserter |
|
Post 71 Regionale/landsdelsinstitusjoner |
-Det bevilges 6 mill. kroner
ekstra til Trondheim og Stavanger Symfoniorkester |
|
Post 72 Knutepunktinstitusjoner |
-Det bevilges 0,5 mill.
kroner ekstra til Festspillene i Bergen |
-Det bevilges 0,3 mill.
kroner ekstra til festspillene i Nord-Norge |
|
Post 78 Ymse faste tiltak |
-Det bevilges 1 mill. kroner
til Ultima |
-Det bevilges 1 mill. kroner
BIT 20 og Oslo Sinfonietta |
-Det bevilges 3 mill. kroner
ekstra til Norsk Jazzforum/regionale jazzsentra |
-Det bevilges 1,5 mill.
kroner ekstra til Norsk Musikkråd |
-Det bevilges 0,3 mill.
kroner ekstra til Rådet for folkemusikk- og folkedans,
"Bygda danser" |
|
Kap.
324 Teater- og operaformål |
Post 60 Scenekunst i fylkeskommunene |
-Det bevilges 3,0 mill.
kroner til Kulturbåten A/S (Innvik) |
|
Post 71 Region- og landsdelsinstitusjoner |
-Det bevilges 1 mill. kroner
ekstra til Nye Carte Blanche |
-Det bevilges 0,5 mill.
kroner ekstra til Hordaland Teater |
|
Post 73 Distriktsopera |
-Det bevilges 2 mill. kroner
ekstra til distriktsoperatiltak |
|
Post 78 Ymse faste tiltak |
-Det bevilges 2,4 mill.
kroner til ekstra til Nettverk for Scenekunst |
(Teaterhuset Avantgarden,
Black Box og Bergen Internasjonale Teater) |
-Det bevilges 1 mill. kroner
ekstra til Norsk Scenekunstbruk |
-Det bevilges 0,5 mill.
kroner ekstra til Senter for dansekunst/Gratis daglig trening |
-Det bevilges 1 mill. kroner
til Grenland Friteater |
-Det bevilges 0,5 mill.
kroner ekstra til Nordic Black Theatre |
|
Kap.
326 Språk- litteratur og bibliotekformål |
Post 60 Mobil bibliotektjeneste
og biblioteklokaler |
-Det bevilges 3 mill. kroner
til biblioteklokaler |
|
Post 74 Det Norsk Samlaget |
-Det bevilges 0,9 mill.
kroner ekstra til Samlaget, oppstart av nynorsk Barnebokklubb |
|
Post 78 Ymse faste utgifter |
-Det bevilges 0,5 mill.
kroner ekstra til Norsk barnebokinstitutt |
-Det bevilges 2 mill. kroner
ekstra til spesialbibliotek, prioritert fengselsbibliotek og Det
Flerspråklige bibliotek |
-Det bevilges 1 mill. kroner
ekstra til Norsk Forfattersentrum |
|
Kap.
328 Museums- og andre arkivformål |
Post 60 Tilskuddsordning
for museer |
-Det bevilges 7 mill. ekstra
til tilskuddsordning til museer |
-Det bevilges 5 mill. kroner
ekstra til teknisk-industrielle kulturminner |
|
Post 70. De nasjonale kulturhistoriske
institusjonene |
-Det bevilges 6 mill. kroner
ekstra til de nasjonale kulturhistoriske institusjonene |
|
Post 78 Ymse faste tiltak |
- Det bevilges 15 mill.
kroner ekstra til Norsk museumsutvikling, prosjektmidler |
-Det bevilges 1 mill. kroner
ekstra til Internasjonalt Kultursentrum og museum |
-Det bevilges 0,5 mill.
kroner ekstra til innsamling og dokumentasjon av taterkultur |
|
Kap.334
Film- og medieformål |
Post 71 Produksjonsformål |
- Det bevilges 21,6 mill.
kroner ekstra til filmproduksjon |
|
Post 72 Knutepunktinstitusjoner |
- Det bevilges 5 mill.
kroner ekstra til Nordnorsk og Vestnorsk Filmsenter |
|
Kap.335
Pressestøtte |
Post 71 Produksjonstilskudd |
- Det bevilges 34 mill.
kroner ekstra til produksjonsstøtte |
|
Post 73 Anvendt medieforskning
og etterutdanning |
- Det bevilges 4 mill.
kroner ekstra til anvendt medieforskning og etterutdanning |
|
Post 76 Ymse faste publikasjoner |
- Det bevilges 6,4 mill.
kroner ekstra til ymse publikasjoner |
Dette medlem viser til behovet
for ekstra midler til kunst og kultur, slik at dette feltet kan
få et løft. De foreslåtte økningene
til ramme 3 i Sosialistisk Venstrepartis forslag til statsbudsjett
ville betydd et klart løft. Dette forslaget ble nedstemt
ved behandlinga av Budsjett-innst. S. I (2000-2001). Budsjettforliket
mellom Arbeiderpartiet og Sentrumspartiene innebærer en styrking
i forhold til Regjeringas forslag. Når det ikke finnes
muligheter til å fremme forslag utenfor den vedtatte rammen
til dette området, vil dette medlem stemme
for flertallsforslaget.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Sosialistisk
Venstreparti, vil redusere kap. 300 post 1 med 460 000 kroner.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker å redusere
denne posten med kr 13 000 000. Disse medlemmer mener
denne reduksjonen er mulig ved å få en mer rasjonell
og effektiv organisering. Dette kan gjøres ved færre
ansatte og heller kjøp av tjenester fra private i den grad
det er mulig, samt oppgaver ut på anbud.
Disse medlemmer registerer at
mye av midlene går til å ivareta 1000-årsmarkeringen
og de fylkesvise 1000-årssteder. Et prosjekt som for øvrig disse medlemmer var
imot. Ellers er også en del ansatte sysselsatt med gjøremål
i forbindelse med nytt operabygg.
Komiteen viser til
at UNESCO, som FNs særorganisasjon for utdanning, vitenskap
og kultur, er et samarbeidsorgan for regjeringene i medlemslandene og
et møtested for fagfolk innenfor de ulike samarbeidsområdene,
med hovedoppgave å bidra til å fremme de to målsettingene
som gjelder hele FN-systemet, utvikling og fred.
Komiteen har merket seg at UNESCO-kommisjonens
arbeidsoppgaver har spent over et vidt felt både når
det gjelder deltakelse i organisasjonens styrende organer og når
det gjelder engasjement i konkrete prosjekter i inn- og utland.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, ser positivt på at
organisasjonens arbeide fortsetter på tilnærmet
samme nivå som tidligere og vil understreke viktigheten
av UNESCOs arbeid innenfor områdene utdanning og vitenskap. Flertallet registrerer
at UNESCOs oppgaver for 2001 vil i hovedsak være en videreføring
av programmet for 2000.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Sosialistisk
Venstreparti, vil redusere kap. 301 post 1 med 30 000 kroner.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker å redusere
denne posten med kr 800 000. Dette bør være et
beløp som kan spares ved generell effektivisering, samt
mindre til reiser og spredning av informasjon m.m.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker å redusere
denne posten med kr 658 000 da dette er midler til tiltak som ikke
blir gjennomført i regi av UNESCO og kan derfor kuttes.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti mener
at det må satses på langt sterkere internasjonalt
kunstnerisk og kulturelt samarbeid, blant annet gjennom FNs organisasjon
for utdanning, vitenskap og kultur (UNESCO). Dette medlem peker
på FNs program for fredskultur 2000-2005 og mener at kulturtiltak
som arbeider for demokratisk dialog og konfliktforebyggende prosjekter
i det flerkulturelle samfunnet, må styrkes.
Dette medlem viser til alternativt
kulturbudsjett med forslag om 1 mill. kroner ekstra til internasjonalt samarbeid.
Komiteen viser til
at det knyttes en viss usikkerhet til de anslåtte driftsutgifter
for 2001. Det er lagt til grunn at Lotteritilsynet skal være
operativt fra 1. januar 2001, men full drift er noe usikkert når.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Sosialistisk
Venstreparti, vil redusere kap. 305 post 1 med 294 000 kroner.
Komiteen er opptatt
av at det blir mest mulig kunst- og kulturproduksjon av de midlene
som er tilgjengelig. Komiteen mener derfor det er
viktig å stimulere samarbeidsprosjekter som bidrar til å redusere administrasjonskostnader.
Det er også viktig å stimulere til samarbeid mellom
institusjoner med sikte på å samarbeide om administrative
løsninger for på den måten å frigjøre
midler til kunst- og kulturproduksjon.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet,
viser til budsjettavtalen mellom Arbeiderpartiet og Kristelig Folkeparti,
Senterpartiet og Venstre, der kap. 320 Allmenne kulturformål,
er blitt kraftig styrket.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Sosialistisk
Venstreparti, vil redusere kap. 320 post 1 med 226 000 kroner.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener
primært at denne posten kan reduseres med kr 5 200 000.
Dette kan gjøres ved en generell innsparing og effektivisering.
Det kan også reduseres på ymse utredningsoppgaver.
Utgifter til Utvalget for statens stipend og Garantiinntekter for
kunstnere, noe for øvrig dissemedlemmer vil
redusere/fjerne på sikt, hører også med
under denne posten. Kulturmidler bør i størst
mulig grad gå til aktiviteter fremfor administrasjon.
Disse medlemmer viser til Fremskrittspartiets hovedprioriteringer
og videre til Fremskrittspartiets subsidiære merknader
og forslag.
Komiteen viser til
at Norsk kulturfond har som oppgave å stimulere til nye
formidlingsmåter og vil i den forbindelse vise til Nordnorsk
Folkemusikksenter som ønsker å videreutvikle sitt
tilbud innen formidling av folkemusikk og dans rettet mot barn og
ungdom i landsdelen i samarbeid med kommune og fylkeskommune. Gjennom
et toårig prosjekt vil videregående skoler, lærere
i før- og grunnskolen få tilbud om kurs samt turne
med folkemusikkeventyr.
Komiteen har merket seg at Trondheimssolistene har
hatt stor suksess, ikke minst internasjonalt, og vil peke på at
orkesteret er et spesielt tilbud for unge musikere som vil satse
på en profesjonell karriere.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, vil understreke
egenarten til profesjonelle frie sceniske grupper. Gjennom nyskapende og
eksperimenterende sceneuttrykk og dans, er disse gruppene viktige
supplement til og samarbeidspartnere med institusjonene. Men bare
3-4 pst. av bevilgningene til profesjonell scenekunst går
til de frie gruppene. Flertallet er klar over at
tallet på frilansere har økt mye, og at trykket
på de frie produksjonsmidlene er presserende. De frie gruppene
må få bedre muligheter gjennom økte midler
både til prosjekt og drift.
Flertallet har merket seg at
situasjonen for de frie dansegruppene i landet er vanskelig og ber
departementet vurderer denne situasjonen i forbindelse statsbudsjett
for 2002.
Et annet flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Sosialistisk
Venstreparti, foreslår å øke
post 50 Norsk kulturfond med 3,5 mill. kroner.
Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti
og Senterpartiet vil understreke den viktige betydningen
Norsk kulturfond har for formidling og bevaring av kunst og kultur,
samt stimulere nyskapende virksomhet gjennom støtte til
forsøks- og utviklingsprosjekter og tidsbegrensede tiltak
innen flere kulturområder. Disse medlemmer viser
til proposisjonen der Regjeringen foreslår å redusere bevilgningen
til Norsk kulturfond i motsetning til regjeringen Bondevik som la
opp til en økning av avsetningen til fondet. Disse
medlemmer viser til budsjettforliket der sentrumspartiene
fikk gjennomslag for å styrke Norsk kulturfond med 3,5
mill. kroner utover Regjeringens forslag. Dette vil gi Norsk kulturfond
anledning til å tilgodese en rekke prosjekter og tiltak
som det ellers ikke ville være rom for i 2001.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker å redusere
denne posten med kr 33 900 000. Disse medlemmer er
av den oppfatning at å stimulere skapende åndsliv
innenfor litteratur og kunst, samt å skape ny og eksperimenterende
arkitektur, kan gjøres med et mindre beløp penger
uten at dette burde gå ut over produksjon eller kvalitet.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser
til alternativt kulturbudsjett fra Sosialistisk Venstreparti med
forslag om 20 mill. kroner mer til frie sceniske grupper og 2 mill.
kroner til Dramabank/Reprisefond for frie grupper. Dette medlem viser
også til forslag om økte midler til Fond for lyd
og bilde, og til Nettverk for Scenekunst, Norsk Scenekunstbruk og
Senter for dansekunst/gratis daglig trening under kap.
324 i alternativt kulturbudsjett. Til sammen ville disse foreslåtte økningene
kunne ha ført til et helhetlig løft på området
fri scenekunst.
Dette medlem mener at der er
behov for en egen innkjøpsordning for essayistikk, og viser
til forslag i alternativt kulturbudsjett .
Dette medlem mener ar det er
for lite midler til ensemblestøtte innenfor musikkfeltet. Dette
medlem vil peke på behovet for at vi i Norge har
et stabilt profesjonelt kor som kan videreutvikle korsang og korlitteratur
på et høyt nivå. Det Norske Solistkor
fyller denne rollen. Koret får i dag prosjektstøtte
fra ensemblestøtteordningen, men trenger en stabil grunnøkonomi
for å kunne eksistere.
Dette medlemmener
at TrondheimSolistene må sikres utviklingsmuligheter ved
større bevilgninger.
Komiteen viser til
at festivalene betyr mye for formidling av mange kulturuttrykk i
hele landet, for utviklingen av det lokale kulturlivet og for lokal
identitet. Mange festivaler inviterer kunstnere fra andre land,
og betyr derfor mye for internasjonalt kultursamarbeid. Festivalarrangementene
utløser mye dugnadsarbeid.
Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti,
Høyre, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti har
merket seg festivalenes betydning for interessevekking og rekruttering
til musikklivet. Ut fra ønsket om at festivalene samlet
og nasjonalt sett skal representere et bredt mangfold av musikkformer,
ser disse medlemmer det som ønskelig at
den enkelte festival klarer å holde sin musikkprofil. Dette
betinger at staten i praksis ikke presser arrangørene til å utvanne
sin festivalprofil gjennom krav om sjangerblanding og stadig større publikum. Disse
medlemmer mener at festivaler som er tro mot sine opprinnelige
mål, og som har kvalitet, kontinuitet og nyskapende evne
bør tilgodesees i den offentlige tildelingspolitikken.
Komiteens medlemmer fra Høyre foreslår en økt
bevilgning til festivalstøtte på 3 mill. kroner.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser
til den store oppblomstringa av festivaler og mener det er behov
for ytterligere midler til festivalordninga. Dette medlem viser
til Sosialistisk Venstrepartis alternative kulturbudsjett med forslag
om 4 mill. kroner ekstra til festivaler.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Sosialistisk
Venstreparti, foreslår å øke
denne posten med 2,0 mill. kroner.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker å redusere
denne posten med kr 12 000 000, men vil at resten av beløpet,
kr 13 498 000, i størst mulig grad skal øremerkes
barn og ungdom for å stimulere en levende barne- og ungdomskultur.
Komiteens medlemmer fra Høyre foreslår å øke
denne posten med 2,5 mill. kroner.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti støtter
fondets kulturpolitiske målsetting og vektlegging av tiltak
som kan utvikle en levende barne- og ungdomskultur og den flerkulturelle dimensjonen. Dette
medlem viser til at en vesentlig del av søkerne
til dette fondet er frilanskunstnere innen scenekunst og musikk. Dette
medlem viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative
kulturbudsjett med forslag om 10 mill. kroner ekstra til fondet.
Komiteen viser til
at fra 1. januar 2000 har kulturhus som er eid av en organisasjon
ikke kunne søke om tilskudd gjennom denne ordningen. Komiteen ser
at de nye retningslinene har rammet en del gode lokale kulturbygg-prosjekter
på en uheldig og utilsiktet måte. Komiteen er
av den oppfatning at hus eid av en organisasjon bør kunne
søke om tilskudd dersom kommune og fylkeskommune stadfester
at utforming av bygget, vedtekter og driftsplan gjør det
til ett allment lokalt kulturbygg.
Komiteen ber om at departementet
gjennomfører en evaluering av hvilken betydning denne ordninga
har hatt for lokalt og regionalt kulturliv.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, vil øke
denne posten med 23 mill. kroner. Av økningen på 23
mill. kroner er flertallet enige om å bevilge
0,5 mill. kroner til Norsk Kulturhusnettverk hvis formål
er å synliggjøre, samordne og utvikle kulturhusenes
ressurser og kompetanse lokalt, regionalt og nasjonalt.
Flertallet vil understreke at
videre utbygging av lokale og regionale bygg er viktig framover.
Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti,
Høyre, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti vil
understreke den viktige betydningen lokale og regionale kulturhus
har for kulturlivet i det enkelte lokalsamfunn. Disse medlemmer viser
til at presset på tilskuddsordningen er stort og at mange
søknader gjentas over flere år uten å nå opp. Disse
medlemmer viser til proposisjonen der Regjeringen foreslår å redusere
bevilgningene til lokale og regionale kulturbygg med 29 mill. kroner sammenlignet
med bevilgningen for 2000. Disse medlemmer gjør
oppmerksom på at hele den foreslåtte bevilgningen
på 20,3 mill. kroner trolig vil være bundet opp
i juridiske forpliktelser knyttet til tidligere gitte delbevilgninger.
Konsekvensen av dette vil være at det ikke er rom for bevilgninger
til nye prosjekter i 2001. Disse medlemmer viser
til at Regjeringen også i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett
for 2000 foreslo å redusere bevilgningene til lokale og regionale
kulturhus. På bakgrunn av denne tilskuddsordningens viktige
betydning, det høye antallet søknader og det store
etterslepet, er disse medlemmer av den oppfatning
at denne tilskuddsordningen bør trappes opp i de kommende års
budsjetter slik sentrumsregjeringen la opp til.
Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti
og Senterpartiet er derfor fornøyd med at sentrumspartiene
har fått gjennomslag i budsjettavtalen med Arbeiderpartiet
i å øke bevilgningene til lokale og regionale
kulturbygg med 23 mill. kroner for 2001.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker
primært å redusere denne posten med kr 6 000 000.
Denne reduksjonen går på mindre midler til diverse
investeringstilskudd til nybygg, ombygging og/eller tilbygg
til eksisterende kulturbygg eller ombygging fra andre formål
til kulturbygg.
Når det gjelder bredbåndtilknytning
til folkebibliotekene, ser disse medlemmer positivt
på dette. Dermed er vi med på å sikre
at størst mulig del av befolkningen får tilgang
til moderne datatjenester.
Disse medlemmer viser til Fremskrittspartiets hovedprioriteringer
og videre til Fremskrittspartiets subsidiære merknader
og forslag.
Komiteen viser til
at departementet foreslår å utvide tilsagnsrammen
for departementets tilskudd til Rikspolitisk Senter med 10 mill.
kroner på bakgrunn av behovet for brannsikring av Eidsvollsbygningen
og slutter seg til dette.
Komiteen sier seg tilfreds med
at det nå er klarlagt nytt lokaliseringsalternativ for
senteret og mener det er viktig nå å sette fart
i den videre prosjektering mot full realisering av det viktige nasjonale
kulturbygget.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Kristelig Folkeparti og Høyre ber departementet
foreta en fornyet gjennomgang av romprogrammet og sikre at det tilfredstiller
de behov Rikspolitisk senter skal ivareta i tråd med Stortingets
intensjon.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre merker seg at departementet foreslår å endre
forutsetningene for Rikspolitisk senter. Departementet fastslår
en øvre arealramme på 2 000 kvadratmeter brutto. Disse
medlemmer viser til at styret mener at man minimum trenger
et areal på 2 252 kvadratmeter netto. Dette er en forskjell
på tilnærmet 1 000 kvadratmeter netto. Disse
medlemmer ber om at departementet ikke fastsetter en endelig
arealramme som er i strid med Stortingets intensjon om opprettelsen
av Eidsvoll 1814- Rikspolitisk senter.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker
primært å redusere denne posten med kr 4 900 000.
Reduksjonen fordeles under de fylkesvise 1000-årsstedene,
noe Fremskrittspartiet mener er unødvendig bruk av offentlige
midler. Eidsvoll 1814 – Rikspolitisk senter, må følges
opp.
Disse medlemmer viser til de
store mangler og behov som er ved Eidsvollsbygningen. Som stedet
der Grunnloven ble skapt, rangeres Eidsvollsbygningen blant de fremste
av våre kulturminner. Det er derfor alvorlig når
det kan knyttes alvorlige mangler til sikring av bygningen. Spesielt
problematisk er forholdet til de eksisterende brann- og innbruddsanlegg.
Dette alene anses å ha et behov i størrelsesorden
3 mill. kroner. Samtidig viser bygningen tegn på behov
for vedlikehold for å redusere problem med vannlekkasjer
o.l. Også forholdene ellers tilsier et løft for
dette viktige klenodium som var landets første nasjonale
kulturminne.
Disse medlemmer viser til Fremskrittspartiets hovedprioriteringer
og videre til Fremskrittspartiets subsidiære merknader
og forslag.
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet,
viser til departementets forslag til byggestart for eget teaterbygg
for Hålogaland Teater i Tromsø. Flertallet støtter
dette og forutsetter at bygget igangsettes i 2002. Flertallet ber
departementet sikre byggestart i 2002.
Komiteens medlemmer fra Høyre foreslår en
startbevilgning for nybygget til Hålogaland Teater på 3
mill. kroner.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser
til alternativt kulturbudsjett med forslag om 3 mill. kroner til
Hålogaland Teater.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Høyre, Senterpartiet
og Sosialistisk Venstreparti, har merket seg planene for
et internasjonalt Hamsunsenter på Hamarøy i Nordland.
Arkitekten Steven Holls forslag til løsning og plasseringen i
det landskap hvor Hamsun selv levde og hentet inspirasjon vil gjøre
Hamsunsenteret til et spennende senter med stort potensial, og viser
til behandlingen av St.meld. nr. 22 (1999-2000), jf. Innst. S. nr.
46 (2000-2001).
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Sosialistisk Venstreparti mener det er viktig at Hamsunsenteret
blir realisert i tråd med de planer som Nordland fylkeskommune
og Hamarøy kommune har vedtatt.
Komiteens medlemmer fra Høyre foreslår at
det gis en bevilgning til Hamsunsenteret på 5 mill. kroner
i 2001.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser
til alternativt kulturbudsjett med forslag om 4 mill. kroner til
Hamsunsenteret.
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Sosialistisk Venstreparti mener at det er viktig at det
blir arbeidet videre med etablering av Dansens Hus. Et samlet dansemiljø i
Norge går inn for etablering av Dansens Hus, med produksjonslokaler
og visningsscene, i Oslo.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser
til Innst. S. nr. 246 (1997-1998) der komiteen slår fast
at samene er Norges urbefolkning og finner det derfor naturlig at
det blir etablert et nasjonalt samisk tusenårssted. Sametinget
har senere utpekt Østsamisk museum i Neiden som samenes tusenårssted. Dette
medlem mener at museet er et nasjonalt ansvar. Dette
medlem viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative
kulturbudsjett med forslag om 1 mill. kroner til prosjektering av
prosjektet.
Dette medlem ber om at Statens
medvirkning til realisering av AJA samisk Senter i Kåfjord
avklares i forbindelse med statsbudsjettet for 2002.
Komiteen er enig om å øke
bevilgningene til Ungdommens kulturmønstring med 1 mill.
kroner.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Sosialistisk
Venstreparti, viser til at budsjettavtalen medfører
en økning på 7 mill. kroner på post 74
Tilskudd til faste tiltak under Kulturrådet, herunder 1
mill. kroner til Ungdommens Kulturmønstring. Flertallet viser
videre til at bl.a. Norsk Folkemusikk og Danselag, Norges Døveforbund
og Musikkverkstedordningen får tilskudd på denne
posten.
Et annet flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, er enige om å øke
post 74 Faste tiltak under Norsk kulturråd med 250 000
kroner. Tilskuddet øremerkes "Center for Afrikansk Kulturformidling",
primært til styrking av barne- og ungdomsaktiviteter.
Komiteen har merket seg det arbeidet
som skjer i regi av Hell Bluesfestival, og vil vektlegge det fokuset festivalen
har på å inkludere barn og unge. Det er videre
viktig å utvikle festivalen for å gi et tilbud
på høyt nivå.
Komiteen vil derfor bevilge 500
000 kroner til dette arbeidet.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til at Musikk
og ungdom arbeider innenfor et viktig verdensomspennende nettverk
og gjennomfører et betydningsfullt arbeid for internasjonal
utveksling av musikkungdom.
Flertallet viser til at Musikk
og Ungdom gjennom flere prosjekter gir studenter ved musikkhøgskoler
og konservatorier og elever i grunn- og videregående skole
tilbud om utveksling, deltakelse i internasjonale festivaler og
oppsetninger.
Et annet flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Høyre,
foreslår å overføre 200 000 kroner ekstra
til kap. 320 post 74 til organisasjonen Musikk og Ungdom.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker å redusere
denne posten med kr 15 000 000. Dette er midler til en rekke foreninger
under allmenne kulturformål, billedkunst og kunsthåndverk, musikk
og scenekunst. Disse medlemmer ønsker at
resten av midlene, kr 49 075 000, i størst mulig grad øremerkes
barn og ungdom.
Komiteens medlemmer fra Høyre foreslår å øke
bevilgningen til Musikk og Ungdom med kr 400 000.
Disse medlemmer viser til økonomireglementet i
staten og utredningen på folkemusikk- og folkedansområdet
som er i arbeid i regi av Norsk kulturråd, og ber om at
den endringen departementet har foreslått i forvaltningen
av tiltaksmidlene på folkemusikkområdet ikke gjøres
i 2001, men at en vurdering av dette gjøres etter at Kulturrådets
utredning for området foreligger.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, har merket seg det
positive samarbeidet mellom Norsk Folkemusikk- og Danselag og Landslaget
for Spelemenn om internettsatsingen Norsk Folkemusikkatalog. Flertallet har
videre merket seg det nordiske samarbeidet på området
og initiativene til samordet nordisk satsing på internasjonal
markedsføring av folkemusikk fra de nordiske landene.
Flertallet er opptatt av å styrke
mulighetene for internasjonal satsing på dette område
til markedsføring av utøvere innen tradisjonell
og moderne norsk folkemusikk og dans på internasjonale
messer og festivaler, samt til utgivelse av årlig CD-sampler
for området.
Komiteens medlemmer fra Høyre vil øke tilskuddet
til Norsk Folkemusikk og Danselag med 500 000 kroner.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser
til alternativt kulturbudsjett med forslag om 0,5 mill. kroner ekstra
til tiltaket.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til det omfattende dugnadsarbeidet som nedlegges i forbindelse med
Landskappleiken og Landsfestivalen for gamaldans. Disse medlemmer foreslår
at det bevilges kr 400 000 til Landslaget for spelemenn(LFS) til
en koordinatorstilling for disse to arrangementene.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til at kulturtilbudet for døve er relativt lite utviklet,
og at døve derfor settes utenfor mange av de etablerte
kulturtilbud. Disse medlemmer foreslår at
Norges Døveforbund, kulturarbeid post 74 styrkes med 1
mill. kroner.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
Kap. | Post | Formål: | Kroner |
320 | | Norges Døveforbund | |
| 74 | Kulturarbeid, økes med
..... | 1 000 000 |
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Sosialistisk Venstreparti viser til at midler til Musikkverkstedordningen
bevilges under denne posten. "Verdensmusikk" har vært prøvd
ut som en "fjerde sjanger" , i tillegg til jazz, rock og folkemusikk.
Prøveordningen som har vært finansiert gjennom
Norsk Kulturråds Mosaikkprogram, har vært vellykket.
Den har ført til bedre synliggjøring av dagens
flerkulturelle musikkvirkelighet i Norge, mer samarbeid mellom musikere
med ulik kulturell bakgrunn og mer kontakt mellom "norske" miljø og
miljø med etnisk minoritetsbakgrunn. Disse medlemmer mener
det er svært viktig at ordningen får forsette.
Komiteens medlemmer fra Høyre foreslår at
Musikkverkstedordningen blir styrket med 1 mill. kroner.
Disse medlemmer foreslår å øke
bevilgningen med 2 mill. kroner til Norsk musikkinformasjon og NOTAM.
Komiteens medlem fra Sosialistisk
Venstreparti peker på at Norsk Musikkinformasjon
er den eneste institusjonene som er pålagt å drive med
informasjon om norsk musikkliv i inn- og utland. Dette medlem ber
om at institusjonen får forutsigbare rammer og muligheter
til å planlegge på lang sikt, ved at bevilgningen
flyttes til kap. 323. Institusjonen trenger økte rammer
for å opprettholde og videreutvikle drifta. Dette
medlem viser til i Sosialistisk Venstrepartis alternative
kulturbudsjett med forslag om 2,8 mill. kroner ekstra til Norsk
Musikkinformasjon, NOTAM og Musikkverkstedordningen.
Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti,
Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til proposisjonen
der Regjeringen velger å benytte 15 mill. kroner av tilsagnsfullmakten
til selskapet Tusenårsskiftet-Norge 2000 AS til å finansiere
fylkestusenårssteder i 2001. Disse medlemmer er
kritiske til om dette kan sies å være i samsvar
med arrangørselskapets formål og de oppgaver selskapet
er tillagt i henhold til St.prp. nr. 55 (1997-1098) og som Stortinget
sluttet seg til i Innst. S. nr. 246 (1997-1998), der tilsagnsfullmakten
på 280 mill. kroner er fordelt mellom Tusenårshelgen,
Tusenårsprosjekter og Kirkens markering. Tilskuddet til
fylkestusenårssteder var forutsatt finansiert gjennom en
egen tilskuddsordning, noe sentrumsregjeringen fulgte opp i de påfølgende
budsjetter.
Disse medlemmer registrerer at
selskapet Tusenårsskiftet-Norge 2000 AS har mottatt et
stort antall søknader som langt overgår de økonomiske
rammer selskapet har til disposisjon, noe som vitner om at ordningen
har utløst stor kreativitet og skapt forventninger over
hele landet. Disse medlemmer er enige i proposisjonens
påpeking av at arrangørselskapet for 2001 vil
ha liten mulighet til å gi tilskudd til nye prosjekter
utover de som allerede er gitt delfinansiering fra tidligere år.
Imidlertid vil disse medlemmer vise
til forpliktelsen knyttet til den bindende tilsagnsfullmakten på 280
mill. kroner, jf. Innst. S. nr. 246 (1997-1998), og ber Regjeringen
i kommende budsjettforslag oppfylle denne forpliktelsen i tråd
med Stortingets vedtak.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker å redusere
denne posten med kr 29 175 000. Denne store reduksjonen skyldes
at disse medlemmer ikke ser at å bruke så mye
penger på markering av tusenårsskiftet er forsvarlig
bruk av skattebetalernes penger.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser
til alternativt kulturbudsjett med forslag om 4 mill. kroner ekstra
til Tusenårsskiftet-Norge 2000 A/S, til tusenårsprosjektet.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, ser med bekymring
på at politikk- og forvaltningsområdet kultur
svekkes i en rekke kommuner og årsakene er mange. Resultatet
er at befolkningen i mange kommuner etter hvert vil få et mangelfullt
kulturtilbud. Etter flertallets mening er det stort
behov både for kompetanseutvikling og erfaringsspredning
innen kommunalt kulturarbeid.
Flertallet viser i denne sammenheng
til at organisasjonen Norsk Kulturforum (NOKU) har samlet stor kompetanse
på en rekke felter og utarbeider fagdokumenter, foretar
utredninger og søker å videreformidle gode modeller
og forslag til praktiske løsninger fra kommuner som satser
på kultur.
Flertallet mener Norsk Kulturforum
utfører et verdifullt faglig utviklingsarbeid og ber Regjeringen vurdere å øke
den statlige støtten.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker å redusere
denne posten med kr 5 000 000. Reduksjonen fordeles jevnt prosentvis
med unntak av Landsrådet for norske barne- og ungdomsorganisasjoner.
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Sosialistisk Venstreparti viser til den innsats Du Store
Verden gjør for å formidle kunst og kultur i et flerkulturelt
perspektiv. Du Store Verden framstår som et viktig supplement
til det etablerte kulturliv, og samarbeider med de tre R"ene
om formidling internasjonal kultur. Du Store Verden satser på større
arrangementer hvert annet eller tredje år, men har behov
for en basisbevilgning for å opprettholde sitt brede nettverk.
Komiteens medlemmer fra Høyre foreslår en
bevilgning på 1 mill. kroner til Du Store Verden.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser
til det gode arbeidet som utføres av Folkeakademiene. Folkeakademiene
prioriterer barn/unge, generasjonssamlende virksomhet,
og flerkulturelle tiltak. Folkeakademiene har et nettverk som får
mye ut av midlene. Dette medlem viser videre til
at bevilgningene til Folkeakademiene har stått stille siden
1996. Dette medlem viser til alternativt kulturbudsjett
fra Sosialistisk Venstreparti med forslag om 1 mill. kroner mer
til Folkeakademiene.
Dette medlem har merka seg forslag
fra flere fylker om å innføre kulturkort for ungdom.
I Hordaland har Komiteen for kultur og helse vedtatt at ei kulturkortordning
skal utgreies. Kulturkort vil kunne gi flere ungdommer større
muligheter til å oppleve mangfoldet i kunst- og kulturlivet,
uavhengig av foreldrenes økonomi. Dette medlem mener
at det er behov for å prøve ut ordningen med kulturkort
for ungdom i to-tre fylker. Til det trengs det et statlig tilskott. Dette medlem viser
til alternativt kulturbudsjett fra Sosialistisk Venstreparti med
forslag om 1,5 mill. kroner til prøveprosjekt med kulturkort
for ungdom.
Dette medlemmener
det må satses mer på internasjonal kunst- og kulturutveksling
og på flerkulturelle tiltak. Dette medlem viser
til alternativt kulturbudsjett fra Sosialistisk Venstreparti med
forslag om mer til flerkulturelle tiltak, til presentasjon av utenlandsk kunst
og kultur i Norge, til kulturtiltak for mennesker med etnisk minoritetsbakgrunn
og til formidling av norsk kunst og kultur i utlandet.
Dette medlem mener at midlene
til presentasjon av utenlandsk kunst og kultur i Norge, bør
i større grad nyttes til å invitere kunstnere
fra våre nye landsmenns hjemland. Dette medlem mener
det er viktig at kunstnere med etnisk minoritetsbakgrunn får
adgang til den norske kunstarenaen. Men disse kunstnerne mener de
blir utestengt fra institusjoner og arenaer. Derfor er det viktig å støtte
organisasjoner som organiserer og representerer innvandrerkunstnere. Dette medlem viser
til at Artists In Motion (AIM) er en slik organisasjon. AIM har
fått prosjektstøtte fra Norsk Kulturråds
Mosaikkprogram, og bør nå få støtte
til videre arbeid.
Dette medlem peker også på den
betydningen som Center for Afrikansk formidling har, og støtter økt bevilgning
til dette.
Dette medlem viser til det verdifulle
arbeidet som utføres av Du store verden.
Dette medlem viser til kritikken
av organisering og omfang på formidling av norsk kunst
og kultur i utlandet som kom fram på Norsk Kulturråds årskonferanse
høsten 1999, og rapporten "Kulturskiller i kultursamarbeid"
utgitt av Norsk Kulturråd. Dette medlem mener
at organiseringa av formidling av norsk kunst og kultur i utlandet
bør vurderes på nytt, og at det i senere års
statsbudsjett må settes av betydelige midler til formålet.
Dette medlem viser til alternativt
kulturbudsjett fra Sosialistisk Venstreparti med forslag om 5,5
mill. kroner ekstra til utenlandsk kultur i Norge og til flerkulturelle
tiltak.
Komiteen ser positivt
på at Hulda og Arne Garborg vert markert med eit eiga år,
Garborgåret. Dette fleirtalet ynskjer å stimulera
til auka aktivitet for barn og ungdom i denne samanheng, og vil
derfor løyva 200 000 kroner ekstra til dette føremålet.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker å redusere
denne posten med kr 5 000 000. Dette er midler som fordeles etter
søknad. Disse medlemmer ønsker
at resterende beløp skal gå til "breddekultur"
samt barn og unge.
Komiteen viser til
St.meld. nr. 44 (1997-1998), Innst. S. nr. 101 (1998-1999) og Stortingets
vedtak om ny tilskuddsordning for medlemsbasert virke blant barn
og unge på lokalt nivå innen idrett og kultur. Komiteen viser
til at formålet med den nye tilskuddsordningen er å bedre økonomien
i lokale lag og foreninger slik at barn og unge kan gis et bedre
tilbud, samtidig som behovet for at foreldre og ildsjeler må bruke
tid og krefter på å skaffe til veie inntekter
gjennom lotterier og krevende dugnadsinnsats kan reduseres.
Stortinget vedtok i Innst. S. nr. 101 (1998-1999):
"Komiteen gir også sin tilslutning til den
skisserte finansieringsordningen med sammenslåing av spill
og avsetning av 10 pst. av tippeoverskuddet innen formålene
idrett og kultur, og har merket seg at bevilgningens endelige størrelse
vil bli fastsatt i forbindelse med den årlige budsjettbehandlingen."
Komiteen er tilfreds med at Stortingets
vedtak gjennomføres.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Sosialistisk
Venstreparti, vil vise til St.meld. nr. 27 (1996-1997) Om
Statens forhold til frivillige organisasjoner og Innst. S. nr. 101
(1998-1999). Flertallet ser den samlede bevilgningen
på til sammen 26,5 mill. kroner som en oppfølging
av denne.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker å øke
denne posten – tilskuddsordning for frivillige organisasjoner,
med kr 17 000 000. Disse medlemmer ser svært
positivt på det arbeid og omfang frivillige organisasjoner
gjør for å ivareta bl.a. barn og unge og er en
pådriver for "breddekulturen". Disse medlemmer ønsker
blant flere gode tiltak å nevne Ungdommens Kulturmønstring.
Disse medlemmer viser til Fremskrittspartiets hovedprioriteringer
og videre til Fremskrittspartiets subsidiære merknader
og forslag.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til behandlingen av meldingen om statens forhold til frivillige
organisasjoner. Disse medlemmer foreslår at
bevilgningen økes med 20 mill. kroner slik at det bevilges
31,5 mill. kroner.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser
til Innst. nr. 101 (1998-1999) om statens for hold til frivillige
organisasjoner. Dette medlem mener at Regjeringa
må følge opp Stortingets intensjoner om 10 pst.
av spilleoverskuddet tiltenkt kultur, skal gå til FRIFOND,
til fordeling mellom LNU, Norsk Musikkråd og Norsk Amatørteaterråd. Dette
medlem viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative
kulturbudsjett med forslag om 20 mill. kroner mer til FRIFOND.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, vil understreke
målsetningen om å gi barn i grunnskolen større
tilgang til ulike kulturuttrykk og selv delta aktivt i kulturelle
aktiviteter. Flertallet viser til den generelle delen
av læreplanverket for grunnskolen der dette er sterkt vektlagt
som et ansvar for skolen. Flertallet vil videre berømme de
kommuner og fylkeskommuner som har etablert egne prosjekter som
integrerer kulturformidling sterkere inn i elevenes skolehverdag.
Et annet flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Sosialistisk
Venstreparti, mener økt satsing på kunst
og kultur til barn og unge er helt sentralt i opprusting av kultur-Norge.
Dette flertallet vil omdisponere
5 mill. kroner fra den foreslåtte bevilgningen til Kulturell
skolesekk. Disse midlene går til å styrke kulturtiltak
i hovedsak rettet mot barn og ungdom. Økningen vil gå fram
av det enkelte budsjettkapittel.
Et tredje flertall, medlemmene
fra Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti, Høyre og
Senterpartiet, mener det verken er nødvendig eller
hensiktsmessig å etablere en ny tilskuddsordning eller
standardisert modell for en "kulturell skolesekk". Med ulike forutsetninger
og ønsker lokalt, vil behovene være høyst
ulike kommunene imellom. Dette flertallet er derfor
skeptisk til at Regjeringen i et meget stramt budsjettforslag velger å igangsette
en slik ordning ved å bevilge midler til en brosjyre i
2001, som i seg selv ikke bidrar til økt aktivitet, på bekostning
av eksisterende tiltak og tilskuddsordninger. Dette vil i sin tur
ramme den målgruppen som er tiltenkt "kulturell skolesekk"
samt fremtvinge lavere aktivitetsnivå hos de som skal tilby
sine tjenester til skolene.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser
til at Regjeringen til høsten skal legge fram en kulturell
skolesekk som skal bli et tilbud til alle landets 580 000 skolebarn.
Bevilgningsforslaget på 15 mill. kroner var således
tenkt til planlegging, koordinering mellom kulturlivet og skolesektoren
og andre tiltak for å ha sekken på plass til kommende
skolestart. Disse medlemmer legger til grunn at den
ferdige sekken vil ha et kostnadsnivå på et helt
annet nivå enn de foreslåtte prosjektmidler.
Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti,
Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti mener en viktigste
forutsetningen for å oppfylle målsetningen i læreplanverket
er å bedre kommunenes økonomi slik at den enkelte
kommune, fylkeskommune eller skole gis tilstrekkelig økonomisk handlefrihet
til selv å velge modell for formidling og økt
elevdeltagelse i kulturelle aktiviteter. Disse medlemmer mener
at et viktig statlig bidrag til dette vil være å styrke
det eksisterende virkemiddelapparatet slik at eksterne aktører,
både profesjonelle og frivillige kulturarbeidere, institusjoner
og organisasjoner, settes i stand til å tilby sine tjenester
og kompetanse til skoleverket.
Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti
og Senterpartiet viser til budsjettavtalen mellom sentrumspartiene
og Arbeiderpartiet der Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre
fikk gjennomslag for en markant økning av kulturbudsjettet. Disse
medlemmer viser for øvrig til at Kristelig Folkepartis
og Senterpartiets primære standpunkt er å omprioritere
15 mill. kroner fra kap. 320 post 81 Kulturell skolesekk til bl.a.
Rikskonsertene for å avvikle ventelisten for skolekonsertordningen,
styrke organisasjoner og tiltak som tilbyr aktiviteter rettet mot
elevene, samt kurs av lærere slik at skolene selv får økt
sin kulturelle kompetanse.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker å redusere
denne posten med kr 15 000 000. Disse medlemmer ser
ikke hensikten eller at resultatet vil rettferdiggjøre
bruken av disse midlene. Disse medlemmer ønsker
heller at midlene skal kunne brukes på allerede etablerte
frivillige organisasjoner. De har lokalkjennskap og kan gjøre denne
jobben på en god måte. Den kulturelle skolesekken
må bestå av mer enn brosjyrer og orienteringsmateriell.
Komiteens medlemmer fra Høyre anser
15 mill. kroner til planlegging av samhandling mellom lokale/regionale
institusjoner og skoler som bortkastet i forhold til det kulturtilbud
som kan gjøres tilgjengelig ved å benytte de samme
pengene til kulturtiltak i skolen. Disse medlemmer viser
til at det ikke er mangel på planlegging, men mangel på midler
som begrenser skolenes mulighet til å benytte seg av de kulturtilbud
som finnes i regionen. Disse medlemmer vil understreke
verdien av at barn og unge tidlig får sin kreativitet og
sin sans for estetikk stimulert gjennom presentasjon av god kunst
innenfor alle kunstområder. Disse medlemmer mener
at hvilke tilbud som kan gis, må tilpasses de lokale og
regionale muligheter. Disse medlemmer vil ikke støtte
prosjektet kulturell skolesekk, men vil øke bevilgningen til
oppsøkende kulturopplevelser i skolen til 30 mill. kroner.
Oppsøkende kulturopplevelser kan innebære at kulturtilbud
presenteres i skolene, så vel som skolebesøk på konserter,
i gallerier eller i teater. Disse medlemmer mener
midlene kan fordeles etter søknad gjennom fylkenes undervisningsdirektør
basert på kulturell planlegging innenfor den bundne tid
som er avsatt i tariffavtalen med lærerne.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag om at kap. 320 post 81 omdefineres som kulturopplevelser
i skolen og budsjetteres med 30 mill. kroner.
Kap. | Post | Formål: | Kroner |
320 | | | |
| 81 | Kulturopplevelser i skolen, bevilges med
................. | 30 000 000 |
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti vil
understreke at det er utviklet mange varianter av "skolesekker"
og "kultur-nister" rundt i landet. Flere steder har det skjedd i
regi av fylkeskommunen, som for eksempel i Møre og Romsdal, Hedmark
og Sør-Trøndelag. "Skolesekkene"/"kultur-nistene"
er utviklet ut fra lokale forhold, og med en bærende tanke
om betydningen av nettverk som består av mottakerapparat
ved kommuner og skoler, og produsenter av kunst og kultur på nasjonalt
og regionalt nivå. Gjennom dette arbeidet har en sikra
koordinerte og effektive turneer, flere kulturopplevelser og at
kulturkronene er blitt brukt på en effektivt måte.
Erfaringen er at den kulturelle kompetansen i de involverte kommunene
er blitt bedre. Når en nå skal utvikle en "kulturell
skolesekk"/"kultur-niste" for hele landet, er det viktig
at det skjer ut fra lokale forhold, og at det bygges på de
erfaringene og det arbeidet som allerede er gjort. Denne erfaringa
og kompetansen må bli gjort tilgjengelig for interesserte
kommuner og aktører. Dette er mye viktigere enn å produsere
en katalog. Dette medlem vil vise til at "Kultur-nista"
i Møre og Romsdal er muliggjort ved bevilgninger fra Kommunal-
og regionaldepartementet. Dette har utløst midler fra fylkeskommune
og kommune, der kommunen har betalt årlig kr 40 pr. elev. Dette
medlem mener det må gis tilskudd til kommuner og
fylkeskommuner som vil utvikle sine egne opplegg, og at dette vil
kreve langt mer enn 15 mill. kroner årlig.
Komiteens medlemmer fra Høyre vil
vise til de verdifulle arkeologiske registreringer som er gjort
ved Avaldsnes på Karmøy, og som ikke var kjent da
budsjettforslaget ble satt opp. Disse medlemmer viser
til at det arkeologiske feltet ligger i et sårbart område,
lett tilgjengelig for useriøse amatører. Da området
ikke skal utnyttes, og behovet for sikring og utgraving ikke kan
ivaretas ved at kostnadene belastes planlagte utbyggingsprosjekter,
vil disse medlemmer foreslå at det innenfor
den utvidede ramme for kap. 320 avsettes 1,6 mill. kroner til forprosjekt
og sikring av området. Beløpet foreslås
postert under ny post 82.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
Kap. | Post | Formål: | Kroner |
320 | | Allmenne kulturformål | |
| 82 | Arkeologisk forprosjekt ved
Avaldsnes, bevilges med .................................... | 1 600 000 |
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker å opprette
et fond for kulturaktiviteter for barn og ungdom. Avkastningen på fondet
skal styres gjennom frivillige organisasjoner som driver arbeid for
barn og undom. Disse medlemmer ser det som viktig
at vi lager fremtidige støtteordniger som er basert på fondsmessig
avkastning og som derved er uavhengig av statsbudsjettets varierende
stramhet. Disse medlemmer mener at fondets realverdi
skal bevares.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker å opprette
et fond for kulturaktiviteter for eldre. Avkastningen av fondet
skal styres av organisasjoner som driver arbeid for eldre. Disse
medlemmer ser det som viktig at vi lager fremtidige støtteordniger
som er basert på fondsmessig avkastning og som derved er
uavhengig av statsbudsjettets varierende stramhet. Disse
medlemmer mener at fondets realverdi skal bevares.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Sosialistisk
Venstreparti, vil redusere kap. 321 post 1 med kr 68 000.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker å redusere
denne posten med kr 1 050 000. Dette burde være mulig med
en generell effektivisering.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker å redusere
denne posten med det som er mulig, kr 37 165 000. Resten av beløpet
er bundet opp for år 2001. Etter hvert som stipendmidler
blir ledige bør disse øremerkes unge kunstnere
fremfor eldre, etablerte kunstnere.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti vil
understreke betydningen av at ordningen med arbeidsstipend for yngre/nyetablerte kunstnere
blir bygd ut slik at disse får større muligheter til å etablere
seg og utvikle seg videre. Dette medlem mener det
også bør gis arbeidsstipend til kunstnere som
har virket en stund, og som trenger tid og økonomiske rammer
til å utvikle sin kunst. Dette medlem mener
at levende kunstnermiljø over hele landet er en viktig
forutsetning for levedyktige lokalmiljø. En vellykket satsing
på kulturskolene i hele landet er avhengig av at kunstnere
kan bo i distriktene og bidra med sin kompetanse. Dette medlem vil videre
peke på at kvinnedominerte kunstarter har dårligst
ressurstilgang. Begge disse forholdene må det tas hensyn
ved tildeling av stipend.
Dette medlem mener at ved å gi
arbeidsstipend til komponister og librettister vil disse kunne arbeide med
musikkdramatikk som sitt hovedfelt, og det vil være et
viktig bidrag til en vellykket og framtidsretta operasatsing.
Dette medlem mener at flere kunstnere
med flerkulturell bakgrunn må få muligheter til å delta
på den norske kunstscenen og i kunstnerorganisasjonene. Dette
medlem mener at det bør opprettes en form for dokumentasjonsstipend
for kunstnere med flerkulturell bakgrunn, slik at de kan få dokumentert
at de innehar den kompetansen som trengs for å bli medlemmer
av norske kunstnerorganisasjoner
Dette medlem viser til alternativt
kulturbudsjett fra Sosialistisk Venstreparti med forslag om 10 mill. kroner
mer til stipend.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker å fjerne
denne posten i sin helhet da disse medlemmer mener
at kunstnere på lik linje med andre personer må kunne
leve av det de produserer. Da svært mye av denne posten
allerede er bundet opp i garanti-inntekter i mange år fremover,
reduserer disse medlemmer denne posten med det som
er disponibelt, kr 2 436 000, og beklager at så mye som
kr 71 577 000 allerede er garanti-inntekt for ofte godt etablerte
eldre kunstnere til de går av med pensjon eller så lenge
man er yrkesaktiv.
Disse medlemmer ønsker
ikke at det offentlige skal ha som oppgave å garantere
en gruppe en viss minimumsinntekt.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti er
skuffet over at garantiinntektsordningen ikke blir styrket. Garantiinntekten
har bidratt til at det er mulig for kunstnere å leve og
bo utenfor Oslo. INAS-undersøkelsen (Rapport 96:1) viser
at garantiinntekstordningen er økonomisk og kunstnerisk
meget vellykket for flere kunstnergrupper, som for eksempel billedkunstnere
og kunsthåndverkere. Dette medlem viser
til alternativt kulturbudsjett fra Sosialistisk Venstreparti med
forslag om 5 mill. kroner mer til garantiinntekter.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker å redusere
denne posten med kr 22 700 000. Dette fordeler seg på bibliotekvederlag,
visningsvederlag samt på utstillingsstipend.
Komiteen er enig i
målsettingen om at flest mulig skal sikres tilgang til
billedkunst, kunsthåndverk, design og arkitektur av god
kvalitet. Formidlingen må ha som mål å øke
tilgjengeligheten, stimulere til økt deltakelse i kunstlivet, øke
bruken av kunstneriske verk og stimulere til kunstnerisk fornyelse
og forsøk. Det er særlig viktig å gi
barn og unge muligheter til å oppleve og utvikle forståelse
for samtidskunst og estetiske kvaliteter. Komiteen vil
peke på at det er viktig å stimulere til samarbeidsprosjekt
mellom flere institusjoner, og mellom institusjoner og skoler/barnehager om
formidling av billedkunst og kunsthåndverk til barn og
unge. Komiteen har merket seg at det gjøres mye
godt formidlingsarbeid overfor barn og unge på flere av
institusjonene.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til St.meld. nr. 22 (1999-2000) og den beskrivelse den gir:
"Plasseringa av dei ulike institusjonane i ulike
finansieringskategoriar er prega av historisk slump."
Disse medlemmer forventer at
det arbeidet som skal gjøres av norsk museumsutvikling
de nærmeste 5 år fører til en mer målrettet
og faglig begrunnet inndeling i ulike finansieringskategorier. Disse
medlemmer mener at tildeling av knutepunktstatus for kunstmuseene
må være knyttet til spesielle ansvarsoppgaver
for konservering, variert kunstformidling og pedagogisk tilrettelegging
for at barn og unge skal få fullt utbytte av de utstillinger
som tilbys og den kunstfaglige kompetanse som institusjonene har.
Knutepunktinstitusjonene må være geografisk plassert
slik at de er innen rekkevidde for folk flest. Disse medlemmer mener
dette tilsier at flere institusjoner enn i dag kommer inn under
den kostnadsmessige ansvarsfordeling som er knyttet til knutepunktinstitusjoner.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Sosialistisk
Venstreparti, vil redusere kap. 322 post 1 med kr 624 000.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker å redusere
denne posten med kr 16 000 000. Disse medlemmer mener
denne reduksjonen, som gjelder driftsutgifter ved Nasjonalgalleriet,
Museet for Samtidskunst, Riksutstillingene og Utsmykningsfondet
for offentlige bygg, kan la seg gjøre ved en mer rasjonell
og effektiv driftsform samt noe mindre aktivitet.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser
til at det har vært mye diskusjon rundt organisering og
omfang på formidling av norsk kunst til utlandet. Det har
vært liten satsting på billedkunst, og norsk kunst
er omtrent usynlig på den internasjonale kunstscenen. Dette
i motsetning til våre naboland som har opprettet egne institusjoner
med det formålet å drive et målrettet
arbeid med internasjonal utveksling av kunst og kunstnere. Billedkunstnerne etterlyser
et faglig uavhengig senter, jf. forfatternes NORLA. Dette
medlem mener at lokalisering til Kunstnernes Hus, der det
også er mulig å etablere gjesteatelier, vil være
svært gunstig. Dette medlem viser til svar
fra Kulturdepartementet, datert 6. desember 2000 (vedlegg). Her
går det fram at det er etablert en dialog med berørte
instanser ang. behovet for økte ressurser og bedre organisering
av etterlyste funksjoner, og at forslaget om plassering av slike
funksjoner i Kunstnernes Hus vil bli vurdert i denne sammenhengen.
Dette medlem viser til alternativt
kulturbudsjett fra Sosialistisk Venstreparti med forslag om 4 mill. kroner
til billedkunstsenter og 1 mill. kroner ekstra til styrking av Riksutstillingene.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker å redusere
denne posten med kr 8 600 000. Postens midler skal gå til
innkjøp av kunst og til investering og engangsinnkjøp
ved Nasjonalgalleriet, Museet for Samtidskunst og Riksutstillinger.
Disse medlemmer ønsker
at posten i stor grad bør brukes til vedlikehold for å sikre
og ivareta de investeringer som tidligere er gjort.
Komiteens medlemmer fra Høyre vil utvide
rammene for innkjøp av kunst ved Nasjonalgalleriet, Museet
for Samtidskunst og Riksutstillingene, og foreslår å bevilge
10 mill. kroner ut over Regjeringens forslag.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, mener at utsmykkingsordningen har
stor betydning for at billedkunstnere og kunsthåndverkere
kan bidra til estetisk bevissthet og opplevelser gjennom arbeidene
sine. Samtidig gir kunstnerisk utsmykking arbeidsoppgaver til profesjonelle
kunstnere, som dermed kan gi viktige bidrag til verdiskaping.
Flertallet vil peke på betydningen
av ordningen med utsmykkingsmidler til fylkeskommunale og kommunale
bygg. For det meste går disse til utsmykking av skoler,
og bidrar dermed til at barn og unge kan møte kunst og
oppleve estetiske kvaliteter i hverdagen. Utsmykking har betydning
i den estetiske undervisninga, som er en viktig del av skolereformene.
Ordningen har gitt billedkunstnere og kunsthåndverkere arbeidsoppgaver
der de bor, og har derfor vært et bidrag til at kunstnere
kan bo i distriktene. Ordningen har også bidratt til at
flere kommuner har opprettet utsmykkingsavtaler, og har utløst
millionbeløp til utsmykking fra kommuner og fylkeskommuner.
Flertallet har merket seg at
det foreslås midler til tilskudd og faglig veiledning til
prosjekter for offentlige uterom med høy arkitektonisk
og kunstnerisk kvalitet. Flertallet ser på dette
som en bra oppfølging av arbeidet med kommunale tusenårssteder.
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Sosialistisk Venstreparti viser til merknad i Budsjett-innst.
S. nr. 2 (1999-2000) fra et flertall bestående av Arbeiderpartiet,
Høyre og Sosialistisk Venstreparti, der dette flertallet
ber om at ordningen med midler til utsmykking av kommunale og fylkeskommunale bygg
blir trappet opp, og at dette ville være et viktig kulturpolitisk
tiltak for Distrikts-Norge. Av svar fra Kulturdepartementet datert
6. desember 2000 (se vedlegg), går det fram at den foreslåtte
bevilgningen for 2001 allerede er disponert til tidligere gitte
tilsagn. Dette betyr at kunstnerisk aktivitet i form av utsmykking
av kommunale og fylkeskommunale bygg vil få en kraftig
oppbremsing. Disse medlemmer ber om at Regjeringa
retter på denne situasjonen i forbindelse med Revidert
nasjonalbudsjett 2001.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker å fjerne
denne posten, og reduserer bevilgningen fra kr 4 365 000 til kr
0. Disse medlemmer ser det ikke som noen oppgave å bevilge penger
til utsmykking av offentlige bygg.
Disse medlemmer synes at denne
posten kan virke som den er mer til for kunstnere enn for allmennheten.
Komiteens medlemmer fra Høyre foreslår å øke
bevilgningen til utsmykking av kommunale og fylkeskommunale bygg
med 5 mill. kroner ut over Regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser
til alternativt kulturbudsjett fra Sosialistisk Venstreparti med
forslag om 4 mill. kroner mer til utsmykking av kommunale og fylkeskommunale
bygg.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, vil peke på at
det er behov for flere innkjøpsmidler til samtidskunst
i kunstmuseene.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker å redusere
denne posten med kr 2 200 000 fordelt likt overfor kunstmuseene.
Dette er for øvrig et tilskudd som betinger regionale tilskudd,
dvs. binder disse opp. Disse medlemmer ønsker
ikke denne bindingen.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser
til Innst. S. nr. 47 (2000-2001) der et flertall støtter
behovet for statlig medvirkning til det pågående
arbeidet med å ta i bruk Lysverket til Bergen Kunstmuseums
formål. Dette medlem peker på at
bare deler av Bergen Kunstmuseums drift er omfattet av knutepunktfinanseiering
og mener at museet bør få samme finansieringsordning
som de øvrige knutepunktinstitusjonene. Dette medlem viser
til alternativt kulturbudsjett med forslag om 1,5 mill. kroner til
generell styrking av drift ved kunstmuseene.
Komiteen vil understreke
betydningen av åpne plasser og gode uterom. Krav til fortetting
i byområder må ikke føre til at bokvalitet
og bykvalitet kveles. Kravet om fortetting må brukes med
skjønn i områder der fortetting er nødvendig,
men må ikke brukes ukritisk i mindre byer der lav bebyggelse
og åpne rom mellom bygninger er en vesentlig del av by-
og bomiljøet.
Komiteen har merket seg at Regjeringa
har lagt vekk arbeidet med den planlagte Handlingsplanen for arkitektur
og design og i stedet foreslår en tiltakspakke som skal
sees i en langsiktig statlig satsing på offentlig rom,
arkitektur og design. Siden dette er lite etablerte områder, ønsker komiteen en
statusrapport for området i forbindelse med statsbudsjettet
for 2002.
Komiteen har merket seg at enkelte
foreslåtte tiltak er del av en opptrappingsplan for arbeidet
med arkitektur og design. Komiteen ber Regjeringa
på en egnet måte orientere om grunnlaget for og
innholdet i en slik opptrapping.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, er enig i at god
kvalitet på den fysiske formgivinga er av betydning for
livskvalitet, trivsel og identitet. Flertallet vil
understreke betydningen av at det offentlige gjennom sin bygge-
og anleggsvirksomhet må gå foran og vise eksempler
på god arkitektur og byggekunst. I denne sammenhengen har
statlige etater som for eksempel Husbanken og Statsbygg et særlig
ansvar. Flertallet støtter at Norsk Form
får ansvaret for "Program for ny arkitektur". Det er viktig å gi
unge arkitekter med utfordrende og ukonvensjonelle løsninger
oppdrag. Dette er et ansvar for både Statsbygg og andre
statlige bestillere. Flertallet vil også peke
på betydningen av at kommunene og fylkeskommunene har tilgang
til arkitektkompetanse. Det er viktig å videreutvikle kompetanse i
et samarbeid mellom Kulturdepartementet, Miljøverndepartementet,
Kommunal- og regionaldepartementet og fylkeskommunene.
Flertallet vil vise til at arbeidet
for god design er både kulturpolitikk og næringspolitikk.
God design kan gjøre hverdagen lettere og bidrar til å gi
den estetiske kvaliteter. God design kan også bidra til
at norske produkter kan konkurrere på et stadig tøffere
marked, der det må tas hensyn til naturens tålegrense.
Norsk design må få gode utviklingsmuligheter i
spennet mellom etterspurt design og den frie eksperimenterende design. Flertallet mener
at staten må ha en offensiv rolle som pådriver
og forbilde i forhold til bruk av god design, og vil understreke
betydningen av at det bygges opp kompetanse og veiledning knyttet
til statlig, fylkeskommunalt og kommunalt innkjøp av varer
og tjenester. Flertallet har merket seg forslaget
om midler til designhistorisk samling og innkjøpsfond i regi
av Kunstindustrimuseet i Oslo. Dette er en bra begynnelse, men flertallet mener
at det er viktig å utvide ordningen med innkjøpsfond.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker å redusere
denne posten med kr 9 000 000. Disse medlemmer ser
det ikke som noen hovedoppgave for det offentlige å bestemme
hva som er god arkitektur og byggekunst. Reduksjonen fordeler seg
på tilskudd til diverse prosjekter samt Norsk Forum.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti peker
på at Bergen Byformsenter har vært drevet som
et prøveprosjekt i vel 3 år. Dette medlem mener
at Bergen Byformsenter som et regionalt formsenter må få statlig
støtte på permanent basis. Det vil utløse
støtte fra kommune og fylkeskommune. Det ligger en stor
rikdom i de store regionale forskjellene mht. klima, farger, lys,
materialer og formtradisjon. Et stort kreativt potensial kan utløses
ved at aktører samarbeider på landsdelsnivå,
slik organiseringa har vært rundt Bergen Byformsenter. Dette medlem mener
at det bør åpnes for støtte til eventuelle
andre regionale formsentra. Dette medlem viser til
forslag i alternativt kulturbudsjett fra Sosialistisk Venstreparti
med forslag om 1 mill. kroner mer til Bergen Byformsenter og 5 mill.
kroner mer til tiltakspakke for offentlige rom, design og arkitektur.
Komiteen viser til
sine merknader i Innst. S. nr. 46 (2000-2001) om Sogn og Fjordane
kunstmuseum der en ber departementet på egnet måte
komme tilbake med en vurdering av prosjektet. Komiteen vil
særlig peke på de muligheter som ligger i dette
fylket når det gjelder å kunne knytte sammen eksisterende
kunstinstitusjoner i en desentralisert formidlingsmodell, og ber
om at dette blir igangsatt i 2002.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til at dette er en interessant desentralisert formidlingsmodell,
og vil foreslå at det bevilges 1,5 mill. kroner til Sogn
og Fjordane kunstmuseum.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser
til alternativt kulturbudsjett med forslag om 1,5 mill. kroner til
Sogn og Fjordane Kunstmuseum.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, har merket seg at
samtidskunstfestivalen Momentum ble avviklet for annen gang i Moss
i sommer. Flertallet mener Momentum utgjør et
verdifullt tilskudd til de eksisterende festivaler, både når
det gjelder samtidskunst og design.
Flertallet vil vise til at den
nordiske samtidskunst-biennalen Momentum i Moss i 1998 og 2000 på en
god måte har løftet norsk bildende kunst frem
i et internasjonalt lys. Flertallet har registrert
at Momentum har tiltrukket seg positiv oppmerksomhet fra kunstfaglige
miljøer i inn- og utland. Flertallet har
videre registrert at Momentum trenger økonomisk støtte
til fortsatt drift og ber departementet om å vurdere dette
i forhold til statsbudsjettet for 2002.
Komiteens medlemmer fra Høyre foreslår at
det bevilges 1 mill. kroner til Momentum i Moss for etablering av
en fast biennaleorganisasjon.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser
til alternativt kulturbudsjett med forslag om 0,7 mill. kroner ekstra
til Momentum.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, har merket seg målsettingen
om å styrke barn og unges tilgang til kunst og kultur.
Galleri Bomuldsfabrikken har dette som satsingsområde.
Flertallet foreslår å øke
kap. 322 post 78 med 200 000 kroner.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet, viser til behandlingen
av St.meld. nr. 22 (1999-2000) Kjelder til kunnskap og oppleving, jf.
Innst. S. nr. 46 (2000-2001), der Stortinget gikk inn for å opprette
et nytt norsk kunstmuseum på Tullinløkka. Det
nye kunstmuseet skal etableres på basis av eksisterende
institusjoner og Henie-Onstad Kunstsenter er en av seks institusjoner
som er tiltenkt en integrert plassering i det planlagte kunstmuseet.
På denne bakgrunn finner flertallet det
naturlig at det nå blir foretatt en vurdering av om Henie-Onstad
Kunstsenter bør gis endret status i forhold til de statlige
støtteordninger slik at senteret får en plassering
mer på linje med de øvrige institusjoner.
Flertallet forutsetter at departementet
kommer tilbake med en vurdering av dette i forbindelse med statsbudsjettet
for 2002.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Sosialistisk Venstreparti viser til det
gode arbeidet Henie-Onstad kunstsenter gjør for formidling
av internasjonal samtids-kunst, og registrerer at kunstsenteret
er tiltenkt en rolle i det nye nasjonale kunstmuseet. Kunstsentret
viser internasjonal kunst av høy kvalitet som ellers ikke
ville ha kommet til Norge, og bare i 2000 ble det presentert kunstnere
fra 10 ulike nasjoner og 4 verdensdeler. Disse medlemmer er
imidlertid kjent med at dagens økonomiske ramme setter
klare begrensninger for videre utvikling.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker å redusere
denne posten med kr 3 600 000. Dette fordeles jevnt prosentvis utover
de som får støtte under denne posten. Unntaket
vil være Henie-Onstad Kunstsenter basert på at
de spesielt har tilrettelagt og arbeidet mye for barn og unge.
Disse medlemmer registrerer at
Henie-Onstad senteret i lengre tid har falt mellom flere stoler
når det gjelder den økonomiske siden av driften.
At utgangspunktet for den aktivitet som bedrives er en større
privat donasjon, kan ikke medføre at den ikke skal ivaretas
på en god måte. At forholdene tidligere kan ha fremstått
som noe turbulente gir ikke holdepunkter for å nekte likebehandling
av denne nasjonale institusjon på lik linje med andre viktige
institusjoner. Disse medlemmer ser behovet for å forvalte
denne donasjonen på en tilfredsstillende måte
spesielt ut ifra at donasjonen er akseptert og den bør
behandles på en respektfull måte.
At aktiviteten på ingen måte
står tilbake for andre nasjonale institusjoner gir også grobunn
for undring over at det skal være vanskelig å få til
en likebehandling på dette området.
Komiteens medlemmer fra Høyre foreslår en økning
i bevilgningen på 1 mill. kroner til Henie-Onstad Kunstsenter
i neste års budsjett.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser
til alternativt kulturbudsjett med forslag om 0,5 mill. kroner mer
til Henie-Onstad Kunstsenter og 0,5 mill. kroner ekstra til Norske Kunstforeningers
Landsforbund.
Komiteen har merket
seg at midler som i fjorårets budsjett ble forutsatt overført
til Norsk kulturråd nå er tilbakeført
til musikkapitlet.
Komiteen tar dette til orientering
og avventer en gjennomgang av hvilke områder som foreslås
overført til Norsk kulturråd.
Komiteen viser til den omfattende
bluesrelaterte aktiviteten som er bygd opp på Notodden
gjennom de siste 12 år. Dette arbeidet, som er forankret
i og rundt den årlige Notodden Blues Festival, er en viktig
brikke i omstillingen av Notodden-samfunnet etter nedbyggingen av
jernverksindustrien og Norsk Hydro. Notodden har lagt betydelig
vekt på kulturbaserte virksomheter i dette omstillingsarbeidet.
Etableringen av Europas Blues Senter er et sentralt ledd
i videreutviklingen av den bluesrelaterte virksomheten, og komiteen er
kjent med det arbeidet som er lagt ned med tanke på byggingen
av et bok- og blueshus i regi av Europas Blues Senter. Dette prosjektet
er sterkt forankret i Notodden kommune, Telemark fylkeskommune så vel
som i det lokale og nasjonale bluesmiljøet. Bok- og blueshuset
vil integrere de mange bluesaktivitetene i Notodden med det nye
folkebiblioteket i kommunen. Prosjektet vil således både virke
som et pilotprosjekt for en ny måte å drive integrert
formidling av bøker og litteratur, samt å befeste Notoddens
posisjon som Norges "blueshovedstad" og et sentralt og nyskapende
senter for denne musikkformen i Europa. Komiteen anerkjenner
således dette prosjektets betydning både i et
næringsutviklingsmessig og kulturelt perspektiv på såvel
lokalt, nasjonalt og internasjonalt nivå.
Komiteen er kjent med Europas
Blues Senters søknad til Kommunal- og arbeidsdepartementet
og Kulturdepartementet om statlig støtte til prosjektet. Komiteen ber
Regjeringen vurdere å komme tilbake til Stortinget med
forslag til bevilgning.
Komiteen mener det er tid for å se
nærmere på rammevilkårene for såvel
kor- som orkesterfeltet i Norge og ber departementet i samarbeid
med de respektive interesseorganisasjoner foreta en gjennomgang
av begge de to feltene. Etter komiteens mening vil
det være naturlig å se en slik gjennomgang i sammenheng
med den planlagte kulturmeldingen.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, slutter seg til
departementets hovedmål om å gjøre musikk
av høy kunstnerisk kvalitet tilgjengelig for flest mulig
og å stimulere til kunstnerisk fornyelse og utvikling.
Det andre hovedmålet om at institusjonene skal utnytte
ressursene best mulig og målrette virksomheten, slutter
også flertallet seg til.
Flertallet viser til den positive
utviklingen i norsk musikkliv, og vil understreke at sterke symfoniorkestre er
musikalske motorer for de ulike landsdelene. Flertallet har
merket seg at et av Regjeringens delmål for 2001 er å fremme
bruken av samtidens nyskapende musikkuttrykk. Flertallet slutter
seg til dette delmålet, og ber Regjeringen vurdere ulike
tiltak, også av økonomisk art, for å oppnå dette.
Flertallet vil også vise
til den viktige rollen Rikskonsertene har som formidler av musikk,
i 1999 var nærmere 800 000 mennesker til stede på et
arrangement i regi av Rikskonsertene. Flertallet støtter resultatmålet
om å utvikle lokale arrangørledd og styrke samarbeidet
mellom arrangørnettverk, og mener det er viktig at Rikskonsertene
bidrar til dette.
Flertallet viser til at det er
satt i gang et utredningsarbeid på flere felter innenfor
Kulturdepartementets ansvarsområde, deriblant scenekunst
og nasjonal operaformidling.
Flertallet er kjent med at det
arbeides med en gjennomgang av orkesterfeltet, og mener det er behov for
tilsvarende gjennomgang av korfeltet. Det synes å herske
uklarhet omkring hvilke ambisjoner i forhold til størrelse,
plassering de enkelte orkestre bør ha i strukturen m.v.
Samtidig er det vokst frem flere både kor og orkestre utenom
de faste tildelingsordningene som representerer en formidling på høyt
internasjonalt kunstnerisk nivå.
Et annet flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet og Fremskrittspartiet, har registrert
at det arbeides med å etablere rockemuseum og dokumentasjonssenter
flere steder i landet. Dette flertall mener det er
viktig at det også etableres et museum/dokumentasjonssenter
for rock som det bredeste musikkuttrykket i samtiden. Dette
flertall vil avvente det videre arbeidet som skjer før
det tas endelig stilling til lokalisering.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at komiteen er orientert om at Namsos har planer om en slik
etablering.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser
til at symfoniorkestrene blir finansiert ved i hovedsak offentlige
tilskudd. Dette medlem mener at en av forutsetningene
for disse tilskuddene må være at orkestrene foretar
CD-innspillinger med norsk samtidsmusikk, og at orkestrene i større grad
har norsk samtidsmusikk på repertoaret.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Sosialistisk
Venstreparti, vil omfordele midler fra kap. 320 post 81
Kulturell skolesekk og foreslår å styrke kap.
323 post 1 med 1,904 mill. kroner utover Regjeringens forslag i proposisjonen øremerket
Rikskonsertenes skolekonsertordning.
Et annet flertall, alle unntatt
medlemmene fra Arbeiderpartiet, viser til Rikskonsertenes skolekonsertordning
som i dag gir tilbud til 62 pst. av elevene i grunnskolen. Dette
flertallet visere til at 39 kommuner nå står
på venteliste for å komme med i ordningen på grunn
av manglende økonomi i Rikskonsertene. Kommunene på venteliste
omfatter 84 700 (15 pst.) av landets grunnskoleelever. En avvikling
av ventelisten vil fordre at Rikskonsertene tilføres ca.
11,8 mill. kroner i økte bevilgninger.
Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti
og Senterpartiet viser til merknader under kap. 320 post
81 angående Kristelig Folkepartis og Senterpartiets primære ønske
om omprioritering av de 15 mill. kroner som i proposisjonen er avsatt til
kulturell skolesekk, bl.a. for å kunne gi alle barn i grunnskolen
et tilbud om skolekonserter.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker
primært å redusere denne posten med kr 15 100
000. Dette er driftsutgifter til Rikskonsertene og andel av driftsutgifter
ved Forsvarets Musikk. Disse medlemmer ønsker å fordele
dette på kr 14 500 000 på Rikskonsertene og kr
600 000 på Forsvarets Musikk.
Disse medlemmer viser til Fremskrittspartiets hovedprioriteringer
og videre til Fremskrittspartiets subsidiære merknader
og forslag.
Komiteens medlemmer fra Høyre foreslår å øke
bevilgningen til Rikskonsertene med 5 mill. kroner, disse
medlemmer ber om at disse midlene blir brukt til å styrke
skolekonsertordningen.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser
til alternativt kulturbudsjett med forslag om 5 mill. kroner ekstra
til Rikskonsertene til skole/barnehagekonserter.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker å redusere
posten med kr 25 300 000. Dette er driftsmidler til Oslo Filharmonien
og Stiftelsen Harmonien. Denne reduksjonen kan gjøres ved
at deres plikt til NRK blir redusert/fjernet.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til Oslo Filharmoniske Orkester og Stiftelsen Harmoniens høye
kunstneriske kvalitet, og ønsker at våre to nasjonale
orkestre i større grad får anledning til å drive
turnévirksomhet. Disse medlemmer foreslår
en økt bevilgning til hvert av de to orkestrene med 3 mill.
kroner, slik at det bevilges totalt 6 mill. kroner ut over Regjeringens
forslag.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti ber
Departementet vurdere misforholdet i bevilgningene til de to nasjonale
institusjonene Oslo-Filharmonien og Bergen Filharmoniske Orkester med
tanke på større likestilling. Dette gjelder også turnéstøtte.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Sosialistisk
Venstreparti, foreslår å øke
kap. 323 post 71 i forhold til St.prp. nr. 1 (2000-2001) med kr
10 000 000.
Flertallet legger til grunn at økningen
på 10 mill. kroner fordeles på de fire symfoniorkestrene
etter følgende nøkkel:
– Trondheim
Symfoniorkester 3,2 mill. kroner
– Stavanger Symfoniorkester 3,2
mill. kroner
– Kristiansand Symfoniorkester
2,1 mill. kroner
– Tromsø Symfoniorkester
1,5 mill. kroner.
Flertallet vil understreke at
tildelingen er avhengig av at regionen bevilger sin andel.
Flertallet forutsetter at fylker/kommuner
bidrar med sin andel. Dersom dette vilkåret ikke blir oppfylt, fordeles
de resterende midlene likt på de øvrige orkesterne.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker å redusere
denne posten med kr 11 000 000. De 4 symfoniorkesterne som denne
posten innebærer, har plikt til NRK i forbindelse med sending, opptak,
produksjon etc. Disse medlemmer mener at NRKs rettigheter
må reduseres/fjernes.
Komiteens medlemmer fra Høyre vil øke bevilgningen
til de regionale symfoniorkestrene med 15 mill. kroner. Bevilgningen
fordeles etter følgende nøkkel:
– Trondheim
symfoniorkester 5 mill. kroner.
– Stavanger symfoniorkester 5
mill. kroner.
– Kristiansand symfoniorkester
3 mill kroner.
– Tromsø symfoniorkester
2 mill kroner.
Disse medlemmer forutsetter at
regionen bevilger sin andel.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker å redusere
denne posten med kr 1 600 000. Disse medlemmer mener
denne reduksjonen er mulig ved en jevn prosentvis fordeling uten
at kvaliteten nødvendigvis blir redusert.
Komiteens medlemmer fra Høyre ønsker å øke
bevilgningen til knutepunktinstitusjonene med 5 mill. kroner. Bevilgningen
fordeles etter følgende nøkkel:
– Festspillene
i Bergen 2 mill. kroner.
– Festspillene i Nord-Norge 1
mill. kroner.
– Olavfestdagene i Trondheim 1
mill. kroner.
– Molde Internasjonale Jazzfestival
1 mill. kroner.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti vil
peke på at Festspillene i Bergen trenger økte
bevilgninger grunnet økte kostnader ved 50-årsjubileet
i 2002, inkludert bevaring av historisk arkiv, deltakelse i samproduksjoner
internasjonalt og behovet for å styrke staben. Dette
medlem viser til at Festspillene de siste årene
har gjort mye for å gjøre det norske publikum
kjent med kunstnere og uttrykk fra kulturer vi ellers har lite
kontakt med. Festspillene har videre bygget opp et internasjonalt
nettverk for samtidskunst, som det trengs ressurser til å nytte
enda bedre.
Dette medlem viser til at Festspillene
i Nord-Norge har søkt om ekstra midler til å inkorporere Nordnorsk
Ungdomskulturfestival. Norsk Kulturråd har de to siste åra
vært finansieringspart, ved siden av bl.a. de nordnorske
fylkene. Hensikten med festivalen har vært å knytte
unge mennesker opp mot en ”tradisjonell” festival,
slik at ulike generasjoners kultur gjensidig har kunnet berike hverandre.
Festivalen har de siste åra hatt vind i seilene, og dette
medlem mener at det er viktig at festivalen kan få utvikle
seg i et samarbeid med Festspillene i Nord-Norge.
Dette medlem viser til alternativt
kulturbudsjett fra Sosialistisk Venstreparti med forslag om 0,8
mill. kroner mer til Festspillene i Bergen og i Nord-Norge.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker å redusere
denne posten med kr 8 994 000. Disse medlemmer mener
at denne reduksjonen er forsvarlig, at flere av de som omfattes
av ordningen er profesjonelle musikere og bør i størst
mulig grad stå på egene ben. Dette er også en
post hvor regionen må være med i forhold 25/75
(staten).
Komiteen viser til
at Bylarm på kort tid har blitt den viktigste møteplassen
for debatt om, og presentasjon av norsk rytmisk musikk.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet,
har merket seg at de årlige tilskuddene til de regionale
jazzsentrene er svært ulike og ber departementet se på mulighetene
for en mer lik fordeling.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker
primært å redusere denne posten med kr 3 000 000.
Dette er midler til ulike faste tiltak på musikkområdet.
Blant annet er Norsk Jazzforum foreslått økt med
kr 900 000. Disse medlemmer ser ikke dette som noe
prioritert satsingsområde.
Disse medlemmer viser til Fremskrittspartiets hovedprioriteringer
og videre til Fremskrittspartiets subsidiære merknader
og forslag.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til at Sørnorsk Jazzsenter er det eneste av de regionale jazzsentrene
som ikke får statsstøtte. Disse medlemmer foreslår å øke
bevilgningen til de regionale jazzsentrene med 1 mill. kroner. Disse
medlemmer forutsetter at Sørnorsk Jazzsenter innlemmes
i denne posten, og mottar bevilgning i 2001.
Disse medlemmer foreslår
en bevilgning til Bylarm på 1 mill. kroner.
Disse medlemmer ønsker å støtte
Rådet for Folkemusikks prosjekt "Bygda dansar", og foreslår å øke bevilgningen
til RFF med kr 300 000.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti vil
understreke hvor viktig det er å stimulere til formidling
av samtidsmusikk. Festivaler som Ultima og ensembler som BIT 20
og Oslo Sinfonietta har alle gjennom flere år vært
viktige fora for framføring av norsk og utenlandsk samtidsmusikk,
og har betydd mye for utviklingen av musikerkompetanse på samtidsmusikk.
Ultima og ensemblene har til nå fått statlig prosjektstøtte
gjennom Norsk Kulturråd. Dette medlem mener
at disse må sikres større forutsigbarhet til langsiktig
planlegging ved at de får driftsstøtte over kap.
323. Dette medlem viser til alternativt kulturbudsjett
fra Sosialistisk Venstreparti med forslag om 2 mill. kroner til
Ultima, BIT 20 og Oslo Sinfonietta.
Dette medlem peker på at
etablerte jazzfestivaler, f.eks. Vossajazz og Jazzfestivalen i Kongsberg,
må sikres forutsigbare rammer for drifta. Dette
medlem mener at det totale jazzmiljøet må styrkes
ved videre utbygging av regionale jazzsentra. Dette medlem viser
til alternativt kulturbudsjett med forslag om 3 mill. kroner ekstra
til Norsk Jazzforum/regionale jazzsentra, inkludert driftsmidler
til Sørnorsk jazzsenter.
Dette medlem viser til at Norsk
Musikkråd har søkt om økt bevilgning
til drift og utvikling. Dette er nødvendig for at Musikkrådet
skal kunne sikre kompetanse og kapasitet i fylkene og kommuner,
for bedre å kunne betjene medlemsorganisasjonene og lede
det faglige og organisatoriske utviklingsarbeidet, med fokus inn
mot grunnplanet i norsk musikkliv. Dette medlem viser
at Alternativt Kvinne - og Kultursenter (AKKS) som nå er
medlem i NMR, har hatt stor betydning for rekruttering av jenter
til rytmisk musikk. Dette medlem viser til alternativt
kulturbudsjett fra Sosialistisk Venstreparti med forslag om 1,5
mill. kroner mer til Norsk Musikkråd.
Dette medlem viser også til
forslag om 0,3 mill. kroner til "Bygda dansar" i regi av Rådet
for folkemusikk og folkedans.
Komiteen har merket
seg at de tiltakene som ble foreslått overført
fra Kulturdepartementet til Norsk Kulturråd i St.prp. nr.
1 (1999-2000) og som Stortinget sluttet seg til, jf. Innst. S. nr.
220 (1999-2000), er utsatt. Som en følge av dette er 17,5
mill. kroner ført tilbake fra kap.320 Allmenne kulturformål,
post 50 Norsk kulturfond og post 74 Tilskudd til faste tiltak under
Norsk kulturfond til kap. 324 Teater- og operaformål post
78 Ymse faste tiltak.
Komiteen tar til etterretning
at departementet har ønsket mer tid til å gjennomføre
deler av den foreslåtte forvaltningsreformen, men ber om
at departementet orienterer Stortinget om de videre planer for gjennomføringen.
Komiteen er orientert om at Riksteatret
er i ferd med å sette i verk ny strategiplan, hvor det
bl.a. legges opp til konsentrasjon om færre spillesteder
utover landet. Komiteen registrerer samtidig at Riksteatret
er inne i en god økonomisk utvikling, men forutsetter at departementet
følger utviklingen i forhold til den nye strategiplanen
nøye.
Komiteen har merket seg at det
er utarbeidet nytt kostnadsanslag for det nye operahuset i Bjørvika
på 2 050 mill. kroner som er en økning på 14
pst. i forhold til det tidligere anslaget på 1 800 mill.
kroner. Årsaken til økningen er i hovedsak den
arkitektoniske utformingen med store skråflater og stor
grunnflate.
Komiteen tar dette til etterretning
og merker seg at departementet ser risikoanalysen som er foretatt
som en bekreftelse på behovet for stram styring.
Komiteen er enig i denne vurderingen
og vil understreke at det er nødvendig å ha god
kontroll over kostnadene både generelt og av hensyn til
realiseringen av fremtidige kulturbygg. Komiteen har
i den forbindelse også merket seg at man ikke har kommet
til enighet om kjøpesum for operatomten i Bjørvika
og at saken skal avgjøres ved skjønn.
Komiteen imøteser de
to utredningene som er satt i gang på scenekunstfeltet
med henblikk på en stortingsmelding om teaterpolitikken
samt Nasjonal plan for produksjon og formidling av opera og ballett.
Komiteen er kjent med at endringer
i pensjonsutgiftene fra 1. januar 2001 som skyldes fjerning av det såkalte
"knekkpunktet" ved 8G samt omlegging av etterlattepensjonen medfører
at kulturinstitusjoner som opera og teater får betydelige
ekstrautgifter i kommende budsjettår. Endringen innebærer
både en engangsutgift som ifølge brev fra Norsk
Teater- og Orkesterforening til sammen utgjør 11 mill.
kroner for foreningens medlemmer. I tillegg kommer en økning
i den årlige pensjonspremien på 0,35 til 0,5 prosentpoeng.
Komiteen kan ikke se at det i
budsjettets rammetilskudd er tatt høyde for at staten skal
gi kompensasjon for denne økningen, men viser til at det
i budsjettforliket mellom Arbeiderpartiet og sentrumspartiene ble
gitt ekstra overføringer til kommunesektoren begrunnet
i de samme reformene.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, ber Regjeringen
vurdere en kompensasjonsordning for økningen i pensjonskostnadene.
Flertallet viser videre til
Budsjett-innst. S. nr. 2 (1999-2000) hvor komitéflertallet
uttrykte bekymring for den egenkapitalsituasjon mange institusjoner
ville komme i som følge av den nye regnskapsloven. På grunn
av pålegget om å kapitalisere uforsikrede pensjonsforpliktelser
fremstår enkelte institusjoner med negativ egenkapital
i regnskapet. Dette kan gi et feil inntrykk av enkelte institusjoners
soliditet og således svekke deres posisjon i konkurranse
med andre.
Flertallet ber Regjeringen vurderer
tiltak som kan bedre egenkapitalsituasjonen.
Flertallet viser til at de regionale
symfoniorkestrene tildeles økte bevilgninger i neste års
budsjett, jf. kap. 323 post 71. Flertallet er kjent
med at orkestrene er underlagt sterke begrensninger i forhold til medvirkning
ved opera- og ballettoppføringer i sine respektive regioner
og ber regjeringen se nærmere på dette i forbindelse
med den varslede Nasjonal plan for produksjon og formidling av opera
og ballett.
Flertallet viser til at Regjeringen
i St.prp. nr. 1. Tillegg nr. 1 (2000-2001) har foreslått å bevilge
17 mill. kroner til rehabilitering og tilbakeføring av
teatersalongen ved Den Nationale Scene i Bergen. Flertallet har
merket seg at departementet legger til grunn at det foreslåtte
beløp innebærer fullfinansiering av prosjektet.
Flertallet har merket seg rapporten
"Samvirke mellom opera- musikk- dans: En ny scenekunstinstitusjon
i Bergen," som er utarbeidet av Bergen kommune og Hordaland fylkeskommune.
Bakgrunnen for rapporten er departementets signal om at en bedre
samordning av de ulike operaaktørene i Bergen/Hordaland er
en forutsetning for statsstøtte til regionopera. Flertallet ser
med interesse på skisserte mål og hva en kan oppnå ved
bedre samordning av ressursene. Flertallet ber om
at departementet følger denne prosessen og vurderer statlig
støtte til dette arbeidet.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Sosialistisk
Venstreparti, vil redusere kap. 324 post 1 med kr 528 000.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker å redusere
denne posten med kr 10 800 000. Denne posten innbefatter lønns-
og driftsutgifter for Riksteateret. Riksteateret er i ferd med å iverksette
ny strategiplan og antall spillesteder er redusert til 62 faste
spillesteder. Disse medlemmer mener at denne reduksjonen
burde være mulig uten at dette i stor grad bør
gå ut over kvalitet eller kvantitet.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Sosialistisk
Venstreparti, viser til budsjettavtalen og foreslår å bevilge 2,8
mill. kroner over kap. 324 post 60 som driftstilskudd til Den norske
kulturbåten Innvik AS, kanalisert gjennom Sogn og Fjordane
fylkeskommune og Hordaland fylkeskommune.
Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti,
Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til merknader
i Innst. S. nr. 252 (1999-2000) der disse partier gikk imot å innlemme kap.
324 post 60 Tilskudd til Den norske kulturbåten Innvik
AS, inn i rammetilskuddet. Etter disse medlemmers oppfatning
er ikke Den norske kulturbåten Innvik AS et særlig
tiltak i Sogn og Fjordane eller Hordaland fylkeskommuner. Formålet
er å fremme kultur langs hele kyst-Norge.
Disse medlemmer vil vise til
at mange mindre kommuner mangler lokaler som er egnet til teater. Disse
medlemmer vil peke på at Innvik egner seg til turnébruk
i distriktene, og viser til at båten de to siste årene
har turnert fra Finnmark til Agder.
Disse medlemmer vil understreke
at Den Norske kulturbåten Innvik driver med nasjonal kulturformidling. Disse
medlemmer viser til Budsjett-innst. S. nr. 1 (2000-2001)
der sentrumspartiene fikk gjennomslag for å videreføre
tilskuddet til Den norske kulturbåten Innvik AS.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker å redusere
denne posten med kr 52 000 000. Dette fordeles på følgende
måte:
Den norske Opera: | -40 mill. (egentlig
-30 mill. sett ift 2000) |
Det Norske Teater: | -5 mill. (egentlig
-2,5 mill. sett ift 2000) |
Den Nasjonale Scene: | -5 mill. (egentlig
-2,5 mill. sett ift. 2000) |
Beaivvas Sami Teahter: | -2 mill. (egentlig
-1,5 mill. sett ift 2000) |
Disse medlemmer mener at såpass
små reduksjoner, bør uten at det går
ut over drift eller kvalitet på framføring, være
mulig.
Komiteens medlemmer fra Høyre vil
foreslå en bevilgningsøkning på 8 mill.
kroner fordelt med 2 mill. kroner på hver av følgende
institusjoner:
– Nationaltheatret
– Det Norske Teatret
– Den Nationale Scene
– Den Norske Opera
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til at Agder
Teater satser mye på barn og unge gjennom drift av Barne-
og ungdomsteateret, Barne- og ungdomfestivalen og Figurteaterfestivalen.
Teateret ønsker også å satse på skoleforestillinger.
Et annet flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Høyre,
foreslår å øke kap. 324 post 71 med kr
300 000.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker å redusere
denne posten med kr 25 000 000. Dette er også en post som
binder opp regionen da forholdet er at det offentlige betaler 70
pst. Disse medlemmer mener at en såpass
moderat reduksjon på ca. 14 pst. bør være
mulig uten at det går nevneverdig ut over aktiviteten.
Reduksjonen bør være tilnærmet lik prosentvis
over de som får støtte.
Komiteens medlemmer fra Høyre vil øke bevilgningen
til regionteatrene med 24 mill. kroner fordelt med 2 mill. kroner
til hver institusjon.
Disse medlemmer vil spesielt
vise til at Teater Ibsen planlegger å opprette en scene
2 i Tønsberg, noe som vil gi en bedre utnyttelse av de
kunstneriske ressursene, og øke antall forestillinger. Disse
medlemmer ber departementet spesielt vurdere et økt
tilskudd til Teater Ibsen fra år 2002.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti peker
på at Hordaland Teater har en spesiell stilling som nynorskteater
med produksjoner for barn og unge. Hordaland Teater har gjennom
flere år hatt mange produksjoner og mange tilskuere til tross
for svært knappe rammer. Teateret har det siste året
hatt flere nyskrevne stykker for barn. Teateret kan ikke opprettholde
drifta på et tilfredsstillende nivå dersom det
ikke tilføres mer midler. Dette medlem viser
til alternativt kulturbudsjett fra Sosialistisk Venstreparti med
forslag om 0,5 mill. kroner mer til Hordaland Teater. Dette
medlem viser til at Carte Blanche er det eneste faste danseensemblet
for moderne dans i Norge. Institusjonen fikk ingen påplusning
på budsjettet for inneværende år, dette
i motsetning til andre institusjoner tilhørende denne posten. Påstått
publikumssvikt var begrunnelsen. En rapport utarbeidet av kulturforsker
Svein Bjørkås på vegne av departementet
setter søkelyset på andre viktige faktorer som
forklarer Carte Blanches problem. Dette medlem mener
at miljøet for moderne dans i Norge må styrkes
ved at Carte Blanche får tilført mer midler. Dette
medlem viser til alternativt kulturbudsjett fra Sosialistisk
Venstreparti med forslag om 1 mill. kroner mer til Carte Blanche.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, har merket seg at
tilskuddene til de ulike distriktsoperaene foreslås videreført
på samme nivå som i 2000. Flertallet viser
i denne sammenheng til at Regjeringen tar sikte på å fremlegge Nasjonal
plan produksjon og formidling av opera og ballett våren
2002 og forutsetter at en opptrapping av bevilgningene til distriktsoperavirksomheten
blir vurdert i denne forbindelse.
Flertallet har merket seg det
gode arbeidet som gjøres av Vestnorges opera og ber departementet
vurdere tiltak i forbindelse med neste års statsbudsjett.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker
primært å redusere denne posten med kr 1 400 000.
Dette beløp bør fordeles prosentvis på de denne
posten innbefatter og bør kunne gå på driftsbudsjettet.
Disse medlemmer viser til Fremskrittspartiets hovedprioriteringer
og videre til Fremskrittspartiets subsidiære merknader
og forslag.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til den positive utviklingen ved distriktsoperaene i Norge. Operaen
i Kristiansund står i en særstilling blant disse, og
er et kompetansesenter for distriktsopera. Disse medlemmer foreslår
en økning i bevilgningen på 1 mill. kroner.
Disse medlemmer foreslår
en økning på 1 mill. kroner fordelt på de øvrige
distriktsoperaene som er nevnt i St.prp. nr. 1 (2000-2001).
Disse medlemmer viser til det
gode arbeid som gjøres ved Vest-Norges Opera i Bergen. Disse
medlemmer foreslår en bevilgning på 2
mill. kroner.
Disse medlemmer foreslår
en samlet bevilgningsøkning på 4 mill. kroner
på kap. 323 post 73 Distriktsopera.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti mener
at distriktsoperaene har en viktig samfunnsbyggende rolle, ved siden
av at de muliggjør det verdifulle samarbeidet mellom profesjonelle
og amatører og gir unge norske profesjonelle sangere oppdrag
og utviklingsmuligheter. Dette medlem peker på at
det er store forskjeller mellom bevilgningene til de enkelte operaene,
uten at dette medlem ser at det ligger en faglig
begrunnelse bak. Dette medlem viser til alternativt
kulturbudsjett fra Sosialistisk Venstreparti med forslag om 2 mill.
kroner mer til distriktsoperatiltak, inkludert bevilgning til Vest-Norges
Opera.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, ønsker å støtte
Grenland Friteater - norsk senter for fri scenekunst i deres arbeid. Flertallet viser
til at teatret fra år 2002 står uten støtte
fra Norsk kulturråd. Flertallet ber departementet
vurdere å innlemme Grenland Friteater i budsjettet fra år
2002.
Komiteens medlemmer fra Høyre foreslår en
bevilgning på 2 mill. kroner til Grenland friteater i neste års
budsjett.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Sosialistisk
Venstreparti, er enig om å øke kap. 324
post 78 med 200 000 kroner, og at disse øremerkes Brageteateret. Flertallet forutsetter
at økningen i størst mulig grad går til satsing
som tilgodeser barn og unge.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til den fine utvikling ved Brageteatret, og viser til at teatret
har en spennende profil på teater rettet mot barn, unge
og våre nye landsmenn. Disse medlemmer foreslår
en økt bevilgning med 1,5 mill. kroner.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker
primært å redusere denne posten med kr 2 500 000. Disse
medlemmer vil skjerme prøveprosjektet med tegnspråk. Disse
medlemmer er også usikre på om det er
riktig at det bevilges penger til å sikre teater, opera
og dans av høy kunstnerisk kvalitet, da dette sikkert vil
tolkes forskjellig av den enkelte bruker.
Disse medlemmer viser til Fremskrittspartiets hovedprioriteringer
og videre til Fremskrittspartiets subsidiære merknader
og forslag.
Komiteens medlemmer fra Høyre foreslår å øke
tilskuddet til Bergen Internasjonale Teater, Black box teater, Nordic
Black Theatre og Peer Gynt Stemnet med til sammen 2 mill. kroner.
Bevilgningen fordeles med 0,5 mill. kroner til hver av institusjonene.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstrepartipeker på den betydningen Nettverk for
Scenekunst har for at norske og utenlandske produksjoner kan vises
på alternative scener i våre tre største
byer. Videre vil dette medlem vise til at Norsk Scenekunstbruk
mer og mer tar over ansvaret for formidling av scenekunst for barn
og unge i hele landet. Denne oppgaven er blitt desto viktigere etter
at Riksteateret la ned Unge Riks. Dette medlem viser
til alternativt kulturbudsjett med forslag om 3,9 mill. kroner mer
til nettverk for Scenekunst/Norsk Scenekunstbruk og Senter
for dansekunst.
Dette medlem viser til at Grenland
Friteater i Telemark, landets eldste frigruppe, får støtte
fra Norsk kulturråd til tidsavgrensa prosjekt. Grenland
Friteater arrangerer Porsgrunn Internasjonale Teaterfestival og er
blitt en sentral kulturaktør, lokalt, nasjonalt og på det internasjonale
plan. Dette medlem viser til at Grenland Friteater
etter mange års drift har vist sin eksistensberettigelse
og må sikres forutsigbarhet og langsiktighet ved at teateret
får støtte over Kulturdepartementets budsjett. Dette
medlem viser til alternativt kulturbudsjett fra Sosialistisk
Venstreparti med forslag om 1 mill. kroner til Grenland Friteater
og 0,5 mill. kroner ekstra til Nordic Black Theatre i Oslo.
Komiteen har merket
seg at tiltakene som i St.prp. nr. 1 (1999-2000) ble foreslått
overført fra Kulturdepartementet til Norsk kulturråd
er utsatt, jf. Innst. S. nr. 220 (1990-2000).
Komiteen viser til målsettingen
om å øke leselysten til barn og unge gjennom ulike
prosjekter. Undersøkelsen viser at ungdom leser færre
bøker enn tidligere, og at leseferdighetene særlig
blant gutter går tilbake. Statens bibliotektilsyn gir som
en konsekvens av dette tilskudd til flere kommuner og fylkeskommuner,
prosjekter som direkte eller indirekte skal øke leserinteressen
hos barn og unge.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til behandlingen
av St.meld. nr. 22 (1999-2000) (ABM-meldingen) og mener det også er
viktig å styrke og utvikle biblioteksektoren. Bibliotekene
og folkeopplysningstanken må være grunnstammen
i det lokale kulturarbeidet. Det vil også sikre god språkbruk.
Et godt virkemiddel i denne sammenheng er å fastholde gratisprinsippet
for alle typer tjenester på bibliotekene. Det vil sikre
alle lik tilgang til informasjon uavhengig av den enkeltes økonomi.
Flertallet har også merket
seg at noen fag/forskningsbibliotek har innført
gebyr på fjernlån, og vil be om at en overordnet
kompensasjonsordning for fjernlån blir vurdert, jf. Budsjett-innst.
S. nr. 12 (2000-2001).
Komiteen har merket seg Regjeringens
handlingsplan for bredbåndsutbygging i Norge. Der er foreslått satt
av 15 mill. kroner til bredbåndstilknytning i folkebibliotekene.
Dette vil styrke disse bibliotekenes funksjon som ressurssentre
i lokalmiljøet og sikre at en størst mulig del
av befolkningen får fri tilgang til moderne datatjenester.
Komiteen viser til at kulturnett
Norge er en felles nettbasert inngang til norsk kultursenter med
egne sektornett for arkiv, bibliotek, museum og kunst. Alle sektornettene
er i dag tilgjengelig på Internett. Tilgjengelighet, mangfold,
kvalitet og bredde er sentrale faktorer i markedsutviklingen av
kulturnett Norge.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til St.meld.
nr. 22 (1999-2000) og Innst. nr. 46 (2000-2001) der behovene innen biblioteksektoren
er skissert og Stortinget har gitt sin tilslutning både
til bevilgning og organisering. Flertallet vil understreke
nødvendigheten av at dette følges opp i de kommende års
budsjetter i tråd med Stortingets intensjoner.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser
til at ordninga med statstilskudd til biblioteklokaler ble avviklet
uten at det forelå en kulturpolitisk begrunnelse. Dette
medlem viser videre til at flere kommuner har bygd biblioteklokaler med
en forventning om et statlig tilskudd. Dette tilskuddet har kommunene
forskottert. Dette medlem viser til svar fra departementet,
datert 6. desember 2000 (vedlegg 4), der det opplyses om at det gjenstår
godkjent søknadssum på 24,6 mill. kroner fra kommuner
som ennå ikke har mottatt hele eller deler av søknadsbeløpet. Dette
medlem mener at ordningen bør opprettholdes inntil
den godkjente søknadssummen er utbetalt. Dette medlem viser
til merknader i Innst. S. nr. 46 (2000-2001)
Dette medlem viser til Budsjett-innst.
S. nr. 12 (2000-2001) der Sosialistisk Venstreparti utfra å forsvare
gratisprinsippet foreslår å avvikle betaling
for fjernlån der dette er innført.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Sosialistisk
Venstreparti, vil redusere kap. 326 post 1 med kr 1 334
000.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til Fremskrittspartiets hovedprioriteringer og videre til Fremskrittspartiets
subsidiære merknader og forslag.
Komiteens medlemmer fra Høyre mener
at det er nødvendig å styrke Najonalbibliotekets
Osloavdelings driftsbudsjett, og vil øke bevilgningen under post
1 med 5 mill. kroner. Disse medlemmer henviser også til
sine merknader om Nasjonalbiblioteket i Innst. S. nr. 46 (2000-2001).
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker å redusere
denne posten med kr 6 000 000. Disse medlemmer mener
at noe mindre innkjøp av så mye utstyr er mulig.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker å redusere
denne posten med kr 1 361 000 til kr 0. Disse medlemmer ser
ikke det som noen prioritert oppgave å gi driftstilskudd
til Noregs Mållag for å styrke nynorsk skriftkultur.
Komiteen sitt fleirtal,
alle unnateke medlemene frå Fremskrittspartiet, har merka
seg at tilskotet til Det Norske Samlaget går til arbeidet
med å styrke nynorsk skriftkultur og skal bidra til å gi
eit betre tilbod av bøker gitt ut på nynorsk. Fleirtalet meiner
at dette er eit viktig tiltak.
Fleirtalet går inn for å auke
tilskotet til Samlaget med 0,9 mill. kroner til etablering av ein
nynorsk barnebokklubb, som er første delen av eit tre års
oppstartingstilskot på totalt 1,7 mill. kroner. Fleirtalet har merka
seg at nynorske barnebøker i stor grad har ein regional
marknad. På landsplan har ca. 16,5 pst. av elevane i grunnskulen
nynorsk som hovudmål. For at desse skal utvikle gleda ved
nynorsken som bruksspråk er det viktig at dei kan møte
nynorsken gjennom lesing av god litteratur. Mange stader er det
vanskeleg å få eit godt utval av nynorske barnebøker
i bokhandelen. Fleirtalet har merka seg at ei aukande
del av barneboksalet går gjennom bokklubb og meiner det
er viktig at det finst ein kanal som gir god spreiing av nynorsk litteratur.
Ein nynorsk barnebokklubb vil difor vere eit kulturelt viktig tiltak.
Fleirtalet foreslår å auke
kap. 326 Språk, litteratur- og bibliotekformål
post 74 Det Norske Samlaget med 900 000 kroner til 6 663 mill. kroner.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker å redusere
denne posten med kr 4 000 000. Disse medlemmer ser
det ikke som noen prioritert oppgave å gi driftstilskudd
til Det Norske Samlaget for å styrke norsk skriftkultur
og som skal bidra til å gi et bredere tilbud av bøker
utgitt på nynorsk.
Komiteen er kjent
med det viktige arbeidet Norsk barnebokinstitutt representerer som
fagleg knutepunkt og kompetansesenter for studiar, forsking og formidling
av norsk barne- og ungdomslitteratur både nasjonalt og
internasjonalt. Komiteen er vidare kjent med den
vanskelege driftssituasjonen for instituttet.
Komiteen sitt fleirtal,
alle unnateke medlemene frå Fremskrittspartiet, vil difor
foreslå at tilskotet til Norsk barnebokinstitutt vert auka
med 400 000 kroner utover det som er foreslått i proposisjonen
til 2 833 000 kroner. Fleirtalet vil vidare be departementet vurdere
behovet for og utsiktene til å medverka til at Norsk barnebokinstitutt
kan bli sikra meir tenlege lokale, eventuelt samen med ! les.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Høyre,
viser til behandlingen av St.meld. nr. 22 (1999-2000) og foreslår å bruke
1,5 mill. kroner av de 8 mill. kroner budsjettforliket satte av
ekstra til oppfølging av ABM-meldingen til prosjektmidler
for utprøving av interkommunale samarbeidsordninger på arkiv
og bibliotekområdet. Flertallet foreslår
på denne bakgrunn å øke post 78 til dette
formålet med 1,5 mill. kroner.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at tilskuddet til Landssamanslutninga av nynorskkommuner ble
opprettet for at disse kommunene bedre skulle settes i stand til å utvikle
et godt nynorsk administrasjonsspråk, ikke for å gi
disse kommunene en varig ekstra administrasjonsressurs. Bevilgningen
over statsbudsjettet har nå ligget fast i flere år,
og disse medlemmer mener at både tidsrom
og størrelse på bevilgningene skulle tilsi at
innsatsen for godt språk i disse kommunene nå skulle
ha gitt de ønskede resultater.
Disse medlemmer ønsker å redusere
denne posten med kr 25 300 000. Resterende midler kr 40
445 000 vil disse medlemmer øremerke barn
og unge, og de som har et spesielt behov som for eksempel blinde.
Disse medlemmer ser viktigheten
av å fremme interessen og leselysten og ikke minst ha en
riktig språkbruk.
Disse medlemmer viser til Fremskrittspartiets hovedprioriteringer
og videre til Fremskrittspartiets subsidiære merknader
og forslag.
Komiteens medlemmer fra Høyre foreslår å bevilge
1,5 mill. kroner til prosjektmidler til utprøving av interkommunale
samarbeidsordninger på arkiv- og bibliotekområdet
under kap. 326 post 78.
Disse medlemmer vil styrke bevilgningen
til Landsforbundet for kombinert syns- og hørselshemmede/døvblinde
og Lyd- og videobiliotek med 100 000 kroner til hver.
Disse medlemmer viser videre
til det viktige arbeidet Døves Video gjør for å produsere
fjernsynsprogram for døve. Disse medlemmer foreslår å øke
bevilgningen til Videogram for døve med 1,5 mill. kroner.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser
til Innst. S. nr. 46 (2000-2001) vedrørende Det flerspråklige
bibliotek og fengselsbibliotek. I alternativt kulturbudsjett foreslår
Sosialistisk Venstreparti 2 mill. kroner mer til disse formålene.
Komiteen registrerer
med bekymring at det fortsatt ikke er oppnådd interdepartemental
enighet om fremtiden og ansvarsfordeling for våre tre store
seilskip. Komiteen vil understreke at det bare gjennom aktiv
bruk er mulig å bevare den kunnskap som er nødvendig
i forhold til seilskipene, og komiteen ber Kulturdepartementet
være pådriver i arbeidet for å finne
en løsning på hvordan de økonomiske og
driftsmessige ansvarsforhold best kan fordeles mellom de ulike departementer
og eierstiftelsene. Etter komiteens mening er våre
seilskip og den nødvendige kunnskap for å bruke
skipene et statlig ansvar på linje med det ansvar staten
påtar seg i forhold til de 8 industrimuseene.
Komiteen er tilfreds med at arbeidet
med elektronisk nettverksbygging innen museumssektoren synes å gå som
planlagt, og at museumsnettverkene er knyttet opp til tilsvarende
nettverk for arkiv og bibliotek.
Komiteen viser til at det i Norge
finnes ca. 800 ulike museer og samlinger fordelt på ca.
700 administrative enheter. Dette omfatter ca. 5 000 verneverdige bygninger.
Institusjonenes hovedoppgaver er å forske i, samle, bevare
og stille ut gjenstander.
Komiteen har merket seg at Regjeringen
har prioritert at et samlet museumstilbud skal nå ut til
spesielt barn og unge. De fleste museer har tiltak spesielt rettet mot
skoleelever og samarbeider med grunnskolen. Utstillinger via Internett
og museumsnett vil nå nye målgrupper.
Komiteen har også merket
seg at departementet vil vurdere grunnlaget for å etablere
et fellesorgan for arkiv, bibliotek og museum, ABM utvikling, som
kan legge til rette for videre samarbeid mellom de tre sektorene.
Noen museer har allerede inngått samarbeidsavtaler med
andre institusjoner eller planlegger slike avtaler. Et slikt felles
organ må tilføres ressurser til å bygge
opp fagkompetanse på alle de tre områdene.
Komiteen vil videre peke på spørsmål
om videre drift og vedlikehold av de tre skværriggene Christian Radich,
Statsråd Lehmkuhl og Sørlandet. I Innst. S. nr. 92
(1998-1999) ble Regjeringen bedt om å drøfte dette med
de respektive stiftelsene, og deretter fremme sak for Stortinget. Komiteen viser
til at Kulturdepartementet er i drøftelser med Kirke-,
utdannings- og forskningsdepartementet om drift og vedlikehold av
de tre skværriggene.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, har merket seg at
resultatrapporten for museumsvirksomheten er varierende i forhold til
de resultatmål som ble trukket opp og som komiteen sluttet
seg til ved behandling av budsjettet for 1999. Resultatmål
1.1, å bedre katalogiseringen, sikringen og bevaringen
av samlingene har ikke den måloppnåelse som komiteen
hadde forventet, jf. tabell 11.21 Status for museenes katalogisering,
sikring og bevaring av samlingene i 1999. Flertallet vil
understreke at disse målene har høy prioritet,
og vil anbefale at innsatsen på dette området
styrkes betraktelig. Flertallet har merket seg at
dette området også for 2001 er satt opp som resultatmål
1.1, og støtter dette. For resultatmål 1.2, 1.3
og 1.4 synes utviklingen å være tilfredsstillende.
Flertallet viser til St.meld.
nr. 22 (1999-2000) og Innst. S. nr. 46 (2000-2001) der behovene
innen museumssektoren er skissert og gitt Stortingets tilslutning både
når det gjelder bevilgninger og organisering. Flertallet vil
understreke nødvendigheten av at dette følges
opp i de kommende års budsjetter i tråd med Stortingets
intensjoner.
Flertallet vil peke på den
store utfordringen det vil være å ta vare på og
vedlikeholde 5 000 verneverdige bygg - spesielt de store friluftsmuseene.
Flertallet vil spesielt understreke
behovet for en ressursmessig styrking av de åtte teknisk-industrielle museene,
og vil her spesielt nevne Norsk Vasskraft- og industristadmuseum
i Tyssedal. Flertallet vil også peke på at
Labro Vassdragsmuseum har en viktig funksjon, selv om det ikke tilhører
denne gruppen museer, og at det også ved Labro er behov
for en ressursmessig styrking.
Flertallet har merket seg at
Regjeringen ønsker å satse sterkt på kultursektoren
i årene som kommer. I St.meld. nr. 22 (1999-2000) om Kjelder
til kunnskap og oppleving - Om arkiv, bibliotek og museum, skisseres
det en opptrapping av de statlige driftsbevilgningene med totalt
414 mill. kroner i løpet av kommende 5-årsperiode.
Flertallet viser for øvrig
til merknader i Innst. S. nr. 46 (2000-2001).
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti mener
at ABM-meldinga og Innst. S. nr. 46 (2000-2001) har skapt forventninger
om et ekstra løft i museumssektoren. Dette medlem viser til
alternativt kulturbudsjett med forslag om 7 mill. kroner ekstra
til tilskuddsordning for museene og 5 mill. kroner ekstra til teknisk-industrielle
kulturminner. Videre foreslår Sosialistisk Venstreparti
i sitt alternative kulturbudsjett 6 mill. kroner ekstra til de nasjonale
kulturhistoriske institusjonene.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Sosialistisk
Venstreparti, vil redusere kap. 328 post 1 med kr 257 000.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker å redusere
denne posten med kr 2 400 000. Disse medlemmer mener
at dette kan gjøres ved å redusere driftsutgifter
samt noe på lønn.
Disse medlemmer viser til Fremskrittspartiets hovedprioriteringer
og videre til Fremskrittspartiets subsidiære merknader
og forslag.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Sosialistisk
Venstreparti, viser til budsjettavtalen mellom Arbeiderpartiet
og Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre, og omtalen av
dette i Budsjett-innst. S. nr. 1 (2000-2001) om å bevilge
8 mill. kroner til oppfølging av ABM-meldinga. Flertallet foreslår
i tråd med dette å øke kap. 328 post
60 i forhold til St.prp. nr. 1 (2000-2001) med kr 6 500 000.
Flertallet viser i denne forbindelse
til behandlingen av ABM-meldingen, jf. Innst. S. nr. 46 (2000-2001)
der flertallet særlig påpeker behovet for styrking når
det gjelder flere av de store friluftsmuseene og de teknisk-industrielle
kulturminnene.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker å redusere
denne posten med kr 10 000 000. Disse medlemmer mener
at museum er viktig for å ivareta bl.a. norsk arv og tradisjoner,
men disse medlemmer ser at vi må vurdere
hvor mange museer Norge kan tillate seg å ha rent økonomisk
og administrativt. I 1999 fikk 286 museer tilskudd fra fylkeskommunene
gjennom ordninger.
Disse medlemmer mener det bør
utvises forsiktighet i forhold til utvikling av nye museumsprosjekt som
kan forventes å få behov for statlige driftstilskudd. Dissemedlemmer mener
at tiltak ved eksisterende museer bør gis prioritet i investeringssammenheng.
Disse medlemmer ønsker
derfor en moderat redusering på denne posten. I St.prp.
nr. 1 (2000-2001) er Lågendalsmuseet avd. Labro positivt
nevnt. Dette er disse medlemmer enig i.
Disse medlemmer viser til Fremskrittspartiets hovedprioriteringer
og videre til Fremskrittspartiets subsidiære merknader
og forslag.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til at komiteen under behandling av St.meld. nr. 22 (1999-2000)
påpekte behovet for investeringsmidler til Norsk Vasskrafts-
og Industristadmuseum i Tyssedal.
Disse medlemmer bevilger 10 mill.
kroner til investering i Norsk Vasskrafts- og Industristadmuseum i
Tyssedal.
Disse medlemmer viser til behovet
for større driftstilskudd til de nå 9 teknisk-industrielle
museene, og vil i post 60 øke bevilgningene med 3,5 mill.
kroner herav 1 mill. kroner til Labro og 2,5 mill. kroner til Norsk
Vasskrafts- og Industristadmuseum i Tyssedal. Fordelingsnøkkelen
til fylkeskommunene endres tilsvarende.
Disse medlemmer foreslår
i tillegg til forslagene over å øke den generelle
tilskuddsordningen til museene over post 60 med 35,29 mill. kroner.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, foreslår å øke
kap. 328 post 60 med 300 000 kroner, og at disse øremerkes
Stiftelsen Krøderbanen. Flertallet forutsetter
at økningen i størst mulig grad går til
satsing som tilgodeser barn og unge.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker
primært å redusere denne posten med kr 10 000
000. Dette er en liten reduksjon da disse medlemmer ser
betydningen av våre museer og ønsker å beholde
disse.
Disse medlemmer viser til Fremskrittspartiets hovedprioriteringer
og videre til Fremskrittspartiets subsidiære merknader
og forslag.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til behandlingen av St.meld. nr. 22 (1999-2000) der komiteen påpeker
behovet for et Nasjonalt fyrmuseum og ber staten definere sitt ansvar
i den sammenheng. Nasjonalt fyrmuseum er et nettverk basert på Lindesnes
fyr i Agder, Tungenes fyr i Rogaland, Dalsfjord museum i Møre
og Romsdal og Lofotmuseet i Nordland. Nasjonalt fyrmuseum skal knyttes
opp til vitensenteret ved Jærmuseet gjennom aktiviteten
ved Tungenes fyr i Randaberg. Nasjonalt fyrmuseum er ikke et rent
etatsmuseum, men må få sine bevilgninger delvis over
flere departementsbudsjett. Disse medlemmer forutsetter
at økonomisk ansvarsfordeling mellom departementene avklares
i god tid før neste budsjett legges frem, og at Nasjonalt
fyrmuseum posteres under post 70 i neste års budsjett.
Disse medlemmer viser til Høyres
alternative budsjett og bevilger 8 mill. kroner til Nasjonalt fyrmuseum.
Disse medlemmer viser videre
til at Norsk Oljemuseum er et museum av nasjonal betydning med stort potensiale
for å være en verdifull kunnskapskilde i det norske
museumsnettverk. Disse medlemmer mener at vesentlige
driftskostnader må bæres av fagdepartementet,
men også Kulturdepartementet må bære sin
del. Også for Norsk Oljemuseum gjelder at departementene
forutsettes å avklare sine ansvarsforhold slik at Kulturdepartementet
kan komme tilbake med forslag til bevilgning i sitt budsjett, post
70, for 2002.
Disse medlemmer viser til Høyres
alternative budsjett og bevilger 8 mill. kroner til Norsk Oljemuseum
for 2001.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker å redusere
denne posten med kr 1 200 000. Fordelt på de dette gjelder,
bør dette være mulig uten at det burde gå ut
over kvaliteten på deres arbeid.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til at våre tre store seilskip har behov for kontinuerlig alminnelig
vedlikehold, og at de med jevne mellomrom har behov for større
og meget kostbart spesielle vedlikehold. Disse medlemmer er
ikke enige i kulturdepartementets avgrensing av vedlikeholdsansvaret. Disse
medlemmer vil presisere at et skip som ikke er sjødyktig
pga. manglende vedlikehold vil forfalle, også som kulturminne,
meget raskt. Disse medlemmer vil påpeke
at dette også ble presisert under Stortingets behandling
av Dokument nr. 8:122 (1997-1998). Disse medlemmer vil
videre påpeke at Stortinget definerer hvilket ansvar som
skal legges under Kulturdepartementet, og disse medlemmer mener
at Kulturdepartementets ansvar for vedlikehold av skværriggerne
under behandlingen av nevnte dokument ble utvidet i forhold til
den snevrere fortolkning departementet viser til. Disse medlemmer viser
til at vedlikeholdsbehovet kan variere fra år til år,
men at overskudd fra ett år må kunne avsettes
i fond til påfølgende år slik at de store
bevilgningsbehovene på enkelte år unngås.
For 2001 vil disse medlemmer avsette 35 mill. kroner
til vedlikeholdsfond for våre tre skværriggere.
Det forutsettes at arbeidet med bruksområde
og driftsansvar ved bruk finner sin løsning raskt. Også for bruk
av seilskip gjelder prinsippet om handlingsbåret kunnskap
gjennom aktiv læring i tilknytning til det historiske arbeidsområdet.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, er kjent med det
viktige arbeidet som utføres av Internasjonalt kultursenter
og museum, Grønland kulturstasjon i Oslo. Internasjonalt
kultursenter og museum arbeider med å synliggjøre
kvaliteten og mangfoldet i de tradisjoner og kunstuttrykk som har
kommet til Norge med nye befolkningsgrupper med særlig
vekt på tilbudet til barn og unge. Etter flertallets syn
er det nødvendig å styrke driften ved senteret,
slik at man kan ivareta de krevende utfordringer som ressurs- og
kompetansesenter for den nyere norske flerkulturelle historien. Flertallet vil øke bevilgningen
utover forslaget med 1 000 000 kroner til 2 898 000 kroner til Internasjonalt
kultursenter og museum.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker å øke
denne posten med kr 7 074 000. Dette skyldes disse medlemmers ønske
om å styrke våre tre seilskip.
Samtidig viser disse medlemmer til
Innst. S. nr. 92 (1998-1999) vedrørende Dokument nr. 8:122 (1997-1998)
der regjeringen ble bedt om å drøfte framtidig
drift og vedlikehold av de tre skværriggerne "Christian
Radich", "Statsraad Lehmkuhl" og "Sørlandet" med de respektive
stiftelsene, og dernest fremme saken for Stortinget.
Disse medlemmer vil understreke
viktigheten av at de ulike departementer snarest må komme
fram til en varig løsning om seilskutenes fremtid slik
som Stortinget forutsatte.
Disse medlemmer har merket seg
at våre tre seilskip har behov for store vedlikeholdskostnader. Disse
medlemmer viser til tidligere vedtak om at det årlig
skal avsettes midler til dette, slik at en unngår store
uttellinger på enkelte årsbudsjett i forbindelse med
større vedlikeholdsarbeider. Disse medlemmer har
merket seg at dette vedtak ikke er fulgt opp med bevilgning, og
vil i årets budsjett avsette 12 mill. kroner til dette
formålet.
Disse medlemmer viser til at
skipene representerer Norge i utlandet gjennom deltagelse i prestisjetunge
internasjonale arrangementer, og dermed forsvarer Norges plass som
en av verdens ledende sjøfarts-nasjoner.
Disse medlemmer mener at det
er helt avgjørende for de tre stiftelsene at de kjenner
de økonomiske rammene fra statens side slik at blant annet
vedlikeholdsarbeidet ikke forsømmes.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Høyre, viser til Budsjett-innst.
S. nr. 12 (2000-2001) fra kirke-, utdannings- og forskningskomiteen, der
alle medlemmene unntatt Høyre går inn for å bevilge
2 mill. kroner til Falstadsenteret.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre henviser til at menneskerettighetssenteret
på Ekne, Falstadminnet har mottatt prosjektstøtte
over denne posten i to år. Den opprinnelige prosjektperioden
er over, og det er ikke foreslått noen bevilgning til Falstadsenteret
i 2001. Disse medlemmer mener at det er viktig å bevare
og videreutvikle Falstadsenteret, som museum og et senter for dokumentasjon
og opplæring. Disse medlemmer mener at det
er naturlig at også staten deltar i finansieringen
av senteret, og foreslår en bevilgning til 2 mill. kroner
til Falstadsenteret.
Komiteens medlemmer fra Høyre henviser også til
Høyres merknader i Budsjett-innst. S. nr. 12 (2000-2001).
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til behandlingen av St.meld. nr. 22 (1999-2000) der komiteen påpekte
behovet for å løfte frem gjenstående investeringer
i Kvæntunet i Porsanger. Disse medlemmer vil
påpeke at arealene som i dag er ferdigstilt er for små til å tilfredsstille
behovet i forhold til de oppgaver som forventes av dette språk
og kultursenter. Grunnmur til ny bygning er reist og tømmeret
er klart. Dersom ikke startbevilgning gis, kan investeringer i dette
forringes.
Disse medlemmer bevilger 3 mill.
kroner til Kvæntun.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti mener
det er behov for betydelige prosjektmidler under Norsk Museumsutvikling. Dette
medlem viser til alternativt kulturbudsjett fra Sosialistisk
Venstreparti med forslag om 15 mill. kroner ekstra til dette formålet,
hvorav 5 mill. kroner til Salhus-prosjektet og fellesmagasinprosjektet
i Rogaland.
Komiteen har merket
seg at Regjeringens hovedmål er å bevare og gjøre
tilgjengelig arkivmateriale som har betydelig kulturell eller forskningsmessig verdi,
eller materiale som inneholder rettslig eller viktig forvaltningsmessig
dokumentasjon.
Komiteen viser til at en av de
største utfordringene på arkivfeltet er å sette
Arkivverket i stand til å ta vare på elektroniske
journal- og arkivsystemer. Arbeidet med å kartlegge bevaringsverdige
elektroniske arkiver ble avsluttet med en rapport i mai 1999. Denne rapporten
viser at håndteringen av elektroniske arkiv er mer ressurskrevende
enn antatt, og at Arkivverket må tilføres ressurser
for å settes i stand til å ta hånd om dette
materialet.
Komiteen vil også peke
på at det er viktig at staten tar større ansvar
for private arkiv og støtter Regjeringens forslag om en
statlig støtteordning for vern og formidling av privatarkiv.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til St.meld.
nr. 22 (1999-2000) og Innst. nr. 46 (2000-2001) der behovene innen arkivsektoren
er skissert og gitt Stortingets tilslutning både når
det gjelder bevilgninger og organisering. Flertallet vil
understreke nødvendigheten av at dette følges
opp i de kommende års budsjetter i tråd med Stortingets
intensjoner.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Sosialistisk
Venstreparti, vil redusere kap. 329 post 1 med kr 930 000.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker
primært å redusere denne posten med kr 4 400 000. Disse
medlemmer mener dette er mulig med en effektivisering og
rasjonalisering.
Disse medlemmer viser til Fremskrittspartiets hovedprioriteringer
og videre til Fremskrittspartiets subsidiære merknader
og forslag.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker å redusere
denne posten med kr 1 400 000. Dette bør være
mulig ved mindre innkjøp av inventar og utstyr.
Disse medlemmer viser til Fremskrittspartiets hovedprioriteringer
og videre til Fremskrittspartiets subsidiære merknader
og forslag.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker
primært å redusere denne posten med kr 1 900 000. Disse
medlemmer mener at driftstilskudd til Arbeiderbevegelsens
arkiv og bibliotek bør andre betale. Denne er på kr
3 014 000 og på sikt bør denne vurderes å fjernes
helt.
Disse medlemmer viser til Fremskrittspartiets hovedprioriteringer
og videre til Fremskrittspartiets subsidiære merknader
og forslag.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, har merket seg at
bevilgningen til filmproduksjon øker med 58,9 mill. kroner
og er tilfreds med at det nå settes i gang en satsing på norske filmproduksjoner.
I tillegg kommer en foreslått økning i bidraget
fra innehaveren av konsesjonen for reklamefinansiert fjernsyn som
skal medføre en ytterligere styrking av filmproduksjonen. Flertallet mener
at det må produseres flere filmer dersom den politiske målsettingen
om bedre kvalitet og styrkede norske produksjonsmiljøer
skal nås.
Flertallet registrerer at det
foreslås å opprette et fond der all filmstøtte
skal samles. Flertallet er fornøyd med at
dette kan bidra til å styrke fokuset på filmproduksjon
og forutsetter rask framdrift i saken. Det er viktig at det er en
balanse mellom konsulentenes ansvar for oppfølging av det
offentlige tilskuddet og produsentens ansvar for den enkelte filmproduksjon. Flertallet vil
derfor understreke at en samling av produksjonsmidlene ikke må føre
til økt maktkonsentrasjon hos spillefilmkonsulentene. Flertallet ber departementet
ta dette i betraktning ved utformingen av fondet.
Flertallet har merket seg den
omlegging departementet foreslår for å sikre at
fjernsynsselskapene samarbeider med uavhengige produsenter. Det
understrekes at Norge i dag består av mange små produksjonsmiljøer,
og at det er viktig å følge utviklingen nøye.
Dersom en slik omorganisering fører til utilsiktede utslag,
som at filmer ikke blir produsert på grunn av slike krav,
bes departementet sørge for at dette blir revurdert. Flertallet er
fornøyd med at det innføres en 50/50-ordning,
og regner med at det vil bli løpende vurdert om dette er
den optimale fordeling for en slik ordning. Dette bør være
et viktig instrument for også å få en
sterkere fokus på privat kapital i filmproduksjonen. Det
bør vurderes om det skal innføres et maksimalt
tak på hvor mye støtte en film kan få.
Flertallet støtter ordningen
med produsentlån, og forutsetter at dette vil bidra til å styrke
de private produksjonsmiljøene. Det er viktig at avviklingen
av et statlig eid produksjonsselskap og oppbygging av private produksjonsmiljø skjer
på en slik måte at det ikke vil føre
til nok en forsinkelse på filmprosjekter. Det er viktig
for å beholde kompetanse på flere plan at dette blir
ivaretatt uten at filmproduksjonen reduseres.
Flertallet ser til den positive
utviklingen "Film i vest" har hatt. Det vil i den sammenheng være
naturlig å se på den videre utviklingen av våre
regionale filmsentre med sikte på å bygge opp
en filmsatsing også utenfor Oslo. Flertallet vil
også peke på den betydningen filmmuseet har. Cinemateket
i Bergen og Trondheim er organisert forskjellig fra Cinemateket
i Oslo. Dette bør ikke være en hindring for at
det blir vurdert om disse kan søke om driftstilskudd for å sikre en
stabil drift. Flertallet ber departementet se på mulige
løsninger for å sikre disses videre drift.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti mener
at med alle statlige støttemidler samlet på ett
sted og repertoaret i realiteten lagt til de private produksjonsselskapene,
er det en reell fare for det ikke vil bli funnet plass for prosjekter
av særskilt kunstnerisk og kulturell interesse, men med
lite eller svært usikkert kommersielt potensiale. Tradisjonelt
har dette vært et ansvar for Norsk Film AS, som gjennom
sitt offentlige eierskap og egen produksjonsramme har hatt den nødvendige
risikoevnen til å sikre det nyskapende og alternative.
Det riktige ville derfor, etter dette medlems mening,
være å bevare Norsk Film AS i sin nåværende
form, men som garantist for eksperiment og rekruttering. Til dette
vil det være tilstrekkelig med et årlig tilskudd
på 15-20 mill. kroner. Dette bør være
i form av et rammetilskudd tilsvarende hva symfoniorkestrene og
institusjonsteatrene får.
Dette medlem mener at filmarkivene
til Norsk Film AS er en betydelig del av den norske filmarven. Filminstituttet/Filmmuseet
har en viktig rolle som bevarer og formidler av denne arven. I 1990
trådte lov om pliktavlevering i kraft. Filminstituttet/Filmmuseet er
mottaksinstitusjon for all film som er produsert eller som produseres
etter 1990. Dette medlem peker på at Filminstituttet/Filmmuseet
må sikres bruksrett til filmarven i arkivene til Norsk
Film AS, også etter et salg. Denne filmarven må være
tilgjengelig til studier, forskning, visning i cinematek, distribusjon
til skole og bibliotek, m.m. Dette medlem mener at
Regjeringa må ivareta dette hensynet i den videre prosessen.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, har registrert at
departementet har utlyst en ny konsesjon for å sende riksdekkende reklamefinansiert
fjernsyn. Flertallet slutter seg til dette og de
foreslåtte konsesjonskravene, og ber departementet vurdere
konsesjonstidens lengde. Flertallet er også enig
i at det må knyttes krav om vederlag for rettigheter til
riksdekkende reklamefinansiert fjernsyn, men mener det må velges
en annen løsning enn auksjon.
Flertallet slutter seg til kravet
om en årlig avgift på minimum 20 mill. kroner.
Flertallet fremmer følgende
forslag:
1.) Det skal
kreves vederlag for konsesjon for rettigheter til riksdekkende reklamefinansiert
fjernsyn. Slikt vederlag kan ikke fastsettes ved auksjon.
2. Øvrige avgjørelser
tas av Regjeringen som konsesjonsmyndighet."
Et annet flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Sosialistisk
Venstreparti, slutter seg til at den årlige avgiften
skal øremerkes norske audiovisuelle produksjoner.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til debatten om kulturministerens redegjørelse om mediepolitikk,
den 26. mai 2000, hvor Fremskrittspartiets medlemmer i debatten
fremmet forslag om at TV2 A/S" konsesjon skulle
utlyses og tildeles ved auksjonsprinsippet.
Disse medlemmer registrerer at
det ikke er flertall for auksjonsprinsippet lenger, da Arbeiderpartiet har
skiftet mening. En av hovedårsakene til denne tidligere
positivitet var nettopp å få inn midler til å skape norsk
produksjon iht. kulturministeren.
Disse medlemmer mener fortsatt
at denne konsesjonen skal lyses ut etter auksjonsprinsippet hvor
allmennkringkastingsprinsippet legges til grunn. Da vil vi få en
TV-kanal med et variert og godt program samt en betydelig sum penger.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
"Stortinget ber Regjeringen fremme
nødvendige forslag for Stortinget slik at den konsesjon
som i dag innehas av TV2 A/S, tildeles ved auksjon mellom
selskaper som oppfyller myndighetenes betingelser og konsesjonsvilkår."
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti mener
at den årlige konsesjonsavgiften for riksdekkende reklamefinansiert
fjernsyn bør være 80-100 mill. kroner, og at beløpet
bør øremerkes til film- og TV-produksjon og andre
kulturformål.
NRK
Komiteen sitt fleirtal, medlemene
frå Arbeidarpartiet, Kristeleg Folkeparti, Senterpartiet
og Sosialistisk Venstreparti, viser til at Stortinget ved
handsaming av St.prp. nr. 1 (1996-1997) gjorde vedtak om å auka
lisensavgifta med 40 kroner som dels skulle finansiera fullføring
av utbygging av distriktsfjernsyn. Dette var før NRK vart
omgjort til forvaltningsselskap, stifting og seinare aksjeselskap
og låg som ein føresetnad ved overgang til nye
selskapsformer. Stortinget vart i St.prp. nr. 1 (1999-2000) orientert
om at Kulturdepartementet meinte at NRK sjølv måtte
avgjera korleis og på kva tidspunkt einskilde etappar av
distriktssendingar skulle realiserast. Dette var grunngitt med at
NRK då var eit aksjeselskap. Komitéfleirtalet
aksepterte dette under tvil, men forutsetter at distriktssendingane i
Nordland og Østfold vart oppretta.
Det er i St.prp. nr. 1 (2000-2001) gjort greie
for at regional fjernsynssending for Østfold vil verta
etablert ved utgangen av år 2000. Fleirtalet har
i ettertid fått informasjon om at NRK ikkje vil nå å realisere
dette innan utgangen av året. Fleirtalet har
merka seg at det i samsvar med NRK sine reviderte planar, ikkje
vil verta etablert eigne distriktssendingar med fjernsyn i Nordland. Fleirtalet ser
ikkje at ein kan gå tilbake på tidlegare føresetnader
om eigne fjernsynssendingar i Nordland og Østfold.
Fleirtalet viser til statsråd
Ellen Horns uttalelse i Stortingets spørretime 29. november
2000, der statsråden understreket at NRK er organisert
som et aksjeselskap, og at det er viktig at NRKs styre gis spillerom
til å foreta nødvendige innsparinger og omprioriteringer, for å bringe
NRKs driftsresultat i balanse. Flertallet vil i likhet
med statsråden, legge til grunn at dersom NRKs styre skulle
komme med forslag som vil føre til omfattende endringer
i den distriktspolitiske profil vil saken nødvendiggjøre
politisk behandling.
Etter komiteens medlemmer
fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Sosialistisk Venstrepartis syn
representerer NRKs distriktskontorer og distriktssendinger en meget
viktig og høyt verdsatt del av NRKs virksomhet. Ikke minst
av hensyn til NRKs legitimitet som allmennkringkaster, er det derfor
nødvendig at distriktsendingene i hele landet styrkes,
ikke svekkes.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener
NRK-lisensen for lenge siden har oversteget det akseptable nivå i
folks oppfatning. Med slike budsjettrammer som NRK nå har,
mener disse medlemmer at det bør finnes
rom for effektivisering som kan resultere i redusert lisens.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
(Romertall VI, 3 a)
"Kringkastingsavgiften for 2001 for
fjernsynsmottagere skal være 1 615 kroner."
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til at Høyre gikk imot lisensøkningene i 1996
og 1997.
Disse medlemmer støtter
NRKs satsing på distriktsfjernsyn, men vil understreke
at den videre utbygging av dette er NRKs eget ansvar.
Disse medlemmer vil påpeke
at valget av a/s som organisasjonsform for NRK innebærer
at NRK må gis frihet til selv å avgjøre
på hvilke tidspunkter de enkelte etapper i utbyggingen
av distriktsfjernsyn skal realiseres.
Disse medlemmer viser til at
NRKs lisensinntekter for neste år passerer tre mrd. kroner. Disse medlemmer foreslår
at lisensøkningen blir på 25 kroner neste år,
og ikke 75 kroner som foreslått. Disse medlemmer mener
at NRK innenfor en budsjettramme på ca. 3 mrd. kroner må klare å møte sine
allmennkringkasterforpliktelser, og at intern omstilling og rasjonalisering
er nødvendig.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
(Romertall VI, 3 a)
"Kringkastingsavgiften for 2001 for
fjernsynsmottagere skal være 1 665 kroner."
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser
til de økonomiske problemene NRK opplever. Dette
medlem tror ikke det vil være mulig å gjennomføre
de nødvendige digitaliseringsinvesteringene uten at det
tilføres andre midler enn lisensinntektene. Dette
medlem vil gi NRK en ordning med nulllsats på merverdiavgift,
kombinert med fradragsrett for inngående avgift. Dette
er den samme ordninga som avisene har. Denne ordninga ville for
NRK, ifølge utrekninger gjort av Finansdepartementet, bety
40 mill. kroner ekstra i 2001 (halvårsvirkning) og inntil
120 mill. kroner årlig i seinere år, avhengig
av omfang på investeringer.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Sosialistisk
Venstreparti, viser til budsjettavtalen mellom Arbeiderpartiet
og Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre, og vil redusere
kap. 334 post 1 med kr 603 000.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker å redusere
denne posten med kr 13 000 000. Disse medlemmer mener
dette bør la seg gjøre ved mindre husleie, lønninger
og ikke minst driftsmidler.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker å redusere
denne posten med kr 34 000 000. Under denne posten ligger noe av økningen
til Norsk filmproduksjon. I tillegg gir TV2 kr 10 000 000 til denne
posten. Disse medlemmer registrerer at denne posten
er et fond og kan dermed reduseres.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker å redusere
denne posten med kr 100 000 000. Disse medlemmer mener
at det ikke er en statlig oppgave å gi støtte
til bl.a. populær- og underholdningsfilmer. Disse
medlemmer mener at slike produksjoner må kunne
stå på egne ben ved billettsalg. Disse
medlemmer mener resterende midler på denne posten
bør gå til barne- og ungdomstiltak og ellers spesielle
samfunnsgagnlige saker.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser
til at med de økte bevilgningene til filmproduksjon er
en tilbake på 1999-nivå. Dette medlemmener at en mer offensiv filmpolitikk
og den kommende omorganiseringa krever mer midler. Dette
medlem viser til alternativt kulturbudsjett fra Sosialistisk
Venstreparti med forslag om 21,6 mill. kroner mer til filmproduksjon. Dette
medlem viser også til at Sosialistisk Venstreparti
foreslår en betydelig årlig konsesjonsavgift på riksdekkende
reklamefinansiert fjernsyn. Den skal øremerkes film- og
TV-produksjon og andre kulturformål.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker å redusere
denne posten med kr 540 000. Denne reduksjonen er mulig ved å redusere
driften av Nordnorsk Filmsenter a/s og produksjon av kortfilm.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti mener
det er behov for en sterkere satsing på regional filmproduksjon.
Vestnorsk Filmsenter har stor betydning for utvikling av filmmiljøet på Vestlandet.
Nordnorsk Filmsenter AS har vært modell for den nye strukturen
for filmsatsingen i Sverige. Dette medlem viser til
forslag i alternativt kulturbudsjett fra Sosialistisk Venstreparti
med 5 mill. kroner mer til Nordnorsk- og Vestnorsk Filmsenter.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker å redusere
denne posten med kr 12 000 000. Disse medlemmer mener
at dette ikke bør være en statlig oppgave og posten
bør fjernes på sikt. Resterende beløp
bør brukes til å avslutte avtaler som ikke er
ferdigbehandlet.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker å redusere
denne posten med kr 3 900 000. Dette er midler til ulike tiltak
innenfor film- og medieområdet, og disse medlemmer ser
at en slik reduksjon er mulig. Resterende midler bør brukes
på tiltak innenfor barne- og ungdomskategorien og ellers produkter
av spesielt stor nasjonal interesse.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker å redusere
denne posten med kr 1 000 000. Disse medlemmer mener
at denne reduksjonen som berører ulike tiltak innenfor
film og media er mulig uten dramatiske konsekvenser.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Sosialistisk
Venstreparti, ser med bekymring på den vanskelige økonomiske
situasjonen som mange aviser opplever, da særlig situasjonen
for nr. 2-avisene og de riksdekkende meningsbærende avisene. Flertallet viser
til Dagspresseutvalget som ble nedsatt av sentrumsregjeringen, og
utvalgets innstilling i NOU 2000:15 Pressepolitikk ved et tusenårsskifte. Flertallet forventer
at Regjeringen kommer tilbake til Stortinget med en oppfølging
av utvalgets innstilling på dertil egnet måte.
Flertallet viser til den stramme økonomiske
situasjonen i avisene som også har medført at
aviser nylig har gått inn. Det er derfor nødvendig å snu
den negative trenden produksjonsstøtten har vært
inne i, noe som er en viktig årsak til avisenes svake økonomi.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet er
fornøyd med at Stoltenberg-regjeringen nå øker
pressestøtten, og dermed understreker en vilje til å bidra
til å opprettholde dagens avismønster.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til at Høyre helt siden den statlige pressestøtten
ble innført har hatt sterke prinsipielle innvendinger mot
denne form for selektiv støtte. Disse medlemmer mener at
pressen skal være uavhengig av myndighetene, og går
inn for avvikling av pressestøtten. Disse medlemmer vil
stryke de foreslåtte bevilgninger til pressestøtte,
med unntak av 16,8 mill. kroner under post 76, som er en del av
partistøtten.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker å fjerne
denne posten i sin helhet med kr 180 000 000.
Disse medlemmer ser det som verdifullt
for samfunnet at det eksisterer et mønster med frie, uavhengige
lokale, regionale og riksdekkende aviser. Dette bør søkes
opprettholdt i størst mulig grad gjennom konkurranse i
et åpent marked, hvor pressen får sine inntekter
fra avislesernes kjøp av aviser og annonsesalg.
Disse medlemmer legger vekt på at
pressen skal være uavhengig av myndighetene, og går
derfor inn for en avvikling av den statlige pressestøtten.
Fjerning av produksjonstillegget vil trolig
føre til at noen av de aviser og publikasjoner som i dag
mottar tilskudd vil komme i fare. Dersom statstilskuddene faller bort,
vil imidlertid dette kunne tvinge frem nytenking som gjør
at flere av de utsatte trolig også vil klare seg. At noen
aviser og publikasjoner må gå inn kan for øvrig
også åpne for nye som vil etablere seg.
Disse medlemmer finner det også betenkelig å se
hvilke store aviser som "forsyner" seg av de fleste midlene innenfor
denne posten.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser
til alternativt kulturbudsjett med forslag om å bringe
pressestøtta opp på 1997-nivå, dvs. 34
mill. kroner ekstra til formålet.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Sosialistisk
Venstreparti, vil peke på den viktige funksjon
Rådet for anvendt medieforskning har for å heve
kvaliteten på avisene gjennom forskning. Flertallet vil
styrke post 73 med 1,4 mill. kroner slik at Rådet for anvendt medieforskning
kan opprettholdes og videreføre sitt viktige arbeid.
Flertallet vil understreke at
Landslaget for lokalaviser har fått støtte på denne
posten tidligere, og regner med at det blir videreført.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre mener at medieforskning og etterutdanning
hører inn under Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementets
ansvarsområde.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker å halvere
denne posten med kr 5 700 000. Disse medlemmer er
positive til medieforskning og etterutdanning og ønsker
derfor å bruke kr 5 574 000 til dette.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti mener
at medieforskning og etterutdanning er viktig i ei tid med sterk
kommersialisering av medielandskapet. Dette medlem viser
til "Evaluering av kritikerakadamiet," utgitt av Norsk kulturråd
og mener at Kritikerakademiet må få fortsette. Dette
medlem viser også til rapport fra Institutt for Journalistikk
og til boka "Narrespeil" (redaktør Elisabeth Eide), som
begge dokumenterer at media fremdeles er et mannsdominert felt.
Det er derfor viktig at etterutdanninga har som mål at
flere kvinner kvalifiserer seg til sentrale stillinger i media. Dette
medlem viser til alternativt kulturbudsjett fra Sosialistisk
Venstreparti med forslag om 4 mill. kroner mer til anvendt mediaforskning
og etterutdanning.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ser
ikke det som noen spesiell statlig oppgave å gi tilskudd
spesielt øremerket samiske aviser og foreslår å fjerne
denne posten, en reduksjon på kr 10 000 000.
Disse medlemmer viser til Fremskrittspartiets hovedprioriteringer
og videre til Fremskrittspartiets subsidiære merknader
og forslag.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Sosialistisk
Venstreparti, er enig om å øke post 76
Tilskudd til ymse publikasjoner med kr 300 000. Tilskuddet øremerkes til
publikasjonen "Samora".
Flertallet viser til Budsjett-innst.
S. I (2000-2001) og foreslår å øke bevilgningen
til de politiske partienes informasjonsvirksomhet og publikasjoner
med 3,4 mill. kroner i forhold til Regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker
primært å redusere denne posten med kr 3 300 000. Disse
medlemmer ser viktigheten av denne posten og ønsker
derfor en moderat reduksjon.
Disse medlemmer viser til Fremskrittspartiets hovedprioriteringer
og videre til Fremskrittspartiets subsidiære merknader
og forslag.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser
til at flere publikasjoner, f.eks. Ny Tid og Samora, har svært
trange økonomiske rammer. Publikasjonene er både
en viktig del av mediemangfoldet og er spesielt viktige for sine
målgrupper. Dette medlem viser til alternativt
kulturbudsjett fra Sosialistisk Venstreparti med forslag om 6,4
mill. kroner mer til publikasjoner som får bevilgning under denne
posten, inkludert tilskudd til politiske partiers informasjon og
publikasjoner.
Komiteen viser til
at det overordnede målet for NRKs planlegging av sivil
beredskap er å sikre at viktig informasjon når
folket både under kriser, katastrofer og store ulykker
i fred, under beredskap og i krig.
Komiteen registrerer at det er
lagt vekt på å opprettholde alternative beredskapsløsninger
for innsamling og utsendelse av informasjon gjennom bruk av bakkebaserte
løsninger og faste linjer. Det vektlegges også at
NRKs distriktskontor skal være i stand til å kunne opptre
som selvstendige enheter i en krisesituasjon.