I St.meld. nr. 29 (2000-2001) Retningslinjer
for den økonomiske politikken ble handlingsregelen om en innfasing
av petroleumsinntektene i norsk økonomi i takt med forventet
realavkastning av Petroleumsfondet introdusert. Samtidig ble det
fastsatt nye retningslinjer for pengepolitikken. Norge er nå i
en periode hvor budsjettpolitikken skal tilpasses en gradvis og
opprettholdbar økning i bruken av petroleumsinntektene
i norsk økonomi. Dette må skje på en
måte hvor en legger stor vekt på å sikre
en fortsatt sterk konkurranseutsatt sektor, og slik at en får
en langsiktig balansert utvikling i norsk økonomi.
I denne situasjonen var det behov for en klarere
forankring av pengepolitikkens rolle i å støtte
opp om en stabil økonomisk utvikling. Nye retningslinjer
for pengepolitikken ble fastsatt i forskrift ved kronprinsregentens
resolusjon av 29. mars 2001. I St.meld. nr. 29 ble det gitt en nærmere
drøfting av de enkelte paragrafene i forskriften.
De nye retningslinjene for pengepolitikken medfører at
Norges Bank skal utøve et saklig, avgrenset skjønn innenfor
sitt mandat. De nye retningslinjene representerer en endring i bankens
mandat, men bør ikke i seg selv innebære en vesentlig
annerledes innretting av de pengepolitiske virkemidlene. Retningslinjene
vil således innebære kontinuitet i utøvelsen
av pengepolitikken, og vil legge et godt grunnlag for at Norges
Bank kan videreføre en pengepolitikk som har tillit både
i finansmarkedet og i samfunnet for øvrig. De nye retningslinjene
for pengepolitikken, sammen med retningslinjene for budsjettpolitikken
som ble trukket opp i St.meld. nr. 29 (2000-2001), vil legge et
godt grunnlag for fortsatt stabilitet i valutakursen.
Norges Bank har holdt styringsrenten uendret
på 7 pst. siden september i fjor, etter å ha satt
opp rentene med til sammen 1,5 prosentpoeng gjennom 2000.
Komiteen tar orienteringen
til etterretning. Komiteen viser til Innst. S. nr.
229 (2000-2001) der et bredt flertall i finanskomiteen tar de nye
retningslinjene for pengepolitikken til etterretning. Komiteen viser
for øvrig til sine respektive merknader i Innst. S. nr.
229 (2000-2001).
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at Fremskrittspartiet gjennom mange år har foreslått
at Norges Bank får operativ uavhengighet fra Finansdepartementet,
og at Norges Bank gis i oppdrag å holde inflasjonen på et
lavt og stabilt nivå. Norges Bank som sentralbank har nødvendige
og tilstrekkelige virkemidler til å kontrollere utviklingen
i prisnivået innenfor et visst intervall. Videre har Fremskrittspartiet
gjennom flere år ment at pengepolitikken burde legges om
til et inflasjonsmål med en uavhengig sentralbank. Regjeringens
omlegging av pengepolitikken er derfor gledelig fordi Norges Bank
ikke har virkemidler til både å sørge
for lav og stabil inflasjon og samtidig sørge for at kronen
etter hvert vender tilbake til kursleiet.
Etter disse medlemmers oppfatning
er det viktig at aktører i finansmarkedet og økonomien
for øvrig er klar over at Norges Bank ikke under noen omstendighet
vil inflatere økonomien. Derfor er det viktig at mandatet
for pengepolitikken nå eksplisitt er lagt om i samsvar
med Fremskrittspartiets anbefalinger over lang tid.
Disse medlemmer vil også bemerke
at heller ikke rentenivået blir bestemt av Norges Bank.
I vår åpne økonomi, må vi tilpasse
oss den realrente som blir bestemt på det globale kapitalmarkedet,
av samspillet mellom sparing og investering. Norsk finanspolitikk kan
ikke påvirke den globale realrenten. Det norske nominelle
rentenivået er internasjonal realrente med et tillegg for
forventet inflasjon og risiko for forventet inflasjon. Norges Bank
kan styre nominell rente, gitt realrenten, ved å påvirke
inflasjonsforventningene gjennom tilførselen av penger
fra sentralbanken. Trygghet for at banken ikke vil inflatere økonomien, vil
medføre at nominelt rentenivå synker ned mot internasjonal
realrente.
Disse medlemmer mener endringene
i retningslinjene for pengepolitikken gjør det aktuelt å gjennomføre
en gjennomgang av loven om Norges Bank, blant annet for å vurdere
om det er behov for endringer i sentralbankens stilling i forhold
til blant annet regjering og storting.
Disse medlemmer fremmer derfor
følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen fremme
de lovendringsforslag i sentralbankloven som er nødvendig
for å sikre Norges Bank operativ uavhengighet i forhold
til Finansdepartementet."
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti påpeker
at Solidaritetsalternativet har lagt rammene for en vellykket økonomisk
politikk gjennom 90-tallet. Den har bestått av moderate
lønnsoppgjør mellom partene i arbeidslivet der
konkurranseutsatt sektor har fått bestemme rammene for
lønnsutviklingen, en ansvarlig finanspolitikk som ikke
har bidratt til å øke temperaturen i økonomien,
og en pengepolitikk som har opprettholdt en stabil valutakurs. På denne
måten har man klart å holde arbeidsledigheten
lav, samtidig som inflasjonen er holdt på et lavt nivå og
den økonomiske utviklingen for landet stort sett har vært
god.
Dette medlem ser ikke noen grunn
for en omlegging av denne vellykkede politikken. Endringene innebærer
sterkere fokus på inflasjon på bekostning av arbeidsløshet
som mål for den økonomiske politikken. I gitte økonomiske
situasjoner er det en avveining mellom disse. Dette medlem understreker
betydningen av at dette blir et valg som foretas av Stortinget, ikke
av Norges Bank. Forslaget fra Regjeringen medfører en klarere
definering av sentralbanksjefens rolle som overdommer i den økonomiske
politikken. Dersom partene i arbeidslivet eller Stortinget opptrer
uansvarlig etter Norges Banks oppfatning, vil pengepolitikken brukes
til å stramme inn. Sjøl om et flertall på Stortinget
skulle ønske å føre en mer ekspansiv
politikk for å redusere antall arbeidsløse, kan
vi med den foreslåtte ansvarsfordelingen oppleve at dette
motarbeides av Norges Bank gjennom pengepolitikken.
Finanspolitikken kan i større grad
rettes direkte mot de sektorer i samfunnet der det er behov for
inngrep, enten det måtte være stimulering eller
innstramming. Pengepolitikken virker indirekte, og i like stor grad
på alle sektorer. Dette medlem er uenig
i forskyvingen av fokus i den økonomiske politikken i retning
av mindre presise virkemidler.
Hvis Norge opplever stagflasjon - en situasjon
med høy arbeidsledighet og høy inflasjon samtidig,
for eksempel som følge av plutselig sterk økning
i prisen på viktige innsatsfaktorer - vil pengepolitikken
med nye retningslinjer bidra til å forsterke problemene. Finanspolitisk
motkonjunkturpolitikk kan i slike tilfeller mer effektivt hindre
høy arbeidsløshet. Må man i en slik krisesituasjon
endre valutaforskriften, vil dette redusere troverdigheten til norsk
pengepolitikk, med varig høye renter som resultat. Sjøl
om dette ikke ser ut til å være en sannsynlig
utvikling på kort sikt, mener dette medlem vi
bør føre en politikk som kan fungere også i
krisetilfeller.
I henhold til sentralbankloven § 2
forela Norges Bank 18. januar i år sine planer om å etablere
et datterselskap for kontanthåndtering for Finansdepartementet.
Norges Banks kontanthåndtering utføres
i dag i hovedsak av bankens distriktsavdelinger.
I henhold til de forelagte planene skal utstedelse
av sedler og mynt fortsatt forestås av Norges Bank. Andre funksjoner,
som forsyning, destruksjon, innløsning og innskudd/mottak
av betalingsmidler, samt det arbeidet som utføres i forbindelse
med sortering og pakking av sedler og mynt, foreslås overført
til et nyopprettet aksjeselskap. Norges Bank har opplyst at forslaget innebærer
at distriktsavdelingene nedlegges, og at virksomheten overføres
til det nyopprettede selskapet. Norges Bank legger opp til å være
deleier av selskapet, og de andre eierne antas å bli forretnings-
og sparebanker. Etter Norges Banks syn vil et felles kontanthåndteringsselskap
innebære en betydelig strukturrasjonalisering innen kontanthåndtering
i Norge.
Til å begynne med tar Norges Bank sikte
på å eie to tredeler av aksjene i selskapet. Det
tas sikte på å få inn flere eiere, slik
at Norges Banks eierandel reduseres.
Departementet er enig med Norges Bank i at den foreslåtte
overføringen av kontanthåndteringen til et eget
selskap er i samsvar med denne sentralbankloven § 8 a.
Etter sentralbankloven § 8 a er det
krav om at Norges Bank skal eie det aktuelle selskapet delvis. Departementet
legger til grunn at en eierandel på en tredel vil oppfylle
sentralbanklovens krav. Departementet legger også til grunn
at en reduksjon av eierandelen under en tredel vil være
en sak av særlig viktighet, som skal forelegges departementet.
Departementet har etter en samlet vurdering
kommet til at en ikke vil gå inn for at Norges Bank instrueres om
ikke å gjennomføre den planlagte etableringen
av et selskap for kontanthåndtering og overføring
av virksomheten i distriktsavdelingene til dette selskapet.
Saken er likevel så omfattende at departementet
finner det riktig å gi Stortinget en orientering, og anledning
til å gi synspunkter, før departementet tar endelig stilling
til foreleggelsen fra Norges Bank.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmet fra Sosialistisk Venstreparti, tar dette
til orientering.
Komiteens medlemmer fra Senterpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og representanten Steinar Bastesen registrerer
at departementet legger frem en omfattende endring av kontanthåndteringen
fra Norges Bank, uten anbefaling. Omleggingen vil medføre
nedlegging av Norges Banks avdelinger i hele landet, og overføring
til det nye selskapet. Det er all grunn til å tro at flere
av disse vil bli nedlagt. Disse medlemmer vil ut
fra sikkerhetshensyn vedrørende kontanthåndtering
og ut fra at disse medlemmer mener at dette er en
offentlig oppgave å sørge for kontanthåndtering,
gå imot anbefalingen fra Norges Bank, og pålegge
Norges Bank, slik sentralbankloven åpner for å instruere
Norges Bank, om ikke å gjennomføre overføringen
av kontanthåndteringen til et nytt selskap.