Ved Stortingets vedtak 28. november 2001 er
netto utgiftsramme 1 endelig fastsatt til kr 10 225 073 000, jf.
Budsjett-innst. S. I (2001-2002). De fremsatte bevilgningsforslag
nedenfor under rammeområde 1 er i samsvar med denne netto
utgiftsrammen, jf. Stortingets forretningsorden § 19.
Flertallets forslag til
disponering av rammeområde 1 (Statsforvaltning), samt Regjeringens
forslag. Bare poster med avvik fra Regjeringens forslag er med.
Avvikstall i parentes. 90-poster inngår ikke i kapitlene.
Tall i 1000 kroner.
Kap. | Post | Formål: | St.prp. nr. 1 med Tillegg nr.
1-4 | H, FrP og KrF |
Utgifter |
1530 | | Tilskudd
til de politiske partier | 249 717 | 255 967 (+6 250) |
| 70 | Tilskudd til
de politiske partiers sentrale organisasjoner | 142 037 | 148 287 (+6 250) |
| | Sum
utgifter rammeområde 1 | 12
076 740 | 12
082 990 (+6
250) |
Inntekter |
| | Sum
inntekter rammeområde 1 | 1
857 917 | 1
857 917 (0) |
| | Sum
netto rammeområde 1 | 10
218 823 | 10
225 073 (+6
250) |
| | Sum rammeområde
1 - rammevedtak | -6 250 | 0 |
Komiteens medlemmer fra Høyre,
Afshan Rafiq, lederen Sonja Irene Sjøli og Olemic Thommessen,
Kristelig Folkeparti, Dagrun Eriksen og Ola T. Lånke,
vil understreke betydningen av at den offentlige sektor er serviceinnstilt,
brukerorientert og innrettes mot innbyggernes ulike behov og ønsker.
Offentlig sektor og offentlige tjenester er til for den enkelte
bruker, og det er dette perspektivet den offentlige tjenesteforvaltningen
må ha for seg i sin virksomhet.
Disse medlemmer er av den oppfatning
at flere ulike typer virkemidler er nødvendig for å modernisere og
fornye offentlig sektor, herunder økt bruk av konkurranse,
en aktiv personalpolitikk, resultatbasert finansiering, fristilling,
m.v. En velfungerende offentlig sektor skapes av virksomhetene selv,
og kommuner og andre offentlige virksomheter må derfor
få større frihet og mer ansvar. Disse medlemmer vil
understreke at virksomhetene og deres ansatte må gis tillit
og stimuleres til å løse sine oppgaver på en
måte de selv vurderer som mest fornuftig, innenfor politisk
bestemte rammer. Disse medlemmer vil understreke
at ytterligere utstøting fra arbeidsmarkedet må forhindres,
og er enig i at et inkluderende arbeidsliv og modernisering av offentlig
sektor er to sider av samme sak. Disse medlemmer vil
i denne forbindelse særlig fokusere på betydningen
av at det foretas en forenkling av Norge, og mener det er viktig
at unødig regelverk fjernes og at statlige virksomheter
gjennomgås slik at vi kan oppnå økt samordning
og rasjonalisering. For næringslivet er det dessuten viktig
at de kan konsentrere seg om produktiv virksomhet fremfor skjemavelde
og byråkrati. Disse medlemmer viser for øvrig
til at Regjeringen på nyåret vil gi en særskilt redegjørelse
for Stortinget om målene og hovedprioriteringene for modernisering
samt strategier, prosesser og virkemidler.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Eirin Faldet, Trond Giske og Torny Pedersen, viser til at
AADs totale budsjettramme ble kuttet med 95 mill. kroner i budsjettinnstillingen, og
vil derfor ikke levere eget budsjettforslag. Oppretting av pristilskuddet,
uttaket fra Statens pensjonskasse og Statskonsult er ikke mulig
innenfor den reduserte rammen. Disse medlemmer viser
til framforhandlet avtale med regjeringspartiene og vil med bakgrunn i
dette stemme subsidiært for regjeringspartienes opplegg.
Disse medlemmer mener det er
beklagelig at en kutter i det departementet som skal være
pådriver i moderniseringsprosessen i offentlig sektor. Disse medlemmer mener
at en sterk velferdsstat er grunnlaget for fornyelse av offentlig
sektor. Offentlig sektor må løse sine oppgaver
innenfor et stramt arbeidsmarked og brukerne må oppleve
at offentlig sektor ivaretar deres behov. Disse medlemmer mener
samtidig at oppgavene må løses med optimal utnyttelse
av ressursene.
Disse medlemmer mener at hovedmålene
for Fornyelsesprogrammet må være:
– Organisasjon
og tjenesteproduksjon skal være basert på brukernes
behov.
– Ressurser skal overføres
fra administrasjon til tjenesteproduksjon og fra sektorer med synkende behov
til sektorer med økende behov.
– Effektivisering av ressursbruken
og økt handlingsrom på alle nivåer.
Disse medlemmer viser til de
foreløpige resultatene for fornyelse og omstilling. Sykehusreformen, politireformen,
forsvarsreformen og deler av utdannings-, kommune- og forvaltningsstrukturreformen, ble
behandlet i Stortinget våren 2001.
Disse medlemmer har merket seg
reformen for døgnåpen forvaltning som skal gi
større åpenhet og økt tilgjengelighet
til offentlig forvaltning. Reformen omfatter to hovedsatsinger:
Disse medlemmer viser til at
etablering av offentlige servicekontor er viktig for å realisere
målsetningen om tilstedeværelse i alle kommuner. Disse medlemmer har
også merket seg at det bevilges midler for å styrke
samordningen og koordineringen av den tverrsektorielle utviklingen
av elektroniske tjenester på Internett.
Disse medlemmer vil understreke
at Arbeids- og administrasjonsdepartementet er gjennom Fornyelsesprogrammet
en pådriver for en samlet utvikling av forvaltningen. Disse
medlemmer vil vise til at Samarbeidsorganet mellom Kommunenes
sentralforbund, Kommunal- og regionaldepartementet og Arbeids- og
administrasjonsdepartementet, initierer og støtter opp
under etableringen av bl.a. kommunenettverk for effektivisering
gjennom utnyttelse av KOSTRA-data og kvalitetsutvikling. Nettverk
er etablert og det tas sikte på at nærmere halvparten
av kommunene ønsker å delta i løpet av
2002. Disse medlemmer mener det er viktig med deling
av erfaringer, inspirasjon og lokal mobilisering for å få igangsatte fylkesvise
debattopplegg mellom regionale og statlige organer og kommuner.
Disse medlemmer viser til at
færre regler og et mer oversiktlig regelverk er spesielt
viktig for næringslivet. Regelverket er også den
bakenforliggende årsak til behovet for innsamling av data
fra næringslivet. Disse medlemmer har merket
seg at det i gjennomføringen av programmet vil det legges økt
vekt på effektivisering, brukermedvirkning, systematisk
kvalitetsarbeid og økt handlingsrom for kommunale og statlige
virksomheter.
Disse medlemmer viser til at
Forvaltningsstruktur-reformen skal bidra til en offentlig forvaltning
som kjennetegnes av oversiktlighet, klar ansvarsfordeling og effektiv
oppgaveløsning til beste for brukerne.
Disse medlemmer viser til at
reformen omfatter en rekke prosjekter og virksomheter, og at ny
oppgavefordeling mellom kommuner, fylkeskommuner og staten er vedtatt
i Stortinget.
Disse medlemmer viser til at
likestilling mellom kjønnene skal være et prioritert,
felles mål for alle sektorer, og at dagens likestillingspolitikk
innebærer integrering av kjønnsperspektiv på alle
samfunnsområder. Disse medlemmer er derfor
glad for at Regjeringen vil derfor i tiden framover arbeide videre
med å integrere kjønnsperspektivet i budsjettarbeidet. Disse medlemmer har
også merket seg at det i år er fire departementer
som har startet denne.
Disse medlemmer viser til at
hensikten med å utvikle et kjønnsperspektiv på budsjettarbeidet
er å få fram konsekvensene for begge kjønn
med hensyn til mål, strategiutforming og gjennomføring,
og mener dette er en naturlig del av fornyelsesprogrammet i offentlig
sektor.
Disse medlemmer viser til at
det fortsatt er slik at kjønn i stor utstrekning bestemmer
lønn, og forskjellene i lønn følger det
kjønnsdelte arbeidsmarkedet.
Disse medlemmer vil understreke
viktigheten av å bidra til å synliggjøre
og rette opp lønnsforskjeller mellom kvinner og menn som
er en sentral målsetting. Disse medlemmer ser
det som viktig at det offentlige er en pådriver i dette
arbeidet.
Arbeiderpartiets primære
forslag til disponering av rammeområde 1 (Statsforvaltning),
samt Regjeringens forslag. Bare poster med avvik fra Regjeringens
forslag er med. Avvikstall i parentes. 90-posten inngår
ikke i kapitlene.
Kap. | Post | Formål: | St.prp. nr. 1 med Tillegg nr. 1-4 | A |
Utgifter
i tusen kroner |
1500 | | Arbeids-
og administrasjonsdepartementet (jf. kap. 4500) | 255 203 | 260 203 (+5 000) |
| 21 | Spesielle
driftsutgifter | 108 891 | 113 891 (+5 000) |
1530 | | Tilskudd
til de politiske partier | 249 717 | 255 967 (+6 250) |
| 70 | Tilskudd til de politiske
partiers sentrale organisasjoner | 142 037 | 148 287 (+6
250) |
1542 | | Tilskudd
til Statens Pensjonskasse og Pensjonsordningen for apoteketaten | 6 892
421 | 6 890
921 (-1 500) |
| 1 | Driftsutgifter | 6 808 326 | 6 806 826 (-1 500) |
1560 | | Pristilskudd | 25 000 | 87 000 (+62 000) |
| 70 | Til regulering av forbrukerprisene | 25 000 | 87 000 (+62
000) |
2445 | | Statsbygg
(jf. kap. 5445) | 751 656 | 747 656 (-4 000) |
| 32 | Prosjektering av bygg | 79 030 | 75 030 (-4
000) |
2470 | | Statens
Pensjonskasse | -7 609 | 10 391 (+18 000) |
| 24 | Driftsresultat | -26 656 | -8 656 (+18
000) |
| | 5 Til reguleringsfond | 1 210 | 19 210 (+18 000) |
| | Sum
utgifter rammeområde 1 | 12
076 740 | 12
162 490 (+85
750) |
Inntekter
i tusen kroner |
4520 | | Statskonsult
(jf. kap. 1520) | 45 253 | 30 253 (-15 000) |
| 5 | Inntekter fra sentral opplæring | 21 956 | 16 956 (-5
000) |
| 6 | Inntekter
fra rådgivning | 19 777 | 9 777 (-10 000) |
| | Sum
inntekter rammeområde 1 | 1
857 917 | 1
842 917 (-15 000) |
| | Sum
netto rammeområde 1 | 10
218 823 | 10
319 573 (+100
750) |
| | Sum rammeområde
1 - rammevedtak | -6 250 | 94 500 |
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Ulf Erik Knudsen og Karin S. Woldseth, er av den oppfatning
at det er et viktig politisk mål å redusere det
offentlige byråkrati for derved å gjøre
de sentrale myndigheter mer oversiktlige for den enkelte innbygger,
for å øke den enkelte innbyggers innflytelse,
og for å redusere det offentliges utgifter.
Disse medlemmer er av den oppfatning
at Arbeids- og administrasjonsdepartementets arbeidsoppgaver kan
rasjonaliseres betydelig. Administrasjon av statsapparatet må gjøres
så enkel og så kostnadseffektiv som mulig. I denne
sammenheng vil disse medlemmer vise til at Norge
er helt i verdenstoppen når det gjelder antall offentlig
ansatte og offentlig administrasjon. Det vises her til den rapport
som ble utarbeidet av Statskonsult om dette temaet i 2001. Disse
medlemmer ønsker derfor igangsettelse av en slik
rasjonalisering, og pålegger alle etater i og under Arbeids-
og administrasjonsdepartementet en generell effektivisering og innsparing.
Departementet og underliggende etater må se på sine
kostnader og arbeidsoppgaver, og nøye vurdere hvor det
kan spares inn og kritisk vurdere hvilke arbeidsoppgaver som skal prioriteres.
Disse medlemmer foreslår
kutt i støtten til de politiske partiene. Disse
medlemmer ser det som uheldig at partiene gjør
seg avhengig av store inntekter fra det offentlige. Politiske partier
må som alle andre i samfunnet skaffe seg sine inntekter
på egenhånd.
Disse medlemmer er imot særordninger
for ansatte i offentlig sektor. Innføring av slike særordninger
må finansieres gjennom offentlige midler som igjen er tatt
inn ved skatter og avgifter. Dette betyr indirekte at ordningene
finansieres av arbeidstakere utenfor offentlig sektor som ikke får
tilgang til ordningene. Disse medlemmer er derfor
imot ordningen med boliglån til ansatte i staten og ventelønnsordningen.
Disse medlemmer registrerer at
det innenfor offentlig forvaltning de senere år har vist
seg at en rekke prosjekter har betydelig budsjettoverskridelser. Dette
ser disse medlemmer som et resultat av manglende
kompetanse og ansvarsfraskrivelse hos ledere i den offentlige forvaltning. Disse
medlemmer ønsker derfor at det igangsettes en prosess
for å fordele ansvar i større grad innen statsforvaltningen. Disse
medlemmer mener at ansvar for budsjett-overskridelser etc.
i større grad må få konsekvenser for de
ansvarlige ledere.
Disse medlemmer viser for øvrig
til at Fremskrittspartiet i sitt alternative statsbudsjett reduserer ramme
1 med 221 008 500 kroner.
Disse medlemmer mener det må være
et sentralt mål å redusere offentlig forvaltning
der denne ikke er meget godt begrunnet. Disse medlemmer ser på det
voksende byråkratiet som en fare for det norske demokratiet
på grunn av den uoversiktlighet som eksisterer i forvaltningen. Disse
medlemmer mener derfor det er på høy tid
med en forvaltningsreform. Disse medlemmer er av
den oppfatning at offentlige virksomheter i større grad
må ta i bruk virkemidler som anbud, privatisering og konkurranseutsetting,
og at det må foreligge en særskilt begrunnelse dersom
disse prinsipper og virkemidler ikke skal benyttes av offentlige
virksomheter.
Disse medlemmer viser til at
Fremskrittspartiet i Stortingets behandling av finansinnstillingen
(Budsjett-innst. S. nr. I (2001-2002)) fremmet forslag om betydelige
endringer i rammene innen rammeområde 1, 2 og 3.
Disse medlemmer registrerer at
det i forbindelse med Stortingets behandling av innstillingen ble fremmet
et kabinettspørsmål fra Regjeringen. På basis av
kabinettspørsmålet støttet Fremskrittspartiet
forslagene til rammer fra regjeringspartiene. Når det gjelder Stortingets
endelige behandling av postene innenfor rammeområde 1 finner
Fremskrittspartiet ikke grunn til å fremme et alternativt
tallbudsjett. Fremskrittspartiets primære prioriteringer
vil fremgå av merknader og verbal forslag som fremmes i
denne innstillingen.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti,
Magnar Lund Bergo og May Hansen, er opptatt av å forsvare
en sterk offentlig sektor. Velferdsstaten er avhengig av en sterk offentlig
sektor. Lik rett til deltakelse i samfunnet og lik tilgang til velferdstjenester
ut fra behov, uavhengig av kjønn, alder, etnisk bakgrunn
eller økonomiske og sosiale ressurser er viktig for Sosialistisk
Venstreparti.
Disse medlemmerønsker å verne
om fellesskapsløsningene og de kooperative mot kommersielle løsninger.
Privatisering og konkurranseutsetting vil føre til en utvikling
som litt etter litt bryter ned det politiske ansvaret for de offentlige
produksjonene av tjenester. Gode velferdsordninger bygger på at
det offentlige har kontroll med tjenesteproduksjonen. Samarbeid mellom
offentlige og frivillige organisasjoner med grunnlag i kommunale
planer og avtaler vil hjelpe til å få i stand
bedre velferdstjenester. Privatisering av velferdsordninger vil
føre til at private aktører skummer fløten
av velferdssystemet - offentlige midler skal brukes til velferdsgoder
- ikke til profitt for investorer.
Disse medlemmerønsker
en vitalisering av offentlig sektor – med dette menes en
brukervennlig og kvalitativ bedre sektor. Ansvaret for utformingen
og formidling av offentlige tjenester skal ligge så nær
brukeren som mulig.
Disse medlemmermener
det må føres en arbeidsgiverpolitikk som fremmer
likestilling og møter utfordringene med bemanningskrisa
i offentlig sektor.
Kvinner har ikke hatt en likelønnutvikling
- kvinner tjener like dårlig i forhold til menn som for
25 år siden. Kvinner opplever økende stress og
helseplager på jobben og hjemme. Mange kvinner jobber innenfor omsorgssektoren
med lav grunnbemanning, lav lønn og stillingsbrøker
som ikke gir trygderettigheter.
Det er viktig at kvinner får delta
i arbeidslivet på lik linje med menn og ikke blir fratatt
en personlig utvikling grunnet omsorgsansvar og et stadig økende
press på lengre arbeidstid. Disse medlemmerønsker det skal settes i gang
ulike prøveprosjekter for å møte det
store sykefraværet, bemanningskrisa og kvinners opplevelse
av økende stress og helseplager på jobben og hjemme.
Det er ønskelig med flere forsøksprosjekter med
6-timersdagen, økt grunnbemanning og bedre lønnsvilkår
for de lavtlønte. Målet er å få ned
sykefraværet og mer tid til barna uten at kvinner skal
bli utestengt fra en karriere på lik linje med menn. Disse medlemmervil forslå at det bevilges 100
mill. kroner til prosjekt kvinneliv - likelønnspott.
Disse medlemmermener
det må føres en offentlig arbeidsgiverpolitikk
som gir like muligheter for kvinner og menn, legger til rette for
et langt yrkesaktivt liv og sikrer rekruttering til offentlig sektor.
Etter disse medlemmers oppfatning
må man vurdere fylkesmennenes ressurser i sammenheng med den
endringen som nå skjer i fylkeskommunene. Det er viktig
at man i denne sammenheng får en gjennomgang og blir tilført
ressurser slik at embetene kan ivareta de oppgavene de blir pålagt.
Dagens økonomiske overføringer fører
til at fylkesmennene ikke klarer å oppfylle de pålagte
oppgavene de har i forhold til tilsyn med barnevernstjenester i
kommuner og fylkeskommuner.
Disse medlemmer merker seg at
Regjeringen varsler omfattende privatisering av offentlige forvaltningsorgan.
Eksempler på dette er Arbeidsforskningsinstituttet (AFI)
og Norges Forskningsråd som skal omgjøres til
aksjeselskap. Disse medlemmer merker seg en tendens
ved at oppdragsforskning blir styrket gjennom bevilgninger i budsjettet
mens offentlige forvaltningsorganer får reduksjoner over
budsjettet. Etter disse medlemmers oppfatning er
dette en utvikling som kan styrke oppdragsforskning som blir markedsstyrt
og ikke behovsstyrt. Disse medlemmer ser dette som
en meget uheldig tendens, som kan frata det norske samfunn viktige
nøytrale forsknings- og utredningsorganer. Disse
medlemmer ønsker ikke en økende privatisering
av det offentlige rom til aksjeselskap, der aksjeloven gjelder og
hvor innsynsretten ikke er til stede.
Sosialistisk Venstrepartis
primære forslag til disponering av rammeområde
1 (Statsforvaltningen), samt Regjeringens forslag. Bare poster med
avvik fra Regjeringens forslag er med. Avvikstall i parentes. 90-poster
inngår ikke i kapitlene.
Kap. | Post | Formål: | St.prp. nr. 1 med Tillegg nr. 1-4 | SV |
Utgifter
tusen kroner |
20 | | Statsministerens
kontor (jf. kap. 3020) | 51 370 | 48 070 (-3 300) |
| 1 | Driftsutgifter | 51 370 | 48 070 (-3
300) |
21 | | Statsrådet
(jf. kap. 3021) | 89 800 | 81 900 (-7 900) |
| 1 | Driftsutgifter | 89 800 | 81 900 (-7
900) |
1500 | | Arbeids-
og administrasjonsdepartementet (jf. kap. 4500) | 255 203 | 260 203 (+5 000) |
| 21 | Spesielle driftsutgifter | 108 891 | 113 891 (+5
000) |
1510 | | Fylkesmannsembetene
(jf. kap. 4510) | 729 258 | 753 098 (+23 840) |
| 1 | Driftsutgifter | 729 258 | 753 098 (+23
840) |
1542 | | Tilskudd
til Statens Pensjonskasse og Pensjonsordningen for apoteketaten | 6 892
421 | 6 890
921 (-1 500) |
| 1 | Driftsutgifter | 6 808 326 | 6 806 826 (-1 500) |
1560 | | Pristilskudd | 25 000 | 87 000 (+62 000) |
| 70 | Til regulering av forbrukerprisene | 25 000 | 87 000 (+62
000) |
2470 | | Statens
Pensjonskasse | -7 609 | 10 391 (+18 000) |
| 24 | Driftsresultat | -26 656 | -8 656 (+18
000) |
| | 5 Til reguleringsfond | 1 210 | 19 210 (+18 000) |
| | Sum
utgifter rammeområde 1 | 12
076 740 | 12
172 880 (+96
140) |
Inntekter
i tusen kroner |
4520 | | Statskonsult
(jf. kap. 1520) | 45 253 | 40 253 (-5 000) |
| 5 | Inntekter
fra sentral opplæring | 21 956 | 16 956 (-5 000) |
| | Sum
inntekter rammeområde 1 | 1
857 917 | 1
852 917 (-5 000) |
| | Sum
netto rammeområde 1 | 10
218 823 | 10
319 963 (+101
140) |
| | Sum rammeområde
1 - rammevedtak | -6 250 | 94 890 |
Komiteens medlem fra Senterpartiet, Ola
T. Heggem, peker på at samfunnet endrer seg raskere
enn noen gang, og endringene vil fortsette. Endringene bærer
i seg positive muligheter, men rommer også negative utsikter
for de grunnleggende verdiene som samfunnet vårt er bygget
på.
Dette medlem viser til at bruken
av offentlig sektor som et viktig fordelingspolitisk redskap har
vært et kjennetegn for utvikling av velferdssamfunnene
i Norden. Oppbyggingen og utviklingen av offentlig sektor har vært
en av de viktigste virkemidlene til å oppnå den utjevningen
og fordelingen av velstand som har gjort Norge til et av de land
i verden hvor de sosiale forskjellene er minst. Dette medlem peker
på at Senterpartiet ser utviklingen av velferdsstaten som
det viktigste virkemidlet til å oppnå en rettferdig
fordeling og likeverdige levekår i samfunnet. At alle bruker
de samme basistjenestene virker som lim i samfunnet vårt.
Dette medlem vil understreke
at hovedutfordringen for en offentlig forvaltningspolitikk er en
tilgjengelig, helhetlig, effektiv og styrbar forvaltning som skal
sikre likeverdige tjenestetilbud over hele landet. Tilgang til offentlige
tjenester bør ligge så nær brukerne som
mulig og nødvendig modernisering må ikke bidra
til økt sentralisering. Dette medlem vil
peke på at det er viktig med effektivisering og fornyelse
av forvaltningen, og at arbeidet med et enklere Norge videreføres.
Gjennom forenkling kan frigjorte ressurser brukes til å gi
bedre service til beste for innbyggerne. Prosjektet "Et enklere
Norge", som ble satt i gang av regjeringen Bondevik, omfattet både
regelendringer og organisatoriske endringer.
Dette medlem mener at kvaliteten
på offentlige tjenester må være så gode
at folk ikke velger private tjenester, og samtidig må tilbudet
av offentlige tjenester være tilstrekkelig gode og tilstrekkelig
tilgjengelige for at private løsninger ikke skal tvinge
seg fram som et svar på offentlig armod. Her har vi allerede
en pågående debatt i samfunnet om mange basistjenester
innen offentlige kommunikasjoner, omsorgstjenester og til og med
grunnskolen. Dette medlem er overbevist om at det
ikke vil lønne seg for samfunnet vårt på lang sikt å konkurranseutsette
velferdstjenestene. Kommersialisering av velferden vil føre
til større forskjeller mellom folk og redusere samfunnssolidariteten.
Utviklingen peker mot økte lønnsforskjeller, større
uttrygghet og uvisshet for framtiden.
Dette medlem viser til at anbud
og konkurranseutsetting har blitt en dominerende trend det siste
tiåret, påskyndet av sterke økonomiske
interesser, basert på en offensiv for å omfordele
fra offentlig til privat. Privatiseringsdebatten dreier seg derfor
om hvilket samfunn vi vil ha i framtiden, hvilke løsninger
som fører dit og hvilke verdier vi legger til grunn for
de valgene vi må ta.
Dette medlem peker på at
de offentlige tjenestene utgjør et stort potensielt område
for næringslivet og ikke minst de multinasjonale selskapene.
I tillegg til å ekspandere geografisk, er nettopp ekspansjonen
inn i offentlig sektor den viktigste måte de multinasjonale selskapene
erobrer nye markeder på.
Det offentlige ansvaret har aldri vært
et hinder for viktig privat innsats. Dette medlem viser til at en
rekke ideelle foreninger og organisasjoner, som for eksempel Kirkens
Bymisjon, Røde Kors og Tyrilikollektivet m.fl. inngår
som en del av det samlede offentlige tilbudet i samfunnet. Men disse
organisasjonene driver ikke for profitt, og har ikke markedsandeler
som sitt mål.
Dette medlem vil understreke
at den utviklingen Senterpartiet vil motvirke, derimot er konkurranseutsetting
og kommersialisering av viktige velferdstilbud. Dette
medlem peker på at det innebærer at markedet
skal overta styringen og etterspørselen skal regulere utbygging
og tilbud. Markedet har også den negative effekt at det
virker slik at den som har kjøpekraft og den som kan betale
først, får en tjeneste utført, men ikke
nødvendigvis den som har størst behov for tjenesten. Dette
medlem ser her at valgfriheten øker for de som
er ressurs- og pengesterke, mens valgene kan bli færre
eller fraværende for de som ikke har ressurser.
Dette medlem viser til at anbud
er blitt den viktigste måten å privatisere offentlig
virksomhet på. Målet med en slik konkurranseutsetting
er privatisering, og privatisering fører uten tvil til
en kommersialisering av virksomheten. Dette medlem viser
til at konkurranseutsetting er lansert ut fra en påstand
om at konkurranse vil redusere kostnadene. Til grunn for denne antagelsen
ligger bl.a. en forutsetning om at offentlig sektor er ineffektiv
og overbyråkratisert, og at konkurranse og private løsninger
er bedre og billigere. Dette medlem vil påpeke
at denne ideologien ikke tar hensyn til at selve anbudsarbeidet
i seg selv er byråkratiserende. Det er det mange og slående
beviser for i samfunnslivet.
Fornyelse og modernisering av offentlig sektor
er honnørordene som ofte skjuler denne styrte kommersialiseringen
og privatiseringen av fellesskapstjenestene og velferdsoppgavene
i samfunnet. Men dette medlem mener at kommersialisering
av offentlig sektor ikke er en modernisering, men en nedbygging
av velferdsstaten og fellesskapet vårt.
"Et skritt på veien" heter den handlingsplanen
som regjeringen Stoltenberg la fram i mars 2001 som et program for
fornyelse av offentlig sektor. Dette medlemvil understreke at fornyelsen av offentlig sektor
ikke skal være et skritt på veien til å bygge
ned offentlig sektor. Svaret på økte forskjeller,
sosiale spenninger, kriminalitet og tendenser til et kaldere samfunn
er ikke privatisering, kommersialisering og mer stordrift, men mer
fellesskap, desentralisering og en fortsatt sterk offentlig sektor.
Dette medlem peker på at
Senterpartiet ikke er imot fornyelse og omstilling i offentlig sektor.
Nye utviklingstrekk krever nye løsninger. Men Senterpartiet
mener at omstillingsprosessene må ta utgangspunkt på den
enkelte arbeidsplass, i samarbeid med fagforeninger, og skape rom
for at det er plass for arbeidstakere som ikke fungerer optimalt
til enhver tid. Dette medlem viser at Senterpartiet ønsker
en avbyråkratisering av det offentlige Norge. Senterpartiet
går inn for en offentlig sektor som er effektiv, ubyråkratisk
og med færrest mulig mellomledd. Det får vi ikke
med konkurranseutsetting og kommersialisering, som i seg selv er
byråkratiserende og i mange tilfeller også har
vist seg å være mer kostnadskrevende enn offentlige
tjenester.
Dette medlem vil understreke
at Senterpartiet vil ha en sterk folkevalgt kontroll og styring
over samfunnsutviklingen for å sikre viktige samfunnsinteresser.
Senterpartiet mener at dagens tre forvaltningsnivåer er
sentrale for å utvikle gode fellesskapsløsninger, best
mulig tilpasset lokale forhold. Kort avstand mellom de som fatter
beslutningene og dem beslutningene angår er et selvstendig
mål. Dette medlem mener at dette gir større
mulighet for den enkelte til å engasjere seg og påvirke
sin egen framtid.
Senterpartiet vil øke det kommunale
selvstyret og styrke kommunenes rolle som utviklingsaktør.
Kommunenes fremste oppgave er å legge til rette for gode og
trygge lokalsamfunn der folk trives. Et reelt kommunalt selvstyre
krever at kommunene kan velge ulike løsninger og skape
lokale tilpasninger.
I forhold til hovedprioriteringen i budsjettforslaget for
Arbeids- og administrasjonsdepartementet vil dette medlem peke
på at det er en hovedutfordring å opprettholde
en formålstjenlig statlig pensjonsordning som kan være
i stand til å ta imot den store økningen av antall
pensjonister.
Dette medlemer
uenig i de endringer som er foreslått av Samarbeidsregjeringen
når det gjelder fraktutjevning, da dette får svært
negative utslag for distriktene.
Dette medlemhar
merket seg at Samarbeidsregjeringen går imot forslaget
om å kunne avhende statlig eiendom til lavere pris enn
markedspris, der særlige hensyn tilsier det. Dette
medlemmener dette kan være
et viktig virkemiddel for å sikre billigere boliger til
vanskeligstilte førstegangsetablerere og ungdom. Dette
medlem viser også til en ordning der en kan avhende
statlig eiendom som kan sikre allemannsretten når eksempelvis
forsvarseiendommer skal avhendes.
Senterpartiets primære
forslag til disponering av rammeområde 1 (Statsforvaltningen),
samt Regjeringens forslag. Bare poster med avvik fra Regjeringens
forslag er med. Avvikstall i parentes. 90-poster inngår
ikke i kapitlene.
Kap. | Post | Formål: | St.prp. nr. 1 med Tillegg nr. 1-4 | Sp |
Utgifter
i tusen kroner |
1500 | | Arbeids-
og administrasjonsdepartementet (jf. kap. 4500) | 255 203 | 260 203 (+5 000) |
| 21 | Spesielle driftsutgifter | 108 891 | 113 891 (+5
000) |
1530 | | Tilskudd
til de politiske partier | 249 717 | 255 967 (+6 250) |
| 70 | Tilskudd til
de politiske partiers sentrale organisasjoner | 142 037 | 148 287 (+6 250) |
1542 | | Tilskudd
til Statens Pensjonskasse og Pensjonsordningen for apoteketaten | 6 892
421 | 6 890
921 (-1 500) |
| 1 | Driftsutgifter | 6 808 326 | 6 806 826 (-1 500) |
1560 | | Pristilskudd | 25 000 | 87 000 (+62 000) |
| 70 | Til regulering av forbrukerprisene | 25 000 | 87 000 (+62
000) |
2445 | | Statsbygg
(jf. kap. 5445) | 751 656 | 752 656 (+1 000) |
| 32 | Prosjektering av bygg | 79 030 | 80 030 (+1
000) |
2470 | | Statens
Pensjonskasse | -7 609 | 10 391 (+18 000) |
| 24 | Driftsresultat | -26 656 | -8 656 (+18
000) |
| | 5 Til reguleringsfond | 1 210 | 19 210 (+18 000) |
| | Sum
utgifter rammeområde 1 | 12
076 740 | 12
167 490 (+90
750) |
Inntekter
i tusen kroner |
4520 | | Statskonsult
(jf. kap. 1520) | 45 253 | 30 253 (-15 000) |
| 5 | Inntekter fra sentral opplæring | 21 956 | 16 956 (-5
000) |
| 6 | Inntekter
fra rådgivning | 19 777 | 9 777 (-10 000) |
| | Sum
inntekter rammeområde 1 | 1
857 917 | 1
842 917 (-15 000) |
| | Sum
netto rammeområde 1 | 10
218 823 | 10
324 573 (+105
750) |
| | Sum rammeområde
1 - rammevedtak | -6 250 | 99 500 |
Komiteen er tilfreds
med at arbeidet med å forenkle arbeidsdelingen mellom hofforvaltningen,
slottsforvaltningen og Statsbygg har ført frem til konkrete resultater,
og slutter seg til de disposisjoner som følger av dette. Komiteen merker
seg at hensynet til de ansatte i denne forbindelse er tilfredsstillende
ivaretatt.
Komiteen viser til
St.prp. nr. 1 (2001-2002) Sosial- og helsedepartementet.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti,
viser til den fremforhandlede AFP-ordningen, der hensikten er at
mennesker i tunge yrker skal kunne avslutte yrkeslivet på en
god og verdig måte. Flertallet viser til
at AFP-ordningen også gir mulighet for å kombinere
arbeid og trygd. Flertallet mener det er samfunnsmessig
viktig at man kan utnytte restarbeidsevne til AFP-pensjonistene
og at disse også kan delta i lokalpolitikk og i samfunnsnyttig
arbeid. Flertallet vil derfor øke inntektsgrensen
knyttet til AFP opp til 15 000 kroner.
Flertallet fremmer følgende
forslag:
"Stortinget ber Regjeringen komme
tilbake til Stortinget med forslag om at avtalefestet pensjon kan
kombineres med mulighet for arbeidsinntekt inntil 15 000 kroner."
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet mener at Avtalefestet
pensjon (AFP) gir folk som velger denne ordningen en mulighet til å kombinere
arbeid og trygd. Da ordningen ble innført, kunne de som
valgte å benytte seg av AFP-ordningen tjene inntil folketrygdens
grunnbeløp (1 G) ca. kr 51 000 før de ble trukket
i pensjonen. Denne ordningen var positiv inntil regjeringen Bondevik
I endret dette beløpet slik at personer som tok ut AFP
kun fikk tjene kr 4 000. Denne reduksjonen stemte Sosialistisk Venstreparti
og Arbeiderpartiet imot, men det ble flertall for denne reduksjonen.
Disse medlemmer mener at det
er svært viktig at mennesker som har stått på i
arbeidslivet i mange år og som ønsker å avslutte
sitt yrkesaktive liv på en verdig måte får
mulighet til å tjene inntil folketrygdens grunnbeløp
ca. kr 51 000. Dette vil være i tråd med arbeidslinjen.
Disse medlemmer mener også at
det er viktig å stimulere til deltakelse i lokalpolitikk
og i samfunnsnyttige verv, og mener at dagens ordning ikke tar hensyn
til dette.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser
til at Arbeiderpartiets primærstandpunkt er å heve
inntektsgrensen opp til 1 G, men at vi ser på forliket
med regjeringspartiene som et steg på veien.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti
og Senterpartiet vil understreke behovet for å utjevne
forskjellene mellom pensjonister, og ber Regjeringen komme tilbake
til Stortinget med forslag om at avtalefestet pensjon kan kombineres
med mulighet for arbeidsinntekt inntil 1 G.
Disse medlemmer foreslår
følgende:
"Stortinget ber Regjeringen komme
tilbake til Stortinget med forslag om at avtalefestet pensjon kan
kombineres med mulighet for arbeidsinntekt inntil 1 G."
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at partiet har stilt seg kritisk til AFP-ordningen helt siden
den ble innført. Arbeidsmarkedet er stramt innen en rekke
sektorer i Norge, og det er da et paradoks at samfunnet gjennom
tidligpensjonsordninger har lagt til rette for at stadig flere arbeidsføre mennesker
forlater arbeidslivet før den ordinære pensjonsalderen. Disse
medlemmer mener det er urimelig at staten bidrar til en
tidligpensjonsordning som bare gjelder enkelte grupper arbeidstakere.
Komiteen er enig i
at kvalitetsbedring av offentlige tjenester krever en offentlig
sektor som er serviceinnstilt, effektiv og innrettet mot befolkningens
ulike behov og ønsker.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til Barne-
og familiedepartementets budsjett for 2002 og vil understreke at
likestilling mellom kjønnene er en grunnleggende verdi
i et demokratisk samfunn.
Flertallet viser til at likestilling
mellom kjønnene skal være et prioritert, felles
mål for alle sektorer og at dagens likestillingspolitikk
innebærer integrering av kjønnsperspektiv på alle
samfunnsområder. Flertallet er derfor glad
for at Regjeringen i tiden framover vil arbeide videre med å integrere
kjønnsperspektivet i budsjettarbeidet. Flertallet har
også merket seg at det i år er fire departementer
som har startet denne prosessen: Barne- og familiedepartementet,
Landbruksdepartementet, Kommunal- og regionaldepartementet og Kirke-,
utdannings- og forskningsdepartementet. Arbeidet omtales nærmere
under det enkelte departements budsjett.
Flertallet viser til at hensikten
med å utvikle et kjønnsperspektiv på budsjettarbeidet
er å få fram konsekvensene for begge kjønn
med hensyn til mål, strategiutforming og gjennomføring,
og mener dette er en naturlig del av fornyelsesprogrammet i offentlig
sektor.
Flertallet vil understreke at
innarbeiding av likestillingshensyn på ulike politikkområder
vil bety større treffsikkerhet og bedre kvalitetssikring
av reformarbeid, tiltak og tjenester, og vil bidra til å oppnå målet om
effektivitet og brukervennlighet i offentlig forvaltning og tjenesteyting.
Flertallet viser til at det fortsatt
er slik at kjønn i stor utstrekning bestemmer lønn,
og forskjellene i lønn følger det kjønnsdelte
arbeidsmarkedet. Flertallet har merket seg at det
er en klar tendens til at lønnsnivået er lavest
i yrker og stillinger der det er flest kvinner, og det er flere
kvinner med dårlige økonomiske levekår
enn det er menn.
Flertallet vil understreke viktigheten
at å bidra til å synliggjøre og rette
opp lønnsforskjeller mellom kvinner og menn er en sentral
målsetting. Flertallet viser til at det
på bakgrunn av NOU 1997: 10 "Arbeidsvurdering som virkemiddel
for likelønn og en oppdatert kunnskapsoversikt fra fem
land", AFI-rapport 3/2001, skal settes igang forsøksvirksomhet
med arbeidsvurdering for likelønn. Flertallet ser
det som viktig at det offentlige er en pådriver i dette
arbeidet.
Et annet flertall,
alle unntatt medlemmene fra Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, har merket seg at Regjeringens mål
for modernisering og omstilling i offentlig sektor er å gjøre
kvaliteten på offentlige tjenester bedre for brukere og
næringslivet og slutter seg til disse målene.
Dette flertallet er tilfreds
med at Regjeringen vil skape bedre offentlige tjenester uten at
det går på bekostning av tilgangen på arbeidskraft
og kompetanse til privat næringsliv. Dette flertalletslutter seg til Regjeringens vurdering
om at dette forutsetter at ressursene i offentlig sektor brukes
bedre og at den kompetanse og arbeidskraft som finnes hos eldre
arbeidstakere, yrkeshemmede og uføretrygdede mobiliseres.
Dette flertallet vil understreke
at ytterligere utstøting fra arbeidsmarkedet må forhindres
og er enig i at et inkluderende arbeidsliv og modernisering av offentlig
sektor er to sider av samme sak.
Modernisering er et langsiktig og omfattende
arbeid, og det er enighet om at arbeidet må bygges på prinsippene
om et enklere samfunn, befolkningens interesse og behov, helhet
og mangfold og ha en bred forankring.
Dette flertallet ber Regjeringen
igangsette konkrete prosjekter på effektivisering/konkurranseutsetting
i første halvdel av 2002.
Dette flertallet er tilfreds
med at Regjeringen på nyåret vil gi en særskilt
redegjørelse for Stortinget om målene og hovedprinsippene
for moderniseringen, samt strategier, prosesser og virkemidler.
Et tredje flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til at en velfungerende
offentlig sektor skapes av virksomhetene selv, og kommuner og andre offentlige
virksomheter må derfor få større frihet
og mer ansvar. Dette flertallet vil understreke at virksomhetene
og deres ansatte må gis tillit og stimuleres til å løse
sine oppgaver på en måte de selv vurderer som
mest fornuftig, innenfor politisk bestemte rammer. Dette
flertallet er av den oppfatning at handlefrihet og ansvarliggjøring
skapes best gjennom fristilling, resultatbasert finansiering og
mindre øremerking.
Et fjerde flertall,
alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti
og Senterpartiet, støtter Regjeringens forslag om å fornye
og modernisere offentlig sektor gjennom konkurranse, valgfrihet,
informasjonsteknologi, fristilling, personalpolitikk og resultatbasert
finansiering. Videre at sentralforvaltningen bør slankes,
bli bedre samordnet og mer effektiv.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti
og Senterpartiet mener det må føres en
arbeidsgiverpolitikk som fremmer likestilling og møter
utfordringene med bemanningskrisa i offentlig sektor.
Kvinner har ikke hatt en likelønnutvikling
- kvinner tjener like dårlig i forhold til menn som for
25 år siden. Kvinner opplever økende stress og
helseplager på jobben og hjemme. Mange kvinner jobber innenfor omsorgssektoren
med lav grunnbemanning, lav lønn og stillingsbrøker
som ikke gir trygderettigheter. Det er viktig at kvinner får
delta i arbeidslivet på lik linje med menn og ikke blir
fratatt en personlig utvikling grunnet omsorgsansvar og et stadig økende
press på lengre arbeidstid.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til sine innledende merknader om effektivisering, rasjonalisering
og reduksjon av offentlig byråkrati. Fremskrittspartiet
foreslår i sitt primære budsjettforslag kap. 1500,
post 1 redusert med 7 mill. kroner.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti er
opptatt av å forsvare en sterk offentlig sektor. Velferdsstaten
er avhengig av en sterk offentlig sektor. Lik rett til deltakelse
i samfunnet og lik tilgang til velferdstjenester ut i fra behov,
uavhengig av kjønn, alder, etnisk bakgrunn eller økonomiske og
sosiale ressurser.
Disse medlemmer ønsker å verne
om fellesskapsløsningene og de kooperative mot kommersielle løsninger.
Privatisering og konkurranseutsetting vil føre til en utvikling
som bryter ned det politiske ansvaret for de offentlige produksjonene
av tjenester. Gode velferdsordninger bygger på at det offentlige
har kontroll med tjenesteproduksjonen. Samarbeid mellom offentlige
og frivillige organisasjoner med grunnlag i kommunale planer og
avtaler vil hjelpe til å få i stand bedre velferdstjenester.
Privatisering av velferdsordninger vil føre til at private
aktører skummer fløten av velferdssystemet - offentlige
midler skal brukes til velferdsgoder - ikke til profitt for investorer. Disse medlemmet ønsker
en vitalisering av offentlig sektor. Med dette menes en brukervennlig
og kvalitativt bedre sektor. Ansvaret for utformingen og formidling av
offentlige tjenester skal ligge så nær brukeren
som mulig.
Disse medlemmer ønsker
at det skal settes i gang ulike prøveprosjekter for å møte
det store sykefraværet, bemanningskrisa og kvinners opplevelse
av økende stress og helseplager på jobben og hjemme. Det
er ønskelig med flere forsøksprosjekter med 6-timersdagen, økt
grunnbemanning og bedre lønnsvilkår for de lavtlønte.
Målet er å få ned sykefraværet
og mer tid til barna uten at kvinner skal bli utestengt fra en karriere
på lik linje med menn.
Disse medlemmervil
forslå at det bevilges midler til en likelønnspott.
Staten får store utfordringer når det gjelder
tilgang på nyutdannet, kvalifisert arbeidskraft og det
er tilgangen på arbeidskraft som blir den store utfordringen
- ikke omstilling og effektivisering. Kvinner er en vesentlig del
av arbeidsmarkedet i offentlig sektor.
Komiteens medlem fra Senterpartiet viser
til at bruken av offentlig sektor som et viktig fordelingspolitisk
redskap har vært et kjennetegn for utvikling av velferdssamfunnene
i Norden.
Dette medlem vil peke på at
det er en myte at all offentlig drift er lite effektiv. Dette
medlem vil peke på at den effektiviseringen som
private, kommersielle selskaper står for, er ofte kutt
i bemanning, større arbeidspress og dårligere
lønns- og avtalevilkår. Over tid gir det ikke
et kvalitetssikret velferdstilbud, det gir ikke billigere tjeneste,
og det skaper heller ikke større trygghet i samfunnet. Dette
medlem mener at offentlig ansatte legger ned en stor arbeidsinnsats
som høyrepartiene undervurderer verdien av.
Dette medlem vil vise til den økende
utleievirksomheten av sykepleiere og leger som har utviklet seg betydelig
på relativt kort tid. På kort sikt fører
det til økte lønninger for sykepleierne og legene,
men samtidig blir ansettelses- og pensjonsvikårene dårligere. Hvis
det offentlige må spare inn på ressursene, vil
disse korttidsansatte kunne miste jobben. Det offentlige sparer
ikke penger på denne virksomheten, snarere tvert imot må sykehus
og pleie- og omsorgsinstitusjoner betale betydelig mer for denne
arbeidskraften. Det tapper det offentlige for midler. Samtidig representerer
de ansatte som ikke inngår i et arbeidsmiljø i
lengre tidsperspektiv, ingen kontinuerlig kontakt i forhold til
tjenestemottakere. At denne virksomheten har fått vind
i seilene, skyldes at det er mangel på arbeidskraften til sykepleiere
og delvis også leger. Samtidig har sykepleierne blitt hengende
etter i lønnsutviklingen, særlig sett i forhold
til legene, men også til andre arbeidsgrupper i samfunnet
som det er naturlig å sammenlikne dem med.
Dette medlem vil peke på at økende
konkurranse og presset fra markedet gjør arbeidsmarkedet
stadig hardere. Også innen offentlig sektor er det et tilsvarende
press, som har sin årsak i manglende ressurser, både
når det gjelder penger og personale, men også på grunn
av utviklingen mot privatisering og konkurranseutsetting av arbeidsplassene
i det offentlige.
Effektiviserings- og omstillingstrykket øker,
noe som stiller større krav til den enkelte arbeidstakers evne
til å utvikle seg og være i en kontinuerlig læreprosess.
Det kan være stimulerende og utviklende, men samtidig føre
til at folk blir utbrent. Det skapes stress, utrygghet og fare for
utestenging fra arbeidslivet. Dette medlem vil understreke
at utstøting av arbeidslivet er et økende problem.
For mange yrkesgrupper er nå uføretrygding og
førtidspensjonering den mest vanlige måten å forlate
arbeidslivet på. Senterpartiet mener derfor at prosjekter
som tar sikte på å styrke arbeidstakernes rettigheter
bør støttes. Dette medlem mener
at politiske vedtak og offentlige budsjetter som legger opp til økt
bruk av konkurranseutsetting og privatisering i det offentlige kan
bidra til ytterligere å støte de svakeste gruppene
ut av arbeidslivet. Dette medlem ser at denne utviklingen
på sikt kan skape et arbeidsmarked som er helsefarlig og
samfunnet kan dermed påføre seg selv store kostnader,
både menneskelig sett og ressursmessig for øvrig.
Senterpartiet mener at omstillingsprosessene
må ta utgangspunkt på den enkelte arbeidsplass,
i samarbeid med fagforeninger og skape rom for at det er plass for arbeidstakere
som ikke fungerer optimalt til en hver tid.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, har
ingen merknader.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener
at opplæring av tillitsvalgte prinsipielt er organisasjonenes
selvstendige oppgave. Disse medlemmer mener at statens
forhandlere bør sikte mot å avvikle alle avtaleordninger
som ikke direkte handler om lønnsfastsettelse eller helt
nødvendige rekrutterings- eller etterutdanningstiltak. Disse medlemmer foreslår
følgende:
"Stortinget ber Regjeringen arbeide
for at ordninger og avtaler om midler til tjenestemannsorganisasjonenes
opplysnings- og utviklingsfond (kap. 1503) avvikles ved tariffperiodens
utløp."
Komiteen viser til
at saksmengden ved fylkesmannsembetene totalt sett har gått
opp i de siste årene, til tross for at oppgavene har vært
gjennomgått med sikte på å effektivisere
arbeidsrutinene og redusere arbeidsoppgavene. Det vises bl.a. til
at mye tid går med til å svare på forespørsler
og gi informasjon.
Komiteen finner det derfor urovekkende
at saksbehandlingstiden for klagesaker etter plan- og bygningsloven
og flere andre lover fortsatt er for lang og at fylkesmannsembetene
ikke makter å oppfylle lovpålagte krav om antall
tilsynsbesøk overfor barnevernsinstitusjonene.
Komiteen har imidlertid merket
seg at måloppnåelsen viser store variasjoner
mellom de ulike embetene. På denne bakgrunn støtter komiteen departementets
planer om å gjennomføre en systematisk sammenlikning
av fylkesmannsembetene blant annet for å avdekke hvordan
og hvorfor saksbehandlingstid varierer mellom embetene. Etter komiteens oppfatning
bør resultatene fra denne undersøkelsen kunne
medføre omfordeling av de tildelte ressurser.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet registrerer
at en rekke oppgaver er vedtatt overført fra fylkesmannen
til fylkeskommunen. Disse medlemmer er av den oppfatning
at dette er en feil omorganisering og at fokuset isteden burde ha vært
på å avvikle arbeidsoppgaver både hos
fylkesmannen og hos fylkeskommunen.
Disse medlemmer viser til at
Fremskrittspartiet i sitt primære budsjettforslag foreslår
post 1 kap. 1510 redusert med 35 mill. kroner.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti er
av den oppfatning at man må vurdere fylkesmennenes ressurser
i sammenheng med den endringen som nå skjer i fylkeskommunen.
Det er viktig at man i denne sammenheng får en gjennomgang
og blir tilført ressurser slik at embetene (fylkesmennene ressurser)
kan ivareta de oppgavene de blir pålagt. Dagens økonomiske
overføringer fører til at fylkesmennene ikke klarer å oppfylle
de pålagte oppgavene de har i forhold til tilsyn med barnevernstjenester
i kommuner og fylkeskommuner.
Disse medlemmer foreslår
i sitt alternative budsjett å styrke fylkesmannsembetene
med 33 840 000 kroner.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Sosialistisk Venstreparti,viser til at
Statskonsult spiller en vesentlig rolle i arbeidet med å fornye,
forenkle og effektivisere offentlig sektor. Flertallet har
i denne sammenheng merket seg resultatrapporten som er fremlagt
i proposisjonen og tar denne til etterretning. Flertallet avventer
den varslede redegjørelse fra administrasjonsministeren
over nyttår og den påfølgende debatt
om disse spørsmålene.
Et annet flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti,
viser til at Statens informasjonstjeneste og Statskonsult fra 1.
juli 2001 ble slått sammen til ett direktorat for å få til
et mer effektivt operativt organ for forvaltnings- og informasjonspolitikken. Dette
flertallet har merket seg at økningen i bevilgningsforslaget
må sees i sammenheng med denne sammenslåingen.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet viser til at
Statskonsult er et viktig verktøy i omstillingen og moderniseringen
av offentlig sektor. Regjeringen Stoltenberg la inn økte
midler til dette arbeidet, nettopp med tanke på den viktige
rollen Statskonsult har i dette arbeidet.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti
og Senterpartiet mener hovedmålet for Statskonsult
bør være bedre brukerorientert tjenesteyting.
Det å bidra til at brukerne av offentlig sektor kan påvirke
forvaltningen ut fra sine behov gjenom medvirkning og dialog ved å arbeide
med metoder for brukerundersøkelser, testpanel, serviceerklæringer,
brukervalg m.v. Arbeidet med større åpenhet og
innsyn i forvaltningen er en viktig del av arbeidet med å gjøre
forvaltningen tilgjengelig for brukerne. Effektiviseringen av offentlig
sektor har mange ganger gått så langt at brukernes
rettskrav ikke blir ivaretatt. Bemanningskriser og høyt
sykefravær i offentlig sektor kan henge sammen med omorganiseringer
og effektiviseringsrunder.
Disse medlemmer mener en vitalisering
av offentlig sektor, hvor man legger brukerperspektivet og de ansattes
innspill til grunn i endringsprosesser, vil gi oss en bedre tjenesteyting.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at Fremskrittspartiet i sitt primære budsjettforslag
foreslår post 1 redusert med 10 mill. kroner og post 21
redusert med 1 mill. kroner.
Komiteen merker seg
at i lys av Statens forvaltningstjenestes nye strategi skal tjenesteyting
i forhold til ytre etater fases ut. Virksomheten skal konsentreres om
følgende satsningsområder: Innkjøp, informasjonsforvaltning,
informasjons- og kommunikasjonsteknologi, økonomitjenester
og andre fellestjenester og sikkerhet for departementet. Komiteen vil
understreke den sentrale plass Statens forvaltningstjeneste har
i det pågående og det fremtidige effektiviseringsarbeidet,
når det gjelder statlig administrasjon. Statens forvaltningstjeneste
er også, blant annet gjennom sitt betydelige arbeid innen
IKT, en sentral aktør i forbindelse med tilrettelegging
av informasjon/kommunikasjon mellom den offentlige forvaltning
og samfunnet for øvrig.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til at det
i de siste årene arbeidet aktivt med desentralisering og
utflytting av statlige arbeidsoppgaver fra hovedstadsområdet. Flertallet har
merket seg at som et ledd i dette arbeidet ble det nedsatt en arbeidsgruppe
for å vurdere Statskjøps framtidige rolle, organisering
og lokalisering. Flertallet vil understreke at arbeidsgruppen skal
ta utgangspunkt i at Statskjøps virksomhet skal flyttes
til Narvik.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til Fremskrittspartiets primære budsjettforslag hvor man
foreslår post 1 redusert med 20 mill. kroner, post 21 redusert
med 2 mill. kroner, post 22 redusert med 4 mill. kroner og post
45 redusert med 2 mill. kroner.
Komiteen viser til
Budsjett-innst. S. I (2001-2002) pkt. 3.2.1.2 Støtte til
politiske partier. Et flertall av finanskomiteens medlemmer, alle
unntatt Fremskrittspartiet, viser til at det i alle opplegg er lagt
inn økt bevilgning til de politiske partier under kap.
1530 med i alt 6,25 mill. kroner. Økningen dekkes over
kap. 2309 post 1, jf. rammeområde 20.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti
og Senterpartiet har merket seg at tilskuddet til politiske
ungdomsorganisasjonene blir gitt etter stemmetall til moderpartiet
ved siste stortingsvalg. Disse medlemmer mener at
det kan virke urettferdig i forhold til de medlemmene og den aktiviteten
ungdomsorganisasjonene, som er selvstendige organisasjoner, har.
Det premierer ikke aktiviteten. De politiske ungdomsorganisasjonene
må få rammer som gjør det mulig å ivareta
det arbeidet som trengs for å øke interessen for
politisk arbeid blant ungdom.
Disse medlemmer mener at de politiske
ungdomsorganisasjonene bør få et grunnbeløp
på 300 000 kroner før resten av det totale beløpet
blir fordelt etter stemmetallet til moderpartiet.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ser
det som uheldig at de politiske partiene har gjort seg avhengige
av store inntekter fra det offentlige. De politiske partier må i
større grad skaffe seg inntekter på egen hånd.
I sitt primære budsjettforslag foreslår Fremskrittspartiet
post 70 redusert med 71 018 500 kroner, post 71 redusert med 12
287 500 kroner, post 72 redusert med 9 680 000 kroner, post 73 redusert
med 25 265 000 kroner og post 74 redusert med 3 757 500 kroner. Disse
medlemmer ønsker imidlertid å opprettholde
tilskuddene til de politiske partienes ungdomsorganisasjoner. Det
vises her til Fremskrittspartiets merknader under rammeområde
3 om viktigheten av barne- og ungdomsarbeid.
Komiteen viser til
forslaget i St.prp. nr. 1 (2001-2002) angående særaldersgrense
for fengselstjenestemenn. Komiteen vil understreke
at dette er en yrkesgruppe som har et fysisk og psykisk slitsomt
arbeid, og vi mener derfor at denne gruppen skal ha mulighet til å gå av
ved fylte 63 år. Komiteen støtter
derfor forslaget om å senke særaldersgrensen for
fengselstjenestemenn.
Komiteen fremmer følgende
forslag:
"Stortinget samtykker i at offentlige
tjenestemenn ansatt i følgende stillingskoder på lønnsplan
08.200 gis en særaldersgrense på 63 år
fra 1. januar 2002: 0264 Fengselsbetjent og 0265 Fengselsførstebetjent."
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti,
viser til sin tilslutning til vedtak IV om særaldersgrense
for fengselsbetjenter. Flertallet vil presisere at
denne tilslutning er under forutsetning av at dette ikke skaper
presedens for andre yrkesgrupper.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti vil
påpeke at det er flere yrkesgrupper som har et fysisk og
psykisk slitsomt yrke på linje med fengselstjenestemenn.
Komiteens vedtak om at denne gruppen skal ha mulighet til å gå av
ved fylte 63 år bør også vurderes for
andre med tilsvarende belastninger.
Komiteen viser til
at kapitelet dekker utgifter til ytelser som etter lov om Statens
pensjonskasse eller andre lover skal utbetales av Statens Pensjonskasse. Videre
dekker kapitlet utgifter til avtalefestet førtidspensjon
(AFP). Forutsetningene for budsjettet er en vekst på pensjonsutbetalinger
på 3,5 pst. Det er nedsatt et eget utvalg for å se
på pensjonen og konklusjonene kan være en økning
av grunnbeløpet. Det er viktig at vi får en gjenomgang
slik at ytelsene samsvarer med det man trenger. En økning
av grunnbeløpet vil få konsekvenser for budsjettet.
Det er bevilget en økning på 1,5 mill. kroner
i St.prp. nr. 1. Tillegg nr. 4 (2001-2002) til driftsutgifter.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet viser til at
regjeringen Stoltenberg foreslo å omdanne Arbeidsforskningsinstituttet
(AFI) til en stiftelse. Regjeringen Bondevik har trukket forslaget
og foreslått å omgjøre AFI til et aksjeselskap. Disse medlemmer går
imot et slikt forslag, og opprettholder regjeringen Stoltenbergs
opprinnelige forslag.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
"Stortinget samtykker i at Arbeidsforskningsinstituttet
omgjøres fra forvaltningsorgan til stiftelse med virkning
fra 1. januar 2002."
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Kristelig Folkeparti viser til at Stortinget 15. juni
2001 vedtok følgende:
"Stortinget ber Regjeringen sørge for en
praktisering av samordningsloven slik at ingen kan tape på å ha opptjent
pensjonspoeng i folketrygden."
Disse medlemmer er innforstått
med at Pensjonskommisjonen som nå er satt ned har som mandat å vurdere
det samlede pensjonssystemet og at dette må skje på fritt
grunnlag. Disse medlemmer legger imidlertid til grunn
at kommisjonen vurderer de enkelte elementene i dagens pensjonssystem,
herunder tjenestepensjonsordningene og negativ effekt i samordningssystemet
i denne sammenheng i forhold til målsettingen i nevnte
stortingsvedtak.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til Stortingets vedtak av 15. juni 2001 hvor man ber Regjeringen
sørge for en praktisering av samordningsloven slik at ingen
skal tape på å ha opptjente pensjonspoeng i Folketrygden.
Disse medlemmer registerer at
det til tross for regjeringspartienes stemmegivning i denne saken
før sommerferien ikke er flertall for umiddelbar gjennomføring
av dette prinsippet.
Disse medlemmer hadde ønsket
en raskest mulig gjennomføring av vedtaket.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
"Stortinget ber Regjeringen umiddelbart
gjennomføre Stortingets vedtak av 15. juni 2001 som sier: "Stortinger
ber Regjeringen sørge for en praktisering av samordningsloven
slik at ingen kan tape på å ha opptjent pensjonspoeng
i folketrygden."
Komiteen viser til
at dette er en fremforhandlet avtale mellom partene i arbeidslivet.
Komiteen slutter seg til Regjeringens
forslag.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til partiets hovedprioriteringer under pkt. 2.1.
Komiteen har merket
seg at utbetalingen av yrkesskadeerstatning først kommer
flere år etter at premien er innbetalt.
Komiteen vil vise til St.prp.
nr. 26 (2001-2002) der det foreslås ytterligere bevilgninger
grunnet økning i antall yrkesskader, og ber om at utviklingen følges
nøye i årene fremover.
Komiteen er kjent
med at Konkurransetilsynet gjennomfører en større
omorganisering i 2001, som bl.a. innebærer en styrking
av sentralenheten. Konkurransetilsynet hadde pr. 1. mars 2001 en
bemanning tilsvarende 128 årsverk.
Komiteen ser Konkurransetilsynets
arbeid som svært viktig. I den senere tid har vi sett klare
tendenser til sammenslåinger og fusjoner i næringslivet.
Internasjonale konsern er inne i det norske markedet på mange områder,
og vi har også en rekke store aktører i norsk næringsliv.
Dette kan gjøre faren for prissamarbeid og monopoltendenser økende.
Ved en slik situasjon er det viktig at man har et sterkt konkurransetilsyn.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet foreslår
i sitt primære budsjettforslag at post 1 kap. 1550 styrket
med 2 mill. kroner.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti,
merker seg at ordningen med pristilskudd ikke har hatt de ønskede
virkninger på bensinprisene, og at den store spredningen
på bensinpriser i Norge trolig skyldes varierende grad
av konkurranse i de ulike markeder. Flertallet merker
seg at den distriktsmessige betydningen av ordningen er såpass begrenset
at den kan avvikles uten særlige konsekvenser. Flertallet merker
seg videre at det er foretatt en tilsvarende vurdering i forhold
til pristilskudd til andre varer, og at den distriktsmessige betydningen
av pristilskuddet synes begrenset, og følgelig kan avvikles uten
særlige konsekvenser.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet viser til at
formålet med pristilskudd er å jevne ut prisforskjeller
mellom ulike geografiske områder for de aktuelle varene.
Disse medlemmer har merket seg
at konkurransetilsynet har foreslått noen mindre endringer
i forskriften om særtilskudd til Nord-Norge, og at dette
er mindre korrigeringer for at forskriften skal framstå mer helhetlig.
I St.prp. nr. 1. (2001-2002) foreligger et forslag
som innebærer en besparelse på 60 mill. kroner
der innsparingen betyr at fraktkostnadene konsentreres til distrikter
der kostnadene er høyest. Disse medlemmermener derfor det er beklagelig at regjeringen
Bondevik, også i denne saken, mangler perspektiver på distriktspolitikk
i sitt budsjettforslag St.prp. nr. 1. Tillegg nr. 4 (2001-2002),
når de nå foreslår å fjerne
både frakttilskuddsordningen for bensin og autodiesel og særtilskuddet
for Nord-Norge fra 1. januar 2002.
Disse medlemmer mener dette er
viktige tilskudd til oljeselskapene på bensin og diesel,
slik at de kan redusere frakttillegget ved salg, spesielt i distriktene.
Disse medlemmer ser også verdien
av særtilskuddet for Nord-Norge, som gir reduserte priser
på blant annet en viktig matvare som frukt. Disse
medlemmer mener dette er god distriktspolitikk.
Disse medlemmer viser til at
totalrammen til AADs budsjett er kuttet med 95 mill. kroner, og
at det derfor er umulig å finne inndekning for regjeringen Bondeviks
kutt på pristilskuddet.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til Budsjett-innst. S. nr. 2 (2000-2001) der det heter:
"Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre
viser til at Konkurransetilsynet ikke har funnet egnede resultatindikatorer
som belyser hvorvidt tilskuddsordningen faktisk bidrar til utjevning
av prisene. Disse medlemmer registrerer at det sannsynligvis er
andre forhold enn fraktkostnadene som bidrar til prisforskjeller.
Disse medlemmer mener ordningen må avskaffes i sin helhet
uten erstatning. Disse medlemmer mener at generelle skatte- og avgiftsreduksjoner
er et bedre alternativ og viser til disse partiers alternative budsjett."
Disse medlemmer vil uttrykke
glede over at dette synspunkt nå ser ut til å ha
gjennomslag hos den nye regjering.
Komiteen registrerer
at det ikke er foreslått noen oppstart av nye prosjekter
i kommende budsjettår. Det er imidlertid forventet noen økninger
i allerede igangsatte prosjekter. Dette skyldes prisutvikling, nye
krav iht. plan- og bygningsloven, markedsutvikling etc.
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet,
har merket seg at forprosjektet til Nytt Operahus vil være
ferdig våren 2002 og at det vil være aktuelt å inngå enkelte
kontrakter allerede i 2001 som vil gi bevilgningsmessige konsekvenser
i 2002. Flertallet har merket seg at utgiftene til nevnte
formål forskutteres av Statsbygg i påvente av Stortingets
behandling og har ikke innvendinger til dette.
Flertallet har også merket
seg de forpliktelser som følger av den inngåtte
prinsippavtale mellom staten, Oslo kommune og de andre grunneierne
i Bjørvikaområdet om å etablere et eiendomsselskap
innen 1. juni 2002. Bl.a. forplikter avtalen partene til å forhandle
fram finansieringsavtaler for infrastrukturomlegging og andre nødvendige
fellesoppgaver innen et halvt år etter at det foreligger
regulering for området.
Flertallet forutsetter at Stortinget
holdes løpende underrettet om de forpliktelser staten som
eier av operatomten, stilles overfor i forbindelse med etableringen av
de ulike avtaler.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at Fremskrittspartiet gikk imot etablering av nytt operahus. Disse
medlemmer fremmer følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen avvikle
prosjektet Nytt Operahus."
Disse medlemmer mener kunstnerisk
utsmykking av bygg kan begrenses vesentlig. Fremskrittspartiet foreslår
derfor i sitt primære budsjettforslag en tilnærmet
halvering av post 36 med en reduksjon på 5 mill. kroner.
Komiteen har merket
seg den omleggingen som er foretatt i Slottsforvaltningen og støtter
denne opprydningen i ansvarsforhold.
Komiteen viser til merknader
under 2.2 Kap. 1.
Komiteen registrerer
at det på oppdrag fra Arbeids- og administrasjonsdepartementet
og Finansdepartementet er utført en ekstern usikkerhetsanalyse av
prosjektet. De foreløpige resultatene fra analysen gir
en kostnadsramme som bekrefter den kostnadsramme prosjektstyret
har beregnet seg frem til. Det er også foretatt en kostnadsvurdering
av et uavhengig konsulentfirma som også bekrefter de beregninger
prosjektstyret har kommet frem til.
Komiteen ser det som viktig at
man gjør en kvalitetsmessig god jobb i forbindelse med
de nødvendige oppryddingstiltak på Fornebuområdet.
At man i størst mulig grad får bukt med de forurensningsproblemer som
er påvist i området må anses viktig.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet viser til merknader
under kap. 2445 angående avhending av eiendom under markedspris.
Disse medlemmervil
også minne om forestående omstrukturering i Forsvaret,
og at forslaget kunne gitt kommunene muligheter til oppkjøp
av eiendommer slik at blant annet allemannsretten sikres.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti
og Senterpartietviser til at
Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti under behandlingen av
St.prp. nr. 35 (1999-2000), IT- og kunnskapssenteret på Fornebu,
gikk imot den valgte løsningen.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ser
det som svært tilfredsstillende at man fra Statsbyggs side
nå ser ut til å ta på alvor de overskridelser
man har sett ved enkelte andre offentlige utbyggingsprosjekter.
En nøye detaljkontroll av kostnadsbildet for utbyggingen,
er svært viktig.
Komiteens medlem fra Senterpartiet viser
til forslag fremmet i Dokument nr. 8:80 (2000-2001).
Komiteen vil vise
til at man i reguleringsplanen for området har lagt til
grunn en utbygging med ca. 60 pst. boliger, ca. 20 pst. allmennyttige
formål (skole) og ca. 20 pst. kontorer og næringsvirksomhet. Komiteen vil
vise til at vår hovedstad har et betydelig behov bl.a.
på området boliger og kontor/næringsbygg. Et
høyt tempo i utbyggingen vil på denne bakgrunn være
samfunnsmessig riktig. Komiteen vil vise til at Pilestredet
Park har en rekke innovative perspektiver innen miljø.
Komiteen har merket
seg at kostnadsrammene for nye prosjekter gjennomført av
Statsbygg fastsettes heretter etter gjennomførte forprosjekter
der det vil være 85 pst. sannsynlighet for at kostnadsrammen
holdes. Gjennomføringen har en styringsramme på 50
pst. Differansen mellom disse rammene utgjør prosjektets usikkerhetsavsetning. Komiteenmener dette gir en bedre oversikt slik
at man kan motvirke overskridelser.
Komiteen vil vise til de store
byggebehovene i universitets- og høgskolesektoren, og retter
søkelyset mot dagens vanskelige arbeidsforhold for både
studenter og lærere ved flere institusjoner. Komiteen støtter økningen
på 4 mill. kroner til arbeidet med prosjektering av nytt
sentralbygg ved Høgskolen i Stavanger.
Komiteenstøtter
videre prosjekteringsmidlene til Høgskolene i Oslo og Østfold.
I St.prp. nr. 1 (2001-2002) for Kyrkje-, utdannings- og
forskningsdepartementet, er Regjeringen opptatt av tilbygg og ombygging
for Høgskolen i Nesna i Nordland.
Komiteen har merket seg at Regjeringen
vil komme tilbake til utbyggingen i Nesna i forbindelse med Revidert
nasjonalbudsjett for 2002. Tilbygg og ombyggingen har et omfang
på 5 100 kvm. Komiteenforventer
at dette blir fulgt opp.
Komiteen er kjent med konsekvensutredningen for
samlokalisering av Høgskolen i Vestfold på Bakketeigen,
der Kyrkje-, utdannings- og forskningsdepartementet ønsker å opprettholde
vedtak om samlokalisering av alle avdelinger på Bakketeigen.
Komiteener
også gjort kjent med planene om utbygging av lokaler for
Høgskolen i Sogn og Fjordane. Komiteen ber
departementet i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett for 2002
gi en status for dette arbeidet.
Komiteen er gjennom brev gjort
kjent med at Universitetet i Tromsø har utarbeidet konkrete
planer for etablering av vitensenter i Tromsø. Komiteen ser dette
som et viktig tiltak for å øke rekrutteringen
til realfagstudier ved universitetet. Senteret er tenkt plasser
i lokalene til det nåværende Nordlysplanetariet. Nordlysplanitariet
eies i dag av Statsbygg, men har i lengre tid stått tomt
pga. at planetariedriften er avviklet.
Komiteen ber Regjeringen utrede
muligheten for at Universitetet i Tromsø kan overta denne
bygningen.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til behandlingen
av St.meld. nr. 22 (1999-2000) (ABM-meldinga) der Stortinget vedtok
at staten skulle legge til rette for etablering av et fredsprissenter
i stasjonsbygningen på Vestbanen i Oslo. Flertallet viser
til at komitéflertallet i den forbindelse uttalte følgende:
"Dette flertallet vil videre understreke at det i
forbindelse med etableringen av et fredsprissenter på Vestbanen
også må legges tydelige føringer på disponeringen av
den øvrige del av Vestbanetomten, som sikrer at eventuelle
bygninger som skal oppføres senere også har et
formål som kan harmonere med formålet for fredsprissenteret.
Et større kulturbygg kan være et eksempel på dette,
men at området for øvrig kan preges av varierte
bygningsmessige funksjoner."
Flertallet legger til grunn at
disse føringene fortsatt vil stå ved lag ved den
fremtidige disponering av arealet på Vestbanen.
Flertallet viser til merknad
under kap. 2445 angående avhending av eiendom under markedspris.
Flertallet viser til forslaget
i St.prp. nr. 1 (2001-2002) under AADs bygge- og eiendomsfullmakter
der regjeringen Stoltenberg foreslo at en ga Kongen fullmakt til å avhende
statlige eiendommer til lavere pris enn markedspris der særlig
hensyn tilsier det. Flertallet ser på et
slikt forslag som et viktig redskap for å sikre rimelige
tomter til boligformål for studenter/ungdom, førstegangsetablerere
og vanskeligstilte. Flertallet har merket seg at
prisnivået på de boliger som er lagt ut for salg
bl.a. i Pilestredet Park og Fornebuområdet er høyt,
og dekker ikke behovet for rimelige boliger.
Flertallet fremmer følgende
forslag:
"Stortinget gir fullmakt til Kongen
i 2002 å kunne avhende statlig eiendom til lavere pris
enn markedspris der særlige hensyn tilsier det."
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener
det er viktig at den reelle verdien fremkommer på statlige
eiendommer, og at det i prinsippet bør unngås
at statlige eiendommer selges til underpris. Disse medlemmer støtter
således Regjeringens forslag om at subsidiering må foretas
på andre måter. Disse medlemmer vil
videre understreke betydningen av at salgene av blant annet Forsvarets
eiendommer følger ESAs regelverk. Imidlertid vil disse medlemmer samtidig
understreke betydningen av at det gis rom for at allmennhetens interesser
blir ivaretatt på en tilfredsstillende måte.
Komiteen har merket
seg at Statens pensjonskasse er den største pensjonskassen
i Norge med omtrent 860 000 medlemmer. Det er en økning
på pensjonsutbetalinger på 12,3 pst. fra 1999-2000.
De økte utbetalingene skyldes flere pensjonister, samt
trygdeoppgjøret 2000. Fra 2004 forventes en kraftig økning
av antall pensjoner frem til 2015 på grunn av eldrebølgen.
Komiteen merker seg at Statens
pensjonskasse langt på vei lykkes med målsettingen
om å betale en korrekt beregnet pensjon til rett tid. Utbetalingsgarantieninnført
i 1999 blir ivaretatt og det prioriterte arbeidet med å øke
kvaliteteni pensjonsberegningene forutsettes videreført.
Komiteen merker seg også at
en videreutvikling av IT-systemene vil være en viktig faktor
for at virksomheten skal kunne oppfylle sine mål som gjenspeiles
i medlemmene og departementets krav.
Komiteen ser viktigheten av et
reguleringsfond som skal benyttes til å dekke svingningene
i virksomhetens økonomi mellom ulike år og til å dekke
effekten av lønnsoppgjør. Reguleringsfondet kan
brukes til gjenanskaffelser av bl.a. systemløsninger.
Komiteen ser frem til en bred
gjenomgang av hele pensjonssystemet. Det norske pensjonssystemet
står overfor store utfordringer for å rette opp
urettferdigheter mellom arbeidstakere i ulike sektorer og ulike yrkesgrupper.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
viser til Innst. S. nr. 8 (2001-2002) om godtgjørelser
for stortingsrepresentantene og regjeringens medlemmer, som nylig
ble vedtatt av Stortinget og som også omfatter pensjon.
Stortingets Lønnskommisjon fastsetter med Stortingets samtykke
den årlige godtgjørelsen til stortingsrepresentantene
og regjeringens medlemmer. Flertallet viser til at
kommisjonens vurderinger og fastsettelse skjer på fritt
grunnlag.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti
og Senterpartiet viser til at Statens pensjonskasse administrerer
ordningen for stortingsrepresentanter. Det er særlig to
forhold som gjør denne ordningen urimelig god. For det
første beregnes pensjonsbeløpet til 66 pst. av
den til enhver tid vedtatte stortingslønn, mens andre har
pensjoner knyttet til regulering av grunnbeløpet i folketrygden.
For det andre har stortingsrepresentantene 12 års opptjeningstid,
mens de fleste andre har 40 års opptjeningstid.
Disse medlemmer viser til innlegg
fra Magnhild Meltveit Kleppa under behandling av Innst. S. nr. 8
(2001-2002), der det ble pekt på behovet for en gjennomgang
av opptjeningstiden og nivået på pensjonsordningene
for stortingsrepresentanter og regjeringsmedlemmer. Følgende
framlegg ble fremmet:
"Stortinget ber Presidentskapet foreta en gjennomgang
av pensjonsordningene for stortingsrepresentanter og regjeringsmedlemmer
med sikte på større samsvar med mer vanlige pensjonsordninger."
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til sine merknader i Budsjett-innst. S. nr. 2 (2000-2001), der Fremskrittspartiets
daværende medlemmer av komiteen, Per Sandberg og Per Roar Bredvold,
tar opp problemene rundt det såkalte "knekkpunktet". I
disse merknader vises det til Innst. O. nr. 98 (1999-2000) om lov
om endring i lov av 28. juli 1949 om Statens Pensjonskasse, der
"knekkpunktet" for opptjeningsgrunnlaget ble fjernet for medlemmer
av Pensjonskassen som gikk av med pensjon etter 1. mai 2000. Disse
medlemmer viser også til at lovendringen ikke ble
gjort gjeldende for pensjonister. Disse medlemmer vil
peke på at lovendringsforslaget i Ot.prp. nr. 64 (1999-2000)
ble vedtatt uten at det hadde vært forelagt organisasjonene
til høring og uten konsekvensutredning. Disse medlemmer kan
ikke se at det er noe som ligger i formuleringene verken i proposisjon,
innstilling eller annet materiale som skulle tilsi at det ligger
noen forutsetning om at de som ble pensjonister før 1.
mai 2000 skulle unntas fra denne endringen. Disse medlemmer vil
på denne bakgrunn fremme forslag om at Regjeringen senest
i forbindelse med behandlingen av Revidert budsjett for 2002 skal
legge frem en vurdering av konsekvensene av, og bakgrunnen for,
at pensjonister i Statens Pensjonskasse som ble pensjonert i Statens
Pensjonskasse før 1. mai 2000 ikke ble omfattet av lovendringen
i Ot.prp. nr. 64. Saken går også til høring
i de berørte pensjonistorganisasjoner. Disse medlemmer fremmer
følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen senest
i forbindelse med revidert budsjett legge frem en sak om konsekvenser av
og bakgrunn for fjerning av "knekkpunktet" i Statens Pensjonskasse,
og grunnlaget for ikke å gjøre endringene gjeldende
for de som er pensjonert før 1. mai 2000. Før
saken legges frem skal pensjonistenes organisasjoner ha saken til
høring."
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti vil
ta et initiativ for å få til et samsvar med de
vanlige pensjonsreglene.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti,
har merket seg at Samarbeidsregjeringen har foreslått en
inntektsøkning på 15 mill. kroner på kap.
4520 og bygger på at Statskonsult i større grad må øke
oppdragene der det er betalingsvilje og ved at tjenestene selges
til markedspris.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet viser til at
Statskonsult er et viktig verktøy i omstillingen og moderniseringen
av offentlig sektor. Regjeringen Stoltenberg la inn økte
midler til dette arbeidet, nettopp med tanke på den viktige
rollen Statskonsult har i dette arbeidet. Disse medlemmer vil fraråde å øke
inntektskravet til Statskonsult med til sammen 15 mill. kroner. Disse
medlemmer mener dette i realiteten betyr en svekkelse av
Statskonsults mulighet til å konsentrere seg om de samfunnsoppgaver
de er satt til å ivareta, og de økte kravene til
inntjening vil også bety at Statskonsults begrensende arbeidskraftressurser
vil bli brukt til eksterne konsulentoppdrag i stedet for omstillings-
og moderniseringsarbeid.
Komiteen viser til
merknader under kap. 1522.
Komiteen viser til
merknader under kap. 1583.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet viser til merknader
under kap. 2445 om avhending av eiendom under markedspris.
Komiteen viser til
merknader under kap. 1583.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet viser til merknader
under kap. 2445 om avhending av eiendom under markedspris.