Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Haakon Blankenborg, lederen Thorbjørn Jagland, Jens Stoltenberg og Gunhild Øyangen, fra Høyre, Julie Christiansen, Inge Lønning, Oddvard Nilsen og Finn Martin Vallersnes, fra Fremskrittspartiet, Morten Høglund og Christopher Stensaker, fra Sosialistisk Venstreparti, Kristin Halvorsen og Ingrid I. Opedal, fra Kristelig Folkeparti, Jon Lilletun og Lars Rise, og fra Senterpartiet, Åslaug Haga, har ved Stortingets vedtak 15. oktober 2002 fått tildelt kapitler under rammeområde 4 Utenriks (jf. Innst. S. nr. 1 (2001-2002)). Ved vedtak 2. desember 2002 er netto utgiftsramme for rammeområde 4 fastsatt til 16 911 352 000 kroner (jf. Budsjett-innst. S. I (2002-2003 )). Det framsatte bevilgningsforslag i innstillingen bygger på disse vedtakene om rammens størrelse, jf. Stortingets forretningsorden § 19.

Komiteen viser til at det i budsjettet for 2002 ble innført en ny struktur for budsjettet for Utenriksdepartementet (jf. St.prp. nr. 1 (2001-2002)). Komiteen viser videre til at det i budsjettet for 2003 (jf. St.prp. nr. 1 (2002-2003) s. 14) blir slått fast at de tematiske satsningsområdene som ble innført, har ført til en begrensning i Norges handlingsrom i internasjonale prosesser for en mer samordnet utviklingsinnsats.

Komiteen vil be departementet arbeide videre med dette spørsmålet med sikte på et budsjettoppsett som kan gi best mulig innsyn i prioriteringene og resultater av innsatsen.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti viser til det politiske grunnlaget for samarbeidsregjeringen, hvor det understrekes at Regjeringen vil føre en utenrikspolitikk som har som overordnet mål å sikre sentrale verdier som frihet og rettferdighet, fred og sikkerhet, demokrati og menneskerettigheter. Videre fremheves det at Regjeringen vil føre en utviklingspolitikk der fattigdomsbekjempelse står i sentrum. Disse medlemmer er positive til at årets budsjett innebærer at norsk bistand øker fra 0,92 til 0,93 pst. av BNI, og at Regjeringen vil arbeide for at norsk bistand gradvis skal økes til 1 pst. av BNI i 2005. Disse medlemmer er fornøyde med at Regjeringen har satt som mål at minst 40 pst. av norsk bistand skal gå til de minst utviklede landene (MUL).

Disse medlemmer mener det må være utvik­lingsland som selv leder an i samordningen av både ressurser på nasjonalt nivå og bistand innenfor rammen av nasjonale planer og prioriteringer. I denne sammenheng vil disse medlemmer understreke viktigheten av at det stilles krav om at land som mottar norsk bistand vil arbeide for å fremme menneskerettigheter, demokrati og godt styresett, og føre en økonomisk politikk som legger til rette for utvikling.

Disse medlemmer ser positivt på at Regjeringen øker satsingen på utdanning. Disse medlemmer er kjent med at det fortsatt er 125 mill. barn som mangler grunnutdanning, og at flertallet av disse er jenter. Fra et samfunnsøkonomisk ståsted betraktes utdanning av jenter og kvinner som den mest effektive investering i fattige land. Disse medlemmer mener derfor det er en god prioritering at en stor andel av de økte midlene går direkte til UNICEF- programmet "Utdanning for jenter".

Disse medlemmer er svært bekymret for spredningen av hiv/aids, og viser til tall fra UNAIDS som anslår at 14 000 mennesker smittes hver dag. Nesten 90 pst. av de som er smittet bor i utviklingsland. Ungdom og kvinner er spesielt utsatte grupper. Disse medlemmer vil derfor understreke viktigheten av at Regjeringen fortsetter den sterke satsingen på hiv/aids-bekjempelse.

Disse medlemmer viser til den nære sammenhengen mellom helse og fattigdom, og den nære sammenhengen mellom miljø og helse. Disse medlemmer er tilfreds med at Regjeringen følger opp sine forpliktelser fra Johannesburg, og til oppfølging av de såkalte WEHAB- områdene.

Disse medlemmer er fornøyde med at Regjeringen har iverksatt en bred evaluering og gjennomgang av hele bistandsforvaltningen - inkludert Utenriksdepartementet og NORAD i Norge og ambassadene i våre samarbeidsland.

Disse medlemmer vil understreke det viktige arbeidet som gjøres av frivillige organisasjoner. Disse medlemmer mener de frivillige organisasjonenes innsats for utvikling er helt avgjørende i den norske innsatsen mot global fattigdom. Disse medlemmer er derfor fornøyd med at Regjeringen, i likhet med årets budsjett, vil øke bevilgningen til disse. Disse medlemmer mener de frivillige organisasjonene bidrar til mangfold i utviklingspolitikken, men understreker at det er viktig at disse søker å samordne sin aktivitet i forhold til nasjonale strategier for fattigdomsbekjempelse og andre relevante planer.

Disse medlemmer mener det er av stor betydning å videreføre den humanitære hjelpen til Afghanistan, som sammen med gjenoppbyggingsarbeidet i Afghanistan bidrar til å understøtte den vanskelige politiske prosessen i landet.

Disse medlemmer ser FN og det atlantiske fellesskap som viktige forankringspunkter for utenrikspolitikken. Samarbeidet med nærtstående land bør utbygges videre. Disse medlemmer viser til det politiske grunnlaget for samarbeidsregjeringen, hvor det understrekes at det for Norge er særlig viktig å ivareta et nært og forpliktende samarbeid med våre naboland, med EU, øvrige europeiske land og USA, og at Norge med disse landene har et særskilt verdifellesskap, samtidig som vi deler sikkerhetsutfordringer og økonomiske utfordringer.

Disse medlemmer mener NATOs utvidelse er et vesentlig bidrag til alleuropeisk samarbeid og sikkerhet. Det er viktig at utvidelsen bidrar til å styrke de transatlantiske båndene og bevare NATO som det viktigste konsultasjonsforum for sikkerhetspolitiske spørsmål.

Disse medlemmer mener det er av stor betydning å ivareta det gode forholdet til Russland. Atomsikkerhet er en stor utfordring i Russland. Det er viktig at Regjeringen bidrar til atomsikkerhetstiltak i Nordvest-Russland. Usikre kjernekraftverk, dekommisjonerte atomubåter i dårlig forfatning og store mengder brukt kjernebrensel og radioaktivt avfall utgjør en trussel også for andre land.

Disse medlemmer viser til at samarbeidsregjeringen vil føre en aktiv europapolitikk på grunnlag av EØS-avtalen og andre samarbeidsavtaler med EU i våre nærområder, samt OSSE og Europarådet. EU er inne i en svært dynamisk utvikling hvor utvidelsen østover, innføringen av euro som valuta, Lisboastrategien, utviklingen av en europeisk sikkerhets- og forsvarspolitikk og det juridiske samarbeidet står sentralt. Det norske samarbeidet med EU må derfor fortsatt være dynamisk og tilpasse seg nye utfordringer. Disse medlemmer viser til at Regjeringen vil arbeide for å sikre Norge best mulig medinnflytelse i Europa innen de rammer vår nåværende tilknytningsform setter.

Disse medlemmer ser positivt på at Regjeringen legger økt vekt på fredsbygging som et supplement til Norges aktive medvirkning i fredsskapende prosesser og deltakelse i fredsbevarende operasjoner. Fredsbygging forutsetter en bred tilnærming som inkluderer politiske, sikkerhetspolitiske, økonomiske og sosiale virkemidler.

Disse medlemmer vil understreke betydningen av en aktiv norsk deltagelse for å fremme norske interesser i den nye forhandlingsrunden i Verdens handelsorganisasjon (WTO). Samtidig er det viktig å sikre bedre internasjonale handelsbetingelser for utviklingslandene.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser tilSt.prp. nr. 1 (2002-2003), Utenriksdepartementet, og forslaget fra Arbeiderpartiet i finansinnstillingen (jf. Arbeiderpartiets alternative budsjettforslag).

Disse medlemmer viser til at budsjettavtalen som er inngått mellom regjeringspartiene og Fremskrittspartiet, innebærer en reduksjon i Utenriksdepartementets budsjett på 155 mill. kroner i forhold til det opprinnelige forslaget fra Regjeringen. Disse medlemmer viser til at Arbeiderpartiets alternative opplegg i finansinnstillingen ville gitt totalt 28 mill. kroner mer til Utenriksdepartementets budsjett enn det Regjeringen foreslo.

Disse medlemmer viser til at arbeidet for å fremme demokrati og menneskerettigheter verden over står sentralt for Arbeiderpartiet. En rekke frivillige norske og internasjonale organisasjoner gjør en viktig innsats for fremme av menneskerettigheter. Disse medlemmer mener at Stiftelsen Menneskerettighets-huset, som omfatter fem menneskerettighetsorganisasjoner som arbeider med å overvåke, rapportere om og fremme menneskerettighetene, både nasjonalt og internasjonalt gjør et svært viktig arbeid. Deres viktigste virkemiddel er å styrke menneskerettighetsorganisasjoner gjennom etableringen av - og støtte til - lokale menneskerettighetshus rundt omkring i verden. Det er allerede etablert fem hus, og fem hus er under planlegging. For å kunne fortsette dette arbeidet, mener disse medlemmer at det er behov for å bevilge midler til Stiftelsen Menneskerettighetshuset, og mener derfor at bevilgningen til diverse tilskudd bør økes med 3 mill. kroner utover Regjeringens forslag (kap. 100 post 71). Disse medlemmer viser videre til komiteens merknader under kap. 163.

Disse medlemmer viser til at Utenriksdepartementet legger opp til en del endringer i utenriksrepresentasjonen. Det kan bli aktuelt å opprette ambassader i nye medlemsland i NATO der Norge ikke er representert, noen utenriksstasjoner foreslås nedlagt eller omdannet. Disse medlemmer viser til lang praksis der denne typen spørsmål normalt overlates til departementet. Disse medlemmer mener det bør bevilges 1 mill. kroner ut over Regjeringens opprinnelige forslag for bedre å kunne fremme norske politiske og økonomiske interesser i utlandet (kap. 101 post 1)

Disse medlemmer viser til at Regjeringen ikke legger opp til økte bevilgninger til profilering av Norge i utlandet. Bevilgningen til presse-, kultur- og informasjonsformål videreføres på samme nivå som i saldert budsjett 2002. Disse medlemmer viser til at Arbeiderpartiet over flere år nå har lagt opp til økte bevilgninger til dette formål. Disse medlemmer mener det bør bevilges 5 mill. kroner ut over Regjeringens opprinnelige forslag til dette formålet (kap. 115.70).

Disse medlemmer har merket seg at budsjettavtalen mellom regjeringspartiene og Fremskrittspartiet innebærer at posten som omfatter pliktige kontingenter til internasjonale organisasjoner som Norge er medlem av, reduseres med 20 mill. kroner.

Disse medlemmer vil bemerke at da Stortinget diskuterte Norges medlemskap i FNs sikkerhetsråd, ble det vektlagt at fredsarbeid i Afrika skulle være ett av tre prioriterte innsatsområder. Disse medlemmer ønsker at dette arbeidet skal fortsette også etter at Norges medlemskap i Sikkerhetsrådet opphører.

Disse medlemmer har merket seg at bevilgningen til ODA-godkjent bistand for 2003 er på 14,4 mrd. kroner og at dette utgjør 0,93 pst. av BNI. Disse medlemmer slutter seg til rammen for denne delen av budsjettet.

Når det gjelder innretningen på bistandsbudsjettet, har disse medlemmer merket seg at de utvalgte tematiske satsingsområdene i 2003-budsjettet er utdanning, helse, bekjempelse av hiv/aids, likestilling og kvinners rettigheter, godt styresett, handel og næringsutvikling, oppfølging av toppmøtet i Johannesburg, fredsbygging og humanitær bistand. Disse medlemmer viser til at dette langt på vei er en videreføring av tidligere regjeringers prioriterte områder. Disse medlemmerviser her til komiteens merknad om budsjettstrukturen. Disse medlemmer vil for øvrig komme tilbake til de mer overordnede vurderinger i forbindelse med statsrådens redegjørelse om utviklingspolitikken neste år.

Disse medlemmer viser til at Regjeringen foreslår å redusere regionbevilgningen til Midtøsten med ca. 15 mill. kroner. Disse medlemmer viser til at situasjonen i Midtøsten er mer uavklart enn på lenge. Disse medlemmer vil derfor foreslå å øke regionbevilgningen til Midtøsten kap. 152 post 78 med 16 mill. kroner (jf. kap. 163 post 71).

Disse medlemmerforeslår å redusere kap. 163 post 71 med 53 mill. kroner (jf. tilsvarende økning på kap. 167 Flyktningetiltak i Norge og kap. 152 Bevilgning til Midtøsten).

Disse medlemmer viser til at Regjeringen foreslår å halvere antallet kvoteflyktninger til Norge. Disse medlemmer viser til Arbeiderpartiets forslag i Kommunalkomiteens innstilling, der det foreslås å opprettholde tallet overføringsflyktninger på 1 500. Disse medlemmer viser til retningslinjene fra OECD/DAC, hvor det går fram at visse utgifter knyttet til opphold av flyktninger i Norge klassifiseres som offisiell utviklingshjelp (ODA). I svar fra Finansdepartementet på spørsmål fra Arbeiderpartiet, vil merutgiftene over kap. 167 utgjøre 37 mill. kroner for å kunne opprettholde tallet på flyktninger på 1 500. Dette er samme grunnlag for bruk av bistand til flyktninger som Regjeringen bruker i sitt budsjett. I samsvar med forslag fra medlemmene fra Arbeiderpartiet i kommunalkomiteen, ønsker disse medlemmer å øke bevilgningene til dette formål med 37 mill. kroner (jf. kap. 163 post 71).

Disse medlemmer viser til at Regjeringen i sitt budsjettforslag reduserer bevilgningen til atomsikkerhetstiltak, prosjektsamarbeidet med Russland/SUS og handlingsplanen for søkerlandene til EU med 19 mill. kroner. Etter budsjettavtalen mellom regjeringspartiene og Fremskrittspartiet, reduseres denne posten med ytterligere 30 mill. kroner. Disse medlemmer mener at det er viktig å holde oppe aktivitetsnivået på disse områdene. Disse medlemmer ønsker derfor å øke bevilgningen til disse formålene med 19 mill. kroner ut over det opprinnelige forslaget fra Regjeringen (jf. kap. 197.70). Disse medlemmer mener det bør legges stor vekt på tiltak innenfor helse- og sosialsektoren i det videre arbeidet.

Disse medlemmer har merket seg at budsjettavtalen mellom regjeringspartiene og Fremskrittspartiet innebærer at forslaget om 5 mill. kroner til FNs arbeid for utbygging av den internasjonale strafferettspleien reverseres. Disse medlemmer mener det er viktig å vise vilje til å få på plass disse domstolene og at bevilgningen derfor bør opprettholdes.

Disse medlemmer viser for øvrig til sine merknader og forslag under de forskjellige budsjettkapitler og poster.

Tabelloversikt over forslag fra Arbeiderpartiet:

Disse medlemmer konstaterer at det ikke er flertall for Arbeiderpartiets forslag. Disse medlemmer konstaterer videre at rammen for budsjettet for Utenriksdepartementet er ytterligere redusert gjennom forliket mellom regjeringspartiene og Fremskrittspartiet. Gitt den reduserte rammen, vil disse medlemmer slutte seg til flertallets fordeling innenfor rammen.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener at norsk utenrikspolitikk har et hovedansvar i å sikre norske interesser gjennom et forpliktende internasjonalt samarbeid, med sikte på internasjonal avspenning, varig fred, en friest mulig verdenshandel, og respekt for grunnleggende menneskerettigheter. Disse medlemmer vil peke på at den situasjonen som oppsto i verden etter terrorangrepet mot USA 11. september 2001, fortsatt innebærer store utfordringer. Disse medlemmer vil peke på den trusselen som eksisterer mot hele den demokratiske verden fra godt organiserte terrornettverk. Disse medlemmer mener Norge fortsatt må sette kampen mot internasjonal terror høyt på sin dagsorden og i sine prioriteringer.

Disse medlemmer vil henvise til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett, som har en reduksjon på ramme 4 med over 5,7 mrd. kroner, primært knyttet til utviklingshjelp. Disse medlemmer viser i den vedlagte tabell vårt primære alternativ. Disse medlemmer viser til både sitt alternative statsbudsjett og merknader i denne innstillingen for begrunnelse for de endringer som er gjort i disse medlemmers primære budsjettforslag.

Disse medlemmer tar til etterretning at stortingsflertallet ønsker en langt høyere bevilgningsramme. Disse medlemmer vil derfor i sitt forslag forholde seg til den vedtatte ramme. For å kunne bruke den store pengesummen som denne rammesummen inkluderer må disse medlemmer foreta en del grep som er subsidiære, men som allikevel viser hvordan disse medlemmer ønsker å prioritere, gitt rammens størrelse.

Disse medlemmer mener Norge har store utfordringer i sine nærområder, først og fremst Russland og de baltiske statene. Utfordringene er store i forhold til å bekjempe miljøproblemer, kamp mot fattigdom, kamp mot hiv/aids og tuberkulose og sikre en positiv næringsutvikling. Disse medlemmer mener Norge må forsterke sin innsats mot disse nærområdene, og således forsøke å bidra til større økonomisk vekst og en bedre situasjon for befolkningen.

Disse medlemmer vil fremheve viktigheten av at norsk utenrikspolitikk først og fremst må ha som mål å sikre viktige norske interesser. Disse medlemmer mener dette må gjenspeiles i de prioriteringene som gjøres i departementet og ved våre utenriksstasjoner. Viktige interesser i kommende år etter disse medlemmers syn er bl.a. knyttet til utvidelsen av EØS-området, forhandlingene i WTO, NATO-samarbeidet og næringslivets interesser.

Disse medlemmer mener at FN må være åpent for medlemskap for alle land, slik FN-pakten forutsetter, og at ingen land skal utelukkes fra medlemskap i FN på grunn av sitt styresett eller interne forhold. Disse medlemmer mener at Taiwan fyller alle folkerettslige forutsetninger for å bli ansett som en selvstendig stat, og landet må derfor kunne bli medlem av FN.

Disse medlemmer mener at positiv utvikling i u-landene først og fremst er avhengig av den politikk som føres i u-landene. Disse medlemmer viser til at de landene som makter å arbeide seg ut av fattigdom, vektlegger respekt for menneskerettigheter, innføring av reelt demokrati og markedsøkonomi. Videre mener disse medlemmer at u-hjelp altfor ofte forsinker nødvendig reformarbeid i u-landene. Disse medlemmer vil peke på at i tillegg til landenes egne politiske valg, er omverdenens tilrettelegging i form av en åpen handelspolitikk, uten stor bruk av toll- og kvotebegrensninger, det beste bidraget for å løfte de fattigste landene ut av fattigdom. Disse medlemmer ber norske myndigheter i de pågående og kommende WTO-forhandlingene legge seg på en linje som ivaretar utviklingslandenes interesser knyttet til liberalisering av handelen med landbruksvarer, med reduksjon av subsidier og ikke minst eksportstøtte til landbruksprodukter.

Disse medlemmer stiller seg skeptiske til den rådende strategi i det norske bistandsarbeidet, hvor en stor del av bistanden kanaliseres gjennom statlige norske bistandsaktører som NORAD. Disse medlemmer vil på ingen måte underkjenne den kompetanse som finnes i Norge på dette området, men mener at den u-hjelpen som skal gis fremover i større grad bør kanaliseres gjennom koordinert internasjonal innsats gjennom FN og ved hjelp av frivillige norske og internasjonale organisasjoner. Disse medlemmer vil avskaffe ordningen med hovedsamarbeidsland.

Disse medlemmer legger vekt på å prioritere tiltak knyttet til bekjempelse av hiv/aids-problemet og andre helsefremmende tiltak. Disse medlemmer anser at hiv/aids er en stor trussel mot både verdens fattige og verdensbefolkningen generelt. Bekjempelsen av denne trusselen må derfor ha høy prioritet. Videre vil disse medlemmer ønske å støtte opp under det arbeid som gjøres for å bekjempe tuberkulose, polio og andre sykdommer. Disse medlemmer vil videre vektlegge bistandstiltak rettet mot å sikre grunnutdanning for barn. Særlig tiltak som sikrer at jenter kan få skolegang er viktig fattigdomsbekjempelse.

Disse medlemmer mener gjeldslette er en type tiltak som kan bidra til å få u-land ut av en negativ økonomisk utvikling og makte å prioritere tiltak som fremmer velferd og økonomisk utvikling. Disse medlemmer mener gjeldslette er et langt bedre tiltak enn budsjettstøtte.

Disse medlemmer vil støtte og trappe opp nød- og katastrofehjelp gjennom nasjonale og internasjonale organisasjoner som FN, Røde Kors, Redd Barna, Kirkens Nødhjelp, Plan Norge m.m.

Disse medlemmer er opptatt av at den norske bistanden skal bli mer næringsvennlig og forsøke å aktivisere norsk næringsliv på en bedre måte. Disse medlemmer er enig i at en avbinding av bistanden i de fleste sammenhenger er positiv, men at binding i enkelte tilfeller vil være viktig for å sikre norsk næringslivs fortsatte engasjement i utviklingsland og fordi dette totalt sett vil gi best resultat. Disse medlemmer mener avbinding er utmerket når det bidrar til næringsutvikling i bistandslandene, men er mer skeptisk når det kun fører til at norsk næringsliv taper mot konkurrenter i for eksempel Danmark og Canada.

Disse medlemmer mener det i større grad enn i dag må stilles krav om resultater og måloppnåelse i bistandsarbeidet. Alle deler av bistanden må kunne forventes å dokumentere oppnådde resultater. Disse medlemmer registrerer med tilfredshet at enkelte organisasjoner er godt i gang med et slikt arbeid. Disse medlemmer mener dokumentasjon av resultater, for å oppnå størst mulig effektivitet må bli et krav som stiles til alle som utøver bistand med offentlige midler.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser til finansinnstillingen, hvor Sosialistisk Venstreparti foreslo en ramme på 102,5 mill. kroner over Regjeringens forslag, og at Sosialistisk Venstreparti ønsket en betydelig styrking av bevilgningene til Midtøsten og til innsats i Russland og Øst-Europa. Disse medlemmer konstaterer at det ikke er flertall for dette, og at rammen for utenriksområdet gjennom budsjettforliket mellom regjeringspartiene og Fremskrittspartiet er kuttet med 155 mill. kroner. Disse medlemmer mener det er særlig uheldig at denne avtalen innebærer et kutt i aktivitetsnivået når det gjelder sosiale tiltak m.m. i Russland, og viser til at dette ikke bare er et spørsmål om solidaritet overfor vår nabo i øst, men at det også er i vår klare egeninteresse å bidra til en positiv utvikling i Russland. Disse medlemmer mener også det er svært uheldig at 5 mill. kroner som var satt av til støtte for FNs utvikling av internasjonal strafferettspleie er kuttet. Disse medlemmer fremmer enkelte forslag til omfordelinger innenfor denne rammen, og henviser til merknader under de enkelte kapitlene.

Sosialistisk Venstrepartis forslag til omprioriteringer innen rammen:

Disse medlemmer understreker at vi står i en mer utrygg og ustabil situasjon internasjonalt enn på lenge. En ny krig i mot Irak kan være under oppseiling, samtidig som det ikke er utsikter til noen nedtrapping av konflikten mellom Israel og palestinerne. En ytterligere destabilisering av Midtøsten-regionen kan få svært alvorlige ringvirkninger. Disse medlemmer mener at Norge må bidra til økte anstrengelser internasjonalt for å finne ikke-militære løsninger på konflikten med Irak, som i første rekke dreier seg om å få til nedrustning og avskaffelse av masseødeleggelsesvåpen i Irak. Disse medlemmer mener at Norge bør trappe opp innsatsen til de palestinske områdene, selv om den langsiktige bistanden er vanskeliggjort i denne ustabile situasjonen. Behovet for humanitær bistand og hjelp til gjenoppbygging er stort i de palestinske områdene. Disse medlemmer mener også at Norge må ta til orde for internasjonale sanksjoner mot Israel som innehar verdensrekord i brudd på FN-resolusjoner.

Disse medlemmer mener at de dramatiske terroraksjonene på Bali og i Moskva i oktober viser at kampen mot terror ikke er vunnet og ikke kan vinnes med militære virkemidler. Disse medlemmer mener at det i altfor stor grad har vært fokusert på militære tiltak i kampen mot terror, og at det i dag er en alvorlig ubalanse mellom de midler som brukes til militære operasjoner og forsvar i forhold til sivil beredskap og sivil terrorbekjempelse. Norge deltar fram til 1. april 2003 med bombefly i krigføringen i Afghanistan. For disse medlemmer er det et alvorlig tankekors at det brukes dobbelt så mye penger på krigføring mot dette krigsherjede landet som det brukes på humanitær hjelp.

Disse medlemmer mener at Regjeringen har lagt fram et godt bistandsbudsjett, men at ambisjonene når det gjelder bistand og fattigdomsbekjempelse internasjonalt fremdeles kan høynes. I første rekke bør Norge langt klarere enn i dag ta til orde for at fattige land gis mulighet til å følge de samme hovedlinjer som Norge og andre europeiske velferdssamfunn gjorde for å komme ut av fattigdom. Dette innebærer å kunne satse massivt på å bygge ut offentlig helse- og utdanningstilbud, skjerme egen industri og landbruk mot konkurranse og beskytte egne naturressurser. I dag legger de internasjonale finansinstitusjonene hindringer i veien for en slik politikk i de fattige landene, og fremmer en liberalistisk poltikk som er egnet til å øke de økonomiske forskjellene. Dette mener disse medlemmer at Norge må kritisere og aktivt motarbeide. Disse medlemmer mener også at en større andel av våre rikdommer bør brukes til å støtte økonomisk utvikling i fattige land, og foreslår derfor opprettelse av et solidaritetsfond på 5 mrd. kroner, jf. Budsjett-innst. S. I (2002-2003). Dette fondet skal først og fremst gå til investeringer i de 49 såkalte MUL-landene; det vil si de minst utviklede landene i verden. Disse medlemmer viser til at de fleste av disse ligger i Afrika, og at tilførsel av utenlandsk kapital er avgjørende for å skape næringsutvikling.

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til Senterpartiets alternative budsjett der Senterpartiet har en ramme på 55 mill. kroner høyere enn den vedtatte ramme. Siden det ikke er flertall for dette medlems forslag, vil dette medlem slutte seg til flertallets fordeling innen rammen.

Dette medlem viser til at budsjettavtalen som er inngått mellom regjeringspartiene og Fremskrittspartiet innebærer en reduksjon i Utenriksdepartementets budsjett på 155 mill. kroner i forhold til det opprinnelige forslaget fra Regjeringen.

Dette medlem vil framheve internasjonal solidaritet, fred og sikkerhet, demokrati og menneskerettigheter som grunnleggende verdier Norge aktivt må arbeide for i verdenssamfunnet. Vi må bidra til å forsvare og videreutvikle forpliktende avtaler for å bekjempe fattigdom, sikre fortsatt nedrustning, en mer rettferdig verdenshandel og bedre beskyttelse av vårt globale miljø. Dette, sammen med ivaretakelse av særlige norske interesser, representerer hovedoppgavene for norsk utenrikspolitikk.

Dette medlem viser til at terrorangrepet 11. september 2001 har ført til en ny og uforutsigbar situasjon internasjonalt. Kampen mot terror har først og fremst blitt ført med militære virkemidler. Dette medlem mener at for å bekjempe terror, må et langt bredere sett av virkemidler tas i bruk. I lys av Norges internasjonale tradisjoner, må det være vår rolle å bidra til at det internasjonale samfunnet griper fatt i terrorens årsaker og at det internasjonale samfunnets innsats for fattigdomsbekjempelse og institusjonsbygging økes betydelig. Bare slik kan fattige land selv ta opp kampen mot terrorisme. Dette medlem mener videre at det i langt sterkere grad enn tidligere er behov for å ta i bruk globale samarbeidsmekanismer gjennom FN-systemet.

Dette medlem vil understreke det avgjørende i å evne å holde fast på grunnleggende prinsipper og kjøreregler i det internasjonale samfunnet. Kampen mot terrorisme legitimerer ikke brudd på internasjonal rett. Det må ikke kompromisses på Norges tradisjonelle rolle som en av de fremste forsvarerne av multilateralisme og internasjonal rett.

Dette medlem viser til at kampen for menneskerettigheter står sentralt for Senterpartiet. Stiftelsen Menneskerettighetshuset gjør et viktig arbeid og bør etter dette medlems oppfatning sikres et stabilt finansieringsgrunnlag.

Dette medlem konstaterer at budsjettavtalen mellom regjeringspartiene og Fremskrittspartiet innebærer at forslaget om 5 mill. kroner til FNs arbeid for utbygging av den internasjonale strafferettspleien er kuttet, og at bidraget til internasjonale organisasjoner over kap. 116 post 70 reduseres med 20 mill. kroner.

Dette medlem viser til NATOs sentrale rolle og betydning i forhold til et kollektivt forsvar. Dette medlem mener det er grunn til å uttrykke skepsis over NATOs utvikling i retning av en mer offensiv kapasitet, og at det bør drøftes inngående, både nasjonalt og innad i NATO, hvilke premisser som skal ligge til grunn for anvendelse av NATOs nye utrykningsstyrke.

Dette medlem mener Norge fortsatt må vise vilje til å sette ressurser inn der Norge kan utøve en rolle som tilrettelegger i konfliktområder.

Dette medlem har merket seg at budsjettet for 2003 styrker norsk innsats for internasjonal solidaritet, og at opptrappingen fører oss nærmere Norges mål om å bruke 1 pst. av BNI på bistand. Dette medlem mener bistanden på sikt bør opp til 1,5 pst. av BNI og at en særskilt avsetning under Petroleumsfondet til bistandsformål vil være en vei å gå for å nå målet. Bistand må være et middel til å hjelpe lokalbefolkningen i mottakerlandene til egen utvikling, på egne premisser.

Dette medlem vil understreke betydningen av å styrke FN-systemet slik at FN-organisasjonene i større grad kan utnytte sitt potensial til å løse viktige oppgaver i verdenssamfunnet. De globale fellesproblemene blir stadig flere, men viljen til å styrke de globale samarbeidsmekanismene er ikke til stede. Den politiske energien settes i stadig større grad inn på regionale samarbeidsmekanismer og de globale blir stadig hengende mer etter. På denne bakgrunn mener dette medlem at Norge bør øke sine bidrag til FN og at det er bekymringsfullt at bistanden til FN-systemet blir godt under 50 pst. Etter dette medlems syn bør 50 pst. være et minstenivå.

Både det multilaterale og bilaterale utviklingssamarbeidet må fortsatt baseres på konsekvent fattigdoms­orientering og avbinding av bistanden. Bistanden bør mer konsekvent rettes inn mot administrasjons- og institusjonsutvikling. Dette medlem vil understreke at solide politiske og administrative institusjoner er viktig for å sikre befolkningen sosialt og økonomisk. God utnyttelse av bistanden fordrer at mottakerlandene har administrativ kapasitet til å følge opp hjelpen. FN har et særlig ansvar for å hjelpe til med institusjonsutvikling, og arbeidet på dette feltet bør styrkes.

Dette medlem vil peke på at en av de aller største utfordringene globalt er å løse gjeldskrisen u-landene sliter med, og å få verdensøkonomien til å virke mer rettferdig. Gjeldslette er svært viktig for ikke å underminere andre utviklingstiltak i fattige land.

Dette medlem mener at satsingen for å bedre grunnutdanning for jenter og helsesituasjonen for å bekjempe hiv/aids er meget viktig, og er fornøyd med at disse områdene prioriteres i budsjettet for 2003.

Dette medlem ser det som en styrke at Norge bevisst satser på et samspill av flere kanaler for bistand. De forskjellige bistandskanalene har ulike fortrinn som bevisst må utnyttes innenfor en helhetlig sørpolitikk.

Dette medlem vil peke på at mens budsjettforslaget for 2002 ga liten oversikt over for landfordeling av bistandsmidlene, gjør budsjettet for 2003 det vanskelig å se hvor mye midler som fordeles på de tematiske satsingsområdene. Det er behov for å balansere disse tilnærmingene for å gi Stortinget en oversikt over bruken av bistandsmidler som i grove trekk både gir et overblikk over fordelingen på mottakerland, så vel som oversikt over tematisk fordeling av bistandsmidlene.

Dette medlem mener at Norge, som et rikt vestlig land uten stormaktsinteresser eller sterke blokkbindinger, har et unikt utgangspunkt til å være en solidarisk stemme i en urettferdig verden. Denne muligheten må Norge bruke målrettet, særlig overfor Bretton Woods-institusjonene og i WTO-sammenheng. Dette medlem viser i den forbindelse til dette medlems forslag i Dokument nr. 8:18 (2001-2002) om at det bør framlegges en egen stortingsmelding for å gi Stortinget anledning til å gjennomgå konsekvensene av videre handelsliberalisering.

Atomsikkerhetsarbeidet med Russland må drives fram så raskt det er mulig og prosjektsamarbeidet med Nordvest-Russland bør etter dette medlems syn styrkes kraftig. Både USA og EU må engasjeres i arbeidet med å løse utfordringene i våre nærområder, spesielt i forhold til atomsikkerhetsarbeidet. Dette medlem viser til det ble utbetalt prosjektmidler for 69 mill. kroner i 2001 under Handlingsplanen for søkerlandene til EU. I lys av at det vil bli etablert en ny finansieringsmekanisme mellom Norge og EU, bør det settes et tak på 30 mill. kroner til Handlingsplanen for søkerland til EU i 2003. Dette medlem vil omdisponere de overskytende midler til å øke innsatsen overfor Russland, samt omdisponere 20 mill. kroner til kap. 115 Presse-, kultur- og informasjonsarbeid, og 2 mill. kroner til kap. 100 post 71.10 Fredsorganisasjoner. Dette medlem vil understreke betydningen av at presse-, kultur- og informasjonsarbeidet betraktes som en integrert del av utenrikspolitikken. Presse-, kultur- og informasjonsarbeidet gir viktig og nødvendig norgesprofilering. På tross av dette ble bevilgningen redusert for 2002 og foreslått nominelt uendret for 2003. Dette ansees som uheldig i en tid hvor det er ønskelig å øke det utenrikskulturelle engasjementet, bidra til kunnskap om Norge i utlandet og styrke informasjonen til det norske samfunn om norske utenrikspolitiske og utenriksøkonomiske interesser.

Dette medlem vil understreke betydningen av at Norge aktivt fremmer sine interesser innenfor rammen av EU og EØS. Særlig gjelder dette de forestående forhandlingene om utvidelse av EØS-avtalen. EØS er blitt en "grenseløs avtale" som er uheldig for Norge. Dette medlem mener på den bakgrunn at det bør utredes alternative tilknytningsformer til EU som et grunnlag for å si opp EØS-avtalen.

Dette medlem viser til at Utenriksdepartementet legger opp til endringer i utenriksrepresentasjonen og mener det vil være meget uheldig å legge ned ambassadene i Abu Dhabi og Bagdad.