Oversikt over bevilgningsforslagene på de ulike kapitler og poster under rammeområde 13.
90-poster behandles av finanskomiteen utenfor rammesystemet.
Kap. |
Post |
Formål: |
St.prp. nr. 1 |
Utgifter i hele kroner |
Miljøverndepartementet |
1400 |
|
Miljøverndepartementet (jf. kap. 4400) |
124 729 000 |
|
1 |
Driftsutgifter |
124 729 000 |
1401 |
|
Opplysningsvirksomhet, tilskudd til organisasjoner |
34 879 000 |
|
1 |
Driftsutgifter |
7 329 000 |
|
70 |
Driftstilskudd til frivillige miljøvernorganisasjoner |
27 550 000 |
1410 |
|
Miljøvernforskning og miljøovervåkning (jf. kap. 4410) |
313 930 000 |
|
21 |
Miljøovervåking og miljødata |
76 555 000 |
|
50 |
Basisbevilgninger til miljøforskningsinstituttene |
85 910 000 |
|
51 |
Forskningsprogrammer m.m. |
112 214 000 |
|
52 |
Rekrutteringsstipend til kvinnelige miljøvernforskere |
2 100 000 |
|
53 |
Internasjonalt miljøvernforskningssamarbeid |
5 000 000 |
|
60 |
Kommunal overvåking og kartlegging av biologisk mangfold, kan overføres |
4 000 000 |
|
70 |
Nasjonale oppgaver ved miljøforskningsinstituttene |
22 151 000 |
|
79 |
Diverse tilskudd |
6 000 000 |
1422 |
|
Biomangfold, friluftsliv og kulturminner |
11 709 000 |
|
1 |
Driftsutgifter |
11 709 000 |
1425 |
|
Vilt- og fisketiltak (jf. kap. 4425) |
82 645 000 |
|
1 |
Driftsutgifter |
33 000 000 |
|
60 |
Tilskudd til kommunal fiskeforvaltning, kan overføres |
4 500 000 |
|
61 |
Tilskudd til kommunale vilttiltak, kan overføres |
5 000 000 |
|
65 |
Fallvilt, kan overføres |
8 000 000 |
|
70 |
Tilskudd til fiskeformål, kan overføres |
11 000 000 |
|
71 |
Tilskudd til viltformål, kan overføres |
21 145 000 |
1426 |
|
Statens naturoppsyn (jf. kap. 4426) |
71 937 000 |
|
1 |
Driftsutgifter |
46 489 000 |
|
30 |
Tiltak i nasjonalparkene, kan overføres |
2 500 000 |
|
31 |
Tiltak i naturvern- og friluftsområder, kan overføres |
10 613 000 |
|
32 |
Skjærgårdsparker m.v., kan overføres |
11 835 000 |
|
70 |
Tilskudd til naturoppsyn, kan overføres |
500 000 |
1427 |
|
Direktoratet for naturforvaltning (jf. kap. 4427) |
408 738 000 |
|
1 |
Driftsutgifter |
100 183 000 |
|
30 |
Statlige erverv, båndlegging av friluftsområder, kan overføres |
22 785 000 |
|
32 |
Statlige erverv, fylkesvise verneplaner, kan overføres |
18 500 000 |
|
33 |
Statlige erverv, barskogvern, kan overføres |
30 154 000 |
|
34 |
Statlige erverv, nasjonalparker, kan overføres |
2 000 000 |
|
60 |
Kommunal naturforvaltning, kan overføres |
2 012 000 |
|
70 |
Tilskudd til kalking og lokale fiskeformål, kan overføres |
96 700 000 |
|
72 |
Erstatninger for rovviltskader, overslagsbevilgning |
80 702 000 |
|
73 |
Forebyggende tiltak mot rovviltskader og omstillingstiltak, kan overføres |
40 000 000 |
|
74 |
Tilskudd til friluftslivstiltak, kan overføres |
4 670 000 |
|
75 |
Internasjonale avtaler og medlemskap |
832 000 |
|
76 |
Tilskudd til kulturlandskapstiltak, kan overføres |
1 500 000 |
|
77 |
Tilskudd til naturinformasjonssentra, kan overføres |
5 400 000 |
|
78 |
Friluftsrådenes landsforbund og interkommunale friluftsråd, kan overføres |
3 300 000 |
1429 |
|
Riksantikvaren (jf. kap. 4429) |
194 151 000 |
|
1 |
Driftsutgifter |
77 093 000 |
|
21 |
Spesielle driftsutgifter, kan nyttes under postene 72 og 73 |
18 021 000 |
|
60 |
Regionale kulturminnetiltak, kan overføres, |
8 000 000 |
|
72 |
Vern og sikring av fredete og bevaringsverdige kulturminner og kulturmiljøer, kan overføres, kan nyttes under postene 21 og 60 |
83 684 000 |
|
73 |
Brannsikring og beredskapstiltak, kan overføres, kan nyttes under post 21 |
6 453 000 |
|
75 |
Internasjonalt samarbeid, kan overføres |
900 000 |
1441 |
|
Statens forurensningstilsyn (jf. kap. 4441) |
639 870 000 |
|
1 |
Driftsutgifter |
194 262 000 |
|
39 |
Opprydningstiltak, kan overføres |
22 400 000 |
|
63 |
Tilskudd til kommunale avløpstiltak, kan overføres |
129 613 000 |
|
73 |
Tilskudd til biloppsamlingssystemet |
91 443 000 |
|
75 |
Utbetaling av pant for bilvrak, overslagsbevilgning |
136 152 000 |
|
76 |
Refusjonsordninger |
66 000 000 |
1442 |
|
Miljødata, forurensning og miljøeffektivitet |
71 910 000 |
|
1 |
Driftsutgifter |
19 985 000 |
|
70 |
Tilskudd til kompetanseformidling og informasjon om miljøvennlig produksjon, forbruk og lokal Agenda 21, kan overføres |
51 925 000 |
1443 |
|
Statens beredskapsansvar mot akutt forurensning |
41 933 000 |
|
1 |
Driftsutgifter |
30 877 000 |
|
21 |
Spesielle driftsutgifter |
3 313 000 |
|
45 |
Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres |
7 743 000 |
1463 |
|
Regional og lokal planlegging |
28 852 000 |
|
1 |
Driftsutgifter |
28 852 000 |
1465 |
|
Statens kjøp av tjenester i Statens kartverk |
318 030 000 |
|
21 |
Betaling for statsoppdraget |
318 030 000 |
1470 |
|
Internasjonalt samarbeid, tiltak for luftmiljø og polarforvaltning (jf. kap. 4470) |
73 607 000 |
|
1 |
Driftsutgifter |
24 941 000 |
|
70 |
Tilskudd til AMAP, kan overføres |
2 200 000 |
|
71 |
Internasjonale organisasjoner, kan overføres |
30 885 000 |
|
72 |
Miljøverntiltak i nordområdene, kan overføres |
8 000 000 |
|
75 |
Støtte til internasjonale miljøtiltak og nasjonale energitiltak, kan overføres |
7 581 000 |
Statsbankene |
2422 |
|
Statens miljøfond |
1 000 000 |
|
70 |
Statens miljøfond, rentestøtte |
1 000 000 |
|
Statens forretningsdrift |
2465 |
|
Statens kartverk (jf. kap. 5491 og 5603) |
12 000 000 |
|
24 |
Driftsresultat: |
-4 000 000 |
|
|
1 Driftsinntekter |
-506 030 000 |
|
|
2 Driftsutgifter, overslagsbevilgning |
482 088 000 |
|
|
3 Avskrivninger |
16 631 000 |
|
|
4 Renter av statens kapital |
3 311 000 |
|
45 |
Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres |
16 000 000 |
|
|
Sum utgifter rammeområde 13 |
2 429 920 000 |
Inntekter i hele kroner |
Inntekter under departementene |
4410 |
|
Miljøvernforskning og miljøovervåkning (jf. kap. 1410) |
5 868 000 |
|
50 |
Refusjon av diverse fond |
5 868 000 |
4425 |
|
Refusjoner fra Viltfondet og Statens fiskefond (jf. kap. 1425) |
82 645 000 |
|
51 |
Viltfondet |
55 645 000 |
|
52 |
Statens fiskefond |
27 000 000 |
4426 |
|
Statens naturoppsyn (jf. kap. 1426) |
206 000 |
|
1 |
Ymse inntekter |
206 000 |
4427 |
|
Direktoratet for naturforvaltning (jf. kap. 1427) |
11 607 000 |
|
1 |
Ymse inntekter |
7 607 000 |
|
9 |
Internasjonale oppdrag |
1 700 000 |
|
54 |
Gebyrer |
2 300 000 |
4429 |
|
Riksantikvaren (jf. kap. 1429) |
4 736 000 |
|
2 |
Refusjon og diverse inntekter |
2 722 000 |
|
9 |
Internasjonale oppdrag |
2 014 000 |
4441 |
|
Statens forurensningstilsyn (jf. kap. 1441) |
57 671 000 |
|
1 |
Refusjon av kontrollutgifter |
6 343 000 |
|
2 |
Inntekter, SFTs beredskaps- og kontrollavdeling i Horten |
2 081 000 |
|
4 |
Gebyrer |
13 259 000 |
|
5 |
Leieinntekter |
1 279 000 |
|
8 |
Inntekter fra salg av bilvrak |
28 589 000 |
|
9 |
Internasjonale oppdrag |
6 120 000 |
4470 |
|
Internasjonalt samarbeid, tiltak for luftmiljø og polarforvaltning (jf. kap. 1470) |
1 285 000 |
|
2 |
Ymse inntekter |
642 000 |
|
9 |
Internasjonale oppdrag |
643 000 |
|
Renter og utbytte m.v. |
5621 |
|
Statens miljøfond, renteinntekter |
5 000 000 |
|
80 |
Renteinntekter |
5 000 000 |
|
|
Sum inntekter rammeområde 13 |
169 018 000 |
|
|
Netto rammeområde 13 |
2 260 902 000 |
Komiteen har ved Stortingets
vedtak 19. oktober 2000 fått tildelt kapitler under rammeområde
13 Miljø, jf. Innst. S. nr. 2 (2000-2001). Ved Stortingets
vedtak 28. november 2000 er netto utgiftsramme for rammeområde
13 fastsatt til kr 2 302 902 000, jf. Budsjett-innst. S. nr. I (2000-2001).
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Aud Blattmann, Gunn Karin Gjul, Bent Hegna, Anders Hornslien, lederen Tore
Nordtun og Torny Pedersen, har
merket seg de prioriteringer som er foreslått på Miljøverndepartementets
budsjett. Redusert biologisk mangfold, økt konsentrasjon
av klimagasser i atmosfæren og spredning av helse- og miljøfarlige
kjemikalier påvirker menneskenes helse og miljø negativt.
Disse medlemmer vil sikre allemannsretten. Den
gir alle tilgang til friluftsliv, naturopplevelser og rekreasjon.
Dette er viktig i folks liv. Arbeidet med tilrettelegging av offentlige
friområder vil bli styrket i 2001. Spesielt i strandsonen
er behovet for offentlige friarealer stort og tilretteleggingen
av skjærgårdsparker må videreføres.
Disse medlemmer vil peke på at
kulturminner og kulturmiljøer skaper identitet og er en
viktig arv å ivareta. Kulturminnearven vår er
stor, og utfordringene mange. Engasjementet viser at interessen
er stor blant mange for å ta del i kulturminnevernarbeidet.
I tillegg til bygningsvern vil industriminner, fartøyvern
og vern av middelalderbygninger kreve store ressurser i årene fremover.
Disse medlemmer mener at sikring
av et biologisk mangfold er viktig i miljøvernarbeidet.
Gjennom internasjonale avtaler har vi forpliktelser på dette området.
I Norge har vi et spesielt ansvar for de fire store rovdyrene. Utfordringene
knyttet til dette er mange og forebyggende tiltak mot rovviltskader
og omstillingstiltak må derfor ha høy prioritet.
Villaksen i norske vassdrag er truet, blant annet av lakseparasitten Gyrodactylus
salaris og fra sur nedbør. Tilskudd til kalking av vassdrag
og andre tiltak er viktige i arbeidet med å styrke de ville
laksebestandene. Arbeidet med å bevare de ville laksebestandene
våre vil bli omtalt i en egen sak fra Regjeringen. Mange
tiltak er allerede iverksatt, og det vil være behov for
en styrking av disse slik budsjettavtalen legger opp til. Disse
medlemmer ser på drivhuseffekten som en av de største
miljøutfordringene vi står overfor. Utslippene
av klimagasser må reduseres i henhold til internasjonale
avtaler Norge har forpliktet seg til. Energiproduksjon står
for en betydelig del av klimagassutslippene i Europa. Norsk naturgass
kan bidra til å redusere utslippene. I en slik sammenheng
vil forskning på å redusere CO2-utslippene
fra gasskraftproduksjon kunne bidra vesentlig til reduksjon i klimagassutslippene.
Disse medlemmer vil understreke
behovet for elektroniske sjøkart. Ved utgangen av 1999
var bare 20 pst. av norskekysten dekket med elektroniske sjøkart etter
internasjonal standard. Selv om ny teknologi gjør kartleggingsarbeidet
mer effektivt, vil det årlig kreve store ressurser å få resten
av kysten dekket opp med elektroniske sjøkart innen et
tilfredsstillende tidspunkt. Budsjettavtalen gjør at arbeidet
kan intensiveres, men det vil fortsatt være behov for økte
bevilgninger dersom målet er å bli ferdig med
dette arbeidet innen 2006.
Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti,
Hilde Frafjord Johnson og Bror Yngve Rahm, fra Senterpartiet, Magnar
Lussand, og fra Venstre, Gunnar Kvassheim, legger vekt
på å føre en miljøpolitikk basert
på prinsippet om bærekraftig utvikling. Dette stiller
særlige krav til forvaltning av økosystemene og de økologiske
kretsløpene. Enkelte miljøskader vil være
uopprettelige. Et eksempel er reduksjon i det biologiske mangfoldet. Disse
medlemmer legger derfor naturens tålegrense og
føre-var prinsippet til grunn for miljøpolitikken.
Disse medlemmer ser klimautfordringen
som en av de største miljøutfordringene vi står
overfor. For å redusere utslippene av miljøødeleggende
klimagasser må det satses på en rekke virkemidler
på tvers av sektor- og landegrenser.
Disse medlemmer vil dessuten
framheve følgende viktige prinsipper for miljøpolitikken:
– den enkelte
skal ha muligheter til å velge å leve miljøvennlig
– miljøvernpolitikken
skal forankres i det lokale selvstyre
– forurenser skal betale
– miljøvernpolitikken
skal integreres i den enkelte sektor og
– allmennhetens tilgang til naturen
skal sikres
Disse medlemmer vil peke på at
for å nå målene må ambisjoner
og virkemidler vedlikeholdes og styrkes, og miljøvernpolitikken
integreres på alle politikkområder, slik at miljøhensyn
blir grunnleggende i beslutnings- og utviklingsprosessene i samfunnet. Overvåkning
av utviklingen er avgjørende. Disse medlemmer vil
vise til at den årlige stortingsmeldingen om Regjeringens
miljøvernpolitikk og rikets miljøtilstand er
et viktig virkemiddel i denne sammenheng.
Disse medlemmer vil understreke
betydningen av å ta vare både på naturarven
og kulturarven. Disse medlemmer mener derfor det
er nødvendig å reversere de reduksjonsforslag
Regjeringen har lagt opp til, og samtidig øke innsatsen
på flere områder. Samlet sett har sentrumspartiene
fått gjennomslag for en betydelig økning i miljøinnsatsen
i budsjettforliket med Arbeiderpartiet. Det er også svært
viktig for Norges internasjonale renommé som miljønasjon å sørge
for at eksisterende vernede naturområder ikke ødelegges,
slik tilfellet er med Tautra-området. Dette er bakgrunnen for
at disse medlemmer foreslår at midler settes av
til dette på neste års statsbudsjett.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Øyvind
Korsberg og ØyvindVaksdal, viser
til Fremskrittspartiets alternative budsjett i Budsjett-innst. S.
I (2000-2001).
Disse medlemmer mener at miljøvernlovgivning
må bygge på sentrale prinsipper som likhet for loven
og vern av folks liv, helse og eiendom mot krenkelser, og at det
er både et privat og et offentlig ansvar å sikre
et godt miljø og en forsvarlig utnyttelse og bruk av landes
naturressurser. I miljøvernpolitikken skal det være
lovverkets viktigste oppgave å hindre at noen skader andres
liv eller eiendom.
Disse medlemmer ser det som et
grunnleggende prinsipp at den eller de som forårsaker påviselig
skade ved å forurense, også stilles økonomisk
ansvarlig for skaden, og at det er folkevalgte myndigheters oppgave å fastsette
hvilket forurensingsnivå som er akseptabelt. Disse
medlemmer vil stimulere til økonomisk vekst innenfor
grenser satt av hensyn til grunnleggende ressursser, som for eksempel
jord, luft og vann.
Etter disse medlemmers syn er
det eierne som best forvalter sine eiendommer og den verdi som eiendommene
representerer, og derfor ønsker disse medlemmer å begrense
statens muligheter til å overta privat eiendom ved erverv
eller båndlegging, og motsetter seg inngrep i den private
eiendomsretten. Dersom man i helt spesielle tilfeller båndlegger
privat eiendom, skal det etter disse medlemmers syn gjennomføres
med så høy erstatning at den private eiendomsbesitter
ikke lider noen tap. Ethvert ekspropriasjonsvedtak skal kunne innbringes
for domstolene til overprøvelse.
Disse medlemmer mener det er
viktig at offentlige midler blir benyttet der pengene gir mest tilbake og
der det er reelle miljøproblemer. Sur nedbør er
et betydelig forurensningsproblem for store deler av Sør-Norge
og medfører fiskedød i mange vassdrag og elver. Disse
medlemmer viser til at behovet for kalking er stort og at
investeringer til dette formålet er en god samfunnsmessig
investering både i form av næringsinntekt til
eiere og lokalsamfunn, og i form av rekreasjon for befolkningen.
Disse medlemmer er kjent med
at behovet for midler til kalking er langt større enn det
som i dag blir bevilget, og for disse medlemmer vil
det være et naturlig mål å prøve å nå den
målsettingen som ligger i handlingsplanen for kalking.
Disse medlemmer vil vise til
den store dugnadsinnsatsen av frivillige som gjennom mange år
bruker store deler av sin fritid til å redde vann og vassdrag for å sikre
fiskebestanden, for derved å gi folk muligheter til å utøve
sportsfiske samt oppleve levende natur.
Disse medlemmer mener at hovedmålsetning når
det gjelder miljøfarlige kjemikalier skal være
at de kriteriene og virkemidder som utvikles må fremme
en trinnvis risikoreduksjon gjennom produktutvikling, miljøriktig
forbruksvalg og en sikker håndtering. Disse medlemmer er
kjent med at utslippskrav er viktige konkurransevilkår
for industrien. Av hensyn til konkurranseforholdene for norsk industri
som konkurrerer på verdensmarkedet blant annet med industri
fra andre europeiske land, mener disse medlemmer at det
er viktig at fremtidige utslippskrav i Norge skjer i takt med industrien
i Europa og ikke igjennom forserte nasjonale konsesjonsrunder.
Disse medlemmer registrerer at
problemene ved klimaspørsmålet er at konkrete
miljøproblemer blir oversett. Disse medlemmer registrerer
at det innenfor forsker- og vitenskapsmiljøet er svært
delte oppfatninger om og i eventuelt hvilken grad menneskeskapt
aktivitet, da gjennom CO2-utslipp, påvirker
vårt globale klima.
Disse medlemmer viser til at
kloden har gjennomgått en mengde istider slik at klimaendringer
er en naturlig prosess som pågår hele tiden og
at forskere har ulike teorier om hva som påvirker klima. Disse medlemmer registrerer
videre at forskere viser til at det er slike elementer som påvirker
klima som: sol, solflekkene, og jordaksens helling, vanndamp, skyer, samt
at vanndamp regnes som den viktigste klimagassen. Disse medlemmer vil
vise til at menneskenes virksomhet bidrar med om lag 3pst. av utslippene
av de totale globale CO2-utslippene.
Disse medlemmer viser til at
klimapolitikken som FNs klimapanel er premissgiver for, er svært omdiskutert
og hviler i dag på et ufullstendig vitenskapelig grunnlag
og at det også er kommet faglig kritikk mot klimapanelets
sammensetning, arbeidsform og konklusjoner. Disse medlemmer registrerer
også at FNs klimapanel er blitt beskyldt for i økende
grad å være ledet av byråkrater og politikere
der behovet for økte bevilgninger går på bekostning
av vitenskapelige fakta. Den mest alvorlige kritikken er at klimapanelets forskning
ikke kan forklare de betydelige svingninger i klima som har vært
i tidligere tider.
Med denne bakgrunn er disse medlemmer svært skeptiske
til Regjeringens klimapolitikk.
Kap. | Post | Formål: | St. prp.
nr. 1
m/Tillegg 1-11 | Frp |
Utgifter rammeområde 13 |
1400 | | Miljøverndepartementet
(jf. kap. 4400) | 124 729
000 | 118 493
000 (-6 236 000) |
| 1 | Driftsutgifter | 124 729 000 | 118 493 000 (-6 236 000) |
1401 | | Opplysningsvirksomhet,
tilskudd til organisasjoner | 34 879
000 | 16 829
000 (-18 050 000) |
| 1 | Driftsutgifter | 7 329 000 | 6 829 000 (-500 000) |
| 70 | Driftstilskudd til frivillige
miljøvernorganisasjoner | 27 550 000 | 10 000 000 (-17 550 000) |
1410 | | Miljøvernforskning
og miljøovervåkning
(jf. kap. 4410) | 313 930
000 | 262 555
000 (-51 375 000) |
| 21 | Miljøovervåkning
og miljødata | 76 555 000 | 73 555 000 (-3 000 000) |
| 50 | Basisbevilgninger til miljøforskningsinstituttene | 85 910 000 | 77 000 000 (-8 910 000) |
| 51 | Forskningsprogrammer m.m | 112 214 000 | 85 000 000 (-27 214 000) |
| 52 | Rekrutteringsstipend til
kvinnelige miljøvernforskere | 2 100 000 | 0 (-2
100 000) |
| 70 | Nasjonale oppgaver ved
miljøforskningsinstituttene | 22 151 000 | 15 000 000 (-7 151 000) |
| 79 | Diverse tilskudd | 6 000 000 | 3 000 000 (-3 000 000) |
1422 | | Biomangfold,
friluftsliv og kulturminner | 11 709
000 | 9 700
000 (-2 009 000) |
| 1 | Driftsutgifter | 11 709 000 | 9 700 000 (-2 009 000) |
1425 | | Vilt-
og fisketiltak (jf. kap. 4425) | 82 645
000 | 72 495
000 (-10 150 000) |
| 1 | Driftsutgifter | 33 000 000 | 31 350 000 (-1 650 000) |
| 70 | Tilskudd til fiskeformål | 11 000 000 | 8 500 000 (-2 500 000) |
| 71 | Tilskudd til viltformål | 21 145 000 | 15 145 000 (-6 000 000) |
1426 | | Statens
naturoppsyn (jf. kap. 4426) | 71 937
000 | 67 448
000 (-4 489 000) |
| 1 | Driftsutgifter | 46 489 000 | 42 000 000 (-4 489 000) |
| 31 | Tiltak i naturvern- og
friluftsområder | 10 613 000 | 10 613 000 (0) |
1427 | | Direktoratet
for naturforvaltning (jf. kap. 4427) | 408 738
000 | 349 533
000 (-59 205 000) |
| 1 | Driftsutgifter | 100 183 000 | 95 933 000 (-4 250 000) |
| 30 | Statlige erverv, båndlegging
av friluftsområder | 22 785 000 | 8 500 000 (-14 285 000) |
| 32 | Statlige erverv, fylkesvise
verneplaner | 18 500 000 | 6 000 000 (-12 500 000) |
| 33 | Statlige erverv,
barskogvern | 30 154 000 | 19 054 000 (-11 100 000) |
| 70 | Tilskudd til kalking og
lokale fiskeformål | 96 700 000 | 120 000 000 (+23 300 000) |
| 73 | Forebyggende tiltak mot
rovviltskader og omstillingstiltak | 40 000 000 | 10 000 000 (-30 000 000) |
| 74 | Tilskudd til friluftslivstiltak | 4 670 000 | 0 (-4
670 000) |
| 77 | Tilskudd til naturinformasjonssentra | 5 400 000 | 3 000 000 (-2 400 000) |
| 78 | Friluftsrådenes
landsforbund og interkommunale friluftsråd | 3 300 000 | 0 (-3
300 000) |
1429 | | Riksantikvaren
(jf. kap. 4429) | 194 151
000 | 179 037
000 (-15 114 000) |
| 1 | Driftsutgifter | 77 093 000 | 72 000 000 (-5 093 000) |
| 21 | Spesielle driftsutgifter | 18 021 000 | 16 000 000 (-2 021 000) |
| 60 | Regionale kulturminnetiltak | 8 000 000 | 8 000 000 (0) |
| 72 | Vern og sikring av fredete
og bevaringsverdige kulturminner og kulturmiljøer | 83 684 000 | 77 684 000 (-6 000 000) |
| 73 | Brannsikring og beredskapstiltak | 6 453 000 | 4 453 000 (-2 000 000) |
1441 | | Statens
forurensningstilsyn (jf. kap. 4441) | 639 870
000 | 633 608
000 (-6 262 000) |
| 1 | Driftsutgifter | 194 262 000 | 184 500 000 (-9 762 000) |
| 64 | Aksjon Jærvassdrag | 0 | 0 (0) |
| 64 | Aksjon Jærvassdraget | 0 | 3 500 000 (+3 500 000) |
1442 | | Miljødata,
forurensning og miljøeffektivitet | 71 910
000 | 38 950
000 (-32 960 000) |
| 1 | Driftsutgifter | 19 985 000 | 18 950 000 (-1 035 000) |
| 70 | Tilskudd til kompetanseformidling
og informasjon om miljøvennlig produksjon, forbruk og lokal
Agenda 21 | 51 925 000 | 20 000 000 (-31 925 000) |
1443 | | Statens
beredskapsansvar mot akutt forurensning | 41 933
000 | 40 356
000 (-1 577 000) |
| 1 | Driftsutgifter | 30 877 000 | 29 300 000 (-1 577 000) |
1463 | | Regional
og lokal planlegging | 28 852
000 | 23 852
000 (-5 000 000) |
| 1 | Driftsutgifter | 28 852 000 | 23 852 000 (-5 000 000) |
1465 | | Statens
kjøp av tjenester i Statens kartverk | 318 030
000 | 353 030
000 (+35 000 000) |
| 21 | Betaling for statsoppdraget | 318 030 000 | 353 030 000 (+35 000 000) |
1470 | | Internasjonalt
samarbeid, tiltak for luftmiljø og polarforvaltning (jf.
kap. 4470) | 73 607
000 | 67 085
000 (-6 522 000) |
| 1 | Driftsutgifter | 24 941 000 | 21 000 000 (-3 941 000) |
| 75 | Støtte
til internasjonale miljøtiltak og nasjonale energi-tiltak | 7 581 000 | 5 000 000 (-2 581 000) |
2465 | | Statens
kartverk (jf. kap. 5491 og 5603) | 12 000
000 | -23 000
000 (-35 000 000) |
| 24 | Driftsresultat: | -4 000 000 | -39 000 000 (-35 000 000) |
| | 1 Driftsinntekter | -506 030 000 | -541 030 000 (-35 000 000) |
| | Sum
utgifter rammeområde 13 | 2
429 920 000 | 2
210 971 000 (-218 949 000) |
Inntekter rammeområde 13 |
| | Sum
inntekter rammeområde 13 | 169
018 000 | 169
018 000 (0) |
| | Sum netto
rammeområde 13 | 2 260
902 000 | 2 041
953 000 (-218 949 000) |
Komiteens medlemmer fra Høyre,
Jan Tore Sanner og Bent Høie, viser til at Høyre vil
sikre en utvikling som gir fremtidige generasjoner de samme muligheter
til naturopplevelser og velstand som dagens. Forvaltningen av naturen
er en forpliktelse på tvers av generasjonene. Hver generasjon
har en forpliktelse til å overlate jorden til den neste
i minst like god forfatning som man selv fikk den fra forrige. Uttak
av ikke fornybare ressurser må derfor være balansert
slik at man ikke ødelegger grunnlaget for fremtidige generasjoner,
og økonomisk verdiskapning må være innenfor
naturens tålegrenser. Disse medlemmer mener
at markedsøkonomi er det beste redskap for teknologiske
nyvinninger og bedre bruk av jordens ressurser. Den økonomiske
og tekniske handlefrihet som er i dag, må benyttes til å møte
utfordringene fra miljøproblemene. En viktig utfordring
er å finne mest mulig kostnadseffektive løsninger.
Disse medlemmer viser til at
det har skjedd et tidsskille i synet på miljøkrav.
Mens miljøkrav og miljøavgifter tidligere ble
sett på som en belastning for bedriftene, innser flere
og flere av investeringene i miljøvennlig teknologi kan
gjøres til et konkurransefortrinn. Disse medlemmer vil
stimulere norske bedrifter til å ligge i forkant internasjonalt
når det gjelder å ta i bruk miljøvennlig
teknologi. Disse medlemmer viser til at Høyre
i sitt alternative budsjett ønsket økt satsning
på miljøvernforskning og foreslår en økning
med 5 mill. kroner til dette formålet.
Disse medlemmer ønsker
ikke å legge ensidig vekt på nasjonale og lokale
reguleringer, men ønsker å ta i bruk markedsløsninger,
satsning på forskning og utvikling, internasjonalt samarbeid
og skatte- og avgiftssystemet må utformes slik at det også sikrer
at det lønner seg å opptre miljøvennlig. Disse
medlemmer mener at miljøvern må vokse
nedenfra og opp, ikke reguleres ovenfra og ned. Det forutsetter
at bedrifter, husholdninger, organisasjoner og offentlige institusjoner
har de riktige incentivene og tilstrekkelige kunnskaper. Miljøvern
er et spørsmål om å legge nye holdninger
og verdier til grunn for vår adferd fra dag til dag.
Disse medlemmer viser til at
Stortinget har vedtatt at det skal innføres et nasjonalt
kvotesystem for klimagasser, som skal kan kobles opp mot et internasjonalt
kvotehandelsregime. Disse medlemmer er av den oppfatning
at kvotehandel er et godt miljøpolitisk virkemiddel som
vil gjøre det lettere å oppnå nødvendige
reduksjoner i utslipp av klimagasser. Disse medlemmer er
opptatt av at dagens virkemiddelbruk tilpasses det fremtidige kvotesystemet.
Blant annet bør det innføres en ordning som godskriver
frivillige utslippsreduksjoner. Disse medlemmer mener
at kvotesystemet må inkludere så mange sektorer
som mulig for å skaffe mest mulig kostnadseffektive løsninger.
Disse medlemmer viser til at
Høyre ønsker en satsning på miljøtiltak
i våre nærområder, og særlig
i nordområdene. Miljøproblemene i Nordvest-Russland er
omfattende og har direkte konsekvenser ikke bare for Norge, men
for hele det nordlige Europa. Det er Norges ansvar å bidra
til å styrke det målrettede arbeidet for å sikre
miljøet i nordområdene. Det må arbeides aktivt
for å sette miljøproblemene på den europeiske dagsorden.
Høyre ønsket derfor en økt satsning på nordområdene
i sitt alternative budsjett. En satsing på miljøtiltak
på Kolahalvøya gir større miljøeffekt
enn om de samme midlene skulle brukes i Norge. Disse medlemmer viser
til Høyres alternative budsjett hvor det ble foreslått
200 mill. kroner ut over Regjeringens forslag til atomsikkerhet
og samarbeidsprogrammet for sentral- og Øst-Europa.
Disse medlemmer viser til at
Høyre ønsker en omlegging av aktiviteten i de
ulike natur- og miljøetatene mot mer utadrettet virksomhet.
Høyre foreslå derfor økt satsning på tiltak
i nordområdene, frivillig organisert naturoppsyn og friluftstiltak. Disse medlemmer mener
at sikring og bevaring av kulturminner er en viktig oppgave for å bevare
vår felles kulturarv. Et bevist forhold til historie og
kultur er nødvendig for å sikre en kontinuitet
mellom generasjonene. Disse medlemmer viser til at
det er nødvendig å stimulere til at private eiere
av kulturminner sikrer disse, samtidig som det offentlige tar aktivt
del i vernetiltak, restaurering og annet vedlikehold av kulturminner. Disse
medlemmer viser til at Høyre i sitt alternative
budsjett ønsket å øke sikring og vern
av kulturminner med 3,5 pst. (3 mill. kroner). Disse medlemmer vil
peke på at Høyre også foreslo å øke
støtten til båndlegging av friluftsområder
med 22 pst. (5 mill. kroner). Bedre tilgang til naturopplevelser
og kulturminner er viktig for folks naturforståelse, miljøengasjement
og historiske bevissthet. Sikring av friluftsområder gjennom
oppkjøp av eiendommer er et egnet virkemiddel for å redusere
konflikter mellom friluftsinteresser og grunneiernes legitime behov
for bruk av egen eiendom.
Disse medlemmer viser til at
Høyre samtidig foreslår besparelser i byråkrati
og administrative utgifter ved Miljøverndepartementet,
Miljøvernavdelingene ved fylkesmannsembetene, Direktoratet
for naturforvaltning, Statens naturoppsyn og Statens forurensningstilsyn
på til sammen 68 mill. kroner. Disse medlemmer mener
det er potensial for besparelser og effektivisering gjennom en sterkere
prioritering av arbeidsoppgaver og en mer rasjonell arbeidsdeling mellom
de ulike miljøvernetatene.
Disse medlemmer vil peke på at
PCB-forurensing utgjør et av de største miljøproblemene
nasjonalt og lokalt. Store mengder PCB er allerede sluppet ut i naturen,
og mange produkter som fortsatt er i bruk inneholder PCB. Store
deler av den PCB som er spredt finnes i sjøvann, og det
har medført restriksjoner på fiske i enkelte områder.
Men det finnes også PCB i grunnen, innsjøer og
i organismer. Regjeringen er merkelig passiv i forhold til disse
problemene, og det er behov for økt satsning på opprydding.
Derfor ønsket Høyre i sitt alternative budsjett å styrke
oppryddingstiltakene mot PCB med 5 mill. kroner.
Disse medlemmer viser til at
lite oppdaterte sjøkart er en trussel både mot
sikkerheten til sjøs og mot miljøet. Arbeiderpartiregjeringen
har utsatt Stortingets vedtatte mål om å fullføre
arbeidet med elektroniske sjøkart innen 2006 med 10 år. Disse
medlemmer ønsker å stå fast på målet,
og vil derfor øke bevilgningen med 30 mill. kroner.
Tabellen nedenfor viser Høyres budsjettalternativ sammenlignet
med Regjeringens forslag:
Endringer i forhold til
Regjeringens forslag i St.prp. nr. 1 (2000-2001):
Kap. | Post | Formål: | St. prp. nr. 1
m/Tillegg 1-11 | Høyre
m/ tillegg (2001) |
1400 | | Miljøverndepartementet
(jf. kap. 4400) | | |
| 1 | Driftsutgifter | 124 729 000 | 118 729 000 (-6 000 000) |
1410 | | Miljøvernforskning
og miljøovervåkning
(jf. kap. 4410) | | |
| 51 | Forskningsprogrammer m.m | 112 214 000 | 117 214 000 (+5 000 000) |
| 52 | Rekrutteringsstipend til
kvinnelige miljøvernforskere | 2 100 000 | 0 (-2
100 000) |
1422 | | Biomangfold,
friluftsliv og kulturminner | | |
| 1 | Driftsutgifter | 11 709 000 | 9 709 000 (-2 000 000) |
1426 | | Statens
naturoppsyn (jf. kap. 4426) | | |
| 1 | Driftsutgifter | 46 489 000 | 29 489 000 (-17 000 000) |
| 70 | Tilskudd til naturoppsyn | 500 000 | 3 000 000 (+2 500 000) |
1427 | | Direktoratet
for naturforvaltning (jf. kap. 4427) | | |
| 1 | Driftsutgifter | 100 183 000 | 85 183 000 (-15 000 000) |
| 30 | Statlige erverv, båndlegging
av friluftsområder | 22 785 000 | 27 785 000 (+5 000 000) |
| 74 | Tilskudd til friluftslivstiltak | 4 670 000 | 5 670 000 (+1 000 000) |
1429 | | Riksantikvaren
(jf. kap. 4429) | | |
| 72 | Vern og sikring
av fredete og bevaringsverdige kulturminner og kulturmiljøer | 83 684 000 | 86 684 000 (+3 000 000) |
1441 | | Statens
forurensningstilsyn (jf. kap. 4441) | | |
| 1 | Driftsutgifter | 194 262 000 | 164 262 000 (-30 000 000) |
| 39 | Opprydningstiltak | 22 400 000 | 27 400 000 (+5 000 000) |
| 64 | Aksjon Jærvassdrag | 0 | 3 000 000 (+3 000 000) |
1442 | | Miljødata,
forurensning og miljøeffektivitet | | |
| 1 | Driftsutgifter | 19 985 000 | 15 985 000 (-4 000 000) |
| 70 | Tilskudd til kompetanseformidling
og informasjon om miljøvennlig produksjon, forbruk og lokal
Agenda 21 | 51 925 000 | 36 925 000 (-15 000 000) |
1465 | | Statens
kjøp av tjenester i Statens kartverk | | |
| 21 | Betaling for
statsoppdraget | 318 030 000 | 348 030 000 (+30 000 000) |
| | Sum
utgifter rammeområde 13 | 2
429 920 000 | 2
393 320 000 (-36 600 000) |
| | Sum
inntekter rammeområde 13 | 169
018 000 | 169
018 000 (0) |
| | Sum netto
rammeområde 13 | 2 260
902 000 | 2 224
302 000 (-36 600 000) |
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti,
Hallgeir H. Langeland, er opptatt av betydningen kvaliteten
det naturlige miljø har for menneskelig velferd og livskvalitet. Dette medlem er
bekymret for den utvikling vi har sett de siste årene hvor
miljøtiltak er blitt nedprioritert.
I en tid hvor miljø burde stå mer,
ikke mindre, i fokus, ser man en utvikling der de materielle verdiene i økende
grad blir prioritert fremfor tiltak som ville redusere presset på miljøet.
I dag ser man jevnlig hvordan naturens tålegrenser blir
overskredet, med de resultatene dette kan få. Vi ser at
isdekket i Arktis reduseres grunnet varmere klima - vi ser stormer
og orkaner herjer i områder det tidligere ikke har skjedd
- vi ser hvordan miljøgifter finner veien kloden rundt,
og ender opp i dyr og planter med de farlige og langsiktige resultatene
dette vil få. Vi ser at norske utslipp av drivhusgasser
stadig øker. Dersom vi ikke klarer å løse
dette grunnleggende problemet, tror dette medlem at vi bare har
sett toppen av det problemet drivhuseffekten vil utvikle seg til å bli.
Til tross for mye positivt arbeid de siste 10-15 årene ser
vi nå at miljøproblemene langt fra er løst
og faktisk øker på mange områder. Dette
er alvorlig, og krever en prioritering som verken regjering eller
et flertall på Stortinget i dag følger opp. Dette
medlem beklager dette og viser til Sosialistisk Venstrepartis forslag
til budsjett, samt følgende illustrasjon med noen saker som åpenbart
burde vært prioritert.
Dette medlem synes
det er svært bekymringsfullt at store deler av den norske
befolkning ikke har anledning til å benytte sine nærområder
til rekreasjonsformål på grunn av en omfattende
forurensing i fortiden, forurensing som er dokumentert av Norges
Naturvernforbund gjennom flere år. Store kystområder
i Norge er forurenset av farlige miljøgifter som PCB. Å kunne
bruke de store kystområdene mange av Norges store byer
ligger ved til rekreasjon og fiske, burde være en selvfølgelig
rett for alle som bor der, og penger burde bli bevilget til oppryddingen.
Dette medlem viser til Sosialistisk Venstrepartis forslag om å øke
tilskuddet til dette formålet med 33 mill. kroner.
Dette medlem er opptatt
av betydningen av å opprettholde det naturlige biologiske
mangfoldet som utgjør Norges naturlige miljø.
Dette er i dag under press fra en rekke kanter, det være
seg fysiske utbygginger, uvettig forvaltning eller forurensing.
Man vet at blant annet sur nedbør fremdeles er et problem
med store konsekvenser for det biologiske mangfoldet, og at kalking
reduserer dette problemet. Dette medlem ønsker
derfor å bedre kunnskapen om hva som påvirker
det biologiske mangfoldet, bedre rammene for miljøet det
er en del av samt se nærmere på sentrale deler
av forvaltningen. Med bakgrunn i dette øker dette
medlem derfor midlene til både forskning og konkrete
tiltak for å sikre og bedre rammene for det biologiske
mangfoldet.
Det er et ubestridelig faktum at nærhet
til naturen ikke bare er et gode og en sosial rett, men også en betingelse
for at fremtidige generasjoner skal føle forpliktelse til å fortsette
arbeidet med å sørge for en fornuftig forvaltning
av de naturlige ressursene. Dette medlem finner det
derfor ikke akseptabelt at arbeidet med å sørge
for statlig erverv av friluftsområder for å sikre
allmennhetens tilgang går for tregt, og ønsker samtidig å støtte
arbeidet med å lære opp fremtidige generasjoner
i omgang med naturen gjennom stimuleringstiltak og holdningsskapende
arbeid. Det er ikke minst på denne bakgrunn tvingende nødvendig å øke støtten
til så vel de frivillige miljøorganisasjoner,
som til for eksempel friluftsrådene. Av disse årsaker ønsker dette
medlem en styrking av disse områdene i budsjettet.
Dette medlem viser
til at det er svært mange flotte og viktige prosjekter
for vern og sikring av fredede og bevaringsverdige kulturminner.
Ikke minst kjenner vi til prosjektet i Tyssedal, der tiltakene nå må komme
raskt om ikke prisen for å bevare dette flotte kulturminnet
skal bli for stor. Det samme kan vi se i spørsmålet
om fartøyvern, hvor flere prosjekter er i akutt pengenød. Dette
medlem finner det derfor helt nødvendig å prioritere
disse formål og viser til Sosialistisk Venstrepartis helhetlige
budsjettforslag.
Kap. | Post | Formål: | St. prp. nr. 1
m/Tillegg 1-11 | SV |
Utgifter (i hele tusen kroner) |
1401 | | Opplysningsvirksomhet,
tilskudd til organisasjoner | 34 879 | 40 379 (+5 500) |
| 1 | Driftsutgifter | 7 329 | 9 829 (+2
500) |
| 70 | Driftstilskudd til frivillige
miljøvernorganisasjoner | 27 550 | 30 550 (+3
000) |
1410 | | Miljøvernforskning
og miljøovervåkning (jf. kap. 4410) | 313 930 | 335 930 (+22 000) |
| 51 | Forskningsprogrammer m.m | 112 214 | 132 214 (+20
000) |
| 60 | Kommunal overvåkning
og kartlegging av biologisk mangfold | 4 000 | 6 000 (+2
000) |
1422 | | Biomangfold,
friluftsliv og kulturminner | 11 709 | 12 679 (+970) |
| 1 | Driftsutgifter | 11 709 | 12 679 (+970) |
1425 | | Vilt-
og fisketiltak (jf. kap. 4425) | 82 645 | 95 945 (+13 300) |
| 1 | Driftsutgifter | 33 000 | 36 800 (+3
800) |
| 60 | Tilskudd til kommunal fiskeforvaltning | 4 500 | 9 000 (+4
500) |
| 70 | Tilskudd til fiskeformål | 11 000 | 16 000 (+5
000) |
1427 | | Direktoratet
for naturforvaltning (jf. kap. 4427) | 408 738 | 427 938 (+19 200) |
| 1 | Driftsutgifter | 100 183 | 105 183 (+5
000) |
| 30 | Statlige erverv, båndlegging
av friluftsområder | 22 785 | 24 785 (+2
000) |
| 60 | Kommunal naturforvaltning | 2 012 | 3 212 (+1
200) |
| 70 | Tilskudd til kalking og
lokale fiskeformål | 96 700 | 104 700 (+8
000) |
| 74 | Tilskudd til
friluftslivstiltak | 4 670 | 7 670 (+3 000) |
1429 | | Riksantikvaren
(jf. kap. 4429) | 194 151 | 214 151 (+20 000) |
| 72 | Vern og sikring av fredete
og bevaringsverdige kulturminner og kulturmiljøer | 83 684 | 103 684 (+20
000) |
1441 | | Statens
forurensningstilsyn (jf. kap. 4441) | 639 870 | 685 332 (+45 462) |
| 39 | Opprydningstiltak | 22 400 | 55 400 (+33
000) |
| 64 | Aksjon Jærvassdraget | 0 | 3 462 (+3
462) |
| 72 | Tilskudd til utvikling
av mer miljøeffektive produkter og bygg | 0 | 9 000 (+9
000) |
1442 | | Miljødata,
forurensning og miljøeffektivitet | 71 910 | 81 085 (+9 175) |
| 70 | Tilskudd til kompetanseformidling
og informasjon om miljøvennlig produksjon, forbruk og lokal
Agenda 21 | 51 925 | 61 100 (+9
175) |
1443 | | Statens
beredskapsansvar mot akutt forurensning | 41 933 | 48 306 (+6 373) |
| 1 | Driftsutgifter | 30 877 | 37 250 (+6
373) |
1470 | | Internasjonalt
samarbeid, tiltak for luftmiljø og
polarforvaltning (jf. kap. 4470) | 73 607 | 74 607 (+1 000) |
| 72 | Miljøverntiltak
i nordområdene | 8 000 | 9 000 (+1
000) |
2465 | | Statens
kartverk (jf. kap. 5491 og 5603) | 12 000 | 29 000 (+17 000) |
| 45 | Større utstyrsanskaffelser
og vedlikehold | 16 000 | 33 000 (+17
000) |
| | Sum
utgifter | 2
429 920 | 2
589 900 (+159 980) |
Inntekter (i hele tusen kroner) |
| | Sum
inntekter | 169
018 | 169
018 (0) |
| | Sum netto | 2 260
902 | 2 420
882 (+159 980) |
Tabellen viser de kapitler
og poster hvor minst en fraksjon har forslag til bevilgning under
rammeområde 13 som avviker fra Regjeringens forslag slik
det fremkommer i St.prp. nr. 1 (2000-2001). Avvikene fremgår
av tallene i parentes. For de øvrige kapitler og poster
gis det tilslutning til Regjeringens forslag til bevilgning. Kapittelsummene
inkluderer alle poster unntatt eventuelle 90-poster under det aktuelle
kapitlet.
Kap. | Post | Formål | St.prp. nr. 1 | Ap, KrF, Sp, V | H | SV |
1400 | | Miljøverndepartementet
(jf. kap. 4400) | 124 729 | 124 729 (0) | 121 329 (-3 400) | 118 529 (-6 200) |
| 1 | Driftsutgifter | 124 729 | 124 729 (0) | 121 329 (-3
400) | 118 529 (-6
200) |
1401 | | Opplysningsvirksomhet,
tilskudd til organisasjoner | 34 879 | 37 879 (+3 000) | 34 879 (0) | 37 879 (+3 000) |
| 70 | Driftstilskudd til frivillige
miljøvernorganisasjoner | 27 550 | 30 550 (+3
000) | 27 550 (0) | 30 550 (+3
000) |
1410 | | Miljøvernforskning
og miljøovervåkning (jf. kap. 4410) | 313 930 | 310 930 (-3 000) | 321 830 (+7 900) | 306 930 (-7 000) |
| 21 | Miljøovervåkning
og miljødata | 76 555 | 73 555 (-3
000) | 76 555 (0) | 76 555 (0) |
| 51 | Forskningsprogrammer m.m | 112 214 | 112 214 (0) | 122 214 (+10
000) | 105 214 (-7
000) |
| 52 | Rekrutteringsstipend til
kvinnelige miljøvernforskere | 2 100 | 2 100 (0) | 0 (-2
100) | 2 100 (0) |
1422 | | Biomangfold,
friluftsliv og kulturminner | 11 709 | 10 709 (-1 000) | 9 709 (-2 000) | 11 709 (0) |
| 1 | Driftsutgifter | 11 709 | 10 709 (-1
000) | 9 709 (-2
000) | 11 709 (0) |
1425 | | Vilt-
og fisketiltak (jf. kap. 4425) | 82 645 | 82 645 (0) | 82 645 (0) | 93 945 (+11 300) |
| 1 | Driftsutgifter | 33 000 | 33 000 (0) | 33 000 (0) | 34 800 (+1
800) |
| 60 | Tilskudd til kommunal fiskeforvaltning | 4 500 | 4 500 (0) | 4 500 (0) | 9 000 (+4
500) |
| 70 | Tilskudd til fiskeformål | 11 000 | 11 000 (0) | 11 000 (0) | 16 000 (+5
000) |
1426 | | Statens
naturoppsyn (jf. kap. 4426) | 71 937 | 76 937 (+5 000) | 74 437 (+2 500) | 74 437 (+2 500) |
| 1 | Driftsutgifter | 46 489 | 46 489 (0) | 41 489 (-5
000) | 43 989 (-2
500) |
| 70 | Tilskudd til naturoppsyn | 500 | 500 (0) | 3 000 (+2
500) | 500 (0) |
| 71 | Tautra | 0 | 5 000 (+5
000) | 5 000 (+5
000) | 5 000 (+5
000) |
1427 | | Direktoratet
for naturforvaltning (jf. kap. 4427) | 408 738 | 421 238 (+12 500) | 423 238 (+14 500) | 412 938 (+4 200) |
| 1 | Driftsutgifter | 100 183 | 105 183 (+5
000) | 100 183 (0) | 96 383 (-3
800) |
| 30 | Statlige erverv, båndlegging
av friluftsområder | 22 785 | 22 785 (0) | 32 785 (+10
000) | 22 785 (0) |
| 70 | Tilskudd til kalking og
lokale fiskeformål | 96 700 | 100 200 (+3
500) | 100 200 (+3
500) | 101 700 (+5
000) |
| 74 | Tilskudd til friluftslivstiltak | 4 670 | 7 670 (+3
000) | 5 670 (+1
000) | 7 670 (+3
000) |
| 78 | Friluftsrådenes
landsforbund og interkommunale friluftsråd | 3 300 | 4 300 (+1 000) | 3 300 (0) | 3 300 (0) |
1429 | | Riksantikvaren
(jf. kap. 4429) | 194 151 | 200 151 (+6 000) | 207 151 (+13 000) | 200 151 (+6 000) |
| 60 | Regionale kulturminnetiltak | 8 000 | 8 000 (0) | 8 000 (0) | 14 000 (+6
000) |
| 72 | Vern og sikring av fredete
og bevaringsverdige kulturminner og kulturmiljøer | 83 684 | 89 684 (+6
000) | 96 684 (+13
000) | 83 684 (0) |
1441 | | Statens
forurensningstilsyn
(jf. kap. 4441) | 639 870 | 642 370 (+2 500) | 633 370 (-6 500) | 650 070 (+10 200) |
| 1 | Driftsutgifter | 194 262 | 193 262 (-1
000) | 174 262 (-20
000) | 191 962 (-2
300) |
| 39 | Opprydningstiltak | 22 400 | 22 400 (0) | 32 400 (+10
000) | 22 400 (0) |
| 64 | Aksjon Jærvassdrag | 0 | 3 500 (+3
500) | 3 500 (+3
500) | 3 500 (+3
500) |
| 78 | Tilskudd til utvikling
av miljøeffektive produkter og bygg | 0 | 0 (0) | 0 (0) | 9 000 (+9
000) |
1442 | | Miljødata,
forurensning og miljøeffektivitet | 71 910 | 70 410 (-1 500) | 57 910 (-14 000) | 71 910 (0) |
| 1 | Driftsutgifter | 19 985 | 18 485 (-1
500) | 15 985 (-4
000) | 19 985 (0) |
| 70 | Tilskudd til kompetanseformidling
og informasjon om miljøvennlig produksjon, forbruk og lokal
Agenda 21 | 51 925 | 51 925 (0) | 41 925 (-10
000) | 51 925 (0) |
1465 | | Statens
kjøp av tjenester i Statens kartverk | 318 030 | 338 030 (+20 000) | 348 030 (+30 000) | 335 030 (+17 000) |
| 21 | Betaling for statsoppdraget | 318 030 | 338 030 (+20
000) | 348 030 (+30
000) | 335 030 (+17
000) |
1470 | | Internasjonalt
samarbeid, tiltak for luftmiljø og polarforvaltning
(jf. kap. 4470) | 73 607 | 72 107 (-1 500) | 73 607 (0) | 74 607 (+1 000) |
| 1 | Driftsutgifter | 24 941 | 23 441 (-1
500) | 24 941 (0) | 24 941 (0) |
| 72 | Miljøverntiltak
i nordområdene | 8 000 | 8 000 (0) | 8 000 (0) | 9 000 (+1 000) |
| | Sum
utgifter rammeområde 13 | 2
429 920 | 2
471 920 (+42 000) | 2
471 920 (+42 000) | 2
471 920 (+42 000) |
| | Sum
inntekter rammeområde 13 | 169
018 | 169
018 (0) | 169
018 (0) | 169
018 (0) |
| | Sum
netto rammeområde 13 | 2
260 902 | 2
302 902 (+42 000) | 2
302 902 (+42 000) | 2
302 902 (+42 000) |
| | Avvik
fra vedtatt ramme | -42 000 | 0 | 0 | 0 |
For så vidt angår de kapitler
som ikke er omtalt nedenfor, har komiteen ingen merknader
og slutter seg til forslagene i St.prp. nr. 1 (2000-2001).
Det foreslås bevilget 124 729 mill.
kroner på dette kapitlet for 2001, som er en økning
på 1,3 pst. i forhold til 2000.
Ved Stortingets vedtak av 16. juni 2000 er post
1 redusert med 1,5 mill. kroner.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til Fremskrittspartiets primærstandpunkter i Budsjett-innst.
S. I (2000-2001) med generelle innsparings- og effektiviseringstiltak,
herunder langt bedre ressursutnyttelse på personell- og
innkjøpssiden, reisevirksomhet, samt reduksjon på kjøp av
varer og tjenester.
Disse medlemmer vil på denne
bakgrunn foreslå å redusere bevilgningene på post
1 med 6 236 000 kroner, slik at kap. 1400 bevilges med 118 493 000 kroner. Disse
medlemmer viser for øvrig til tabell med partiets
hovedprioriteringer, hvor dette fremgår.
Komiteens medlemmer fra Høyre mener det
er stort potensial for besparelser gjennom en sterkere prioritering
av arbeidsoppgaver og en mer rasjonell arbeidsdeling mellom de ulike
natur- og miljøvern-etatene. Disse medlemmer foreslår
derfor å redusere bevilgningen til kap. 1400 post 1 Driftsutgifter med
3,4 mill. kroner, slik at kap. 1400 bevilges med 121 329 000 kroner.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser
til sitt primærstandpunkt og til den vedtatte ramme. Dette
medlem ser fremdeles behov for å øke bevilgningene
til en rekke poster i budsjettet, og må derfor redusere
andre. Dette medlem foreslår bevilge kap.
1400 med 118 729 mill. kroner, en reduksjon på 6,2 mill.
kroner.
Kap. 1400 Miljøverndepartementet:
Oversikt over de postene der partiene har avvikende forslag til
bevilgning. Kapittelsummen inkluderer summen av alle poster under
kapitlet. Tallet i parentes viser avviket i forhold til Regjeringens
forslag (i 1000 kr)
Kap. | Post | Formål: | St.prp.
nr. 1 | Ap,
KrF, Sp, V | FRP | H | SV |
1400 | | Miljøverndepartementet
(jf. kap. 4400) | 124 729 | 124 729 | 118 493 (-6 236) | 121 329 (-3 400) | 118 729 (- 6 200) |
| 1 | Driftsutgifter | 124 729 | 124 729 | 118 493 (-6
236) | 121 329 (-3
400) | 118 729 (-6
200) |
Det foreslås bevilget 34 879 mill.
kroner på dette kapitlet for 2001, som er en reduksjon
på 5,7 pst. i forhold til 2000.
Ved Stortingets vedtak av 16. juni 2000 er post
1 redusert med 1 mill. kroner.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til det viktige
arbeidet som norske frivillige organisasjoner driver, både
gjennom konkrete miljø- og friluftslivstiltak og gjennom
tiltak for å øke miljøbevisstheten i
norsk opinion. Flertallet viser til at det er lenge
siden flere av organisasjonene fikk en økning i støtten
og vil understreke betydningen av å støtte opp
om dette arbeidet. Moms-økninger og andre rammebetingelser
kan dessuten lett medføre en reduksjon i den frivillige
aktiviteten.
Et annet flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre,
mener det er viktig å opprettholde en bredde av demokratisk
oppbygde organisasjoner. Det frivillige engasjementet er med på å styrke
miljøvernarbeidet, lokalt og nasjonalt. Organisasjonene
sitter inne med stor innsikt i miljøvernspørsmål
som er helt nødvendige i det totale arbeidet for et bedre
miljø. Dette flertallet vil derfor øke
bevilgningene til post 70 Driftstilskudd til frivillige miljøvernorganisasjoner
med 3 mill. kroner.
Flertallet foreslår
at kap. 1401 bevilges med 37 879 000 kroner.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at post 1 Driftsutgifter i hovedsak dekker utgifter til departementets
egen informasjonsvirksomhet med særlig vekt på klima,
Barentssamarbeidet, helse- og miljøfarlige kjemikaler,
friluftsliv, biologisk mangfold og kulturminner.
Disse medlemmer vil foreslå å redusere
post 1 med 0,5 mill. kroner, som begrunnes ut fra større
effektivitetskrav og nedprioritering av prosjekter med relevans
til departementets Lokal Agenda 21.
Disse medlemmer mener ut fra
et prinsipielt synspunkt at det ikke bør være
en offentlig oppgave å gi frivillige organisasjoner økonomisk
støtte.
Disse medlemmer vil videre påpeke
at økonomien blant befolkningen og næringslivet
generelt er god og at organisasjonene bør hente en større
del av sine inntekter fra privat sektor og sine medlemmer.
Disse medlemmer vil på den
bakgrunn foreslå å redusere post 70 Driftstilskudd
til frivillige miljøvernorganisasjoner med 17,55 mill.
kroner.
Disse medlemmer foreslår
at kap. 1401 bevilges med 16 829 000 kroner, og viser til tabell
i partiets hovedprioriteringer hvor dette fremgår.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser
til behovet for å ha en aktiv, omfattende og dyktig miljøbevegelse
som utfordrer politikerne og det etablerte, og at dette er en forutsetning
for å få til en vellykket miljøpolitikk.
Det er avgjørende at de frivillige organisasjonene bidrar
til å skape den helt nødvendige politiske aktivitet
gjennom å opplyse og engasjere opinionen.
Dette medlem vil videre påpeke
urimeligheten ved at ikke miljøorganisasjonen Bellona finnes
på listen over organisasjoner som får tilskudd
over post 70. Denne organisasjonen driver et meget bredt og viktig arbeid
ikke minst innen klimaproblematikken, og vi vet alle hvor viktig
organisasjonen har vært og er i arbeidet med forurensningsproblemene
i Nordvest-Russland.
Dette medlem støtter
derfor den foreslåtte økningen ifølge
forliket mellom Arbeiderpartiet og sentrumspartiene av post 70 med
3 mill. kroner, slik at kap. 1401 bevilges med 37 879 mill. kroner.
Dette medlem viser for øvrig
til Sosialistisk Venstrepartis helhetlige budsjettforslag og til
Budsjett-innst. S. nr. 9 (1999-2000).
Kap. 1401 Opplysningsvirksomhet,
tilskudd til organisasjoner: Oversikt over de postene der partiene
har avvikende forslag til bevilgning. Kapittelsummen inkluderer
summen av alle poster under kapitlet. Tallet i parentes viser avviket
i forhold til Regjeringens forslag (i 1000 kr)
Kap. | Post | Formål | St.prp.
nr. .1 | Ap,
KrF, Sp, V | FRP | H | SV |
1401 | | Opplysningsvirksomhet,
tilskudd til organisasjoner | 34 879 | 37 879 (+3 000) | 16 829 (-18 050) | 34 879 | 37 879 (+ 3 000) |
| 1 | Driftsutgifter | 7 329 | 7 329 | 6 829 (-
500) | 7 329 | 7 329 |
| 70 | Driftstilskudd til frivillige miljøvernorganisasjoner | 27 550 | 30 550 (+3
000) | 10 000 (-17
550) | 27 550 | 30 550 (+ 3
000) |
Det foreslås bevilget 313 930 mill.
kroner på dette kapitlet for 2001, som er en økning
på 41,6 pst. i forhold til 2000. Økningen skyldes
i hovedsak at miljøovervåkning nå er
inkludert i kapitlet miljøvernforsk-ning.
Ved Stortingets vedtak av 16. juni 2000 er post
51 redusert med 2 mill. kroner.
Komiteen har merket
seg Regjeringens vurderinger om å samle finansieringen
av miljøovervåkingen til postene 21 og 60 under
kapitlet miljøvernforskning, samtidig som bevilgningene
er økt med i alt 2,5 mill. kroner.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, er enig i disse
vurderingene, og mener dette vil gi en bedre synliggjøring
av midlene og bruken av disse.
Flertallet har flere ganger påpekt
viktigheten av økninger til basisbevilgningene til miljøforskningsinstituttene.
For 2001 legger Regjeringen fram et budsjett med økninger
på denne posten. Flertallet vil likevel
minne om verdien av stabile forskningsmiljøer.
Komiteen merker seg
at alle midler knyttet til overvåking av miljøtilstanden
nå er samlet på en post. Stortinget har flere
ganger understreket at et nasjonalt overvåkingsprogram
for biologisk mangfold skal være i drift fra 2004.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, vil derfor spesielt
presisere behovet for at arbeidet med et slikt program prioriteres slik
at det er i full drift fra 2004.
Et annet flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre,
viser til avtalen mellom Regjeringen og sentrumspartiene og omtale
av denne i Budsjett-innst. S. I (2000-2001). Dette flertallet foreslår
i tråd med denne å redusere post 21 Miljøovervåking
med 3 mill. kroner, slik at kap. 1410 bevilges med 310 930 000 kroner.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet er
kjent med at utgiftene knyttet til post 21 Miljøovervåking
og miljødata i hovedsak består av kjøp
av varer og tjenester fra forskningsinstitutt m.fl., som gjennomfører
den praktiske innsamlingen og behandlingen av overvåkingsdata.
Disse medlemmer vil gå inn
for å redusere post 21 Miljøovervåking
og miljødata med 3 mill. kroner.
Etter disse medlemmers syn vil
ikke en slik reduksjon gå ut over overvåkningsaktiviteter
knyttet til pågående og nye kalkingsprosjekter,
lakseovervåkning og bestandsregistreringsprogrammet for
store rovdyr.
Disse medlemmer vil foreslå å redusere
post 50 Basisbevilgninger til miljøforskningsinstituttene
med 8 910 mill kroner.
Disse medlemmer vil videre vise
til at post 51 Forskningsprogrammer har fått en økning
på 10,5 mill. kroner i forhold til budsjettet for 2000,
og at økningen i all hovedsak går til utvikling
av CO2-fri gasskraftproduksjon.
Disse medlemmer vil foreslå å reversere
Regjeringens foreslåtte økning på 10,5
mill. kroner. Dette med bakgrunn i at myndighetenes rolle bør
være å sette krav til utslipp gjennom lover, regler
og forskrifter, og at det da er de ulike aktørene som må innfri
disse kravene. Videre vises det til partiets skatte- og avgiftspolitikk,
noe som bør stimulere til at næringslivet selv står
for kostnadene til slik forskning.
Disse medlemmer vil videre redusere
bevilgningene til forskningsprogrammer med ytterligere 16,714 mill.
kroner gjennom at man setter meget strenge krav og kriterier på hvilke
forskningsprogrammer som skal støttes fra staten, samt
at næringslivet selv, i langt større grad, bør
trekkes i inn i finansieringen av forskningsprogrammer.
Disse medlemmer vil redusere
bevilgningene til post 51 med i alt 27,214 mill. kroner. Disse
medlemmer viser til at Regjeringen foreslår en
styrt nedtrapping av post 52 Rekrutteringsstipend for kvinnelige
miljøvernforskere. Dette synes disse medlemmer er
gledelig, da disse medlemmer er imot enhver form
for kjønnsdiskriminering, og har med den bakgrunn tidligere
foreslått at ordningen skulle opphøre. Disse
medlemmer foreslår at ordningen avvikles.
Disse medlemmer vil foreslå å redusere
bevilgningene under post 70 Nasjonale oppgaver ved miljøforskningsinstituttene
med 7,151 mill. kroner, ved at bevilgningene under denne posten
må ses i sammenheng med de totale tilskuddsordninger for
miljøinstituttene.
Disse medlemmer vil foreslå å redusere
finansieringsstøtten til nybygg for Norsk institutt for
luftforskning (NILU) med 2 mill. kroner i 2001, under post 79 Diverse
tilskudd.Disse medlemmer vil
i tillegg foreslå å fjerne bevilgningene knyttet
til etableringstilskudd til NIKU med 1 mill. kroner, ved etableringen
av kulturminneforskningsvirksomheten.
Disse medlemmer foreslår
en bevilgning på kap. 1410 med i alt 262,555 mill. kroner,
og viser til tabell over partiets hovedprioriteringer hvor dette fremgår.
Komiteens medlemmer fra Høyre foreslår med
utgangspunkt i vedtatt ramme 13 - å øke post 51 Forskningsprogrammer
med 10 mill. kroner, og å redusere post 52 Rekrutteringsstipend
til kvinnelige miljøvernforskere med 2,1 mill. kroner. Disse
medlemmer mener at prioritering av forskning er et viktig ledd
i en moderne og fremtidsrettet miljøpolitikk.
Kap. 1410 bevilges med 321 830 000 kroner.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser
til Regjeringens miljømelding, St.meld. nr. 8 (1999-2000),
hvor akutte og operasjonelle utslipp av olje er identifisert som
et stort problem, og at de har økt jevnlig fra midten av
1990-årene. Dette medlem vil peke på grundig
kunnskap om miljøets mekanismer og effekten av menneskelig
virksomhet som helt grunnleggende for å kunne bestemme en
fornuftig forvaltning av de naturlige ressursene. Derved får
vi et godt grunnlag til å bestemme en miljøpolitikk
som er innenfor de bærekraftige rammene. Miljøforskning
er dessuten et område hvor vi må bidra internasjonalt
om vi skal holde på en viss troverdighet i miljøpolitikken.
Dette medlem ønsker å minne
om den bratte lærekurven Norge har befunnet seg på siden
etableringen av oppdrettsnæringen, en næring som
fortsatt skaper betydelige problemer, ikke minst i forhold til villlaksen. Dette
medlem er opptatt av å få til en statlig andel
på et større forskningsprosjekt med oppdrett på land,
men vil komme tilbake til dette og andre problemstillinger knyttet
til villaksen i egen sak om denne. Det er et faktum at vi allerede
har betalt en høy pris for et altfor høyt tempo
i utviklingen av oppdrettsnæringen, og at dette må forhindres
i kommende næringer som havbruk og oppdrett av skjell.
Dette medlem er opptatt av at
vi kommer problemene i forkjøpet, og skaffer oss kunnskapen
om hvordan denne potensielt store og viktige næringen skal drives
på en bærekraftig måte - og ikke gjennom
den samme prøving og feiling, men gjennom en satsing på forskning
i hvordan næringen skal utvikles fra det relativt beskjedne
omfanget den har i dag, til det nivået den har potensial
til å nå - uten at miljøet må betale
prisen.
Dette medlem viser til sitt primærstandpunkt
og til den vedtatte rammen, og foreslår å redusere
post 51 Forskningsprogrammer m.m. med 7 mill. kroner, slik at kap.
1410 bevilges med 306,930 mill. kroner.
Kap. 1410 Miljøvernforskning:
Oversikt over de postene der partiene har avvikende forslag til
bevilgning. Kapittelsummen inkluderer summen av alle poster under
kapitlet. Tallet i parentes viser avviket i forhold til Regjeringens
forslag (i 1000 kr)
Kap. | Post | Formål | St.prp. nr. 1 | AP, KrF, Sp, V | FRP | H | SV |
1410 | | Miljøvernforskning
og miljøovervåkning
(jf. kap. 4410) | 313 930 | 310 930 (-3 000) | 262 555 (- 51 375) | 321 830 (+7 900) | 306 930 (-7 000) |
| 21 | Miljøovervåking
og
miljødata | 76 555 | 73 555 (-3
000) | 73 555 (-3
000) | 76 555 | 76 555 |
| 50 | Basisbevilgninger til miljøforskningsinstituttene | 85 910 | 85 910 | 77 000 (-8
910) | 85 910 | 85 910 |
| 51 | Forskningsprogrammer m.m. | 112 214 | 112 214 | 85 000 (-27
214) | 122 214 (+10
000) | 105 214 (-7
000) |
| 52 | Rekrutteringsstipend til kvinnelige
miljøvern-forskere | 2 100 | 2 100 | 0 (-2 100) | 0 (-2 100) | 2 100 |
| 53 | Internasjonalt
miljøvern-forskningssamarbeid | 5 000 | 5 000 | 5 000 | 5 000 | 5 000 |
| 60 | Kommunal overvåking og
kartlegging av biologisk mangfold | 4 000 | 4 000 | 4 000 | 4 000 | 4 000 |
| 70 | Nasjonale oppgaver ved miljøforsknings-instituttene | 22 151 | 22 151 | 15 000 (-7 151) | 22 151 | 22 151 |
| 79 | Diverse tilskudd | 6 000 | 6 000 | 3 000 (-3
000) | 6 000 | 6 000 |
Det budsjetteres med 5 868 mill. kroner på dette kapitlet
for 2001, som er det samme som for 2000.
Ved Stortingets vedtak av 16. juni 2000 er post
50 økt med 5 868 mill. kroner.
Det foreslås bevilget 11 709 mill.
kroner på dette kapitlet for 2001, som er en reduksjon
på 7,7 pst. i forhold til 2000.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre,
viser til avtalen mellom Regjeringen og sentrumspartiene og omtale
av denne i Budsjett-innst. S. I (2000-2001). Flertallet foreslår
i tråd med denne å redusere post 1 Driftsutgifter
med 1 mill. kroner, slik at kap. 1422 bevilges med 10 709 000 kroner.
Programkategori 12.20 Biomangfold, friluftsliv
og kulturminner får likevel en betydelig økning
i budsjettet i forhold til 2000. Prioriterte prosjekter som på grunn
av reduksjonen i kap. 1422 ikke kan finansieres under dette kapitlet,
bør derfor kunne finansieres innenfor andre kapitler under
denne programkategorien.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre er sterkt bekymret over signalene om nye
statlige direktiver og lover når det gjelder strandsoneproblematikken.
En rekke kommuner langs kysten har funnet frem til gode løsninger
for å sikre allemannsretten i et samarbeid med grunneierne.
Disse medlemmer mener at lokalt
selvstyre er viktig og at det er stor forskjell på kommunene,
noe som medfører at det i meget stor grad må være
rom for lokale variasjoner og lokalt ansvar.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil
derfor gå imot Regjeringens forslag om en styrking av fylkesmannens
arbeid vedrørende økt tilgjengelighet for allmennheten
i strandsonen.
Disse medlemmer vil på denne
bakgrunn foreslå å redusere bevilgningene under
post 1 Driftsutgifter med 2,009 mill. kroner, slik at kap. 1422
bevilges med 9 700 000 kroner. Disse medlemmer viser
også til tabell i partiets hovedprioriteringer hvor dette
fremgår.
Komiteens medlemmer fra Høyre mener det
er stort potensial for besparelser gjennom en sterkere prioritering
av arbeidsoppgaver og en mer rasjonell arbeidsdeling mellom de ulike
natur- og miljøvernetatene. Disse medlemmer foreslår
derfor å redusere bevilgningen til kap. 1422 post 1 Driftsutgifter
med 2 mill. kroner, slik at kap. 1422 bevilges med 9 709 000 kroner.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser
til Sosialistisk Venstrepartis helhetlige budsjettforslag og til
Budsjett-innst. S. nr. 9 (1999-2000).
Dette medlem viser til sitt primærstandpunkt
og til behovet for å opprettholde nivået på arbeidet
med å ivareta biologisk mangfold, friluftsliv og kulturminner, ogstøtter
Regjeringens forslag slik at kap. 1422 bevilges med 11,709 mill.
kroner.
Kap. 1422 Biomangfold,
friluftsliv og kulturminner: Oversikt over de postene der partiene
har avvikende forslag til bevilgning. Kapittelsummen inkluderer
summen av alle poster under kapitlet. Tallet i parentes viser avviket
i forhold til Regjeringens forslag (i 1000 kr)
Kap. | Post | Formål | St.prp.
nr. .1 | Ap,
KrF, Sp, V | FRP | H | SV |
1422 | | Biomangfold,
friluftsliv og kulturminner | 11 709 | 10 709 (-1 000) | 9 700 (-2 009) | 9 709 (-2 000) | 11 709 |
| 1 | Driftsutgifter | 11 709 | 10 709 (-1
000) | 9 700 (-2
009) | 9 709 (-2
000) | 11 709 |
Det foreslås bevilget 82 645 mill.
kroner på dette kapitlet for 2001, som er en reduksjon
på 8,7 pst. i forhold til 2000.
Komiteenhar merket seg at med utgangspunkt i endringene
i viltloven våren 2000, jf. Ot.prp. nr. 37 (1999-2000)
og Besl. O. nr. 92 (1999-2000), er det foretatt store endringer
på dette kapitlet. Kommunene skal nå selv stå for
innkreving av fellingsavgiftene for elg og hjort. Inntektene skal
inngå i kommunale viltfond sammen med eventuelle inntekter
fra fallvilt. Komiteen har videre merket seg at det
nå innføres en ordning med etterskuddsvis innbetaling
av fellingsavgiften.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil
foreslå å redusere bevilgningene under post 1
med 1,650 mill. kroner ved at man legger strengere kriterier til
grunn for hvilke prosjekter som skal gis økonomisk støtte
fra statens side.
Disse medlemmer mener at lokale
lag og foreninger i større grad må bidra til å ta
det økonomiske ansvaret for lokal fiskeforvaltning og den
aktivitet det medfører, og vil på den bakgrunn
redusere bevilgningene under post 70 Tilskudd til fiskeformål
med 2,5 mill. kroner.
Disse medlemmer viser til at
Regjeringen har foreslått en bevilgning på 6 mill.
kroner til viltovervåking i post 71 Tilskudd til viltformål. Disse
medlemmer vil gå imot at det skal gis offentligebevilgninger til dette formålet
over egen underpost, noedisse
medlemmeranser det ikke er behov
for.
Disse medlemmer foreslår
at kap. 1425 bevilges med i alt 72 495 000 kroner, og viser til
tabell i partiets hovedprioriteringer hvor dette fremgår.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser
til at det trengs spesielle tiltak for å berge villaksen
og ser fram til den varslede meldingen om dette. Denne meldingen
må likevel ikke føre til at vi avventer alle tiltak.
Dette medlem viser til sine primærstandpunkter og
til den vedtatte rammen. Dette medlem ønsker å øke
bevilgningene til både post 60 og 70, med til sammen 9,5
mill. kroner, samt driftsutgifter med 1,8 mill. kroner, slik at
kap. 1425 bevilges med 93,945 mill. kroner, en øking på 11,3
mill. kroner.
Dette medlem viser for øvrig
til Sosialistisk Venstrepartis helhetlige budsjettforslag og til
Budsjett-innst. S. nr. 9 (1999-2000).
Kap. 1425 Vilt- og fisketiltak:
Oversikt over de postene der partiene har avvikende forslag til
bevilgning. Kapittelsummen inkluderer summen av alle poster under
kapitlet. Tallet i parentes viser avviket i forhold til Regjeringens
forslag (i 1000 kr)
Kap. | Post | Formål | St.prp.
nr. .1 | Ap,
KrF, Sp, V | FRP | H | SV |
1425 | | Vilt-
og fisketiltak
(jf. kap. 4425) | 82 645 | 82 645 | 72 495 (-10 150) | 82 645 | 93 945 (+ 11 300) |
| 1 | Driftsutgifter | 33 000 | 33 000 | 31 350 (-1
650) | 33 000 | 34 800 (+1
800) |
| 60 | Tilskudd til kommunal fiskeforvaltning | 4 500 | 4 500 | 4 500 | 4 500 | 9 000 (+4
500) |
| 61 | Tilskudd til kommunale vilttiltak | 5 000 | 5 000 | 5 000 | 5 000 | 5 000 |
| 65 | Fallvilt | 8 000 | 8 000 | 8 000 | 8 000 | 8 000 |
| 70 | Tilskudd til fiskeformål | 11 000 | 11 000 | 8 500 (-2
500) | 11 000 | 16 000 (+5
000) |
| 71 | Tilskudd til viltformål | 21 145 | 21 145 | 15 145 (-6
000) | 21 145 | 21 145 |
Det budsjetteres med 82 645 mill. kroner på dette kapitlet
for 2001, som er en reduksjon på 8,7 pst. i forhold til
2000.
Ved Stortingets vedtak av 16. juni 2000 er post
51 forhøyet med 67 mill. kroner og post 52 forhøyet
med 20 632 mill. kroner.
Det foreslås bevilget 71 937 mill.
kroner på dette kapitlet for 2001, som er en økning
på 12,3 pst. i forhold til 2000.
Komiteen vil vise
til at Statens Naturoppsyn (SNO) ble opprettet for å styrke
og samordne det nasjonale naturoppsynet. I forbindelse med opprettelsen
påpekte komiteen at dette organet ikke skulle bli en konkurrent
til allerede godt fungerende oppsynsordninger.
Komiteen er kjent med at det
har vært noen konflikter mellom fjelloppsynstjenesten og
SNO om arbeidsfordelingen. Komiteen forutsetter at
disse blir løst i tråd med de forutsetninger Stortinget
la til grunn for SNOs virksomhet.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, er tilfreds med
at det nå er etablert et statlig jegerkorps. Flertallet mener
dette vil effektivisere rovviltforvaltningen ved uttak av skadedyr.
Et annet flertallet, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet, Sosialistisk
Venstreparti og Venstre, vil peke på de viktige
oppgavene SNO har i forbindelse med skadedokumentasjon på bufe
og tamrein og i forebyggingen av faunakriminalitet. Dette
flertallet har også merket seg at SNO har overordnet
ansvar for oppfølging av Skjærgårdsparkene,
en ordning som er under stadig utvikling. Dette flertallet ser
det som viktig at SNO legger stor vekt på å etablere
godt samarbeid med de andre aktørene innen oppsyn.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil
foreslå å redusere kapitlet med 4,489 mill. kroner,
ved at man går imot Regjeringens økning på 2 mill.
kroner til dekning av SNOs utgifter i forbindelse med statlig jegerkorps.
Etter disse medlemmers syn er det viktig at iverksetting
av felling skjer så raskt som mulig etter at tillatelse
er gitt, og derfor vil det være mest hensiktsmessig å bruke
lokale jegere m.m.
Disse medlemmer vil videre foreslå en
reduksjon på 2,489 mill. kroner, ved gjennomføring
av generelle tiltak rettet mot større effektivitet og en
mer kritisk bruk av engasjementer i den sentrale enheten.
Disse medlemmer foreslår
at kap. 1426 bevilges med 67 448 000 kroner og viser til tabell
i partiets hovedprioriteringer hvor dette fremgår.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til at Høyre var kritisk til opprettelsen av SNO fordi
man fryktet at SNO ville innebære en byråkratisering
og fortrenge eksisterende oppsynsordninger. Disse medlemmer legger
vekt på at oppsynet skal ha en lokal forankring bygget
på god lokal kunnskap og legitimitet i lokalmiljøene. Disse
medlemmer mener det er positivt at det gis midler til frivillig
oppsyn og viser til at Høyre i sitt alternative budsjett
har foreslått å øke bevilgningen til
frivillige oppsyn fra 500 000 kroner til 3 mill. kroner. Disse
medlemmer erkjenner behovet for en koordinering av oppsynsordningene
og mener at SNO kan virke positivt. Disse medlemmer mener
imidlertid at SNO ved å prioritere sine oppgaver og samarbeide
med private og frivillige vil kunne klare seg med et lavere bevilgningsnivå.
Disse medlemmer mener det er
stort potensial for besparelser gjennom en sterkere prioritering
av arbeidsoppgaver og en mer rasjonell arbeidsdeling mellom de ulike
natur- og miljøvernetatene. Disse medlemmer foreslår
derfor å redusere bevilgningen til kap. 1426 post 1 Driftsutgifter
med 5 mill. kroner, slik at kap. 1426 bevilges med 74 437 000 kroner.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til budsjettavtalen
og forslaget om å bevilge 5 mill. kroner for å sikre
det biologiske mangfoldet i Fuglereservatet på Tautra.
Bevilgningen er Miljøverndepartementets andel av et større prosjekt
for å sikre vanngjennomstrømming ved at eksisterende
molo erstattes med bro.
Flertallet vil understreke at
det er viktig at dette prosjektet nå blir gjennomført
uten opphold, og at en gjennom spleiselaget mellom Miljøverndepartementet, Samferdselsdepartementet
og lokale myndigheter sikrer at resten av prosjektet finansieres
i 2002.
Flertallet foreslår
at ny post Tautra bevilges med 5 mill. kroner, slik at kap. 1426
bevilges med 76 937 000 kroner.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser
til sitt primærstandpunkt og til den vedtatte rammen. Dette
medlem støtter den foreslåtte økingen
på 5 mill. kroner til ny post Tautra, i den hensikt å løse
problemene i tilknytning til broen på Tautra i Sør-Trøndelag.
Imidlertid mener også dette medlem at også dette
kapitlet må reduseres for å kunne opprettholde
viktig arbeid under andre budsjettkapitler, og foreslår
derfor at driftsutgifter under post 1 reduseres med 2,5 mill. kroner,
slik at kap. 1426 bevilges med 74,437 mill. kroner, en øking
på 2,5 mill. kroner.
Kap. 1426 Statens naturoppsyn:
Oversikt over de postene der partiene har avvikende forslag til
bevilgning. Kapittelsummen inkluderer summen av alle poster under
kapitlet. Tallet i parentes viser avviket i forhold til Regjeringens
forslag (i 1000 kr)
Kap. | Post | Formål | St.prp.
nr. .1 | Ap,
KrF, Sp, V | FRP | H | SV |
1426 | | Statens
naturoppsyn
(jf. kap. 4426) | 71 937 | 76 937 (+5 000) | 67 448 (-4 489) | 74 437 (+2 500) | 74 437 (+ 2 500) |
| 1 | Driftsutgifter | 46 489 | 46 489 | 42 000 (-4
489) | 41489 (-5
000) | 43 989 (-2
500) |
| 30 | Tiltak i nasjonalparkene | 2 500 | 2 500 | 2 500 | 2 500 | 2 500 |
| 31 | Tiltak i naturvern- og
friluftsområder | 10 613 | 10 613 | 10 613 | 10 613 | 10 613 |
| 32 | Skjærgårdsparker
m.v. | 11 835 | 11 835 | 11 835 | 11 835 | 11 835 |
| 70 | Tilskudd til naturoppsyn | 500 | 500 | 500 | 3 000 (+2
500) | 500 |
| Ny | Tautra | | (+5 000) | | (+5 000) | (+5 000) |
Det budsjetteres med 0,206 mill. kroner på dette kapitlet
for 2001, som er en reduksjon på 58,0 pst. i forhold til
2000.
Det foreslås bevilget 408 738 mill.
kroner på dette kapitlet for 2001, som er en økning
på 45,6 pst. i forhold til 2000. Økningen skyldes
i hovedsak overføring av post 70 Tilskudd til kalking og
lokale fiskeformål, fra kap. 1406.
Ved Stortingets vedtak av 16. juni 2000 er post
1 økt med 2,2 mill. kroner, post 60 redusert med 1 mill.
kroner og post 73 økt med 14 mill. kroner.
Komiteen vil understreke
at Direktoratet for naturforvaltnings viktigste oppgaver er å bevare
det biologiske mangfoldet, samt å verne og styrke allemannsretten.
Komiteen har merket seg at det
foreslås en økning på 7 mill. kroner
til arbeidet med å styrke de ville laksebestandene, jf.
St.prp. nr. 1 (2000-2001). Komiteenvil
i denne sammenheng vise til Villaksutvalgets innstilling hvor det
sies at:
"Parasitten Gyrodactylus salaris er den mest kjente tapsfaktoren
forårsaket av menneskelig aktivitet som har rammet norske
laksebestander de siste årene."
Lakseparasitten finnes i dag i 21 norske lakseelver. Siden
1998 er det ikke gjort aktive tiltak i vassdrag i Norge for å hindre
videre spredning. I samme perioden er to nye vassdrag blitt smittet. Komiteen er
derfor enig i at de nye midlene må prioriteres til bekjempelse av
Gyrodactylus salaris og etablering av et eget forsk-ningsprogram
for villaks.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til svar til
komiteen av 23. november 2000 fra miljøvernministeren,
der det fremgår at Steinkjervassdraget ikke vil kunne behandles
for Gyrodactylus salaris neste år med de bevilgninger som foreligger. Flertallet vil
understreke betydningen av at vassdraget blir behandlet i 2001 i
henhold til fagmyndighetenes tilråding, og foreslår
at det settes av 5 mill. kroner over post 1 Driftsutgifter til dette
formål.
Et annet flertall, komiteens
medlemmer fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Venstre, foreslår
derfor at bevilgningene over post 1 Driftsutgifter økes
med 5 mill. kroner, og at disse midlene øremerkes behandling
av Steinkjervassdraget.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Høyre, Senterpartiet
og Venstre, vil dess-uten vise til betydningen av at kalkingsbevilgningene opprettholdes
på et stabilt høyt nivå av hensyn til
laksebestandene i våre vassdrag og vil derfor øke
post 70 Tilskudd til kalking og lokale fiskeformål med
3,5 mill. kroner.
Et annet flertall, komiteens
medlemmer fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet
og Venstre, viser til avtalen mellom Arbeiderpartiet og
sentrumspartiene og omtale av denne i Budsjett-innst. S. I (2000-2001). Dette
flertallet foreslår i tråd med denne i
tillegg en samlet øking i tilskudd til friluftslivstiltak
med 4 mill. kroner fordelt på post 74 med 3 mill. kroner
og på post 78 med 1 mill. kroner. Kap. 1427 bevilges med
421 238 000 kroner.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet, Sosialistisk
Venstreparti og Venstre, viser til debatten om rikets miljøtilstand
og Regjeringens miljøpolitikk 12. oktober 2000, hvor miljøvernminister
Siri Bjerke opplyste at forsvarseiendommer som Forsvaret ønsker å selge
skal vurderes som offentlige friluftsområder for allmennheten.
Dette vil bli presentert i Friluftsmeldingen, som Regjeringen vil
legge frem våren 2001. Flertallet mener
mange forsvarseiendommer vil ha stor verdi som offentlige friluftsområder
og er positiv til at eiendommene brukes og legges til rette for
allmennheten.
Flertallet viser til det behov
som er for å sikre arealer til friluftsformål
og er fornøyd med at det foreslås en økning
til dette formålet i budsjettet. Flertallet vil
understreke at den liberale dispensasjonspraksisen fra 100-metersbeltet
langs sjøen har ført til at tidligere attraktive
friluftsområder er gjort utilgjengelige for allmennheten.
Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti,
Høyre, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Venstre viser
til at Høyre ved Stortingets behandling av stortingsmeldingen
om rikets miljøtilstand (jf. Innst. S. nr. 256 (1999-2000))
fremmet forslag om at Regjeringen skal utrede å bruke de
forsvarseiendommene som skal selges langs kysten til friluftsområder.
Det er viktig at naturperlene kommer allmennheten til gode. Disse
medlemmer viser til at de respektive partiene har varslet
at de vil prioritere friluftsformål i denne vurderingen. Disse
medlemmer konstaterer imidlertid at stortingsflertallet
bestående av Arbeiderpartiet og Fremskrittspartiet stemte
imot Høyres forslag.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre,
mener det er helt avgjørende for å bedre allmennhetens
tilgang til slike områder at innsatsen trappes opp ytterligere,
og viser til budsjettavtalen mellom Arbeiderpartiet og Sentrumspartiene
hvor det foreslås en samlet økning i friluftstiltak
på 4 mill. kroner fordelt på postene 74 Tilskudd
til friluftslivstiltak og 78 Friluftsrådenes landsforbund
og interkommunale friluftsråd.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil
foreslå å redusere bevilgningene under post 1
Driftsutgifter med 4,25 mill. kroner.
Disse medlemmer har merket seg
at Regjeringen foreslår 7 mill. kroner til arbeidet med å styrke
de ville laksebestandene, for å følge opp villaksutvalgets innstilling. Disse
medlemmer vil redusere bevilgningene til dette formålet
med 3 mill. kroner.
Disse medlemmer er meget skeptiske
til å opprette nasjonale laksevassdrag og fjorder som er
hovedgrepet fra villaksutvalgets innstilling. Disse medlemmer frykter
dette kan skape store problemer for nasjonal satsning på oppdrett. Disse
medlemmer vil vise til at foreløpige rapporter
om årets villaksfiske viser at det har vært stort
innsig av laks og gode fangster både i sjø og
i elvene. Disse medlemmer mener at kampen mot Gyrodactylus
salaris må fortsette under forutsetning av at dette ikke
går på bekostning av oppdrettsnæringa. Disse
medlemmer har merket seg med interesse at norske forskere
har gjort oppsiktsvekkende laboratorieforsøk hvor de har
klart å drepe lakseparasitten, uten å ta livet
av en eneste laks, med hjelp av forhøyede metallkonsentrasjoner
i vann.
Disse medlemmer forventer at
Regjeringen i forbindelse med det langsiktige bekjempelsearbeidet
i budsjettproposisjonen for 2002 legger en langsiktig strategi både
med hensyn til bekjempelse og forskning, og at dette blir å finne
på egen post i budsjettet. Disse medlemmer mener
at bekjempelse av "gyro" ikke må medføre hindring
for eksisterende oppdrett eller begrense mulighetene for nye.
Disse medlemmer mener videre
at det er mulig å foreta reduksjoner i bevilgningene med
1,25 mill. kroner og at dette gjøres ved å foreta
reduksjoner innen følgende områder:
– Gjennomføring
av nasjonalparkplanen
– Ulike faglige prosjekter
– Generell effektivisering
Disse medlemmer ønsker å begrense
statens muligheter til å overta privat eiendom ved erverv
og båndlegging, og motsetter seg inngrep i den private eiendomsretten,
slik som konfiskering og sosialisering. Private eiere er etter disse
medlemmers syn de beste forvaltere av eiendommer og den
verdi som eiendommene representerer. Når en i helt spesielle
tilfeller båndlegger privat eiendom, skal det gjennomføres
med så høy erstatning at den private eiendomsbesitter
ikke lider noen økonomiske tap.
Disse medlemmer vil på denne
bakgrunn foreslå å redusere bevilgningene på post
30 med 14,285 mill. kroner, og post 32 med 12,5 mill. kroner.
Disse medlemmer viser til partiets
merknader i forbindelse med Stortingets behandling av St.meld. nr. 17
(1998-1999) Skogmeldingen. Disse medlemmer vil redusere
bevilgningene under post 33 med 11,1 mill. kroner.
Disse medlemmer viser til at
behovet for kalking er stort, spesielt i store deler av Sør-Norge
og at investeringer til dette formålet er en god samfunnsmessig
investering både i form av næringsinntekter til eiere,
og i form av rekreasjon for befolkningen. Målsettingen
med tilskuddsordningen er å redusere negative effekter
på det biologiske mangfoldet i vassdrag som følge
av sur nedbør.
Disse medlemmer vil på den
bakgrunn foreslå å øke bevilgningene
under post 70 med 23,3 mill. kroner.
Disse medlemmer har liten tro
på at økte bevilgninger til forebyggende rovviltskader
og omstillingstiltak vil hjelpe, men at svaret ligger i en omlegging
av dagens rovviltpolitikk.
Disse medlemmer viser blant annet
til Dokument nr. 8:7 (2000-2001) om avvikling av kjerneområdene
for rovvilt, samt å fremme de nødvendige endringer
slik at man kan oppnå et mer effektivt uttak av rovvilt
som gjør skade eller skaper truende situasjoner. Etter disse
medlemmers syn bør uttak av rovdyr skje mest mulig
hurtig og effektivt, slik at store tap unngås. Det må også lages
en strategi for å få tatt ut de kvoter som er
satt, spesielt på gaupe og jerv.
Disse medlemmer vil på den
bakgrunn redusere bevilgningene under post 73 med 30 mill. kroner.
Disse medlemmer mener primært
at organisering, stimulering og holdningsskapelse av friluftsliv ikke
er et offentlig ansvar, og vil på den bakgrunn av-vikle
bevilgningene under post 74.
Disse medlemmer er av den oppfatning
at naturinformasjonssenter bør være selvfinansierende økonomisk
og vil derfor redusere tilskudd til dette formål post 77
med 2,4 mill. kroner.
Disse medlemmer ønsker
på sikt å avvikle bevilgningene til naturinformasjonssentre
og vil derfor påpeke at den foreslåtte reduksjonen
må oppfattes som en nedtrapping for å nå målsetningen
om en avvikling.
Disse medlemmer vil avvikle tilskuddet
til post 78 Friluftsrådenes landsforbund.
Disse medlemmer foreslår
at kap. 1427 bevilges med 349 533 000 kroner, og viser til tabell
i partiets hovedprioriteringer hvor dette fremgår.
Komiteens medlemmer fra Høyre mener det
er stort potensial for besparelser gjennom en sterkere prioritering
av arbeidsoppgaver og en mer rasjonell arbeidsdeling mellom de ulike
natur- og miljø-vernetatene.
Disse medlemmer ser positivt
på at Regjeringen har foreslått å øke
bevilgningene til sikring av friluftsområder. Disse
medlemmer mener imidlertid at den foreslåtte økningen
er for liten med tanke på at Arbeiderpartiet og sentrumspartiene
de senere år har redusert bevilgningene til dette formål.
Sikring av friluftsområder er et effektivt virkemiddel
for å sikre allmennhetens adgang til naturområder,
samtidig som virkemiddelet er konfliktdempende. Disse medlemmer mener
det er behov for en økning av tilskuddene for å sikre
verdifulle natur- og friluftsområder og for å fremme
friluftsliv. Disse medlemmer foreslår derfor å øke
bevilgningene til båndlegging av friluftsområder
med 10 mill. kroner, og til friluftslivstiltak med 1 mill. kroner.
Disse medlemmer forutsetter at
Direktoratet for naturforvaltning finner rom for 5 mill. kroner
til tiltak i Steinkjervassdraget.
Komiteen viser til
at Regjeringen har varslet en egen melding om friluftsliv i løpet
av våren 2001. Komiteen mener at friluftsliv
og tilgang til naturopplevelser er en viktig forutsetning for menneskers naturforståelse
og miljøbevissthet. Det er en generell oppgave for fellesskapet å styrke
menneskers muligheter til å nyte og oppleve naturen. Det
er viktig at samfunnet legger til rette for at også personer
med funksjonshemninger kan få slike opplevelser. For funksjonshemmede
har mestring av naturutfordringer kanskje en ekstra betydning.
Komiteen viser til at det kan
være ulike årsaker til at mennesker ikke får
oppfylt alle sine ønsker om naturopplevelser. Det kan være
individuelle begrensninger eller restriksjoner på naturområdet.
Det er imidlertid viktig at det legges til rette for at alle mennesker -
uavhengig av alder, økonomi og helse - kan ta del i friluftslivet,
og at lov og regelverk ikke lager urimelige hindere.
Komiteenfremmer
på denne bakgrunn følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen i forbindelse
med den varslede meldingen om friluftsliv vurdere hvordan funksjonshemmedes
muligheter til et aktiv friluftsliv generelt kan økes,
og hvordan tilgjengeligheten for funksjonshemmede i nasjonalparker
kan bedres."
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre viser til et eksempel som har vært
fremme i media som illustrerer at funksjonshemmede kan ha problemer
med å få ta del i naturopplevelser: Avslaget på MS-rammede
Sigbjørn Sørlies søknad om å benytte
en motorisert rullestol til Galdhøpiggen. Søknaden
ble avslått av fylkesmannen i Oppland, og miljøvernministeren
har varslet at hun ikke ønsker å ta affære
i saken.
Komiteens medlemmer fra Høyre mener
at det er riktig at vernebestemmelsene skal være strenge og
at det skal være spesielle forhold som begrunner unntak.
Men i denne vurderingen bør hensynet til at funksjonshemmede
også skal få ta del i naturopplevelser veie tungt. Disse
medlemmer viser til at stortingsrepresentant Jan Tore Sanner
har stilt tre spørsmål til skriftlig besvarelse
til miljøvernministeren (spørsmål nr.
422, 463 og 476) om den refererte saken. Disse medlemmer kan
ikke se av svarene fra miljøvernministeren at det foreligger
noen avgjørende argumenter som rettferdiggjør
beslutningen i saken.
Disse medlemmer vil understreke
at selv om mulighetene vil være begrenset, må funksjonshemmede
i utgangspunktet ha samme rett til å bevege seg fritt i
naturen som alle andre. Opp mot dette skal det settes en streng
praktisering av vernebestemmelsene for nasjonalparker. Når
dagens regelverk medfører slike åpenbart byråkratiske,
urimelige og firkantede resultat er det behov for en viss oppmykning
og presisering.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at regler om snøscooterkjøring for funksjonshemmede
ble endret i 1995, slik at parkeringstillatelse for funksjonshemmede
ikke lenger ga direkte tillatelse til snøscooterkjøring.
Endringen førte til at funksjonshemmede nå må søke
kommunen om tillatelse til snøscooterkjøring.
Dette kan medføre en ulik praksis fra kommune til kommune,
noe som er uheldig. Disse medlemmer vil derfor be
Regjeringen endre disse forskrifter tilbake til den praksis som var
før 1995. Disse medlemmer vil også vise
til et skriftlig spørsmål til besvarelse (spørsmål
nr. 6, 1998) fra representanten Øyvind Korsberg om funksjonshemmedes
bruk av snøscooter.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser
til at vanlige menneskers tilgang til utmark og naturområder
reduseres jevnlig, blant annet grunnet en stadig utbygging av områder
til boliger, veier og andre formål. Dette medlem er
derfor opptatt av å sikre allemannsretten i flere områder
og foreslår bl.a. en styrking av tilskudd til kommunale
friluftsråd og tilskudd til friluftstiltak, og en styrking
av posten "Statlig erverv, båndlegging av friluftsområder".
Ikke minst er dette viktig idet utbetalingene på tidligere
gitte tilsagn over posten går noe saktere enn forventet.
Dette krever en akselerasjon i arbeidet og økte, ikke reduserte
bevilgninger.
Dette medlem er videre opptatt
av - i forbindelse med den klare erkjennelse av behovet for en styrking av
arbeidet med biologisk mangfold - at barskogvern økes. Dette
medlem blir bekymret når Regjeringen i budsjettforslaget
varsler at arbeidet med barskogvern blir dyrere og tar lenger tid
enn beregnet, og ønsker derfor en øket satsing
også på dette området for å fremskynde
arbeidet. Vern og bruk av skog, utmark og naturområder
krever at menneskene føler en nærhet og intimitet
til naturen. I erkjennelsen av dette, og at en følelse
av tilhørighet ikke kommer automatisk, men krever stimuleringstiltak
og holdningsskapende arbeid, ønsker dette medlem å øke
bevilgningene til dette formålet. Utfordringene i rovdyrpolitikken
er store og økende. Mye tyder på at man vet for
lite om hvordan rovdyrbestanden lever og vokser, noe den raske veksten
i ulvebestanden har vist, og mer forskning og kunnskap på dette
området er nødvendig. Problemene reflekteres også i
de sterkt økte utbetalinger til erstatninger. Erstatninger
kan imidlertid aldri bli mer enn nettopp det - nemlig en erstatning
for en virksomhet storsamfunnet ønsker, som utmarksbeite
og bærekraftig drift av bufe. Dette medlem er
derfor opptatt av at vi gjør det vi kan for å redusere
erstatningene gjennom nye forsøk, basert på erfaringer
fra andre steder med tilsvarende problemer, for eksempel i Italia.
I Abruzo i Italia har myndighetene satset stort på forebygging.
Her har en systematisk over mange år arbeidet for at rovdyr,
bufe og mennesker skal kunne fungere sammen. Området, som
hadde vært fraflyttingstruet, opplevde en betydelig oppblomstring ved
at blant annet ungdom flyttet tilbake. Dette medlem ønsker
at en trekker erfaringer fra slike prosjekter, plukker ut ett eller
to områder i Norge og tilfører betydelige ressurser
for å drive forebyggende og forskningsbasert arbeid. Et
slikt prosjekt ville kunne bety ny kunnskap om rovdyrspørsmål,
samtidig som det kunne være en spennende distriktssatsing
av interesse for blant annet ungdom.
Dette medlem framsetter følgende
forslag:
"Stortinget ber Regjeringen utvikle
et forsøksprosjekt med forebyggende og forskningsbasert
arbeid i rovdyrutsatte områder, basert blant annet på erfaringene
fra tilsvarende problemområder i andre land."
Dette medlem viser
for øvrig til at behovet for kalking fortsatt er stort
og foreslår å bringe dette på nivå med
det som framlagte planer på området foreslår.
Dette medlem viser til sitt primærstandpunkt
og til den vedtatte ramme. Dette medlem foreslår å redusere
driftsutgiftene under post 1 med 3,8 mill. kroner, og foreslår å øke
tilskudd til kalking med 5 mill. kroner under post 70. Videre ønsker dette
medlem en øking av post 74 med 3 mill. kroner,
slik at kap. 1427 bevilges med 412,938 mill. kroner, en øking
med 4,2 mill. kroner.
Kap. 1427 Direktoratet
for naturforvaltning: Oversikt over de postene der partiene har
avvikende forslag til bevilgning. Kapittelsummen inkluderer summen
av alle poster under kapitlet. Tallet i parentes viser avviket i
forhold til Regjeringens forslag (i 1000 kr)
Kap. | Post | Formål | St.prp.
nr. .1 | Ap,
KrF, Sp, V | FRP | H | SV |
1427 | | Direktoratet
for naturforvaltning (jf. kap. 4427) | 408 738 | 421 238 (+12 500) | 349 533 (- 59 205) | 423 238 (+14 500) | 412 938 (+4 200) |
| 1 | Driftsutgifter | 100 183 | 105 183 (+ 5
000) | 95 933 (-4
250) | 100 183 | 96 383 (-3
800) |
| 30 | Statlige erverv, båndlegging
av friluftsområder | 22 785 | 22 785 | 8 500 (-14
285) | 32 785 (+10
000) | 22 785 |
| 32 | Statlige erverv, fylkesvise verneplaner | 18 500 | 18 500 | 6 000 (-12
500) | 18 500 | 18 500 |
| 33 | Statlige erverv, barskog-vern | 30 154 | 30 154 | 19 054 (-11
100) | 30 154 | 30 154 |
| 34 | Statlige erverv, nasjonal-parker | 2 000 | 2 000 | 2 000 | 2 000 | 2 000 |
| 60 | Kommunal naturforvaltning | 2 012 | 2 012 | 2 012 | 2 012 | 2 012 |
| 70 | Tilskudd til kalking og lokale
fiskeformål | 96 700 | 100 200 (+3
500) | 120 000 (+23
300) | 100 200 (+3
500) | 101 700 (+5
000) |
| 72 | Erstatninger for rovvilt-skader | 80 702 | 80 702 | 80 702 | 80 702 | 80 702 |
| 73 | Forebyggende tiltak mot rovviltskader
og omstillingstiltak | 40 000 | 40 000 | 10 000 (-30
000) | 40 000 | 40 000 |
| 74 | Tilskudd til friluftslivs-
tiltak | 4 670 | 7 670 (+3
000) | 0 (-4
670) | 5 670 (+1
000) | 7 670 (+3
000) |
| 75 | Internasjonale avtaler
og medlemskap | 832 | 832 | 832 | 832 | 832 |
| 76 | Tilskudd til kulturland-skapstiltak | 1 500 | 1 500 | 1 500 | 1 500 | 1 500 |
| 77 | Tilskudd til naturinformasjonssentra | 5 400 | 5 400 | 3 000 (-2
400) | 5 400 | 5 400 |
| 78 | Friluftsrådenes
landsfor-bund og interkommunale friluftsråd | 3 300 | 4 300 (+1
000) | 0 (-
3 300) | 3 300 | 3 300 |
Det budsjetteres med 11 607 mill. kroner på dette kapitlet
for 2001, som er en økning på 2,4 pst. i forhold til
2000.
Det foreslås bevilget 194 151 mill.
kroner på dette kapitlet for 2001, som er en økning
på 8,3 pst. i forhold til 2000.
Ved Stortingets vedtak av 16. juni 2000 er post
1 redusert med 0,5 mill. kroner og post 21 redusert med 1 mill.
kroner.
Komiteen viser til
at kap. 1429 post 72 foreslås styrket med 21,8 mill. kroner,
jf. St.prp. nr. 1 (2000-2001). Av økningen er om lag 4,4
mill. kroner teknisk overført fra post 60.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre,
viser til budsjettforliket mellom Arbeiderpartiet og sentrumspartiene
og foreslår post 72 styrket med 6 mill. kroner, slik at
samlet forslag til bevilgning til vern og sikring av fredete og
bevaringsverdige kulturminner og kulturmiljø tilsvarer
89,684 mill. kroner. Kap. 1429 foreslås bevilget med 200
151 000 kroner.
Et annet flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til at partienes
budsjettsatsing er det første skrittet i en langsiktig,
systematisk opptrapping av innsatsen knyttet til bevaring og istandsetting
av Norges kulturminner og kulturmiljøer. Det vises til
energi- og miljøkomiteens merknader til behovet for økt
innsats i Budsjett-innst. S. nr. 9 (1999-2000). Dette flertallet ser
det som viktig at opptrappingen fortsetter med økte bevilgninger
på kommende års budsjett. De uløste oppgavene
er meget store på dette prioriterte området.
Budsjettøkningen er teknisk plassert
på underpost 72.2 som sikrer nødvendig fleksibilitet
for bruk av midlene på de prioriterte områdene.
Dette flertallet viser til at
det er formulert mål for disponering av underpost 72.3,
vern og sikring av middelalderbygninger og anlegg, hvor stavkirker
nevnes spesielt. Det er en prioritering dette flertallet slutter
seg til. I tillegg er det viktig å få en oversikt
over uløste oppgaver knyttet til våre steinkirker.
Stadig medvirkning til sikring av disse kirkene er også en
prioritert oppgave ved disponering av midler fra denne posten. Det
synes klart at både når det gjelder stavkirker
og steinkirker er oppgavene så store at det er behov for økning
av denne posten på kommende budsjett. Oppgavene her må også kunnes
vurderes ved disponering av underpost 72.2.
Dette flertallet viser til at
Riksantikvaren over flere år har medvirket til restaurering
og rehabilitering av Stavanger Domkirke. Oppgavene knyttet til Stavanger
Domkirke er av en slik art at det er behov for årlig avsetning
av midler lokalt og sentralt for å kunne videreføre
dette arbeidet.
Det vises til at Nidaros domkirke årlig
tilføres midler over Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementets budsjett. Dette
flertalletmener det er naturlig
at det blir en tilsvarende ordning for Stavanger Domkirke, og viser
til at Stavanger kommune har gjort det klart at man vil bidra til å sikre
lokale midler. Dette flertalletmener
Miljøverndepartementet bør medvirke til å få avklart
over hvilket departements budsjett en årlig avsetning til
Stavanger Domkirke skal gis. I påvente av en slik avklaring
må Stavanger Domkirke, eventuelt over Riksantikvarens budsjett,
tilføres midler også i 2001.
Dette flertallet vil understreke
betydningen av at allerede påbegynte restaureringsprosjekter
blir videreført, herunder Heddal stavkirke og Utstein kloster.
Dette flertallet viser til at
post 72.4 Kystkultur og fartøyvern ikke har fått økt
bevilgning fra 2000 til 2001. På dette området
er det store uløste oppgaver. Det foreslås derfor å øke
posten med 3 mill. kroner utover Regjeringens forslag. Dette
flertalletviser til det spesielle
ansvaret Stortinget har påtatt seg for restaurering av
"Hestmanden". For å sikre framdrift i dette arbeidet tilføres
"Hestmanden" 3 mill. kroner. Målet må være
at disse restaureringsarbeidene kan ferdigstilles så raskt
som mulig. For "Hestmanden"s vedkommende vil det ifølge
styret for stiftelsen kreve statlige bevilgninger på til
sammen 22,5 mill. kroner fordelt over 5 år.
Dette flertallet mener at kystkultur
og fartøyvern er et viktig satsningsområde for
kyst- og sjøfartsnasjonen Norge.
Dette flertallet vil vise til
at det i mange år har pågått restaureringsarbeid
på verdens eldste forsk-ningsskip D/S Hansteen.
Arbeidet har som formål å bringe skipet tilbake
i den stand det var mens det gikk som oppmålings- og forskningsskip
for den norske stat fra 1867 til 1897.
Dette flertallet er kjent med
at det er nødvendig med omfattende skrogreparasjoner for å få den
endelige godkjenning av Skipskontrollen og Sjøfartsdirektoratet.
Dette flertallet mener det er
viktig å bevare D/S Hansteen som et levende kulturminne
og ber departementet prioritere dette prosjektet.
Komiteen viser til
at det fra de ulike fagmiljøene er ytret ønske
om at det blir egen budsjettpost for fartøyvernsentraene
og en for kystkultur og fartøyvern. Komiteen støtter
dette fordi det kan skape forutsigbarhet og forhindre unødvendig
kamp om midlene.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til at posten
til tekniske og industrielle kulturminner etter Regjeringens opplegg ikke
har fått økt rammen fra 2000 til 2001. Dette flertallet ønsker
derfor at 3 mill. kroner av midlene som post 72 er styrket med gjennom
budsjettforliket brukes på tekniske og industrielle kulturminner,
herunder Tyssedal.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet registerer
at post 1 Driftsutgifter er økt med om lag 8 mill. kroner
til dekning av utgifter i forbindelse med økte oppgaver
og ansvar for riksantikvaren.
Disse medlemmer vil redusere
det totale ansvar og oppgaver som i dag ligger hos riksantikvaren,
og vil derfor foreslå å redusere bevilgningene
med 5,093 mill. kroner.
Disse medlemmer vil peke på at
post 21 skal dekke utgifter til tiltak for gjennomføring
av konkrete vernetiltak på fredete og bevaringsverdige
kulturminner og kulturmiljøer, herunder bygninger og anlegg, kulturlandskap,
arkeologiske kulturminner, kystkultur og fartøyvern.
Disse medlemmer har merket seg
at post 21 er økt med 1 mill. kroner i forhold til vedtatt
budsjett for 2000.
Disse medlemmer vil foreslå å redusere
denne posten med 2,021 mill. kroner ved at det legges strengere
kriterier til grunn før iverksetting av tiltak når
det gjelder de ovennevnte formål. Dette vil medføre
en reduksjon på 1,021 mill. kroner i forhold til vedtatt budsjett
for 2000.
Disse medlemmer viser til at
post 72 er økt med 21,8 mill. kroner i forhold til budsjett
for 2000.
Disse medlemmer vil foreslå å redusere
post 72 med 6 mill. kroner, og viser for øvrig til merknadene
til post 1 og post 21.
Disse medlemmer er kjent med
at post 73 knyttes til tilskudd til etablering og sikring eller
drift av sikringsanlegg i utvalgte kulturminner og kulturmiljøer. Drift,
vedlikehold og oppgradering av sikringsanlegg ved stavkirkene og
tilskudd til prosjekter som har relevans for brannsikring av andre
verdifulle kulturminner og kulturmiljøer blir særlig
prioritert.
Disse medlemmer vil foreslå å redusere
bevilgningene med 2 mill. kroner ut fra at man også her
må stille strenge krav og prioriteringer til hvilke prosjekter som
skal gis statlig tilskudd.
Disse medlemmer foreslår
at kap. 1429 bevilges med 179 037 000 kroner, og viser til tabell
i partiets hovedprioriteringer hvor dette fremgår.
Disse medlemmer viser for øvrig
til Dokument nr. 8:14 (1999-2000) om forslag om endring i lov om kulturminner
og til Ot.prp. nr. 50 (1998-99) om endringer i kulturminneloven.
Komiteens medlemmer fra Høyre foreslår med
utgangspunkt i vedtatt ramme 13 - å øke post 72 Vern
og sikring av fredete og bevaringsverdige kulturminner og miljøer
med 13 mill. kroner, slik at kap. 1429 bevilges med 207 151 000
kroner.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstrepartiviser til at det er svært mange
flotte og viktige prosjekter for vern og sikring av fredede og bevaringsverdige
kulturminner. Ikke minst gjelder dette prosjektet i Tyssedal, der
tiltakene nå må komme raskt om ikke prisen for å bevare
dette flotte kulturminnet skal bli for stor. Det samme kan vi se
i spørsmålet om fartøyvern, hvor flere
prosjekter er i akutt pengenød, jf Hestmanden, D/S
Hansteen m.fl. Det er også helt nødvendig å styrke
fartøyvernsentrene, ikke minst for å sikre håndverks-
og dokumentasjonskompetansen.
Dette medlem viser til sitt primærstandpunkt
og til den vedtatte ramme, og foreslår en økning
av post 60 med 6 mill. kroner, slik at kap. 1429 bevilges med 200,151
mill. kroner.
Kap. 1429 Riksantikvaren:
Oversikt over de postene der partiene har avvikende forslag til
bevilgning. Kapittelsummen inkluderer summen av alle poster under
kapitlet. Tallet i parentes viser avviket i forhold til Regjeringens forslag
(i 1000 kr)
Kap. | Post | Formål | St.prp.
nr. .1 | Ap,
KrF, Sp, V | FRP | H | SV |
1429 | | Riksantikvaren
(jf. kap. 4429) | 194 151 | 200 151 (+6 000) | 179 037 (-15 114) | 207 151 (+13 000) | 200 151 (+ 6 000) |
| 1 | Driftsutgifter | 77 093 | 77 093 | 72 000 (-5
093) | 77 093 | 77 093 |
| 21 | Spesielle driftsutgifter | 18 021 | 18 021 | 16 000 (-2
021) | 18 021 | 18 021 |
| 60 | Regionale kulturminnetiltak | 8 000 | 8 000 | 8 000 | 8 000 | 14 000 (+6
000) |
| 72 | Vern og sikring av fredete og
bevaringsverdige kulturminner og kulturmiljøer | 83 684 | 89 684 (+6
000) | 77 684 (-6
000) | 96 684 (+13
000) | 83 684 |
| 73 | Brannsikring og beredskapstiltak | 6 453 | 6 453 | 4 453 (-2
000) | 6 453 | 6 453 |
| 75 | Internasjonalt samarbeid | 900 | 900 | 900 | 900 | 900 |
Det budsjetteres med 4 736 mill. kroner på dette kapitlet
for 2001, som er en økning på 3,0 pst. i forhold til
2000.
Det foreslås bevilget 639 870 mill.
kroner på dette kapitlet for 2001, som er en økning
på 10,0 pst. i forhold til 2000.
Ved Stortingets vedtak av 16. juni 2000 er post
1 redusert med 1,5 mill. kroner og post 72 redusert med 5 mill.
kroner.
Komiteen vil understreke
behovet for opprydningstiltak av sedimenter på fjordbunnen
i mange havner. Flere steder, som i Bergen og Kristiansand, samarbeides
det godt med lokale myndigheter om planer og undersøkelser.
Dette vil gi oss kunnskap og erfaring til det videre arbeidet med
opprydningstiltak i forurensede havner. Slike prosjekt må igangsettes
flere steder.
Komiteen vil understreke viktigheten
av at Aksjon Jærvassdrag videreføres og bevilges
med 3,5 mill. kroner.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmet fra Sosialistisk Venstreparti, vil understreke
betydningen av Statens forurensingstilsyn som en tung faglig aktør i
miljøforvaltningen, både som retningsgiver og
utøver.
Et annet flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre,
mener det er store utfordringer innenfor oppryddingstiltak flere
steder i landet. Dette flertallet støtter
på denne bakgrunn den foreslåtte økningen
i tilskuddet til oppryddingstiltak under kapittel 1441, post 39.
Dette flertallet viser til forliket
mellom Arbeiderpartiet og sentrumspartiene der man ble enige om
at Regjeringen i statsbudsjettet for 2002 skal legge fram en vurdering
om det er mulig å tilpasse sluttbehandlingsavgiften for
avfall slik at den i større grad enn i dag stimulerer til
energigjenvinning og samsvarer med miljøkostnader forbundet
med sluttbehandlingen av avfall for alle anlegg. Dette vil ha betydning
for en mer miljøvennlig avfallshåndtering.
Dette flertallet mener det er
store utfordringer innenfor oppryddingstiltak flere steder i landet. Dette flertallet vil
peke på at PCB-forurensingen utgjør et av de største
forurensingsproblemene nasjonalt og lokalt, og understreker viktigheten
av at arbeidet med opprydding av PCB i fjorder og havner videreføres.
Dette flertallet viser til avtalen
mellom Arbeiderpartiet og sentrumspartiene og omtale av denne i Budsjett-innst.
S. I (2000-2001). Dette flertallet foreslår
i tråd med denne å redusere post 1 Driftsutgifter
med 1 mill. kroner. Dette flertallet foreslår
at kap. 1441 bevilges med 642 370 000 kroner.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet registrerer
at post 1 Driftsutgifter har økt med ca. 15,6 mill. kroner.
Disse medlemmer vil foreslå å redusere
bevilgningen under post 1 med 9,762 mill. kroner. Dette gjøres
ved at man stiller strengere krav til forskning, hvilke utredninger
som skal foretas og til internasjonalt arbeid.
Disse medlemmer viser til at
det under behandling av forrige års statsbudsjett ble oppnådd
enighet mellom Fremskrittspartiet, Høyre og sentrumspartiene om
at bevilgningen til Aksjon Jærvassdrag skulle videreføres
ut år 2001. Disse medlemmer vil på denne bakgrunn øke
bevilgningene med 3,5 mill. kroner.
Disse medlemmer foreslår
at kap. 1441 bevilges med 633 608 000 kroner, og viser også til
tabell i partiets hovedprioriteringer hvor dette fremgår.
Komiteens medlemmer fra Høyre mener det
er stort potensial for besparelser gjennom en sterkere prioritering
av arbeidsoppgaver og en mer rasjonell arbeidsdeling mellom de ulike
natur- og miljøvernetatene. Disse medlemmer foreslår
derfor å redusere bevilgningen til kap. 1441 post 1 med
20 mill. kroner.
Disse medlemmer viser til at
Høyre vil foreslå å sette av 10 mill.
kroner til PCB-opprydding. Disse medlemmer vil peke
på at PCB-forurensing utgjør et av de største
miljøproblemene nasjonalt og lokalt. Store mengder PCB
er allerede sluppet ut i naturen, og mange produkter som fortsatt
er i bruk inneholder PCB. Store deler av den PCB som er spredt finnes
i sjøvann. Men det finnes også PCB i grunnen,
innsjøer og organismer. Regjeringen er merkelig passiv
i forhold til disse problemene, og det er behov for økt
satsning på opprydding.
Disse medlemmer viser til at
stikkprøver har vist at mer enn 30 fjorder og havner langs
kysten er sterkt forurenset, særlig av PCB. PCB-forurensningen er
godt kartlagt og skadevirkningene på helse og miljø er
gjennomdokumentert.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti minner
om det store antall vrak som ligger langs kysten og utgjør
en formidabel forurensingskilde, og ønsker å gjøre
en innsats for å redusere denne. Dette medlem mener
videre at dersom det skal bli større framdrift i avløps-
og rensetiltak rundt om i landet, må staten ta en større
del av ansvaret for å finansiere disse tiltakene. Fordi
det er staten og ikke kommunene som har forhandlet fram internasjonale miljøavtaler
og utslipp til Nordsjøen, og fordi det dessverre er et
faktum at oppryddingen ikke fullt ut kan følge prinsippet
om at ansvarlig forurenser skal betale, må også staten
ta en stor del av ansvaret for å sørge for at
de nødvendige rensetiltakene settes i gang.
Dette medlem synes det er svært
bekymringsfullt at store deler av den norske befolkning ikke har anledning
til å benytte sine nærområder til rekreasjonsformål
på grunn av en omfattende forurensing i fortiden, forurensing
som er dokumentert av Norges Naturvernforbund gjennom flere år.
Store kystområder i Norge er forurenset av farlige miljøgifter
som PCB. Å kunne bruke de store kystområdene mange
av Norges store byer ligger ved til rekreasjon og fiske, burde være en
selvfølgelig rett for alle som bor der, og penger burde
bli bevilget til oppryddingen.
Dette medlem merker seg at ordningen
med tilskudd til utvikling av mer miljøeffektive produkter
og bygg foreslås nedlagt fra år 2001. Dette arbeidet
er viktig ettersom dette er et område der mange miljøproblemer
initieres gjennom feil konstruksjoner og bruk av materialer og produkter.
Ikke minst gjelder dette produkter som fører til utslipp
av miljøgifter. Det vises til St.meld. nr. 8 (1999-2000),
hvor det gjøres klart at Regjeringen har som mål å oppnå en
utfasing eller en vesentlig reduksjon av utslippene av et tyvetalls
stoffer og stoffgrupper som er oppført på myndighetenes
prioritetsliste for kjemikalier.
Dette medlem viser til sitt primærstandpunkt
og til den vedtatte ramme. Dette medlem ser behovet for å arbeide
med Jærvassdraget, og støtter derfor forslaget
om å øke ny post (tidligere post 64) med 3,5 mill. kroner
for å få dette til. Dessuten ønsker dette
medlem å opprettholde arbeid med miljøvennlige
bygg og produkter, og foreslår derfor å øke
dette med 9 mill. kroner. Videre mener dette medlem at
driftsmidlene også her må reduseres, og foreslår å redusere
midlene til post 1 med 2,3 mill. kroner, slik at kap. 1441 bevilges
med 650,070 mill. kroner, en økning på 10,2 mill.
kroner.
Dette medlem viser for øvrig
til Sosialistisk Venstrepartis helhetlige budsjettforslag og til
Budsjett-innst. S. nr. 9 (1999-2000).
Kap. 1441 Statens forurensningstilsyn:
Oversikt over de postene der partiene har avvikende forslag til
bevilgning. Kapittelsummen inkluderer summen av alle poster under
kapitlet. Tallet i parentes viser avviket i forhold til Regjeringens
forslag (i 1000 kr)
Kap. | Post | Formål | St.prp.
nr. .1 | Ap,
KrF, Sp, V | FRP | H | SV |
1441 | | Statens
forurensningstilsyn (jf. kap. 4441) | 639 870 | 642 370 (+2 500) | 633 608 (-6 262) | 633 370 (-6 500) | 650 070 (+10 200) |
| 1 | Driftsutgifter | 194 262 | 193 262 (-1
000) | 184 500 (-9
762) | 174 262 (-20
000) | 191 962 (-2
300) |
| 39 | Opprydningstiltak | 22 400 | 22 400 | 22 400 | 32 400 (+ 10
000) | 22 400 |
| 63 | Tilskudd til kommunale avløpstiltak | 129 613 | 129 613 | 129 613 | 129 613 | 129 613 |
| 73 | Tilskudd til biloppsamlingssystemet | 91 443 | 91 443 | 91 443 | 91 443 | 91 443 |
| 75 | Utbetaling av pant for
bilvrak | 136 152 | 136 152 | 136 152 | 136 152 | 136 152 |
| 76 | Refusjonsordninger | 66 000 | 66 000 | 66 000 | 66 000 | 66 000 |
| Ny | Aksjon Jærvassdrag | | (+3 500) | (+ 3 500) | (+ 3 500) | (+ 3 500) |
| Ny | Tilskudd til utvikling
av miljøeffektive produkter og bygg | | | | | (+9 000) |
Det budsjetteres med 57 671 mill. kroner på dette kapitlet
for 2001, som er en økning på 2,3 pst. i forhold til
2000.
Det foreslås bevilget 71 910 mill.
kroner på dette kapitlet for 2001, som er en økning
på 31,7 pst. i forhold til 2000. Økningen skyldes
bl.a. at enhet for Lokal Agenda er flyttet til kap. 1442 post 70
fra kap. 1463.
Ved Stortingets vedtak av 16. juni 2000 er post
1 redusert med 2 mill. kroner og post 70 redusert med 3 mill. kroner.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til betydningen
av at midlene fra Lokal Agenda 21 utløser frivillig innsats
i lokalmiljøet. Flertallet viser til at
formålet med LA 21 er å fremme en bærekraftig
utvikling gjennom å stimulere til lokalt samarbeid og lokale
prosesser hvor frivillige, næringsliv og kommuner deltar. Flertallet vil
vise til at Stiftelsen Idebanken har en sentral rolle i satsing
på Lokal Agenda 21, og må tilføres de
nødvendige ressurser over post 70, slik Regjeringen legger opp
til.
Et annet flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre,
viser til avtalen mellom Regjeringen og sentrumspartiene og omtale
av denne i Budsjett-innst. S. I (2000-2001). Dette flertallet foreslår
i tråd med denne å redusere post 1 Driftsutgifter
med 1,5 mill. kroner. Kap. 1442 bevilges med 70 410 000 kroner.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre viser til at komiteens flertall i Budsjett-innst.
S. nr. 9 (1998-1999) gikk imot en videre oppbygging av regionale
knutepunkt finansiert med statlige midler.
Disse medlemmer er imot å bruke
statlige midler til å finansiere LA 21-koordinatorer i
fylkene, administrativt knyttet til Kommunenes Sentralforbund. Det vil øke
byråkratiet og kommunalisere LA 21 arbeidet og redusere
tilskuddsmulighetene til frivillige organisasjoner. Disse
medlemmer vil gå imot at LA 21-midler skal kanaliseres
gjennom Kommunenes Sentralforbund. Bevilgningen bør brukes
til å stimulere det lokale arbeidet, særlig gjennom
de frivillige organisasjonene.
På denne bakgrunn vil disse
medlemmer fremme følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen om å avvikle
ordningen med LA 21-koordinatorer knyttet til Kommunenes Sentralforbund
som er etablert i 13 fylker. Midlene stilles til disposisjon for
de frivillige organisasjonene i tråd med intensjonene i
LA 21."
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet foreslår
at man gjennom effektiviseringstiltak reduserer utgiftene på post
1 Driftsutgifter med 1,035 mill. kroner.
Disse medlemmer foreslår å redusere
bevilgningene til kompetanseformidling og informasjon om miljøvennlig
produksjon og forbruk (post 70) med 31,925 mill. kroner. Dette gjøres
blant annet ved at lokal Agenda 21 opphører. Disse
medlemmer viser til at mange kommuner ikke har den store
interessen for å følge opp denne satsingen.
Disse medlemmer vil peke på at
man også tidligere alltid har vært meget skeptisk
til Lokal Agenda 21 og vil nå avvikle prosjektet.
I tillegg vil disse medlemmer ta
til orde for en kritisk gjennomgang og effektivisering av de øvrige områdene
under post 70.
Disse medlemmer foreslår
at kap. 1442 bevilges med 38 950 000 kroner, og viser til tabell
i partiets hovedprioriteringer hvor dette fremgår.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til at formålet med LA 21 er å fremme en bærekraftig utvikling
gjennom å stimulere lokalt samarbeid og lokale prosesser
hvor frivillige, næringsliv og kommunen deltar.
I tillegg vil disse medlemmer understreke
viktigheten av å bygge opp et sentralt kompetansesenter gjennom
Idebanken. Disse medlemmer vil ikke avvise at det
kan være et behov for en lokal eller regional koordinering
av LA 21-arbeidet, men viser til at denne funksjonen må kunne
ivaretas av miljøavdelingen i fylkeskommunen i samarbeid
med fylkesmann og kommunene.
Disse medlemmer foreslår å redusere
post 1 Driftsutgifter med 4 mill. kroner og post 70 med 10 mill.
kroner, slik at kap. 1442 bevilges med 57 910 000 kroner.
Komiteens medlem fra Sosialistisk venstreparti viser
til sitt primærstandpunkt og til den vedtatte ramme. Dette
medlem går imot de foreslåtte endringene
i forliket mellom Arbeiderpartiet og sentrumspartiene og støtter
forslaget til Regjeringen, slik at dette kapitlet bevilges med 71
910 mill. kroner.
Dette medlem viser for øvrig
til Sosialistisk Venstrepartis helhetlige budsjettforslag og til
Budsjett-innst. S. nr. 9 (1999-2000).
Kap. 1442 Miljødata,
forurensning og miljøeffektivitet: Oversikt over de postene
der partiene har avvikende forslag til bevilgning. Kapittelsummen
inkluderer summen av alle poster under kapitlet. Tallet i parentes
viser avviket i forhold til Regjeringens forslag (i 1000 kr)
Kap. | Post | Formål | St.prp.
nr. .1 | Ap,
KrF, Sp, V | FRP | H | SV |
1442 | | Miljødata,
forurensning og miljøeffektivitet | 71 910 | 70 410 (-1 500) | 38 950 (-32 960) | 57 910 (-14 000) | 71 910 |
| 1 | Driftsutgifter | 19 985 | 18 485 (-1
500) | 18 950 (-1
035) | 15 985 (-
4 000) | 19 985 |
| 70 | Tilskudd til kompetanse-formidling
og informasjon om miljøvennlig produksjon, forbruk og lokal Agenda
21 | 51 925 | 51 925 | 20 000 (-31
925) | 41 925 (-10
000) | 51 925 |
Det foreslås bevilget 41 933 mill.
kroner på dette kapitlet for 2001, som er en reduksjon
på 54,1 pst. i forhold til 2000. Reduksjonen skyldes at
midler til miljøovervåking er overført
til ny post 21 under kap. 1410, hvor all miljøovervåking
nå er samlet.
Ved Stortingets vedtak av 16. juni 2000 er post
1 økt med 2 mill. kroner og post 45 redusert med 2 mill.
kroner.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil
redusere bevilgningene med 1,577 mill. kroner i forhold til Regjeringens
forslag.
Disse medlemmer mener det kan
gjøres med generelle innsparings- og effektiviseringstiltak,
også bedre ressursutnyttelse på personell- og
innkjøpssiden, samt reduksjon på kjøp
av varer og tjenester.
Disse medlemmer foreslår
at kap. 1443 bevilges med 40 356 000 kroner, og viser til tabell
i partiets hovedprioriteringer hvor dette fremgår.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser
til sitt primærstandpunkt og til den vedtatte ramme, og
støtter Regjeringens forslag om at kap. 1443 bevilges med
41,933 mill. kroner.
Dette medlem viser for øvrig
til Sosialistisk Venstrepartis helhetlige budsjettforslag og til
Budsjett-innst. S. nr. 9 (1999-2000).
Kap. 1443 Miljøovervåking
og akutt forurensing: Oversikt over de postene der partiene har
avvikende forslag til bevilgning. Kapittelsummen inkluderer summen
av alle poster under kapitlet. Tallet i parentes viser avviket i
forhold til Regjeringens forslag (i 1000 kr)
Kap. | Post | Formål | St.prp.
nr. .1 | Ap,
KrF, Sp, V | FRP | H | SV |
1443 | | Statens
beredskapsansvar mot akutt forurensning | 41 933 | 41 933 | 40 356 (-1 577) | 41 933 | 41 933 |
| 1 | Driftsutgifter | 30 877 | 30 877 | 29 300 (-1
577) | 30 877 | 30 877 |
| 21 | Spesielle driftsutgifter | 3 313 | 3 313 | 3 313 | 3 313 | 3 313 |
| 45 | Større utstyrsanskaffelser og
vedlikehold | 7 743 | 7 743 | 7 743 | 7 743 | 7 743 |
Det foreslås bevilget 28 852 mill.
kroner på dette kapitlet for 2001, som er en reduksjon
på 57,8 pst. i forhold til 2000. Reduksjonen skyldes delvis
et effektiviseringskutt under post 63 og delvis budsjettekniske justeringer
i forbindelse med at arbeidet med lokal Agenda 21 er overført
fra programkategori 12.50 til programkategori 12.30. Dette innebærer
at midler fra postene 1 og 74 omdisponeres fra kap. 1463 til kap. 1442
postene 01 og 70.
Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti,
Høyre, Senterpartiet og Venstre viser til at Miljøverndepartementet
i vedtak av 21. september 2000 har overprøvet Bærum
kommune og Akershus fylkeskommune i spørsmålet
om hvor mange boliger som skal bygges på Fornebu i Bærum kommune.
Mens Bærum kommune hadde åpnet for å bygge
5 500 boliger, besluttet departementet at det skal åpnes
for 6 000 boliger. Vedtaket ble gjort under henvisning til nasjonale
og regionale interesser. Disse medlemmer kan ikke
se at 500 boliger, som skal bygges over ti år, er av "nasjonal
eller regional interesse", og kan begrunne at staten går
det til skritt å sette det lokale selvstyre til side. Disse
medlemmer frykter at Arbeiderpartiet senker terskelen for
når staten kan gripe inn og overprøve beslutninger
fattet på lokalt nivå og derigjennom svekker det
lokale selvstyret.
Komiteens medlemmer fra Høyre er
uenig i departementet beslutning.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil
vise til at partiet var imot kjøpesenterstoppen, og vil
derfor kutte alle midler knyttet til oppfølging av denne.
Disse medlemmer vil videre foreta
en maksimal effektivisering og rasjonalisering når det
gjelder de ovennevnte forhold og foreslår derfor å redusere bevilgningene
med 5 mill. kroner.
Disse medlemmer foreslår
at kap. 1463 bevilges med 23 852 000 kroner, og viser til tabell
i partiets hovedprioriteringer hvor dette fremgår.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser
til sitt primærstandpunkt og til den vedtatte ramme, og
støtter Regjeringens forslag om at kap. 1463 bevilges med
28,852 mill. kroner.
Kap. 1463 Regional og lokal
planlegging: Oversikt over de postene der partiene har avvikende
forslag til bevilgning. Kapittelsummen inkluderer summen av alle
poster under kapitlet. Tallet i parentes viser avviket i forhold
til Regjeringens forslag (i 1000 kr)
Kap. | Post | Formål | St.prp.
nr. .1 | Ap,
KrF, Sp, V | Frp | H | SV |
1463 | | Regional
og lokal
planlegging | 28 852 | 28 852 | 23 852 (-5 000) | 28 852 | 28 852 |
| 1 | Driftsutgifter | 28 852 | 28 852 | 23 852 (-
5 000) | 28 852 | 28 852 |
Det foreslås bevilget 318 030 mill.
kroner på dette kapitlet for 2001, som er en reduksjon
på 2,7 pst. i forhold til 2000.
Ved Stortingets vedtak av 16. juni 2000 er post
21 redusert med 4 mill. kroner.
Komiteen viser til
at kart utgjør en viktig del av nasjonens infrastruktur.
Arbeidet med å etablere en moderne maritim infrastruktur
langs kysten er etter komiteens syn ett av de viktigste
sikkerhetstiltak staten kan bidra med. Stortinget har tidligere
bedt Regjeringen "trappe opp bevilgningene til elektroniske sjøkart
slik at behovet kan dekkes senest år 2006". En enstemmig
komité har i sine merknader både til budsjettet
for 1999 og 2000 henvist til dette målet og understreket
betydningen av at det blir nådd.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre reagerer derfor meget sterkt på at
Arbeiderpartiregjeringen har utsatt dette målet med 10 år,
og nå slår fast at Stortingets mål først
kan nås i år 2016. Disse medlemmer viser
også til de meget sterke reaksjonene som har kommet fra
de ulike organisasjonene som har tilknytning til de maritime næringene.
Komiteen viser til
at Det norske Veritas har anslått at risikoen for grunnstøtinger
og kollisjoner langs kysten kan reduseres med inntil 40 pst. ved
bruk av elektroniske kart- og navigasjonssystemer som baserer seg på nøyaktig
oppmålte sjøkart. Drivstofforbruket kan reduseres
med inntil 10 pst. Erfaringene fra Canada hvor man har fått
bygget ut de elektroniske sjøkartene, er meget gode. Antall
grunnstøtinger har gått kraftig ned og drivstofforbruket
er redusert. Hensynet til både sikkerhet og miljøet
tilsier derfor at arbeidet med å dekke kysten med nye kart
trappes opp.
Komiteen fremmer derfor følgende
forslag:
"Stortinget ber Regjeringen trappe
opp bevilgningene til elektroniske sjøkart slik at behovet
kan dekkes senest innen år 2006."
Komiteen er kjent med at Regjeringen
arbeider med en stortingsmelding om kart og forutsetter at komiteens
understreking av behovet for moderne sjøkart blir lagt
til grunn i arbeidet med denne.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre,
viser til forliket mellom disse partiene, og foreslår at
det bevilges ytterligere 20 mill. kroner på post 21 for å intensivere
arbeidet med elektroniske sjøkart for norskekysten. Kap. 1465
bevilges med 338 030 000 kroner.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre viser til at bevilgningsbehovet for å dekke
kysten med elektroniske sjøkart samlet er anslått
til 400 mill. kroner. For å nå målet
innen år 2006 må det bevilges 30 til 35 mill.
kroner ut over Regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet foreslår
at kap. 1465 økes med 35 mill. kroner og bevilges med 353
030 000 kroner, og viser til tabell i partiets hovedprioriteringer
hvor dette fremgår.
Komiteens medlemmer fra Høyre foreslår -
med utgangspunkt i vedtatt ramme 13 - å øke post
21 med 30 mill. kroner, slik at kap. 1465 bevilges med 348 030 000
kroner.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmet fra Sosialistisk Venstreparti, viser til
at Statens Kartverk er en statlig forvaltningsbedrift som delvis
opptrer i konkurranse med private firmaer. Flertallet mener
at konkurransen må foregå på like vilkår
og ber departementet legge til rette for det.
For å oppnå like konkurransevilkår
og unngå uheldige habilitetskonflikter mener komiteens
medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre at den
forretningsmessige delen av Kartverkets virksomhet må skilles
ut som egen virksomhet, omdannes til aksjeselskap og selges. Disse
medlemmer viser til tidligere forslag fra Høyre
og Fremskrittspartiet i Budsjett-innst. S. nr. 9 (1998-1999) om
utskilling og gradvis salg av Kartverkets forretningsmessige virksomhet. På denne
bakgrunn fremmer disse medlemmer følgende
forslag:
"Stortinget ber Regjeringen skille
ut den forretningsmessige virksomheten til Statens Kartverk som
eget selskap. Det nye selskapet omdannes til aksjeselskap og selges."
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser
til sitt primærstandpunkt og til den vedtatte ramme. Dette
medlem støtter prinsippet om at dette arbeidet
bør styrkes, og ønsker å øke bevilgningene
til post 21 med 17 mill. kroner, slik at kap. 1465 bevilges med
335 030 000 kroner.
Kap. 1465 Statens kjøp
av tjenester i Statens kartverk: Oversikt over de postene der partiene
har avvikende forslag til bevilgning. Kapittelsummen inkluderer
summen av alle poster under kapitlet. Tallet i parentes viser avviket
i forhold til Regjeringens forslag (i 1000 kr)
Kap. | Post | Formål | St.prp.
nr. .1 | Ap,
KrF, Sp, V | FRP | H | SV |
1465 | | Statens
kjøp av tjenester i Statens kartverk | 318 030 | 338 030 (+20 000) | 353 030 (+35 000) | 348 030 (+30 000) | 335 030 (+ 17 000) |
| 21 | Betaling for statsoppdraget | 318 030 | 338 030 (+20
000) | 353 030 (+35
000) | 348 000 (+30
000) | 335 030 (+17
000) |
Det foreslås bevilget 12 000 mill.
kroner på dette kapitlet for 2001, som er det samme som
for 2000.
Det foreslås bevilget 73 607 mill.
kroner på dette kapitlet for 2001, som er en økning
på 7,4 pst. i forhold til 2000.
Ved Stortingets vedtak av 16. juni 2000 er post
1 redusert med 1 mill. kroner og post 71 økt med 0,3 mill.
kroner.
Komiteen vil understreke betydningen
av å styrke det internasjonale miljøsamarbeidet,
og at miljøverntiltak i nordområdene gis særlig
oppmerksomhet. Komiteen viser til tidligere merknader
om nikkelverkene på Kola og de to alternative forslag til
løsning som ble foreslått i Budsjett-innst. S.
nr. 9 (1998-1999). Komiteen har merket seg at det
for første gang foreligger et styrevedtak i Norilsk Nikel
om modernisering og oppgradering av nikkelverkene i Petsjenga, og
at Regjeringen vurderer utviklingen i saken som positiv.
Komiteen er derfor enig i at
tilsagnsfullmakten på 270 mill. kroner for år
2001 opprettholdes i påvente av at Regjeringen kommer tilbake
til Stortinget med en egen proposisjon om saken. Dersom forutsetningene om
styrevedtak i Nordisk Investeringsbank og en tilfredsstillende miljøvurdering
likevel ikke skulle innfris, ber komiteen om at Stortinget
blir orientert om dette, og at det settes fortgang i arbeidet med å utrede alternative
anvendelser.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre,
viser til avtalen mellom Arbeiderpartiet og sentrumspartiene og
omtale av denne i Budsjett-innst. S. I (2000-2001). Flertallet foreslår
i tråd med denne å redusere post 1 Driftsutgifter
med 1,5 mill. kroner, slik at kap. 1470 bevilges med 72 107 000
kroner.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet foreslår å redusere
bevilgningene til post 1 Driftsutgifter med 3,941 mill. kroner,
og at dette gjøres ved at det settes strengere krav når
det gjelder gjennomføring av prosjekter, utrednings- og
utviklingsarbeid. Disse medlemmer mener at som følge
av dette forventes det å spare noe innen administrative kostnader
forbundet med gjennomføringen av de ovennevnte oppgaver.
Disse medlemmer viser til at
midlene går til å styrke arbeidet med miljøspørsmål
som er av særlig betydning for Norge, og vil gi gjennomslag
for norske miljøvernpolitiske prioriteringer internasjonalt.
Disse medlemmer viser til at
den norske pådriverrollen i miljøsaker internasjonalt
ikke har vært så vellykket. Det sås også tvil
om den har vært nyttig i det hele tatt. Disse medlemmer vil
innenfor dette arbeidet redusere bevilgningene under post 75 med
til sammen 2,581 mill. kroner.
Disse medlemmer foreslår
at kap. 1470 bevilges med i alt 67 085 000 kroner.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til at miljøproblemene i Øst-Europa, og særlig
i Nordvest-Russland er omfattende og har direkte konsekvenser ikke
bare for Norge, men for hele det nordlige Europa. Det er Norges
ansvar å bidra til å styrke det målrettede arbeidet
for å sikre miljøet i nordområdene. Disse medlemmer viser
til at Høyre i sitt alternative budsjett foreslo en økning
på 200 mill. kroner utover Regjeringens forslag til atomsikkerhetstiltak
og samarbeidsprogrammer med Sentral- og Øst-Europa over Utenriksdepartementets
budsjett. Disse medlemmer reagerer også på at
flertallet bestående av Arbeiderpartiet og Sentrum ønsker å redusere
satsingen på internasjonalt miljøsamarbeid.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti vil
understreke den fortsatte betydningen av internasjonalt samarbeid
på miljøsiden. Dette kapitlet dekker utgifter
i forbindelse med konsulentutredninger, bistand og prosjektarbeid
i forbindelse med internasjonale miljøavtaler. Store oppgaver
står foran Norge og andre land i året som kommer.
Ikke minst gjelder dette innen klimakonvensjonen og Kyoto-protokollen
og kvoteutvalgets anbefalinger, samt arbeidet med bærekraftig
produksjon og forbruk. Dette er sider som må fokuseres
på i langt større grad dersom Norge skal bevege
seg i retning av en bærekraftig politikk.
Dessuten er arbeidet i Nordområdene
viktig. Dette området er befengt med akutte problemer som
alle må løses, og konsekvensene dersom de ikke
løses vil være av stor betydning både
globalt, regionalt og lokalt. Ikke minst sentralt står
spørsmålet om radioaktivt avfall. En sviktende
innsats på dette området vil selvsagt også kunne
ha store konsekvenser for bl.a. forvaltningen og høstingen
av fiskeressursene i dette området, for ikke å snakke
om de sosiale forholdene på norsk og russisk side av grensen.
Dette medlem viser til sitt primærstandpunkt
og til den vedtatte ramme. Dette medlem ønsker å øke post
72 med 1 mill. kroner, slik at kap. 1470 bevilges med 74,607 mill.
kroner, en øking med 1 mill. kroner.
Kap. 1470 Internasjonalt
samarbeid, tiltak for luftmiljø og polarforvaltning: Oversikt
over de postene der partiene har avvikende forslag til bevilgning.
Kapittelsummen inkluderer summen av alle poster under kapitlet.
Tallet i parentes viser avviket i forhold til Regjeringens forslag
(i 1000 kr)
Kap. | Post | Formål | St.prp.
nr. .1 | Ap,
KrF, Sp, V | FRP | H | SV |
1470 | | Internasjonalt
samarbeid, tiltak for luftmiljø og polarforvaltning
(jf. kap. 4470) | 73 607 | 72 107 (-1 500) | 67 085 (-6 522) | 73 607 | 74 607 (+1 000) |
| 1 | Driftsutgifter | 24 941 | 23 441 (-
1 500) | 21 000 (-3
941) | 24 941 | 24 941 |
| 70 | Tilskudd til AMAP | 2 200 | 2 200 | 2 200 | 2 200 | 2 200 |
| 71 | Internasjonale organisasjoner | 30 885 | 30 885 | 30 885 | 30 885 | 30 885 |
| 72 | Miljøverntiltak
i nord-områdene | 8 000 | 8 000 | 8 000 | 8 000 | 9 000 (+1
000) |
| 75 | Støtte til internasjonale miljøtiltak
og nasjonale energitiltak | 7 581 | 7 581 | 5 581 (-
2 581) | 7 581 | 7 581 |
Det budsjetteres med 1,285 mill. kroner på dette
kapitlet for 2001. Kapitlet er nyopprettet for 2001.
Det foreslås bevilget 1 000 000 kroner
på dette kapitlet for 2001, som er en reduksjon på 16,7
pst. i forhold til 2000.
I alt foreslås det bevilget 62 mill.
kroner for 2001 under kap. 2422. Post 90 Statens miljøfond,
lån, behandles imidlertid av finanskomiteen utenfor rammesystemet.
Det foreslås bevilget 5 000 mill. kroner
på dette kapitlet for 2001, som er det samme som for 2000.