Medlemene i komiteen frå Arbeidarpartiet viser
til regjeringa Stoltenberg sitt opplegg for kommuneøkonomien
i 2002. Desse medlemene meiner at kommunalt sjølvstyre
og likeverdige velferdstilbod til alle skal vere viktige målsetjingar. Desse
medlemene viser til at kommunane og fylkeskommunane står
for mesteparten av den offentlege tenesteproduksjonen. Derfor må kommunar
og fylkeskommunar ha økonomiske rammer som gjer dei i stand til å tilby
dei tenestene som befolkninga har behov for. Desse medlemene meiner
at det økonomiske opplegget for kommunesektoren som regjeringa
Stoltenberg fremma, legg til rette for dette. Forslaget inneber ein
reell vekst i dei samla inntektene for kommunesektoren på om
lag 3,5 mrd. kroner når inntektsnivået for 2001,
slik det er lagt til grunn i Kommuneproposisjonen, blir teke som
utgangspunkt.
Desse medlemene har merka seg
at handlingsrommet for kommunesektoren aukar sidan dei frie inntektene
blir 1 775 mill. kroner høgare i 2002 enn i 2001. Desse
medlemene støttar regjeringa Stoltenbergs styrking
på 1 mrd. kroner til barnehagesektoren, til lågare
foreldrebetaling og drift av nye plassar. Desse medlemene sluttar
seg til ei utviding av tilsegnsramma med 4 000 plassar innanfor
eldreom-sorga, og at det blir sett av meir pengar til psykisk helse og
ekstra satsingar på opprustning av skulebygg.
Desse medlemene har merka seg
at regjeringa Stoltenberg har følgt opp innlemming av øyremerka tilskot
i inntektssystemet med om lag 4 mrd. kroner. Desse medlemene peiker
på at dette, saman med redusert statleg detaljstyring,
er viktig for det kommunale sjølvstyret.
Desse medlemene viser til det
auka handlingsrommet som følgje av nye anslag for den økonomiske utviklinga,
omtalt i St.prp. nr. 1. Tillegg nr. 4 (2001-2002). Desse
medlemene vil bruke ein del av dette auka handlingsrommet
til skattelette for dei som har dei lågaste inntektene.
Dette skjer ved at ein aukar satsen i minstefrådraget med
2 prosentpoeng, til 24 pst. Dette fører til at kommunesektoren
får reduserte inntekter. Desse medlemene foreslår
derfor at dette blir kompensert fullt ut gjennom auke i rammetilskotet (jf.
Budsjett-innst. S. nr. 1 (2001-2002), kap. 2.3.3).
Desse medlemene gjer framlegg
om å auke handlingsrommet for kommunesektoren med over
600 mill. kroner. Av dette aukar rammetilskota med 85 mill. kroner
utover kompensasjonen for at skatteinntekter fell bort. Dette er
inntekter som desse medlemene ønskjer at
kommunesektoren skal bruke til auka satsing på barnevern,
skulehelseteneste, norskopplæring og til ei rabattordning
for ungdom i kollektivtransporten.
Desse medlemene foreslår å auke
dei øyremerka tilskota til kommunesektoren med i alt 387,5 mill.
kroner. Desse midlane skal m.a. brukast til helsetilbod til narkomane,
rusførebyggjande tiltak og tilskot til landslinjer i vidaregåande
opplæring (jf. Budsjett-innst. S. I (2001-2002) kap. 2.2.2).
Desse medlemene går
inn for at kommunane skal behalde den reelle styrkinga av kommuneopplegget
på om lag 180 mill. kroner som skuldast lågare prisstigning
i sektoren i 2002 enn tidlegare rekna med.
Desse medlemene viser elles til
Arbeidarpartiet sine endringar i kommuneopplegget for 2002, jf.
Budsjett-innst. S. I (2001-2002):
| Formål | Mill. kroner | Mill. kroner |
| Skatteopplegget | | |
| Bortfall av skatteinntekter
grunna auka minstefrådrag og endring i
pensjonistskattelegginga | 397,0 | |
| Auke i rammetilskotet som
kompensasjon for endra skatteinntekter | 397,0 | |
| Auka sats i minstefrådraget
til 24 pst. | 360,0 | |
571.60 | Kompensasjon for skattebortfall,
kommunar | | 312,0 |
572.60 | Kompensasjon for skattebortfall,
fylkeskommunar | | 48,0 |
| Skattefri nettoinntektsgrense
i skatteavgrensingsregelen | 37,0 | |
571.60 | Kompensasjon for skattebortfall,
kommunar | | 33,0 |
572.60 | Kompensasjon for skattebortfall,
fylkeskommunar | | 4,0 |
| | | |
| Auke
i rammetilskotet ut over skattekompensasjon | 85,0 | |
571.60 | Barnevern | 20,0 | |
571.60 | Skulehelsetenesta | 30,0 | |
572.60 | Ungdomsrabatten i kollektivtransporten,
fylkeskommunen | 10,0 | |
571.60 | Norskopplæring,
1 t utviding | 100,0 | |
571.60 | Reduserte tilskot knytte
til fastlegereforma (turnuskandidatar) | -30,0 | |
572.60 | Reduksjon i rammetilskotet
ved omlegging til øyremerka tilskot til
landslinjer | -45,0 | |
| | | |
| Auke
i øyremerka tilskot | 387,5 | |
| Lågterskel helsetilbod
til rusmiddelbrukarar | 71,5 | |
718.61 | Rehabilitering | | 55,0 |
614.63 | Utvikling av sosialteneste
og rusmiddeltiltak | | 16,5 |
| Rusførebyggjande
tiltak | 25,0 | |
614.63 | Utvikling av sosialteneste
og rusmiddeltiltak | | 25,0 |
550.63 | Kompensasjon til kommunane
for auka arbeidsgivaravgift | 20,0 | |
| Læraroppgjeret
(Tillegg nr. 2) | 88,4 | |
231.60 | Øyremerka tilskot
til landslinjer | 139,2 | |
705.61 | Øyremerking av
dette tilskotet | 30,0 | |
320.60 | Lokale kulturbygg (5,4),
Fleirbrukshallar Hofmo (4,5),
Europas Bluessenter (1), Hedmark Teater (1), Folldal gruver (0,5)
| 13,4 | |
| Samla
auke i inntekter for kommunesektoren | 472,5 | |
| Effekt av redusert deflator
| 180,0 | |
| Reduserte gebyrinntekter
knytte til nedjustert deflator | -25,0 | |
| Samla
auke med endringar knytte til deflator | 627,5 | |
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Kristelig Folkeparti vil vise til at Samarbeids-regjeringens
forslag til statsbudsjett for 2002 inne-bærer en reell
vekst i kommunesektorens inntekter på om lag 3,8 mrd. kroner.
Veksten er regnet fra inntektsnivået i 2001 slik det ble
anslått i Kommuneproposisjonen for 2002, som ble lagt fram
i mai 2001. Veksten er nesten 250 mill. kroner høyere enn
regjeringen Stoltenbergs budsjettforslag. Sammenliknet med regjeringen
Stoltenbergs budsjett foreslås det blant annet økning
i rammetilskuddet til kommunene på 70 mill. kroner fordi
kontantstøtte ikke skal regnes med ved utmåling
av sosialhjelp. Rammetilskuddet økes videre med 100 mill.
kroner til økt timetall i grunnskolen.
Disse medlemmer har merket seg
at prisveksten på kommunal tjenesteyting anslås
til 3,5 pst. i 2002. Dette er 0,1 prosentpoeng lavere enn anslått
i regjeringen Stoltenbergs budsjett, bl.a. som følge av
reduserte avgifter og lavere energipriser. Dette tjener kommunesektoren
180 mill. kroner på.
I regjeringen Stoltenbergs budsjettforslag var
kommunesektorens skatteinntekter oppjustert med 1,7 mrd. kroner
i 2001. Nye tall for skatteinngangen til og med september 2001 tilsier
en ytterligere oppjustering av kommunesektorens skatteinntekter
for inneværende år med 1,2 mrd. kroner. Kommunesektorens
skatteinntekter er dermed oppjustert med i alt 2,9 mrd. kroner i 2001
etter at Revidert nasjonalbudsjett ble lagt fram i mai 2001. De økte
skatteinntektene vil kommunesektoren kunne benytte til å dekke
merutgifter til pensjon for inneværende år.
Disse medlemmer viser til at
Regjeringen varslet at det i Revidert nasjonalbudsjett 2002 vil
bli foretatt en vurdering av det økonomiske oppgjøret
med fylkeskommunene som følge av statens overtakelse av sykehusene.
Det vil spesielt bli vurdert om det økonomiske oppgjøret
har slått uheldig ut for enkelte fylkeskommuner. I Revidert
nasjonalbudsjett tas det også sikte på en gjennomgang
av kommunesektorens pensjonskostnader.
Disse medlemmer vil understreke
viktigheten av at stramheten i Regjeringens budsjettforslag blir opprettholdt.
Regjeringens budsjettforslag har en stramhet som legger til rette
for en rentenedgang. Redusert rentenivå har stor betydning
for kommunesektoren. 1 pst. lavere rente reduserer kommunesektorens
rentekostnader med 800 mill. kroner.
Disse medlemmer gir sin tilslutning
til Regjeringens arbeid for å etablere et momsnøytralt
system som sidestiller egen tjenesteproduksjon, kjøp av
tjenester fra andre kommuner og kjøp fra private tjenesteprodusenter. Disse
medlemmer peker på at renholdstjenester snarest
mulig må inkluderes i momskompensasjonsordningen. Disse
medlemmer ser det som svært uheldig at kommunene
etter 1. juli 2001 er pålagt moms på kjøp
av tjenester fra nabokommuner. Dette straffer omstillingsvillige
kommuner som arbeider for en god og effektiv tjenesteproduksjon. Disse
medlemmer ber derfor Regjeringen snarest sørge
for å etablere unntak på dette området.
Disse medlemmer peker på at
innbyggernes forventninger om gode velferdstjenester produsert innenfor
en forsvarlig økonomisk ramme krever nytenkning, vilje
til omstilling og evne til å se på tvers av tradisjonelle
grenser. Disse medlemmer vil be Regjeringen vurdere
ytterligere tiltak som kan stimulere og motivere til mer omfattende
og forpliktende interkommunalt samarbeid og frivillige kommunesammenslutninger.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at Fremskrittspartiet primært ønsker en annen
ansvarsfordeling mellom staten og kommunene, slike at staten har
det direkte økonomiske ansvaret for de viktigste oppgavene
som helse, omsorg og skole, gjennom en stykkprisfinansiering, og
at kommunene ellers skal kunne disponere sin inntekter fritt. Dagens
system gir store forskjeller i overføringene fra staten
til kommunene, både gjennom Nord-Norge tilskuddet, regionaltilskuddet
og skjønnstilskuddet. Dette er tilskudd som ikke bygger
på objektive kriterier, men på politiske prioriteringer,
og som etter hvert har blitt så omfattende at ideen om
et likeverdig tjenestetilbud til innbyggerne i alle landets kommuner
er en umulighet. Disse medlemmer viser til at det
i tillegg kommer ulikheter i skatte- og avgiftsregler, særlig for
de nordligste fylkene, som ytterligere forsterker de store ulikheter
i kommunenes muligheter til å gi sine innbyggere et godt
tilbud på de viktigste områdene. F.eks. var gjennomsnittsinntekten
i Østfold-kommunene i 2000 19 275 kroner pr. innbygger,
mens den i Finnmark var 29 500 kroner. Med betydelige forskjeller
i utgiftsnivå i tillegg blir forskjellene for store. Disse
medlemmer ønsker at statlige overføringer til
kommunene i størst mulig grad skal gis etter objektive
kriterier. Det betyr at en betydelig større del av overføringene
må skje over innbyggertilskuddet. Disse medlemmer ser
det som positivt at Regjeringen nå legger opp til at skatteandelen økes,
men stiller seg undrende til at når Regjeringen beregner
realveksten i kommunenes inntekter (i forhold til anslag på regnskap)
til 1,75 mrd. kroner, eller ca. 1 pst. er ikke befolkningsveksten
på ca. 0,75 pst., som naturlig nok legger beslag på en
betydelig del av veksten, nevnt.
Ekstraordinære pensjonsinnbetalinger,
anslått til 3 mrd. kroner i 2001 og 3,5 mrd. kroner i 2002,
vil også få merkbar virkning på kommunesektorens økonomi.
Disse medlemmer vil også peke
på nødvendigheten av å se nærmere
på vekstkommunenes spesielle problemer, og ikke bare som
til nå å konsentrere seg om fraflyttingskommunene.
Dette, sammen med forhold knyttet til rus og andre sosiale problemer
bør utredes og vurdert lagt inn i kriteriesystemet.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
"Stortinget ber Regjeringen fremme
forslag om å gjøre kompensasjonsordningen for
merverdiavgift til kommuner og fylkeskommuner generell."
Disse medlemmer viser for øvrig
til merknader under de enkelte rammeområder når
det gjelder enkeltelementer i kommuneopplegget.
Disse medlemmer viser
til at både kommunenes inntekter og de oppgaver kommune
har blitt pålagt, har hatt en betydelig økning
de senere årene. Dette har ført til at innbyggerne
på mange områder har fått et bedre tjenestetilbud. Økningen
har kommet som økt skatteinngang, og staten har derfor
redusert det kommunale skattøret for å øke
overføringene gjennom inntektssystemet. Staten har på denne
måten skaffet seg sterkere kontroll over kommunesektorens
inntekter og særlig fordelingen mellom kommunene. Denne
utviklingen har vært uheldig, fordi kommunene da ikke lenger
har det nødvendige incitament til å legge forholdene
best mulig til rette for næringslivet for å øke
kommunens egne inntekter. Dette forholdet ble ytterligere forsterket
da selskapskatten i sin helhet ble en statlig skatt. Disse
medlemmer viser til at Fremskrittspartiet har fremmet forslag
om å tilbakeføre deler av selskapskatten til kommunene,
og vil fortsette å arbeide for en slik løsning.
Disse medlemmer viser
til at ved behandlingen av Kommuneproposisjonen for 2002, ga Stortingets flertall
sin tilslutning til å øke kommunesektorens inntekt
som kommer fra skatt til 50 pst. innen 2006. Dette er etter disse
medlemmers syn altfor lite ambisiøst. At det legges
opp til en skatteandel på 48 pst. for 2002 viser at det
er mulig å nå vesentlig lenger. Det er derfor
skuffende at det ikke legges opp til økning av det kommunale
skattøret, med en tilsvarende reduksjon i rammeoverføringene,
for 2002.
For fylkeskommunene reduseres skattøret
med 5 prosentpoeng, fra 6,9 til 1,9 som følge av den statlige overtakelsen
av sykehusene. Statlige reformer innen kommunesektoren har vært
underfinansiert, og bidratt til å gi sektoren en anstrengt økonomi,
med betydelige årlige underskudd.
Disse problemene vil ytterligere forsterke seg
i 2001 og 2002 på grunn av betydelige merutgifter til pensjon. Det
beregnes at på grunn av lav avkastning i KLP og andre livselskaper,
vil kommunene måtte regne med en ekstraregning i 2002 på ca.
3,5 mrd. kroner. Disse medlemmer viser derfor igjen
til Fremskrittspartiets alternative budsjett hvor overføringene
fra staten til kommunene skal skjer etter objektive kriterier. En
så stor del som mulig må gis som innbyggertilskudd,
som er den delen av rammetilskuddet som blir gitt etter slike kriterier
som tar hensyn kommunenes ulike utgiftsbehov, og legger til rette
for en likeverdig kommunal service i alle kommuner.
Disse medlemmer viser til at
andre tilskudd, som Nord-Norge tilskuddet, regionaltilskuddet og skjønnstilskuddet
er motivert ut fra en politisk tenkning som har som mål å prioritere
noen kommuner på bekostning av andre, stort sett på grunnlag
av geografisk beliggenhet.
Dette lar seg lettest vise gjennom et par eksempler:
Loppa kommune i Finnmark og Aremark kommune
i Østfold har begge ca. 1 450 innbyggere.
| LOPPA | AREMARK |
Innbyggertilskudd | 24 684 | 20 069 |
Nord-Norge tilskudd | 8 213 | 0 |
Regionaltilskudd | 8 332 | 0 |
Skjønnstilskudd
| 7 501 | 3 329 |
Sum rammetilskudd | 48 730 | 23 398 |
Alta kommune i Finnmark og Kristiansund kommune
i Møre og Romsdal har begge ca. 16 900 innbyggere.
| ALTA | KRISTIANSUND |
Innbyggertilskudd | 121 143 | 130 589 |
Nord-Norge tilskudd | 98 717 | 0 |
Regionaltilskudd
| 0 | 0 |
Sum rammetilskudd | 232 490 | 143 889 |
Disse tallene illustrerer tydelig den store
politisk bestemte forskjellen i inntektsnivå som eksisterer
mellom ellers sammenliknbare kommuner. Forskjellene blir ytterligere
forsterket av store ulikheter i utgiftsnivå fordi verken
Loppa eller Alta kommune betaler arbeidsgiveravgift eller el-avgift.
Dette fører til store forskjeller i tjenestetilbudet til
innbyggerne på viktige områder som omsorg, helse
og skole.
Disse medlemmer ønsker
ikke at det skal være slik, og viser til Fremskrittspartiets
alternative budsjett hvor disse forskjellene reduseres ved reduksjon
på de postene som ikke bygger på objektive kriterier.
Slike nedskjæringer må nødvendigvis tas
over tid, slik at de berørte kommuner får anledning
til å tilpasse seg det nye inntektsnivået.
Disse medlemmer viser
til Fremskrittspartiets alternative budsjett hvor innbyggertilskuddet
reduseres med 1,1 mrd. kroner. Dette er et generelt kutt som må sees
i sammenheng med vårt samlede opplegg som gjennom redusert
pris og kostnadsvekt vil gi en betydelig økning i kommunenes
disponible realinntekt.
Disse medlemmer viser
til at Nord-Norge tilskuddet reduseres med 300 mill. kroner og regionaltilskuddet
med 200 mill. kroner i Fremskrittspartiets alternative budsjett. Disse
medlemmer er prinsipielt uenig i begrunnelsene for disse
postene som har til formål å skape ulike økonomiske
forutsetninger for kommunenes tjenesteproduksjon.
Disse medlemmer mener dette er
tiltak som favoriserer noen kommuner på bekostning av andre,
og skaper store ulikheter i Kommune-Norge. Videre reduseres skjønnstilskuddet
med 1 mrd. kroner, fordelt med 600 mill. kroner på ekstraordinært
skjønnstilskudd og 400 mill. kroner på ordinært
skjønnstilskudd.
Den forholdsvis store nedskjæringen
på det ekstraordinære skjønnstilskuddet
er at dette er kompensasjon til kommuner som disse medlemmer i
mange år har fått for store overføringer
pga. tap på omleggingen av inntektssystemet i 1997. Denne
kompensasjonen finansieres over kommunerammen og belastes de kommunene
som har fått for små overføringer.
Kommunene har nå hatt 5 år
på seg til å tilpasse seg til den nye økonomiske
virkeligheten, og det er da rimelig at denne kompensasjonsordningen
trappes kraftigere ned enn det legges opp til i budsjettet.
Samlet netto kutt for kommunene blir 2 152 609
000 kroner, men virkningen på lønninger og priser
som følge av Fremskrittspartiets samlede opplegg i alternativt
budsjett, fører etter disse medlemmers syn
til at kommunenes økonomiske situasjon styrkes.
Disse medlemmer mener
at det er grunn til å ta hensyn til de store byenes problemer,
og at dette er like viktig som problemene i distriktene, som er
vel ivaretatt gjennom en lang rekke ordninger.
Disse medlemmer viser derfor
til Fremskrittspartiets alternative budsjett hvor hovedstadstilskuddet foreslås
omgjort til et storbytilskudd, og øker beløpet til
500 mill. kroner. Her foreslås også en justering
av kostnadsnøkkelen for innbyggertilskuddet slik at basistillegget
får halv vekt i forhold til tidligere, og at vektingen
av de andre faktorene blir økt tilsvarende. Basistillegget
er et likt beløp til hver kommune uansett størrelse,
og er sammen med regionaltilskuddet med på å sementere
kommunestrukturen i Norge. Disse medlemmer registrerer
at kommuner får beholde basistilskuddet ved sammenslåinger. Disse
medlemmer betviler imidlertid at dette vil være
med på å legge til rette for en frivillig sammenslåing
av kommuner ved at det vil gi en økonomisk gevinst, og ønsker å følge
dette nøye. Effekten ville sannsynligvis vært
høyere hvis basistilskuddet hadde blitt fjernet, slik at
kommunene måtte søke effektivisering/rasjonalisering
raskere.
Disse medlemmer viser
til Fremskrittspartiets alternative budsjett hvor innbyggertilskuddet
kuttes med 800 mill. kroner. Dette er et generelt kutt som må sees
i sammenheng med vårt samlede opplegg, som gjennom lønns-
og prisvirkning vil gi fylkeskommunene styrket økonomi.
Videre kuttes det 150 mill. kroner i Nord-Norge
tilskuddet og 200 mill. kroner i skjønnstilskuddet. Dette
er tilskudd som ikke er gitt etter objektive kriterier, og som skaper økonomiske
ulikheter mellom fylkeskommunene.
Samlet foreslår Fremskrittspartiet
netto kutt for fylkeskommunene på 1 150 mill. kroner.
For kommunesektoren samlet vil disse
medlemmer vise til Fremskrittspartiets alternative budsjett som
vil innebære en reduksjon av rammetilskuddet på ca.
3,4 mrd. kroner.
Kmap. 571 Rammetilskudd
til kommuner
Post | Formål | Gul bok | Frp | Differanse |
21 | Kunnskapsutvikling | 5 000 | 5 000 | 0 |
60 | Innbyggertilskudd | 32 286 372 | 31 186 372 | -1 100 000 |
62 | Nord-Norge tilskudd | 1 080 987 | 780 987 | -300 000 |
63 | Regionaltilskudd | 575 118 | 375 118 | -200 000 |
64 | Skjønnstilskudd
| 3 214 800 | 2 214 800 | -1 000 000 |
65 | Hovedstads-/storbytilskudd
| 152 609 | 500 000 | 347 391 |
68 | Forsøk | 770 114 | 770 114 | 0 |
| Sum kap.
571 | 38 085
000 | 35 832
391 | -2 252
609 |
Kap. 572 Rammetilskudd
til fylkeskommuner
Post | Formål | Gul bok | Frp | Differanse |
60 | Innbyggertilskudd | 12 456 810 | 11 656 810 | -800 000 |
62 | Nord-Norge tilskudd | 407 656 | 257 656 | -150 000 |
64 | Skjønnstilskudd
| 1 169 900 | 969 900 | -200 000 |
65 | Hovedstadstilskudd
| 69 634 | 69 634 | 0 |
| Sum kap.
572 | 14 104
000 | 12 954
000 | -1 150
000 |
Disse medlemmer mener
det ligger et stort potensial for innsparinger i offentlig sektor
gjennom effektivisering og konkurranseutsetting, og vil arbeide for
en generell ordning med momskompensasjon for kommunene slik at private
kan konkurrere med kommunalt ansatte på like vilkår.
Dette vil gi kommunene mulighet til å konkurranseutsette
en rekke nye tjenester, og på den måten få mer
ut hver krone kommunen bruker. Dette vil også komme mindre
bedrifter i distriktene til gode.
Disse medlemmer viser
til at staten pålegger kommunene en rekke oppgaver, og
bestemmer også i stor grad deres inntekter.
Det er kommunene som formelt fatter vedtak om hvordan
pengene skal brukes, samtidig som de selv utfører oppgavene.
Dagens situasjon i kommunene bekrefter at dette systemet fører
til stor forskjell mellom tilbudene i den enkelte kommune og at
oppgaver som staten har pålagt kommune blir utilfredsstillende utført.
Nå har vi en situasjon hvor staten skylder på kommunepolitikernes
prioriteringer, og kommunepolitikerne skylder på manglende
pengeoverføringer fra staten. De store taperne er og blir
brukerne, eldre mangler institusjonsplass, skolene legges ned eller
forfaller, mangel på vedlikehold tapper kommunene for store
verdier. Disse medlemmer viser derfor til Fremskrittspartiets
alternative budsjett som inneholder en høy prioritering
av primæroppgavene gjennom alternativ finansiering.
Disse medlemmer mener at innen
dagens sy-stem bør staten ta det fulle økonomiske
ansvar for primæroppgavene gjennom øremerkede
tilskudd til kommunene. Målet må være å få et
tilnærmet likt og akseptabelt tilbud innen områdene
omsorg, helse og skole over hele landet. På andre områder
bør kommunene ha full frihet til å løse
oppgavene, samtidig som de blir gitt mulighet til å påvirke
sine egne inntekter gjennom tilrettelegging for næringsliv
og til å redusere sine utgifter ved å effektivisere
driften og ved å konkurranseutsette kommunale oppgaver. Disse
medlemmer ønsker å gi kommunene full økonomisk
handlefrihet, og føre en politikk som vil bidra til økte
kommunale inntekter og reduserte kommunale utgifter. Dette vil vi oppnå gjennom
skatte- og avgiftsreduksjoner som vil føre til økt
sysselsetting og økt verdiskapning.
Disse medlemmer anser
dagens kommunestruktur som uhensiktsmessig enkelte steder. Det er
for mange små kommuner som gir en lite rasjonell drift,
og medfører større administrative og driftsmessige
kostnader enn nødvendig. Kommunesammenslåing må derfor
vurderes som en mulighet for å hente ut besparende stordriftsfordeler
i kommunesektoren.
Disse medlemmer ser
på fylkeskommunen som et unødvendig forvaltningsnivå og
går inn for å nedlegge fylkeskommunen, men beholde
fylkesmannsembetet. Det er viktig å påpeke at
vi ønsker en fylkesmann med mindre makt. Disse medlemmer anser
all planlegging av storregioner eller sammenslåinger av fylker
som en trenering av en endelig nedleggelse av fylkeskommunen. Dette
koster store ressurser og skaper stor usikkerhet blant de ansatte
som ikke tjener noen. Beslutningen om en nedleggelse av fylkeskommunen
bør etter disse medlemmer finne sted før fylkes-
og kommunevalget i 2003. En nedleggelse av fylkeskommunen og en
mindre "regjerende" fylkesmann, vil etter disse medlemmers syn
styrke primærkommunenes selvråderett.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti vil
påpeke at en god kommuneøkonomi avgjør
om vi får en moderne velferdsstat der skolen er mangfoldig,
gratis og framtidsrettet og så god at alle vil ha barna
sine der. En moderne velferdsstat må gi omsorg og pleie
når en trenger det og slik en ønsker det, nok
SFO og barnehageplasser som er trygge og som folk har råd
til, et anstendig nivå på sosialhjelpen, slik
at fattige barn slipper å bli utestengt fra det andre barn
er med på. Velfungerende kollektivtrafikk er også en
nødvendighet i en moderne velferdsstat.
Disse medlemmer vil påpeke
at god offentlig velferd er næringslivets viktigste infrastruktur.
Folk etterspør bedre og flere tjenester, ikke færre
og dyrere. Gapet mellom den private velstanden for flertallet og standarden
på offentlige tilbud er imidlertid for stort, og blir større
for hver dag som går. Presset på privatisering øker
kraftig når offentlig tjenestetilbud ikke holder mål.
Sosialistisk Venstrepartis svar er at kommunene skal omstilles og
utvikles, ikke avvikles og privatiseres. En styrket kommuneøkonomi
er nødvendig for å opprettholde og styrke Norge
som et av de beste velferdssamfunn i verden.
Disse medlemmer viser til at
egne forslag om forbrukergarantier til brukerne av offentlige tjenester
i Innst. S. nr. 326 (2000-2001) Kommuneøkonomien for 2002.
De siste åra har kommunesektoren hatt
både svake driftsresultat og høge underskudd før
lån. For å saldere budsjettene har kommunene vært
nødt til å legge ned eller kutte i velferdstilbud
og aktiviteter, redusere bemanning i helse- og omsorgssektoren,
auke foreldrebetalinga i barnehager og SFO, i tillegg til å bruke
opp alle reserver.
Disse medlemmer vil prioritere
bedre velferdstilbud og lavere egenbetaling for helse- og omsorgstjenester,
framfor skattelette til høge inntekter og formuer. Notater
2000/45, fra Statistisk sentralbyrå viser at kronisk
syke i gjennomsnitt betaler 24 000 kroner i egenandeler. Disse
medlemmer mener det ikke skal være avgift og skatt
på funksjonshemning eller kronisk sykdom. Skal kommunesektorene
demme opp for et økt press på egenbetaling, må økte
ressurser til.
For å rekruttere og beholde nok helse-
og omsorgspersonell, mener disse medlemmer det er
behov for en rekrutteringsmelding tilsvarende den lærerne fikk.
Arbeidsforholdene flere steder er slik at folk blir utslitte og
syke og mange slutter fordi lønnen og arbeidsforholdene
er for dårlige. Skal det bli mulig å gjennomføre
en helhetlig lønns- og arbeidsgiverpolitikk som gjør
at kommunene kan rekruttere og beholde nok kvalifisert personell,
må både staten og kommunen forpliktes økonomisk
på en avtalt plan.
Disse medlemmer vil vise til
forslag i Innst. S. nr. 11 (2001-2002) fra sosialkomiteen om en
rekrutteringsplan for helse- og omsorgspersonell og om å likestille
turnus og skift.
Disse medlemmer vil påpeke
at fordelingen i inntektene mellom skatt og ramme, påvirker
hvilke kommune som får best uttelling. Regjeringens forslag går
på en opptrapping til skatteandel på 48 pst. i
2002. Høg skatteandel er en fordel for fylkene Oslo og Akershus
og for kommunene Aremark, Ski, Frogn, Asker, Bærum, Lørenskog,
Oslo, Skedsmo, Hole, Bykle, Stavanger, Sola, og Ulstein. For andre
kommuner er virkningen liten eller positiv ifølge brev
av 1. november 2001 til Sosialistisk Venstrepartis stortingsgruppe
fra Finansdepartementet.
Som en følge av den svært
dårlige distriktspolitikken Regjeringen fører,
er det behov for å gi kommuneøkonomien en bedre
distriktsprofil.
Disse medlemmer fremmer derfor
følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen i Kommuneproposisjonen
for 2003 redegjøre for de distriktspolitiske virkningene
av endret skatteandel og at det legges til grunn at skatteandelen
i 2003 trappes ned til 47 pst."
Disse medlemmer vil vise til
som eksempel at Østfold fylkeskommune i flere år
har kunnet vise at de etter objektive kriterier skulle hatt en dekning
på 96 pst. av utgiftsnivået, men at de i realiteten
får 91 pst. For denne fylkeskommunens vedkommende betyr dette
et gap på 80 mill. kroner i året. Tilsvarende
tall kan gis for andre kommuner og fylkeskommuner. Dette kan ha
sammenheng med at finansieringen av ulike tilskudd til kommunesektoren
finansieres gjennom trekk i innbyggertilskuddet og framstår
som et nullsum-spill i inntektssystemet. En mulig løsning
for å få bedre samsvar mellom utgiftsbehov og
tildeling kan være å finansiere slike tilskudd
utenfor inntektsfordelingen.
Østfold fylkeskommune kan også vise
til at de fra alle departement får melding om at de har
underforbruk på angjeldende sektor. Dette tyder på at
staten i sine makroberegninger i realiteten bruker de samme frie
inntektene til å finansiere satsinger på ulike
departement. For kommuner og fylkeskommuner går det ikke
an å bruke den samme krona flere ganger.
Disse medlemmer ber Regjeringen
i kommuneproposisjonen bruke Østfold fylkeskommune som
case og ut fra det legge fram forslag til hvordan inntektssy-stemet
kan endres slik at den enkelte kommune og fylkeskommune får
bedre samsvar mellom sine beregnede kostnader og faktisk utgiftsdekking
gjennom inntektssystemet. Videre bes Regjeringen legge fram beregningsgrunnlag
for statlige satsinger som krever bruk av kommunens frie inntekter,
slik at det fra statens side ikke forventes at kommunesektoren skal bruke
de samme pengene flere ganger.
Disse medlemmer mener det er
behov for storby-satsing, særlig på boligbygging,
fattigdomsbekjempelse og kollektivtrafikk og viser til egne forslag om
dette i Innst. S. nr. 326 (2001-2002) Kommuneproposisjonen og i
finansinnstillinga om omfattende satsing på disse områdene.
Disse medlemmer vise til forslag
i Innst. S. nr. 326 (2001-2002) Kommuneproposisjonen om å kompensere
for engangsutgiften knyttet til opphevelsen av knekkpunktet ved
8 G for pensjonsberegninger, om at tilskuddet til investeringer
og aktivitet knyttet til eldrereformen justeres for påløpt
prisvekst siden oppstart.
Disse medlemmer mener
at fylkeskommunen må få kompensert for deler av
påløpt underskuddet på drift av sjukehusene
i 2001 og få et rimelig sluttoppgjør etter statlig
overtakelse av sjukehusene og viser til merknad og forslag fra Høyre,
Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti
i Innst. S. nr. 326 (2000-2001) Kommuneproposisjonen. Disse medlemmer viser
til forslag om dette i finansinnstillingen.
Disse medlemmer påpeker
at en forutsetning for statlig overtakelse av sjukehus var at de
skulle kunne gjennomføre sine pålagte oppgaver
etter reformen. Manglende kompensasjon for utgiftene slik de er beskrevet
i merknaden i Innst. S. nr. 236 (2000-2001) vil føre til
store kutt i videregående skole og kollektivtrafikken.
Mange skoleklasser må legges ned, det vil ikke være
mulig å gjennomføre kompetansereformen eller nødvendige
investeringer i en moderne videregående skole. Satsing
på kollektivtrafikk, transportordning for funksjonshemmede
og ungdomskort vil det i de fleste fylker heller ikke være
mulig. Disse medlemmer mener det må etableres
en transportordning for funksjonshemmede som gir en ubetinget rett
til transportstøtte til de som fyller vilkårene,
og der egenandelen ikke må overstige kollektivsats. Disse medlemmer vil
komme tilbake til dette i egne forslag.
Disse medlemmer mener det er
behov for å trappe opp tilskuddet til kollektivtrafikk
til fylkeskommunen slik at tilskuddssatsen går i retning
målet om 50 pst.
Disse medlemmer viser til merknader
og forslag i Innst. S. nr. 307 (2001-2002) Om en bedre oppgavefordeling,
der vi påpekte at det oppdelte ansvaret for samferdsel
som et hinder for en regional helhetlig samferdselspolitikk og foreslo
følgende:
"Stortinget ber Regjeringen gjennomføre
overføring av Vegkontorene til fylkeskommunen.
Midlene
til kollektiv trekkes ut av den generelle rammeoverføringene.
Midlene legges inn i en rammeoverføring der kollektivmidler,
midlene til investering, drift og vedlikehold på riksveger
og fylkesveger og kjøp av regional og lokal togtrafikk
samlet overføres til fylkeskommunen som en sum. Det gis
full frihet for fylkeskommunen til å prioritere innenfor
ramma."
Disse medlemmer er uenig i den
organisering som nå legges for Vegvesenet og de føringer
som legges for kollektivtrafikken og skoleskyssen. Samordnet planlegging
og drift er nødvendig.
Disse medlemmer vil hevde at
Regjerings politikk overfor fylkeskommunen tar sikte på avvikling
og vil påpeke at dette er i strid med hva Kristelig Folkeparti
foreslo for under et halvt år siden. Staten må nå ta et åpent
og ærlig valg. Det er uansvarlig å fortsette slik som
nå, uten et skikkelig oppgjør for sykehusreformen og
tilstrekkelige ressurser til å drift og utviklingsoppgaver. Disse
medlemmer ber Regjeringen snarest rydde opp i misforholdet
mellom oppgaver og ansvar på den ene siden, og økonomiske
rammer på den andre.
Disse medlemmer ser at det utvikles
gradvis et fjerde forvaltningsnivå i Norge med de 5 regionene som
etableres for statlig virksomhet. Oppgavefordelingsutvalget og Stortinget
konkludererte for et halvt år siden at det skulle være
tre forvaltningsnivåer. Dette resulterer i uklarhet i hvordan
den politiske styringen egentlig er, og resulterer i stadig mindre
innflytelse for lokale ledd og mer statlig overstyring. Disse
medlemmer mener det må reises en ny prinsipiell
debatt om organiseringen av politisk folkevalgt nivåer
og offentlig virksomhet.
Disse medlemmer viser
til forslag fremmet i Innst. S. I (2001-2002) Finansinnstillingen.
Det samla opplegget i vårt budsjettforslag
vil gi kommunesektoren rom til å opprettholde og styrke
tjenestetilbudet og gi kommunene i langt større mulighet til å satse
ut frå lokale prioriteringer. Sosialistisk Venstreparti
sitt opplegg for kommunesektoren i 2001 skal sikre:
– En framtidsretta
satsing på barn og unge, gjennom skole, barnehage og kultur.
– All fattigdom skal fjernes.
– Reduksjon av skatt på sjukdom
og behov, lavere egenandeler i helsevesenet og på foreldrebetaling
i SFO og barnehagene.
– Bedre inntektsfordeling og minske
forskjellene mellom folk ved å tilby bedre kvalitet og økt
tilgjengelighet på kommunale tjenester.
– Øke de frie inntektene
i kommunesektoren slik at kommunen kan innrette sine tjenester mer
i tråd med lokale behov.
– Sette kommunen i stand til å medvirke
til økt boligsatsing for unge og vanskeligstilte.
– At kommunene får dekka
sine utgifter til særlig ressurskrevende brukere.
– Styrke kollektivtrafikken.
Sosialistisk Venstreparti har i sitt alternative
budsjett funnet rom for å styrke økonomien i kommunesektoren totalt
sett med 7,5 mrd. kroner. Økningen fordeler seg på følgende
områder:
Medlemen i komiteen frå Senterpartiet meiner
ein ikkje får fram heile biletet når ein bare
ser på veksten i inntektene i kommunesektoren og ikkje
på veksten i utgiftene. Stortinget og Regjeringa har gitt kommunar
og fylkeskommunar nye oppgåver dei siste åra utan
at pengar har fylgt med. Stortinget og Regjeringa fråskriv
seg ansvar når dei gir kommunar og fylkeskommunar skylda
for at innbyggjarane ikkje får dei tenestene dei har krav
på. Denne medlemen viser til at dette skjer
på område som er svært viktig for mange
menneske. Det gjeld mellom anna ei verdig eldreomsorg for eldre
og pleietrengjande, tilrettelagt undervisning for barn med særskilde
behov og tilstrekkeleg med undervisningsplassar i den vidaregåande skulen.
Det gjeld også sjukehusa som staten no skal overta og der
sjukehuskøane ikkje lenger er fylkeskommunen sitt ansvar.
Denne medlemen viser til at både
regjeringa Stoltenberg og regjeringa Bondevik II er tilfreds med ein
vekst i dei frie inntektene neste år på 1,75 mrd.
kroner, sett i forhold til det inntektsnivået som ble sett
i kommuneproposisjonen. Dette er eit godt døme på korleis
ein ikkje tar nok omsyn til dei kommunale kostnadene. Denne
medlemen meiner det ikkje vil bli nokon vekst i det heile
dersom ein tek utgangspunkt i anslag på rekneskapen for
2001. Kommunaldepartementet svarer Senterpartiet på spørsmål
nr. 96 at det vil koste 1 mrd. kroner bare å møte
behova som kjem av naturlege endringar i befolkninga, som til dømes
fleire skuleplassar, fleire omsorgsplassar for eldre osb. Dessutan
veit vi at kommunane sin kostnad for å nå målet om
redusert foreldrebetaling i barnehagen til 1 500 kroner i 2005,
er 330 mill. kroner i året.
Denne medlemen viser til at Senterpartiet
i sitt alternative budsjett vil auke dei frie inntektene til kommunane
med om lag 2,4 mrd. kroner. 300 mill. kroner skal brukast til å redusere
foreldrebetalinga i barnehagane. 37 mill. skal brukast for å tilby
gratis plass i barnehage og SFO til foreldre som er mottakarar av
sosialhjelp over lang tid. 200 mill. kroner skal brukast til å auke
satsane for sosialhjelp og 280 mill. kroner til å halde
barnetrygda utafor ved utrekning av økonomisk sosialhjelp.
Denne medlemen viser til at dei
frie inntektene til fylkeskommunane vert auka med om lag 690 mill. kroner
i Senterpartiet sitt alternative budsjett. 100 mill. kroner går
til kollektiv-transport i fylka og 47 mill. kroner til å oppretthalde
satsane for tilskot til lærlingar. Dessutan opprettheld
vi landslinjene i den vidaregåande skulen ved tilførsel
av friske midlar.
I tillegg viser denne medlemen til
at Senterpartiet vil slette kommunal gjeld for 12 mrd. kroner. Dette må skje
etter objektive kriteriar slik at ikkje den ein-skilde kommune si
gjeld vert avgjerande for kor mykje pengar den einskilde kommunen
får. Dei kommunane som står framfor store investeringar
og ikkje ha mykje gjeld, kan setje pengane på fond og bruke
desse som eigendel i nye investeringar. Dennemedlemen meiner
at ei slik sanering av gjeld vil ha mykje få seie for å vinne
att handlefridomen i kommunar og fylkeskommunar.
Denne medlemen viser
til Innst. S. nr. 326 (2000-2001) og partia sine merknader om oppgjeret
for sjukehusa. I denne innstillinga sto Høgre og Kristeleg Folkeparti
saman med Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti om eit alternativt
opplegg for oppgjeret med fylkeskommunen. Dette alternativet ville
ha sikra eit meir ryddig og meir rettferdig oppgjer.
Denne medlemen viser til at oppgjeret,
slik det ble vedtatt i juni 2001, ikkje vil gi fylkeskommunane god
nok økonomiske evne til å løyse dei oppgåvene
dei har innan skule, samferdsel og kultur. Fylkeskommunane vil diverre
framleis ha med seg gjeld som skuldast sjukehusa og underskot som
fylgje av drifta i 2001. Dette dreier seg om store beløp.
Denne medlemen viser til merknad
og forslag under 1.2.
Denne medlemen viser
til følgjande merknad frå fleirtalet i Innst.
S. nr. 326 (2000-2001) der det heiter:
"Et annet flertall, medlemmene fra Kristelig folkeparti,
Høyre, Fremskrittspartiet, Senterpartiet og Sosialistisk
Venstreparti, mener heldøgns omsorgs- og pleieprosjekter
fra kommuner som har en lavere dekningsgrad, ikke skal avslås
før Stortinget i forbindelse med budsjettet til høsten
og den varslede tilleggsproposisjonen til denne, kan vurdere bevilgningsbehovet
i 2002 og eventuelt senere. Dette flertallet mener at det skal gis
et statlig investeringstilskudd til heldøgns omsorgs- og
pleietilbud til om lag 25 pst. dekning til de kommuner som har søkt
om det innen fristen 1. oktober. Etter dette flertallets mening
er det umulig i dag å anslå noe tall eller økonomisk
ramme for å innfri dette."
Denne medlemen vil peike på den
uhaldbare situasjonen mange kommunar kjem i dersom Stortinget ikkje
gir eit klart signal om at eldreplanen skal vidareførast. Denne
medlemen meiner Regjeringa må komme attende med
eit endeleg opplegg for ei anstendig avslutning av eldreplanen.
Denne medlemen vil peike på at
mange kommunar først nå i siste fase av eldreplanen
syter for sjukeheimsplassar. Omsorgsbustadene kom på plass
først. Dei var lettast å bygge. Ei rekke kommunar
har arbeidd om sine opprinnelege planar og gjort sine endelege vedtak
i samråd med Husbanken, fylkesmannen og fylkeslegen. Denne
medlemen meiner at desse kommunane alt no må få klarsignal
for tilskot og fremjar forslag om dette under kap 3.6.7.
Denne medlemen viser
til at det er gjort store endringar i inntektssystemet sidan 1997.
Når ordningar som skulle dempe dei største verknadene
av omfordelinga no vert fjerna, kan dette få store følgjer.
Ikkje minst kan nedtrappinga av tapskompensasjonen frå og med
2002 verke særleg negativt.
På denne bakgrunn fremjar denne
medlemen følgjende forslag:
"Stortinget ber Regjeringa i kommuneproposisjonen for
2003 vise omfordelinga mellom kommunar som har skjedd som fylgje
av endringar i inntektssystemet frå 1997 til og med vedteke
budsjett for 2002."
Fleirtalet i komiteen, medlemene
frå Arbeidarpartiet, Høgre, Sosialistisk Venstreparti,
Kristelig Folkeparti og Senterpartiet, viser til innføring
av ordninga med løpande inntektsutjamning frå 2000.
Fleirtalet i komiteen peikte i den samanhengen
på at for kommunar med særleg låg skatteinngang
i 1998 og 1999, må det utarbeidast ei ordning som gir betre
fordelingseffekt, jf. Budsjett-innst. S. nr. 1 (1998-1999).
Fleirtalet viser til at det blei
etablert ei overgangsordning der ein til erstatning for nøyaktige
skattedata for 1998 konstruerte eit system basert på skattedata
for 1993-1997 og la det til grunn for 2000. Dette resulterte i ein
kompensasjon til 260 kommunar og 9 fylkeskommunar.
Fleirtalet konstaterer at det
ikkje er etablert ei tilsvarande overgangsordning for at 1999 fall
bort som grunnlagsår for utjamning. I staden blei det fastsett
at kommunar og fylkeskommunar som kjem spesielt dårleg
ut, skal vurderast i forhold til skjønstildelinga i 2002.
Eit anna fleirtal, medlemene
frå Arbeidarpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
ber om at departementet vurderer saka på ny. Det må greiast
ut kva inntektstap kommunar fekk av at 1999 fall bort som grunnlagsår
for utjamning. Fleirtalet føreset at faktiske
skattedata blir lagde til grunn når ein vurderer skattenivået
i 1999 for kommunar og fylkeskommunar. Fleirtalet ber departementet
komme tilbake med saka i Kommuneproposisjonen for 2003 og eventuelt
fremme forslag om kompensasjon.
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Kristelig Folkeparti ber Regjeringen i kommuneproposisjonen
for 2003 gjennomgå virkningen av at det ikke var etablert
en særlig utjevningsordning for 1999 i forbindelse med
innføringen av den løpende inntektsutjevningen.
Fleirtalet i komiteen, medlemene
frå Arbeidarpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
viser til Innst. S. nr. 326 (2000-2001) om Kommuneøkonomien
for 2002 der det blir sett av 200 mill. kroner som skal fordelast
etter skjønn, som eit bidrag til å rette opp ubalansen
i fylkeskommunal økonomi.
Fleirtalet peiker på at
det er viktig at sluttoppgjeret mellom staten og fylkeskommunane
om den fylkeskommunale spesialisthelsetenesta baserer seg på rekneskapstal.
Ein ser klårt at eventuelle underskot frå sjukehusdrifta
som skal dekkjast av fylkeskommunane etter at staten har overteke
ansvaret, vil kunne få negative følgjer for andre
sektorar, til dømes opplæring, kultur eller samferdsle.
Fleirtalet vurderer det slik
at den avsette skjønnspotten på 200 mill. kroner,
jf. Innst. S. nr. 326 (2000-2001), ikkje er tilstrekkeleg for å sikre
eit forsvarleg sluttoppgjer mellom staten og fylkeskommunane om
den fylkeskommunale spesialisthelsetenesta.
Fleirtalet har derfor fremma
forslag om at Regjeringa snarast og seinast i Revidert nasjonalbudsjett
for 2002 legg fram forslag til sluttoppgjer mellom fylkeskommunane
og staten knytt til den fylkeskommunale drifta av spesialisthelsetenesta,
jf. Dokument nr. 8:26 (2001-2002).
Fleirtalet fremmar følgjande
forslag:
"Stortinget ber Regjeringa om å komme
tilbake i Revidert nasjonalbudsjett for 2002 med eit opplegg for eit
rettferdig sluttoppgjer for fylkeskommunane."
Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet
og Kristelig Folkeparti viser til forliket mellom sine respektive
fraksjoner i komiteen, jf. merknad under kap. 2.1.2 i innstillingen
og fremmer følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen i Revidert
nasjonalbudsjett 2002 om å komme med et opplegg for et
rettferdig oppgjør til fylkeskommuner som har fremtidige
dokumenterte inntektstap. Det anmodes om en særlig oppmerksomhet
på situasjonen i Østfold og Nord-Trøndelag.
I opplegget må det tas hensyn til at Stortinget økte skjønnsrammen
til fylkeskommunene med 200 mill. kroner for 2002 i forhold til
forslag i kommuneproposisjonen."
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Kristelig Folkeparti er kjent med at flere fylkeskommuner
ved avslutningen av regnskapet for 2001 vil ha et driftsmessig underskudd
som resultat av et merforbruk i sykehussektoren.
Disse medlemmer ber om at Regjeringen
i Revidert nasjonalbudsjett for 2002 kommer tilbake til et opplegg
for et rimelig oppgjør etter sykeshusreformen.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti, Sosialistisk
Venstreparti og Senterpartiet, vil vise til at Regjeringen
vil redusere terskelvirkningene av regionaltilskuddet. Omleggingen skal
ikke medføre økte kostnader. Flertallet forventer
at Regjeringen fremmer forslag om en slik omlegging i kommuneøkonomiproposisjonen
for 2003.
Flertallet mener at Regjeringen
må videreføre Nord-Norge-tilskuddet.
Flertallet har merket seg at
Regjeringen vil utrede hvordan økte utgifter for kommuner
som vokser raskt i folketall bedre kan innarbeides i kriteriene
for inntektssystemet. Flertallet ber Regjeringen
legge fram en vurdering i kommuneproposisjonen for 2003.
Komiteen viser til at virkeområdet
for de distriktspolitiske virkemidler område A omfatter
Finnmark og fire kommuner i Nord-Troms. Komiteen ber
Regjeringen vurdere om kommuner innenfor Tiltakssonen for Nord-Troms
og Finnmark, som er plassert utenfor virkemiddelområde
A, bør inkluderes i dette.
Fleirtalet i komiteen, medlemene
frå Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
viser til at Kommunenes Sentralforbund har peikt på at
kommunane vil få vesentlege meirutgifter til pensjon neste år.
Det er behov for drøftingar mellom staten og kommunesektoren,
og fleirtalet er einige i at det er behov for grundig
gjennomgang av pensjonskostnadene for kommunane i Revidert nasjonalbudsjett
for 2002.
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Kristelig Folkeparti er tilfreds med at Regjeringen i
nær kontakt med Kommunenes Sentralforbund vil ha en bred
gjennomgang av de langsiktige og prinsipielle problemstillingene
rundt endrede pensjonskostnader for kommunesektoren. Disse
medlemmer har ikke registrert at KLP eller noen andre selskaper
har fremmet krav om økte pensjonspremier fra sine kunder
for 2002. Disse medlemmer forutsetter imidlertid
at regjeringen i RNB vurderer spesielle tiltak for 2002 avhengig
av den kortsiktige utviklingen i pensjonskostnadene.
Medlemen i komiteen frå Senterpartiet meiner
det er kommunar og fylkeskommunar sitt ansvar å inngå avtalar
for å sikre dei tilsette sine pensjonar. Når det
nå er sendt brev til kommunar og fylkeskommunar med krav
om ekstra innbetalingar, skaper dette store problem. Det finst nemleg
ikkje økonomiske reservar i kommunesektoren. Årsaka
til dette er at dei økonomiske rammene har vore for knappe
i mange år. Kommunane har alt gjennomført ei rekkje
omfattande omstillingar. 87 pst. av kommunane melder at det ikkje
er råd å effektivisere verksemda meir og at reduserte
inntekter vil føre til direkte kutt i tenestetilbodet. Denne
medlemen meiner dette vil seie at kommunar og fylkeskommunar
må redusere sine tilbod, særleg innan skule, dersom
dei ikkje får hjelp til å dekkje dei ekstra utgiftene
til pensjonar. Denne medlemen meiner det er direkte
uforsvarleg av Regjeringa og Stortinget å skuve problema
frå seg når ein ser kva slags konsekvensar det
får. Denne medlemen viser til at Senterpartiet
for å finne løysingar i Dokument nr. 8:19 (2001-2002)
har fremja forslag om ekstra løyvingar til kommunesektoren
for inneverande år. Denne medlemen avventer
RNB og Regjeringa sin lova gjennomgang når det gjeld 2002.
Fleirtalet i komiteen, medlemmene
frå Arbeidarpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til at det i mange kommunar og
fylkeskommunar er ein pressa økonomisk situasjon. Det tekniske
berekningsutvalet for kommunal og fylkeskommunal økonomi
peiker også på dette i sin rapport frå november
2001. Fleirtalet ber derfor om at Regjeringa i Kommuneproposisjonen for
2003 gir ein grundig presentasjon av den økonomiske situasjonen
i kommunesektoren og skisserer tiltak for å rette opp den økonomiske
ubalansen.
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Kristelig Folkeparti viser til den siste rapporten fra
Det tekniske beregningsutvalget for kommunal og fylkeskommunal økonomi
fra november 2001 som fastslår at utviklingen i kommuneøkonomien
peker i retning av stabilisering og forbedring. Disse medlemmer er
av den oppfatning at kommuneopplegget for 2002 vil forsterke denne
positive utviklingen ytterligere.
Disse medlemmer er tilfreds med
at Samarbeidsregjeringen vil videreføre og videreutvikle
konsultasjonsordningen med KS og ser dette som et viktig tiltak
for å øke forutsigbarheten i rammebetingelsene for
kommunesektoren. Disse medlemmer vil understreke
at en eventuell felles langsiktig plan mellom KS og staten for utvikling
i kommuneøkonomien må ta hensyn til kommunesektorens
betydelige andel av norsk økonomi i forhold til behovet
for løpende makroøkonomisk styring og ikke bidra
til å undergrave kommunesektorens ansvar for lønnsoppgjørene.
Medlemen i komiteen frå Senterpartiet viser
til dei mange brev som er komne til partigruppene og kommunalkomiteen.
Mange av dei fortel om ein kvardag ute i kommune-Norge der loven
vert broten fordi kommunar og fylkeskommunar ikkje har økonomiske
midlar nok til å gi dei tenestene dei skal. Oppslag i media
fortel om det same. I Rapport frå Det tekniske berekningsutvalet
for kommunal og fylkeskommunal økonomi, november 2001 står
det:
"Utvalget betrakter netto driftsresultat som den
primære indikatoren for den økonomiske balansen
i kommunesektoren. Utvalget er bekymret for den svake utviklingen
i driftsresultatene de senere årene. Dette gjelder særlig
fylkeskommunene og de større kommunene. Videre er utviklingen
i brutto driftsresultat betydelig svakere enn utviklingen i netto
driftsresultat, og netto utgifter til renter og avdrag er redusert
samtidig som nettogjelden har økt. Det er et betydelig
usikkerhetsmoment at det er uvisst om netto driftsresultat i en viss
grad holdes oppe av ekstraordinære forhold knyttet til
kraftsektoren."
På denne bakgrunn fremmer denne
medlemen følgjende forslag:
"Stortinget ber Regjeringa utarbeide
ein plan for oppretting av den økonomiske ubalansen i kommunesektoren."
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti,
Kristelig Folkeparti og Senterpartiet, vil vise til merknad
i Innst. S. nr. 326 (2000-2001) Kommuneproposisjonen for 2002, om å flytte Åram
krets i Sande kommune til Vannylven kommune. Flertallet er
derfor åpne for å se på saken på nytt
dersom Regjeringen finner grunn til det.
Fleirtalet i komiteen, medlemene
frå Arbeidarpartiet, Høgre, Sosialistisk Venstreparti,
Kristeleg Folkeparti og Senterpartiet, viser til endringa
i inntektssystemet som gjeld fordelingsnøkkelen til tilskott
til landbrukskontor. Den nye ordninga inneber ei sterk omfordeling av
tilskottsmidlar. Fleirtalet ber om at Regjeringa utarbeider
eit oversyn som viser kva følgjer omfordelinga vil få for
kommunane og gir ei nærmare vurdering av dette. Fleirtalet ber
om at materialet blir lagt fram i Kommuneproposisjonen for 2003.
Medlemen i komiteen frå Senterpartiet vil
peike på at endringa i fordelingsnøkkelen for
tilskot til landbrukskontor får særleg urimelege
utslag. Ein kommune som Gausdal får i dag 1,5 mill. kroner
i tilskott til drift av landbrukskontoret. Oslo får i dag
240 000 kroner. Omlegginga vil føre til at Gausdal om 5 år får
500 000 kroner, medan Oslo får nærare 40 mill. kroner.
På denne bakgrunn fremjar denne
medlemen følgjande forslag:
"Stortinget ber Regjeringa behalde
den fordelingsnøkkelen for tilskot til landbrukskontor
som vert brukt i dag."
Komiteen ber Regjeringen
i Kommuneproposisjonen årlig gi en omtale av lokalkirkenes økonomi
og beregning av de økonomiske forpliktelser dette medfører.
Komiteen viser til en enstemmig
Innst. S. nr. 5 (2000-2001) om arbeidsmiljøprosjektet i
kirken. Komiteen ber Regjeringen følge dette
opp.
Medlemene i komiteen frå Sosialistisk Venstreparti
og Senterpartiet vil ha eit mykje sterkare lokalt sjølvstyre.
Senterpartiet ønskjer meir fokus på lokale løysingar
der kommunane i større grad kan utvikle sin eigen politikk.
Ein føresetnad for dette er mindre detaljstyring frå staten
og ein friare økonomisk situasjon for kommunane.
Desse medlemene fremjar følgjande
forslag:
"Stortinget ber Regjeringa legge
til rette for forsøk med friare lokalt skattøre,
slik at kommunar i periodar kan auke skattlegginga for å gjennomføre
viktige politiske prioriteringar."
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig
Folkeparti og Senterpartiet, fremmer følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen om å etablere
en statlig toppfinansiering for ressurskrevende brukere. Regjeringen
bes fremme forslag i kommuneproposisjonen for 2003."
Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet
og Kristelig Folkeparti viser til forliket mellom sine respektive
fraksjoner i komiteen, og merknader under 2.1.2 i innstillingen.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti har
funnet rom for en bevilgning til de særlig ressurskrevende
brukerne av kommunale tjenester. Dette tilskottet er nå lagt
inn i skjønnspotten. Dette er tiltak som er fullstendig
uegnet for utøving av skjønn. Tilbudet gjelder
mennesker som er helt avhengig av døgnkontinuerlig hjelp
og pleie, og som ofte krever spesialisert personale. Verken behovet
til brukerne eller behovet for stabilt og kvalifisert personell, kan
sikres ved finansieringen slik den er i dag. Når finansieringen
av denne ordningen trekkes ut av skjønnsramma, vil den øke
med ca. 500 mill. kroner. Dette gir rom for økt skjønn
som kompensasjon til kommuner med stor befolkningsøkning
eller -nedgang.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
"Stortinget ber Regjeringen i Kommuneproposisjonen
for 2003 foreslå å innføre en statlig
toppfinansiering for særlig ressurskrevende brukere av
kommunale tjenester der alle utgifter over 600 000 kroner pr. bruker
dekkes av staten."
Medlemen i komiteen frå Senterpartiet viser
til at kostnadene til ressurskrevjande brukarar er ein stor utgiftspost
for mange kommunar. Denne medlemen meiner det ikkje
gjev kommunane stor nok forutsigbarhet å gje refusjon gjennom
skjønstilskotet og viser til forslag i finansinnstillinga.