Når det gjelder de budsjettkapitler og poster som verken er nevnt nedenfor eller i komiteens alminnelige merknader, har komiteen ingen merknader til disse og slutter seg til St.prp. nr. 1 (2002-2003).
Under dette kapitlet er det foreslått
bevilget 380 632 000 kroner, mot 390 609 000 kroner i det salderte
budsjett for 2002. Kapitlet dekker lønns- og driftsutgifter for
Utenriksdepartementets administrasjon under 02-området,
i tillegg til diverse tilskudd til opplysningsarbeid og forskning.
Reduksjonen i bevilgningsforslaget har særlig
sammenheng med avviklingen av Norges formannskap i sanksjonskomiteen
mot Irak.
Tilskuddsposten er foreslått økt
med nesten 6 000 000 kroner. Økningen er særlig
knyttet til underpost 71.20 Informasjon mv. -europeisk samarbeid.
I tillegg til en foreslått økning på 2
000 000 kroner til nettverksbygging og tilrettelegging av en informert
europadebatt, foreslås 3 300 000 kroner øremerket
Europaprogrammet overført fra underpost 71.35 Utenrikspolitisk forskning
og utvikling.
Samtidig foreslås underpost 71.35 øket
med 2 000 000 kroner, øremerket europaforskning. Regjeringen opplyser
også at det arbeides med å utvikle en helhetlig forskningsstrategi
som vil bli lagt til grunn for prioritering av midlene til forskning
og utvikling.
For øvrig foreslås en ny underpost
71.45 Ettergivelse av hjelpekreditt, hvor Regjeringen foreslår
bevilget 2 000 000 til ettergivelse av Østerrikes reliefgjeld
til Norge.
Komiteen tar til etterretning
at bevilgningen til Utenriksdepartementets driftsutgifter reduseres
i forhold til bevilgningen for 2002 med omtrent 10 mill. kroner,
og at reduksjonen hovedsakelig skyldes at Norges medlemskap i FNs
Sikkerhetsråd opphører fra 1. januar 2003.
Komiteen ser positivt på at
frivillige organisasjoner som er engasjert i informasjon om europeisk
samarbeid, opplysningsarbeid for fred og nedrustningsarbeid, kan
søke om og motta økonomisk støtte fra Utenriksdepartementet
på prosjektbasis. Videre er det av stor betydning at institusjoner
som arbeider med utenrikspolitisk forskning og utvikling tildeles økonomisk
støtte. Komiteen er tilfreds med at Regjeringen øker
bevilgningene til ikke-statlige aktørers informasjonsarbeid
om sentrale europapolitiske spørsmål og nettverksarbeid
i Europa.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet
og Sosialistisk Venstreparti viser til merknader i denne
innstillingen. I sine alternative budsjetter foreslår Arbeiderpartiet
og Sosialistisk Venstreparti å øke bevilgningene
til denne post med 3 mill. kroner til Stiftelsen Menneskerettighetshuset.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet registrerer
at 3,3 mill. kroner er øremerket Europaprogrammet. Disse
medlemmer mener det øremerkede beløp bør
heves til minst 7 mill. kroner for å gi Europaprogrammet
en mulighet til fortsatt å være en viktig bidragsyter
og kompetanseformidler i Europaspørsmål. Disse
medlemmer vil derfor øke post 71 på dette
kapitlet med 4 mill. kroner.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti
og Senterpartietmenerat
det bør gis økt støtte til opplysningsarbeid
for fred, og foreslår å øke post 71.10
med 2 mill. kroner. Disse medlemmer er enige med
Norges Fredsråd i at det er et misforhold mellom de midler
som bevilges til driftsstøtte til frivillige organisasjoner
tilknyttet Forsvarsdepartementet, og forhold til fredsorganisasjoner
som arbeider med mange av de samme temaene ut fra freds- og nedrustningsperspektiver.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser
til at Narvik Fredssenter lenge har arbeidet for å få en
generell driftsstøtte, og ber Regjeringen om å sikre
dette. Disse medlemmer ber om at Regjeringen klargjør
at organisasjoner som mottar driftsstøtte fra Forsvarsdepartementet
ikke samtidig kan motta støtte over Utenriksdepartementets budsjett.
Disse medlemmer foreslår
også en høyere prioritering av nedrustningsformål,
og foreslår en økning på post 71.30 med
2 mill. kroner.
Under dette kapitlet foreslås bevilget
813 675 000 kroner, mot 834 630 000 kroner i det salderte budsjett for
2003. Kapitlet dekker lønn, drift og investeringer ved
utenriksstasjonene.
Den foreslåtte reduksjonen har i hovedsak
sammenheng med opphør av Norges medlemskap i FNs sikkerhetsråd,
herunder avvikling av ambassaden i Bagdad. Videre tar departementet
sikte på å omdanne faggeneralkonsulatene
i Miami, Hamburg og Hong Kong til honorære generalkonsulater
samt å nedlegge ambassaden i Abu Dhabi i tillegg
til Bagdad. I lys av den forventede utvidelsen av NATO signaliserer Regjeringen
at den tar sikte på å opprette ambassader i de
nye medlemsland hvor Norge i dag ikke er representert.
Komiteen viser til
at Utenriksdepartementet legger opp til endringer i utenriksrepresentasjonen. Komiteen viser
videre til lang praksis der denne type spørsmål
normalt overlates til departementet. Komiteen mener
det er viktig å opprettholde en omfattende norsk representasjon
i utlandet, men mener at det løpende bør vurderes
omlegginger. Komiteen konstaterer imidlertid at det
legges opp til relativt mange omlegginger av norsk utenriksrepresentasjon
i budsjettet for neste år. Komiteen viser
til at det i noen av områdene som blir berørt
er klare norske politiske og økonomiske interesser. Komiteen vil
be departementet på egnet måte å komme
tilbake med en ny gjennomgang av disse spørsmålene.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser
til merknad i denne innstillingen. I sitt alternative budsjett foreslår
Arbeiderpartiet å øke bevilgningene til denne
posten med 1 mill. kroner.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener
det vil være i norsk næringslivs interesse å opprettholde
den norske ambassaden i Abu Dhabi, samt opprettholdelse av konsulatene
i Miami, Hamburg og Hong Kong som faggeneralkonsulater. Disse
medlemmer henviser til vårt mindretallsforslag
der vi har en annen fordeling av ramme 4 og der vi øker
kap. 101 med 20 mill. kroner.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti mener
det vil være en fordel å opprettholde den norske
ambassaden i Bagdad, blant annet for å sikre tilgang til
uavhengig informasjon om situasjonen i Irak det kommende året. Disse
medlemmer mener dette også er viktig for at Norge
skal kunne bidra til at konflikten med Irak løses med fredelige
midler. Disse medlemmer viser til at opprettholdelse
av ambassaden vil beløpe seg til 5,5 mill. kroner, og at mener
at dette kan prioriteres framfor åpning av ambassade i
medlemsland i NATO hvor Norge ikke allerede er representert.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti
og Senterpartiet viser til at statsansatte med arbeidsopphold
i utlandet har fått en utilsiktet skatteskjerpelse på 4,8
prosentpoeng som følge av sykehusreformen. Disse
medlemmer anmoder Regjeringen om å finne en permanent
løsning som retter opp denne utilsiktede skatteskjerpelsen,
og at løsningen senest får virkning fra og med
budsjettåret 2003.
Under dette kapitlet foreslås bevilget
7 000 000 kroner, mot 5 400 000 kroner i saldert budsjett for 2002. Bevilgningen
dekker utgifter til planlegging og gjennomføring av offisielle
besøk på statsministernivå samt renhold
av statens representasjonsbolig mv.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti foreslår å redusere
post 1 med 1 mill. kroner, og viser til forslag om økte
tilskudd på andre poster og andre kapitler.
Under dette kapitlet foreslås bevilget
8 350 000 kroner, mot 8 150 000 kroner i saldert budsjett 2002. Bevilgningen
dekker utgifter ved DDMM Kongens og Dronningens statsbesøk
og offisielle reiser i utlandet. Også utgifter til HKH
Kronprinsen og HKH Kronprinsessen samt prinsesse Märtha
Louises offisielle reiser dekkes over denne posten.
Komiteen har merket
seg at det i 2001 ble avlagt statsbesøk til Japan og Italia. Komiteen har
videre merket seg at HKH Kronprinsen og HKH Kronprinsessen avla
et besøk i Storbritannia og Mosambik, mens HM Kongen, HKH
Kronprinsen, HKH Kronprinsessen og Prinsessen besøkte USA. Komiteen ser
det som positivt at kongefamilien skaper viktige kontakter og samkvem
mellom Norge og fremmede land og deres ledere.
Komiteen er kjent med at det
for 2003 planlegges et statsbesøk til et oversjøisk
land og til et europeisk land.
Under dette kapitlet foreslås bevilget
56 600 000 kroner, mot 56 660 000 kroner i saldert budsjett for
2002. Bevilgningen dekker utgifter til kulturpresentasjon i utlandet,
Norgesprofilering, presseformål, informasjon til det norske
samfunn, norskundervisning på universitetsnivå i
utlandet samt enkelte stipendformål. Presentasjon av norsk
kultur i Norden er fra 2003 overført fra Kirke- og kulturdepartementet.
I proposisjonen redegjøres for planlagte
aktiviteter i 2003, hvor kultur- og profileringstiltak i hovedsak
vil dreie seg om sentrale europeiske land, samt Nord-Amerika og
Japan. Også Øst- og Sentral-Europa, især Russland,
de baltiske stater og landene på Balkan vil bli gitt prioritet.
Komiteen understreker
betydningen av at presse-, kultur- og informasjonsarbeidet betraktes
som en integrert del av utenrikspolitikken. Det er ønskelig å øke det
utenrikskulturelle engasjementet og kunnskapen om Norge i utlandet
samt å styrke informasjonen til det norske samfunnet om
norske utenrikspolitiske og utenriksøkonomiske interesser.
Komiteen viser til at Regjeringen
ikke legger opp til økte bevilgninger til presse-, kultur-
og informasjonsformål og at bevilgningene videreføres
på samme nivå som i saldert budsjett 2002.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser
til merknad i denne innstillingen. I sitt alternative budsjett foreslår
Arbeiderpartiet å øke bevilgningene til denne
posten med 5 mill. kroner.
Komiteens medlem fra Senterpartiet viser
til Senterpartiets alternative budsjett, hvor kap. 115 er økt
med 20. mill. kroner i forhold til Regjeringens forslag. Det utenrikskulturelle
engasjementet representerer en uutnyttet ressurs i norsk utenrikspolitikk
og bør derfor økes betydelig.
Under dette kapitlet foreslås bevilget
152 998 000 kroner, mot 142 588 000 kroner i saldert budsjett for 2002.
Kapitlet dekker utgifter vedrørende Utenriksdepartementets
administrasjon av utviklingshjelpen.
Av proposisjonen fremgår at økningen
i bevilgningene under Programkategori 03.00 Administrasjon av utviklingshjelpen
(omfatter kapitlene 140, 141, 142 og 143) har sammenheng med tekniske
pris- , kurs- og lønnsjusteringer, enkelte nye stillinger,
samt økte utgifter som følge av freds- og forsoningsprosessen
i Sudan, tilstedeværelse i Bamako og sambandsutgifter.
Dette spesifiseres ikke nærmere under det enkelte kapittel.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til sine alminnelige merknader til u-hjelp. Disse medlemmer vil
understreke at det vil være mindre behov for norsk administrasjon
av u-hjelp når vi i større grad kanaliserer gjenværende
bistand gjennom organisasjoner som FN, Røde Kors og Kirkens
Nødhjelp. Disse medlemmer foreslår
derfor å redusere bevilgningene til dette kapitlet post
1 med 4 mill. kroner.
Under dette kapitlet foreslås bevilget
175 510 000 kroner, mot 167 360 000 kroner i saldert budsjett for 2002.
Kapitlet dekker administrasjonskostnader vedrørende
NORADs administrasjon i Oslo.
Komiteen viser til
at i en helhetlig utviklingspolitikk er rammebetingelsene for gjeld,
handel, næringsutvikling og landenes egen utviklingspolitikk
like viktige faktorer som bistand. Det skaper særlige administrative
og forvaltningsmessige utfordringer. Komiteen er
tilfreds med at Regjeringen, som en del av Regjeringens moderniseringsprosjekt,
har iverksatt en ekstern evaluering og gjennomgang av hele det organisatoriske
apparat for utviklingspolitikken. Komiteen merker
seg at gjennomgangen vil gjelde både den bilaterale og
multilaterale del av utviklingspolitikken og at prosjektet dekker
forvaltningen gjennom NORAD, i Utenriksdepartementet og på de
aktuelle utenriksstasjonene. Komiteen merker seg
også at Regjeringen vil komme tilbake til eventuelle forslag til
endringer i de administrative rammer som følge av gjennomgangen.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til sine alminnelige merknader, hvor disse medlemmer redegjør
for sitt syn på norsk bistand, og hvor disse medlemmer i
større grad vil kanalisere gjenværende norsk bistand
gjennom internasjonale og nasjonale organisasjoner som FN, Røde Kors
og Kirkens Nødhjelp. Disse medlemmer vil derfor
redusere bevilgningene til dette kapitlet post 1 med 10 mill. kroner.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti foreslår å redusere
post 1 med 5 mill. kroner og viser til forslag om økte
tilskudd på andre poster og andre kapitler.
Under dette kapitlet foreslås bevilget
214 610 000 kroner, mot 210 870 000 kroner i saldert budsjett for 2002.
Kapitlet dekker NORADs utgifter ved utenriksstasjonene.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil
vise til sine merknader til kapittel 140 og det reduserte behovet disse
medlemmer ser for norsk bistandskompetanse ved den omlegging
og reduksjon i bistanden som disse medlemmer foreslår. Disse
medlemmer foreslår å redusere bevilgningene
til dette kapittel post 1 med 10 mill. kroner.
Under dette kapitlet foreslås bevilget
117 028 000 kroner, mot 104 328 000 kroner i saldert budsjett for 2002.
Kapitlet dekker Utenriksdepartementets utgifter til bistandsadministrasjon
ved utenriksstasjoner.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti foreslår å redusere
post 1 med 5 mill. kroner og viser til forslag om økte
tilskudd på andre poster og andre kapitler.
Under dette kapitlet foreslås bevilget
1 803 000 000 kroner, mot 1 659 900 000 kroner i saldert budsjett
for 2002. Kapitlet dekker finansiering av bistanden til hovedsamarbeidslandene
i Afrika, samt regionbevilgning for Afrika. Regjeringens handlingsplan
for bekjempelse av fattigdom i sør vil være retningsgivende
for utviklingssamarbeidet. Norsk innsats vil ta utgangspunkt i landenes
egne prioriteringer, og inngå i en koordinert oppgavedeling
med andre utviklingspartnere. Følgende sektorer vil bli
gitt prioritet i bistanden til samarbeidslandene: godt styresett/demokrati/menneskeretter
og kamp mot korrupsjon, utdanning, helse og bekjempelse av hiv/aids-epidemien,
næringsutvik-ling, inkludert landbruk og bedret markedsadgang, miljø-
og ressursforvaltning og internasjonal/regional innsats
for konfliktløsning og fred.
Bevilgningsforslaget innebærer en viss
opptrapping av landrammen for Malawi, Tanzania, Uganda og Zambia.
Regionbevilgningen foreslås benyttet
til samarbeid med Etiopia, Eritrea (Afrikas Horn) Angola, Sør-Afrika,
Zimbabwe (det sørlige Afrika), Mali og Nigeria (Vest-Afrika).
Regjeringen signaliserer at det tas sikte på å innlemme
Madagaskar i gruppen fra 2004, gitt en videre positiv utvikling.
Videre gis det signal om at Mali vurderes som hovedsamarbeidsland,
og det legges opp til begrenset norsk tilstedeværelse i
Bamako. Når det gjelder Zimbabwe vil støtten kun
kanaliseres gjennom ikke-statlige samarbeidspartnere og FN, og særlig
innrettes mot demokrati- og menneskerettstiltak.
Det fremgår i proposisjonen at det økte
bevilgningsforslaget under dette kapitlet skal bl.a. gi rom for
en økt satsning på næringsutvikling og
landbruk på opp mot 100 000 000 kroner, samt en oppfølgning
av forpliktelsene fra Johannesburgkonferansen for bærekraftig utvikling
(WEHAB-områdene) med om lag 95 000 000 kroner.
Komiteen viser til
at de afrikanske samarbeidslandene og deres innbyggere står
overfor store utfordringer på en rekke samfunnsområder
dersom de skal kunne nå FNs tusenårsmål.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, er enig i de områder
som fra norsk side vil bli prioritert gjennom bistanden og dialog
til samarbeidslandene i kampen mot fattigdom. Dette gjelder ikke
minst godt styresett, herunder demokrati, menneskerettigheter, kamp
mot korrupsjon, og bedre og mer effektiv statsforvaltning. Det legges videre
vekt på å styrke befolkningens egne ressurser ved å satse
på utdanning, bekjempelse av hiv/aids og utbygging
av helsetjenester. Næringsutvikling, vekst i landbruket
og bedre markedsadgang, samt bedre miljø og ressursforvaltning
er også av stor betydning for effektiv fattigdomsbekjempelse.
Et sentral punkt er også det internasjonale og regionale
arbeidet for konfliktløsning og fred.
Flertallet mener at norske bidrag
må ta utgangspunkt i landenes prioriteringer og inngå i
en koordinert oppgavefordeling med andre utviklingspartnere, samtidig
som vi sammen med myndigheter og regionale aktører aktivt
følger opp forpliktelsene fra toppmøtet om bærekraftig
utvikling i Johannesburg. Flertallet er positiv til
at Norge i forbindelse med arbeidet for bedre samordning av bistandsinnsatsen
forvalter svenske bistandsmidler til Malawi. Flertallet er
kjent med de ambisiøse initiativ og det arbeid som gjøres regionalt
for å fremme samarbeidsprosesser. Flertallet har
merket seg at Organization for African Union (OAU) har endret navn
til African Union (AU), og at AU har store planer om felles parlament
og felles rettslige, økonomiske, sosiale og kulturelle
institusjoner. Flertallet ser positivt på at
statsledere i Afrika gjennom Nytt partnerskap for Afrikas utvikling
(NEPAD) har igangsatt en afrikansk prosess som setter fokus på styresett
og eget ansvar for utvikling og fattigdomsbekjempelse. De fleste
afrikanske land er preget av svake og sårbare politiske
institusjoner, lite velfungerende demokratier og utbredt korrupsjon. Flertallet er
derfor glad for at dette settes på dagsorden av afrikanske ledere
og politikere.
Krig, voldelige konflikter og politisk ustabilitet
hindrer utvikling mange steder i Afrika. Flertallet ser med
bekymring på situasjonen mellom Etiopia og Eritrea, og
de interne konfliktene i Sudan og Somalia. Disse konfliktene utgjør
en trussel for hele regionen. Flertallet mener derfor
det er viktig at Regjeringen følger opp sin aktive medvirkning
til å møte humanitære behov, fremme fredsløsninger,
og legge grunnlag for utvikling i disse landene. Flertallet er
kjent med at utviklingen i 2001 og 2002 har vært positiv
både i disse og andre land i regionene, og håper
derfor at det i 2003 vil være mulig å bygge opp
en internasjonal innsats i områder som har vært
preget av vanstyre, mangel på demokrati og voldelige konflikter.
Dette gjelder ikke minst land som Nigeria, Mali, Sierra Leone, DR Kongo
og Angola. Selv om det gjenstår store utfordringer i disse
landene, mener flertallet utviklingen gir grunn til
forsiktig optimisme.
Komiteen viser til
at hiv/aids-epidemien er en katastrofe av svært
store dimensjoner. Den truer resultatet av alle tiltak for å redusere
fattigdommen. Sykdommen er ikke bare en tragedie for de som rammes
og deres familier, den svekker også landenes evne til å skape
vekst og sosial trygghet. Komiteen ser svært alvorlig
på at 13,4 millioner barn under 15 år er foreldreløse
som følge av hiv/aids-epidemien, og 11 millioner
av disse barna bor sør for Sahara i Afrika. Samtidig er
antall dødsfall i Sør-Afrika i aldersgruppen 15
til 34 år 17 ganger høyere enn normalt. Komiteen understreker
derfor viktigheten av at Regjeringen viderefører sin sterke
satsing på hiv/aids-bekjempelse.
Manglende lese- og regneferdigheter er blant
de viktigste årsakene til at mange fattige ikke får
fremmet sine rettigheter, ikke er i stand til å bedre sin
sosiale situasjon og til manglende næringsutvikling og økonomisk
fremgang. Komiteen er kjent med at utdanning av jenter
og kvinner har vist seg å gi høy samfunnsmessig
avkastning. Afrika står overfor store utfordringer med
hensyn til å gi utdanning til alle, og jenter kommer dårligst
ut. Kvaliteten på undervisning og skolemateriell er ofte
dårlig, og utdanningstilbud er svakt utbygd. Flere lærere
og helsearbeidere er rammet av hiv/aids-epidemien, noe
som gjøre det vanskelig å opprettholde et skoletilbud,
de sosiale tjenestene og barn møter ikke på skolen. Komiteen er
derfor positiv til at Regjeringen trapper opp innsatsen på utdanning,
og at utdanning til jenter gis særlig prioritet.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til at den økonomiske utviklingen
i Afrika har i 2001 har vært relativt positiv. Flertallet vet
derimot at råvareprisene på verdensmarkedet har
utviklet seg svært ugunstig for mange afrikanske land,
som er avhengig av et lite antall eksportprodukter særlig
fra landbruket. Utviklingen hemmes også av mangel på utenlandske
investeringer. Flertallet støtter Regjeringens
forslag om en forsterket innsats for næringsutvikling og
landbruk i Afrika.
Madagaskar har gjennomlevd en kritisk tid med
politisk uro. Flertallet er glad for at utviklingen
på Madagaskar nå er positiv, og at Regjeringen
tar sikte på å innlemme landet i gruppen av andre
samarbeidsland fra 2004. Flertallet er kjent med
at dette vil avhenge av om den nye regjeringen i landet følger
opp sine intensjoner om en ny kurs, med mer demokratisk styresett
og effektiv kamp mot korrupsjon. Norge bør bidra til gjennomføringen
av de forestående valgene.
Flertallet ser også at
utviklingen i Mali på flere områder har vært
positiv, særlig med hensyn til godt styresett, stabilisering
av urolige områder og desentralisering. Mali er likevel
blant de fattigste og minst utviklede land i verden. Norge
har betydelig erfaring fra Mali, og en norsk utviklingspolitiske
tilnærming vil kunne bidra til en mer samordnet og mottakerstyrt
fattigdomsbekjempelse. Flertallet har merket seg
at Mali derfor vurderes som hovedsamarbeid.
Flertallet er bekymret for den
alvorlige utviklingen i Zimbabwe. Landet er i en sosial, økonomisk
og politisk krise, og en kan forvente at krisen vil bli langvarig.
Presidentvalget i 2002 var ikke fritt eller rettferdig, og myndighetene
er ansvarlig for grove menneskerettighetsbrudd og politisk vold. Flertallet er
kjent med at bistandsmidler til Zimbabwe kun skal kanaliseres gjennom
ikke-statlige aktører og FN.
Flertallet har merket seg at
det for 2003 er foreslått bevilget 1 803 000 mill. kroner
i bistand til Afrika.
Flertallet vil understreke at
da Stortinget diskuterte Norges medlemskap i FNs sikkerhetsråd,
ble det vektlagt at fredsarbeid i Afrika skulle være ett
av de tre prioriterte innsatsområder. Flertallet vil
understreke at støtten til FN-oppdrag i Afrika er i tråd
med oppfordringen fra FN om at rike land må bære
en større del av byrden ved FNs fredsbevarende operasjoner.
En sentral målsetting for norsk deltakelse i Sikkerhetsrådet
er å sette Afrikas utfordringer i fokus. I Handlingsplanen for
Norges arbeid i Sikkerhetsrådet prioriterte Norge følgende
målsettinger:
– Arbeide
med de underliggende årsaker til konflikt og krig.
– Styrke FNs evne til å planlegge
og gjennomføre fredsoperasjoner.
– Særskilt vekt på spørsmål
som gjelder fred og sikkerhet i Afrika.
Flertallet mener at norsk bidrag
til fredsbevarende operasjoner i Afrika og bistand til Afrika styrker Norges
troverdighet i FN, så vel som norsk anseelse og tillit
i fattige land generelt.
Flertallet vil videre understreke
betydningen av at Norge deltar i internasjonale operasjoner med
FN-mandat eller i FN-regi.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
først og fremst til sine innledende merknader om norsk
bistandspolitikk. Disse medlemmer er generelt skeptiske
til ordningen med hovedsamarbeidsland for norsk bilateral bistand,
og mener dette hindrer fleksibilitet og effektivitet i bistanden. Disse
medlemmer mener for eksempel at direkte budsjettstøtte
ikke er en effektiv måte å yte bistand på. Disse
medlemmer viser til mange års bistand til Zimbabwe
som et eksempel der norsk bistand overhodet ikke bidro til å fremme
demokrati og menneskerettigheter eller velstandsutvikling. Disse medlemmer mener
vi må ha større fokus på hvilke satsingsområder
som skal vektlegges fremfor å binde vår bistand
til noen få stater som har ulik tilnærming til demokrati
og frihet. Disse medlemmer mener at hovedtyngden
av norsk bistand til Afrika enten bør kanaliseres gjennom
FN-systemet når det er mest effektivt, eller gjennom norske
og internasjonale hjelpeorganisasjoner. Disse medlemmer mener
hjelpen bør konsentreres om helsefremmende tiltak og arbeid
for å fremme grunnutdanning for barn.
Disse medlemmer foreslår å redusere
dette kapitlet, post 70 med 25 mill. kroner, post 71, post 72, post
73 og post 74 alle med 50 mill. kroner og post 78 med 100 mill.
kroner. Til sammen reduserer disse medlemmer dette
kapitlet med 325 mill. kroner.
Under dette kapitlet foreslås bevilget
514 000 000 kroner, mot 458 800 000 kroner i saldert budsjett for 2002.
Kapitlet dekker finansiering av bistanden til
hovedsamarbeidslandene i Asia, samt regionbevilgning for Asia. Tilskudd
over kapitlet kanaliseres gjennom så vel multilaterale
organisasjoner, næringsliv, frivillige organisasjoner som
statlige myndigheter.
Det fremgår av proposisjonen at Regjeringens
handlingsplan for fattigdomsbekjempelse vil være førende for
samarbeidet med land i regionen. I tillegg er det et mål å bidra
til fred og forsoning, styrke menneskerettighetene, bedre styresettet
og støtte opp om etablering av demokratiske institusjoner.
Sentrale innsatsområder omfatter også miljø,
energi, økonomisk utvikling og handel. Det legges opp til økt
satsning på grunnutdanning og oppfølging av Toppmøtet
om bærekraftig utvikling i Johannesburg. Videre legges
det opp til større vektlegging av regionale spørsmål.
Mens bistanden til de to hovedsamarbeidslandene Bangladesh
og Nepal foreslås henholdsvis redusert/opprettholdt
på samme nivå som i 2002, foreslås en sterk økning
av regionbevilgningen.
Regionbevilgningen knyttes til samarbeid med
følgende land og regioner: India, Pakistan og Sri Lanka (Sør-Asia),
Indonesia, Vietnam og Øst-Timor (Sørøst-Asia),
samt Kina (Øst-Asia). Også tiltak i hovedsamarbeidslandene
kan finansieres over denne posten. Det foreslås en moderat økning
i støtten til Vietnam og Øst-Timor, mens nivået
for de øvrige samarbeidsland foreslås holdt på om
lag samme nivå som for 2002. Når det gjelder Afghanistan
opplyses at et langsiktig utviklingssamarbeid over regionbevilgningen
fra 2004 vurderes, under forutsetning av en positiv politisk utvikling.
Den foreslåtte økningen i
regionbevilgningen knyttes bl.a. til å øke satsingen
på grunnutdanning med ca. 25 000 000 kroner og en økning
på om lag 20 000 000 kroner for å følge
opp forpliktelsene fra Johannesburgkonferansen for bærekraftig
utvikling (WEHAB-områdene).
Komiteen har merket
seg at mens bistanden til de to hovedsamarbeidslandene Bangladesh
og Nepal foreslås henholdsvis redusert/opprettholdt
på samme nivå som i 2002, foreslås en
sterk økning av regionbevilgningen til Asia. Komiteen støtter
at den foreslåtte økningen i regionbevilgningen
knyttes bl.a. til å øke satsingen på grunnutdanning
og til oppfølging av forpliktelsene fra Johannesburgkonferansen
for bærekraftig utvikling (WEHAB-områdene). Komiteen understreker
behovet for humanitær innsats og langsiktig bistand til
Afghanistan, og har merket seg at et langsiktig utviklingssamarbeid
over regionbevilgningen fra 2004 vurderes under forutsetning av
en positiv politisk utvikling.
Komiteen viser til at en rekke
områder i regionen er preget av konflikt, og at konflikten
mellom India og Pakistan om Kashmir er en av de pågående
konfliktene som det haster å finne politiske løsninger
på. Komiteen viser også til at
mange land i regionen er ansvarlige for alvorlige brudd på menneskerettighetene,
og at Burma og Kina er blant de land hvor Norge må arbeide aktivt
for å bidra til forbedringer av menneskerettighetsforholdene.
Komiteen har merket seg at bistanden
til Sri Lanka blir videreført på samme nivå som
i 2002, men at utviklingssamarbeidet vurderes økt i lys
av Norges rolle som tilrettelegger for en politisk fredsløsning
i landet.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til sine merknader til kap. 150 og vil gjøre de samme prinsipper
gjeldende for bistandsarbeid i Asia. Disse medlemmer ønsker å redusere dette
kapittel, post 70 med 40 mill. kroner, post 71 med 20 mill. kroner
og post 78 med 50 mill. kroner.
Under dette kapitlet foreslås bevilget
150 500 000 kroner, mot 165 500 000 kroner i saldert budsjett for 2002.
Regionbevilgningen for Midtøsten foreslås
i hovedsak benyttet til tiltak innen Det palestinske området. Bevilgningen
skal i tillegg kunne benyttes til tiltak i regionen, særlig
i nærområdet til Israel og Det palestinske området,
som kan bidra til å styrke fredsbestrebelsene, inkludert
en stabil økonomisk og politisk utvikling. Behovet for
fleksibilitet og aktiv tilpasning til utviklingen i regionen understrekes.
Komiteen erkjenner
at situasjonen i Midtøsten er mer fastlåst enn
på lenge med store menneskelige lidelser og tap hos begge
parter.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, er innforstått
med at regionbevilgningen for Midtøsten i hovedsak skal
benyttes til tiltak innen Det palestinske området, og slutter
seg til Regjeringens vurdering av at palestinerne vil være avhengig
av omfattende bistand og humanitær hjelp også i
2003. På grunn av manglende utsikter til en snarlig positiv
utvikling i fredsprosessen, er mulighetene for langsiktige prosjekter
av tradisjonell art vanskeligere enn tidligere. Dette gjør
det nødvendig med en fleksibel prioritering mellom langsiktige
utviklingsprosjekter og akutte humanitære behov. Viktige
tema er også godt styresett og tiltak mot korrupsjon.
Flertallet viser til at denne
fastlåste og uoversiktlige situasjonen er reflektert i
budsjettet for 2003, samtidig som dette budsjettområdet
må sees i sammenheng med bevilgningen under kap. 163 Humanitær
bistand og menneskerettigheter.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser
til sitt alternative budsjett, der en går inn for å øke
bevilgningen til Midtøsten med 16 mill. kroner.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til sine merknader til kap. 150 og vil gjøre de samme prinsipper
gjeldende for bistandsarbeid i Midtøsten. Disse
medlemmer er skeptiske til den store bistanden til de palestinske
myndighetene og bruken av disse midlene. Disse medlemmer er bekymret
over menneskerettighetssituasjonen i de palestinske selvstyreområdene
og finner det særlig problematisk at terrorgrupper tilsynelatende
kan operere fritt i palestinske områder. Disse medlemmer mener
norske myndigheter må stille mye strengere krav til mottakere
av bistand generelt, og mener at det er et spesielt behov for å gjøre
dette overfor de palestinske myndigheter. Disse medlemmer mener
at manglende demokratisering, mangel på respekt
for menneskerettigheter og dårlig utviklet styresett er
vel så store trusler mot en fremtidig palestinsk stat som mangel
på bistand. Disse medlemmer vil redusere dette
kapitlet post 78 med 5 mill. kroner.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser
til at situasjonen i Midtøsten er svært fastlåst
og for hver dag fører til økte menneskelige lidelser. Disse
medlemmer viser til at de palestinske selvstyremyndighetene
gjennom de siste to årene er blitt satt svært
langt tilbake politisk og økonomisk og at svært
mye infrastruktur og næringsliv er knust. Disse
medlemmer mener at Norge bør trappe opp innsatsen
til de palestinske områdene, selv om mye av den langsiktige
bistanden er vanskeliggjort i den ustabile situasjonen de siste
to årene. Disse medlemmer foreslår
en økning på post 78 med 16 mill. kroner over
regionbevilgningen til Midtøsten.
Under dette kapitlet foreslås bevilget
137 000 000 kroner, mot 122 000 000 kroner i saldert budsjett for 2002.
Bevilgningen foreslås benyttet til
videreføring av samarbeidet med Guatemala og Nicaragua
samt til regionale samarbeidsprosjekter, der de karibiske land kan
inngå. Det åpnes for et begrenset bilateralt samarbeid
med Honduras, med særlig vekt på menneskerettighetsområdet.
Det fremgår av proposisjonen at det
legges opp til å styrke arbeidet for urfolk og for å bevare
det biologiske mangfold som et ledd i oppfølgningen av
konferansen for bærekraftig utvikling i Johannesburg, samt å styrke innsatsen
knyttet til godt styresett i regionen.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, er kjent med at
betingelsene for økonomisk vekst i regionen vurderes som
gode, men at veksten ikke nødvendigvis vil støtte
demokratiseringsprosesser dersom ikke den skjeve fordelingen av
ressursser og inntekter forbedres. Flertallet er
positiv til at det legges opp til en styrking av arbeidet for urfolk,
bevaring av det biologiske mangfold, samt å styrke reformarbeidet
på styresettet i regionen. Dette arbeidet vil være
en oppfølging av forpliktelsene fra FN-toppmøtet
om en bærekraftig utvikling i Johannesburg. Flertallet ser
med bekymring på situasjonen i Guatemala, og på at
mye arbeid med å iverksette fredsavtaleverket gjenstår.
Urfolk utgjør den svakeste gruppen, og flertallet er
derfor glad for at man fra norsk side retter et særlig
fokus på urfolk, med vekt på kvinner og jenters
rettigheter. Flertallet har merket seg at det legges
opp til en viss økning av bistanden til Guatemala over
regionbevilgningen, og at norsk støtte til landet hovedsakelig
kanaliseres gjennom multilaterale og frivillige organisasjoner.
Flertallet ser svært
positivt på at respekten for menneskerettigheter har bedret
seg det siste tiåret, og at det ble gjennomført
demokratiske valg både i Honduras og Nicaragua. Flertallet er
fornøyd med at gjennomgangen av helsesamarbeidet, støtten
til jordbruksveiledning og utdanning i Nicaragua har gitt gode resultater.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til sine merknader til kap. 150 og vil gjøre de samme prinsipper
gjeldende for bistandsarbeid i Mellom-Amerika. Disse medlemmer vil redusere
dette kapittel, post 78 med 50 mill. kroner.
Under dette kapitlet foreslås bevilget
1 307 300 000 kroner, mot 1 247 900 000 kroner i saldert budsjett
for 2002.
Denne posten dekker bevilgninger til UDs og NORADs
informasjonsvirksomhet knyttet til utviklingsspørsmål,
Fredskorpset, støtte til frivillige organisasjoners innsats
for å styrke oppbygningen av et sivilt samfunn, demokratistøtte
via de politiske partier, kulturtiltak samt støtte til
internasjonale frivillige organisasjoner.
Økningen i budsjettforslaget er særlig
knyttet til Fredskorpset. Fredskorpset er under oppbygging, og Regjeringen
legger til grunn en fortsatt vekst i 2003, for at det så konsolideres
i 2004. Et separat ungdomsprogram, Fredskorpset Ung, planlegges
igangsatt i 2003. For 2003 omfatter bevilgning over post 50 Fredskorpset
også utvekslingsprogrammer for ungdom, tidligere finansiert
over post 70 Sivilt samfunn.
Det foreslås en økning på 20
000 000 i post 70 Sivilt samfunn. Bevilgningen for 2002 på post
71 Hiv/aids-tiltak via frivillige organisasjoner foreslås
for 2003 innarbeidet i denne bevilgningen. Det opplyses ellers i proposisjonen
at de frivillige organisasjonene og andre aktører i sivilt
samfunn nå utgjør den største kanalen for
norsk bilateral bistand, målt i omfang av midler. I 2001
ble 34 pst. av den samlede bilaterale bistanden kanalisert gjennom
frivillige organisasjoner. Foruten øremerket støtte
til sivilt samfunn, kanaliseres også betydelige midler
over bevilgningen for overgangsstøtte, humanitær
bistand og regionbevilgningene gjennom de frivillige organisasjonene.
Under post 70 legges det nå opp til å erstatte
tidligere ramme- og programavtaler for de store organisasjonene
med samarbeidsavtaler med en varighet på 3-5 år.
Hensikten er å få en større forutsigbarhet
for organisasjonene og en forvaltningsmessig forenkling. Regjeringen
ser det som viktig at målet om at 40 pst. av norsk bistand
skal gå til de minst utviklede land også gjelder
bistanden over denne posten, og er i dialog med de norske samarbeidspartnerne
om dette.
Under post 72 Demokratistøtte/partier
opplyses at det er lagt opp til en prøveordning på tre år.
Ordningen forvaltes av Utenriksdepartementet i nært samarbeid med
Norsk Senter for Demokratistøtte. Vedtak om støtte
fattes av Utenriksdepartementet, etter innstilling fra et rådgivende
organ under Norsk senter for Demokratistøtte, hvor hvert
av de politiske partier på Stortinget er representert sammen
med uavhengige eksperter.
Komiteen har merket
seg at Fredskorpset er under oppbygging og vil konsolideres i 2004. Komiteen mener
at Fredskorpset utvikler seg i riktig retning, og stiller seg positiv
til at et separat ungdomsprogram, Fredskorpset Ung, planlegges igangsatt
i 2003.
Komiteen har merket seg at de
frivillige organisasjonene og andre aktører i sivilt samfunn
nå utgjør den største kanalen for norsk
bilateral bistand, målt i omfang av midler. Komiteen mener
dette bidrar til å sikre en bred folkelig forankring av
norsk bistand. Samtidig er det viktig at norsk bistand bidrar til
institusjonsbygging, godt styresett og en samordnet og sterk offentlig
forvaltning. Komiteen har merket seg at det er langt
mer konkret rapportering i bistandsbudsjettet for 2003 enn for tidligere år,
og ber Regjeringen om å vurdere om organisasjonene i større
grad skal bes om å rapportere resultater som kan oppgis
i senere års budsjettdokumenter.
Komiteen har merket seg at det
under post 70 legges opp til å erstatte tidligere ramme-
og programavtaler for de store organisasjonene med samarbeidsavtaler med
en varighet på 3-5 år, og prosjektavtaler for
en rekke mindre organisasjoner av 1-3 års varighet, avhengig
av prosjektets art. Hensikten med dette er å få en
større forutsigbarhet for organisasjonene og en forvaltningsmessig
forenkling.
Komiteen viser til at Plan Norge
er en bistandsorganisasjon som har bred støtte og stor
aktivitet. Komiteen mener det er positivt at det
tas opp forhandlinger med Plan Norge for å få til
en eventuell rammeavtale for å sikre større forutsigbarhet
i arbeidet.
Komiteens flertall,
alle unntatt Fremskrittspartiet, viser til at en inkludering av
hiv/aids-støtten i post 70 vil sikre større
fleksibilitet og en ytterligere økning av bevilgningen.
Komiteen viser til
at når hiv/aids- arbeidet i de frivillige organisasjonene
generelt skal styrkes, vil en slik løsning også ivareta
kampen mot hiv/aids. Organisasjonene er med på å sikre
at fattige i utviklingsland får oppfylt sine sosiale og økonomiske
rettigheter. En slik rettighetsbasert bistand skal prioriteres.
Et slikt rettighetsfokus tilsier også at bistand til urfolk
og særlig sårbare grupper støttes. En
MUL-orientering skal ikke svekke dette arbeidet. Mange av medlemsorganisasjonene
i de paraplyorganisasjoner som støttes over denne bevilgningen
får kun midler over denne budsjettposten. Komiteen vil
understreke at en ved tildeling av midler bør ta hensyn
til dette.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til sine innledende merknader og behovet for å prioritere
stramt i forhold til hva som er viktig når det gjelder
bistand. I tråd med en slik stram prioritering vil disse
medlemmer foreta enkelte reduksjoner på dette kapittel. Disse
medlemmer er ikke motstander av at de politiske partiene
inkluderes i demokratiarbeid, men mener dette ikke kan være
en prioritert oppgave, og at midlene bedre kan utnyttes på andre
måter. Disse medlemmer vil understreke at når
det gjelder post 72, ønsker ikke disse medlemmer at
et kutt skal ramme arbeidet med hiv/aids og annet helsefremmende
arbeid, samt hjelp til grunnutdanning.
Disse medlemmer vil redusere
dette kapittel, post 50 med 50 mill. kroner, post 70 med 60 mill.
kroner, post 72 med 5 mill. kroner og post 73 med 40 mill. kroner.
Under denne posten foreslås bevilget
762 000 000 kroner, mot 703 250 000 kroner i saldert budsjett for 2002.
Kapitlet dekker bistand til næringsutvikling
i sør, handel og investeringer.
I bevilgningsforslaget legges det opp til en
vesentlig økning i post 75 og 90 -NORFUND. Denne økningen er
knyttet til ordinær kapitalpåfylling i fondet,
samt at 90 000 000 kroner foreslås avsatt og øremerket
investeringer i de minst utviklede land og at 110 000 000 kroner øremerkes
til investeringer i energisektoren. Det opplyses at energi, med
vekt på økning av investeringer i fornybare energikilder
i utviklingslandene, er etablert som eget satsingsområde
i NORFUND.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, er enig i den økte
satsingen gjennom NORFUND for å bidra med investeringskapital, lån
og garantier til utvikling av lønnsom og bærekraftig næringsvirksomhet
i utviklingsland. Flertallet er også innforstått
med at NORFUND må tilføres kapital over flere år,
ettersom fondets drift skal finansieres av dets løpende
kapitalinntekter og avkastning på investeringer, som vil
ligge flere år fram i tid.
Ettersom Norge nå har fulgt opp vedtaket
i OECDs utviklingskomité om avbinding av postene under
dette kapitlet fra 1. januar 2002, understreker flertallet viktigheten
av at Regjeringen følger opp arbeidet med etablering av
felles anbudsregler for innkjøp på bistandsområdet,
slik at like konkurransevilkår kan sikres.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener
det er viktig å engasjere norsk næringsliv i bistandspolitikken,
og ikke minst hjelpe til slik at norske bedrifter og norsk kompetanse
kan spille en rolle i nye markeder. Disse medlemmer mener Norge
her kan ha mye å tilføre u-landene, samtidig som en
utvidelse av markedsgrunnlaget for flere norske bedrifter er positivt. Disse
medlemmer mener at avbinding av bistanden i mange tilfeller
er riktig, men at Norge her må legge seg på en
politikk i samsvar med hva som er praksis i de fleste andre giverland
og ikke bidra til at norske bedrifter skyves ut til fordel for bedrifter
fra andre vestlige land. Disse medlemmer er bekymret
for at norsk næringsliv blir tilsidesatt, og mener at interessen
for norske bedrifter til å være med på samarbeid
rundt utviklingsprosjekter kan være i fare.
Disse medlemmer mener NORFUND
kan spille en enda større rolle enn i dag når
det gjelder å legge til rette for etablering av næringsvirksomhet
i utviklingsland. Disse medlemmer mener NORFUND i
særlig grad må være villig til å møte
næringslivets behov for å få dekket den
betydelige politiske risikoen det er å etablere seg i mange
utviklingsland. I tillegg må man ivareta deler av den kommersielle
risikoen. Disse medlemmer mener det er viktig å finne
frem til gode rutiner for involvering av lokale partnere gjennom
bl.a. garantiordninger og systemer som sikrer langsiktighet og trygghet
for alle parter.
Disse medlemmer mener det er
helt riktig å satse på investering i energiprosjekter,
da tilgang på nok energi til en overkommelig pris er avgjørende
for videre industrialisering. Disse medlemmer mener det
er riktig å satse på fornybar energi og prosjekter som
er miljøvennlige, så langt det lar seg gjøre.
Men disse medlemmer vil advare mot et regelverk som hindrer
deltakelse i prosjekter som åpenbart vil virke positivt
for befolkningen i det aktuelle land totalt sett. Disse medlemmer ber
derfor NORFUND være fleksibel og løsningsorientert,
fremfor å la seg stoppe av regler som kan bremse positiv
utvikling. Disse medlemmer vil minne om at kan man
få til økonomisk vekst i utviklingslandene, så vil
det være det beste middel for å fremme et bedre
miljø.
Disse medlemmer vil øke
bevilgningen til dette kapitlet post 70 med 20 mill. kroner og post
72 med 50 mill. kroner.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti foreslår å redusere
post 70 med 9 mill. kroner, post 72 med 10 mill. kroner og post
75 med 16 mill. kroner, og viser til forslag om økte tilskudd
på andre poster og andre kapitler.
Under dette kapitlet foreslås bevilget
400 000 000 kroner, mot 345 000 000 kroner i saldert budsjett for 2002.
Hovedmålet med bevilgningen er å bidra
til utvikling og fredsbygging i land som forsøker å bygge
seg ut av dyptgående voldelige konflikter. Et viktig delmål
er dessuten å styrke det internasjonale samfunns kapasitet og
kompetanse på dette området. FN-systemet og de internasjonale
finansieringsinstitusjonene er sentrale kanalene for denne bistanden,
men også norske frivillige organisasjoner er viktige samarbeidspartnere.
Det opplyses at innsatsen i 2003 vil konsentreres om Afghanistan,
Afrikas Horn og Sudan, samt området rundt de store sjøer
i Afrika.
Komiteen mener at
bevilgningen til overgangsbistand til bruk i såkalte "gap-situasjoner"
vil bli et viktig virkemiddel for å sikre sammenheng mellom
de langsiktige utviklingsutfordringene og humanitært hjelpearbeid,
og er enig i at det er nødvendig med stor grad av fleksibilitet
slik at en raskt kan mobilisere ressurser og utnytte positive faser
i fredsprosesser. Komiteen er enig i de satsingsområder
som nevnes når det gjelder gjenoppbygging og stabilisering
i land hvor det nylig har vært alvorlig konflikt, og vil
understreke at tiltak for å oppnå fred, forsoning
og langsiktig utvikling ikke minst må ta utgangspunkt i
behovene til barn og ungdom.
Komiteen har merket
seg forslaget til økning i overgangsbistand, og viser til
det store behovet som finnes i Afghanistan, Afrikas Horn og Sudan,
samt området rundt de store sjøer i Afrika som
er omtalt som de viktigste områdene for denne typen bistand.
Under dette kapitlet foreslås bevilget
1 363 000 000 kroner, mot 1 266 000 kroner i saldert budsjett for 2002.
Kapitlet dekker kortsiktig humanitær
bistand, hvorav størstedelen av bistanden er nødhjelp
i forbindelse med komplekse humanitære katastrofer, naturkatastrofer, flyktninger
og internt fordrevne. Tilskuddene under denne bevilgningen er engangsbidrag
og gis hovedsakelig som støtte til konkrete prosjekter.
Tilskuddene kanaliseres i hovedsak gjennom FN-systemet, norske frivillige
organisasjoner og Det Internasjonale Røde Kors.
Av proposisjonen fremgår at det forventes
at det omfattende behovet for nødhjelp i Afrika vil fortsette. Videre
legges det opp til en fortsatt omfattende humanitær innsats
i Midtøsten. For øvrig vil Afghanistan gis høy
prioritet i Asia, mens Colombia fortsatt gis prioritet i Latin-Amerika.
Det signaliseres økt innsats, både for å styrke
det internasjonale menneskerettsarbeidet og til ulike tiltak i de
land hvor menneskerettsbrudd forekommer.
Komiteen viser til
at styrking av menneskerettighetene er et sentralt mål
for norsk utviklingssamarbeid og for norsk utenrikspolitikk. Komiteen viser
til St.meld. nr. 21 (1999-2000) Handlingsplan for menneskerettigheter
(jf. Innst. S. nr. 23 (2000-2001)), der styrking av arbeidet for
menneskerettighetshus internasjonalt ble vektlagt, og ber Regjeringen å følge
opp dette. I den forbindelse viser komiteen til arbeidet som
Stiftelsen Menneskerettighetshuset utfører. Komiteen ber
derfor departementet legge til rette for større forutsigbarhet
for stiftelsens arbeid.
Komiteen viser til at Norge er
en betydelig bidragsyter til det internasjonale humanitære
hjelpearbeidet, og at innsatsen skal tilrettelegges slik at den
i størst mulig grad demper konflikter og fremmer fred. Komiteen viser
til at behovet for nødhjelp fortsatt vil være
stort, bl.a. i Sentral-Afrika, Sudan, Angola, Vest-Afrika og Afrikas
Horn. Der fredsavtaler nylig er undertegnet og i land der freds-
og demokratiseringsprosessene er skjøre, er det viktig å kunne
bidra med hurtigvirkende nødhjelps- og rehabiliteringstiltak.
I lys av den vanskelige situasjonen i Midtøsten
må det etter komiteens mening tas høyde
for en fortsatt omfattende humanitær innsats i regionen.
I Asia vil situasjonen i Afghanistan og på Sri Lanka kreve
tiltak som bidrar til politisk stabilitet.
Komiteen vil understreke at behovet
for nødhjelp som følge av naturkatastrofer har
vært økende, og at dette er en utvikling som trolig
vil fortsette.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser
til merknad i denne innstillingen. I sitt alternative budsjett foreslår
Arbeiderpartiet å redusere bevilgningene til post 71 med
53 mill. kroner (jf. kap. 152 post 78 Midtøsten og kap.
167 post 21 Flyktningetiltak i Norge).
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil
peke på de store humanitære utfordringene som
eksisterer i verden. Disse medlemmer vil derfor foreslå å øke
bevilgningene til nødhjelp for å bekjempe humanitære
katastrofer. Store menneskemasser er på flukt og søker
trygghet fra krig og undertrykkende regimer. Disse medlemmer mener
det er både riktig og viktig å sørge
for rask og effektiv hjelp, slik at de landene som er mottagere
av store flyktningestrømmer makter oppgaven. Disse
medlemmer foreslår derfor å øke
bevilgningene under dette kapitlet med 500 mill. kroner, og fordeler økningen
slik: post 70 med 150 mill. kroner og post 71 med 250 mill. kroner.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti foreslår å redusere
bevilgningene på kapitlet med 7 mill. kroner og viser til
at disse medlemmer ønsker å bevilge
3 mill. kroner til Stiftelsen Menneskerettighetshuset, samt disse
medlemmers øvrige prioriteringer.
Under dette kapitlet foreslås bevilget
1 222 100 000 kroner, mot 1 079 700 000 kroner i saldert budsjett
for 2002.
Kapitlet dekker tiltak rettet mot fred, forsoning
og demokratibygging, innsats knyttet til ODA-godkjente land på Balkan
og andre ODA-godkjente OSSE-land, samt oppfølging knyttet
til nedrustning og utvikling.
I forbindelse med bevilgningen til fred, forsoning
og demokratibygging vil det fortsatt ytes betydelig støtte til
tiltak som kan støtte opp under fred- og forsoningsprosessen
i Midtøsten. Også innsatsen rettet mot andre freds-
og forsoningsprosesser hvor Norge har spilt en aktiv rolle, vil
bli videreført.
Når det gjelder innsatsen overfor ODA-godkjente land
på Balkan vil norsk støtte til reform- og utviklingsprosesser
opprettholdes. Dreiningen fra humanitært til mellomlangsiktig
arbeid bli videreført mens engasjementet innen politi-
og justissektoren vil bli trappet opp. Støtten til Kaukasus-regionen
vil bli videreført og det legges opp til økt og
mer fokusert innsats i Sentral-Asia.
Komiteen har merket
seg at det foreslås en økning i midlene til fred,
forsoning og demokrati og støtter dette.Komiteenhar merket seg atBalkan
og Midtøsten er viktige regioner for denne støtten,
at støtten til Kaukasus-regionen vil bli videreført
og at det legges opp til økt og mer fokusert innsats i
Sentral-Asia. Komiteen støtter disse prioriteringene
og vil understreke at Norge må bidra til å mobilisere
internasjonalt for freds-, forsonings- og demokratiarbeid i disse områdene.
Ikke minst vil dette være viktig i sammenheng med forebygging
av rekruttering til terrorisme og ekstremisme i disse områdene.
Komiteen mener situasjonen i
Midtøsten krever nye initiativ med vekt på langsiktig
opplæring av barn og unge i demokrati og menneskerettigheter.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, vil understreke
betydningen av at de fredsprosesser Norge er involvert i, som Sri Lanka
og Sudan, understøttes.
Under dette kapitlet foreslås bevilget
357 500 000 kroner, mot 354 600 000 kroner i saldert budsjett for 2002.
Kapitlet dekker finansiering av evalueringer
og andre faglige rådgivningstjenester samt støtte
til norsk forskning om utviklingsspørsmål.
En betydelig del av midlene går til kompetanseoppbygging
i utviklingsland gjennom støtte til forskning og støtte
til høyere utdanning for kandidater fra utviklingsland.
I tilknytning til evalueringsarbeidet opplyses
at man fremover vil legge vekt på evalueringer som oppfølging
av Regjeringens handlingsplan for fattigdomsbekjempelse og evaluering
av norsk innsats for å bidra til å nå tusenårsmålene.
Evalueringene blir i økende grad foretatt sammen med andre
bi- og multilaterale givere.
Innsatsen knyttet til forskning og høyere
utdanning videreføres etter samme strategi som har vært
lagt til grunn for dette arbeidet i de senere år.
Komiteen ønsker
at en kontinuerlig skal bestrebe en kvalitetsmessig forbedring av
norsk utviklingssamarbeid, der målet er mer fattigdomsbekjempelse
for hver krone som gis. Det vil derfor være behov for evalueringer
og faglige rådgivningstjenester som kan vurdere om vi får
resultater av vårt utviklingssamarbeid og om bistandsmidlene
brukes effektivt til fattigdomsbekjempelse. Evalueringer utgjør
et viktig grunnlag for å vurdere innretningen på det
videre utviklingssamarbeidet. Komiteen er kjent med
at det fremover vil bli lagt vekt på evalueringer som oppfølging
til Regjeringens handlingsplan for fattigdomsbekjempelse. Det er ikke
minst viktig at evalueringene i større grad enn tidligere
gjennomføres i samarbeid med andre givere, herunder FN.
Dette vil kunne øke innsikten omkring effekten av den samlede
internasjonale innsatsen og bidra til økt framgang i forhold
til de internasjonale tusenårsmålene, herunder
en halvering av fattigdommen innen 2015.
Det er avgjørende for utviklingsland
at de har mulighet til å delta i kunnskapsutviklingen. Komiteen mener
derfor det er viktig at Norge er med på å støtte forskning
og høyere utdanning i utviklingsland, slik at landene får
dekket nasjonal kunnskaps- og undervisningsbehov. Komiteen anser
det også som viktig at utviklingsland får bedre
tilgang til internasjonal forskningsbasert kunnskap, og
at dette vil kunne gi disse landene en mulighet til å anvende
kunnskapene i egen utviklingsprosess. Komiteen er
glad for at NUFU-avtalen har vært et sentralt virkemiddel
for å fremme langsiktig og likeverdig forsknings- og utdanningssamarbeid
mellom norske forskere og forskere i utviklingsland. Det vil også være
et mål å øke forskningskompetansen om
utviklingsmål i Norge, slik at norske forskere kan gi nyttige
bidrag til utformingen av en helhetlig norsk utviklingspolitikk.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker
at det skjer en sterkere prioritering innenfor dette kapitlet, der
fokus må være hva som bringer utviklingsland ut
av fattigdom. Disse medlemmer vil redusere bevilgningene
til post 1 med 10 mill. kroner og post 70 på dette kapitlet
med 20 mill. kroner.
Under dette kapitlet foreslås i proposisjonen
bevilget 103 154 000 kroner, mot 103 554 000 kroner i saldert budsjett
for 2002.
Kapitlet dekker, utover den såkalte
ymseposten, også tilskudd til internasjonale prosesser
og konvensjoner. Her vil det bli lagt særlig vekt på å støtte
utviklingslandenes deltakelse i det regionale og globale miljøsamarbeidet
samt i internasjonale prosesser knyttet til handel.
Når det gjelder post 70 Ymse tilskudd,
tar denne bevilgningen sikte på å utgjøre
en budsjettreserve som kan disponeres til nødvendige bistandstiltak
i løpet av budsjettåret, i henhold til gitte fullmakter.
Det foreslås tilsvarende rammer for fullmaktene som i 2002.
Etter budsjettavtalen foreslås denne posten øket
med 4 mill. kroner.
Komiteen mener det
er positivt at utviklingslandene kan gis mulighet til å delta
sterkere i multilateralt samarbeid. Komiteen mener
det er nødvendig å arbeide for å styrke
utviklingslandene med både midler og kompetanse for å kunne
delta på likeverdige vilkår med den øvrige
verden i for eksempel WTO-samarbeid. Komiteen er
derfor tilfreds med at Regjeringen legger opp til en satsing på slik
støtte.
Under dette kapitlet i proposisjonen foreslås
bevilget 648 500 000 kroner, mot 680 500 000 kroner i saldert budsjett
for 2002. Etter budsjettavtalen foreslås kap. 167 post
21 redusert med 4 mill. kroner.
I budsjettproposisjonen vises det til at dette
kapitlet omfatter ordninger vedrørende opphold for flyktninger i
Norge, og som administreres av andre departementer, men som etter
OECD/DACs retningslinjer godkjennes som offisiell utviklingshjelp
(ODA).
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Kristelig Folkeparti viser til at Regjeringen foreslår
at kvoten for hvor mange overføringsflyktninger Norge skal
gjenbosette, dvs. finne en varig løsning for, bør
være fleksibel innenfor treårsperioder. Dette innebærer
at ubrukte plasser kan overføres til etterfølgende år
innenfor perioden. Disse medlemmer er kjent med at
ca. 500 plasser vil kunne overføres til 2003, og når
Regjeringen i tillegg foreslår 750 nye plasser, gir dette
til sammen ca. 1 250 plasser til disposisjon neste år.
Det er i tråd med det Norge har tatt imot årlig
de siste fem årene. Disse medlemmer viser til
at Regjeringen i tillegg har foreslått at midler tilsvarende
50 kvoteplasser kan brukes til arbeid for å gjøre gjenbosettingsarbeidet
mer effektivt både i og utenfor Norge. Dette vil kunne
styrke arbeidet med å få flere land til å tilby
gjenbosettingsplasser og for alternative varige løsninger
for utsatte flyktninger.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser
til merknad i denne innstillingen. I sitt alternative budsjett foreslår
Arbeiderpartiet å øke bevilgningene til post 21
med 37 mill. kroner.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker
en langt strengere praksis i forhold til asylinnvandring enn hva
som er gjeldende i dag. Disse medlemmer mener at
praksisen med å gi opphold på humanitært
grunnlag og familiegjenforening må strammes inn.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti
og Senterpartiet mener det er svært uheldig at
Regjeringen legger opp til en reduksjon i antallet kvoteflyktninger
til Norge, og støtter forslaget fra Arbeiderpartiet om
at Norge bør ta i mot 1 500 kvoteflyktninger i 2002. Disse
medlemmer ber Regjeringen om å planlegge for mottak
av 1 500 kvoteflyktninger, og komme tilbake til finansieringen av
dette i Revidert budsjett. Disse medlemmer mener
prinsipielt at utgifter til flyktninger i Norge ikke bør
dekkes over bistandsbudsjettet, men over Kommunaldepartementets
budsjett.
Under dette kapitlet foreslås bevilget
3 240 000 000 kroner, mot 3 122 700 000 kroner for 2002.
Under dette kapitlet dekkes generelle bidrag
til FN-organisasjonene, samt tilleggsmidler som kanaliseres via
FN-systemet.
Bevilgningsforslaget avspeiler Regjeringens
målsetning om å konsentrere bistanden om noen
hovedpartnere blant FN-organisasjonene, basert på en vurdering av
deres rolle og effektivitet i forhold til Tusenårsmålene.
Regjeringen vil også søke å påvirke
de enkelte organisasjoners arbeid og prioriteringer for å nå disse bredere
målsettingene. Det fremgår videre av proposisjonen
at Regjeringen legger stor vekt på å bidra til å styrke
FN-systemets evne til et samordnet utviklingssamarbeid på landnivå.
UNDP anses som særlig viktig i denne sammenheng. Dessuten
vises også til at UNDPs mandat sammenfaller med sentrale
norske bistandsmål. Støtten til UNDP foreslås
derfor øket i 2003. Også i bidragene til UNFPA
og UNICEF foreslås en viss økning.
Når det gjelder tilleggsmidler via
FN-systemet, legger Regjeringen opp til en generell omlegging der
man går over fra relativt mange multi-bi tiltak til færre
og større temasatsinger som støtter opp under
Tusenårsmålene og de nasjonale fattigdomsstrategier.
Midlene vil i stor grad bli kanalisert gjennom flergiverfond eller som
multilateral tilleggsstøtte.
Økningen i bevilgningsforslaget knyttes
til økt innsats på Regjeringens tematiske satsingsområder (utdanning,
helse, hiv/aids, godt styresett, handel og næringsutvikling,
ressursforvaltning/miljø og landbruk samt kvinner
og barns rettigheter).
Regjeringen opplyser videre at behovet for et
eget avtaleverk med de viktigste FN-organisasjonene vil bli vurdert.
Disse nye programavtalene, som i så stor grad som mulig
vil gjøres gjeldende fra 2003, skal tre inn i stedet for
de rammeavtaler som ble inngått på 1970-tallet,
men som ikke er blitt oppdatert. Programavtalene vil videreføre
overgangen fra støtte til mange, enkeltstående
prosjekter til færre programområder. Stortinget vil
bli informert om fremdriften i dette arbeidet i forbindelse med
neste års budsjettproposisjon. Med forbehold om Stortingets
bevilgninger vil de nye programavtalene gi en indikativ økonomisk
ramme over to år for den enkelte organisasjon.
Komiteen støtter
Regjeringens ønske om å konsentrere bistanden
om noen hovedpartnere blant FN-organisasjonene. Komiteen er
tilfreds med at Tusenårsmålene er sentrale føringer
når det skal prioriteres mellom organisasjonene. Komiteen er
opptatt av at koordineringen og samordningen av multilateral bistand
blir best mulig. Komiteen mener det er viktig at
det arbeides for størst mulig grad av effektivitet og måloppnåelse
i nødhjelps- og bistandsarbeid. Komiteen mener
derfor det er viktig at arbeidsdelingen mellom FN og andre bistands-
og nødhjelpsaktører gjøres på en
slik måte at man oppnår størst effekt
og dermed et best mulig resultat.
Komiteen er enig i at det inngås
eget avtaleverk med enkelte FN-organisasjoner, og ber om at Stortinget blir
holdt orientert om dette.
Komiteen viser videre til at
bistand til kampen mot tuberkulose ble trappet opp i budsjettet
for 2002, bl.a. ved bevilgningene til det globale fondet for aids, tuberkulose
og malaria (GFATM). Komiteen vil understreke viktigheten
av at Norge fortsatt prioriterer arbeidet innenfor disse områdene
høyt, slik Regjeringen også legger opp til.
Komiteen mener Norge skal ha
en pådriverrolle i det videre arbeidet for å bedre
samarbeidet og koordineringen innad i det multilaterale systemet
og i forhold til mottakerlandene. UNDPs viktige rolle i dette arbeidet
innen FN må støttes. Tusenårsmålene
og de nasjonale fattigdoms-strategiene (PRSP) er også egnet
til å fremme slikt samarbeid, liksom styrkingen av FNs utviklingsgruppe
(UNDG) med UNDPs administrator som leder. UNDP-ledelsen har også det
særskilte ansvaret for å følge opp FNs
tusenårsmål. Komiteen vil understreke
betydningen av at organisasjonene stadig videreutvikler evalueringsmetodene
for både kortsiktig og langsiktig måloppnåelse.
Også for konkretisering av målsettingene på landnivå vil
PRSP være et tjenlig redskap for både landene,
FNs særorganisasjoner, fond og programmer, samt for Bretton
Woods-institusjonene. Komiteen vil likevel peke på at
det også kan være sammenhenger der det kreves
ulike målbeskrivelser og metoder for evaluering for henholdsvis FNs
ulike organisasjoner og for de multilaterale finansinstitusjonene.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil
vise til sine alminnelige merknader for begrunnelse for de reduksjoner disse
medlemmer har gjort i bevilgningene til enkelte FN-organisasjoner. Disse
medlemmer mener i enkelte sammenhenger at FN-organisasjonene
er tungrodde og byråkratiske, og disse medlemmer mener
det kan være på sin plass å stille sterkere
krav til effektivisering i FN-systemet. Disse medlemmers kutt
fordeler seg slik: post 70 med 50 mill. kroner og post 76 med 100
mill. kroner.
Under dette kapitlet foreslås bevilget
1 373 500 000 kroner, mot 1 251 700 000 kroner i saldert budsjett
for 2002. Budsjettposten dekker bidrag til Verdensbanken og de regionale
utviklingsbankene, samt samfinansiering via finansinstitusjoner.
Fra norsk side legges spesiell vekt på å bidra
til at utviklingsbankenes fattigdomsorientering styrkes, og at institusjonene
integrerer kjønnsrolleperspektivet og miljøhensyn
i sin virksomhet. Videre vil Norge arbeide aktivt for at sosiale
aspekter ved reformprosesser i lånetakerland legges til
grunn ved långivning og utformingen av bankenes programmer.
Gjennom samfinansiering via finansinstitusjonene ønsker
man fra norsk side å bidra til at virksomheten i finansinstitusjonene
innrettes i tråd med norske utenriks- og utviklingspolitiske
mål. Det legges opp til en sterk økning i bevilgningen
til utdanningsformål, mens innsatsen knyttet til Regjeringens øvrige
tematiske satsingsområder videreføres.
Komiteen viser til
at Stortinget vil få anledning til å gå grundigere
inn i virksomheten til de internasjonale finansinstitusjonene ved
behandlingen av St.prp. nr. 33 (2002-2003) om samtykke til at Norge
deltar i den 13. kapitalpåfylling i Det internasjonale
utviklingsfondet (IDA).
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ser
nødvendigheten av at vi har internasjonale institusjoner
som Verdensbanken, og mener institusjoner som denne kan spille en
viktig rolle for en positiv demokratisk og markedsøkonomisk
utvikling. Disse medlemmer mener norsk støtte
til multilaterale finansinstitusjoner er stort og ønsker å redusere
dette noe. Disse medlemmer vil derfor redusere bevilgningen
til post 70 med 50 mill. kroner og post 71 med 50 mill. kroner.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti
og Senterpartiet har merket seg at det fra norsk side legges
spesiell vekt på å bidra til at utviklingsbankenes
fattigdomsorientering styrkes, og at institusjonene integrerer kjønnsrolleperspektivet
og miljøhensyn i sin virksomhet, og at Norge videre vil arbeide
aktivt for at sosiale aspekter ved reformprosesser i låntakerland
legges til grunn ved långivning og utformingen av bankenes
programmer. Disse medlemmer mener det fra Verdensbankens
side har vært lagt for stor vekt på tradisjonell
markedsliberalistisk tankegang overfor land som har mottatt støtte,
og at erfaringer fra en rekke land viser at f.eks. å pålegge
fattige land nedskjæringer i sosial sektor ikke er veien å gå for å forbedre
levekårene for den fattigste delen av befolkningen.
Disse medlemmer vil understreke
at finansinstitusjonene må legge vekt på oppbyggingen
av en sterk og effektiv offentlig sektor i utviklingslandene, og legge
vekt på utbygging av offentlige utdannings- og helsetilbud. Disse
medlemmer mener at det er svært uheldig dersom
multilaterale finansinstitusjoner stiller krav og betingelser knyttet
til lån og kreditter som medfører nedskjæringer
innen slike nøkkelområder for velferd og utvikling
i fattige land. Disse medlemmer mener også det
er viktig at Verdensbanken legger vekt på at utvikling
av strategier for bekjempelse av fattigdom skal utvikles gjennom
lokalt styrte og åpne prosesser.
Under dette kapitlet foreslås bevilget
350 000 000 kroner, det samme som i saldert budsjett for 2002.
Tilskudd til fondet for internasjonale gjeldsoperasjoner
utgjør hovedtyngden av denne bevilgningen. Formålet
med gjeldsfondet er å bidra til å lette utviklingslandenes
gjeldsbyrde og å sikre økte ressurs-overføringer
til de fattigste og mest gjeldstyngede land. Midler fra fondet går
til gjeldslettetiltak i regi av multilaterale finansinstitusjoner,
i første rekke Verdensbanken. Bidrag til finansiering av
HIPC-ordningen forventes å utgjøre hoveddelen
av bevilgningen også i 2003.
Regjeringen vil foreslå et 10-årig
gjeldsbytte overfor Pakistan, som et ledd i et pilotprosjekt rettet
mot å bringe ned kostnadene ved- og øke effekten
av gjeldsbytte. Det varsles også om at det kan bli aktuelt
med klarering av Sudans gjeldsrestanser i 2003, dersom en fredsavtale
inngås.
Det opplyses for øvrig i proposisjonen
at ettergivelse av fordringer som følge av Parisklubbavtaler
ventes i 2003 i sin helhet å være omfattet av
den utvidede Gjeldsplanen, og det er derfor ikke behov for bevilgning
til dette formål.
Komiteen er tilfreds
med at Regjeringen har igangsatt arbeidet med å revidere
og oppdatere den norske Gjeldsplanen. Komiteen merker
seg at finansiering av HIPC forventes å utgjøre
en stor del av bevilgningen til gjeldslettetiltak og at behovet
forventes å økte fra og med 2003, da det vil være
flere land som vil få behov for ekstraordinær
gjeldslette. Komiteen merker seg videre at det vil
kunne bli behov for økte donorbidrag i årene fremover
for å dekke IDAs HIPC-kostnader, som frem til 2005 blir
finansiert fra IBRDs nettoinntekt.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener
gjeldslette i samarbeid med krav om demokrati og respekt for menneskerettigheter
kan være et godt virkemiddel for å få enkelte
stater ut av en håpløs spiral som bringer dem
i en stadig mer gjeldstynget tilstand. Disse medlemmer mener
gjeldslette er en bedre måte å yte bistand på enn
for eksempel ren budsjettstøtte, og vil derfor oppfordre
Regjeringen til å utvide bruken av dette virkemiddel. Disse
medlemmer foreslår å øke bevilgningen
til dette kapitlet post 70 med 300 mill. kroner.
Under dette kapitlet foreslås i proposisjonen
bevilget 390 500 000 kroner, mot 416 500 000 kroner i saldert budsjett
for 2002. Etter budsjettavtalen foreslås kap. 197 post
70 redusert med 30 mill. kroner.
Dette kapitlet omfatter tilskudd til atomsikkerhetstiltak,
prosjektsamarbeid med Russland/SUS, handlingsplanen for
søkerlandene til EU, freds- og demokratitiltak i ikke-ODA-godkjente
land, samt tilskudd til internasjonale klima- og miljøtiltak.
Det opplyses i proposisjonen at under Handlingsplanen
for atomsaker videreføres samarbeidet med Russland om atomsikkerhet
i nordområdene, med vekt på behandling og lagring
av brukt kjernebrensel og radioaktivt avfall og sikkerhet ved atominstallasjoner.
Ved assistanse til kjernekraftverk legges det vekt på å fremme
sikkerheten uten å forlenge levetiden for reaktorene. Arbeidet
i Andrejevbukta vil bli videreført og sannsynligvis trappet
opp i 2003.
I forbindelse med prosjektsamarbeidet med Russland/SUS,
vil det fortsatt bli gitt prioritet til prosjektvirksomheten i Nordvest-Russland,
med hovedvekt på Barentsregionen. Tiltak for å fremme
omstillingen til demokratisk styre, markedsøkonomi, forbedring
av miljøsituasjonen og styrking av helsevesenet vil være sentrale
områder.
Under Handlingsplanen for søkerlandene
til EU vil fokus i 2003 være å styrke relasjonene
med søkerlandene innen prioriterte områder som
demokrati, miljø, forskning og utdanning, justissamarbeid,
markedsreform og kommunesamarbeid. Kampen mot spredning av smittsomme
sykdommer vil fortsatt være et høyt prioritert
område.
Når det gjelder internasjonale miljøtiltak,
foreslås bidragene til den globale miljøfasiliteten
(GEF) og Verdensbankens karbonfond videreført.
Komiteen understreker
betydningen av at Norge har et høyt engasjement for å bistå Russland
i omstillingen til demokrati, markedsøkonomi og forbedring av
miljøsituasjonen.
Komiteen viser til at den bedrede økonomiske situasjonen
i Russland bør kunne gi mulighet til økt økonomisk
samkvem. Videre understreker komiteen betydningen
av at alle virkemidler brukes for å intensivere atomsikkerhetssamarbeidet
med Russland.
Komiteen legger stor vekt på Barentssamarbeidet og
spesielt folk-til-folk-komponenten av arbeidet. Offentlige og private
institusjoner samt frivillige organisasjoner bør fortsatt
gis en sentral rolle. Helsesamarbeidet og innsatsen overfor funksjonshemmede
bør vies spesiell oppmerksomhet.
Komiteen har merket seg arbeidet
i kampen mot svart økonomi i Østersjøregionen.
For å utvikle sunne økonomiske relasjoner i regionen,
mener komiteen at dette arbeidet bør videreføres.
Komiteen mener det er viktig
at Regjeringen støtter tiltak som fremmer overgangen til
bruk av bioenergi og andre fornybare energikilder i Russland.
Komiteen mener det er viktig å bidra
til oppbygging av sivile, humanitære organisasjoner i Nordvest-Russland.
En økende fattigdom har gitt klare negative følger
for folkehelsen i området, med en oppblomstring av smittsomme
sykdommer som tuberkulose og hiv/aids. I Arkhangelsk lever
N av befolkningen under fattigdomsgrensen. 50 000 gatebarn er registrert
i St. Petersburg og i andre byer i Nordvest-Russland. Alkohol- og
narkotikaproblemene er sterkt økende.
Komiteen viser til Nettverket
Norge-Nordvest-Russland, hvor medlemsorganisasjonene i hovedsak står
for prosjekter som bidrar til forbedring av helse- og sosiale tjenester
både i det offentlige og i det sivile samfunn i Nordvest-Russland.
Organisasjonene har svært gode resultater å vise
til i eksisterende samarbeidsprosjekter. De vektlegger at samarbeidet
bidrar til omstrukturering i det russiske samfunnet på varig
basis gjennom kompetanse- og kunnskapsoverføring.
Komiteen ber om at Regjeringen
vurderer finansieringsbehovet til slike prosjekter som også kan
bidra til oppbygging av den sivile sektor i Nordvest-Russland.
Komiteen viser til at kap. 197
dekker utgifter til en serie ulike formål og ser behovet
for en nødvendig fleksibilitet for å få utnyttet
midlene best mulig. Komiteen mener likevel det vil
være hensiktsmessig å få synliggjort
hvor stor andel av midlene som planlegges brukt i Russland/SUS
på den ene siden og i søkerlandene til EU på den
andre siden. Komiteen ber derfor Regjeringen vurdere
hvordan dette kan ivaretas.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet har merket seg
at Regjeringen ikke har etablert en prøveordning med revolverende
investeringsfond for bioenergi og andre fornybare energikilder overfor
Russland. I lys av at Norge, i motsetning til de fleste andre land,
ikke har investeringsmidler å tilby og at Norge risikerer å tape
CO2-kvoter og norske leveranser til bio-
og energiprosjekter i Russland, ønsker disse medlemmer å få presentert
et opplegg for et revolverende investeringsfond for bioenergi og
andre fornybare energikilder overfor Russland i Revidert nasjonalbudsjett
for 2003.
Disse medlemmer konstaterer at
det ble utbetalt prosjektmidler for 69 mill. kroner i 2001 under
handlingsplanen for søkerlandene til EU. Det er ikke angitt noen
planramme for 2003. I lys av at det vil bli etablert en ny finansieringsmekanisme
mellom EU og Norge, mener disse medlemmer det skal
settes et tak på 30 mill. kroner til handlingsplanen for
søkerlandene til EU i 2003. Dette vil i praksis bety at
innsatsen overfor Russland økes.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser
til merknad i denne innstillingen. I sitt alternative budsjett foreslår
Arbeiderpartiet å øke bevilgningene til denne
posten med 19 mill. kroner. Disse medlemmer mener
det bør legges stor vekt på tiltak innenfor helse-
og sosialsektoren i det videre arbeidet.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstrepartimener at samarbeid mellom frivillige organisasjoner
i Norge og organisasjoner i Russland, Belarus, Ukraina og Moldova
er positive og viktige tiltak som kan virke tillitskapende og bidra
til styrking av det sivile samfunnet. Disse medlemmer deler
den bekymringen som Landsrådet for norske ungdomsorganisasjoner
har gitt uttrykk for i brev til komiteen 21. oktober 2002 over at
det over flere år er kuttet i støtten til denne
aktiviteten, og at stadig flere formål skal omfattes av
denne budsjettposten uten at den samtidig økes.
Disse medlemmer ber Regjeringen
om å sikre at ungdomsorganisasjonene kan videreføre
sitt prosjektsamarbeid med Russland/SUS.
Disse medlemmer viser også til
innspill til komiteen fra Nettverk Norge-Nordvest-Russland som redegjorde
for behov for økt støtte til virksomhet som drives
av en rekke norske organisasjoner i Nordvest-Russland. Disse
medlemmer mener at dette er svært verdifull virksomhet
som må sikres framtidig drift.
Disse medlemmer foreslår
en økning av post 70 med 30 mill. kroner.
Under dette kapitlet foreslås i proposisjonen
bevilget 5 000 000 kroner.
Dette kapitlet omfatter frivillige bidrag til
utbygging av den internasjonale strafferettspleie, som er en integrert
del av FNs fredsarbeid. Den bevilgning som foreslås i proposisjonen
vil dekke norsk frivillig bidrag til spesialdomstolen for Sierra
Leone, Den internasjonale straffedomstolen og de to ad hoc-domstolene
for hhv. Jugoslavia og Rwanda. Etter budsjettavtalen foreslås imidlertid
at denne budsjettposten i 2003 utgår.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet har merket seg
at budsjettavtalen mellom regjeringspartiene og Fremskrittspartiet
innebærer at forslaget om 5 mill. kroner til FNs arbeid
for utbygging av den internasjonale strafferettspleien reverseres. Disse
medlemmer mener det er viktig å vise vilje til å få på plass
Den internasjonale straffedomstolen og at bevilgningen derfor bør
opprettholdes.
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Kristelig Folkeparti viser til viktigheten av FNs fredsarbeid
og arbeidet med utbyggingen av den internasjonale strafferettspleien. Disse
medlemmer støtter målsettingen om at mest
mulig av dette arbeidet skal finansieres fra medlemsstatenes pliktige
bidrag.